Vinnerliste

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Lett, men ikke så pakkbar. Grei utnyttelse av plassen om man har noe å stappe oppi den dog...

finnes vel ikke bedre plass å sette opp sitt nye telt 🇳🇴😂

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Kvistbrenneren er genial. Plukker med oss kvist på turen over tregrensa. Nok til både kveldskosen og morraskaffen. Her fra en tur i forrige uke. Men tidligere i sommer blåste det så mye at jeg for første gang ikke fikk kokt opp kaffekjelen. Det var fyr nok i brenneren, men vinden gjorde at ilden blåste sidelengs! Og til slutt gikk jeg tom for kvist og ga opp.

Jeg kan forresten nevne at man får sommerdyne fra 75kr på jysk. 100 gram lettere enn min sommerpose: Warmpeace Viking 600, og 100 ganger mer behagelig på varme sommerturer. Stoffet klistrer seg heller ikke til klam hud, og den går lett ned i ett kompresjonstrekk for sovepose. Sekken er uansett lett på varme sommmeren, så dette går fint. Det billigste mikrofiber sengesettet fra er også ypperlig å ta på liggeunderlaget, og veier svært lite. Dersom man vil unngå klamt og knirkete liggeunderlag. (Jeg bruker det på DNT-hytter. Ypperlig) Eksempel: https://jysk.no/soverom/dyner/fiberfyll/fiberdyne-135x200-fondsbu-sval?utm_source=google&utm_medium=cpc_shopping_brand&utm_campaign=5. JNO - Shopping - BG (Brand generic)&utm_content=All products -&utm_term=4046350&gad_source=1&gad_campaignid=1046816145&gclid=EAIaIQobChMI-YrtsJvBjgMVx1KRBR33Czl5EAQYASABEgL0I_D_BwE

Nå har Explorer Pro Lofoten 3 vært i bruk på 2 turer, så her er en mini-anmeldelse. Jeg kan konkludere med at det er plass nok med ørlite grann godvilje. Den fulle høyden i hele lengen i Ravneskaret (og lignende telt) er selvfølgelig kjekt, men det er klart at noe må ofres for redusert vekt og pakkestørrelse. Man kan alltid ønske seg enda mer, må bare huske at telt er ikke som Tardis 😛 Det springende punktet var den lave fot-enden. Jeg synes ikke den tar bort særlig mye romfølelse, men så var det dilemmaet med potensiell kontakt mellom ytter- og inner- telt med fukt i innertelt som resultat. Jeg minsket sjansen for dette ved å bruke en kjepp (på tur 1) og en gåstav (på tur2) for å løfte den bakre bardunen og dermed skape litt mer rom mellom dukene. Staven dobler også som holder for den bakerste pluggstroppen slik at denne løftes opp og lager ekstra god lufting. Jeg har sett at noen telt har en hempe som kan holde den delen av duken opprullet, så dette er DIY versjonen av den. "Dessverre" var det bare litt yr én dag så har ikke prøvd dette i skikkelig regnvær, men jeg har trua. Å sette det opp går lekende lett. Med ravneskaret var det en kamp å få stengene inn i de trange kanalene, og en ny kamp når de skulle ut (nok til at artrosene protesterer). Her er det null motstand og strev; stengene sklir lett på plass og ut igjen. Smart med strammere for stengene på den ene siden. Den lysegrå fargen i innerteltet er behagelig. Forteltet er ren luksus. Bunnduken med PU belegg er ikke spesielt glatt, ting sklir ikke runt der. Glidelåser, ventiler, barduner, sømmer - alt ser ut til å være av god kvalitet hva angår både materialer og arbeid. Jeg har også det tilhørende footprint'et og det synes jeg var fint, med "gulv" i forteltet og tryggheten med beskyttelse av bunnduken. Jeg kan selvfølgelig tenke meg et par småting som kunne ha vær gjort litt annerledes, men sånn er det med alle ting. M.a.o. er jeg ganske fornøyd med dette teltet

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

Vi har padlet mye på Helgeland og i Sverige, men har hatt noen års pause. Nå har "ungen" blitt 18 år og vil faktisk på kajakkeferie med sin mor igjen Sånt sier man selvsagt ikke nei til. Vi har lyst til å prøve oss på noe nytt, og funderer på sørlandet, kanskje med utgangspunkt i Mandal eller der omkring. Vi er ikke kjent i området i det hele tatt. Kart er bestilt, men har enda ikke ankommet. Setter pris på alle tips eller ideer.

Flott rapport! 👍

Jeg har opplevd dette på E-bay. E-bay refunderte meg til slutt, men selger nektet. Det var visst MIN oppgave å informere om at de måtte sette mitt lands VOEC nummer på pakken (men dette stemmer ikke jf. ebays retningslinjer til selgere). Så fra nå av skriver jeg alltid melding i ordren til selger: «PS!!! Please remember to mark the package/waybill clearly with the correct VOEC-number for Aliexpress/Ebay shipments to Norway!» eller tilsvarende melding.

På Sport 1 i Porsgrunn, DownTown, henger det noen Lundhags Makke/Makke LT i små (😭) størrelser til ... 400kr tror jeg det var.

Fikk levert en Cumulus Panyam 450 nå akkurat, gledes å prøve den ut! Men blir nok par uker til ettersom jeg er blitt forkjølet… Bestilte den 24.06, så gikk fort:) Valgte å få den bredere, deilig med litt bedre plass i posen:) Prisen ble 4684kr + import 1378kr

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Dadler syns jeg er veldig godt på tur. Extra har en type Änglamark økoligiske dadler. Posen har lynlås og det er praktisk på tur.

Jeg blander inn på forhånd på de turene jeg har dette med. Det gjør ting litt lettere underveis.

Har ikke peilling, men tenker at grunnen til at du opplever mer kondens i 1UL kontra 2UL er at det blir hakket større temperatur forskjell ute/inne i teltet siden teltet er mindre? Har selv Ringstind 2UL og opplever av og til mye kondens, men det avhenger av temperatur, vær og vind. Det er noe begrenset muligheter, men om det er lite vind, tørt og fint vær, så pleier jeg ikke alltid lukke helt inngangen i ytterteltet (mygg og knott kommer inn uansett), da vil det ikke bli så mye temperaturforskjell inne og ute. Om du bruker footprint, kan du fint skippe den om bakken er tørr. Det blir tørt under, men ikke over. Jeg kjører alltid full guffe på ventilasjonen, regulere den for å få det "fint, varmt og koseslig" i teltet er ingen vits.

Litt utradisjonelt med Boa på fjellstøvler, enig i det! Men har god erfaring med det på f.eks. sykkelsko så kan gi det en sjans.

Jøss, årene går! 18 allerede! Jeg slår et slag vest for Mandal. Litt mindre trafikk enn øst for midt på sommeren. Litt åpnere skjærgård mellom Mandal og Lindesneshalvøya med mange fine og lune campplasser likevel. Her er du i Gustav Vigelands hjemtrakter Sjekk f.eks. Hille eller Underøy, Fløysundet eller Snigsfjorden. Lars Verket som Lompa nevner og Padleperler.no gir mye fin info. PS. Jeg har sommerhytta vest for Mandal.

Kan ikke dette skilles ut i en egen moms tråd hvis det finnes?

De på clas er veldig små. Sjekk ut bushmen thermotarp. Hektapåtur har de f.eks. finnes i ulike str. For avkjøling bruker jeg sølvdelen mot sola. En slik tarp har nesten revolusjonert teltlivet mitt, spesielt turerb i nord sommerstid.

Joda, men jeg har sett en del som bruker tarp over teltet spesielt i Finnmark. Da monterer de tarpen slik at den henger godt over teltet, ikke slik at den ligger oppå teltet. Det er visst det som skal til for å få en god natts søvn i midnattsol

En vanlig jervenduk som du snur?

Flere dører, mer netting, høyt under taket hjelper men noe av det beste er om du klarer å få opp en tarp over teltet. Det finnes blant annet tarp som er laget i reflekterende materiale, altså at det har en tynn alufolie som en del av tarpen som reflekterer bort varmen.

Røyk på helsport reinsfjell pro 3 telt for en tur til Nord-Norge, en helt annen kvalitet enn breheimen og nemo equipment telys jeg har. Digg å vite at det er 4 sesongs ogsp, i tilfelle man skulle få lysten over seg

Har du vurdert Cumulus? Jeg har 2 poser (lite line og Panyam) som jeg har vært veldig fornøyd med. Hva med de letteste posene i Lite Line eller x Lite serien deres? https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-300.html https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-200.html

Det varierer vel litt hvordan man lærer best, men for meg funket Lars Monsen sin bok om temaet ganske bra. Ser det kom et innlegg om samme boka før jeg rakk å trykke innlegget av gårde, men det er vel greit å vite at flere fikk den til å funke.

Problemet mitt med Daiwa først og fremst at snellene er overpriset på det norske markedet, ta feks Certrate 24, du får den for ca 4300 kroner (inklusive frakt og importavgifter) fra Japan, i Norge koster de 7100 kroner. Mens feks Shimano har omtrent identiske priser i Japan og Norge (når man regner med mva/frakt/import). Daiwa sneller er også ikke like holdbare som Shimano, på grunn av en designfilosofi som er mindre fokusert på holdbarhet. Det sagt har jeg vert fristet en del ganger, Daiwa kommer ofte med custom modeller/varianter som kan bestilles direkte fra Japan, de hadde feks en custom Certate som var i salg litt tidligere i år. Stive stenger gir ofte dårlige kast med wobblere, men kan gi mer aksjon i vannet. Samtidig vil man miste mye mer fisk med stive stenger enn man gjør med litt mykere stenger. Jeg har et sted mellom 600 og 700 wobblere og med det så har jeg det meste av Duo sitt utvalg både i Norge og internasjonalt, det er ikke noen av dem jeg sliter med å fiske på en Luvias. Tommel opp for Axcion Slim og Bay Ruf, det er med god margin de jeg tar mest på til fjells. Og mye av årsaken til at jeg konsekvent ønsker en stang opp til minimum 25g kastevekt.

Siden dere har bil og skal fiske i området der vil det være mest hensiktsmessig å starte på Middalsbu og gå trekanten til Litlos - Hellevassbu - Middalsbu.

Gøy at du nevner det, for jeg leste nettopp en artikkel fra Asgeir som jeg syntes var veldig interessant: https://sportenbeitostolen.no/topp-20-wobblere-fra-duo-til-fiske-etter-fjellorret/ Så, ut fra det jeg leste tenker jeg å faktisk kjøpe wobblere fra 7-21gr for å dekke et bredere fiske.

Ah skjønner, nøtter er jo digg 😌 Vi får no sjå, blir nok bra uansett. Sulter nok ikke ihjel.

Bare å reklamere, siden det er innenfor 2 år vil selger ha skylden med mindre selger kan bevise at det er din skyld.

Nei, det er jo egentlig ikke noe særlig her nord. Mygga stiller ekstra mannsterk i år og har inngått allianser med knott og blinding! Kleggen svarer med å bite enda litt hardere, på steder der det klør ekstra mye. Til og med bjørnen er mannevond denne sommeren! Stay out, sier nå jeg. Det er meldt "dårlig" vær også.. store nedbørsmengder!

Jeg har alltid og er fremdeles av den meningen at de få grammene man kan spare på å kutte en tannbørste i to ikke er verdt det. Men jaggu har det kommet en tannbørste spesifikt for gramjegere. Så slengte en slik en i kurven. Det sagt irriterte fargevalgene meg, kjedelig med en kamuflasje tannbørste som man plutselig ikke finner igjen på tur. Liker bedre sterke farger så man lett kan finne de

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

14 dager med mat blir jo litt i sekken. Som det nevnes her er mat veldig individuelt. Jeg for min del prioriterer lett sekk + å kunne gå langt der det ikke er reprovianterings-muligheter. Det innebærer at 1) jeg spiser mindre enn jeg forbruker, 2) jeg spiser ganske ensformig og kjedelig, 3) jeg prøver å ha en relativt høy andel fett (høy kcal/vekt-ratio + bedre energinivå for min del) og proteiner (i et forsøk på å minimere muskelsvinn ved et noe lavt matinntak) Ved å spise fettholdig opplever jeg at jeg unngår slappheten man får når man går "sukker-tom", som man kan få når kroppen forventer et kontinuerlig påfyll av karbohydrater. Da kan jeg gå en del på reservelagre uten å bli slapp. Jeg spiser ikke frokost. En dagspakke hos meg ser slik ut: - en nøttepose som jeg spiser av gjennom dagen (100-200 g nøtter, 50 g tørket frukt/bær) - en proteinbar ila. dagen - en Real på kvelden (det er her variasjonen kommer inn). Cold soaked. - en proteinshake på kvelden Avhengig av nøtteposen, blir dette et sted rundt 2000 kcal og under halvkiloen per dag 😊 Merker jeg at jeg begynner å tappes, går jeg evt. innom en hytte og spiser noe energirikt for å fylle på litt.

Jeg har kun erfaring med Garmin og kan derfor bare uttale meg om disse. Har brukt Fenix siden 2017 og andre modeller før det. Nå har jeg en Fenix 7X Pro som jeg er meget godt fornøyd med og kan anbefale. I vanlig smartklokkemodus varer batteriet mellom 21-28 dager, og jeg erfarer at den varer i opp mot 55 timer i aktivitets/GPS-modus, og det er mye mer enn jeg hadde forventet. Med 2 timer GPS-bruk om dagen varer klokka i opp mot 3 uker uten lading. Garmin leverer god og stabil software og kommer jevnlig med oppdateringer og nye funksjoner selv lenge etter at klokkene går ut av produksjon og blir erstattet med nye modeller. Fenix 8 begynner å komme litt ned i pris nå ser jeg (startet på opp mot 15000,-) men fortsatt er det nok mest fornuftig å gå for de forrige modellene Fenix 7 Pro og Edge (Gen2) Pro. Fenix 7 Pro har en MIP-skjerm som alltid er på, bruker betydelig mindre strøm, men har litt lavere kontrast og oppløsning. Epix Gen2 Pro har AMOLED-skjerm som bruker mer strøm men er mer lyssterk og har klarere farger, men som (som standard) vi slå seg av etter noen sekunder, hvis ikke tapper den batteriet i løpet av få timer. Fenix kommer i tillegg i en Solar-versjon (solcellepanel) som gir litt strøm til batteriet når den brukes utendørs. Så oppsummert så har Fenix litt bedre batteritid, mens Epix har litt bedre skjerm. Bortsett fra det er disse modellene identiske. De har også identiske kart/kartløsninger. Jeg gikk som nevnt for Fenix 7X Pro, da jeg bruker ofte klokka på på lengre turer over flere dager og vil helst ha lengst mulig batteritid. Jeg liker best MIP-skjermen som kan være på kontinuerlig under navigering/kartbruk uten å bruke særlig strøm, og samtidig var jeg veldig nysgjerrig på Solar-funksjonaliteten. Ved direkte sollys vil 1 times lading gi 20 minutter ekstra brukstid i følge Garmin, og det stemmer bra etter mine erfaringer. Jeg ble imponert over kartfunksjonene på klokka faktisk. Har lastet inn Topo Summer Norway fra Frikart og brukte den til navigasjon på en ~50 km vandretur i Åfjord/Steinkjer i fjor sommer. Det gikk veldig bra, og både papirkartet og telefonen fikk ligge ubrukt i topplokket under vandringen. I starten var det enklest å bruke touchskjermen til å panorere og zoom'e i kartet, men jeg lærte meg å bruke knappene til dette også etter hvert. I tillegg bruker jeg kartene mye når jeg padler kajakk. Da har jeg hele tiden oversikt over hvor jeg befinner meg blant holmer og skjær, kan holde rede på avstander under lengre kryssinger, og det gjør navigeringen mye enklere. Ellers er klokka i daglig bruk til løping, gåturer, sykling og kajakk, og jeg syns helsefunksjonene som søvnmåling, treningsstatus, pulsvariasjon og lignende fungerer bra og er veldig nyttig. I tillegg er funksjoner som tidevann, sol opp/ned og værmelding mye brukt, spesielt på kajakkturer. Lommelyktfunskjonen er også veldig praktisk og benyttes flere ganger om dagen. Jeg mente først at dette bare var en gimmik, men viste seg å være uunnværlig. Skal jeg si noe negativt om disse klokkene så må det kanskje være prisen på nye modeller (mellom 12 og 15 tusen ved lansering) samt at silikonreimene slites relativt raskt. Disse kan man måtte skifte ut hvert 1. til 2. år avhengig av bruk.

Gå for den enkleste Garmin med kart og LED-lykt. Lykten kom vel med forrige generasjon. Prisingen på nyeste gen, Fenix 8, er litt for sinnsyk til å anbefale IMO.

Kanskje her: https://minkarta.lantmateriet.se/ (tilsvarer norske kartverket) Du kan velge ulike kart oppe i høyre hjørne. De har og en utskrifttjeneste: https://kartutskrift.lantmateriet.se/

På tur med mesh innertelt i Allak👍 Mesh innerteltet skapte en illusjon av større telt når dørene i ytterduk ble lukket. Var veldig lett å se igjennom netting, synes jeg. Det var en positiv opplevelse i den varmen som har vært nå. Men jeg har ikke prøvd det i mye vind ennå.

Det kommer an på....bl.a. været (skifter mye her) og turen (hvor/lengde). På en vegg hos meg henger 1) teltstenger til Unna i en original pose. 2) Plugger i ditto pluggpose 3) Innerteltet i egen pose 4) Mesh-innerteltet i egen pose. Så ser jeg an været og turen og pakker med det som passer best der og da. Tar aldri med både mesh og vanlig inner. Blir enten eller.

Og......alt er relativt og avhengig av tur. I sommar var eg på 12 dagerstur med familien min i isbjørnland. Me er tilsaman 6 stykker, men minstetausa vart att hjå besteforeldre i Lofoten, så me reiste 5 stk. Til tross for at me la ut depot, var 5 menneskje i eit 4mannstelt, ikkje hadde med noko snacks til oss vaksne, var særs disiplinerte på klesmengder, også til borna, vart sekkane første dagane kring 45 og 55 kg. Dei hadde vore 10 kg lettare kvar, hadde ikkje værtilhøva gjort at starten vår vart lenger sør enn planlagt, og me slik bar med oss første depotet i tillegg til utreisematen. Ungane bar 6 ,7 og 9 kg kvar. Gass, kokeutstyr, overnattingsutstyr, utstyr til isbjørnsikring, kommunikasjons/nødutstyr osv for ein familie på 5 så lenge, pluss dei påkravde sikringsdagane frå sysselmannen gjer sitt til at kg aukar uansett. Det me hadde med av luksus var ketchup, syltetøy på plastflaske, svartkjel, ei flaske solbærsirup, kaffi og ein pakke grillpølser til bursdagsfeiring. Kunne kanskje knepe inn 5-6 kg på luksusmaten, men litt må ein unne seg på tur med born over så lang tid, synes eg. Kunne sikkert knepe inn nokre få kg på andre ting og. Lettare rifle, ingen speilrefleks men berre kompaktkamera osv, men eg tvilar på me kunne kutta meir enn 3-4 kg på dette, utan at det hadde gått på bekostning av trivsel og tryggleik. Klesmessig var det akkurat perfekt. Ungane med to ulltrøyer kvar, ein stillongs, tre par sokkar ei varmejakke og skallkle, skallvottar, vottar og lue, kvar si superlette vindjakke. Den siste rein luksus, men du og du, når me fekk så fantastisk vær som me fekk, var det definitivt verdt dei ekstra 600 gr tilsamman. Dersom me fekk lagt ut depot 1, og hadde redusert dei vekk dei 10 kg med "luksus" vindjakker og svartkjel m.m., hadde vel startvekta vore på kring 35 kg og 45 kg i staden, noko som slett ikkje er verst. Ein kan også velje å sjå det frå andre sia. Hadde me ikkje vore so disiplinerte med kle, sovesystem og matplan, hadde det vegd betydeleg meir. Kvar ein minste luksusartikkel var "vegd og vurdert". Med unntak av glaset med pulverkaffi som sneik seg unna i ompakkinga, og aldri kom over på plastflaske Det agregerte nivå til ein familie på lengre tur er enormt!