Vinnerliste

Ein fjellfant blir til Undertegna er vokst opp ytterst i Hardangerfjorden. Eigentleg så var sjøen ei like stor påverknad som fjell og skog, men etter å flytta derifrå så var det fjell og bratte gleder som fekk fokus. Aktivitetar på/i vatn har og gitt fine opplevelsar, men det er ei anna historie. ________________ Småfantar Når ein veks om med naturen rett utenfor utgangsdøra så blei skogen og fjellsida ein lekeplass. Eit utall hytter bygd av greiner og bregner som tak. Bondegårder av konglekyr. Små ekspedisjoner av småfantar. utan foreldre i nærleiken. Aking på skogsveier, og eit jorde som "skisenter". Naturen rundt heimen var lekeplassen. Ei av historiene mor mi trekk fram er når hu må gå på leit eitter barna som har tatt avgårde på på tur på eigenhånd. Hu avtaler med naboen at han skal flagge dersom barna kjem heim at før henne, og begir seg oppover lia i fotspora til barna. På veg opp mot 400 moh går ho i snø opp til knea, og no ser ho at naboen flaggar, nesten alle barna som har gått på tur har gått ned att på ei anna side av toppen og blitt kjøyrt heim. Eg derimot som bare var fem år og fekk beskjed av dei andre barna (som var to år eldre) om å snu når snøen vart djup, og tassar ned at på "rett side" åleine. Ansvarlige barn. I oppveksten så snakka me aldri om topptur, klatring, vinterturar, osv.. me gjekk ettermiddagsturar og søndagsturar, og på ski i påska med appelsin og kvikk-lunch. Naturen var der i bakgrunnen, ei ramme rundt liv og oppvekst som eg egentlig ikkje reflekterte over, den hadde jo alltid vore der rundt meg. ________________ Ei fjellpspire begynner å gro Som attenåring flytta eg sørover for å studere. Der var det fjellsportgruppe, og folk som var friluftsinterreserte. Det blei jevnlig fjellturar, Åsnes fjellski blei bytta ut med Tua Cirque, og eg begynte å klatre. Forskjellen var eigentleg at det som meir eller mindre hadde vært kvardagen blei no definert som "friluftsliv" og spesifikke aktivitetar blei tatt ein del lengre en før. Klatringa blei hovedfokus ei stund, og det blei nokre førstebeistiningar på meg. Første sommaren heimat etter eg starta å klatre blei kjøreturen gjort med augene klistra oppetter fjellsidene, eg såg heimkomunen min på ein heilt anna måte en når eg vaks opp. Her var det jo eit hav med muligheter som eg ikkje hadde benytta meg av! Bekleding er eit anna interressant tema som har utvikla seg mykje. Dongeribukse og gamasjar eller gummistøvlar, tjukk ullgenser, bommulsanorakk og vadmelsbukse, var normalen. Langt frå det presset det er i dag om å ha rett bekleding. Eg huskar eg vegra meg stort mot å gå over til plaststøvler og klossar under bindingane på telememarkskia. (Men det var og ei stor åpenbaring når eg gjekk over på nytt utstyr. no kunne det svingast bra både i laus og på hard snø!) Etter kvart kjøpte eg meg Helly Hansen AdventureTech (eller navn deromkring) skallklær. Dette må ha vært verdens raskaste bekledning! Falt du i skibakken eller is akselererte du opp i fart fram til du møtte ei fysisk hindring. Telemarksvingane satt greit etterkvart, og følte eg mestra bratt fjell. Men nokre samtalar med bestefar min som spurte kva slags svingteknikkar eg nytta meg av, og spørsmål frå ein onkel av far min om eg kunne ta han med oppe eit bratt fjell hadde lyst å prøve seg på, det har gjort meg ganske så ydmyk i forhold til kva andre andre folk kan ha av erfaring og kompetanse rundt fjell. Bestefar min gjekk i fjellet så lenge han kunne, til fots og på ski, det var bare ikkje naturlig for han å fortelle om det (Andre har etterkvart fortalt meg om turane hans). Og onkel til far min hadde eit like stort rack med klatreutstyr som eg hadde, han klatra ikkje men brukte det til å hente ut sauer som hadde gått seg skårfast i fjellet. Dei hadde mange fleire år med erfaring frå bratt fjell en eg antagelig noken gong kjem til å ha. ________________ Fjellfanten tar form Jobb med fast inntekt gav nye muligheter for friluftsliv og bratte gleder. Frå -98 og ti år framover var det skikjøring som var hovedfokus. Frå november til og med juni blei det jakta på snø, i snitt ein fjerdedel av året var med ski under beina. Hemsedal var base på vinteren, Jotunheimen og spesiellt Hurrungane var heimebane på våren, og Stryn sommarkisenter var fast utgangspunkt for turer når sommarskisesongen der var på topp. Ein tok gladeleg mange timar i bil på jakt etter snø, og det blei veker og månader forskjellige stader i alpane. Ei interresant betraktning er at eg har nær ingen bilder frå denne tida. Mobiltelefon var telefon, og kamera var heller ikkje noko me prioriterte å dra med oss, turen og opplevelsen stod i fokus. ________________ Fjellfanten i dag - kvardagen Etter kvart krever jobb og kvardagsliv sitt. Meir ansvar på jobb gir mindre rom for lengre perioder på tur, og det er no fokus på barna og nærturer i helger og kvardag. Men suget etter fjellet er der, og det må få meir plass. Fanten karrar seg etterkvar opp fjellsida igjen, og innfører lystbetonte bratte aktiviteter for borna - med eit håp om at dei også skal få kjenne på samme gleda og suget etter fjellet. Det er mange uforløyste draumar om turer der inne. Kanskje blir nokre av dei til verkelegheit etterkvart, og kanskje vinn kvardagen. Eg forstår forelda mine bedre no og deira valg. Balansen mellom draumar, opplevelsar, og kvardagsliv er kanskje det vanskeligaste. Kvardagen er fundamentet i livet, men når muligheten byr seg og du har overskudd til det - dra på tur.

Jeg har aldri sett meg tilbake etter jeg gikk over til lagsystem på hendene også. Helt fantastisk. Helt ytterst har jeg skall (eVent votter). Deretter enellerannen form for varm innervott. Favoritten er noen veldig puffy med dun fra blackrock gear, men har også noen i ull som er gode. Helt innerst har jeg noen svært tynne merinoullhansker som muliggjør litt kjappe fingeroppgaver i kulden ved behov.

Det som funker i de fleste forhold er 2-lagssystemet kjent fra blant annet Forsvaret. Vindvott + innervott i ull. Jeg har brukt en rekke varianter opp gjennom årene. Både i bomull, polyester+skinn, og med membran. Akkurat nå bruker jeg en vindvott (faktisk vanntett) fra Black Diamond og hjemmestrikkede votter à la Selbuvott. Vindvotten kan brukes med tynnere hansker inni i den varmere delen av sesongen eller dunvotter den kaldere. Uansett hvilken vott jeg velger kan jeg justere med å velge å ha på eller av yttervotten. Bruksområde for meg er alt fra topptur til pulktur. Står også en del på alpinski generelt. Derfor har jeg valgt vanntett. Om du ikke er så mye borti snøen eller ikke opplever sludd så ofte så kan du gå for en i bomull. Så må en velge om en vil ha en svær størrelse for å få plass til dunvott i om man skal bruke den når det er veldig kaldt, eller en mindre som passer best med noen softshellhansker. En fordel med tolags-system er at det ikke blir så kaldt å ta av yttervotten når man skal drive med fiklearbeid. Skibinding, primus, etc Det som trekker litt ned med vottene fra BD er at de ikke har noe system for å kunne feste votten i deg selv slik at den ikke blåser bort om du tar den av.

Da er vi i gang igjen...

Gode forslag her. Selv foretrekker jeg å bruke hansker så lenge det lar seg gjøre ift vær og temperatur, men har på kalde vinterturer alltid med votter i backup. (Jeg er generelt varm på hendene, andre fryser lettere, viktig å ta hensyn til.) Fra venstre mot høyre: Black Diamond Pursiut hanske Hestra Heli Ski vott Tova ullvott + bommulsovertrekk

Jeg har vært i gjennom en lang prosess der jeg skulle kjøpe en julegave til noen som ønsket seg samme vott som jeg. Hestra Pullovermitt. (Dette er ikke det samme som fjellvotten..) Jeg liker denne svært godt. Innervotter og hansker har jeg og mottager nok av fra før.. Av en eller annen grunn har det vært litt vanskelig å finne denne votten (i korrekt størrelse) på markedet, og etter som min lokale sportsbutikk sa så ville Hestra begyne å selge bare via egne kanaler.. (ta det med en klype salt). Jeg fant rette størrelsen i DNT sin nettbutikk til slutt. Jeg er usikker på om de vottene de selger på egen nettside er de samme.. Kanskje ny modell av året.. https://hestragloves.com/sport/nb-no/gloves/outdoor/35111-pull-over-mitt/250440/

Hestra Fjellvotten som 'chatmaster' linker til over som yttervott. Lang nok, bred nok og med muligheter for stramming på to steder. Inni er det fordel med en lang vott, selvfølgelig i ull av noe slag. Fordelen med en lang vott er å slippe fomlinga for å finne veien inn. På eBay fant jeg et hjemmestrikka produkt i str. XL, iblanda 20% geitull. Det er varme greier, det! Selgeren heter 'dymov2014'.

Jeg bruker veldig mye «hummerhansker». Varmere enn hansker, men mye mer anvendelig enn votter. Men det eneste som er skikkelig varmt er faktisk overtrekksvotter med innervott.

På den siden du lenket til er det en del reviews... Det er ymse tilbakemeldinger ser jeg, og det har tydeligvis kommet ny versjon av votten som er dårligere enn den gamle. Syns det er uklart om det er for i denne - i tillegg til liner. Ser nesten sånn ut. Personlig liker jeg ikke tykt stoff/skinn, men mange liker vel det også. På vårparten bruker jeg ofte bare yttervottene og da syns jeg de vanlige ovetrekk er veldig bra.

Fordi eg ikkje legg ut på lengre skiturar utan eit par i back-up. Dei første paret mitt er no utslitt, og par nr 2 blir reserve.

Da har jeg handlet et Helsport Lofoten 3 x-trem i julegave til eldste sønnen.. Fra Helport outlet'n., Fikk nesten lyst på ett selv..

Dette var ei fin luke @Terka. Hadde en avslappet stund med kaffekoppen mens jeg leste om fjellfantens utvikling. Hadde nesten glemt at jeg hadde vadmelsbukser som nedoverskibukse da jeg bodde på Voss på begynnelsen av nitti-tallet.

Ikke dumt! her er det såpass langt til nærmeste skibakke at et sesongkort der ville nok bli tilnærmet like mye brukt som det støttemedlemskapet jeg hadde på treningssenteret ei stund ...

Her satt jeg og veide for og imot og så for meg å kjøpe Freke-buksa. Så tikker det plutselig inn en melding om tørrdrakt til salgs: "Glimrende mulighet, gjelder kun 1 drakt i small. Drakten har vært brukt 1 gang, noe som avspeiles i prisen." Før 11 tusen, nå 6. Bra drakt, har god erfaring med tilsvarende stoff… Bang, kjøpt. 🤑 Så da blir det nok lengre fundering på den Freke. Må i hvert fall flytte rundt på noe penger mellom kontoene dersom den også skal kjøpes. (Men er det jul så er det jul. Eller det er det jo ikke… Men det føles litt sånn.) Mulig det ikke teller helt som kjøpt brukt når det er bare 1 gang og fra forhandler... men jeg legger posten her likevel. Den ER jo kjøpt brukt. 😂 (Og planen er nå å selge noen godt brukte for nesten ingenting, så flunke nye padlere kan få en billig drakt i starten.)

Takk for et kjempegodt julekalenderinnlegg! God lesning til kaffekoppen på morningen. Litt av en utvikling på alle områder gjennom denne forholdsvis korte tidsperioden, også friluftslivet. Av og til tenker jeg at ting var enklere før. Mulig ting er i ferd med å snus - at det enkle kanskje blir mer verdsatt og uten at man blir satt i bås.

Helsport Trolltind Superlight 2 er et lett kuppeltelt som er lett å sette opp. Det rommer plass til en vandrer på 190 cm (på diagonalen). Som telt flest ligger man inne i en gul katakombe og ser ingenting av den flotte naturen på utsiden (eller grizzlyen som kommer i firsprang). Jeg liker å kikke ut, så jeg fikk en lokal båtkalesjemaker til å sy inn båtkalesjevinduer som har 0,4 mm tykkelse. Vekten økte kun med 195 gram og endte på en totalvekt på 1550 gram med stenger og alt. Det ble totalt 7 vinduer på ytter og innerduk. Det 7.ende vinduet ble sydd inn utenfor mesh-nett ventilen. Det går fint å se igjennom, pluss at man sparer noen gram på sy inn vindu på innerduken.. Vinduene er sydd inn med doble sømmer. Det kan og vurderes om de skal legges tynn dobbeltsidig tape mellom vindu og duk for ekstra vanntetthet. Når man pakker sammen teltet er trikset å legge alle vinduene oppå hverandre som en stabel med pannekaker, rulle sammen, og dytte inni teltposen. Da får ikke vinduene knekk. Hilsen fra Varangervidda!

Hehe, det stemmer det...men fullt så barnlige og hvite var de ikke

Takk for fine tilbakemeldingar folkens!😊 Eg var litt spent når eg skreiv dette mtp om eg bomma heilt eller ikkje ift å skrive noko i julekalenderen på som var "lesbart" for Fjellforumfolket. 🙈 @Imp, eg hadde vel glatte kinn på Fjellforumturen på Hurumlandet for eit par år sia, eller var hårveksten begynt å gro nedover allt då? 😂

Har hatt Mercury mitts i en hel del år. 8-10 år tror jeg. Blir lite brukt siden de stort sett er for varme for meg. Som Terka lenger opp, foretrekker jeg hansker til det meste, så BD vottene blir kun brukt i leir når det er bitkaldt og jeg ikke gjør noe. Det er mulig det er gjort noen endringer på nyere modeller enn de jeg har. Løsningen med delt vott er helt grei. Litt lettere å jobbe med, samtidig som det gir varmefordelen med votter. Vottene jeg har er såpass romslige at det ikke er problem å putte alle fingre i samme åpning, og la delen for pekefinger være tom. Så like varme som om det er ren vott. Innevotten kan tas ut (2 fra høyre på bildet), og skallet er romslig nok til at alle hanskene på bildet kan brukes. 4 fra Høyre er en Hestra Fælt med innerhanske av ull. Den får lett plass i skallet når innervotten er tatt ut. M.a.o. Et par gode vintervotter, men muligens litt varme og klumpete til å være egnet til annet enn leirbruk og skikkelig kalde dager.

Jeg bruker, som de fleste her, et tolags-system. Det vil si, egentlig er mitt system et trelags-system. Ytterst har jeg enten Norrøna vindvotter (lange) i bomull eller Norrøna vindvotter i Gore-tex (lange, tror ikke de produseres lenger). Inni vindvottene bruker jeg et tolags-system med hjemmetovede ullvotter, én innerst som passer hånden perfekt og én større utenpå den innerste. Hender jeg jeg varierer med en linerhanske i ull innerst i stedet for den innerste votten. Årsaken til mitt valg er at dette tolags-systemet med ullvotter tilsammen gir en tykk, varm vott. Men i og med disse kan tas fra hverandre gir dette fordelen av å hurtigere tørkes enn én tykk vott. En annen fordel er variasjonsmulighetene som ligger i et slikt lagsystem med tanke på varierende temperaturer.

Veldig hyggelig lesing Takk for godt innlegg

Da har jeg fått testa innerposen til Warmpeace (fra hektapatur.no) i 8-9 kuldegrader. Soveposen var en Mountain Hardwear Phantom Flame (fjellsport.no) med T-Limit: -9°C. Vil si at innerposen varma og jeg merka godt effekten av denne. Sov i 18 timer, kun avbrutt av utendørs ærender på naturens vegne.

Jeg har samme opplevelse med Hestra Fjellvotten, som har likt membran og heller ikke har teipa sømmer. Laget på innsiden av votten mot håndflaten for økt friksjon er også helt slitt etter én sesong med helt vanlig bruk. Sliter med å kunne anbefale disse vottene.

Jeg har jo latt meg trollbinde av vakre Instagrambilder fra perfekte toppturer med sol, pudder og vakre linjer nedover fjellsidene. Når Instagram kom seilende inn fra sidelinja og jeg selv begynte å utforske fjellturer og natur med fokus på klatring, så kom jeg også over toppturer på ski. For meg har ski i fjellet alltid vært trauste skiturer over vidda i Kvikklunsjtempo eller spektakulære nedkjøringer av proffe frikjørere med bøttevis av attitude. Og selv har jeg alltid vært et sted midt mellom traust og skikkelig spinnvill, så det å ha to planker under beina på fjellet var aldri aktuelt. Men det var som sagt før jeg oppdaget toppturer i sosiale medier. For jeg ble helt bergtatt av alle de flotte bildene av myke linjer nedover snødekte fjellsider. Det ser ut som de flyter på hvit fløyel. Samtidig var jo dette helt normale mennesker jo. Til og med mennesker jeg kjenner. Sånne helt normale mennesker med en normal frykt for døden. Jøsses. Er det sant? Er det mulig at sånne som meg også kan? Jeg var rett og slett dypt fascinert over bildene jeg så. Og sånn kan man la seg lure av Instagram. Jeg fikk jo noe å tenke på. Halvveis til hundre og med en gretten nakke og en stiv skulder etter det helvetes snøbrettet jeg lekte med da jeg var ung og kul, så var vel ikke en skikarriere det lureste? Ikke hadde jeg vært i en alpinbakke på over 15 år heller, og jeg var livredd etter de stygge fallene. Nei jeg hadde ikke mye tro på dette. Men med venner som jobber i alpinanlegg så var det faktisk ikke snakk om ikke å tørre å stå på ski, selv om jeg kun har hatt slalåmski på beina en håndfull ganger i tenårene. 30 år siden sist jeg hadde planker under labbene der altså. Så med et par arvet twintip-ski, nyervervede barneskistøvler med rosa blomster på, og en islagt bakke etter en natt med regn, så ble jeg mer eller mindre dytta ut på ski. Himmel og hav. Galskap. Men som jeg koste meg, selv om plogemusklene skrek etter kun få minutter. Ski var jo bare så mye bedre enn snøbrett. Så det ble et par turer i barneløypa i bakken, før jeg fikk leid meg et par toppturski og sammen med @Denali bar det til Slettfjell i Hemsedal. Turen opp gikk lekende lett. Toppturski var jo bare helt magisk. Både feller og hælløfter var jo noe jeg knapt ante eksisterte før denne turen. Hele veien opp storkoste jeg meg. Dette var hjem. Endelig. Min første snukaffe! Men så var det ned da. Snøen var absolutt ikke som hvit fløyel der det veksla mellom skare og tung snø. Og dette var jo mye brattere enn barneløypa i Uvdal. Shit. Men jeg kom meg ned sakte men sikkert og alt annet enn vakkert. Det finnes en video av dette som jeg såvidt så en gang og heftig har prøvd å fortrenger i ettertid. Det ble så et år med drodling på om jeg skulle ta dette videre eller ei. Det krever ikke bare skiegenskaper, men også vite en del om fjell og snøskred, kjøpe kostbart utstyr og ha tid og bekjente å reise til fjells med. Så jeg la det hele litt på is. Jeg hadde ikke alle disse parameterne på plass. Men jeg fortsatte å leke meg i barnebakken på mine gamle arvede twintip og jeg fortsatte å sikle over toppturbilder. Drømmen var der fortsatt men jeg stresset ikke så mye med den. Bedre å heller tenke tanken om at jeg får holde alle dører oppe for engang å kanskje oppleve drømmen. Men for et år siden så øynet jeg håp om å kjøpe meg egne ski da jeg snubla over et tilbud som faktisk var både godt og sant. Ting falt på plass og vips satt jeg der med et par brukte ski til en god pris, en heftig hjerteklapp og et noe lavere julegavebudsjett enn normalt. De perfekte skiene til meg kom bare rekende på en fjøl, og jeg kunne bare ikke la de gli avgårde Første tur ble en av årets mange turer til Gaustatoppen med @Terka. Han har heldigvis all den erfaringen jeg mangler, og generøst deler dette med meg. Det er en stor trygghet å gå med en med så mye erfaring. Vi kom litt sent i gang og møtte mange på vei ned. Alle med salige glis om munnen mens de lo og jublet nedover. Flere på veien sa til oss «gled dere». For dette var vel den dagen det var fløyelsmyk pudder og perfekte forhold. Men siden jeg var uvant med dette, så kom vi bare halvveis før vi snudde. Og jeg fant fort ut av det å kjøre i pudder faktisk ikke var så lett. Jeg så absolutt ikke ut som noe instavennlig ned bakken gitt. Det var blytungt for uvante bein og jeg ble bare hengende bakpå skia til lårene skrek og leggene verket. Sinna som fy blir jeg også, fordi jeg stiller alt for høye krav til meg selv. Jeg ville jo kjøre som de jeg så på vei ned, selv om jeg vet jeg faktisk må lære meg å krabbe før jeg kan gå. Tålmodig? Nope! Det flere turer til Gaustatoppen denne vinteren, og jeg lærer også at fjell og snøforhold er vanskelig å forutse. Jeg lærer meg brutalt hva kartongsnø og betongsnø er og at pudder gjerne blåser vekk før man får glede av denne. Jeg bruker også mye tid på å lese og høre på andre forelese om snøskred. Men jeg har fortsatt for liten erfaring på snødekte fjellsider til at denne informasjonen gir meg trygghet. Den gir meg heller mer utslag i en frykt, siden all snakk om snøskred gjerne begynner med en real dose skremselspropaganda. Såpass voldsomme at jeg innimellom denne vinteren har mareritt. Akkurat det der sa Instagram aldri noe om... Etter en hel vinter med trening skal endelig den beryktede vårsnøen testes ut og jeg er klar, men det blir med kun en vårtur. Og denne vårturen veksler mellom å være et helvete men også den jeg har best minner fra når jeg ser tilbake på turåret 2018. Den troner helt klart øverst på turlista. Turens mål er Ulvanosa i Kvinnherad. Vi starter opp ved skisenteret i Tveitedalen og går på ski innover på hardpakka skispor før skiene må av og beina ta fatt. Snøen ligger kun i flekker i lavlandet og å gå på ski her er helt uaktuelt. Men turen opp er fin gjennom skogen. Og vips er vi over tregrensa. Vi var litt sent ute, så varmen fra sola var på hell og med en lufttemperatur på seks kalde, så frøys alt som var begynt å nærme seg for slush til is. Så det hele begynte så vidt å skare seg til og samtidig syntes jeg det begynte å bli bratt, så jeg ble livredd. Livredd for skred, livredd for nedfarten, livredd for å traversere. Det var bare rett og slett kjipt å være der da og snørr og tårer renner. Men Terka fikk roet meg og forklart mer om snøen og forholdene vi hadde rundt oss og vi traska videre og vi kunne nyte en helt fantastisk tur på vei opp til toppen av Ulvanosa. Der oppe på toppen stod vi midt mellom havet og Folgefonna og jeg var overlykkelig. Dette var jo belønningen jeg har jobbet mot. Denne utsikten. Det var helt magisk. Sola stod fortsatt på, men kuldegradene begynte å ta mer og mer over på veien ned. På det varmeste hadde sola stekt bra på snøen og satt i gang en smelteprosess, men ikke mer enn at kun et tynt lag oppå hadde smeltet for så å fryse fort til is. Så når vi skulle ned igjen, så var hele fjellet glasert. Det virket som det var et tynt og hardt glasslag oppå hele fjellsiden. Jeg hadde ikke sjans enkelte steder. Klarte ikke å sette nok stålkant til at jeg var komfortabel, så et par steder var det kun en ting å gjøre og det var å ta av skia og gå ned. Snøen var hard som betong. Men betongsnø får man ikke se på Instagram så jeg fikk en brutal lærdom der. Men vi kom oss ned til skogkanten uten for mye knall og fall. Og turen ned igjen var like kos som turen opp, selv om skia satt på sekken og ikke beina. Det hele ga meg en veldig god turopplevelse fordi jeg fikk med meg alle elementer jeg ønsker. Jeg fikk ny læring, jeg fikk oppleve naturen og alle dens påfunn, jeg fikk testa psyken og bruke kroppen, og jeg fikk gå i godt selskap. Og svingene mine? De er fortsatt ingen ting å legge ut på Instagram. Men en vakker dag nailer jeg det perfekte Instabilde. In the mean time - fake it til you make it!

Hvis du kommer deg på en Jysk-butikk får du kjøpt (billig!) store poser/bager beregnet til oppbevaring av dyner. De har nettingstoff så det blir litt lufting, og glidelås i åpningen. Jeg bruker dem til dunjakker og soveposer. Tror jeg ga rundt 15 kroner pr. stk.

Der fikk jeg blogget forrige helgs tur også: https://berntsturer.wordpress.com/2018/11/30/sjarmoretappen-2/

Har kjøpt sesongkort til skibakken nå, så jeg kaaaaanskje ikke reagerer så mye på at det alltid er brattere nedover enn oppover 🙈 merkelig fenomen egentlig det der, for på sommeren er det alltid brattere oppover enn nedover.

Takk for et flott innlegg.

Hvilken er favoritten og den som blir mest brukt? Fordeler og ulemper med de forskjellige? En av de holder for meg, men hadde vært kjekt å kunne sett og holdt de fysisk før man velger. hmm ja ok da, kanskje to av de...

Så fint å lese Terka, og morsomt å se gamle bilder av dongeribukser og glatte kinn Du er virkelig ikke lik deg selv, syns nå jeg. Takk for fint innlegg

Problemet med selesekker er at man ikke drar med ryggsekkstroppene på samme måte som man gjør med skulderstroppene på en vanlig sele. Noen liker å kun dra med beltet, og da er det ikke noe problem, men for min del så blir aldri en selesekk å erstatte pulksela.

Hestra Fjellvotten med tovede votter. Håper det hjelper.

Hurra, liv i den bloggen! (y) Ikke lenge siden sist jeg sjekket, men ikke fant noe nytt. Det blir stas å lese. Selv var jeg på tur sist søndag, nå er det skikkelig fargeshow på himmelen når det ikke er helt overskyet. Litt kjølig tross plussgrader, men man får bare hyre på seg nok klær så går det bra. En kar jeg kjenner har heldigvis kjøpt seg ny kajakk nylig, så han lot seg lure med, fint å få selskap i blant også. Flere bilder i bloggen HER.

Når man har jobbet for mye og gått for lite på tur, så tar man seg fri fra jobb og pakker sekken. Trillemarka måtte testes. Og den beryktede Madonnastien, som visstnok skal være Norges fineste sti. Vel det så jeg ikke mye til. Heldigvis for G4 og GPS for det ble mye surr og rot og tryning i snøen og sånt. Mest strabasiøse 6 km jeg har gått 😂 Neida. Det er en veldig fin tur. Men det var ingen spor i snøen og merkingen, som de skryter av, var så som så. Samt at folk hadde laget varder over alt. Dårlig tid hadde jeg også siden snøvær var på vei. Brukte 75 mins opp og 45 mins ned. Så det ble mye bil for en kort tur. Men det var godt å komme seg opp og ut. Og det var jo veldig idyllisk med harespor og revespor som hadde krysset mine spor underveis på turen. Synd jeg aldri så pelsdottene

Har investert i nytt vintertelt, et Helsport Spitsbergen 3 extreme. Mitt tidligere vintertelt var et Helsport Dovrefjell 3 light med påsydde stormmatter. Det har forsåvidt fungert overraskende godt, selv i 30m/s kast, men å ligge våken å lure på om det grønne krypinnet gir etter i de aller værste kastene har jeg fått nok av. Heretter sover jeg godt, uansett vindstyrke. ☺️

Jeg har skrevet et innlegg om høydesyke for de av dere som venter på eventyr blant noen majestetiske fjell eller for de som kanskje kjenner seg igjen på denne evig varende tankeprosessen før man reiser ut å klatrer! https://www.hikeandadventure.com/blog/what-is-altitude-sickness

Da har jeg blogget litt igjen etter noen lite aktive måneder. https://turmannen.blogspot.com/

Skolen har tatt mye tid i det siste, noe som har ført til færre blogginnlegg enn normalt. Men nå... Endelig et nytt innlegg ute på boggen fra forrige tur i Fyresdal i Telemark hvor jeg og pappa jaktet på fugl og flotte bilder! Du finner innlegget på bloggen her!

14-15 grader og lite som minner om snarlig skiføre på Nord-Vestlandet i dag. Så dermed ble halga funnet frem for en tur på gamle jaktmarker. Rypejakt i Fræna kommune.

Var på tur med 2 hunder forleden dag. Testet ut oppstallingsline for å sette hundene på. Dette var genialt! Slipper å tenke på at bikkja surrer seg rundt treet den står i eller tygger over båndet. God plass til å bevege seg på hadde de også! https://handlerimport.no/shop/product/oppstillingswire-2-hunder?tm=nettbutikk&sm=hundeutstyr/oppstillingswire (Får ikke til å legge til bare bildet, legger til link fra Instagram. Wiren er festet mellom to trær med vanlig strammebånd.)