Vinnerliste

Vi har https://in.jaktogfriluft.no/t/t?a=1593870376&as=1125760606&t=2&tk=1 som annonsør hos oss fra i dag. Dvs at en liten prosent kommer til forumdriften ved å bruke lenken over. Ser de har Fjellreven Keb bukser til 1199, som må være en god pris, men få størrelser igjen nå.

Prismessig høres det ut som du kommer til å spare penger og tid på å leie en lift. Klatreutstyr og kursing kommer fort opp i 10000kr, pluss at du trenger trening for å mestre det. Et fall kan skade deg for livet, eller ta livet av deg. En ting ingen har nevnt er at det er utrolig knotete å flytte seg sidelengs (traversere) når du henger i tauet, og normalt vil det kreve 2 personer for å kunne rappellere, klatre, og sikre når en skal bevege seg i andre linjer enn vertikalt.

Faktisk er alt normalt. På grunn av regulatorfunksjonen (som gjør at den fungerer bedre når det er litt kaldt eller boksen er nesten tom), er reguleringen "indirekte". Dvs den mengdejusterer ikke gassen direkte. Derfor må du skru litt mer før den "begynner". Motstanden er også mindre av grunnen over. Du skrur på en måte bare på en skrue, ikke mot noe som i tillegg butter mot noe som holder igjen. Det er slakk fordi den delen du egentlig skrur på er i "andre enden". Kan hende det kunne vært noen micrometer tettere toleranse, men det kan også være fordi de har tatt høyde for hva som skjer med metallet om det varmes litt opp. Så kos deg med Windmasteren, det er en uforskammet bra greie!

Å basere en livreddende sikring på utstyr du ikke har noen erfaring med og aldri har brukt før er generelt en svært dårlig ide. Jeg ville satt bort dette til profesjonelle hvis det er såpass uggent å komme til.

Har nå brukt mine nye på to turer. Vurderte de slik at jeg egentlig går mest på tur i finvær, og blir jeg bløt i myr eller lignende får det bare være. Utrolig gode å gå i, men gidder ikke å teste hvor bløt jeg ble i myr når jeg kunne unngå det 🙂 Passform står til terningkast 6 🙂

SKulle forunder meg mye om det ikke har noe med denne kanalen å gjøre:- https://www.youtube.com/channel/UC-zUevVWuaQuIKsEBytUBbg/videos

Det har jeg ikke observert. Men Windmaster er også en av få brennere med dobbel O-ring. Det sitter en stor O-ring på yttersiden av påskruingen, denne tetter mot sargen på boksen, så den tetter dobbelt. Dette gir også en litt annen skrumotstand før gjengene eventuelt bunner.

På den innerste delen som er regulatorrattet (akslingen) er det litt toleranse mellom hylsa den sitter i ytterst mot regulator-wiren. Det er en fjær inni der. Reguleringen er venstregjenget, når du skrur opp gassen (mot klokka), skrues akslingen inn. Når den er helt inne er det ikke slakk (på fullt)

Ikke sikre deg i pipa.

Det var bratt og mye steinur i forhold til turene jeg vanligvis går, så det var nok en kombinasjon av skotøy (som fungerer kjempefint i flatt skogsterreng her i Østfold, men som krevde stoor forsiktighet i Rondane) og hva jeg er vant til fysisk og mentalt generelt. Det hadde nok vært lettere med slike sko om jeg gikk mye på fjellet ellers, og ikke brukte masse energi på å bekymre meg for å knekke beina i hva som for meg lignet et slags ekstremt månelandskap. 🤣 Er enig når det gjelder turfølge, forøvrig. Det er veldig koselig med selskap, men man får ikke helt den samme roen til å oppleve naturen og bare "være tilstede"...

Farlig prosjekt å gjøre alene, og uten rett kunnskap og utstyr. Tenk deg godt om, og vær forsiktig.

Jeg er I samme båt, så takk for godt tips! Ramlet forøvrig over din tråd om Wiglo vs Green Cone Eneste ulempen er at det ikke er fullt så billig lengre.

Gratulerer med gjennomført tur! Et tips om du går på tur med andre: Ikke gå like i hælene på den foran, gå noen meter bak, og ikke tenk på det som et tegn på "dårlig form". Går du rett bak, har det lett for at "stegene til den foran blir dine", dvs du mister flyten i gåingen, fordi det er lett for at du bare trår der vedkommende foran gjorde, da må du konsentrere deg mer. Med litt avstand ser du terrenget, steiner, røtter, jord, lyng osv, og du kan løfte blikket litt, og på en måte "planlegge" noen steg frem i tid. Med bedre flyt er det også lettere å gå med "uoptimalt fottøy". Jeg foretrekker å gå først, for da er alle tråkkene mine.

Fra Sørøya turen. Sitter på en skjerm som ikke er av den beste, så kan hende fargene er litt rare. Får redigere lyset litt bedre senere. Men var en fin tur med mye forskjellig. Duplexen holdt i vindkast på 24sek/m selv om det ble lite søvn

Jeg kjøper en familiepakke med Toro pannekaker. Blander inn 300 gram grovmel, en spiseskje bakepulver og tar med en snyltekopp med blanding pr frokost. Blander halvt om halvt med vann på volum. En slik pannekake stekt i plenty smør med bær, sukker eller syltetøy er en bra start på dagen. Vanligvis har jeg blandingen på en syltetøyboks av plast og en ekstra boks utenpå for å mikse i.

Takk for rapport! Fikk flashback til fjorårets tur til Moldulhøe, der vi endte i avisen. E083E652-70C9-4094-965D-DA54C16499FB.MOV

Uten å gå inn på materialvalg så har du i utgangspunktet 2 varianter, kvadratisk og rektangulær, hvor noen av måtene å sette dem opp på er mer egnet for en kvadratisk. Personlig synes jeg kvadratisk er mer fleksibel enn rektangulær, men det er en smakssak, jeg har begge typer. Sort sett alle tarper er kjapp å sette opp når man har rigget dem på forhånd med barduner, men noen av de mer komplekse måtene å sette dem opp på tar jo naturlig nok lengre tid enn de enkleste. Hvis du ikke vil bruke for mye penger og heller ikke er veldig opptatt av gramjaget så har Magasinet.no noe ganske solide tarper med mange festepunkter til en rimelig pris. Du kan få en 3x3 til under 400,-. Fyrer du bål og er uerfaren så kan det lønne seg å starte med noe rimelig til du har fått litt erfaring med bålets avstand til tarpen osv, det er litt kjipt å bruke 2000 på en god tarp for så å brenne hull i den Så vil jeg anbefale å se videoer på Youtube om oppsett av tarp, gjerne fra flere personer, så finner du metoder og knuter som passer for deg for det er nærmest et uendelig antall kombinasjoner tilgjengelig. Selv er jeg tilhenger av mønesnor (ridgeline) i kombinasjon med prusic knuter da dette gir gode muligheter for justering. Du finner raskt ut av disse tingene på youtube, å forklare det med tekst er bare tungvint. Du kan spare deg en del frustrasjon med å sette deg inn i disse tingene, du lærer deg knuter som er raske og holder og du finner knuter som er enkle og rakse å få opp igjen så du ikke står der i en myggsverm med en kjerringknute av dimmensjoner som du til slutt bruker kniven på Jeg vil anbefale 4 faste barduner, 1 i hvert hjørne, gjerne 2m+ i lengde, med bardunstrammer om du ikke kan knuter som fungerer til det formålet, og 2-4 løse barduner som du kan feste på ved behov, og minst 4 solide teltplugger i litt størrelse. Bardunstramme-knuter heter adjustable guyline knot på engelsk om du vil søke den opp på youtube, den er grei å ha i bakhånd.

...ooooog en Cumulus Panyam 450. Med det har jeg kuttet vekta på sovepose + sekk + telt med tilsammen 5.1 kg. Er nå på 5.2kg samlet inkludert oppblåsbart underlag. Not bad, not bad.

En Bergans Heluim 55... og et BA Copper Spur HV2 Expedition.

Skal man virkelig være lettvekter er det fint mulig å klare seg på en tredagerstur (altså to overnattinger) uten mat, men man må ha tilgang på vann. Man kan også klare seg på minimalt med mat. En gang testet vi ut dette på en ukes padletur i Rogen-området. Da var vi to i én kano som hadde med kun en liten boks med honning og en halv pakke knekkebrød i dagsrasjon. De to i den andre kanoen hadde med alt mulig, pølser, bacon, brød, kaffe, snacks,.... De prøvde selvfølgelig å få oss til å sprekke ved å grille pølser på bål og lage masse lukt rundt om kring og tilby oss av overfloden sin, men vi klarte å stå i mot. Selv hadde jeg lagt en kvikklunsj i sekkelokket uten at noen visste om det bare for å se om jeg klarte å la den ligge til turen var slutt. Jeg kunne jo ha spist den i skjul uten å tape ansikt siden de andre ikke visste om den. Det gikk fint det også. Jeg tenkte faktisk ikke særlig på den. Og egentlig følte jeg meg aldri sulten. Men lyst på mat hadde jeg hele tiden. Det er en veldig stor forskjell på akkurat dette, altså på sult og sterk matlyst. Det er vel ikke så mange i Norge i dag som har følt på en egentlig sult, men frykten for å bli sulten er det nok en del som har følt på. Det kan egentlig være en fin øvelse å teste seg litt på dette med mat og sult. Man kan begynne i det små, for eksempel dra ut om kvelden uten å ta med mat og komme tilbake på formiddagen. og ta "brønsj" hjemme. Veldig greit å lære seg hvordan kroppen takler dette.

Nok en fantastisk morgen på hytta. Slutten av mai er som regel tidspunktet for den første turen innover til Blåfjellenden. Som oftest skjer dette rundt 1. juni, eller helst litt før. For min del kunne det godt ha vært tidligere, men snø og vær, og i år, også koronasprøyter bestemmer. Yr hadde i flere dager meldt at torsdag ville bli en skikkelig flott dag, både hjemme og og i heia. Det var snakk om sol og nesten sommertemperaturer, og lite vind. Skikkelig bra forhold for årets første tur innover heia. Torsdag er arbeidsdag og ikke turdag – for andre, men ikke for meg. Flott vær gir anledning til tur. Ingen andre hadde planer om tur innover mot Blåfjellenden denne dagen. Jeg ville bli alene på hytta. På parkeringsplassen var det greit, blå himmel og sol. Det lå fortsatt noen flekker med snø nesten helt nede ved veien. Oppover Oleskaret var stien fri for snø. Det pleier nesten alltid å ligge en fonn en eller annen plass, i år var det bart. Den vanlige fonna på nordsiden av skaret øverst i Oleskaret var på plass. Jeg bevert meg forsiktig i den bratte skråningen. Alene, i bratt terreng, på snø, blir jeg litt «Ludvig» - engstelig og påpasselig. Selvsagt går det bra... Under 800 moh var det nesten fritt for snø. Stien innover mot Fossebekken og Kringlekveven ligger mot sør og der smelter snøen alltid kjappere enn på nordsiden. I høyden var det omtrent snødekke. Nesten alle vannene og tjernene var fortsatt isdekket, men på de minste tjernene smeltet det fort. Det tinte mye fra torsdag til fredag. Med sommertemperatur ble snøen bløt. Det var tyngre å gå enn vanlig. Helt nede ble det «gjennomslag» et par ganger, og etter det valgte jeg å gå rundt fennene selv om det tar litt tid. Heldigvis hadde jeg det ikke «travelt», selv om jeg håpet å få gjort en del ting på hytta før kvelden. Nå hadde Yr meldt sol og blå himmel, men det var ikke hva jeg fikk. Et stykke inn i heia kunne jeg se svarte og stygge skyer, og sola forsvant. Jeg lurte på om det ville bli regn før jeg kom meg i hus. Eller hytte. Det gikk greit, men litt ut på kvelden kom det et par bøyer. Selv om YR lovet..... Å få på plass 45 sengesett og strekklaken tar tid, og det er tungt arbeid. For å kvile armene ble det litt rydding og vindusvask. Denne gangen ble det ikke en lang kveld. Siden jeg var alene, gjorde ikke det noe spesielt. Lyset forsvant litt over 11, og da var jeg klar for køya. Jeg har opplevd en rekke skikkelig fantastiske morgener på Blåfjellenden, med varme, sol og vindstille. Denne føyde seg greit inn i den rekka. Sol og sommer på terrassen, og tjernet var blankt. Det ble jobbing på morgenen også. Det kunne jeg godt kjenne da jeg tok oppover bakken på hjemveien. Det ble litt «stritt». Det manglet liksom litt «futt». Med sola i ansiktet og blå himmel, burde turen hjemover bli bra, men det ble litt mye «vassing» i snø. Turen ble også litt lengre enn vanlig da jeg også på hjemvei valgte å «gå rundt» i steden for tvers over fennene. Jeg kom i hvert fall ned uten å tråkke gjennom. Den første turen innover var skikkelig kjekk, selv om det ble mer jobbing en kos. Nå er i hvert fall Blåfjellenden klar for sesongen.

Fiska om du kan och du går på en tur där det är möjligt. Renskav om du kan köpa direkt av renskötare eller rökt fisk. (¨fågel mat är inte att föraktaˆ) Går ju även att vakumförpacka själv och anv första dagarna. Gröt av olika spannmål med mkt torkad frukt kan man äta och mättar länge. Chips mkt kallorier och finns goda om man köper dyrare från mindre firmor än de globala producenterna.

God kommentar! Men ikke så halv gæli med halvløs mage på tur, om man ikke må vente til man kommer hjem Sliter av og til med en hard en, så hard at jeg må bruke glidemiddel for å få den ut. Ikke så kjekt med hard mage på tur

Hva som ikke fungerer! Prøvde meg på poteter, men det ble noe seige greier. Ellers hadde jeg både sopp og eggepulver som var minst 2 år gamle. Spiste dem i fjor, og i år er jeg ett år eldre

Jeg ville aldri anbefalt noen å gå i rondane uten fjellstøvler med en stiv såle. Det er svært mye stein i rondane og jeg mener en god ankelstøtte er ett selvfølgelig valg. Og med en ryggsekk i tillegg øker påkjenningene på ankler og fotblad.Lett å tråkke over på underlag som i Rondane.. Se etter korte utgaver av fjellstøvler, min favoritt er Crispi Skarven. En god investering i dine føtter for fremtidige turer. Godt fottøy er viktig for flere tiår frem i tid som friluftsmenneske.God tur.

Har med et lite og lett egenkomponert sett når jeg er på gå/telt tur, om jeg er på jakt eller leker med øks så blir det noe annet. I settet har jeg plasthansker, et trekanttørkle, en støttebandasje (eller tilsvarende), diverse plaster til stort og smått, gnagsårplaster, tape, sårrensservietter, imodium, zyrtec (myggen er ikke min venn), naproxen, ibux, paracet, asprin, og om jeg ikke har brukt det opp på forrige tur, litt branngel. Om det forventes mye mygg så pakker jeg hydrokortison. Til tider vannrensetabletter og kull. Vaselin/sinksalve og talkum går i toalettmappa. Pinsett, speil og kniv/saks er med de og, men ikke i førstehjelpsmappa.

Jeg kjøpte bunn til Tyin lavvo direkte fra butikken i Drøbak og det ser ut til at de fører Filefjell også, men ikke på lager (kr 690). Du kan jo ta en telefon: Tbl Holding AS tlf 40404540. Du kan forsøke her også: https://www.frisport.no

Sist helg hadde jeg planlagt en overnattingstur og gå innom en del småtopper på Fagerlifjellet(?) (Sør-Fron og Nord-Fron). Kjørte fra Oslo, var allerede begynt å bli noe kø nordover. Løste seg litt opp, og da jeg passerte avkjøringen til Jessheim, ble det full fart. Men bare noen få minutter etterpå, lyste dashbordet i bilen opp med tilhørende alarmer. Da var det girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Tok første avkjøringen fra E6, kom opp til en rundkjøring, og da ville ikke bilen gå over 1. giret. Heldigvis en bensinstasjon rett ved. Startet og stoppet bilen noen ganger, og etter hvert ville bilen gire. Da fikk jeg kjørt den til et verksted. Heldigvis var de snille og tok en full systemskann. Ikke så lett å få hjelp kl. 15:00 på en fredag. De slettet feilkodene, og jeg kunne kjøre bilen hjem (måtte ta "bakveier", ikke E6). Veldig skuffet over å ikke komme meg på tur. Måtte vente til torsdag før verksted kunne se på bilen. De fant ingen feil. Fredag tok jeg sjansen på nytt, plan var fortsatt samme turområdet. Heldigvis ingen bilproblemer. Da jeg kom til Dalseter, kjørte jeg opp Lomsetervegen/Peer Gynt vegen (bomvei). Kjørte et stykke, og parkerte bilen. Umiddelbart etter jeg parkerte, var det fullt av fluer og annet rundt bilen, og det før jeg hadde åpnet bildøren. Så ble det 10-15 min på å pakke sekken. Valgte også bukser pga. fluene. Mot første delmål (Rundhø). Første del er gjennom litt skog. Fluene var svært plagsomme helt fra starten. Helt vindstille i skogen. Når fluene plager meg, ender jeg opp med å gå raskere (for å komme over tregrensen). Da begynner jeg også å svette mer, noe som trolig gjør ting mye verre. Da jeg kom meg over tregrensen, ble det litt vind. Men de forbaska fluene ville ikke gi seg. Fortsatte oppover, og det ble bare verre. Flere ganger tenkte jeg på å avbryte, og gå ned igjen. Men viljen til å endelig komme meg på tur var stor. Da jeg var 5 min fra første topp (Rundhø), var det en dame som vinket til meg fra toppen. Men jeg tror hun vinket til meg, fordi hun trodde jeg vinket til henne. Sannheten var at jeg gikk og viftet med armene som en tulling pga. fluene. Kom meg endelig opp, og det ble litt mer vind. Kikket misunnelig over på det som var to damer med to små barn. Ikke en flue rundt de. Er det mulig?! Satte meg ned i 5-10 min. Men fluesituasjonen ble ikke bedre. Gikk litt frem og tilbake, usikker på hva jeg skulle gjøre: gå videre med potensielt fluer som vil gjøre meg gal, eller evakuerer ned til bilen. Utsikt mot dit jeg egentlig ville. Mot Rondane Utsikt mot Heidalsmuen (midt i bildet). Veldig skuffet, innså jeg at jeg ikke ville ta sjansen på å gå videre med disse fluene rundt meg. Det ble like forferdelig ned som det var opp: fluer, fluer, fluer. Gleden av å komme tilbake til bilen var veldig stor. Fortsatt halve dagen igjen, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Kjørte til Skåbu og kjøpte en kald brus og litt frukt. Kikket litt på kart for å avgjøre hva neste valg skulle være. Kjørte til Vinstra og opp Per Gynt Seterveg (bomvei), opp, opp og opp. Stoppet på parkeringsplassen Steingrim. Flott utsikt. Jeg orket ikke noe mer for dagen. Hadde lyst til å overnatte, men å ligge i teltet i en halv dag i solen fristet ikke. Bilen var bedre alternativ, men da bakdøren må være litt åpen for luft og det var ekstremt mye mygg, og selvsagt fluer, ga jeg opp den idéen. Skulle lage meg mat (koke egg), tok frem alt, men jeg måtte gi opp pga. mygg. Veldig irritert over at jeg er så svak for mygg og fluer, var jeg en slått mann som måtte ned fra fjellet, igjen. Da jeg kom ned til Vinstra og 1 min etter jeg hadde kommet meg på E6 sørover: PIIIIP og et dashbord som lyste opp, igjen: girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Huff altså. 😀

Jeg var i Langsua Nasjonalpark forrige uke, noen fjelltopper bortenfor der du var. Hadde aldri vært der før, så har lite å sammenligne med, men opplevde også fryktelig mye mygg og også litt fluer. Heldigvis ikke nok til at jeg måtte flykte ned fra fjellet, men holdt meg stort sett i teltet. Ble også tvunget til å spise der. Gikk jeg ut, ble jeg selv spist. Slik så det ut på alle kanter: YouCut_20210705_162841014.mp4