Vinnerliste

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

Må bare si meg enig i denne og slå et slag for terrengløpeskoa. Etter mange år med fjellstøvler, tok jeg steget over til terrengløpesko (mesh, ikke vanntett) for noen år siden, inspirert av langdistansemiljøet i USA, og har aldri sett tilbake. På en og annen loffetur i nærskogen, kan jeg finne på å bruke fjellstøvler for å holde meg tørr på beina, men de blir aldri med på langtur igjen. Jeg går med medium tung sekk (telt + mat for 1 uke av gangen) og har gått i det meste av terreng, inkl. lange etapper i ur. Jeg liker: - Bedre sensorisk feedback fra underlaget - LETTERE - Jeg er kliss blaut hele dagen uansett, så kan nå slutte å lete etter den tørre veien rundt elver og myrer og bare plumpe tankeløst over - Pga. mesh pipler vannet ut igjen og det lite ubehag knyttet til å bli våt på beina, sammenlignet med å skvalpe rundt i "skobadekar" som når man uheldigvis blir våt i vanntette støvler. - Null gnagsår og blemmer Nå skal jeg ikke si at det ene er bedre enn det andre, men at det er en preferansesak. Og at ulike typer fottøy krever ulike måter å bruke beina på. Den seiglivede myten om at "godt fottøy i fjellet" er ensbetydende med stive støvler over anklene, tenker jeg er verdt å pirke litt i ja 🙂 Forrige langtur med skoa var på 600 km.

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!

......et enda enklere tiltak ville være å ikke legge igjen mat i teltet.

Det er pussig at vi ikke greier å leve med noen få bjørner i Norge. I Romania har de rundt 10.000 - 13.000 brunbjørner i et land som er litt over halvparten så stort og med fire ganger så mange mennesker ...

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.

Er dette Se & Hør? Jeg hater rykter. Og hører aldri på slik sladder. Som en instruktør sa når vi møtte på opptak i Forsvaret og ryktene gikk om «helvetesuka»: «rykter er ubrukelige og du kan velge å gjøre en av to ting: enten drite i de eller doble innholdet og sende det videre til nestemann. For det har sannsynligvis han som fortalte de til deg gjort også».

I denne saken står det om han som fikk bot for å filme med drone i Børgefjell. https://www.nrk.no/norge/bjorn-erik-ble-anmeldt-for-a-ta-denne-videoen-1.14520613 Nederst står det: "NB: Det hører med til denne historien, at også NRK er anmeldt for å ha fløyet drone i Børgefjell Nasjonalpark. Vi glemte å sjekke at vi hadde tillatelsene på plass". Det var i forbindelse med Kvernmo-serien. De hadde tillatelse fra nasjonalparkforskriften, men på grunn av at Kvernmo måtte utsette siste del av turen, ble det fløyet utenfor det tidsrommet de hadde fått dispensasjon for. Tillatelsen kan man finne på Miljøvedtak: https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=0b08c0a6-3712-e811-80e7-005056b95dcf NRK har ikke gått ut i full offentlighet med hva som skjedde med den droneanmeldelsen deres, i motsetning til han som lagde flere saker på YouTube om dette. Når det gjelder Monsen-serien har NRK hentet inn alle nødvendige tillatelser til droneflyging. Med et postivt vedtak settes det vilkår om det er områder som skal unngås med hensyn til dyreliv, forstyrrelse på andre turgåere, eksponering av sårbare områder og tidspunkt for flyging.

Drytech fikk ny rammeavtale på stridsrasjoner til Forsvaret for den delen hvor det er krav om at rasjonene skal produseres i Norge: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2025/drytech-as-skal-levere-arktiske-stridsrasjoner-til-forsvaret I følge et intervju i Forsvarets forum i forbindelse med den nye avtalen kommer det også noen nye retter både til Forsvaret og det sivile markedet: https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-drytech-mat/drytech-fortsetter-a-levere-feltproviant-til-forsvaret/446125 Det er ennå ikke avklart hvem som får den andre rammeavtalen hvor det ikke er krav til produksjon i Norge. Hensikten er å ha flere leverandører med tanke på forsyningssikkerhet.

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.

Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.

@Luftig, @thomas christensen Jeg la merke til det samme. Det sto i en føremelding at Larsbu var lagt ut, men det er ikke registrert i brooversikten. Jeg har nå ringt litt rundt: Finsehytta: Broene mot Kjeldebu er lagt ut. Larsbu er allerede registrert, så mot Krækkja skal også være greit. Sandhaug: Broene mot Litlos er lagt ut Litlos: Litlosbroa er lagt ut. De 3 neste, sørover mot Hellevassbu kommer ut på tirsdag. I morgen er det kontortid igjen, så kanskje DNT oppdaterer da..

Jeg har drevet mye og ofte friluftsliv( lengre turer) i bjørneland ,og de siste 25 år , har jeg møtt bjørn over 20 ganger, med hund. Bjørn løper unna og skyr mennesker som pesten er min erfaring. Jeg ferdes bevisst i områder med rovdyr, da det kjennes nærmest meningsløst å drive friluftsliv uten nærver av ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Dette gir for meg friluftslivet en ekstra dimensjon. Når det gjelder episoden fra Finnmark ryktes det at vedkommende person trente hunden sin på bjørn ved å slippe den bevisst på stedet hvor binna m 3 unger lå og spiste på ett elgkadaver. Det var også satt ut viltkameraer ved kadaveret. Lignende episoder har skjedd i Jamtland ( Sverige) hvor bjørnejegere trener sine hunder på våren, hvor bjørn løper etter enslige hunder. Hele bygda i Finnmark visste at det lå ett kadaver akkurat her og at ei binne m unger hadde tilhold her. Viltkamera bilder var spredt til allt og alle over lengre tid Hvorfor kan vi ikke la ville dyr få fred i en sårbar tid, under båndtvangen?

Fiske er min hoved-hobby, og som et resultat av det knyter jeg palomar-knuten hundrevis av ganger hvert år og jeg gjør det på både braid, monofilament og multifilament, det fungerer helt fint. Forøvrig testet Berkley forskjellige typer fiskeknuter for noen år siden, og resultatene fra de testene er lagt ut på denne nettsiden: https://www.knotsforfishing.com/knot-strength-chart/ Score ble gitt i henhor til hvor mye styrke knuten klarte å oppnå kontra oppgitt styrke på snøret. Palomar knuten scorte 115.8% på monofilament, 100,7% på fluorocarbonog 113,5% på multifilament-line. Den knuten du la ut bilde av tidligere heter forøvrig trilene-knuten, score på den var 117.2% på monofilament, 99.8% på fluorocarbon og 106.4% på multifilament. Med andre ord, den er omtrent 1% sterkere enn Palomar-knuten på monofilament. Jeg vil tro at problemet ditt med palomar knuten er at du ikke strammer den nok på monofilament, på multifilament trenger du knapt å stramme den mens på monofilament så må du ta i skikkelig samt passe på at den sitter riktig rett over øyet. Men igjen, jeg kan 100% garantere at knuten faktisk fungerer godt på alle de 3 hovedtypene snøre, inkl monofilament. Og igjen, det er Berkley selv som utførte testene for mange år siden og lagde en videoserie de kalte knot-wars som de la ut på YouTube. Så produsenten av snøret ditt sier i praksis selv av Palomar fungerer. Til slutt kan jeg nevne noen små poeng: 1. Knutestyrke varierer etter snøretykkelse, den beste knuter på tynt snøre er ikke nødvendigvis den beste knuten på tykt snøre, selv når det er akkurat samme snøret. Palomar fungerer omtrent like godt på alle tykkelser, men det er mye vanskeligere å stramme Palomar-knuten når snøret er tykt. 2. Oppgitt dimensjon og styrke på snører er langt over det som er faktisk styrke i de fleste tilfeller. Line Laboratory (Nettside/YouTube) Tester faktisk styrke. Et snøre som sier at det feks tåler 20 kilo kan gjerne tåle 60 kilo. 3. Overall beste knuten jevnt over alle typer snøre er Berkley Braid Knot. Som faktisk er bedre på Monofilament og Flurocarbon enn den er på Multifilament..

Da har du gjort noe feil, palomar-knuten fungerer perfekt på alle typer line.

Google Palomar knot. Veldig enkel, holder fjell

Tilpasningsdyktigheten til mennesker, er svært dårlig. Vi forventer dessverre at naturen og alle ville dyr skal tilpasse seg oss.

En del delte meninger her i Ålesund men gondolen blir iallfall ikke bygget for de lokale.. Det er reiselivsbransjen som har bestilt dette da Outletsenteret i Langevågen vistnok kun kan kun overleve med hjelp av masse turister. Dette betyr igjen enda flere cruiceskip til Ålesundsområdet. Er det miljøvenlig? Bærekraftig? Om bygdene visner og dør så skal alltid medisinen være turisme, mer turisme. Noen voksne må dra i håndbrekket og det ser heldigvis ut til å ha skjedd no. Flere burde sikkert gjøre som Dompappen her og reist mindre. Vi flyr "aldri" på ferie selv men forstår jo at folk vil. Av alle merkelige klimatiltak som blir prakka på oss så burde kanskje en reisekvote vært en av de første. Co2 avtrykket er jo målbart og dokumentert så kanskje det skulle blitt priset etter kvoter der og?

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Ble kanotur og strandliv. Spv i hengekøye uten tarp. Unghundens første kanotur men han skjønte raskt at det var en svært behagelig måte å forflytte seg på i sommervarmen. Samme utsikt midt på natta og midt på dagen. Ikke store forskjellen nord for polarsirkelen. Noen kaffekjeler ble det. Hadde en tråd om slangeprimuser før valget falt på MSR Dragonfly. Godt fornøyd med den.

Hogstflater er veldig tydelige på satelittbilder tatt når det er snø

Her har jeg satt opp telt! Det går veldig fint akkurat der stien kommer opp til Langedalstjernet (fra Torfinnsbu) - jeg satte opp et Allak kuppeltelt men jeg tror det skal gå med litt større / lengre telt også. Om du leter litt vil du kanskje finne plasser langs med stien videre (men må kanskje bruke stein som pluggfeste), men når stien vender nordover mot skaret ved Galdeberget blir det ur.

Jeg fant et bilde på Insta i går som trigget min nysgjerrighet. En fluefisker står med en stor ørret foran en bro. Jeg trodde jeg kjente meg igjen, men det var ikke så mye holdepunkt utenom deler av broen. La bildet inn i ChatGPT Plus og jaggu fikk den lokalisert bilde til riktig bro. Jeg ble mildt sagt imponert. Den vanlige versjonen av ChatGPT tok det ikke.

Ja, da bør de komme med mer informasjon om hva som faktisk har skjedd ... Om hunden var løs var det både ulovlig og uforsvarlig i et område man visste det kunne være bjørn https://www.altaposten.no/meninger/i/vgoVEp/naar-dyr-ikke-engang-faar-forsvare-ungene-sine-har-det-gaatt-for-langt

Takk for info! Så synd at de ikke oppdaterer oversikten. Da blir det jo til at vi må kontakte de respektive drivere, de er jo alltid veldig hyggelige synes jeg, men kjipt at man ikke kan stole på oversikten.

Du er inne på noe vesentlig her ... Å øke kunnskapen om hvordan man ferdes i bjørneterreng. Jeg gikk 1700 km i bjørneland sist sommer, møtte 10 bjørner, sikret maten et stykke unna teltet hver natt og hadde med bjørnespray. Mer informasjon og opplæring samt å tillate bjørnespray kan være en begynnelse. Det er lite detaljer om denne episoden. Gikk hunden i bånd? Ble bjørnen oppsøkt av en gneldrende hund? Det som ofte skjer er at hunden løper tilbake til eier med bjørnen etter seg. Om bjørner blir for nærgående bør de omplassere og gis noen dårlige erfaringer/skremmes skikkelig. De trenger å erfare at det er ubehagelig i nærheten av mennesker.

Hei! Jeg er 173 og 78 kg. Bruker medium i Aclima longs og trøye. Virker ikke som dem krymper etter vask.

Ikke fullt så spennende men det blir nok en billig gassbrener i første omgang. Denne har i det minste forvarmingsbøyle.

Nå har det gått nesten ett år, og vi har fått en til som setter pris på teltturer og å lage mat på tur 😀 Jeg fikk tilbake primussen og han kjøper seg sin egen. Det var litt flaks, for nå hadde den gamle pakningen i lokket blitt veldig hard, så den byttet jeg, og jeg måtte stramme pakningen rundt reguleringsrattet litt mye. Jeg kom på at jeg hadde lest om å lage den pakningen selv av gjengetape, det funker bra så langt. Har fyrt opp litt over en tank og det funker supert! VID_20250627_195743.mp4

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18581679/har-besluttet-a-felle-bjorn-i-jarfjord?publisherId=17847187&lang=no Leit at det ender slik. Tenker at denne beslutningen ikke var noe enkel for Miljødirektoratet. Bjørnebinne med unger, så det støtter på en måte statistikken ift de hendelsene som har vært tidligere.

Hør hør 🙏🏻 Det tok meg noen år å komme dit selv, men jeg har gjort det samme. Kjører selv dieselbil, men når bilen allerede er produsert er det mer miljøvennlig å fortsette å kjøre den, enn å bytte ut i ny, uansett hva den måtte bruke av "drivstoff" En god diskusjon er aldri uten ytterpunkt og motstridende meninger. 🤩

Jeg er ufattelig takknemlig for å bo i et land hvor man har så mye flott natur, både vernet og ikke-vernet, og med en så sterkt forankret allemannsrett. Ikke bare kan jeg gå, kjøre hundeskede, padle eller slå leir omtrent hvor jeg vil. I nesten alle våre vernede områder er det også åpnet for sportsfiske og jakt av ulike former, der det kan foregå bærekraftig. Vi kan også fritt sanke bær og sopp. I mange land er ikke noe av dette tillatt i nasjonalparker, og utenfor nasjonalparker er grunneier lokal diktator. Med noen begrensninger som båndtvang og bålforbudperioden (som også har sine unntak), så kan jeg altså drive tradisjonelt friluftsliv omtrent akkurat som jeg vil. Hvis droneforbud i vernede områder gjør at du ikke ser vitsen i å forlate sofaen, så stiller jeg meg sterkt undrende til hva slags friluftsliv du driver med. @ingen87 Takk for ryddig avklaring for de som måtte være usikker. @Ragnar N Fine turbilder! Det er ok å gjøre feil, spesielt når man tar lærdom av det. Det gjør vi alle innimellom.

XXL har en modell de kaller Fulu Pro. Bæresystemet kalles Carry Comfort 3.0, mens Saruk har 4.0. Kanskje du kan få en viss ide om bæresystemet ved å kikke på Fulu i butikk.

Denne har vel vært nevnt i tråden tidligere, men da var vel prisen et hundrings dyrere enn nå: Kvistbrenner Solo Stove Titan (i rustfritt stål) til kr 299,- hos Rusta Denne koster vel betraktelig mer hos andre forhandlere, stort sett 1000+ kr.

Niak, det er i praksis en 3 sesongers utgave av Hilleberg Unna. Det er mitt telt og jeg er veldig godt fornøyd. Men både Unna og Niak har den fordelen at du kan løfte dem opp og riste ut at rusket hunden har dratt med seg inn i tiltet før du legger dem sammen, kan være en fordel. Men den hunden bekymrer litt, hvor teltvant er den? Kan den finne på å prøve å komme seg ut av teltet? Mange opplever jo at hunden, ikke vinden er det som tar teltet. Fortelt kan også være en fordel når man har hund. Det er jo også mye fokus på Barents nå for tiden, de leverer mye bra til litt snillere priser enn Hilleberg.

En ting er hva det tåler, en annen ting er hvordan det er å oppholde seg i teltet når det er uvær. Jeg kvitta meg med Ringstind fordi jeg synes det var ubehagelig i vind. Det er et trangt telt fra før, og det blir ikke akkurat bedre plass når vinden tar inn i siden på teltet. Den tynne duken blafra i tillegg mer enn det jeg var vant til. Reinsfjell vil nok gjøre jobben i Børgefjell, men tror det vil bli ganske mye blafring og støy i teltet om dere skulle komme utfor noe vind. God bardunering og selektiv utvelgelse av teltplasser vil nok hjelpe deg godt på vei. Jeg ville latt Big Agnes-teltet blitt igjen hjemme.

Inntrykk av Bergans Alpinist V5, 130 liter I går fikk jeg anledning til å prøve V5. Hadde bare 19 kg på ryggen, og det var da to dager siden jeg testet V6 med 32 kg. Dermed fikk jeg ikke gjort en direkte sammenlikning og ikke under like forhold. Til informasjon hadde jeg pakket tyngdepunktet ganske lavt på V5 på lik linje med hvordan V6 var pakket. Inntrykket mitt er at V6 sitter bedre på min rygg. Hoftebeltet på V6 var skrådd slik at det hvilte på hele hofta - fordelte vekten suverent. V5 fortsatt bra, men ikke full score. Som jeg husker V6 satt den bedre (stødigere - sluttet inntil) på ryggen. Skulderstroppene på V6 trykker ikke mot beinstrukturen min, det gjorde V5 i noen grad. Dette var et punkt hvor Osprey Xenith 105 falt helt gjennom hos meg. Jeg må stille rygglengden på disse sekkene til 1 (kortest rygg), og det var litt tendens til at V5 gir etter og bikker fremover om jeg bikker overkroppen raskt fremover. Dette opplevde jeg ikke på V6. Dette var mye mer fremtredende på Osprey Xenith 105 - der var det nesten kritisk. Bergans påstår at bærekomforten er oppgradert i V6 - det er da også min opplevelse. Nå høres dette ut som om det er mye som går i disfavør av V5 - og det blir nok feil. Forskjellene er ikke så store og jeg ville kunne trives godt med V5. Men jeg tenkte da jeg gikk med 19 kg i V5 at jeg ikke ville være fullt så komfortabel på langtur som med V6. Og bærekomforten på V5 oppleves fortsatt som bedre enn Para Ranger. Nå er det viktig å understreke at hofter, rygg og skuldre er forskjellig hos oss alle og jeg vil anbefale at du tester på din egen rygg om du skal kjøpe

Min beste turkamerat <3 Utrolig enkel hund å ha med seg på tur. Hun har jobbet godt i alle år på tur. Nå er hun gammel og ikke helt i form lenger, så hun nyter nå å være med på tur kun for kosens skyld, men slitsomt nok det

Jeg var en gang på telttur med min sønn som da var 5 eller 6 år. (Husker ikke sikkert hvilket år.) Vi brukte kano og slo opp teltet på en liten holme i et stort vann. Like ved teltet lå det en diger stein og ellers var holmen stort sett dekket av glissen furuskog. Ut på natten våknet jeg av at det var begynt å tordne. Jeg kunne høre at tordenskrallene kom nermere og nermere. Plutselig kom det et kraftig vindkast som nesten trykket teltet, et iglotelt, ned i ansiktet mitt. Vindkastet hadde også med seg en kraftig, nermest tropisk regnskur som kom over oss som sluppet ut av en sekk. Så kom smellet. Det lynte og tordnet, ja ikke slik torden med rulling langt borte, men et lysglimt og et smell som minnet mest om en kraftig eksplosjon. Veslegutten min våknet og det første jeg tenkte på var at nå blir han vettskremt og vil hjem, men nei. Han bare lurte på om det var den store steinen på utsiden av teltet som hadde eksplodert. Jeg mente at det var det nok ikke, men han insisterte på å titte ut for å se. Jeg åpnet glidelåsen i teltet og ble mødt av en kraftig lukt, en blanding av elektrisk kortslutning og sprengning med dynamitt. Steinen var like hel og vi så ikke tegn til lynnedslag andre steder i nærheten heller, men utladningen hadde nok vert rimelig nære teltet. Lynutladninger skjer jo vanligvis et stykke oppe i luften, men hvis man har en gjenstand som stikker et stykke opp i luften så er det stor fare for at denne kan fungere som en leder og bli splintret når det smeller. De fleste vet sikkert at man er rimelig trygg for lynet når man sitter inne i en bil, men dette er ikke på grunn av at bilen har gummihjul. Gummihjul eller sko med gummisåler hjelper deg ingen ting. Bilen er trygg på grunn av et den elektriske strømmen alltid går den letteste veien og det er gjennom bilens metall. Sitter mann inne i bilen så blir dette som en fugl som sitter på en strømledning. Et lynnedslag er jo ikke som man skulle tro noe som kommer fra oven og skytes ned mot bakken. Sterkt forenklet så er det rett og slett en eksplosjon på grunn av at det strømmer så mye elektroner fra bakken og opp mot himmelen eller skyene, eller mellom skyer, (fra - til +) at luften blir så oppvarmet at den eksploderer. Det er denne eksplosjonen som lager både lysglimtet og smellet. Hvor dette skjer kan man aldri være helt sikker på, men ligger man lavt i terrenget så er skjansene mindre for å befinne seg midt i herligheten når det smeller. Jeg bodde en gang i Bergen, i området Nattlandsfjellet like syd for sentrum. Under et volsomt tordenvær kunne jeg stå i vinduet mitt og se lynene formelig danse på toppen av fjellene på vestsiden av byen. Løvstakken og Gullfjellet tror jeg det heter. Det var et fantastisk syn.