Vinnerliste

Takker igjen for mange gode svar! Nå var vi på tur fra Fredag til Lørdag, det gikk igrunn kjempe bra. selv med regn og vind styrke 10, koste dama seg på tur. Fulgte mange av de gode rådene jeg har fått her, og må takke dere, det funket:) Jeg pakket sekken, handlet god mat og tok med godt å drikke. Hun fikk den varmeste soveposen og det opplåsbare liggeunderlaget, gikk i tillegg til innkjøp av lakenpose hun kunne ha i posen. Vi gikk ikke langt, 2 timer hver vei. Fikk lånt ett større telt enn det jeg har selv. (ekstra tak høyde). Bærte med meg litt ved, men bare nok til at vi kunne fyre bål med en gang vi kom frem, så gikk vi ut å sanket litt ved, satt opp teltet, dvs hun satt opp teltet, spurte så fint om ikke hun kunne prøve seg. Fikk oss litt vin og øl, god mat og en litt mytisk stemning utpå kvelden, regnet ga seg og tåka la seg over vannet der vi campet. Koselig å sitte under tarpen med bål, god drikke og full mage. Eneste som manglet var en stjerneklar himmel... Resultatet av denne turen er at vi om 3 uker skal prøve oss på en hel helg ute(hvis været holder seg), og kanskje også ha tusta med oss en av nettene. Dette ga ikke mersmak bare for henne, det må sies, gleder meg som en helt til neste tur!

For meg så er rypejakta et av årets største høydepunkt, og den er høstens vakreste eventyr. Rypejakt er for meg lange fjellturer i terreng der en normalt ikke ville ha gått tur. Spenningen ved jakta tilfører turen noe ekstra. At jaktturene har en varighet på 10-12 timer er normalen. Med meg i sekken er alltid en primus, kaffekjel, real turmat og kaffe. Å fylle sekken med ryper er ikke målet, men jeg er fornøyd med at jeg får nok til en rypemiddag i året. Siden forrige innlegg har det blitt tre turer og her er en kjapp oppsummering oppfulgt med noen mobilbilder. Årets fuktigste tur! Våknet til regn klokka 06.30, sjekket tlf og hadde fått melding fra Kjell Petter om at han synes været var for dårlig, men vi ble etter å ha sjekket yr.no enige om at vi dro likevel, det var meldt opphold frem til klokken 14 da været skulle skifte og det skulle bli regn. Våte myrer med bløt snø oppå. Utsikt mot Hemne kommune. K.P. sjekker telefonen. Fremdeles pent vær, men tungt føre å bevege seg i. Selvportrett av turbloggern. Fjellrypas rike. Mitt paradis. Her har jeg hatt mange fine opplevelser, både på jakt og fiske. Lunsj! Real turmat, sjokolade og kaffe. Gode gamle børser. Til venstre min 21 år gamle Star Baikal hagle. Himmelen er mørkere og det er værskifte på gang Klokka 14 kom styggværet som meldt av yr. Mye regn og smeltende snø gjorde sitt til at det ble en drøy tur tilbake til bilen. Bekkene var blitt til elver og det ble utfordrende å krysse de. Jeg har aldri vært så våte på beina på noen tur før, uten å ha fylt skoene ved elvekryssing da, fjellskoene mine surklet når jeg gikk og jeg kunne vri vannet ut av sokkene mine tilbake ved bilen. Det ble ingen ryper på oss denne turen, men vi så godt med fugl, både lirype og fjellrype. En kjempe jaktdag! Noen jaktturer klaffer det bedre enn andre og dette skulle vise seg å bli en kjempe dag. Skulle møte Jomar oppe på fjellet, han hadde ligget ute i fjellduk over natten. Etter en kopp kaffe bars det i vei videre oppover i fjellet. Rundt nitiden skjøt jeg en rype som jeg ikke fant. Jeg lette i halvannen time før Jomar kom tilbake og ga meg hjelp til å lete. Etter en stunds resultatløs leting ble vi enige om å spise lunsj. Mens real turmaten trakk fortsatte letinga og Jomar fant rypa, da hadde det gått to og en halv time siden jeg skjøt den. Den lå mellom noen steiner og var ikke god å se. Kokekaffe på gang og den godt gjemte rypa. Fornøyd turblogger. Jomar hadde også skutt ei rype på runden før han kom tilbake og hjalp til med letingen. Kjempefangst i dag. Etter lunsj tok vi en runde rundt fjellet før det ble mørkt, det resulterte i en rype til på oss begge. Anines første jakttur. Helgen etter ble det en jakttur sammen med Anine. Hun hadde så lyst til å bli med på jakt og jeg valgte et fjell med lite gåing og som normalt huser noen liryper. Det gjorde det denne turen også, vi så 4 ryper, ikke all verden, men vi gadd heller ikke å gå over hele fjellet. Anine har med egen hagle på turen og er veldig spent. Gleden var stor da jeg dro noen stykker hjemmelaga pizza ut av sekken. Skylte ned pizzaen med noen reale kopper kakao. Snøen har smeltet bort igjen. Fotografen ligger tynt an, det er bare å rekke henda i været. Det jaktes... Det hadde vært minusgrader i fjellet og alt vann hadde tynn is. Som vanlig gir jeg ikke opp navn på mine jaktområder og fjell, jeg trives best med lite rypejegere i fjellet. Mulig det er egoistisk av meg, men det får være opp til hver enkelt å finne gode rypefjell og fiskevann synes jeg. Vis hele artikkelen

Normalt så er det jo Søndag som er turdagen, men det ble en på sparket tur i går. Jeg har tidligere gått til Vinjakulå, en tur med samme utganspunkt men i motsatt retning. Så denne gangen gikk det da innover Maudalsheiene. Turen er ikke nødlet/vardet og heller ikke merket, så jeg hadde med kart/kompass og GPS for sporlogging (til senere innlegging som turforslag på UT.no). Det er ikke ofte jeg går utenom sti, av sikkerhetsmessige hensyn, men dette området synes jeg så såpass spennende ut fra kartet at jeg tok turen. Jeg planla også å være tilbake i god tid innen det ble mørkt. På parkeringsplassen opp på toppen mellom Byrkjedal og Maudal var det ikke en eneste bil, men det var tydelige spor etter beitelaget som hadde hentet sauene ned fra fjellet. Det kan ikke ha vært så lenge siden heller. På turen traff jeg ingen andre, litt rart ettersom det var opphold og fint denne dagen. Underveis ga vinden fra seg noen kraftige råser mellom toppene, og frem til vannet ved ruinene av Byrkjedalsstølen blei lua tatt mer enn en gang. Så da får bildene si resten, det ble en flott tur og heiene her kommer jeg definitivt tilbake til. Under en times kjøring fra Stavanger er det også. Kanskje det blir telttur med tilhørende fiske neste gang? Fere bilder fra mine turer i Rogaland kan dere se på Tvergastein bloggen min. Byrkjedal ligger der nede... ...og her Maudal Svartatjørn ved Byrkjedalsstølen skimtes oppe til venstre Flott utsikt over Austadlstjørna, sett fra Svartatjørn Byrkjedalsstølen (ruinene) til venstre På vei tilbake nedover Urdalen

Rekker vel akkurat å få inn denne før fristen for rapport-konkurransen går ut ved midnatt Lørdag 8. november 2014 Sto opp sju fordi jeg var for lat til å pakke sekken kvelden før - jeg hadde fri fra jobben, så egentlig burde jeg jo dratt avgårde til skogs allerede før lunsj, men istedet presterte å sitte foran PC'n å surfe rundt på Fjellforum det meste av dagen. Så "plutselig" var klokka blitt 22.00 og jeg spant ned i boden for å finne frem litt utstyr. 23.00 var jeg klar for å legge meg og 01.00 krøyp jeg under dyna. Rart med det der. Så, klokka var altså 07.00 på en lørdag og jeg gnei sønen ut av øya med visshet om at stuegulvet og kjøkkenbordet var fullt av turutsyr som skulle på plass i sekken. Så hva er vel mer naturlig enn å logge seg på FF for å sjekke om det har skjedd noe spennende ila natta.... Klokka 08.00 var iallefall frokosten og kaffe fortært, lunsj lefser smurt og FF markert som lest. Jeg var rimelig sikker på at det ikke burde være altfor store utfordringen å få fyllt sekken og halvtimen seinere var det gjort. Her nede i syden var det litt i underkant av lettskyet, mot klarnende og 8 grader, men en kjapp utveksling meldinger med Oslo sentrum skadet ikke. @tronn anbefalte regntøy istedetfor skall og ihvertfall ikke tørrværsklær. Kom meg avgårde som planlagt på minuttet og parkerte utenfor Sentrum Scene i Oslo sentrum ca 45sekunder før Eirik kom tuslende ut med det meste man trenger for å overleve ett døgn i Nordmarka i tilegg til en mengde ting man overhodet ikke trenger, men som er kjekt å ha. Jeg mobbet litt, men skulle bite det i meg bare noen timer seinere. Oppe ved Hammeren sto @Zombiecat og ventet og jaggu trasket vi ikek avgårde omtrent som avtalt. Det var da skremmende så enkelt og greit alt skulle gå i dag. Været hadde holdt seg ganske lett så jeg bestemte meg for å ha regnbuksa lett tilgjengelig istedetfor å ha den på fra start. Big mistake. På stien innover lå det både litt snødryss her og der samt opptil 1,5cm is på enkelte dammer. Istappene på grana ved denne bekken vitnet om at vinteren ikke er så langt unna og allerede har fått herje villt et par netter Rett etter disse bildene var tatt kom regnet. Først litt lett sånn at jeg ble lurt til å fortsette uten regnbukse også var det for sent å ta den på Vi kom oss opp til Fagervann, fant en sånn passe egnet camp site og monterte sovesystem før vi begynte å sanke ved. Eirik, tidligere elitesoldat i Kongen av Danmarks hær, hadde ikke rare problemene med å få i gang bålet selv i monsunen som nå herjet de sørlige deler av Nordmarka. Jeg hadde lagt igjen alle våte klær (65% av alt jeg hadde med) under køya mi, og i de verste vindkastene gikk tanken opp i skogen og leteaksjonen etter diverse pakkposer og småplagg dagen etter. Til alt hell blåste ikke noe avgårde. Siden jeg hadde bommet litt på klesstrategien og i tillegg fortsatt ikke klarer å kle ordentlig på meg var jeg nå for det meste tørr med unntak av begge armene fra albuen og ut til hendene. Før kvelden var omme hadde fuktigheten trukket nesten opp i armhuklene. Digg. Jeg inntok den romerske horisontalen på Bergans extreme sjeselongenb min og foruten at jeg sikkert klagde fælt på hvor våt og kald jeg var mener jeg å huske at det var litt klparing av tenner også. Eirik kom igjen til redningen - litt som Jim Carey i Dum og Dummere (originalen fra '94), som gir en blåfrossen Jeff Daniels ett av sine par med hansker fordi han nå har begynt å svette så fælt - og lånte meg sin ene mellomlag-vest. Den gjorde underverker og var akkurat nok til å holde liv i meg ut kvelden. Sammen med en flaske Fiin gammel portvin og litt Balder dram sjenket av @Björn så klart. Temaet for turen var god mat og det amnglet ikke på innsats selv om været la en demper på seansen. Hjemmelaget diverse fant veien rundt under tarpen sammen med alsken godter både i fast og flytende form. Alltid blide @Mossy så ut til å kose seg på nok et FF treff og det samme gjorde @tronn og @Zombiecat, selv om både hun og zombiedog nok var litt redusert av alt det kalde vannet i lufta @hesthov og @Adelheid stilte også med god turmat, jeg hørte rykter om at det ble grillet noe fisk over bålet, men i motsatt ende av tarpen med vinden i ryggen ble det med ryktene. @Rolf_E var igejn tilstede, men brydde seg ikke nevneverdig over været. Det hadde vel kanskje også løyet litt da disse bildene ble tatt, men tåka hang fortsatt tung i lufta og gjordet meste av fotografering relativt mislykket Iallefall når man kjørte på med litt blitz Eirik bar med seg 8 manns lavvo. Til seg selv. Må innrømme jeg var litt misunnelig da jeg kom meg innunder en klissvåt tarp og inn i en rimelig fuktig køye med kalde og rå quilter. Igjen rota jeg fælt med underquilten og jeg lurer på om jeg rett og slett ikke henger suspension på køya høyt nok på treet, men det får neste treff vise. Søndag viste vel igjen av køye er best og da jeg kom meg ned til campen var allerede Rolf og Bjørn borte. Begge overnattet i køye og det gjorde også Siri og jeg, mens Heidi og Amelie bodde i telt og Rachel var mest macho og bare tarpet. Det var rimelig vått og kaldt skjønte jeg. Vi tok en annen vei ned igjen til Hammeren og slapp noe mer nedbør på søndag. Nok en gang et velykket treff, om enn noe kaldt og vått, men ikke værre enn at jeg regner med alle dukker opp igjen på et FF treff på et senere tidspunkt - det er alltid en fin og avslappet atmosfære uten de dypeste politiske eller sosiale diskusjonene. SÅ hvis du like å smile eller se andre gjøre det er du velkommen på neste treff du også !

Fin ettermiddagstur på Klovetinden i dag, rakk solnedgangen også

Fisketur i formiddag i nesten sommerlig temperatur

Apropos harejakt. Var med en kompis på trening med harebikkja i dag. Han hadde trent på den samme haren på Mykleåsen hver lørdag i hele høst. Både bikkja og haren virket som de var godt trent...

Laurdag var eg på tur til Blåskjerdingen. Høgaste fjellet i Haram kommune. Har sett på den leeeeenge, så det var kjekt å komme seg avgarde. Fint og mildt, tørt og vindstille. Relativt enkel 1000-meterstopp med finfin utsikt. November har vore ein super turmånad til no.

Bjarne Heyerdahl Sætrang har opplyst oss om at kanosesongen hans er slutt samtidig som han legger ut linker til sin turblogg. http://www.fjellforum.no/topic/34062-kanosesongen-er-over/#entry310045 Dette burde være forbudt her på forumet. Intetanende medlemmer av forumet kan da, i likhet med meg, ende opp med å lese turbloggene hans. Det har jeg gjort og nå får jeg helt sikkert ikke sove på lang tid. Det er en traumatisk opplevelse å sitte og lese om disse turene for så å titte ut av vinduet bare for å konstatere at det er høst og jeg er henvist til å tilbringe en hel vinter før jeg kan tenke på å få muligheter til å oppleve noe lignende. Under et legebesøk for en tid siden sa jeg til fastlegen min at det er mye god valium i en fiskestang og et par fjellstøvler. Det eneste negative er at det nok kan være sterkt vanedannende. Disse turbloggene til Bjarne kan muligens gi sterkere abstinenser enn det som er bra for en stakkars mann. Så da sier jeg bare: Gi meg mer ellers holder jeg ikke ut til våren.

Til Blåfjellenden midt i november. Forrige fredag ble det hurtig tilbaketog fra parkeringsplassen på Høgaleitet i Hunnedalen. Is, regn og vind, sammen med en forkjølese la en demper på lysten til å ta turen over heia. Og sammenholdt med historier fra folk som var i heia den dagen, og måtte overnatte ute, så var det muligens en rett beslutning. Denne uka var jeg ikke i mye tvil om at det måtte bli en tur innover. Det var meldt om sterk vind - opp mot sterk kuling, men ikke nedbør eller frost. Broderen var adskillig mer skeptisk. Vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen for så å se om det var riktig å gå innover. Nå var ikke YR og STORM helt samstemt i sine meldinger, men begge meldte om vind med kuling styrke. De var begge alt for pesimistiske. Vinden var neppe over stiv bris, selv i skaret omtrent halvveis. Og naturen stillet ellers velvillig opp med både god temperatur, minst 5-6 grader selv øverst, og helt uten nedbør. Det var nesten tørt i marka. Og gode forhold innover. Vi startet tidlig denne gangen. Det blir tidlig mørkt, og selv om vi har med hodelykt, så prøver vi å unngå å spasere i mørket.Det var ingen biler på parkeringsplassen, men det var likevel tydelige spor av folk i stien. Det var spor av en del turgåere, og noen av sporene var fra små sko. For meg var det vanskelig å tro at det var unger på vei, så jeg mente sporene var fra jenter. På en måte hadde jeg rett. Det var jenter, to på 9 år og to på 12-13 år. De var i følge med far til to av jentene. Vi tok igjen hele følget i bakken ned mot hytta. De hadde tatt dagen til hjelp innover heia. Med gode stopp og varm mat. Nede på hytta fikk vi fyr i ovnen, hentet vann og ordnet oss. Og midt oppe i dette kom jentene. Det ble livlig i hytta, med ståk og springing ut og inn. Det er ikke ofte det er glade og spreke unger på hytta i november, og skikkelig hyggelig var det.Når det i tillegg også kommer en kar opp dalen fra Mån, så minner det mer om en tidlig høstdag enn en vinterdag. Vi fikk en hyggelig kveld, mens vinden herjet utenfor. Og gjennom natten fikk både YR og STORM rett. Det blåste så hytta ristet. Vinden herjet med vinduer og planker underhytta, og holdt meg våken en stund ut over. Eller var det tanken på å gå tilbake i kuling dagen etter, som gjorde det vanskelig å sove? Vinden løyet selvsagt ut over morgene etter som dagslyset overtok for stearinlysene. Hytta ligger utsatt til for østavind. Selv om vinden var adskillig spakere enn tidligere, da vi la avgårde mot Hunnedalen, så blåste godt. Vi lurte på hvordan jentene ville ta det, og ikke minst om det ville blåse mer oppe på snaue heia. Det blåste mer. På det meste opp mot sterk kuling, men heldigvis bare over en kant - muligens over hundre meter. Men de metrene var tøffe nok å komme forbi. Vinden rundt ørene laget en syndig sjau. Det var ikke mulig å høre hva broderen brølte bak meg. Nedover bakkene ble vinden spakere, og det ble som vanlig en grei tur. Til å være så sent på året var det kjekt å få en tur i heia. Selv om vinden noen plasser gjorde det tungt å komme fram, så var det likevel ikke en egentlig hindring for å komme avgårde. Og vi har de siste ukene hatt nok turer i regn. En tur i heia i november kan anbefales. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Må nesten fortelle at jeg i min ungdom var meget sulten på friluftslivets gleder. Overnattet første gang alene i telt under en høststorm da jeg var 11-12 år gammel. Natt nr 2 fikk jeg selskap av to klassekamerater som fikk dårlig samvittighet for at de trakk seg i siste liten. Den natta blåste det så kraftig at kuppelteltet vårt havarerte og teltstengene knakk. Det bare tente gløden enda mer i tiden fremover. Da jeg var 16 gikk jeg med en kamerat og vandret i Børgefjell nasjonalpark for første gang. Jeg bodde i telt, presenninger, huler i fjellet og under alskens improviserte nødly nesten hver helg året igjennom det meste av ungdomskolen. Ofte sammen med to kamerater som delvis byttet på å være med som selskap. I "voksen" alder begynte staten v/forsvaret å betale meg for å være ute. Det var fortsatt kos på sine måter men hobbyen endte opp med å bli jobb og ikke noe jeg ville bruke fritida mi på. En del år etter at mitt bidrag til forsvaret begrenset seg til obligatorisk HV-rep hvert 1-4 år begynte jeg så¨smått å føle for å rusle noen turer med hagla på høsten. Det var under leting på nett i fjor høst etter interessante jaktområder jeg tilfeldig snublet over denne bloggen. Mang en sen kveld og natt ble brukt til å pløye gjennom turrapport etter turrapport mens gløden våknet igjen og etterhvert som lesinga ble mer og mer tvangspreget ble gløden til fyr & flamme. Her var det var bare å begynne å fylle opp utstyrsboden igjen! Siden har det blitt tur til Femundsmarka (med fiskestang og telt) og Rondane (med hagle og telt) samt flere helgeturer og dagsturer i mer nærliggende områder. Gleder meg alt som en unge til neste sommer da det planlegges en tur nordover for vandring på Saltfjellet i ferien pluss et gjensyn med Femundsmarka om vær og sånt klaffer med ei turnusuke jeg har fri utenom selve ferieukene. Kort sagt en meget inspirerende blogg jeg støtter fullt ut at skamroses på forumet!

Samekniv er mer en strømeng og helle, og trenger ikke være stor. Det vi kaller det dere kaller samekniv kaller vi storkniv/stuoranibbii.

Her er rapporten min! Hvis det er forferdelig norsk bare si ifra hva som må korrigeres! Typisk november: helgen var mørk, grå og det regnet nesten alltid med kaldt regn. Å overnatte ute i skogen på et slikt vær? Neida, selvfølgelig ikke, hadde jeg svaret for noen år siden! Takk til alle dere som kom, taklet været, laget bål og skapte godt humør på dette god-turmat treffet i Oslo! Først kom @tronn , @Zombiecat med bikkja, og @7homas fra Hammeren. De valgte en veldig god overnattingsplass på vestkanten av Fagervann. Så kom @Adelheid fra Skar. Jeg gikk med @Mossy også fra Skar og vi ankom rundt kl 3. Det var litt snø på stien (veldig lite), og av og til var sølen fryst (greit!), mens av og til fikk vi helt møkkete sko. Innsjøen var helt mystisk, i tåket. Vi gikk rundt innsjøen, fant kantareller (som vi glemte å stekke etterpå), og var veldig glade å finne overnattingsplassen med bålet og tarp! Telt/tarp/hengekøye ble slått opp, klærskift gjort, ved ble kuttet (tusen takk!!!) og viktige spørsmål ble besvart på beste måte: hvilke klær passer egentlig når alt er våt? Hvordan må tarpen installeres i følge posisjonen til bålet, røyken og vind? Snart var alt mørk (kl 16h45??). Så begynte vi å lage mat...god mat selvfølgelig! Jeg fant et svar på spørsmål "hva er god turmat?". Først og frem må kveldsmat være varmt når de er rimelig kaldt ute. Plutselig så vi 2 lyser i retningen til innsjøen...Lysene forsvunnet i 30 min, og så kom @Rolf_E og @Björn! Hva skjedde? Vi kunne se sterke hodelykter som reflekterer seg på innsjøen og var synlig tross tykk tåke...men de kunne ikke se oss, siden bålet ikke reflekterte seg i innsjøen!! Så gikk de rundt innsjøen tilfeldig og de tok den lenge stien. Det var litt vanskelig å følge hvem laget hva siden alle var veldig opptatte (som noterte av 7homas). Siden jeg var på den andre siden av tarpen, er rapporten min komplementær til den fra 7homas. Hva var vi opptatt av? 1) holde seg varm og holde seg under tarpen for å unngå regn, eller gå en liten tur for å unngå stive beiner/varme opp 2) snakke 3) være tålmodig med alkohol/gas turkjøkken som fungerer saktere når det er nesten 0°C med vind 4) snakke 5 ) lage mat 6) snakke 7) tørke hanskene på bålet (3 av oss fikk hull i hansker - nye hanskene med taktil fingerfølelse på market, hurra!) snakke 9) spise før det er kaldt Noen gode triks som jeg noterte: - det er lurt å ha en suppe (gjerne hjemmelaget) ferdig i termos - lurt å ha småtteri å spise før/mens du lager mat, fordi det tar mer tid å lage mat når det er kaldt - bålet er en "must" om vinteren, du kan varme opp maten din, og griller hva som helst (fra fisk til bananer med sjokolade) - sjokolade kan ikke gå galt - potetmos (gjerne ta 3 porsjoner = en full pose for deg selv) er fortsatt en lett og kjempe bra løsning som passer bra med andre retter - god gryte (ikke fra hund, takk!) er mulig på tur Jeg bekrefter at det ble fisk (ørret i filet, fra frysepose) grillet på bålet og den var kjempegod! På frokost ble det blant annet, bacon og egg, pannekaker (lurt å lage deigen på forhånd i en flaske), og krem under tarpen. I følge Adelheid er det best å lage og spise frokost mens du fortsatt ligger i soveposen nå det er dårlig vær . Sekken min var tungere på veien tilbake enn opp...overraskende? Neida, siden en god del av som jeg pakket var våt... Jeg tror at det ble leiligheter/tørkerom/kjeller/loft fult av våte utstyr for alle etterpå! Ferdig å komme seg ut igjen neste gangen at det blir regn? Ja, selvfølgelig når det blir en annen fjellforumtreff!

Turen i dag gikk til Marnadal utenfor Kristiansand! Med på lasset var en kammerat, hans breton Misti på 3 og hver vår hagle! Målet for turen var god mosjon og forhåpentligvis Rugde! Allerede på kjøreturen så vi flere Rugder, og da vi parkerte tok Misti stand 100 meter fra bilen! Første fuglen stakk til skogs etter at en litt overvilter valp ikke klarte å holde stand:) 20 minutter senere hadde vi gått glipp av nok en fugl, og når jeg støkker opp fugl 1 meter ved siden av meg men blokkeres av ei diger furu; så vi ganske mørkt på dagsresultatet. Plutselig jager Misti en hare ut av et kratt, og sender den vettskremte krabaten rett forran kompissen min! Haren ble med hjem for å si det sånn:) Resten av turen ble sikksakk gjennom fin høstskog; akkurat passe vått, men vinden drev oss til å gå frem og tilbake hele veien! Blåste rett og slett fra alle himmelretninger! Etter 5 timer var både vi og Misti såpass ferdig at bilen fristet! For et land:)

Jeg føler at du enten prøver å ro deg vekk fra det faktum at du i fylla startet en håpløs tråd som i mine øyne ikke har livets rett. Ellers tyder det siste innlegget på at du muligens prøver å vinkle dette over på noe annet du liker å diskutere som ikke hører hjemme på forumet. Håper vi kan legge denne tråden død i grunn, og eventuelt starte en annen tråd som har en litt mer fornuftig vinkling på kritikkverdige forhold ved dyrehold. Redigert vekk litt rot

Vel hjemme igjen fra en litt "heisen" tur som ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde beregnet å dra hjemmefra freda morgen og gå fra Hunnedalen og inn til Sandvatn. så videre fra Sandvatn til Blåfjellenden på lørdag og tilbake til Hunnedalen på søndag. Men det var jo fredag så alt kan skje. Det begynte med at svigers trengte hjelp med transport til et eller annet arrangement på bydelshuset og så gikk det en time der. Så oppdaget jeg at jeg trengte ny forsyning med gass til den lille gassbrenneren som alltid følger med kaffekjelen. Den veier ikke stort og kan være fin å ha til å koke en kopp varm drikke underveis. Så gikk det en halvtime der også og til slutt en snartur innom butikken etter litt proviant og så var jeg i gang ca. to timer forsinket. Klokka var vel ca. to på dagen da jeg parkerte i Hunnedalen og etter en liten prat med en rypejeger på vei hjem så var jeg i gang. Det blåste ganske kraftig men ikke verre enn at det gikk fint å gå. Der stien til Blåfjellenden og stien til Sandvatn møtes ble jeg innhentet av en bonde som skulle inn til Blåfjellenden. Han skulle se om det var igjen noen sauer, men jeg forstod snart at det nok bare var et påskudd til å få en en tur til fjells. Så var jeg alene på vei mot Sandvatn. Allerede nordvest for Øyervann begynte problemene. Det blåste sikkert en sterk kuling og flere ganger tok vinden tak i sekken min og sendte meg sidelengs bortover berget. Så kom tåka, som sluppet ut av en sekk. jeg mistet stien et par ganger men kom meg tilbake på rett kurs igjen etter å ha sjekket kartet noen ganger. Så begynte det å mørkne. Jeg gikk på det jeg orket men det ble vanskeligere og vanskeligere å følge stien. Blankskurt berg hvor nesten alle steinene ser ut som varder og ingen sikre punkter å orientere etter. Etter å ha gått så lenge som mulig uten lys, var det ingen bønn. Lykta måtte frem og jeg gikk fra varde til varde. Etter enda en stund var det så mørkt og så mye tåke at lykten min bare laget en tynn hvit stripe inn i tåkeheimen og noenlunde samtidig var det slutt på vardene. Nå var jeg fanget i "nacht und nebel". Jeg gikk i sirkel rundt varden, lenger og lenger ut uten å finne nye varder eller merke. Til slutt tenkte jeg at jeg bare fikk ta en kompasskurs og forsøke å gå i en så rett linje som mulig helt til jeg traff på et sikkert punkt som jeg kunne bruke til å ta ut en ny kurs. Jeg følte nesten at jeg gikk i blinde oppe på Stutaheia, men plutselig begynte det å gå nedover. Det var glatt og isete mange steder og jeg klarte ikke å holde særlig høyt tempo. Plutselig skled jeg på noe is og falt ned på et flatt parti på berget. Dette var også islagt og jeg rutsjet utfor kanten og landet delvis på beina og på sekken ca. 3 - 4 m. lenger nede. Det gikk bra, men det satte en liten støkk i meg siden jeg nå ikke var sikker på hvor jeg var og dette bratte urete terrenget som forsvant ned i et dypt sort gjel stemte ikke med kartet. På den ene siden var det et sort hull nedover og på den andre siden en loddrett fjellvegg oppover. Ja, jeg innrømmer det. Jeg skulle tatt med meg min fine og nesten ubrukte GPS, men den lå altså hjemme. Under slike forhold kom jeg til at videre forsøk på å finne frem var forbundet med alt for stor risiko og jeg bestemte meg for å prøve å finne ly et sted hvor jeg kunne lage litt varm mat og muligens overnatte. På et blankskurt berg med massevis av enkle steiner spredd utover er det ikke lett å finne ly, og nå regnet det i tillegg, men nede i den kløfta som jeg stod i var det en stor avlang snøfonn som hadde ligget over hele sommeren. Den hadde form nesten som en en ca. ti meter lang kajakk og var ca. to meter høy. I den nedre enden hadde vind og vær tert på fonna slik at den nesten hadde form som en bølge rett før den bryter. En slik bølge som det er så populært for surfere å surfr inn i, og helt nederst var det hull rett gjennom. Jeg krøp inn under dette halvtaket og der satt jeg ganske godt i ly for vinden og så var det faktisk litt tak over. Jeg var trett, våt og sulten og hentet opp en brødskive fra sekken. Den ble for tørr. Her måtte primusen frem. Jeg kunne høre at det rant vann nede mellom steinene, men overflaten var frosset med is som jeg ikke klarte å knuse så da ble det å samle sammen noe snø og putte i kjelen. Jeg kokte en pose fruktsuppe som gikk ned på høykant og så var det bare å begynne å forberede natten. Jeg hadde en alt for tynn sovepose og en vindsekk, men etter å ha kledd på meg alle klærne i sekken og skiftet sokker så krøp jeg ned i soveposen og snørte sammen alt som gikk å snøre sammen. Det var ikke særlig behagelig å ligge på steinene uten liggeunderlag, men jeg frøs i hvert fall ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg sov den natten, men det var nok ikke mye. Jeg følte at jeg stort sett var våken og lå og vred meg i et forsøk på å finne en litt behagelig stilling, men det var visst umulig. Da jeg våknet i syv tiden lørdag morgen hadde det kommet to til tre cm. våt nysnø som dekket både sekken og kokeutstyret. Men jeg fikk børstet bort snøen, laget en kopp varm kakao og spist et par brødskiver før jeg begynte å klatre opp steinura i et forsøk på å komme opp på fjellet for å få et overblikk. Jeg bestemte meg for å gå rett østover for da mente jeg at jeg måtte treffe på Øyervann før eller siden og så kunne jeg bruke kartet og kompasset for å finne veien videre, men etter å ha gått mindre enn et kvarter så oppdaget jeg den første varden med en rød T på. Da var jeg ikke så langt ute av kurs like vel. Jeg hadde bare gått litt for langt mot nord. En time senere sank jeg ned på en stol inne på hytta som heter Sannvatn og opp fra sekken kom en iskald boks med bayerøl fra Aass. Den kommer jeg nok til å huske en stund. Alt jeg hadde av klær og annet utstyr var gjennomvått så jeg brukte resten av dagen til å tørke dette og spise opp de to middagene jeg hadde med. De siste gjestene forlot hytta og etter noen timer begynte det å komme nye gjester. Kjentfolk fra fjellturkomiteen i STF som hadde gått inn fra Lortabu. Jeg ble tilbudt skyss neste dag fra Lortabu og ned til Hunnedalen hvor jeg hadde bilen min, ca. en mil med asfaltvei, og det var det lett å si ja takk til. Det ble en koselig kveld på hytta og det så ikke ut som at noen hadde tenkt å bære med seg noe av alle drikkevarene hjem igjen. (De var nok for tunge til det.). Søndag formiddag gikk jeg derfor heller 2.5 timer ned til Lortabu enn 4 - 5 timer tilbake over fjellet ned til Hunnedalen. Så nå REJOHN, nå forstår du sikkert hvorfor jeg ikke kom meg til Blåfjellenden. P.s. Hørte at det hadde vert leteaksjon etter en dame mellom Øygardstøl og Kjerag. Hun hadde visst også tilbrakt natten i ly av en gammel snøfonn. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Varfast-kvinne-22-funnet-i-god-behold-3556369.html

Det så herlig ut Kjellis. Har også en gammel Star Baikal stående, i tilfelle reven dukker opp en vi vinternatt. På heia foretrekker jeg heller Anines hagle !

Som de andre tilbakemelderne sier var det kjekke trakter å se bilder fra. Her har jeg gått mye. Fisket har jeg også. Langavatnet - litt lenger inn langs elva fra Byrkjedalsstølen - huser fortsatt fin fisk. Selv om antallet har gått opp og størrelsen ned de siste årene. Håper du tar med kamera og fiskestang neste tur. Ser gjerne på bilder fra de traktene, selv om jeg trolig har gjort en runde eller to selv før vårbettet skal prøves ved isgang.

Her var det jammen masse skryt jo! Hjertelig takk! Tydelig at bloggen min leverer både informasjon og inspirasjon. Det er moro å få bekreftet og det var jo også tanken da jeg begynte å blogge om turlivet mitt o.a. Stay tuned!

Har du ikke Dropbox? Da kan du dele innhold mellom nettbrett og pc. Ville ikke klart meg uten dropboxen lengre. Blitt helt avhengig.

Galskap synes du, jeg synes det fungerer fint. Det er bare å gå rolig den siste halvtimen før leir, så tørker klærne på kropp... Om du er kald da, så er det bare å legge seg i posen Men dette er jo en tråd om hvordan man kan gjøre ting lett, ikke hvordan man kan få mest mulig komfort.

Jeg har skrevet vekta på det jeg synes han skal ta med, ikke det han skal legge igjen, jeg påpeker jo til og med at han burde ta med skredsøker. Med andre ord anbefaler jeg ingen å droppe spade å søkestang, men anbefaler alle å ha det OG skredsøker i tillegg! Til dit andre spm, jeg har aldri med annet enn oppblåsbart. Og når jeg har gravd frem kompisen min, så skal du ikke se bortifra at jeg lar han ligge inni den gode varme snøhula han allerede ligger i fremfor å ta stakkaren ut i kulden. Men alt dette er selfølgelig situasjonsavhengig, noen ganger må han tas ut, og da har jeg hverken tid til å rulle ut skumplast eller å blåse opp underlag. (Det tar forøvrig ca 1,5min å blåse opp)

En rolig rusletur på Ladestien i nydelig høstvær. Kan ikke bruke det venstre kneet noe særlig p.t. så turlivet er dramatisk redusert mens opptrening av kne pågår.

Ja samme her. Hyggelig gjensyn med heimtraktene.

Weekendsinsiration! Mikroeventyr i Svartedalen (bohuslän, Sverige) med vandring og packraft over fem søer og af Gøteelv. Flere videoer og inspiration på www.urbanpackrafter.com God weekend!

Dere har fått en ny følger Gleder meg til fortsettelsen!

Mest turer fra Rogaland - Tvergastein

For 7 uker siden kom vår lille frøken til verden I dag tok vi henne med på den første av maaaange turer sammen som en familie. Ikke så alt for langt fra huset vårt har vi ett fantastisk fint vann, her er det en ro og stillhet som er helt fantastisk. Ikke minst er det flott natur med fjell som viser seg bak vannet. Fjellet i bakgrunnen har ett hav av fine turmuligheter, blandt annet opp til ett større vann som heter prestevannet. Vi var heldige med været i dag, sol på blå himmel og KANSKJE den aller siste sommerdagen i år selvom vinden var litt kjølig Med oss hadde vi også våre 3 hunder, hvorpå den yngste på 2 år fikk sin første tur med kløv og stort volum,han løste utfordringen på strak labb og er nok klar for flere kløvturer utover høsten sammenmed de to eldre og erfarene hundene våre. Lillemor lå fint i bæresjalet hele veien, hun fikk en matpause ved vannet før hun lå litt på benken og koste seg i frisk luft Det går en foss på nedsiden av vannet, det var tydelig at lillemor fant lyden meget spennende! Vi koste oss i solen både 2 og 4 beinte, og rakk en matpause alle sammen før lillemor ble utolmodig og vi satte kursen hjem igjen. En superdeilig tur og ikke minst HERLIG og endelig komme seg på tur igjen. Dette er bar begynnelsen

Det er jo ikke for sent med kanoliv her på vestlandet, selv om det er november. Lurer litt på en tur om to uker. Problemet er mest at det blir så tidlig mørkt. Det blir så mange timer rundt bålet, før det er leggetid. Ca fra kl.1700 til 2200. Men ellers ser jeg ingen hindringer hvis ikke frosten kommer da og legger is på vannene...

Stegjern, isøks... Why? Etter som du ikke har listet opp skredutstyr, regner jeg ikke med du skal gå i bratt terreng. Da kjem du langt med skarejern til skia.

Truger er allright dersom du ikke har svær bikkje som følger etter i sporene dine og stadig trør bakpå trugene slik at du hele tiden tryner.

Overraskende mange vet hvordan lundehunden ser ut. Veldig mange gamle har hatt eller noen i familien har hatt Hihi jeg er macho Jeg kommer gjerne på treff igjen. Når det blir varmere Vi hadde jo en ganske dyp diskusjon da. Om hvilken side glidelåsen satt på når det var dame og herreklær

Bruger kun Garmin eTrex 10 og kompas og kort (fx. Norges-kort) Hjemmefra markerer jeg GPS-punkter på UT.no, og overfører dem til min GPS med Garmin Bacecamp Waypoint (er installeret på min PC). Til Garmin Bacecamp på PC, kan der hentes et kort over Norge på http://frikart.no/ ... kortet er ikke så nøjagtigt som UT.no. Garmin eTrex 10, har ikke kort. På tur sætte GPS til at lokalisere næste Waypont, og skifter til næste Waypont når destinationen er nået. Det indbyggede kompas viser retningen, og km, - og solopgang og solnedgang. Batterier: 2 stk. SANYO eneloop 1,2V, 2.400 mAp (har altid 2 ekstra batterier med) Skruer ned for lyset på displayet, og batteriet kan holde til 3-5 dage. Bruger aldrig mobil, da der i fjellet ofte ikke er dækning. (se dit teleselskab for dækning i fjellet)

Det burde vært forbudt å ikke ha minst tre par ski stående klar til snøen kommer....

Flottere hyllest under janteloven skal du lete lenge etter

Så hyggelig at jeg kan bidra med traumatiske opplevelser via FF :D

Men nå kan du jo se fram til snødekte vidder, appelsin i sola og fine skiturer. Vinteren er magisk og forhåpentligvis rett rundt hjørnet!

En vanlig refleksbrikke som f.eks. henges på eller like ved teltet slik at det er noenlunde fri sikt i alle retninger burde være bra. Med en vanlig hodelykt eller lommelykt så ser du denne refleksen som beveger seg mye bedre enn et lite stasjonært lys. Det er ikke så mange tusen år siden vi var helt avhengige av å skaffe oss mat fra naturen og dette har resultert i at vi har en enorm evne til å oppdage ting som beveger seg. Du kan stå og se utover en stor åpen plass og ikke se noe som helt som lever, men hvis det bare er en liten mus som beveger seg i kanten av synsfeltet så reagerer su med en gang. Et stort folkehav eller en stor reinsdyrflokk som beveger seg jevnt i en retning vil kunne se ut som en eneste stor grå masse, men hvis bare et enkelt individ beveger seg i feil retning så ser du det umiddelbart. En refleks som henger helt i ro er mye vanskeligere å oppdage enn en refleksbrikke som henger og dingler i en snor. Den vil avgi et lys som blinker og du vil lett kunne se den på mellom 50 og 100 meter avhengig av hvor god lykt du har.

Bruk det utstyret du har. Det er kun antall timer du legger inn som avgjør hvor god du blir. Å kjøpe seg ferdighet med tyngre utstyr er som å pisse i buksa for å bli litt varmere. En fatbike eller feite ski og støvler til "knea" gjør deg ikke til en bedre syklist eller skiløper. Har du god kontroll bortover mangler du sannsynligvis ikke så mye trening nedoverbakke før du føler at kontrollen blir bedre. Lykke til med treninga! EirikW

Åpne en boks surstrømming i teltet så kan du lukte deg tilbake.

Nok en tur til fjorden for å se om sjøørreten var bitevillig i dag. Ingen fisk, men trivelig stemning ved en stille fjord i Fræna.

Fin tur laurdag frå Vartdal i Ørsta. Runde med Bergehornet som høgaste topp. Sært at ei kan gå i joggesko i november, men må nytte dagane slik dei er. Vindfullt - men sjølv det er heilt greit i +12 grader. Flott topp og her såg vi fleire fine turmoglegheiter til seinare bruk - så skal inn att her ved høve.

Hva skal man med et gjenstand som ikke er til nytte? Kan de utføre oppgaver eller hjelpe på fast basis, så er det greit, men i dagens samfunn så har jo alle snart TV uten at de gjør noen nytte. De bare bruker strøm. Er dette noe vi ønsker? Hva skal man med et menneske som ikke er til nytte? Kan de jobbe eller studere på fast basis, så er det greit, men i dagens samfunn så har vi jo psykisk utviklingshemmede som ikke gjør noen nytte. De bare spiser. Er dette noe vi ønsker? Hva skal man med opplevelser som ikke er til nytte? Kan man tjene penger på dem eller de bringer inn mat på fast basis, så er det greit, men i dagens samfunn så reiser jo alle snart på ferie uten at de har noe nytte av turene. De bare koster penger. Er dette noe vi ønsker? Hva skal man med et barn som ikke er til nytte? Kan de jobbe eller tjene til sin egen mat, så er det greit, men i dagens samfunn så har jo alle snart barn uten at de gjør noen nytte. De bare spiser. Er dette noe vi ønsker? Og det går vel an å fortsette og fortsette og fortsette... Bottom line: Et av de mest tullete innlegg jeg har lest her inne.

Opp i gryotta, eller litt før, og pakket sekken i en fei. Vi parkerte ved Skistua, på med hodelykter og la i vei oppover stien. Mye is her og der på stien, men det gikk fint å hoppe fra stein til stein eller smyge seg forbi isen ytterst på stien. Litt under toppen satte vi oss i lyngen og betraktet det fantastiske fargespillet, ganske fin utsikt til frokosten! Meningen var å nå toppen før sola stod opp, men vi var litt for sent ute. Da dagslyset kom gikk vi opp til toppen, rundt anlegget og tok veien ned igjen. Helt stille og folkefritt i Bymarka så tidlig, men møtte turgåere på vei ned igjen og endel på rulleski ned mot Byåsen. Finfin søndagsmorgen!

Jeg var en tur til Bynuten, og på vei tilbake smalt det flere ganger rundt meg. Jeg antok det var Forsvaret som hadde øvelse, men det kan jo ha vært folk på jakt etter Bambi.

Har vært en tur og sett etter rådyr nær Lutsivatnet. Godt de selger mat i butikkene fortsatt , ellers hadde det blitt magert i heimen.

Frokosten (suppe for anledningen) ble inntatt i bua Dreiers minne i morges. Her var det allerede pyntet til advent, og ute hadde en varmhjertet sjel hengt brød i trærne til alle fuglers jubel + et ekorn som gjorde sitt beste for å jage de bevingede. Mest gule fugler, noen med hanekamlignede hodepryd. Ellers var himmelen delvis blå og vinden kjølig og forfriskende. Super start på dagen!

Bikiniparty 4600 meter over havet, Elbrus. Vi kom ruslende oppover på akklimatiseringstur og traff en gjeng bikinikledde damer som serverte sjampanje og annet snadder til oss som kom traskende med stegjern og slikt. Heldigvis gikk det bra, vi tråkket ikke damene på tærne.

Ikke min verste natt i sovepose, men en historier fra noen kompiser på telttur. Per, Pål og Espen satte til livs store mengder drikke på kvelden før de skulle legge seg i teltet. Espen drakk for mye. Per og Pål ble redd for at han skulle kaste opp i løpet av natta, og la han i soveposen rett utenfor teltet. På natta våkner Espen og kjenner har må kaste opp. Han famler etter glidelåsen, drar den opp, stikker hodet gjennom glidelåsåpningen og spyr av full kraft... Uflaksen er dessverre at han stikker hode INN i teltet for å spy. Æsj!

Hadde tatt med nyanskaffet kjæreste på orreleik i Nordmarka en gang på åttitallet. Det var vel ned mot null, tenker jeg. Hun sa hun hadde sovepose, men den greia hun dro opp av sekken kunne vel knapt gå under betegnelsen lakenpose.. Etter noen minutter ville hun oppi posen min. Vi gjorde et forsøk, med resultatet at glidelåsen spjæra. Det ble å gjøre det beste ut av det, men tynne åttitalls celleplastunderlag og åpne poser gir ikke allverdens komfort. Forholdet kjølnet parallelt med kroppstemperaturen i løpet av natta, og jeg har verken sett eller hørt fra henne etter at hun gikk av Maridalsbussen på Bjølsen..