Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. mars 2017 i alle områder

  1. I helgen overkom jeg dørstokkmila og fikk min første vintertur på 8 år. Sist bestod turen av -30 grader, forsvarets kneppduk brettet rundt et reisverk til en lavvo, og ved som ikke brant. Sommersoveposen fra ungdomskolen og en jervenduken thermo var også med, det ble tur, men ingen suksess. Attpåtil starta ikke bilen vi for anledningen hadde lånt, så da stod vi der når vi egentlig hadde lyst å være hjemme for lenge siden... Denne gangen vel og merke, var både utstyret på plass, og det var meldt et fantastisk vær. Turen tok utgangspunkt i svenskegrensa her ved Narvik, derfra gikk jeg 3,5 km før jeg satte opp teltleir. Hovedmålet med turen denne gang var å teste utstyr, lære mest mulig og samtidig få litt oppfriskning i teltlivet vinterstid. Siden sist har jeg både fått meg nye ski med feller, kjøpt parispulk, fått nytt telt, sovepose, primus og blitt en arm fattigere. Jeg syns jeg lærte mye av turen selv om den antakelig er en av de aller korteste jeg noen sinne har tatt med teltovernatting. Til neste gang har jeg funnet ut at jeg skal ha teltpose så teltet går raskere å få opp i tilfelle mye vind eller på andre måter dårlig vær. Fant og ut at jeg burde være mer nøye med valget av sted til teltet slik at jeg får gravd en dypere kuldegrop. Teltplugg-messig var jeg mye mer fornøyd med brøytestikkene enn aluminiumspluggene, alupluggene frøs fast (klart de vil takle mer uvær) men i de aller fleste tilfeller vil jeg nok bruke brøytestikkene dersom jeg ikke forventer ekstremt dårlig vær. Brøytestikkene er ikke så kalde å håndtere, er mye lettere å få opp, samt å få øye på. Jeg var og svært fornøyd med Black Diamond Orbit teltlykta jeg fikk før turen. Når det kommer til skiene og fellene så syns jeg fellene bremset farten mye helt til jeg nådde en viss hastighet, opplevdes litt som en form for lugging.. Så der må jeg se litt nærmere på hva som kan være årsaken. Og til slutt, legger jeg litt mer flid i vedsankingen så brenner bålet på første forsøk. Denne gangen gav turen mersmak, så det blir mer! Neste gang får kanskje også pilkestikka og isboren plass.
  2. Gratulerer med dagen alle jenter/kvinner på forumet! Som halvgammel krok som har vært på Fjellforum noen år, så registrerer jeg at antall innlegg fra jenter har økt. Om det gjelder å dra på aleneturer, vinterturer, sammen med andre jenter, innen nye områder eller om utstyr. Områder som nok tradisjonelt har vært mannens domene. Det er bra! Vi trenger likhet, likeverd og likestilling, på flere områder jo bedre I den lokale fjellsportgruppa kan nevnes at det er jentene som er pådriverne innen både terrengsykling på sti og toppturer hvor målet er skikjøring. Og ishockeyen på torsdagskveldene var det jenter som dro i gang.. Girl Power - stå på ! Dere kan, nyt dagen!
  3. Primus litech superset kjelesett Lifeventure thermokopp en liten vanntett mappe til mobilen - kan forhåpentligvis brukes med mobilen inni (den ble stadig mistet i snøen på søndagens tur, og tror ikke den er så glad i vann) Manglet litt på fri frakt, så tok med en Exped DownMat 9 LW også. Da slipper jeg å skli av underlaget jeg har (for smalt i beina) og våkne med halve kroppen på bakken. Da begynner man vel å bli klar for forumstur om noen uker.
  4. Tenk på det, folkens - en gang i historien (og ikke så himla lenge siden heller...) var det absolutt ikke greitt at kvinner gikk i fjellet. I alle fall ikke alene. Og klatrende kvinner, det var uhørte saker. Ullskjørt og sømmelig antrekk måtte til, må vite. Det var langt mellom kvinnelige klatrepionerer...Therese Bertau var en av dem. I et avisinnlegg i 1882 skrev Johannes Heftye at: "vi må be Gud bevare oss for noensinne å komme så langt i emansipasjonen at våre landsmanninner skulle falle på for alvor og i almindelighet å bestige Knutsholstind". https://no.wikipedia.org/wiki/Therese_Bertheau Tenk det! Bestige Knutsholstind som kvinne!? Stemmerett! Rett til skilsmisse! Frihet fra overgrep, trakkassering og undertrykking. Bare med tanke på friluftsliv har det skjedd en stor utviklingmed tanke på likestilling. Ikke bare for hva som er "akseptabelt", men også med tanke på mulighetene for å få kjøpt utstyr i riktig størrelse, tilpasset kvinnelig anatomi. Det bør være en selvfølge å gi døtrene våre like muligheter som sønnene til å elske å klatre, fiske, jakte og gå alene på tur. Ikke Trump, russelåter eller polakken nå nylig som rantet i vei om kvinnelig underlegenhet - men likeverd og like muligheter for alle, uansett kjønn. 🙌
  5. Foreslår en spin off-tråd her, jeg. Forslag til emnetittel, litt inspirert av datoen i dag: "Overtar Eventyrjenter og Jakttvillinger villmarka mens Monsen-wannabe-ene går seg bort i friluftsbutikken på vei hjem fra kontoret?" Gratulerer med dagen, damer
  6. Men kjære Terka! Man sammenligner da ikke en skosamling med en primussamling? Har selv hatt 2 samboere med relativt høy skofetish men kan aldri huske at de satt med ett par sko på kjøkkenbordet Fredag kveld og beundret de i mild rødvinsrus.
  7. Gratulerer med ukas komentar 😂😂 Den lysnet opp morgenen her 😂 Takk 😁
  8. Hei! Fant denne på Blefjellgruppa på Facebook
  9. Ok, dagens lille rant: Har lagt merke til at det er en del soveposer som markedsføres til kvinner, men der det er oppgitt komforttemperatur for herrer som eneste veiledende temperaturgrense. Det siste eksempelet er fra en facebookannonse fra Hekta på tur (vedlagt), der de reklamerer med denne posen som en damepose med temperaturgrense på -18. Problemet er at dette er en t lim og således ikke representabelt for hva denne posen vil kunne være for en gjennomsnittlig kvinne. Og siden posen tydeligvis markedsføres som en damepose, skal man virkelig være over gjennomsnittet nerdete for å gjennomskue at man man faktisk ikke får en pose som holder ned til -18. Orginalversjonen til annonsen er her: https://www.facebook.com/HektaPaaTur/?fref=ts hvis du skroller litt ned på siden ser du en annonse for Rab ascent 900 womans, temp grense - 18. Sånn annonsen fremstår virker dette som en damepose som skal funke ned til -18 grader synes jeg. Er dette egentlig greit? Jeg følte meg såpass grinete at jeg først sablet de ned i kommentarfeltet og deretter la inn et lite tips til forbrukerrådet.
  10. Haha konge Har btw både brenner, skisko (ubrukte ) og rødvin på kjøkkenbordet.
  11. ..og man kan enkelt bevise innenfor dette forumet at den påstanden ikke er korrrekt, dette er ikke er en kjønnsavhengig egenskap: https://www.fjellforum.no/forums/topic/15872-primussamletråd/ Selv jakter jeg på fjelltopper og andre opplevelser, men de rundt meg mener nok at jeg definitivt havner innunder kategorien "samler" når det gjelder turustyr++. (Og jeg argumenterer da med at f.eks. hvert enkelt skipar hos meg blir bruk mange ganger mere en det ene skiparet han/hun er i eierskap av.😆) EDIT: Og en gratulasjon til de som har dag i dag er selvsagt på sin plass! 🎂
  12. Jeg er såpass gammel at jeg har konkurrert på treski, og har derfor preppet både hopp- og langrennski med tresåle. Ironisk nok så fikk jeg premie første renn jeg gikk på glassfiberski, og den som delte ut premien var selveste Magne Myrmo, siste verdensmester på treski
  13. Da har jeg ordnet meg permisjon fra jobb, oppsparingen av midler er godt igang og planlegging av utstyr underveis, endelig blir det langtur! Noen som har gått hele ruta eller deler av den som vil dele litt informasjon og gode tips?
  14. Dobbeltommelopp til den kommentaren om skosamling vs primussamling @tubbs. 😂 Må selv innrømme at toppturskia har blitt behørig preppa & stelt, og studert på spisebordet i stua, med rødvinsglasset ved siden av. Dette tror jeg dog handler om forskjellige interesser, hva man prioriterer av praktiske tilnærminger vs "holde stilen" hjemme, og hva som skal til for å få drømmene løs. Sko må kanskje brukes (eller spares lengst mulig i skapet?) for å frembringe den beundrende følelsen, mens "teknisk utstyr" har mange deler som fikles med og som dra bringer en over i "drømmemodus"? ...ser forøvrig at vi sporer kraftig av ift trådens to opprinnelige temaer her nå. 😆
  15. Kanskje du kan få noen kvinner til å ribbe litt i menisken din neste gang den er dårlig 🤔
  16. Har warmpeace 600 og er så langt meget godt fornøyd med den. Opplevevde den som ny betydelig varmere enn angitt. Nesten så jeg vurderte å styre unna å bruke den Mai-August og angret på at jeg ikke gikk for warmpeace 300. Men det løser seg veldig greit ved å bare slenge den over seg som dyne om det er sånn passe varmt i været. Det er jo uansett kliss umulig å velge riktig temperatursone sommerstid. Det kan være alt fra over 30+ og steiksol til sludd og nordvest kuling på fjellet. Har også brukt Reinsfjell 2SL det siste året. Godt fornøyd med plass på soloturer. Med to fortelt ser jeg det ikke som helt håpløst å ta inn en person til om behovet er der. Men jeg trives egentlig best med eget telt. Svært anvendelig og god plass for en enkelt person der. Fyrer også gassapparatet uten nevneverdige bekymringer i de relativt små forteltene. Bruker som regel ett fortelt til lagring av sekk og diverse som jeg ikke trenger i teltet mens forteltet hovedsaklig brukes til mat og slikt samt det jeg måtte trenge av sko/klær for å løpe ned til bekken etter vann. Det er veldig mye telt for 2kg her. Men ingen telt er optimale under alle forhold så her kommer mine minus med dette teltet: 1. Det burde vært standard montert et ekstra markfeste i teltduken på hver "langside", altså hode-/fotende. Slik det er laget standard blir det en ganske bred og stor vegg som ved en del vindretninger kan presses en del innover og få god kontakt med innerteltet slik at kondens på ytterteltet slår igjennom. Det gir en viss fare for vann i innerteltet over tid. Jeg har så langt ikke hatt problemer med det men det skyldes nok helst forholdene jeg har hatt på tur med dette teltet og har lite med designet å gjøre. En siste mini-migrene er teltdøra i innerteltet. 2. Det er bare en duk/dør med tett stoff fra gulvet og opp og så er det en liten glippe med myggnett helt øverst for ventilasjon. Jeg kunne ønsket meg dobbel dør så jeg på dagtid hadde hatt mulighet til å gjemme meg litt unna myggen men samtidig ha bra utsikt. På varme netter kunne også den ekstra ventilasjonen være veldig velkommen. Nå er også helsport svært behjelpelig med modifikasjoner av telt så om man ønsker kan man avtale med dem å sende inn teltet for noen justeringer. Jeg har ikke kommet dit enda at det har vært viktig nok for meg. Fonnfjell SL har jeg siklet på en stund men jeg synes det er vanskelig å forsvare innkjøp av et fjerde telt. Gleder meg til å lese mer om erfaringer med dette etter hvert.
  17. Siden det nå er 8. mars så kom jeg på et ordtak som det vel var Kumbel (Piet Hein) som kom med. "Kvinden er skabt af menneskets ribben, og hun har ribbet ham lige siden." Ha en fin dag.
  18. Trekker man i tillegg forsvarets gamle trepulk så vil jeg påstå at man får mer enn nok trening 😂
  19. Har tilbrakt en uke i Spania, og siden jeg ikke har tålmodighet til å ligge i sola har jeg labbet rundt med kamera. Så har fått tilbakelagt noen mil. Varmt nok, men så mye søppel over alt! Rent deprimerende å se på. Så borte bra, men hjemme best. Så nå ser jeg frem til fjellstøvelsesongen
  20. Silkeføre på Ble i ettermiddag. Lifjell stakk opp som Soria Moria i det fjerne. EirikW
  21. @Mareng Forsvarets feltflaske har stor åpning. Ikke like stor som Nalgene sine største, men større enn de fleste drikketuter. En grisekald februar for snart tre tiår siden krysset vi Hardangervidda, tempen var rundt -30 hele turen og primusene virket ikke (parafin som klumpet seg i kulda). Vi gikk fra Finse mot Rjukan uten fungerende primus/tining av snø/varm mat, og skaffet hovedsakelig vann ved å fylle flasken med snø og smelte på kroppen. Så flaska funker gull til det! (En av fordelene med å ha flat og ikke rund flaske. :P)
  22. Vi tenkte å lage en event på Facebook der vi planlegger tur. Bare send meg pm med kontaktinfo, så kan jeg legge deg til/invitere til event Her er det bare å henge seg på folkens!
  23. Haha. Hyggelig å kunne spre litt glede. Må nevne at jeg på et tidspunkt manglet 8,- for å nå fri frakt. Men bytta et par ting jeg egentlig ikke har behov for til fordel for den downmaten som jeg har ønsket meg veldig lenge.
  24. Hei folkens! Kan diverre ikkje få delt nokre fleire erfaringar då ferdigrestituert konto sammenfalt med avgjerd om Grønlandstur. Sagt enkelt; eg har ikkje hatt råd!
  25. Burde vært en friluftskvinnedag. Den hadde jeg feiret med glede 😀
  26. Kvittinden er en snill topp med god utsikt like ved Finnsnes. Dit gikk turen for å teste ut en nødreparasjon av Randoskoa, etter at de nektet å låse i kjøremodus. Det fungerte fint, og bilder fra turen til Kvittinden havnet på bloggen.
  27. Jeg skjønner ikke hva som er problemet med skallbukser på vinteren. Selv foretrekker jeg skallbukse med nettingfor innvendig. Syntes det er helt topp, løst og ledig, snø og is preller av. Har i mange år brukt Bergans Breheimen. Meget god bukse. Nå er den avløst av Norrøna Svalbard Goretex som jeg syntes er nesten like god, men ikke fullt så komfortabel.
  28. Skulle ønske jeg kunne trykke "liker" flere ganger akkurat nå. Så mange fine ord. Takk dette gir inspirasjon til mer tur og flere brennere 🤗
  29. Gratulerer med dagen! 😄
  30. Welcome to us at Fjellforum, Kevin. My first thought would be to recommend train from Gardemoen to Røros. This implies change of train at Hamar. In Røros you will experience a beautiful small city, link: http://www.roros.no/en/. Røros has acommodations in different prices, but as in most of Norway, it's not cheap (not even at the DNT cabins). The second day you could ski to Marenvollen approx. 16 km. After that you could go to Langen Gjestegård, approx 20 km. Depending of how many days you have you could then return the same way back to Røros. Here is a site that will give you more information and maps (not for use out in the wilderness). https://www.dntoslo.no/aktiviteter/809799/ But, and this is important, a trip like this is NOT reccomended without proper skis and safety gear! This trip also requires good knowledge in how to use a compass and map.
  31. Åhhh, nå fikk jeg en klump i halsen! Det var vakkert skrevet 😌
  32. Littt tilbake på sporet igjen: Rab og mange andre av de større produsentene bruker EN-standarden på poser med temperaturgrenser som strekker seg litt ned i den blå skalaen, mens de på ekstremposene går bord fra EN-standarden og bruker egen skala. Se i avkrysningsboksene på temperaturer litt nede til venstre på denne siden fra RAB, der ser man dette: http://rab.equipment/us/accessories-equipment/sleeping-bags Edit: Så nå at kommentaren min med henvisning til linken jeg la inn over kan tolkes til å ikke være korrekt om man sammenligner med " EXTREME LIMIT", men "Rab Sleep Limit" skal altså sammenlignes med området "Comfort Limit / T.Limit" fra EN-standarden. Litt mer om temaet: https://www.webtogs.com/en-UK/blog/sleeping-bag-temperature-explained/
  33. Dette gjelder vel endel andre produkter fra andre produsenter også? Se på ryggsekker i damemodeller. Sekker over 80 liter er unisex (herresekker med litt store justeringsmuligheter). Sjeldent unisex passer spesielt bra til damer. På lik linje med klær!
  34. Man trenger vel ikke gå lengre enn til sin kones/samboers skoskap så ser man at dette gjelder den dag i dag 😁
  35. På toppturer så har jag i stort sett altlid olika byxor upp och ned. Gå upp med skalbyxor kan vara aktuellt endast om det är riktigt kallt eller väldigt mycket vind. På med skalbyxor på väg ned. Jag har sett att många går upp i Gore-TEX salopettes.... Dom brukar se svettiga och slitna ut när jag går förbi...
  36. Hei! Sendte finneren en mld på Facebook nå. Takk!
  37. Jeg husker at min far smurte inn sålen på familiens ski med tjære og la dem i solen for at solen skulle varme dem. Selv har jeg brukt gassbrenner til å varme tjære med under skiene. Det eneste du må passe på da er at det ikke blir for varmt for da brenner du merker i sålen. Ellers så kan tjære tynnes med terpentin og da trekker den lettere inn i treverket. Tjære som er laget for ski er ofte tynnet ut slik at den trekker bedre inn i treverket uten bruk av varme, men hvis du kjøper tjære hos en farvehandel eller en skipshandel så er ofte denne så tyktflytende at den bør tynnes noe eller varmes inn i treverket. Min bestefar brukte tjære på hytta si. Den ble malt med tjære som var tynnet med terpentin, og når sola varmet hytteveggene så luktet det tjære over hele området. Tjære var i tidligere tider ganske kostbart og på gamle skuter ble tjære brukt blant annet til å impregnere tauverk og til å tette mellom plankene i skipsdekket før det ble natet med smeltet bek. (I dag nates vel trebåtdekk mest med Tech7 eller andre syntetiske greier.) En sommer dykket jeg for Norsk Sjøfartsmuseum og var med og gravde ut et gammelt skipvrak utenfor Farsund. Om bord i dette vraket var det to tønner med tjære. Den ene var ødelagt, og dette brune "svineriet" klistret seg til dykkerutstyr og alt annet utsyr som ble brukt nede i vraket, men den andre ble tatt opp. Trykkforskjellen mellom vannet og tørt land gjorde at tjæra kom tytende ut av tønna. Jeg har enda en liten prøve av denne tjæra liggende et sted.
  38. Ja, jeg forstår heller ikke hvorfor RAB plutselig har begynt å operere med en eget sleep limit og spesielt som du sier: Hvorfor lager de poser gearet mot kvinner, mens de ikke oppgir en temperatur kvinner faktisk kan gå etter. Det er jo fullstendig idiotisk. Argumentet for denne sleep limit greia er at de ikke EN-tester soveposer med fyllvekt 800g og oppover, det virker merkelig. Kan godt forstå det hvis vi snakker 800g 850 cuin dun, men når vi snakker 800 gram med forholdsvis lav kvalitet dun så virker det bare som de bruker sin egen "gradering" til å få posene sine til å fremstå varmere enn de er. Ja, enig i det. Jeg tror jeg ble ekstra irritert over dette fordi ei venninne gikk på XXL for å kjøpe sovepose, fikk solgt en pose som selger sa holdt ned til -25, en kjapp sjekk, viste en komforttemp på -13 grader for kvinner og -21 for menn, hvor selgeren fikk -25 fra er ukjent. Har opplevd lignendne i G sport der en mannlig selger informerte meg om at EN målingene var veldig forsiktige og at jeg glatt kunne bruke sommerpose med komf temp på 7 grader, til -10 grader. Det verste er at de fleste kommer unna med dette, siden folk som kjøper soveposer ikke er så veldig godt informert om disse tingene. I know, etter å ha frest litt over dette ved middagsbordet i går sider typen min "ja, dette er jo dine yndligsting, både likestilling, feminisme OG turutstyr, så det må jo være midt i blinken" Etter å ha lest dette så jeg igjennom hjemmesiden deres og ser det er flere soveposer de aventerer som dameposer og oppgir herretemperatur uten å nevne noe om at kvinner ikke kan regne med å holde seg varme i denne temperaturen
  39. Gjennomtrukket av vann blir de en kg tyngre, så man får god trening også..
  40. Jeg har fået prøvet lidt forskellige sække. På Norrøna Para Ranger 120L kan man godt flytte hoftepolstringen og den sidder okay på mig, men det giver et huld i rygpolstringen. Det muligt at man kan købe en anden/større hoftepolstringen, men det har jeg ikke undersøgt eller selv sy en pude som kan fylde hulet ud i ryggen. Bergans her jeg ikke haft mulighed for at prøve, men 130L er også for stor. Gregory Baltoro 85 har et håbløst kort hoftebælte. Har fundet ud af, at jeg kan bestille Osprey Xenith i L, men med et XL hoftebælte, så det er blevet løsningen.
  41. Warmpeace 600 er en god dunpose som varmer godt også vinterstid. Ikke vær redd for å bruke denne tidlig vår sen høst. Lett og billig. Det er et trygt kjøp hverken mer eller mindre. Du får alltids kjøpt dyrere poser med samme T-comfort, men i bunn og grunn så er jeg ikke sikker på om det er verdt det. Løp og kjøp.
  42. Nei det er ikke greit, de fleste soveposer idag kommer jo med 2 forskjellige temperaturer for menn og kvinne PÅ selve trekket til posen. Er annonsen ment for damer er det dametempen man oppgir.
  43. Bomull fryser ikke, men hvis den er våt så fryser den. Bomull og vadmel har vert brukt i fjellet i over hundre år og i mine første 20 år i hjelpekorpset med fjellredningstjeneste så var det bare bomull som ble brukt som ytterbekledning. Jeg var en gang leder på et vinterkurs hvor vi hadde plussgrader om kvelden og minusgrader neste morgen. Vi lå i telt og jeg glemte selvfølgelig min gamle røde fjellanorakk på utsiden av soveposen. Neste morgen var den stivfrosset og jeg tok den på meg som et papprør. Så ble den banket og formet etter kroppen og var garantert vindtett hele den dagen. En av deltagerne hadde kjøpt seg en ny fin og dyr Goretex dress, sikkert noe av det første som kom av Goretex klær. Den tredje kvelden var han så forbannet på dette antrekket at han truet med å grave det ned i snøen og forlate det inne på fjellet. Kurset startet i plussgrader, men det frøs på første kvelden og kulden holdt seg kurset ut. Det var ganske stor fysisk aktivitet og de som brukte bomull var tørre og varme, men nesten alt han hadde av undertøy var vått av svette og kondens. I dag er det mye nymotens materiale å velge i. Finn deg en bukse som du trives med og glem pustingen, det er en myte at disse nymotens stoffene puster. Er det kalt så kondenserer de på innsiden uansett hva du har betalt og hva ekspeditøren i butikken påstår. (Han har sikkert bare erfaring fra en kaffebar og en iskremkiosk like vel.) Unngå gjennomgående metallknapper som kan komme i kontakt med huden. De kan gi lokale punktvise frostskader. Bruk bukseseler og kjøp en bukse som er så vid i livet at du får en såkalt "skorsteinseffekt". Det betyr at du kan lufte ut nedenfra og oppover langs kroppen og slippe overskuddsvarme og damp ut gjennom åpningene rundt halsen og under armene. Lufting er viktig og jo strammere klær og jo mer seletøy du har på deg, jo mindre ventilasjon får du. Sist jeg kjøpte ny fjellanorakk til vinterbruk så ble det bomull. Jeg har flere jakker i både Dermizax og Goretex, og en kostet godt over 5000 og skulle være det ypperste av pustende vanntette skallplagg. Det er den dyreste regnfrakken jeg har kjøpt. En tur til en skikkelig topp og jeg kan koke meg en kopp kaffe på kondensen inne i jakken. Dette er min mening. Kanskje jeg er litt sær, men jeg har holdt på med friluftsliv siden tidlig på 1970 tallet så jeg har litt erfaring. Om vinteren bruker jeg nikkers av bomull eller polyester, knestrømper av ull og gamasjer av Dermizax, og skulle været bli for tøft så har jeg en Norrøna Lyngen softshell bukse til å trekke utenpå alt annet. Denne buksa har glidelåser i sidene slik at jeg kan ta den på uten å ta av skoene. Under fjellanorakken, Norrøna Svalbard arktis anojakke, bruker jeg stort sett bare ull, og av og til en fleece genser. Fleece brukes stort sett bare når jeg raster, og blir tatt av igjen når jeg begynner å gå.
  44. gull

    Sony A6000

    Takk for supert tips Hadde kun B.3 på dette biblioteket. da skal jeg låne den!
  45. Han trekker den litt lengre med varmevifte . Virker genial de gangene ikke vekt har noe å si Hva fyrer dere Heatpal bare med rødsprit ? noen som har prøvd bioetanol ?
  46. gull

    Sony A6000

    Takk! Kjøp på nett, så kan du prøve (veldig forsiktig) og likevel angre deg etterpå. det er veldig greit å få prøvd litt, jeg hadde aldri klart å bestemme meg (95%) uten å gjøre det på den måten Kameraet gir forresten veldig gode bilder på auto, og har tonnevis av muligheter om man lærer seg å bruke det manuelt
  47. Jeg er interressert i å hive meg på en tur dit. Har tenkt på å gjøre det alene, men kan man velge å få tryggheten med å være flere gjør jeg helst det. Jobber 2/2 uketurnus, så lenge vi finner noe som detter innafor friturnene mine er jeg 100% med.
  48. 1 poeng
    Kjell Iver

    Aktiv pensjonist!

    Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
  49. 1 poeng
    Heriks

    5 dager i Tarfala

    Troppet opp på Gardermoen der jeg hadde avtalt å møte turfølget mitt og sjekket inn ryggsekken som spesialbagasje og deretter inntok vi frokosten på UpperCrust (dyrt å spise frokost på Gardermoen altså, men det var i det minste så tidlig på morgenen at vi kunne avstå øl før avreise) Mellomlanding i Stockholm, vi fikk ikke handle på taxfree siden vi skulle videre innenlands men skitt au, alt vi eventuelt skulle kjøpe måtte jo uansett bæres inn i fjellet, like greit å slippe. Videre fra Stockholm til Kiruna derifra videre med buss til Nikkaloukta. Nikkaloukta – der veien stopper Nikkaloukta er en liten bygd i Gällivare 6,6 mil øst for Kiruna, i følge Nikkaloukta.com er det 14 bofaste familier på stedet og litt flere på sommerstid. Området har vært samisk boplass i flere tusen år. Det man lever av i dag er turister og reinsdyr, Kalixälven har kilden sin her, og severdighetene består av et kapell, en kunstutstilling og mye fin natur da selvsagt. I Nikkaloukta slutter ganske enkelt veien, så herifra er det bare å ta bena fatt. Vi ankom torsdag ettermiddag, litt vel sent å starte vandringen så vi hadde reservert ei hytte i Nikkaloukta, prøvde en lokal rett (rengrateng) i restauranten, reorganisering av sekken klar for tidlig avgang neste morgen og tok tidlig kveld. Bare å ta bena fatt herifra Laddjujávri Vi hadde ganske tidlig i planleggingen bestemt oss for at vi tar båten over Laddjujávri noe som forkorter turen inn til Tarfala med 7 km, men før vi kom så langt var det 5,6 km å gå. Stien var ren autostrada gjennom bjørkeskogen før vi endte på båtbrygga. Vi var tidlig ute og hadde 20 minutters ventetid før billettsalget startet. Lap Dånalds var lagt ned til fordel for den nye restaurant Enoks, men det var litt tidlig på morgenen så de hadde ikke åpnet dørene riktig enda. Vi hadde en trivelig prat med billettselger/kaptein på båten som skulle frakte oss over Laddjujávri. Vi snakket om norske fjell, utstyr og det er visst ikke bare i Norge man ser mye rart som har tenkt seg opp i fjellet. Han hadde sett litt av hvert som skulle på fjelltur denne kapteinen. På båten oppover Láddjuvággis delta fikk vi for første gang på turen utsikt til Sveriges høyeste topp Kebnekaise. Det skjedde visst ikke så veldig ofte at han møtte på de som skulle på flere dagers tur i området og som _ikke_ hadde tenkt seg opp på Kebnekaise, men det var altså ikke det som stod på programmet for oss denne gangen. Båtturen opp til øvre båtbrygga tar ca 30-40 minutter. Motorveg fra Nikkaloukta til båtbrygga ved Laddjujävri Det var bygget en ny flott restaurant, så Lap Dånalds var ute av drift Innover mot Kebnekaise Kloppeti klopp Det skal svenskene ha, de er flinke til å kloppe stier og det er vel også helt nødvendig når det er såpass mye trafikk som det er opp til Kebnekaise Fjällstation. Stien fra øvre båtbygga (for øvrig ikke noe stort etablissement her, det var ei brygge hvor de hadde satt opp en benk med presenning over hvor man kunne sitte ved dårlig vær) og opp til stidele mellom Kebnekaise Fjällstation og Tarfaladalen var kloppet på så å si hvert eneste fuktige punkt for ikke å snakke om skiltet for hver km med hvor langt det var igjen til båten. Det er ca 7 km fra øvre båtbrygga og opp til stidele hvor vi skulle ta av til Tarfala. Solide klopper i alle fall 6 km igjen, og nå skal vi oppover Opp til Tarfala Så langt har turen gått mer eller mindre bare bortover, Nikkaloukta ligger 453 moh, Kebnekaise Fjällstation 690 moh, Tarfalastugan ligger 1180 moh. Mesteparten av stigningen på de siste kilometerne med andre ord. Vi tok en lunsjpause før vi begynte turen oppover, det viste seg heldigvis å være en grei skuring, det stiger jevnt og trutt ingen større utfordringer annet enn at man begynner å merke at man har gått en stund med sekken på. Vi hadde med oss litt ekstra forsyninger opp til vertinnen vår som var hyttevakt på Tarfalastugan, ikke at det utgjorde noen stor vekt men likevel en kg her og noen gram der merker man fort når det går oppover. Oppe i dalen passerte vi et par svære hengebruer, solide saker men ser litt malplassert sånn midt i en svensk fjelldal men men .. jeg var nå glad for å slippe i bli bløt på bena jeg da. Møtte en liten flokk på 5 rein (slike smådyr som turfølget mitt ikke ser), og noen få sjeler på vei ned fra Tarfala men ellers var nok de fleste folka å møte på stien mellom båten og Kebnekaise Fjällstasjon. Oppover mot Tarfala Solide bruer De siste par km begynte det å bli mye stein og ikke fullt så lett å bevege seg. Vi passerte minnetavla over Valter Schytt grunnlegger av Tarfala forskningsstasjon, selve forskningstasjonen og tok siste biten over til Tarfalastugan (skal innrømme at den siste kilometeren føltes unaturlig lang ) men vi kom da frem til slutt. Målet med turen var å besøke hun som satt som hyttevert på Tarfalastugan, og sambo. Vi ble innlosjert i sikringsstua/hyttevertstua og ikke selve turisthytta. Der ble vi møtt med «luksusmiddag», pasta og kjøttsaus, rødvin og sjokolademousse til dessert. Og sånn fortsatt det egentlig det meste av uka, det meste av Real turmaten ble båret ned igjen kan man vel si … Tarfalastugan er Svenske turistforeningsens høyest beliggende hytte på 1180 moh. Innerst i Tarfaladalen ved bredden av sjøen Tarfalajaure, omgitt av høye topper og isbreer. Nydelig sted, men mye stein! Tok en stund før denne hytta ble noe særlig større i horisonten altså, føltes i alle fall sånn. Panorama tatt rett bak hytta, det er fint i Tarfala Dagen etter ankomst ble det avslapping på hytta, skravling (vi hadde jo litt å ta igjen) og pannekaker. Det regna uansett og beina syntes det var helt greit å ta det med ro en dag. Isbreer og bresjøer Søndagen ble brukt til dagstur i området, Anna og Eric viste oss rundt. Turen gikk ned til forskningsstasjonen, over brua der og opp til bresjøene der ble det et bad for de tøffe (ikke meg med andre ord, iskaldt fjellvann holder ikke badetemperatur for meg). Så spiste vi medbrakt lunsj før vi tok turen opp til Isfallsglaciären, vi holdt oss riktignok på trygg grunn, men denne breen var visstnok et område for brekurs og det foregår jo en omfattende forskningsvirksomhet på den. Vi så riktinok et ordentlig ras et stykke lenger opp på breen et par dager senere så tenker det var like greit å holde seg nær kanten jeg. Fra brekanten var det flott utsikt utover Tarfaladalen og bresjøene nedenfor. Ferdig med å utforske denne breen går turen videre for et par av oss bort til Kebnepakteglaciären for en nærmere titt på denne også og rundt Tarfalajaure ned igjen til hytta. Mye stein på den turen, men utsikten fra innerst i dalen og utover var upåklagelig. Dansen starter kl. 21 på Tarfalastugan, helikopterplattingen må jo tross alt brukes til noe. Tarfala forskningsstasjon Isfallsglaciären Utsikten fra kanten av Isfallsglaciären og utover Tarfaladalen En nærmere titt på Kebnepakteglaciären Helt i enden av Tarfaladalen, man skimter hytta ved enden av vannet Dansen begynner kl. 21.00 Kaskasatjåkka 2071 moh La det bare være sagt med en gang, det blir aldri noen fjellklatrer av meg, har aldri betraktet meg som særlig høyderedd men følelsen av «snubler du nå er det j…. langt ned» har jeg ikke noe sansen for. Takke meg til en vettug sti … Det var 3 av oss som la ut på dagstur til Kaskasatjåkka, 3. høyeste topp i dette område (Syd- og Nordtoppen på Kebnekaise er høyere) og Sveriges 4. høyeste fjell (3. høyeste ligger i Sarek). Turen opp er ganske variert med både stein, snøfelter, isbrè og litt klyving, mer enn skummelt nok for meg. No big deal i følge andre turrapporter jeg har lest. Jaja, opp kom vi. Var litt uheldig med litt tåke på toppen men det lettet litt innimellom så vi fikk litt utsikt. Finfin utsikt over til Nord- og Sydtoppen på Kebnekaise og flere av dalgangene innover Koupervaggi, Kaskasavaggi og Vistasvaggi. Litt mat på toppen, bilder i øst og vest, en snødame på toppen og en stein på varden så gikk turen ned igjen. Syntes ikke det var noe mindre skummelt på veien ned jeg da Man blir fort liten i slike omgivelser, på vei gjennom steinrabbelet opp til Kaskasatjåkka Langt ned! Utsikt til Nord- og Sørtoppen på Kebnekaise, sett fra Kaskasatjåkka. Isbreen nederst er Kebnepakteglaciären Jeg bærer det ikke ned igjen Siste dagen i Tarfala ble en riktig «slappe av dag» Det nærmet seg slutten på oppholdet for vertskapet vårt også, de hadde tilbrakt 3 uker i Tarfala + en uke i fjellet før det. De så vel i grunnen frem til å komme hjem. Det ble rydde og forberede avgang i strålende solskinn, litt tid til å lese og sole seg ble det også. Neste hyttevert ankom og forberedte seg på å ta over, han skulle få saker levert med helikopter så vi ventet litt på det. Alvorlig mye helikoptertrafikk i det fjellet altså, stadig noen som er ute å flyr. Både forskningsstasjonen og turister på Kebnekaise bruker mye helikopter. Altså, forskningsstasjonen får nå være sin sak, men å fly opp til toppen av Kebnekaise, det er juks altså … Siste dans på «plattan» og en fantastisk fullmåne over Tarfaladalen (da savnet jeg et ordentlig kamera). Vi regnet med tidlig avgang ned igjen neste dag og pakket så mye som mulig. Det var noe som skulle spises opp, for vi bærer det ikke ned igjen! (vel, med unntak av en del Real turmat da, den holder seg jo godt) Litt soling i hytteveggen ble det tid til Helikopterleveranse, ikke riktig så vanlig i Norske fjell Flott solnedgang og nesten fullmåne i Tarfaladalen siste kvelden Tilbake til start Turen ned gikk naturlig nok raskere enn turen opp, vi rakk ikke bare siste båten, men et par båter før det. Ble til og med sittende å vente en stund. De 19 kilometerene gikk overraskende greit. Vi skulle sove nok en natt i Nikkaloukta, men det var helt greit å komme ned igjen til en dusj og en bedre middag. Rolig kveld med en bedre middag i restauranten i Nikkaloukta, det ble rein igjen (det var en gjenganger på menyen for å si det slik), deretter tidlig kveld. Dagen etter var det bare å stå opp, pakke lakenposen og komme seg på bussen. Vi slo i hjel noen timer (vi unngikk alt med reinkjøtt i pizzasjappa) i Kiruna før vi fant veien ut til flyplassen og vendte snuten mot gamlelandet. Alt i alt en finfin tur i godt selskap. De har fine fjell i Sverige og! Vi forlater Tarfaladalen i strålende solskinn Tilbake til sivilisasjonen, var greit med en dusj og en bedre middag
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.