Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'kano'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Tips om forumet
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 356 resultater

  1. Hei. Er det noen som har erfaring eller vet noe om hvordan Neidenelva er å padle? Hvor langt inn på finsk side er det Ok å starte? Vurderer Iijarvi som startpunkt, eventuelt lenger nord i Jottijarvi. Mvh Ole P
  2. Hei. I sommer padlet jeg fra Femund og fulgte vassdraget nedover til Gøteborg. Her en en grov forklaring av ruta: Femundselva-Trysilelva-Klaraelva-Vänern-Gøtaelv. Det tok 40 dager. Jeg har satt sammen en film av turen som gir en smakebit av reisen. Velbekomme og god tur ! Mvh Alex Strand Link til film:
  3. Jeg og en kamerat padlet denne turen som spede frilufts-amatører med en helt ny Ally i slutten av mai 2009. Så jeg skal ikke gjøre de store litterære krumspring i denne turrapporten. Jeg ser også at mine foto-egenskaper ikke står til sammenligning med de produkter jeg leverer i dag. Men det er en svært fin tur som jeg ser tilbake på med gode minner, og som andre kanskje vil få lyst til å gjennomføre etter oss. Vi ble kjørt opp til Gravatn/Langvatn av kjæresten til kompisen min, og vi lempet Allyen ut bakluka ved kanalen som forbinder de to vannene. Padlingen over Gravatnet gikk lett, og vi ankom enden hvor bæringen begynte. Her gjorde vi egentlig en stor blemme og begynte å bære tingene våre med en gang. Men vi opplevde senere at bekken som kommer ned er såpass flat nederst at kanoen kan dras med tau et langt stykke innover. Men det ble god trening da. Vi padlet forbi det vi antar er en tunnel til vannkraft. Det var andre rutiner med opprydning i gamle dager... Vel oppe ved Store Øyevatn satte vi kanoen utpå og padlet til andre siden for teltleir. Det regnet en del. Men vi våknet til opphold igjen neste dag. Vi dro inn til Tomannsbu på dagstur for å la armene og ryggene hvile fra padlingen. Vi var jo ikke kondisjonert for padling og en del muskler var vel støle. Vel fremme laget vi mat og snudde forsåvidt tilbake til teltet igjen. Regn og surt. Dette var vel i slutten av mai så all snøen var heller ikke smeltet bort. Det ble ingen fisk i Store Øyevatn, og heller ingenting i vannet nedenfor Tomannsbu. Tilbake til teltet så pakket vi sammen og forflyttet oss ned til neste vann, Litle Øyevatn. Heller ikke her bet fisken. Padleturen var ikke noe å skrive hjem om. Vi satte opp teltet i en liten skråning, som viste seg å være heller fuktig. Det ble en miserabel natt. Tredje dagen våknet vi til opphold, og etterhvert ble det strålende solskinn. Begge Stigesvatna ble padlet i solskinn, men uten at fisken bet på. Videre kanoferd nedover langs elva gav oss en bra bæring nedenfor fjellet Kjerringhalsen. På et tidspunkt fant vi også godt med tørt vierkratt som vi fylte kanoen med. Dette brukte vi til å steke pannekaker. Og pannekaker smurt med honning fra Tomannsbu smakte noe så utrolig utmerket i lunsjpausen! Fra Heinshølen og nedover padlet vi strykene og det var en svært begivenhetsrik opplevelse for oss ferske kanopadlere. Som bildet viser så brukte vi lunsjpausen i solskinnet til å tørke både telt og annet utstyr. Vi slo oss til ute på øya i Litla Myravatnet og min gode venn dro endelig opp en brunørret fra vannet. Denne bar kraftig preg av aldring da den var full av arr og skrukker. Men tynn som et slips. Mat ble den. Vi tok også frem pilsflaskene vi har unnlatt å unne oss i alle disse dagene. Stemningen med solnedgangen var virkelig verdt regnværsdagene. Fjerde og siste dag kastet vi loss og gav oss til på hjemturen over Stora Myravatnet. En distanse på rundt kanskje en mil med innsjø skulle forseres. På dette tidspunktet husker jeg at jeg sang Eddie Murphy sin "I want McDonalds, i want McDonalds" fra Raw eller Delerious filmene. Også husker jeg at da vi kom inn under granittklippene på Myrfjell så følte jeg meg utrolig liten. Det regnet litt, og regnvannet fosset nedover fjellsiden. Det gjorde et sterkt inntrykk å være i en liten båt under et slikt et massivt fjell. Selv om man i dag har vært på betydelig større fjell lenger nord i landet, så sitter minnene fast. Da vi kom mot slutten så så vi en grotte oppe i fjellsiden. Jeg har tidligere spurt på grotteforumet og det har vært folk oppom og sondert grotta etterpå. Men det krever klatretau og litt ekspertise for å komme seg opp. Kanskje noe for en Fjellforum ekspedisjon å sjekke ut? Vel fremme så gjenstod det en bæring på mange kilometer langs asfalt ned til bommen hvor vi skulle bli hentet. Men det var heldigvis en grunneier med en kassebil oppe ved demningen, og han gav oss skyss helt tilbake til Oltedalstunet hvor en stor elgburger ventet oss begge. Så da ble ventetiden til skyssen hjem ankom betraktelig kjekkere. Jeg er usikker på om minnene fra denne turen hadde vært like gode om vi hadde måttet bære alt utstyret ned til bommen i mange vendinger. Jeg fant dette kartutsnittet i samme mappe som bildene. Litt usikker hva pilene betyr, men ruta er i hvert fall inntegnet.
  4. Årets ukestur var lagt til vestlandet og Jens og jeg pakket med oss godt med regnklær, før vi kjørte vestover dagen etter st. Hans. Over Suleskar var det blå himmel og det skulle vise seg at det var et vestland i godvær vi skulle få oppleve. Vi kjørte på Lysefjordveien fram til den krysser Sira. Der parkerte vi og fikk kanoen på vannet. Etter en time med padling og en kort bæring var forbi hytter og det var lite spor etter mennesker. Landskapet var skrint men virkelig flott, elva var veldig fin og spennende med store kulper, innos og utos og fisken vaket. Perfekt! Det ble 2-3 panner med sprøstekt ørret, akkurat som vi hadde drømt om. Turen var i gang, roen senket seg og den fantastiske følelsen av å ha god tid kom sivende inn i kroppen. Ørretene var ikke bare små og tynne, og de var ganske røde i kjøttet. Dette lovet godt! Dagen etter hadde vi en bæring til før vi kom til Dyngjandvannet. Vi padlet til enden av vannet og Dyngjandfossen. En fantastisk plass! Vi gikk opp på fjellet for å se om det var fisk i noen småvann, det virket ikke sånn dessverre. Men vi fikk en fin tur, og fisken nede i innoset holdt seg fin og fersk. 26. juni -Transportetappe: Noen bæringer og en del padling opp til Holmevatn. 28 grader og ikke en sky å se. Solslappheten kom etter hvert, men vi holdt den nesten unna ved å drikke mye vann. En artig opplevelse må jeg fortelle om skjedde i elva ovenfor st. Salamonsvatn. Vi så noe blankt nede i elva og fikk tak i et snøre med åra. Opp kom to fiskestenger med sneller! Vi søkte litt lenger i håp om en Rolex og i angst for et kranium, men vi så ikke noe mer. Jens tok snellene helt fra hverandre, oljet dem inn, de er i bruk igjen. Etter middag (spekemat og eggerøre) og en strekk ved østenden av Holmevatn bar det videre innover på fjellet. Denne gangen fulgte vi DNT-stien opp til Krokete Taumevatn. det ble to turer for å få med kanoen også. Vi la oss til ved innoset. En utrolig flott plass. Vi så fjellvåk og ryper, og lite tegn til mennesker. Slike dager på fjellet i juni er fantastiske, jeg får vårfølelse en gang til når jeg opplever det. Det er snøsmelting og noen bjørker har fortsatt museører. Det ble noen fine steikefisk, både i innoset og i elva. Dagen etter kom med like strålende vær og vi fortsatte med noen bæringer og padling fram til midten av Taumevatn. Der ble det lunsj på ei lita øy med en fin sandstrand, da hadde det skyet over, deilig!S Vi padlet fram til innoset til Tarjeisåni og fant en fin grassbakke å slå opp teltet på. Jeg var ved Storevatn og prøvde fiskelykken uten særlig hell, men Jens sørget for kveldsmaten i Taumevatn. Det ble karrikrydret fiskesuppe. Vi spiser mye fisk, hvis vi får mye. Jeg blir ikke lei å spise fisk (ikke Jens heller sier han), men vi tilbereder på ulike måter. Vi steker, koker, lager fiskesuppe, griller og røyker. Det siste er Jens sin spesialitet, han varmrøyker i en kjele på bålet. Glimrende godt! Variasjon er viktig. Skyene forsvant og den lille følelsen av vår fordampet. Det ble vadet og badet. Etter en natt ved Taumevatn tok vi oss ned til Djupevatnet, dette ble en kronglete bæring/portage. Men som alltid er det spennende å flytte på seg og å komme til nye steder. Hvor ender vi opp i dag? Hvor skal teltet settes opp? er innoset fint? er kulpen dyp? Djupevatnet skuffer ikke, utrolig flott elv, fin foss, fine steikefisk. En god natt søvn med suset fra fossen i det fjerne. Dagen etter ble det mye padling i motvind, men vi kom oss til slutt ned til utoset av Dungjandvatnet. Vannstanden var sunket en del på de dagene med tropevær vi hadde hatt. Men det var fortsatt noe fisk å få, og det ble en deilig fiskegryte den siste kvelden (29. juni). Dagen etter brukte vi formiddagen i strålende vær på å komme oss ned til bilen. Det var ei fantastisk uke i vestlandske fjell. De varme og vanntette klærna lå ubrukte i sekken. Det er ikke så ofte det skjer i løpet av ei uke på fjellet! Hilsen Dan fotograf og supert turfølge: Jens Erlend Thrana
  5. Hei. Deler en padletur fra Suldal (Blåsjø) til Grydalen (Ådneram) for de som er interessert. I blått ser dere hva vi har padlet og i rødt hva vi har bæret (grovt sett). Vi brukte tre dager på dette, fire dager hadde vært mere fornuftig. Vil anbefale å ta med kanotralle til denne turen. Dag 1 Vi tok hurtigbåt fra Stavanger, taxi fra Sand og ble satt av ved bommen på Beinelei ved Blåsjø. Rett etter bommen så er det en liten dal som leder ned til Blåsjø som vi fulgte, alternativet var å gå med tralle langs veien (som også er en god mulighet). Vi padlet Blåsjø og det sier seg selv at det skal man ikke gjøre med en kano/kajakk hvis det er mye bølger, men vi hadde nærmest vindstille så det gikk veldig greit. Ved demningen så var det å ta kano på tralle ned veien og ett stykke bort i terreget, ellers bæring bort til Djupatjørn. Muligens den mest slitsome bæringen på turen, - men det gikk greit. Så padling over Djupetjørn og ned en skrent til ett utrolig flott (ikke navngitt) vatn. Her kan man ta over en høyde til Storsteinen, men vi padlet rundt og sparte en høydekvote med bæring på dette. Dag 2 Samme rute ut av Storsteinen som inn, -så en del bæring ned mot Ytre Storevatnet (Svartevass), men stoppet og fisket en del her så det føltes ikke så ille. Bra berg å gå på nedover på. Padlet Ytre Storevatnet og kom til neddemmet del (rød strek) på den smaleste delen ned mot Store Auravatnet. Måtte bære her, - men gresset hadde faktisk grodd så det var greit feste, det gikk fint dette. Så var det en laaang og slitsom padleøkt ut Svartevatn, vi droppet å gå inn til Litle Aurådal, -men angrer i dag på at vi ikke gjorde det. Padlet da til rampen ved Svartevassdammen og videre med kanotralle ned til Grauthellervatnet og inn på hytta der. Skulle ha tatt en ekstra overnatting på denne etappen, men overmotet var uhåndterbart. Brukte vel ca 5 timer på å padle over Svartevatn (motvind). Dag 3 Padle ut Grauthellervatnet og mye forsiktig padling (grunt vann) ned til Dukefossen, så kanotralle langs anleggsveien ned til Litle Holmavatn. Mellom vannene videre nedover er det temmelig markerte områder hvor man bør bære, og litt usikker på om jeg har fått markert alle. Vi prøvde oss på ei elv hvor dårlig risikoanalyse medførte at vi nesten måtte bade, -så litt bæring er vel verd å gjøre nedover her. Dyngjanfossen må man åpenbart ikke padle inn i....., den passeres på sørsiden. Siraåna nedover var fantastisk padling i elv hvor man bare siger avgårde og trenger nesten ikke å padle. Kom ned Lyseveien og fikk transport med Haugen B&B til Lysebotn og fest på turistferga på vei ut. Vil si at denne turen er strevsom dersom man har med seg noen som sliter med bæreettappene. Mener at denne turen også kan gjennomføres med havkajakk eller lignende, det er først og fremst vinden på Blåsjø og Svartevass som er begrensende faktor. Youtube video: Vås på vidda (mere prating enn padling....) God tur, Jørgen
  6. Vi har funnet oss en kano (den til venstre på bildet) - noen som kan se hvilken dette er, eller hvilken type vi kan sammenligne den med? Den er ca 5 meter, i glassfiber og har dobbel bunn/hulrom for oppdrift. Vi finner ikke noe merking på den, men den ser heller ikke helt "hjemmelaget" ut. Vi må fikse og oppgradere den litt. Noen som har forslag til kanting? Vi har lurt litt på eikelister, men kanskje det finnes noe bedre?
  7. På 70-tallet bygget Arne Hasle kanoer i glassfiber. Min far har en slik, dvs han fikk strippet den for den doble bunnen mm, slik at den er godt og vel 10kg lettere enn orginalen. En knallgod kano som jeg fortsatt sammenligner alle kanoer jeg prøver. Mye bedre enn de hasle bygger nå. Nå fikk søsteren min faktisk en kano fra naboene, og det viste seg å være en Amigo, orginal. En del tyngre enn pappa sin, men like god å padle og den holder stand og kommer til å gi de mange gode padleopplevelser. Men jeg bare lurer på, er det flere som har hørt om disse kanoene? Eller er de helt ukjente for folk flest? Nå blir det nok ingen Amigo på oss, vi satser på å få bygget en i kryssfiner + en finere og mere velbygd woodstrip når vi får tid.
  8. Vi er på jakt etter en brukt allykano og det er endel av dem på finn.no hele tiden. Men noen av dem er veldig gamle og jeg vet jo at alle gummimateriale blir svekket over tid så et jo litt skeptisk. Det selges jo løs duk til kanoen om det trengs men den koster jo 4000kr da. Så lurer på hva en ally 16,5 dr som er feks ti år er verdt?
  9. Hei, Eg sit og planlegg ein padletur paa helgelandskysten nordover frä Vega til sommaren og lurar paa om eg bör leiga kayak eller om eg berre kan ta Allyen. Allyen hadde sjölvsagt blitt billigast... Her spruttrekk til allyen, og ein liten kjöl/finne som enkelt kan takast av og setjast paa ved behov for ä gje meir retningsstabilitet. Har og moglegheit aa faa laant eit WindPaddle Cruiser Kayak Sail for lettare framdrift i litt vind. Me er to stykker som skal av garde som ikkje har ikkje noko erfaring med kayak. Kanoerfaringa er begrensa til to lengre kano turar (Femundsmarka, Kvenna) saman. Er det nokon som har nokre tankar rundt dette, og anbefalingar? Spesielt med tanke pä sikkerheit? Med venleg helsing Lars
  10. Hei, jeg tenker å ta runden Håhellervatn - Rågeloni - Øyarvatn en gang i sommer og lurer på om det er spesielle ting å bemerke seg i så henseende. Spesielt tenker jeg på bæringen mellom Håhellervatn og Rågeloni. Det ser ut som om det er rundt 1 km hvor det ikke kan padles. Stemmer dette? Er dette partiet "lettgått"? Selger de fiskekort til dette området på Sinnes/Sirdalssisden? Mvh., Frode
  11. Hei, kano-folk. Jeg har null greie på kano, og skal nå selge en kano som virker noe sær. Hvor er det best å forsøke å selge denne? Hvor treffer jeg entusiastene? Og hvordan priser jeg en gammel, pent brukt kano? Kanoen en er Wenonah Prism, og de ny-prisene jeg kan finne virker temmelig høye.
  12. Hei! Forsøker å bestille noen nye deler til en gammel Ally. I den forbindelse trenger jeg et serienummer på et spant, men jeg er usikker på hvor han som skal lete etter nummeret finner dette (kanoen er ligger hos en annen, noen mil ifra meg). Skal finnes i nærheten av kjølen. Er det noen som vet hvor jeg finner nummeret? Skal etter sigende starte med NO, og bestå av fire-seks siffer🤔🤔
  13. Tenkte å gå til anskaffelse av en kano i sommer. En ally 16,5 er perfekt da vi vil ha en sammenleggbar. Dvs, den er perfekt på dagsturer. Vi er to voksne og to barn. På overnattingsturer blir det for trangt, da har vi jo baggasje og bikkje i tillegg. Vi vil ikke gå opp til en 18, da vi ønsker den skal være enkel å bruke for kun to personer også. Tanken min er at vi kan ha enten en oppblåsbar kajakk eller en packraft i tillegg, så de gangene vi skal på overnattingstur, kan enten en eller to unger padle den oppblåsbare. Noen tips til hva vi kan velge som ekstrafartøy? Helst noe med en snill pris. -Felicia
  14. Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.12992626
  15. Inspirert av tråden til @Jensemann tenkte jeg å lage en liten tråd om vår kano også. Denne saken fant vi på gårdsplassen til et hus vi overtok i fjor høst. Gammel og slitt med noen hull/sprekker som må fikses. Tanken er å få en kano vi kan kose oss med på Harestuavannet/Strykenvannet, så trenger ikke være noe supergode greier liksom. Nå skal den først få kose seg litt i sola så den blir tørr, så blir det en omgang sandpapir. Har vært på biltema i dag for å fikse greier til å tette sprekker med, så får vi se hvordan det blir. Så blir det en runde med ny, frisk grønnfarge til slutt. Vi har diskutert navn på "barnet" og kommet fram til at Elveblest passer fint. Så dette er vel mest for om noen har noen supre tips og slik at jeg om noen år kan sitte som gammel dame å trykke meg rundt inne på fjellforum og mimre over den gangen jeg trudde jeg kunne klare å fikse en kano.
  16. To spreke karer har planer om å padle i området Speka / Sølna / Nedover mot Sølensjøen første dagene i juni. Vi er ikke kjent i området, så greit med litt tips fra noen som kjenner dette vassdraget. 1. Varme dager nå, og etter div. research så virker det som det skal være ganske så snøfritt/isfritt i området når vi nærmer oss juni. Antar vi riktig da? 2. Vannføring. Har flommen/smeltingen roet seg nok om 2-3 uker til å kunne padle i greie forhold? Vi er også ivrige fiskere (fluefiske primært) så greit å vite om elvene ikke lenger er flomstore og altfor skitne? 3. Veien som går over fjellet fra Unset mot Storlægda (privatvei, så vidt jeg har skjønt), er denne åpen og OK for kjøring 01. juni? Takk for alle svar!
  17. Hei! jeg har nettopp kjøpt en godt brukt Ally kano 15’ på Finn. Den har noen skavanker, blandet annet er det et knekt spant på den. I den anledning lurer jeg på om noen har erfaring med å fikse disse, eller om det er mulighet for å bestille nye spant et eller annet sted?
  18. Vi skal kjøpe oss kano, en til under 10.000,- Har nesten endt opp med å kjøpe hasle kano, men er litt usikker. Derfor spør jeg dere javascript:emoticon(':)') Smile Vi er en familie på 2 voksne og 2 barn. Kanoen skal brukes hovedsaklig på små vann og tjern, men også noen turer på glomma der det ikke er altfor mye strøm. Har lest mye bra om Ally kanoen, men..... har forresten god lagringsplass til kanoen. javascript:emoticon(':D') Very Happy Kanoene vi har sett på er: Hasle kano 530 PE steggen.no Pioner kano 7800,- kellox.no Manitou Aquarius 8500,- aquamar.no Hvem ville DU valgt og hvorfor???
  19. Hvilken kanotralle bør man satse på? Er Beaver like god som man vil ha det til? http://www.beaver.no/BeaverKanotralle/tabid/1163/Default.aspx
  20. Hva er den mest hensiktsmessige måten å sikre last på i kano? Har et par sesonger bak meg i Ally, og etter et velt i sommer dukket diskusjonen opp. Til nå har vi tjoret sekkene fast, slik at de ved velt blir liggende i ro i kanoen. Dette funket greit under velt i elv i sommer. Ingen problem å snu kanoen igjen, men vi fikk den inn til bredden før vi gjorde det. Spørsmålet er om vi hadde klart å snu kanoen på åpent vann hvis det hadde vært 50+ kg tjoret fast i den. Vil det ved padling på åpent vann være lurest å bare feste sekker med et tau, slik at de ved velt blir flytende (vil de flyte med det lille av luft som er igjen etter at alt er pakket i pakkposer og presset luften ut av?) ved siden av kanoen? Noe sier meg at det i elv vil være best å tjore alt fast til kano, mens det på åpent vann vil være best å feste lasten i en line. Synspunkter?
  21. Hei! Jeg er på utkikk etter 100% vanntette fotposer til bruk utenpå fjellsko/sko når jeg padler packraft/kano. Tenkte produkt ser ut som Helsport sine fotposer, men altså 100% vanntette. Vil helst at de går over kneet. Tenkes brukt når jeg padler mtp grunne/ufremkomlige partier der jeg må ut av farkosten, og når man stiger i land. Finnes dette produktet? Hvis ikke, gidder noen å produsere det?😂
  22. I fjor var jeg på tur med barna i Fjorda, i Oppland. Vi leide kano ved Vestland Kanoutleige, og padlet rundt på Vestlandsfjorden og Haukfjorden. Flott tur, alt for mye mygg og utrolig tett med andre campingturister - det var ca 50m mellom hvert telt. Fordelen med denne turformen var at det var ganske lett å få med seg alt turutstyret som trengs når det er 3 som skal dra samtidig som det bare er 1 som skal bære. Er det noen her som har tips til tilsvarende turområder innen 5-6 timers kjøring fra Oslo? Dvs. fine områder for kanotur, og kort avstand fra vei til der man setter kanoen ut i vannet?
  23. Noen som er kjent med Vinstra/padling i dette området? Elva renner vel helt fra Jotunheimen, via vannene Vinstre, Kaldfjorden, Hersjøene og til Olstappen før den går videre til Gudbrandsdalslågen. Går det an å padle fra f. eks Olstappen til Hersjøene? Evt. Storhøliseter til Hersjøene? Ser spennende ut på kartet ved Hersjøene, men usikker på om det er noe særlig mulighet å padle denne veien (motstrøms)? Alle forslag i området tas imot med takk!
  24. Dag 1: Planlagt: Valldalsvannet – Holmavatnet, 9 timer Reelt : Valldalsvannet – Holmavatnet, 6,5 timer Avmarsj fra parkeringsplassen ved Valldalsvannet, (760 moh), klokken 15:00. Fulgte stien opp til Middalsbu. Dette er en liten omvei, men siden Olaf er ansatt i DNT, så måtte bare denne bli med. En kjapp drikkepause her, før vi dro oss vestover retning Vivassvannet. En anbefaling til andre som skal gå turen, er å holde dalstrøket hele veien, ikke gå innom Middalsbu. Dette fordi den bratte lia som måtte forseres etter Middalsbu, var kanskje den tyngste etappen på hele turen. Første rast etter Middalsbu, var ved steinbuene ved Vivassvatnet, 930 moh. Fremme her klokken 17:00, og her tok vi 30 minutters pause. Fantastisk flotte steinhytter, og her møtte vi også 3 stykk på vei ned etter dagstur til Litlos. Her tok vi en matbit samt litt preventiv taping av føtter. Fortsatte stien videre opp Vivassdalen til vi så Brokafossen. Begynte å bli tungt, slik at det tok sin tid å faktisk komme bort til selve fossen. Underveis her hadde vi kun små pauser for å hvile ryggene våre, før vi tok en lengre pause ikke langt sør for hyttene mot Tyristeinen. Denne pausen ble uansett ikke lang, da vi ble ivrige grunnet mørkets frembrudd. Vi kjørte på imot og forbi Tyristeinen og fikk endelig øye på Holmavatnet (1204moh) klokken 20:50. Etter noen minutter med diskusjon på teltplass, så endte vi opp på S/V-enden av vannet, ved en stor iøynefallende stein. Erfaringer dag 1: Grunnet tunge sekker, så ble «geologistudium» innført relativt tidlig på turen. Dette innebar at vi bøyde oss frem 90%, avlastet sekk fra hofte og skuldre, og lot sekken hvile kun på ryggen. I en slik posisjon, så ble vi kikkende ned i bakken, og derav «geologistudium». Dette fungerte veldig godt på en etappe som både er lang og hvor det skal forseres rundt 500 høydemeter. Da ble det korte effektive pauser, kontra det å hive sekk av og på ofte. Sekkene våre på denne turen ble veid inn til 45 kilo, noe som vi var enige om var i meste laget. (Bilde: Olaf peker på hvor turen startet, Valldalsvatnet) (Bilde: Vi har passert Tyristein og kan endelig se Holmavatnet 1204 moh) (Bilde: Olaf kjenner på følelsen av å kunne fly) (Bilde: Ronny særdeles fornøyd med å være fremme ved Holamavtnet) (Bilde: Forvarming av primus får tankene til å fly....det er fint det !) Dag 2: Etappe: Holmavatn og Kvennsjøen En senere start på denne dagen enn vi hadde tenkt. Tok oss et glass rødvin som oppstart på dagen, kun fordi vi kunne . Denne morgenen var det et relativt utrivelig vær ved Holmavatnet, og når vi var ute på morgenen for å sette sammen kano, så ble det frosne fingertupper. Vi rev leir og var i kanoen på Holmavatnet klokken 11:30 klar for avmarsj. Været roet seg noe underveis i padlingen, men det var grått, tåkete og det regnet kontinuerlig. Uansett en fantastisk opplevelse så høyt oppe, snøen lå godt i sidene på vannet, og det ble mye snakk oss imellom om hvor heldige vi var som fikk til dette. Padlingen på Holmavatnet tok oss 1 time. I enden var det klart for litt bæring, og her ble det litt organisering. Siden vi ikke hadde testet ut bæremåter med kano på forhånd, ble det rett og slett «learning by doing». Vi prøvde oss på å hive sekkene på ryggen, og kano oppslått oppå skuldre/hodet. Dette var en blytung opplevelse, og denne bæremåten ble vi enige om ikke skulle gjentas. Bar kano ned til en liten koie ved vann (moh 1189), og her padlet vi frem til strykene ned mot Kvennsjøen. Ny bæreetappe ned til Kvennsjøen, sekker på rygg og kano i mellom oss. En kjapp matbit i evjen sør for Kvennsjøen. Planla en lengre lunsj her, men regn og vind gjorde at vi valgte å fortsette. Starten på Kvennsjøen var ekkel. Veldig grunt, og det blåste godt. Kvennsjøen er veldig stor, og en skal være forsiktig her. Det var god sjøgang, og vi valgte å padle langs land ved sørsiden. Mye grunnet at vinden var litt roligere her, men også med tanke på eventuell velt. Nå vi kom på spissen av hvor sjøen kveiler seg inn mot Raudåna, så valgte vi å krysse rett over mot den største holmen som ligger ved sørlig bredde. Kraftig vind gjorde at denne turen var krevende på mange måter. Vi merket at det var nødvendig med kontinuerlig padling, hvis ikke tok vinden kanoen på tvers av bølgene. Vi kom oss likevel greit over, og fortsatte mot utløpet av sjøen. Etablerte leir i området Kvennsjø øst klokken 18:00, og da lå «indrefileten» klar til å gripes fatt i på morgenen etter. Mange kurante teltplasser på sørsiden av Kvenno her. En tidlig kveld ble avrundet med litt øl, lapskaus og god varme i teltet. Erfaringer dag 2: Poncho: Kan være kurant å ha med som padleutstyr. Ikke bare som ekstra beskyttelse mot regnet, men også som en god hjelp mot vind Bæring av kano: vi vet hva vi foretrekker nå, men gjerne tørrtren på dette før en eventuell tur, og da med sekker på. Vi fikk virkelig erfare viktigheten av kommunikasjon mellom padlere i en båt, og hvor liten påvirkningskraft den som sitter foran har i kraftig vind. ( Bilder: Because we can ) ( Bilder: Kano slås opp i friskt vær, to svært fornøyde karer som endelig var kommet seg ut på tur. ) (Bilde: Snøen ligger noen steder langs Holmavatnet) (Bilde: Vi har kommet i le ved enden av Kvennsjøen og er klar for å slå leir ) (Bilde: Olaf ved utløpet av Kvennsjøen. Her starter det som mange har kalt for indrefileten, vi gleder oss til å padle her i morgen) (Bilde: kveldens nøye tilmålte belønning ) Dag 3: Etappe Kvennsjø – området Hansbu Vår første utforkjøring sto for tur, og det som omtales som «indrefileten på Hardangervidda». Nydelig padle-etappe i starten, i fantastisk natur. Hær-menn som vi er, så både gledet og gruet vi oss til strykene, men det gikk veldig bra. Så spørs det om vi ble noe overmodig, for vi hev oss på det siste stryket i «indrefileten», og her kunne det gått galt. Vi traff en stor stein i bra fart, kanoen ble vrengt sidelengs, og fossevannet sprutet oppi. I en blanding av panikk og nødvendighet, så hoppet Olaf uti fossen og i en kombinasjon av å dra kano samtidig som Ronny padlet, fikk vi vrengt kanoen riktig vei og kastet oss videre. Bløt opp til livet, men en fantastisk morsom og lærerik opplevelse. Før vann 1154, var det stopp, og vi måtte opp med kano. Vi valgte å droppe hele vann 1154, og krysset i stedet N/Ø, mot den lille tarmen i sør-enden av Øvsta-krokavatnet. Dette var et veldig enkelt område å bære kano i. Resulterte at vi må dra kanoen to ganger over grunner før vi var ute på selve Øvsta, men tror dette var et bra valg. Øvsta var for øvrig et nydelig vann, og her ble det mye nyting av livet. Vi padlet helt til sørenden av Øvsta, så gikk vi rett øst forbi to små vann mot Midtra. Et skikkelig myrområde, noe som resulterte i at vi gjerne er de første i verden til å padle disse to små vannene. Gikk to ganger her. Kanoer først, og så hentet vi sekker etterpå. En optimal løsning på mange måter dette med å gå to etapper. Ingen bæring mellom Midtra og Nedsta Krokavatnet, men bæringen startet i utløpet av Nedsta hvor det ligger en stor holme. Vi bar over holmen, og padlet ned til Skrubbahylen, sør for Hansbu. Her ble vi litt usikre på hva vi skulle gjøre, men strykene her er store, så noe bæring måtte til. Vi bar kano uten sekker forbi de verste strykene, så satte vi kano på elva, og padlet/dro oss ned til den delen av Kvenno, hvor elva tar en 90 grader vinkel mot sør. Dette var morsomt! Dette er ca. midt i mellom Skrubbahylen og Sandvatn. La fra oss kanoen i det området, og gikk tilbake for å hente sekkene ved Skrubbahylen. Teltplass etablerte vi på nord-siden av Kvenno på et lite høydedrag mellom myrene, rett øst for Skrubbahylen. En god dag med litt mindre regn og vind. Middagen ble av sorten «pasta med litt kjøtt», og mye rømme. Atter en fantastisk dag. (Bilde: Teltduken er like ufyselig som alltid...) (Bilde: Da ha vi startet å padle på Kvenno, en labyrint av småelver. Fantastisk gøy !!) (Bilde: Olaf har nettopp tatt en for laget, dassvåt fra navlen og ned.) Bilde: Her bærer vi over til Øvsta Kokavatnet, Nord for vann 1154) (Bilde: i starten på Øvsta Holmavatnet) (Bilde: Starten på Midtra Krokavatnet, tilbake for å hente sekker) (Bilde: Bæreetappe over "holmen" før vi kommer til Hansabu og Skrubbahylen) (Bilde: Skrubbahylen, vi har nettopp kommet tilbake etter å ha padlet/vadet kano halvveis ned til Sandvatn) (Bilder: Telt etablert på en liten tørr flekk mellom myrene sør for Skrubbahylen. Dagens øl skal nytes) (Bilde: Olaf er flink til å skrive logg) Dag 4: Etappe Skrubbahylen – Briskevatnet øst Startet 10:45 med trasking i myr. Vi bar sekkene helt ned i anløpet mot Sandvatn, før vi gikk tilbake og hentet kanoen. Så startet turen på Sandvatn. Dette vatnet var grunt, og Ronny som satt foran fikk jobben som spotter, og alt gikk bra. I enden av Sandvatnet, var det klart for den lengste bære-etappen med kano på turen. Vi startet med å bære kun kano over neset nord for Breidvadhølen, så hentet vi sekkene og bar de ned til Gunleiksbutangen. Litt usikker på tiden ned, men estimerer en god halvtime på dette. Her klarte vi også å nyte en lunsj, noe vi hadde vært dårlige på hele turen. Turen uten sekk opp igjen gikk raskt. Vi padlet over evjen etter Sandvatn, så bar vi kanoen ned til Tangen, der sekkene lå. Dette var rett ved siden av en stor hytte. Gunleiksbuvatnet var kanskje enda grunnere enn Sandvatn, men dette gikk også veldig greit. I enden av Gunleiksbuvatnet ligger etter vår mening en av turens mange høydepunkt, med fine stryk og noen naturperler å padle. En kjapp bære-etappe ned, før vi kunne sette kanoen på dagens siste vann, Briskevatnet. Her var vi litt slitne. Olaf som satt bak fikk muskelsmerter i ryggen, som nok skyldtes manglende padletrening. Ronny som satt foran å spottet kunne ikke spottet noe selv om det lå rett foran han. Når vi da kom til enden av Briskevatnet, så fant vi derfor ut at det var på tide å ta kveld. Klokken begynte samtidig å nærme seg 20:00 og mørket begynte å sige inn. Fant en flott leirplass med en liten strand, og her kunne vi se fisken hoppe. Her ble det igjen pasta med litt kjøtt i, øl og whiskey. (Til informasjon så hadde vi pakket med oss 1 øl til hver kveld og denne kosen ville vi ikke vært foruten.) Erfaring dag 4: Ved bæring i 2 etapper, så kan det være greit å kunne gå med sekk først. Dette fordi det er en del myr/kratt-områder, og en kan dermed rekognosere bedre sti til neste bæring med kano. (Bilde: Morgen og klargjøring for dagens etappe. Været ser veldig lovende ut.) (Bilde: Strykene ned mot Sandvatn er tryggest å bære ) (Bilde: Vi har sekker i kano og drar/vader litt før vi er ute i Sandvatnet) (Bilde: langt, grunt og veldig flott vann, Sandvatn) (Bilder: Den lengste bæreetappen på turen, Sandvatn ned til Gunnleiksbuvatn gikk overraskende greit. Lettgått terreng men med en del myr) (Bilde: Vi er nede ved Gunnleiksbuvatnet) (Bilder: Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Helt fantastisk natur å sitte å ta inn over seg, for en flott opplevelse !) (Bilde: Vi slår leir helt i enden av Briskevatnet, på en fin strand. Her ser vi spor etter reinsdyrklover.) (Bilde: Til kvelds ble det pasta med litt kjøtt og masse rømme bare for å bruke den opp) Dag 5: Etappe Briskevatnet øst - Mogen (Startet med whiskey til frokost, kun fordi vi kan!) Oppvåkning på sandstranden nedenfor Briskevatnet. Fantastisk flott vær og her hadde vi god frokost og nøt livet godt. Padlet i 2 minutter før vi måtte inn med kanoen på land. Her er det noen stryk som er sikrest å unngå. Vi trasket med sekkene ned til Honserudvatnet, ut på nabben sør-vest for Honserudlega. Slet litt med å finne en god sti, men kom oss ned. Opp for å hente kano. Om vi var trøtte, eller hva, uansett så satte vi kanoen på vannet nedenfor strykene og padlet noen minutter inn i skogen mot sekkene. Dette ble atter en flott opplevelse, for det var et nydelig område med flott natur, og igjen et godt valg. Så var det å bære kano gjennom en del kratt før vi kunne hive oss utpå Honserud-vatnet. Dette er et lite, men veldig fint vann som ble padlet kjapt. Ned mot Vollevatnet, så går det to utløp og begge er ganske så brutale stryk, så dette er en sikker bære-etappe. Vi valgte å følge stien som går ved siden av Honserudfossen. Kort etappe, slik at sekker og kano ble båret samtidig, noe som fungerte godt etter hvert på turen. Vollevatnet trodde vi egentlig var ganske lite, men det viste seg å være større enn vi trodde. Men igjen en fin padleetappe. Et lite stryk før vann 1028, en bæreetappe på et par minutter var det som måtte til på den. I enden av vann 1028, så var det en del små-stryk. Her loset vi kanoen ned med sekker oppi, med hjelp av tau foran og bak. Dette hadde vi prøvd noe tidligere på turen, men det ble skikkelig utprøvd her. Kan fungere, så lenge en har tid og planlegger godt. En må være forberedt på å små-vade litt med denne løsningen. På Sandhøl begynte vi å nærme oss slutten på padleetappen. Vi padlet inn på land rett sør for Sandhylstøylen, ikke langt fra stien. Her ble det en lengre pause, med mye prat om turen og tørking av utstyr. Ganske vemodig å pakke ned kanoen, for det var ensbetydende med at turen nærmet seg slutten. Så var turen kommet til den siste store traske-etappen. Her kan en velge mellom en sti som følger elven eller en som går lengre opp. Vi tok stien i høyden basert på at vi tenkte vi skulle få se mer av terrenget og det var en flott tur. Vi så underveis at det var bra vi ikke padlet nedover mot Mogen, for det var en del seriøse stryk her nede. Kom etter hvert til bebyggelse, og gården Argehovd. Her var det satt ut en hvilebenk hvor vi nøt livet. Så var det ut på grusveien ned til Mogen. Mogen turisthytte var også en flott hytte, større enn vi trodde. Her ble det en øl og aquavit, noe som gjorde at den siste etappen ned til teltleir ved båtplassen gikk i en durabelig fart. Siste felles middag i teltet klokken 22:00, hvor vi også drakk opp restene av alkohol før vi tok kveld. Erfaring dag 5: På dag en så var kanoen festet godt på sekken, noe som gjorde at sekken satt godt på ryggen – ikke vinglete/topp-tung. På vei til Mogen var sekken fryktelig ustabil/dårlig pakket. Ergo kan det være smart å notere seg/ta bilde av sekken, slik at man får festet denne like godt på siste etappe. (Bilde: Hvorfor ikke starte morgenen med en liten skarp en mens teltet tørker? ) (Bilde: Bæreetappe ned mot Honserudvatnet.) (Bilde: Ved enden av honserudvatnet, klar for bæring forbi Honserudfossen og ned til Simlenuthytta) (Bilde: Kort bæreetappe mellom Vollevatnet og vann 1028 moh) (Bilde: Litt lite vann og en del vading ned til Sandhøl.) (Bilde: Aller siste padletak...ai ai ai...) (Bilde: Da var vi i land ved rett sør for Sandhylstølen. Veldig fornøyd med en flott tur, samtidig som det er ganske vemodig.) (Bilde: Tørking av utstyr og lunsj før vi setter i marsj retning Mogen Turisthytte og turens siste leirplass) (Bilde: Vi var spent på hva "Plassen" som var avmerket på kartet var for noe? En gammel støl.) (Bilder: Turens siste leirplass på kaiplassen.) Dag 6: Ex-fil Vi heiv oss på Fjellvåken 2 som skulle ta oss ut til Skinnarbu på morgenen. Tanken på å padle ut til Skinnarbu hadde slått oss, men vi var glad vi droppet den tanken. Dette er langt, og vi ser for oss at forholdene må være optimale for å kunne utføre dette. Båtturen ut tok ca. 1 time og 15 minutter. Fremme på Skinnarbu, var det bare å hive oss i bilen å sette snuten hjem etter noen opplevelserike dager. Erfaringer fra turen Smart: Proviant: Vi prøvde oss med tørking av middager i dehydrator på forhånd. Eksempel: Lapskaus på 1,3 kg fikk vi ned til 237 gram. Dette er vektbesparende og enkelt å utføre. Saft-tabletter: Erfaringsmessig så blir vi lei av å drikke vann. Disse tablettene veier lite og kan blandes ut i mye vann Valg av telt: God takhøyde kombinert med god plass kontra tradisjonelle fjelltelt. Vi hadde i tillegg et telt uten innertelt og bunn. Fungerte utmerket samt vektbesparende. Kos: Høyttaler, vin og øl – kanskje ikke et must for alle, men for oss verdt å bære på. Chair-kit: Når man er litt oppi årene, så dette et must på lengre turer. Et godt fotoapparat, telefon er ikke godt nok. Heller en flaske ekstra med bensin/gass enn andre ting. Vissheten om at man kan tørke klær og varme seg i teltet er motivasjon. Avispapir for å tørke sko på nattestid. Hva kunne vi vært foruten: Solcellepanel – benytt heller en kraftig powerbank (som vi for øvrig også hadde med oss ) Vi kunne ha vært flinkere til å legge igjen mye av proviant og snacks. Trodde nok at vi skulle spise mer enn det vi gjorde. Dropp de siste «kjekt å ha tingene» som en stapper inn i topplokk og sidelommer etter at sekken er ferdig pakket. Følg pakningsplan!
  25. frem til
    Se turinvitasjon og info her. Lenke til fjorårets tur her
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.