Søk i nettsamfunnet

Jeg planlegger en lengre tur med familien over Hardangervidda i mars. Jeg gjennomgikk lageret av soveposer og fant ut at jeg kanskje ikke har ideelt utstyr til en slik tur. I mars kan temperatur komme ned mot -25C selv om temperaturene stort sett er høyere enn dette. Jeg planlegger å ta med barna som er turvante (10 og 13 år). De har tidligere vært med på tøffe turer over flere uker, men aldri vært med på en lengre vintertur. Vi planlegger å ligge i telt. Vi har to eldre Tyin winter poser i grei stand (T.lim -20C, 2550g) som kan festes i sammen. For kona som er en frysepinne kan dette bli kaldt. Har en Fjellduken Extreme som vi kan ligge i, men dette er kanskje ikke ideelt i forhold til kondens på en tur på minst en uke. Alternativt kan jeg spe på med fleecetrekk/sommerposer. Vi har bamseunderlag + Downmat 9. For barna vurderer jeg å bruke 2stk 3 sesongersposer hver som jeg forkorter i lengden tilpasset barnas høyde. Har 2 stk Ajungilak Kompakt 3 sesongers (T.lim -5C T.Comf +1) som jeg tenkte å bruke som utvendig pose. I tillegg tenkte jeg å bruke dunposer innerst av typen Bergans Senja ICE (T.lim -7C T-Conf -1) Det er vanskelig å vurdere eksakt isolasjon for dobbelpose, men har «oversatt» tabellen jeg fant her: https://support.enlightenedequipment.com/hc/en-us/articles/115002770588-How-to-layer-quilts-for-sub-zero-camping Utregning med tabell: Utlesning av tabell (T.lim(1) = -7 T.lim(2)=-5 Ca T.lim -32C T.Conf vil da anslagsvis ligge 10 grader varmere = -22C En annen formel er: T.conf (kombinert) = T.Conf(1) – (21-T.Conf(2)/K K er her en konstant som sannsynligvis ligger mellom 0,8-2. Magefølelsen min tilsier at den ligger nærmere 1 siden man får en ekte bokskonstruksjon med to poser med ekstra luftlommer i mellom posene. K vil også avhenge av hvor mye isolasjon i soveposene blir komprimert. Utregning med formel Ajungilak Kompakt + Bergans Senja ice: T.conf= 1 – 22/1 = -21 (med K=1) (konservativt T.conf= 1- 22/2= -10, med K =2) Hva bør jeg gjøre? Nye kvalitetssoveposer med T.lim på -25C for 4 personer er en kostbar løsning. Tenkte uansett løsning å teste ut utstyr under kontrolerte forhold fram mot mars.

Avslutter årets fjelltrim med Holmshatten 620 i Bindal. Min 151 topp i den lokale fjelltrimmen så langt i år. Fint å se sola- var her sist 24 des i 2019. Mindre snø nå - Skikkelig fine forhold. Har de siste ukene vært på veldig mange fine topper og det er godt å kjenne lyset og at skrotten fungere sånn noen lunde. Her Gravtinden ved Graven, Hongset. Vi skal ha med den toppen neste år og vi gikk en del utenfor allfarvei for å se om det fantes en annen topp vi kunne ta med neste år også. Kjørsvikfjellet Sømna 495 i går - fantastisk topp med variert og fin sti

Jeg har ikke erfaring med Walk King Air, men jeg har hatt Alfa Orre nå i to år (ett år på Vestlandet og ett år i Lofoten) og så langt er jeg fornøyd med dem. Holder vann ute og skoen holder sammen. Utrolig behagelig sko å bruke så jeg håper jo at de varer. Men jeg har hørt at enkelte har vært misfornøyd med Alfa Bukk (omtrent samme sko med høyt skaft), der det er kommet sprekker og membranen slipper inn vann. @Bjarne H.S. skrev om dette på bloggen sin for litt siden: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2019/01/aldri-mer-alfa-bukk.html Jeg vet at Alfa Orre er faset ut og at Alfa skal erstatte den med en ny sko til våren. Usikker på om det er en markedsmessig avgjørelse eller om det er ting de har lært og vil implementere i en ny sko. Alfa har jo en del av disse vedlikeholdsfrie modellene nå, så jeg håper jo at de har luket ut de fleste barnesykdommene. Så tror jeg også at vi bruker skoene forskjellig og landskapet vi ferdes i kan være forskjellig, så det kan også være med på å forklare hvorfor noen er fornøyd mens andre ikke er det. Walk King Air er jo en annen sko selv om det er samme filosofi bak, så hvis andre har direkte erfaring med dem så er det kanskje et bedre utgangspunkt. Men den skoen kom vel først i 2019 så det er kanskje ikke så mye langtidserfaring å få.

Vintersovepose til jente 11-12 år, dvs vokser fortsatt, og havner i "fryser lett" kategorien. Hva bør jeg se etter? Vi sover ute hele året når vi har lyst til det, og denne vinteren så kommer det til å bli en del helgeturer i fjellet med overnatting i telt. Og da ønsker jeg litt mer margin på soveposen enn det vi har hatt til nå. Foreløpig så har jeg kikket litt på disse: Helsport Rago X-trem Lady: T.Comf = -21°C / T.Lim = -30°C / 981 g 750 dun / Vekt: 1.76 kg >> Hvordan er kvaliteten på disse? Det har væl vært noe klaging på dunforflytning osv på disse på forumet her? ME Glacier Expedition Wmns: Anbefalt bruk ned til -30°C (tilsvarer vel T.Lim grense) / 1352g 700+ dun / Vekt 1.95 kg Blir det grisekaldt så vil Halite Overbag brukes utenpå soveposen. Hvilke andre soveposer bør jeg vurdere?

Vi har haft børn med på fjeldet fra de var 8 måneder. I 2019 udgav vi en lille bog om Børn på Fjeldet Bøger | Heering Holt

Dette er en fantastisk tur. Jeg gikk den i 2019. Jeg blogget litt underveis til glede for venner og familie, så du kan jo ta en titt på den også som inspirasjon: Snartur Høres ut som du har et godt utgangspunkt. Jeg trente en del styrke og gikk ganske mange turer på 25 km i forkant. Jeg fylte også opp hverdagssekken med bly, sånn at jeg skulle bli vant til å bære mye over tid. Gjennomsnittsetappene mine var på 25 km. men jeg hadde ganske mange som var helt opp til 37 også. Terrenget er i store deler lettgått. Jeg hadde depot i Reykjahlid (posten) og i Landmannalaugur. Det går ikke lengre noen busser til Nyidalur, så da bar jeg alt jeg trengte for 11 dager. Det skal fortsatt være mulig å sende til Dreki (ved Askja), men jeg var ikke innom der. Landmannalaugur er også tricky, for de bussene andre har brukt for å sende ting dit tar ofte ikke med pakker lengre. Men jeg møtte en som hadde klart å få et mindre busselskap til å ta det med. Tror muligens selskapet het Sterna eller noe sånt. Mellom Dyngjufell og Kistufell måtte jeg bære alt vannet jeg trengte for 2 døgn. Det var også litt stress i begynnelsen over Melrakkasletta, for der er det heller ikke lett å finne vann. Ellers fant jeg drikkevann 1-3 ganger om dagen i innlandet. Regelen var at jeg skulle drikke det jeg klarte og bære med meg en liter. Hvis jeg var mindre enn 10 km fra neste leir tok jeg med meg 2 liter og da hadde jeg nok til en stund utpå neste dag. Det kommer ann på resten av utstyret. Jeg klarte meg veldig greit med en sekk på 75 liter. Jeg brukte primært navigasjon på Inreach Explorer, men jeg hadde med kart på 1:300000 også. Kompass var veldig nyttig når jeg måtte navigere i tåke. Det er store forhold og mange godt merkede veier/stier, så navigering er greit selv med de dårlige kartene på inreachen. Jeg brukte gass, men det kan sikkert fungere bra med andre ting også. Det er overraskende hvor du kan finne dekning hvis du kommer deg opp i høyden, men det kan også gå et par dager uten dekning. Jeg hadde som sagt med en inreach explorer. Du kommer også til å møte på en god del biler, så det kan være mulig å få hjelp med mindre ting hvis det skulle være nødvendig. Jeg brukte mye google earth og så mye på andres bilder og filmer. Kort oppsummert er det veldig flatt og grusete og innimellom litt guffen lava. På slutten er det bratt, men utrolig vakkert. Jeg gikk i joggesko og det fungerte helt fint, men skulle gjere hatt noen som var litt mer beskyttet rundt tuppen på grunn av skarpe lavasteiner som jeg subbet borti. Det er en del elver som må krysser og da er staver uvurderelige. Du må også tenke på transport til startpunktet ditt. Bussen dit er lagt ned. Jeg endte opp med sjåfør fra Husavik. Jeg er glad jeg var grundig i planleggingen og visste hva som møtte meg. Lykke til med planlegging og tur!

Flere podcaster om og/eller med Ousland og nevnte ekspedisjon: Børge Ousland om viljestyrke og overkomme utfordringer www.youtube.com/watch?v=bN0VOmHuVdE 22. ULTRANERD-ALERT: ET DYPDYKK I BØRGES REPKIT (11.2.2020) turogtoys.libsyn.com/22-et-dypdykk-i-brges-repkit 21. NERD-ALERT: UTSTYRSPRAT MED BØRGE (6.2.2020) turogtoys.libsyn.com/21-nerd-alert-utstyrsprat-med-brge 20.STORMEN FRA POLHAVET - HVA SKJEDDE EGENTLIG? (20.1.2020) turogtoys.libsyn.com/stormen-fra-polhavet-hva-skjedde-egentlig 19. BØRGE OUSLAND - EKSKLUSIVT FRA "LANCE" (11.1.2020) turogtoys.libsyn.com/19-brge-ousland-eksklusivt-fra-lance 17. I POLHAVET MED BEKMØRKE, ISDRIFT, RÅKER OG KULDE - BØRGE & MIKE UPDATE (19.11.2019) turogtoys.libsyn.com/17-i-polhavet-med-bekmrke-isdrift-rker-og-kulde-brge-mike-update-0 15. BØRGE OG MIKE i ARKTIS (15.10.2019) turogtoys.libsyn.com/15-brge-og-mike-i-arktis

Denne type serier bør utstyres med en sperre mot å se 1. episode etter kl. 21. Det ble alt for sent i går, men heldigvis var det hjemmekontor med første (zoom-)møte kl. 9 i dag

Hmm, dette får meg til å lure på hvor store lår @André Pedersen har, for etter hva jeg kan huske, så har han jo nevt at han syntes Keb-buksene(2019 modellen) er alt for tettsittende Dvs, det er viktig å skille mellom ny og gammel utgave av Fjällräven Keb-bukser, da de nye fra 2019 har et trangere snitt. https://www.fjellrevenshop.no/nye-keb-bukse-og-jakke/

Min er den vanlige, som i linken. Kjøpte min i fjor høst, og Solar kom ut i år. Varigheten på batteriet avhenger jo veldig av bruken, men i KUN smartklokkemodus, med pulsmåling på og uten bruk av GPS og ikke koblet opp mot mobilen, har jeg gått 18 dager fra fulladet til det har gått fra to til en strek på batteriet, så i teorien bør den ha strøm i hvertfall 20-21 dager, om ikke lenger. Dette var uten å skru av klokken om natta, så ikke noe å si på batteritiden hvertfall. Bør holde for de aller fleste normale folk. Garmin oppgir 14 dager batteritid i smartklokkemodus, så at man får mye mer er jo bra. Gjelder både Instinct og Instinct Tactical. Ser ingen grunn til å måtte ha Solar-utgaven kun pga nettopp solcelle-delen selv. Da er det nok de andre nye oppdaterte specsene som kanskje er mer interessante, og de kan man høre om i denne videoen. De beste hovedpunktene med de nye Instinct Solar må være bedre batteritid pga ny bedre pulsmåler og bedre GPS-chipset som ikke trekker så mye strøm. Det er og ny programvare som styrer batterisparing, som kan være kjekke å ha. Er selv ikke så glad i gjennskinnet som solcellepanelet gir i displayet, jeg liker mørk bakgrunn og lyse tall. Jeg valgte og Tactical(uten Solar) KUN pga at den er helt sort, men kunne like gjerne valgt vanlig Instinct i Graphite, forskjellen på programvaren inni er helt lik, bortsett fra noen småting som man egentlig ikke har så stort behov. Både vanlig Instinct og Tactical får man jo ganske rimelig rundt om nå som Solar-utgavene har kommet. Så man kan få mye klokke for 2-3 lapper nå om man ikke MÅ ha Solar.

Betraktninger rundt Bergans Alpinist V5/V6 og også Norrøna Para Ranger. Skriver delvis for å dele det som jeg har funnet ut etter å ha testet i butikk og snakket med Bergans og delvis for å høre om noen har erfaring som er verdt å ta med seg. Jeg har nettopp fått Alpinist V6 130 i hus, men det gjenstår å teste denne ute. V6 kom i 2020 og avløser V5 som Bergans sa kom i 2019, men det er mulig at den er litt eldre? V5 er fortsatt i salg og vil være det en stund til. Det er noen forskjeller på disse. Snakket med en av de som har designet begge sekkene på Bergans og fått følgende info basert på det som jeg var var interessert i. V6 i 130 liter er 700 g lettere enn V5 På V5 er det avtagbare sidelommer som kan kobles sammen som dagstursekk. Dette har de droppet på V6 først og fremst pga vekten. De påstår at bærekomforten er enda litt bedre på V6. Farge Designerne hadde testet V6 med opptil 50 kg i sekken som de opplevde var OK. Men om jeg skjønte det riktig så man 40 kg som et praktisk maksimum. Dette kom opp ettersom jeg hadde spørsmål om ev vurdere rammesekk. I samtale med Bergans om tilpasning til rygg for meg som må på min høyde så er 110 liter konstruert litt annerledes. Begge er oppgitt å passe til rygglengde 43 cm+ men designer mener at 110 liter sannsynligvis vil passe litt bedre til min rygg. Det gjestår å prøve ettersom jeg ikke finner den sekken noe sted... Tidligere var det forskjell på Medium og Large, nå på V6 indikerer dette i hovedsak hhv 110 og 130 liter volum. Men som sagt sannsynligvis bedre passform på 110 liter for en med min lengde. I butikk testet jeg Alpinist V6 130 mot tilsvarende Norrøna Para Ranger på 120 liter. Jeg testet med 32 kg i sekk - pakket begger likt selvsagt med 20 kg nederst og inntil rygg (vektskive) og to poser på 12 kg i øvrig sekk. Følgende betraktninger: Jeg er 172 cm og må ha Alpinist på det korteste - skulle ønske det var litt mer å gå på. Para Ranger hadde kanskje litt mer å gå på. Alpinist satt best på meg. Bedre tilpasning. Det som jeg merket meg spesielt er at Alpinisten virket lettere - jeg sank liksom litt dypere på stegene med Recon på ryggen. Merkelig. Testet en gang til med Alpinist - tenkte at jeg kanskje var sliten, men merket det samme andre gang den var på ryggen - har mer spenst i beina med Alpinist. Jeg klatret opp på stol for å se om jeg merket noen fordel med Para Ranger som har hoftebelte som svinger. Men merket ikke noen forskjell. Men det trenger ikke å si noe ettersom jeg tross alt ikke gikk oppover som man naturlig vil gjøre på tur. På slett mark opplevde jeg ikke forskjell. Recon er litt tyngre, ca 350 gram. Denne har avtagbare sidelommer som blir dagstursekk om man vil. Begge har avtagbar topp. Usikker på Para Ranger, men på Alpinist kan toppen brukes som rumpetaske - det er integrert belte i toppen til dette. Ingen av sekkene er vanntette. Men alt dette er før jeg har testet sekken ute på tur og ettersom jeg har kjøpt sekken på XXL er det åpent kjøp og jeg har mulighet til å gjøre om min beslutning. Om du har erfaringer som du kan dele som kan gjøre meg mer sikker ev usikker på mitt valg (Alpinist V6, 130 liter) så mottas det med takk PS: Jeg kan også nevne at jeg testet Osprey Xenith 105 i annen butikk. Den fikk jeg aldri til å passe min rygg - særlig ille over skuldrene (kanskje sammenheng med at jeg er ganske bred). Dessuten ble den "løs" på ryggen med mye vekt. Danset frem og tilbake når jeg gav litt fart i en trapp. -og ja, vi jobbet med å så den så tett til ryggen som mulig. Xenith er definitivt ikke sekken for meg selv om den er rimeligere. Dette er mitt første innlegg på fjellforum..

2019 modelle dere brukte da. Kommer helt ny ventil på 2021 modellene. Selger Kipara :)

Hei Det store priselementet er pris på bushfly og det er helt avgjørende hva du gjør fra f.eks yellowknife. (om du skal bruke bushfly) Padler du ut fra yellowknife og hentes med fly, flyr du ut og hentes der ute og til sist hvilke avstander skal du fly. Flyr du fra yellowknife og ut til e.g Sled Lake eller whitefish lake kan du regne en Beaver til ca 30.000,- hver veg. E.g 2019 pris med to fullastede beavers til sled lake og henting på Eileen lake er ca 130-140.000,- Så det er som du skjønner svært varierende budsjetter alt etter om og hvorledes du benytter bushfly. 1. Klær, har du turklær for norske turer så er ikke det noe investering av betydning 2. Fly fra norge til yellowknife t/r ca 14.000,- (Air Canada) Litt billigere med Icelandair, men da må du bytte flyselskap i edmonton og litt mer krunglete, men kortere flytid. 3. Du får det meste av det du trenger i Yellowknife. Store matbutikker rett uten for sentrum (Old airport Road: Independent grocer, Wallmart, Canadien Tire) I sentrum har du Overlander Sports, der du vår turklær, telt, soveposer etc, samt kan du leie Ally kanoer med redningsvester og det du trenger til kano. Du kan også leie bjønnesikre tønner der som er bra, Husk også bjørnespray, flairs mm. 4. Våpen er greit å få med inn i canada. Det finnes linker hos flyselskapene til hvorledes, samt noen andre linker jeg kan finne frem. Sjekk på forhånd kaliber om du skal kjøpe ammo i yellowknife. Nummerering er ulikt, jeg kan ikke detaljene på dette da jeg selv ikke benytter våpen. Vi har alltid benyttet fly ut og inn på ganske lange avstander. Når vi er 6-8 personer regner vi et budsjett på ca 50.000,- per person, men vi sparer ikke på noe. Jeg har mange lister og tips for din tur, du kan ta direkte kontakt med meg for deling hvis du er intressert. Peter

Plaggene som testes er: 1. Craft undertøy (100% polyester) 2. Devold hiker (100% ull) 3. HH (50/50% ull/polypropylene) 4. Patagonia R1 (93% polyester, 7 elestan) 5. Tynn bomullsgenser (100% bomull) Plaggene ble lagt i kum med 37 grader vann, deretter hengt opp på kleshenger for tørk i ca. 21 grader. Resultater: Ikke så lett å konkludere ut fra grafen, tabellen under gir et bedre bilde. Ved å bruke hendene til å føle hvor tørre de er vil jeg si at Patagonia R1>HH>Devold/Craft>Bomull, altså at Patagonia føles tørrest. Patagonia føles tørr ut over hele plagget, HH føles litt fuktig ut i enden av armene, Devold/Craft var fuktige både i enden av armene og i livet. Bomull var fuktig/våt spes i armer, i livet, men også oppover i mage/rygg området. Var dette overraskende resultater? Tja, jeg ble litt overrasket over at Craft (100% polyester) har potensiale til å ta opp så mye vann og at den ikke tørket raskest. At HH med 50/50 av ull/polypropylene føles tørrere ut en 100% ull fra Devold har jeg hatt en mistanke om under bruk, noe som ble bekreftet her. At det tyngste plagget tørket raskest er kanskje også litt overraskende? Så, betyr disse resultatene noe? Vil tørkehastigheten favorisere noen plagg når de er på kropp vs. kleshenger. Hvordan kan man evt. bedre simulere felt-testing av plagg. Vil resultatene bli forskjellig hvis plaggene legges på et varmt gulv med varmekabler?

Jeg har barn på 4 og 8. Vi er på vår andre Focus Junior. Den første mistet vi i Trollheimen. Den vi har nå har fått endel juling etter å ha gått endel i bakken. De springer rundt med den selv. Det er viktigst at de får lekt med den for meg. Enn at den er så dyr at jeg må gå rundt å passe på. Kvaliteten er grei nok. https://www.magasinet.no/focus-junior-6-x-21-kikkert-blue

Info finner du i Helsports 2015-katalog her: https://issuu.com/helsport/docs/no_kat_helsport_160415__1_/88 Innerposen alene har en T-lim på 21 minus og vekt på 2,7 kg. Hele pakka har en T-comf på -19 og T-lim på -31. Vekt totalt 4 kg. Du blir i allefall varm og god av å trekke med deg denne pakka til camp...

Hare bare et fattig Staika... (og et Rundhø3 som holder på å gå i oppløsning...) Men etter å ha lest @ketilring's rapport om Børgefjell 2019, ble jeg plutselig obs på super-ultra-ligtweight Zpack Duplex , så kanskje...

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Avhengig av når på våren (nattetemperatur) er jeg usikker om jeg ville nøyd meg med kun Rab Neutrino (Rab Sleep limit: -22 C), jeg brukte Western Moutainering Kodiak (produsentens rating: - 18 C) sammen med Halite Overbag (legger til 14 grader) i Jotunheimen jula 2019. Har også opplevd nattetemperaturer på -18 C i begynnelsen av mai i Jotunheimen https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/sleeping-bag-down-cold-weather/rab-neutrino-800 Lokasjonene og årstidene jeg refererer til er selvsat ikke den samme som Hardangervidda og gir ulike forhold, men er ment som en pekepinn på at du bør sjekke værmeldinger og litt statistikk Her er statistikk fra Sandhaug (Hardangervidda):

Og som et lite tillegg, forandre og redigere på bilder er ikke noe nytt... Det gikk fint med analog film og uten Photoshop også HISTORY OF PHOTO EDITING [1826-2019] https://fixthephoto.com/blog/retouch-tips/history-of-photo-retouching.html

Bruker også sydvest i kraftig regnvær, mer klassisk type, som del av "olje-hyret": https://www.arbetsbyxor.com/sydvast-21 Kjøpte min hos Outnorth for noen år siden, men de fører ikke denne lengre nå ser jeg. Har god plass til ei ull-lue under ved behov.

Det er en Fjällräven Keb, forrige modell, dvs før den nye versjonen som kom i 2019.

Minner litt om Discovery-serien "Naked and afraid". To mennesker skal overleve i 21 dager i villmark som (regel en eller annen jungel). Splitter nakne, kun med en enkelt valgfri gjenstand. Og så klages og gråtes det over at det er kaldt om natta, fullt av stikkende, blodsugende innsekter og så videre. Leser de seg ikke opp litt for de melder seg på?

Gammel tråd, men mer aktuell enn noen gang. Det bygges i de fleste fjellkommuner og den såkalte markagrensa, som skulle ivareta de grønne lungene rundt Oslo - Nordmarka og Østmarka- har blitt en vits siste 4 år. Det bygges som aldri før. Til og med Skiforeningen har hardnet til, da de høsten 2019 fjernet en beverhytte og dens demning , for å gjøre det lettere med fremkomlighet. Beverhytta og demningen ble fjernet på den værst tenkelige tiden for beveren hvor den er mest sårbar. Dette skjedde i Østmarka, i ei skiløype som knapt brukes og kun kjøres med en snøscooter fra Skiforeningen nå og da.Skifolk kunne enkelt passert, og barn fikk tidligere se beverens aktivitet dette sted. Sendte bilder til Skiforeningen og de bare trakk på skuldrene og forstod ikke problemet. Naturen og dyrelivet må til de grader vike for dagens samfunn, at jeg er redd for fremtiden. Håper dagens barn og unge endrer dagens bilde.

Definer tidsramme for kjapt. De fleste telt er greie å sette opp og går raskere når man har vært igjennom noen runder. Vil du unngå å knote med teltstenger så er jo Heimplanet sine et alterativ: https://www.heimplanet.com/shop/shelters/tent https://blog.derute.no/2019/06/17/heimplanet-backdoor-test/?gclid=EAIaIQobChMIvczdyZL66wIVjKkYCh3UeAufEAAYASABEgJR3PD_BwE - ""det er rett og slett utrolig enkelt å bruke. Selv i mørket er det latterlig enkelt å sette opp camp. Rull ut teltet, koble på pumpen og se ditt hjem for natten stige opp fra bakken på få minutter." https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/heimplanet-de-ikoniske-teltene-som-det-tar-ett-minutt-a-sette-opp/3423973969.html