Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. mai 2016 i alle områder

  1. På Dovrefjell og omkring ligger det mye snø, men den begynner å bli veldig rå. Den holder bra ennå når en kommer forbi områdene med barflekker. Det har vært flere varmegrader i fjellene de siste dagene og har vært noe vind. Det er meldt veldig varmt fremover, også om nettene, vil tro det smelter en god del denne uken. Bilde (fra idag) viser utsikt over Fokstumyrin på flata med Snøhetta i horisonten.
  2. Ja ikke maten altså, men stemningen. Det er en stund siden sist jeg satt og spiste middag med langsom nedadgående sol på tilnærmet skyfri himmel mens ungene slapper av med sitt på alle kanter. Selve middagen var grillpølser med ketchup og sennep. Ikke akkurat Maemo (uten at jeg skal skryte på meg å ha vært der), men ungene var nå godt fornøyd. Vi spoler litt tilbake. Inspirert av @steingrd sitt pappapermisjonsbilde fra Bjønnåsen, påstander om snøfrie forhold i Østmarka og ønsket om utforsking av nye turområder førte til at bilen ble stappet med tre unger, kona ble plukket opp etter jobb sammen med nevnte pølser, og googlemaps dirigerte oss i retning Marikollen skianlegg. Litt rotet skilting i starten, men takket være ut.no-appen, fant vi etterhvert riktig retning. Ungene var klare for å gå på tur, men allerede i første gressbakke skulle minstejenta (5) plukke blomster. Helst alle sammen hun kunne se, og litt til. Ikke snakk om at vi kunne gå før alt var plukket. I første motbakken hadde størstejenta (7) fått stein i støvelen, og eldstemann (9) mente vi skulle stoppe. Prateleken mellom ungene gikk som en foss, men fremdriften turmessig stod helt stille. En kjapp titt på kartet viste at turen ikke skulle være så lang, i underkant av 2 km med 200 høydemetre. I utgangspunktet en relativt kort tur, men nye stier, manglende næring og tullete unger skulle vise seg å være en dårlig kombinasjon. Avmarsj fra bilen var ca fem, toppen nådde vi rundt halv syv. Da måtte mamma inføre femminutters intervaller der ingen fikk lov til å snakke mens nesa og beina pekte fremover bare for å få til tidvis noe forflytning. Minstejenta brøt sammen halvveis opp da hun glemte igjen blomstene hun hadde plukket på en stein hvor vi hadde pause, og de to eldste må minst ha gått 6 kilometer på den relativt korte turen opp. Selv om det var strevsomt nok å komme seg frem, var toppen nok til å være verdt slitet. For en utsikt, og for en ettermiddag å gå på tur på! Himmel og hav. Og middagen var god nok den, i slike omgivelser. Og mamma og pappa fikk hver sin velfortjente kaffekopp etterpå. Ned igjen gikk det vel fort? Ikke hos disse barna. Eldstemann skulle på død og liv vise at han hadde vært på tur, og den beste måten var å få klær og støvler mest mulig skitne. Det var tramping i alle gjørmepytter, rulling i alle mosehellinger, og om de to kilometerne opp ble til seks, ble ikke turen ned igjen noe kortere. Heldigvis fant vi igjen blomstene til minstejenta, og bagasjerommet på bilen takler både støvler og skitne klær. Takk for inspirasjonen, @steingrd, selv om du ikke visste at du ga den! I bilen hjem utbrøt eldstemann at dette var en av de beste turene han hadde vært på!
  3. Tor Dalseth

    Hvor har du vært på tur i dag?

    Overnattingstur til Grytavatnet ikke langt fra Lauparen. Herlig helg med strålende vær .
  4. Sleng ut ditt "dagens bilde" i denne tråden. Alle lager jo ikke en turrapport selvom de har vært ute med kamera. Samme type tråd som dagens dyriske mao. Kan jo starte med et jeg tok på fjellet tidligere i uka. Edit fra admin: Vi gjør oppmerksom på at bilder publisert i denne tråden må være tatt av den som publiserer bildet, det vil si at kun medlemmer av fjellforum har anledning til å publisere egne bilder og det er ikke anledning til å publisere andres bilder dersom bildene ikke er underlagt creative commons eller liknende. Med andre ord, vi ønsker bilder fra medlemmer egne fantastisk flotte turopplevelser.
  5. Tom42

    Enda en natt ved bålet

    Det begynte å ane meg allerede tidlig i går morges, så jeg drøyde med å dra - på årets andre "natt ved bålet". Derfor ankom jeg Viddseter ca kl 1630 i håp om at det ikke var så mange der. Og det stemte, men en var nok. Og ikke et vondt ord om han og utstyret hans, men snarere om meg og mitt. For kontrastene var store og han hevet nok øynene en smule der han tok på seg skiene og jeg spente på meg mine hjemmelagede truger og stavret av gårde med staver generasjonen etter Fritjof Nansen. Enda godt at jeg hadde byttet ut de gamle militærbindingene med "nye" Rottefella bindinger som jeg hadde kjøpt på siste loppemarked. Men skitt au. avgårde bar det, ikke så langt, for hensikten var ikke gåturen men alt som hadde med kveld, natt, skaukaffe og bål. Og snart var jeg fremme ved den store steinen, hvor restene, veden altså, etter siste utflukt lå trygt begravet under snøen. Så var det å tråkk leirplassen hvor jeg skulle sette opp gapahuken, som selvfølgelig lå igjen hjemme. Dette er alltid et problem. når jeg bare skal en liten tur, da ---. Men, igjen pytt, pytt, det så ut til å bli stjerneklart og månen var i ferd med å bli hengt opp. Så noe nedbør så det ikke ut til og bli. Det tok sin tid å sanke nok ved, men et par mindre tørrgraner gjorde susen, særlig den ene som var halv av harpiks, og gjett om det brant godt. Noe tok jeg også med hjem, skjønt hvorfor? Hadde jeg ikke nok opptenningsremedier liggende for minst to liv? Og akkurat nå måtte jeg ta litt av en avgjørelse, skal jeg koke kaffe på bålet i stedet for Wood stoven? Etter en del parlamentering gikk bålet seirende ut av duellen, men jeg mener at jeg ante et tilfreds grynt fra blikkboksen da kaffekjelen veltet og nesten slukket bålet. Men jeg gav meg ikke og snart kunne jeg smøre tykt på med rekemajones på brødskivene og slurpe i meg både Alien og gruffen. (barnåler, og litt mose) ------------- Og så kommer jeg til det store spørsmålet både en og fem timer senere, ja, store deler av natten med;, det spørsmålet som sikkert mange andre også stiller seg. Hva er det for en magisk makt bålet har? I timer stirrer jeg inn i flammene. Og når jeg blir trett av å sitte legger jeg meg ned på underlaget og fortsetter med samme øvelsen. Hva tenker jeg på, tenkte jeg? Og svaret var vel egentlig ingenting. Ikke dårlig i vår oppjagede tid å tilbringe en kveld fjernt fra folk, alene med et bål og to skiver brød nå med gaudaost, å ikke behøve å ta stilling til noen ting. Er det noe rart jeg elsker akkurat disse kveldene og nettene? Et par ganger oppdaget jeg også at noen sanger kvernet inne i hodet mitt, men heller ikke nå var det noe system eller budskap. I det ene øyeblikket husker jeg at det lød: "som det stiger frem" for i neste øyeblikk var det "Lille Petter Edderkopp som kravlet på min hatt" eller noe i den duren. Men etter hvert kalte Leirvassbu, soveposen altså, på meg og snart lå jeg godt nede i den, og etter å ha Cecilie Brekhus i tankene, tildelte jeg alle snøens ujevnhetene noen skikkelige knyttneveslag, slik at det ble sovelig. Over meg hadde jeg en heller sparsom stjernehimmel, og jeg hengav meg til å fokusere på et stjernefritt område, og snart fikk jeg lønn for strevet, både den ene og den andre stjernen dukket opp fra intet og blinket matt ned til meg. Et par satelitter for over himmelen, en nord sør og en øst vest, og minnet meg på å ta frem SPOTen og sende en OK melding hjem til min fru hustruen. Og snart etter plystret Samsungen muntert med en hilsen tilbake. Det var egentlig ikke dekning der jeg lå, men innmeldinger kom. Godt ikke det kom noen fra banken om manglende dekning. Neste morgen drøyde jeg det skikkelig, fikk liv i bålet, men siden et par prosesser ennå fungerte måtte jeg opp. Deretter var det å ta frem blikkboksen, og fyre opp, for ett sted gikk grensen. Etterpå var det bare å bryte leiren og snike meg tilbake til bilen. Usett denne gang. Så var det å finne frem GPSen og beregne tid for hjemkomst, og meddele dette til fansen, som tok vel i mot meg også denne gang, skjønt hun grein på nesa selv om hun stod to meter fra meg og sa: "Du lukter bål". Og så gikk vi inn. PS. På veien ned så jeg de første vårtegn, en stadig mer svulmende bekk
  6. Og som eit tillegg; det Morild her over nevner, er at senkekjølskajkkar er laga for å lystre padleteknikk og kropp. Ein senkekjølskajakk som er berekna på dette, evt med eit ror som supplement, er ok. MEN, ein kajakk som er basert på styring og kontroll kUN med ror og elles berre framdrift frå padlaren, er etter m,itt begrep noko som skulle være ulovlegi marknaden. Diverre er det mange av dei.
  7. Johan2000

    Hvor har du vært på tur i dag?

    Skogshorn. Strålande sol när jag gick upp som snabbt övergick till mörka skyar. Väl på toppen såg det ut att bli regn vilken minut som helst, så det vara bara till att hoppa över kaffet och köra ned direkt. Lite seg snö, men helt OK. Träffade bra med nedkörningen. Troligen den bästa jag gjort från skogshorn. Som vanligt en massa luft under enbuskarna i skogen. Storbottskarvet eller vad det heter igår. Missade lite i nedkörningen där och var nervös efter allt prat i media och på fjøsboka om stor skredfara. I morgon blir det Såta, som generalrepetition inför Skåla nästa helg. Samma upplägg här: Promenad i början med sikidorna på säcken innan man kommer upp till den underbara snön. Sedan är det ca 1000 höjdmeter till toppen. Totalt 1200 meter. Rena kindergarten jämfört med Skålas 1800... Men det blir nog en fin tur.
  8. Thomas E

    Powerbank og solceller

    Det som bruker kortest tid veier over 9 kg. Da kan du liksågodt dra på skjøteledninger eller et lite dieselaggregat Ja, litt forvirrende, men du ser det i valget "in the box". Det er Nomad 7 som er i den. Solceller er ikke all verdens. Vet ikke hvor du har tenkt å bruke dette, men for å lade så mye greier som du snakker om så krever det ganske så mye strøm. Og hvertfall til solcellepanel å være. Tror du må regne litt på det for å finne ut hva du skal gjøre. Det er fullt mulig å få til, men det går på bekostning av lommebok og vekt. Med det settet jeg sendte deg så vil du kunne lade en vanlig mobiltelefon 1-2 ganger per dag. Hvordan er solforholdene der du skal? Hvor ofte vil du måtte lade de forskjellige tingene?
  9. Tarptent verkar vara väldigt bra tält. Skulle jag beställa ett Tarptent skulle det bli antingen Stratospire eller Rainbow. Båda är relativt stora en-manstält som inte smalnar av i huvudändan, något som är viktigt för mig. De två stora fördelarna med Stratospire är högt i tak och branta innerväggar, så det blir gott om plats. Det är avhengig av vandringsstavar, så har man inte det är Rainbow ett gott alternativ, dock med lägre takhöjd. Detta är mitt sätt att prioritera, så ta det med en klypa salt om du prioriterar på ett annat sätt.
  10. Jeg bestilte faktiske et Moment DW i dag. Etter nøye vurdering fant jeg ut at et scarp 1 blir for likt i vekt som mitt anjan gt (2,1) og den ekstra plassen gjør det ikke like komfortabelt for to stk. Derfor valgte jeg et lettere, mindre telt som har de samme smarte løsningene. Selvstående er faktisk genialt når man er på svaberg og tilsvarende.
  11. En aldri så liten skrivefeil der, ja. Bruksområdet blir 3 sesongs i rolige omgivelser + høyfjellet sommerstid. Første tur for dette blir en uke i jotunheimen eller femundsmarka nå i sommer. @borgern: Dette teltet er nok ganske uaktuelt. Veier dobbelt så mye som Moment og like mye som 3-personersteltet fjellheimen superlight. Men nå kom du vel kanskje med tips til vintertelt Beklager denne skrivefeilen.
  12. Hei, jeg vil ikke anbefale Tarptents modeller til bruk på høyfjellet vinterstid. Som Lompa skriver, er det uansett neppe lurt å satse på et trangt telt under slike forhold. Som 7homas valgte jeg for et par år siden Tarptent StratosPire 1. Det er et flott telt - for tre sesonger. Imidlertid har jeg en hund som ikke synes det er stas å sove i ytterteltet. Derfor blir det trangere enn godt er - selv om bredden kan økes fra 80 til 100 cm. Ellers er teltet en fantastisk konstruksjon, men jeg vurderer å selge det, framfor at det skal ligge ubrukt.
  13. Viktor Braadland

    Hvor har du vært på tur i dag?

    Noen kompiser og meg tok turen til Kåtanuten (534moh) her forleden dag. Kåtanuten ligger i Vindafjord kommune, i Ølen.
  14. HegeJohnsen

    Hvor har du vært på tur i dag?

    Prøvde å finne snø på fjellet mellom Holtålen og Tydalen, og fant for såvidt det, men råtten som bare det. Gikk gjennom så det suste og på vannene var det overvann. Må vel innse at skisesongen er over i disse strøkene. På kveldene har vi besøk av orrhaner rett utenfor hyttedøra, i år som i fjor
  15. Miamaria

    Hvor har du vært på tur i dag?

    Her ble det mest bølge- og redningsøving i dag, men med fotograf på land er det jo alltid gøy. Klubben har lagt ut noen bilder HER. Så er andre episode av helgeturen kommet i bloggen HER. Fant en kul rødalge som jeg etterpå har fått greie på ikke bare er spiselig, men etterspurt og greier. Så den skal testes ut neste gang.
  16. Bildet er fra en nydelig sommerkveld for noen år siden og viser Solbergfjorden innhyllet i tåke, mens Senjafjellene er i tydelig silhuett mot solnedgangen. Var veldig fornøyd med fisketuren eg hadde vært på og bildene eg tok på denne turen.
  17. Tessatroll

    Sovepose til varmblodig mann

    Kvalitet og varme heng saman med fleire faktorar enn dunspset. Det er totalbiletet av materialar, dunspenst og utforming som avgjer dette. Personleg likar eg litt lågare dunspenst, fordi en då ofte har litt meir dun, noko som gjer at eg mellom anna opplever færre kuldepunkt ned mot underlaget. Meir fluffy dun for same temperatur, vil seie mindre dun. Posen vert lettare, men også meir sårbar for fukt slik eg opplever det, og ein får enklare kuldepunkt. Dette er mi oppleving, utan at eg på nokon måte kan bygg under med djuptgåande forskning Den finaste duna synes eg også klumpar seg på ein annan måte ved fukt en dun av litt "lågare kvalitet". Eg tenkjer at det er ein grunn til at ein ofte finn denne duna i dei lettaste produkta berekna for høgdemeter og krevjande bagasjetilhøve. Til allroundbruk har eg ein teori om at føremunane ved slike produkt ikkje veg opp for ulempene. Dei er ofte kombinerte med veldig lette stoff også, som igjen har føremunar og ulemper. Men eg har, så det er sagt, ikkje inngåande kjennskap til denne modellen som du linkar til.
  18. DryasAnne

    Dagens bilde, med muligheter for bildekritikk/tips

    Var i Ulvåsmarka 1. mai. Endelig fri for snøhelvetet! Bildet under er et snapshot ved kveldsteen i åtte tida. Brunost til meg, salami til jenta mi. Så var det bare å luffe gjennom grindsleet og ta i fatt de siste timene ned til sivilisasjonen. Der venter Ragu alla Torino men først og fremst et bad for begge to med jordbær Redken shampoo. Film til senkvelds, Saving mr Banks, en av de store med Emma Thompson /T. Hanks. Livet går an no.
  19. virrma

    Et forsøk på orrleik

    Vi skulle på orrleik en helg, men selv med ganske kort anmarsj ble det helt umulig å komme på plass på fredagen. Først var det skole og jobb, så håndballtrening, en liten tur innom butikken, litt mat og så litt bilkjøring. På parkeringsplassen var 9-åringen helt klar på at det skulle soves snarest mulig. Vi hektet en poses med hengekøyene på utsiden av den allerede store sekken, gikk omtrent 500meter i riktig retning og 20 meter til siden. Der fant vi noen trær, fikk opp hengekøyene og sovnet veldig fort begge to. Vi sov godt og lenge, og når vi endelig var ute av posene og klare til frokost skulle det eksprimenteres. Vi fikk nemlig to eksemplarer av Toms Wood Stove rett før turen, og den var selvsagt med. Det var overraskende lett å finne passende brensel, og snart hadde vi både kaffe og eggerøre klar. Etterhvert kom vi oss oppover til spillplassen, og jeg kunne fornøyd konstantere at vi gikk rett på, selv om det var noen år siden sist. Myra lå tom og stille og vi satte i gang arbeidet med å lage skjul og komme i orden. Vi valgte samme sted som sist, og håpte at fuglene ville velge denne delen av myra i år også. Vi krøyp tidlig i skul på kvelden og hørte tunge fugler lande i trærne rundt oss. Dette var lovende. 9-åringen var så spent at hun ikke fikk sove, mens jeg slumret meg gjennom kvelden. Allerede i ett-tiden var de i gang, rett utenfor gapahuken. Jeg lyttet og kikket, men det var ikke mer enn skygger å se der ute i mørket. Skulle jeg vekke henne som endelig hadde sovnet? For flere år siden var vi på en orrleik på en langt mer kjent myr, der orrfuglene ble skremt tidlig på natta og jentungen aldri fikk sett noe. Jeg husket skuffelsen den gangen, og bestemte meg for å vekke henne for å høre og se det som var mulig å høre og se så tidlig. Hun kikket en stund, og la seg så til å sove igjen. Etterhvert duppet jeg også av på nytt. Neste gang jeg våknet var det langt lysere. Jeg kunne se ganske klart, og det var full action på myra. 7 orrhaner og ei høne kunne jeg se, alle på vår ende av myra. Det buldret og hoppet og viste seg fram. Jeg ventet til det ble helt lyst, og så prøvde jeg forsiktig å vekke ungen. Hun var trøtt. Jeg prøvde igjen, og hvisket inn i øret hennes. Det fungerte nokså bra, men ikke godt nok. Hun våknet, men ikke nok til å være lydløs. De fire ivrigste orrhanene og høna tok til vingene. Dermed var det ikke så mye å se på, og hun la seg til å sove på nytt. De tre siste orrhanene ga seg også kort tid etterpå, og dermed la jeg meg også. Resten av natta ble stille. Snuppa var skikkelig, skikkelig lei seg neste morgen. Hun hadde ingen klare minner av å ha sett fugl i det hele tatt. Jeg hadde fått sett mer, men var lei meg for at vi skremte fuglene. Det har ikke skjedd oss før på orrleik, men vi har heller aldri vært så nærme. Kanskje det var problemet denne gangen? Søndag var det enda kaldere enn lørdag, og vi var glade for dunjakkene. Det kom noen reale snøbyger, men innimellom kom sola fram og varmet godt. Vi eksperimenterte mer med brennerne og koste oss med mat og god tid. Vi er nok ikke de eneste som kjenner til denne plassen, for vi det var tydelige merker etter at trær var kappet ned, sikkert til å bygge skjul. Den positive siden av det, var at det var enormt god tilgang på bjørkenever fra stammer som allerede var kappet og i ferd med å morkne. 9-åringen samlet en pose og er klar til å bygge mye bål i lang tid.
  20. Ser ut som mildværet kommer her vest til uka. Da tror jeg det raskt nærmer seg første fjelltur, men nok ikke over 500moh før om et par ukers tid. Her er ferskt webkamerabilde fra ca 500moh i Midtre Etnefjell. Fjellene bak til venstre er nesten 900moh.
  21. Ola S. M.

    Mine turer i Femundsmarka

    FEMUNDSMARKA AUGUST 2015 Har man først bestemt seg for å starte en tradisjon, kan man ikke avbryte allerede på 3. året. Derfor måtte det bli en tur inn i Femundsmarka også i 2015. Slenger ut noen bilder fra (lang-) helgeturen jeg hadde sammen med madammen i slutten av august i fjor. Målet med turen var ikke annet enn å koble av, spasere i klassisk femundsk natur, samt å svinge fiskestanga litt. Vi la ikke opp til noen lang og slitsom tur, ei heller skulle vi (jeg) jage nasjonalparken rundt på jakt etter storfisken, men vi (jeg) ønsket å få sett noen nye områder i Femundsmarka. Det fikk vi. Mange av motivene vil nok være kjent for garvede femundstravere. Utgangspunktet var det samme som sist; Femundshytten. Båtskyss over Femunden gir enkel adkomst til nasjonalparken. Topp service fra Tommy på Femundsytten. Transport fram og tilbake akkurat når man ønsker det til en pris man slett ikke kan klage på. Fornøyd madam på Røvolfjellet. Superfullmåne over Grøtådalen og Grøthogna. En fantastisk fin første kveld ved Røvoltjønnan. Men fisk, det ble det ikke. Noen prøvde fisken (forgjeves), mens andre heller ville ligge i teltet og lese. Vi våkner til fantastisk vær. Risengrynsgrøt må man ha hver morgen på tur. Sensommer på Røvolfjellet. Svuku danner kulisse. Vi mistet stien fra Skogtjønna ned mot Øvre Roasten, men ikke humøret. Lunsjrast ved Øvre Roasten. Det var en del folk borte ved buene, men her var vi i fred. Ingen fisk her heller. Nedre og midtre deler av Røa er upløyd mark for undertegnede, så jeg gledet meg stort til å vandre et par dager i området fra Roasten og opp mot Kløfthåen. Strandliv. Trine svinger stanga i innoset i Øvre Roasten. Innbydende fiskeplass, men heller ikke her ble det føling med fisk. Vi storkoste oss uansett. Over Grøtåa ved Grisslehåen. Grisslehåen. Morsomt å se nye deler av Femundsmarka, steder som man har sett så mange bilder fra og lest så mye om. Jeg ble bare gående og glane og ta inn inntrykkene, uten å bry meg så mye om det dårlige fiskebettet. Noen hviler ved innoset i Gresslihåen... ...mens andre fortvilet forsøker å lure drømmefisken opp av vannet. Forgjeves. Fantastisk fin fiskeplass, og det er nok mange som har hatt store opplevelser akkurat her opp gjennom tiden. Vi endte opp med å slå leir ved Storbuddhåen. Siden vi ikke var så kjente her ved Røa, ble leirplass valgt helt tilfeldig. Plassen var kjempefin, men fisket elendig. Kun en gjedde som fikk friheten tilbake etter å ha slitt seg helt inne ved land. Heldigvis var det mye fin ved å finne til et skikkelig kveldsbål. Det ble en nydelig kveld ved Storbuddhåen etter en veldig fin dag oppover langs Røa. Ikke rart dette vassdraget er så populært. Her kunne jeg vandret, fisket, bodd, og trivdes i uker og måneder. Vi våkner til nok en fantastisk dag. Fisken prøves i Frysihjeltjønna. Noen som kan opplyse om hvorfor den har fått dette navnet? Et filter yter augustfargene full rettferdighet. Etter Storbuddhåen beveget vi oss litt bort fra selve Røa og fulgte stien på "baksida" til den søndre vika i Kløfthåen. Fantastisk trolsk og fint opp gjennom denne dalen mellom moreneryggene. Det er slik terreng man forbinder med Femundsmarka, og som gjør at dette området har en slik tiltrekningskraft på mange markatravere. Gigantisk læger like før man møter T-stien ved Kløfthåtjønnan. Etter å ha lest igjennom turrapportene til Anders Gilljam på svartkjelen.com for n-te gang, lærte jeg at det var omtrent her Jo Larsa hadde bua si, og at det var her han endte sine dager. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde vi nok prøvd å finne korsene som markerer stedet hvor sønnen hans fant ham død i 1910. Trine finner stien sin. Fisken prøves også i Kløfthåtjønnan. Så ut til å være grunt og stort sett myrbunn her. Fra Kløfthåen gikk turen videre over mot Krokethåen. Fantastisk vill og urørt villmark langs denne stien. Femundsmarka byr på modne multer og blåbær. Dette er det aller fineste med å være på tur på sensommeren. Etter å ha spist oss mette på bær slukkes tørsten i iskaldt, rent vann i en liten bekk som sikkert kommer fra oppunder Kratlvola. God temperatur og ingen mygg. Er det mulig å ha det bedre på tur? Fjellets gull. Det ble en veldig fin marsj over mot Krokethåen. På turen over møtte vi forøvrig to damer som hadde ligget i bua inne ved Krokethåen i en ukes tid. Det viste seg å være samboeren til Tommy på Femundshytten, og tanta hennes. Spreke villmarksdamer. Et nydelig skue møter oss ved Krokethåen. Her ble det en lang rast på den eksepsjonelt fine leirplassen ute på odden i den østre vika. Her var det virkelig trivelig! Vi koste oss lenge i augustvarmen. Og jaggu ble det ikke noen fiskepinner også. Tre spreke stekefisker ble det. Ingen store, men de var i hvert fall i god kondisjon. Grøtåa krysses. Svuku har utgjort kulisse på mangt et bilde fra Femundsmarka. Her er vi ved Korstjønna, hvor siste natt skal tilbringes. Innbydende fiskevann denne Korstjønna - dyp og fin, men ingen føling med fisk Dett vannet har nok tapt seg siden det en gang i tiden ble vurdert som ett av Norges beste ørretvann. Krokethåfisken stekes på bålet til kvelds, sammen med løk og sopp. En perfekt leirplass innerst i den nordøstre vika i Korstjønna. Her fikk vi litt le for den sure vinden. Det tegnet til å bli en nydelig kveld. Jeg har sett mange bilder av fantastiske solnedganger fra disse områdene mellom Grøtådalen og Røvola. Nå var det vår tur til å nyte dette skuet. Korstjønna lå helt speilblank og speilet solnedgangen. Leirlivet... Slike øyeblikk nytes best sammen med kaffe fra svartkjelen. Flenskampen står i brann på den andre siden av Femunden. Slike øyeblikk... Superfullmånen stiger over Kratlvola... ..men kompaktkameraet yter dessverre ikke synet rettferdighet. Denne natta var for fin til å sove bort. Det ble en nattlig fisketur. Månen steg videre og jeg sverger på at jeg aldri har sett en så stor måne - den var nesten like stor som silhuetten av Kratlvola selv. Og vi våkner til nok en nydelig dag. Stein på stein markerer stien... Over bekken ved innoset i Skogtjønna. FIskepause. Skogtjønna var ikke i det gavmilde hjørnet. Lia ned mot Femunden. Såre føtter avkjøles i Femunden. Tommy henter oss til avtalt tid, naturligvis. Takk for nå. Regnbuen rammer inn Femundsmarka. Gullkista ligger nok ved Røoset. Om en ikke fysisk, så kanskje i en slags overført betydning - i hvert fall for oss som har lagt vår elsk på disse områdene.
  22. Jeg har akkurat kjøpt kajakk, og stilte litt av de samme spørsmålene. Det som ble helt avgjørende for meg i praksis, var hvordan jeg satt i de ulike båtene. Det var veldig stor forskjell! Så min anbefaling er å ta turen til en butikk og prøve litt forskjellig.
  23. Mørkeblå

    Erfaringer med Sony RX100 som turkamera?

    Det som er så fint med slike kamera sånn som Sony RX er at du fint kan bruke et slikt ''Gorilla tripod'' som er svært liten, lett og billig.
  24. Bjørn J

    Erfaringer med Sony RX100 som turkamera?

    RX100 er helt klart et svært allsidig kamera med imponerende bildekvalitet, Selv har jeg montert det på et lite radiostyrt quadkopter, det gir luftfoto av en helt annen klasse enn Gopro-kameraene som alle andre bruker. Men som det eneste turkameraet for å ha med på lengre tur vil jeg være skeptisk til. Det er ikke spesielt sikret mot vann eller fukt, så det er en risiko for at det kan svikte dersom det utsettes for litt røff bruk. Det er heller ikke spesielt støtsikkert. Og som andre har nevnt er det så lite at det er usedvanlig knotete å bruke med hansker eller votter på hendene. Men bilder av høy teknisk kvalitet gir det, klasser over standard kompaktkameraer. Hvis man behandler det med omtanke vil det sikkert en tåle en fjelltur eller tre, men litt av poenget med et turkamera er at det skal kunne brukes også i heidundrende uvær - det er da man kan få de virkelig gode bildene.
  25. Espen Ørud

    Dagens bilde, med muligheter for bildekritikk/tips

    Det har vært et fantastisk nordlys den siste uken og heldigvis har det sammenfalt med at ungene har høstferie her nord så da har man kommet seg litt ut i frisk luft og har hatt tid til å sitte og nyte showet. Et og annet bilde av fenomenet har det blitt også... A night @ the lake by Espen Ørud, on Flickr
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.