Vinnerliste

Til alle som tenker på kjøpsprisen på rasehund kontra blandingshund så kan jeg bare si : Kjøpsprisen er den minste utgiften dere får i løpets av hundens liv. Lykke til 😊

I flott vårvær. Lørdag var det fortsatt en dag til det skulle komme dårlig vær. Da var det til gjengjeld snakk om regn hele dagen søndag. Skulle det bli en tur, burde det bli denne dagen. Det var også en bra dag for å ta ut. Siden det ikke hadde regnet på en stund, er det fortsatt tørt i marka. Enkelte steder på turen til Karten og Brusaknuten kan det være bløtt, og mye myr. Det var meningen å komme avgårde tidlig. Litt misforståelse om hvem som skulle kjøre gjorde at det tok litt tid å komme avstede med kurs for Mellomstrand. Parkeringsplassen, om det kan kalles en parkeringsplass og ikke bare en plass hvor det kan parkeres, er ikke stor. Det er snaut plass til ti biler, og det var alt en del biler da vi kom. Andre ville på tur denne dagen, og vi kunne se folk oppover veien. Det kom også flere biler rett etter oss. I sola oppover veien, i le for vinden ble det varmt. Likevel var det egentlig en kald dag til å være nesten i midten av mai. Vi fulgte veien oppover et stykke, selv om den går helt opp til toppen av Karten. Å følge veien er ikke kortest, så vi gå en litt mindre vei oppover mot nordsiden av Karten og følger en sti til toppen. Det er noe i underkant av 200 høydemeter fra bilen og opp til toppen av Karten på 421 moh. Ikke mange høydemeter, men det går stor sett jevnt oppover, og det krever litt av pusten. Vi har vært på toppen av Karten sammen med Anne Lise og Sigbjørn – i dårlig vær. Denne gangen var været bra og sikten god. Det var mulig å se detaljer helt ute ved kysten. Fra toppen gikk vi veien tilbake mot Kartavatnet – 100 høydemeter lengre nede, men med god vei og slak bakke, er det en grei rute. Vi så senere folk med barnevogn på tur her. Først i andre enden av vannet er det slutt på vei. Da går stien gjennom en skog og over bekken, som kan være stor nok til å bu på problemer. Denne dagen var det omtrent ikke vann i bekken i det hele tatt. Fra der er det de samme hundre meterne opp som vi nettopp hadde gått ned. Vi hadde litt problemer første gan vi gikk her – i tåke. Denne gangen var det bare bakkene opp som gjorde det tungt. Vi kom selvsagt også opp på Brusaknuten. Over de åpne heiene under Brusaknuten valgte vi å gå den gamle stien. Like enkel som den merkede stien, men det kan lett bli noen dype myrsøkk om det er vått. Heldigvis valgte vi å ta matpausen oppe i bakken og ikke nede ved vannet. Bonden holdt på å sprøyte ut gjødsel i utmarka. Heldigvis ikke der vi skulle gå. Det siste stykket bort mot veien som ender ved parkeringsplassen, går over myr og utmark. Her har noen gjort en innsats og lagt steiner i myra. Nå var det så pass tørt at vi ikke ville hatt problemer, men om det kommer regn, eller mer rett – når det kommer regn.... Vi hadde brukt omtrent tre timer på turen. En flott tur i vekslende terreng, med to topper som belønning for noen dryge bakker opp. En kjekk tur i godt selskap.

Har testet flere gassbrennere under oppkok i telt med CO måler. Testene ligger her på forumet. MIN MSR windburner produserer ikke CO. Jetboil gjør. Optimus weekend er en værsting.

Man fyrer uansett ikke i timesvis med gassbrenner i telt. En full boks holder ikke allverdens. Generelt sett så produserer brennere lite CO uten kjele. Og du vil uansett ha lufting åpen i teltet når man tørker ting, ellers vil kondensen bare legge seg på sovepose og innertelt.

Jeg bruker 120 gram havregryn, en lliten neve rosiner og en spiseskje melkepulver. Har landa på at det er grensa for hva jeg gidder å trø i meg til frokost på tur

Jeg pleier også å ha litt mindre havregryn til frokosten en det du beskriver, men beriker grøten med en god del melkepulver og kokosmelkpulver + sukker og litt tørket frukt. Da får jeg omtrent samme energiinnhold. Til lunsj bruker jeg ofte nøtter og en sjokoladebolle (sånn som i praksis er laget av havregryn, smør og sjokolade). Kanskje jeg også har med en snickers også. Det kan som kjeks og spekemat spises i farta hvis været ikke tillater lange pauser for matlaging. Jeg blir lett kald hvis jeg stopper lenge, så for meg er det viktig å unngå for lange pauser men heller ta flere korte. Men dette er jo litt avhengig av hva slags tur det er og hvor man er. Real eller tilsvarende er bra til middag. Med litt ekstra potetmos, så tror jeg det kan holde for dagen. Jeg pleier å lage en kopp kakao til middagen og den nyter jeg mens jeg venter på at maten skal bli klar. Da får jeg i meg noen ekstra kalorier med rask energi og noe varmt når jeg trener det mest. Jeg pleier også å lage chiagrøt til kvelds på lange turer. Der kommer energien i hovedsak fra sukker, melkepulver og kokosmelkpulver. Kakao gir smak. Men så pleier ikke jeg å ha den ekstra potetmosen til middag...

Hva med minimalist-utgaven av Trangia-settet: kun brenneren og kaffekjelen? To flate steiner finner man jo overalt.

Nå har jeg brukt rimelig mye tid (og penger) på å komme fram til at det perfekte teltet ikke finnes. Alt må sees i sammenheng med type tur og selvsagt hvor mange som skal huses. Men det har vært moro å skaffe seg teltene, sette dem opp innendørs og gå skikkelig gjennom dem. Akkurat nå sitter jeg kanskje med en av Norges største private samlinger moderne telt: 😂 Bergans Super Light Dome 2 Bergans Helium Expedition Dome 2 Bergans Helium Dome Expedition 3 Big Agnes Flying Diamond 6 Exped Orion Extreme 2 Fjellräven Akka R/S 3 Helsport Fonnfjell Superlight 2 Helsport Ringstind pro 2 Helsport Reinsfjell SL 2 Helsport Reinsfjell X-Trem 2 Helsport Fjellheimen 3 Camp Helsport Fjellheimen X-Trem 3 Camp (nettopp solgt) Helsport Snøhetta 4 Camp Helsport Børgefjell 4 Camp Helsport Lavvo (husker ikke hvilken) Hilleberg Unna (nettopp solgt) Hilleberg Soulo Hilleberg Enan Hilleberg Kaitum 2 GT Hilleberg Keron 4 Nanok Montis 2 Terra Nova Laser Photon Elite ... og så er det et par til som jeg ikke husker i farta.... Jeg har jobbet meg gjennom alle teltene, gitt dem poeng ut fra hva jeg vektlegger... Så nå begynner det som virkelig er tøft... å redusere samlingen til rundt 6 telt... 😅 Skulle du lure på hvordan jeg vurderer enkelte telt i listen min så får du ta kontakt så skal jeg svare etter beste evne. Men som med så mye annet vil det være min subjektive oppfatning du da får 😊

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

I ulike fora kan man lese anbefalinger om at det lønner seg å ha lite eller ingen klær på seg i soveposen for å få en god natts søvn. Ofte virker dette å være noe folk bare har hørt på et tidspunkt og senere tatt for gitt som en sannhet. Når folk så blir utfordret til å forklare hvordan dette rent faktisk henger sammen gripes det gjerne til kvasifysikk og forklaringer av typen “klær hindrer soveposen i å bli varm slik at den ikke reflekterer varmen”. Hvorfor er denne myten så utbredt og gjenstridig når enkel fysikk tilsier at mer isolasjon gir mindre varmetap? Er det en ren misforståelse som har spredt seg, eller henger det sammen med faktorer som ikke kan forklares med isolasjon alene? Her er noen av mine tanker og spekulasjoner om dette: 1: Fuktige klær: Klær man har gått med gjennom dagen er gjerne fuktige fra regn, luftfuktighet eller svette. Å gjøre om dette vannet fra væske til damp (fordamping) krever energi som hentes gjennom varmetap fra kroppen. 2: Svette: Selv om man legger seg med tørre klær kan total isolasjonsmengde bli for stor i første del av natta slik at man svetter. Utover natta synker temperatur i omgivelser og varmeproduksjon i kroppen reduseres. Du har nå fuktige klær som skal fordampes med energi fra en kropp som fryser. 3: Fukt i soveposen: Fukt fra klær kan trege inn i isolasjon i sovepose og gjøre denne mindre effektiv (kollapse fiber / dun) 4: Hukommelsen kan spille oss et puss: Hvis man har hatt på seg godt med klær og likevel hatt en kald og utrivelig natt er det en opplevelse man gjerne husker. Det er lett å assosiere denne opplevelsen av å fryse med opplevelsen av å ha hatt på seg klær. Da kan man fort introdusere en årsakssammenheng (mye klær gjør at jeg fryser) hvor det egentlig bare finnes en korrelasjon forårsaket av kalde omgivelser eller tynn pose (kalde omgivelser fører til at jeg kler på meg mye klær, OG at jeg fryser i posen). Uansett ender man opp med å huske at man lå og frøs med mye klær på, mens man ikke husker noe særlig fra de nettene der man sov godt uten klær (fordi det var varmt nok eller posen var tykk nok). 5: Vikarierende motiver: Fenomenet “tøying etter trening” ble som kjent oppfunnet av gymlærere på 70-tallet som synes røykepausen mellom timene ble for kort. Kan dette med lite klær i soveposen være oppfunnet av speiderledere som ikke vil skitne til soveposer med ytterklær? Jeg avstår fra å spekulere videre i eventuelt underliggende motivasjon her. Noen som har andre tanker om hvordan denne oppfatningen om å ikke bruke klær i soveposen ble så utbredt? Hvorfor er den så gjenstridig?

Tja, egentlig vet jeg vel ikke dette. Det brenner seg i hvert fall ikke siden det ikke inneholder proteiner, og jeg regner da med at man unngår en del av de ekle produktene (kreftfremkallende) som genereres når man brenner proteiner. Om det betyr så mye i praksis er en annen sak. Kanskje overvurdert. Men det er jo mye lettere å brenne fettet i ei turpanne enn hjemme med støpejernspanna (men jeg får til det også av og til ). Selv pleier jeg å bruke flytende Vita hjertego', men det er ikke fordi jeg tror smør er helseskadelig. Det er fordi jeg synes det er veldig enkelt og smaker godt. Og smør på brødet pleier jeg ikke å bruke heller, selv om det smaker godt, dog med ett unntak, og det er når jeg spiser gammelost. Et generøst lag smør med ei tykk skive gammelost oppå smaker himmelsk på brødskiva!👍 (gjerne med litt tyttebær oppå der igjen om man har 👍👍)

Klarnet smør har flere gode egenskaper (brenner seg ikke så lett, er sunnere enn uklarnet), men smaker ikke godt på brødskiva synes jeg. Det smaker rent fett, mens smør har mer av fkøtesmaken i seg.

På helgeturer pakker jeg den lille flasken, da blir det slik:

Flott, takk for svar folkens Jeg tror rett og slett jeg tar med det jeg har, samme som sist. Det funker, varmer teltet, produserer lite CO, og tåler veldig bra vind. Jeg ble ikke gass-mann denne sommeren heller 🤣 Kjøkkenet: - 1,8 liter kaffekjele, så kan jeg koke vann til begge to når det er hensiktsmessig. - Primus litech stekepanne. Til steking av egg og koking av risgrøt. - MSRXGKII - MSR trillium primusplate - Drivstofflaske i passende størrelser (jeg har 3.2dl, 6.4dl, og 2 stk 9.5dl å velge i) Oppsettet er pakket slik: I «penalet» ligger brenner, vindskjerm, primusplaten (trillium base), frystikker og tennstål, verktøy, pumpeolje og nok rødsprit til ca 14 dager (jeg forvarmer helst ikke med bensinen pga. sot): Lokket på kafekjelen holdes lukket under transport med en rustfri ståltråd, og inneholder 5,5dl kaffekopp, 6dl brettekopp (til mat), beholder til pulverkaffe (nok for 14 dager), og en sammeleggbar titanskje.

Her omkring kan du risikere å måtte løpe langt, både sommer og vinter, kanskje enda mye lenger om vinteren. Og når jeg gikk nordover fra Lygna og over Kvitingen så jeg vel ikke stein på to dager, bare vasstrukne myrer. 😁 Men jeg liker løsningen din! Selv har jeg dette krysset til å sette mellom kjelen og brenneren i tilfelle jeg ikke finner to flate steiner (kjøpt på ebay )

Vi hadde med flere tarper vi også. Fungerer fint i skogen når regnet går nedover og man har godt med trær. I løpet av dagen blir det umiddelbart veldig kaldt når man går ut av kajakken, faktisk i det øyeblikket man åpner spruttrekket blir det fort kaldt, så vi spiser i kajakken hvis været ikke er bra. I bra vær er alt bare kos, og vi får tørket i pausene. Det mangler ofte gode trær i skjærgården, eller så er det ingen trær. Og stort sett var det ikke mulig å ha tarpen oppe lenge av gangen før neste kule kom, og det er jo nettopp i dårlig vær vi trenger tarpen. Klær som henger ute under tarpen blir bare våtere i sånt vær, spesielt om de er full av salt fra sjø og svette. Ja, det er helt sant. XGKIIbrenner brenner både bensin, parafin og tennvæske. Så om jeg skulle gå tom for drivstoff på veien av en eller annen grunn, er det lett å få tak i nytt Jeg foretrekker bensin pga. kortere forvarmingstid, og ikke noe griseri om man søler ett par dråper, men parafin/tennvæske fungerer flott det også

Hei Vi har en eldre Primus EasyFuel med forvarmerør og piezotenner. Meget bra gassbrenner, men en kan tydelig se hvor mye varme som forsvinner utenom og følsom for vind. Leskjerm må benyttes, Vi har fordi Elginnens multifuel ble beslaglagt på en flyplass i USA - før 9-11! Bare tanken om at den hadde vært i nærheten av farligt brennstoff var. Hun tilbød å avgi brennstoff flasken alene og skylle brenneren i vann -men nei! Gassbrenneren bruker vi ikke på tur, nettopp pgr av det vanskelige ved å beregne gassmengde - rest gass i beholderne. Den er henvist til vår VW mulitivan enkle camper uten kjøkken, hvor den jo fungere veldig fint. Man kan selvfølgelig ta en meget bra vekt med, men det blir litt overkill. De brenner for så vidt ganske lenge etter det "flytende" gass ikke skvalper lenger. Jeg pusser et hus opp nå og bor i kjellerstua med EasyFuel som mitt kjøkken. Jeg brygger mest kaffevann og evt nudelsuppe på den, men er litt forbavset over så rask de store 450 g beholdere blir tømt. Jeg har brukt både fra Biltemea, men også annet. På tur er det så dejlig enkelt med flytende brennstoff (parafin-tennveske for min del) Det er bare å åpne korken og se ned i flasken! Eller skvalpe den. Den gamle tommelfinger regel med 1/4 liter pr. person pr. dag holder bra for mig. CO skal man i hvert fall vokte sig for bla. med lufting! Elgen

Jeg har lest de. Windburner er ikke omtalt, det nærmeste man kommer er forsøket som @Blaser har utført. Ja, faktisk svært godt poeng. Med piezotenner blir hele opplegget enklere og raskere i bruk, og en ting mindre å miste. På turen i juni i fjor, fra Askøy til Selje, hadde vi periodevis skikkelig drittvær med kraftig vind. Den eneste muligheten da er å lage frokost inni teltet, og mens brenneren går og grøten trekker ferdig er de søkkvåte klærne fra i går blitt varm nok til å trekke på uten for mye ubehagelighet. Så er brenneren i gang mens jeg spiser, og klærne får tørket en del på kroppen før vi stuper ut av teltet og inn i tørrdrakten, for å så pakke resten. Å stå ute i sur vind og regn i de eneste tørre klærne jeg har, mens de våte klærnæ tørker inni ett varmt og lunt telt, skjer nok ikke Jeg tørket teltet på den måten ene dagen, før jeg pakket ut resten. Det var blitt vått under nedpakking om morgenen i ett voldsomt regnvær. Opplever vi noe sånt som fint vær, er dette såklart ikke tema. Da er alt superenkelt og man tørker klær på tauelinen. --------------------------------------- Jeg kommer stort sett tilbake til XGKII brenneren min hver gang jeg vurderer å investere i en gassbrenner. Ser ut til at det svinger den veien nå også. Tenkte faktisk i dag at jeg kanskje skulle spandere på meg en pakke eller to med egg, og noe risgrøt, på turen. Da må jeg ha med teflon-stekepanne til å tilberede dette i, og da blir det ikke helt optimalt med windburner/jetboil systemer allikevel, ser det ut til.

se min post i fra 26 april 2019 vedr CO måling:

Her er bardunsnora jeg bruker: https://www.amazon.com/ThreeBulls-Fluorescent-Reflective-Guyline-Paracord/dp/B01IHRAXD6/ref=sr_1_7?dchild=1&keywords=ThreeBulls&qid=1620815898&sr=8-7 Jeg har forsøkt å finne tilsvarende i nettbutikker i Norge, men har ikke funnet det. Snora er 1,8 mm tykk og solid. Man skulle kanskje tro at bardunsnora ville lyse opp i terrenget, men den er knapt synlig når du kommer 15-20 meter bort (hvis du ikke lyser på den med lykt i mørket da). På nært hold er den veldig synlig. Det har hendt jeg har ligget ved en sti og måttet spenne den ene bardunen over stien. Det har vært veldig greit når det har kommet noen gående, og da vanker det skryt for at de slipper å snubble i bardunen min 😁

Har også sett at bardunene er lette å gå på, så supert tips om reflex. Gjelder forsåvidt side snorene fra køya også, bikkja holdt på å løpe på disse noen ganger. Tenker å binde på ei sløyfe eller noe slikt så både jeg og bikkja holder oss unna. Fikk sansen for de stroppene rundt tre med lommer for krok, ser enkelt ut. Når det gjelder tarpen kan vel den festes i en av lommene i stroppen den og, enig i at det er bra å slippe ekstra tau. Jeg får ta med litt greier for å teste dette ved leilighet, fint å ha noe å sysselsette seg med når fisken ikke biter 🙂

Jeg vil tro at en rentbrennende gassbrenner uten noe over til å kjøle ned flammen (blå, ikke gule eller rødlige flammer) vil produsere veldig lite CO (så lenge du ikke kjører den på veldig svak varme kanskje). Det forutsetter at det ikke er noen obstuksjon for lufttilførselen og at du ikke brenner så lenge at det blir lite oksygen igjen i teltet. Jeg ville skaffet meg en CO-varsler. Det er ikke sikkert du trenger å ta den med deg for all framtid men den vil kunne gi deg gode erfaringer med den brenneren du har tenkt å bruke i det teltet du har tenkt å bruke det med den luftingen og under de forhold du har tenkt å bruke den. Jeg har den her og den er ikke stor og veier ikke mange grammene: https://www.tur1.net/2019/11/04/vinterinnkjop-del-3/ Et alternativ som kan vurderes å passe eller ikke passe for deg er at du tørker telt og ting med gassbrenner inne i teltet mens du er utenfor teltet.

Windburner har 1 manko: Den burde hatt piezo tenner. Du må nemlig eksponere den for "elementene" for å tenne den. Når den først er kommet i gang er det vel ikke noen brenner som fungerer bedre uten vindskjerm. Ta også en titt på Soto Windmaster, det er en toppmontert brenner med fiffig konstruksjon for å motstå vind uten vindskjerm. Evt MSR Pocketrocket dlx som er en slags "rip off". Originalen til Soto er en liten tøddel hvassere enn MSR sin.

Et ørlite tips til: Han snakker om at han har markert "head end" (enden han vil ha hodet). Nå er det slik at man kan ligge begge veier i denne køya, så hode-enden blir litt feil for meg. Men jeg gjør det samme, men tenker litt annerledes. Køya har jo glidelås på bare den ene siden. Når jeg sitter i køya er det derfor denne siden jeg må sitte på. Når jeg sitter der tenker jeg at jeg er i en båt. Da har man rød lanterne til babord (venstre) og grønn lanterne til styrbord (høyre). Jeg har altså festet en rød tapebit på hengekøyetauet til venstre og en grønn til høyre. Da er det enkelt å finne ut hvilken vei køya skal henges for at inngangen (glidelåsen) skal komme på riktige side. Jeg mener det er samme trikset som er brukt i Amok-køya mi (rød og grønn karabiner), og det var vel kanskje der jeg hentet det fra.

Hvis du leter litt her så finner du tidligere tråder om CO hvor rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt omtales. FFI har testet en rekke gassbrennere. Den største forskjellen i utvikling av CO er ikke forskjellen mellom brennere, men mellom flatbunnede kjeler og kjeler med fluxring/varmeveksler. (Eks, Jetboil, Primus) Denne type kjeler utvikler en betydelig større mengde CO enn flatbunnede kjeler.

Som @elgen skriver er Hallingsskarvet en "værmagnet". Jeg har startet 2ggr på Finse i strålende vær og måtte avbryte halvveis på grunn av brutalt værskifte. En av turvennene mine har en gang mer enn meg. Du skal også ned Folarskardet, det er ikke mulig å unngå å overskride 30° helling noen steder på vei ned der. Det betyr at det er skredfarlig. Prøv å finne et gps spor som viser hvor den beste ruta ned er. Det vil uansett være et crux med drop på ca 10 høydemeter som må forseres der det er brattest på den ruta. Har du sikt er det lettere, vi fikk dårlig sikt på 2dre turen og kom litt feil.. det gikk å komme ned da også, men vi burde hatt stegjern og isøkser når det ble som det ble. Når det er sagt så er det knallfint oppå der når været og forholdene er bra!

Er smøret kun for kalorier, er en liten flaske med olje enklere å ha med.

De eneste gassbrennere som jeg kan tenke meg er MSR Windburner med slange, og Primus Gravity (som jeg eier). Gravity er motstandsdyktig mot vind, men har ikke den lure patenten til Windburner systemet. Så selv om den ikke blåser ut i noe vind, så øker nok drivstoff forbruket sett i forhold. Begge disse har bredt brenner hode, som ihvertfall rent teoretisk sett skal gi mindre CO. Ellers har jeg noen små toppmonterte gassbrennere da. Men de er vel ikke aktuelle i denne sammenheng.

Litt sent svar kanskje, men Hallingskarvet ruver godt opp og den fuktig luften fra vest danner ofte skyer (med nedbør) på Skarvet, selv om været på "baksiden", hvor jeg holder til kan være mye bedre. Ofte ser jeg skyer på Hallingskarvet, når jeg har bra vær. Det er meldt en del nedbør i Kr. Himmelfarten. Jeg ville ikke gå på Hallingskarvet uten en bra værmelding. Før det første er det ikke noe hyggelig å gå i nesten white-out med regn. For det annet er der flere stup på Skarvet, som man ikke uforvarende skal gå ut over. Dessuten vil regnen formentlig gjøre flere av de bratt nedkjøringer ganske skredfarlige. I bakgrunnen ser du Hallingskarvet fra "baksiden" i lørdags med høytliggende skyer over på denne godværsdagen, som kanskje ble årets siste sledetur med al regnen og varmen som er meldt. Elgen

Skulle nog hellre göra upp en brasa ute ev stort vedkök och värma mig där och tex värma stenar som Tom 42 skrivit om tid. i andra trådar och -eller värma vatten och hälla i en tät flaska och ner i sovsäck. Skulle nog satsat på ett pyramid tält med en liten kamin om du får plats med i dina fina kanot. Ev gasoldriven strålvärmare eller butan driven dessa bör ju vara klassade för att anv i mindre utrymmen som tex båt. En annan lösning kan ju vara att ha tarp och en brasa vid sidan och komplettera med en stålnings skärm i tex sten. En vanlig gasbrännare utan vinskydd och kastrull ger ej mkt CO men de du nämner har du nog svårt hitta tester på utan kastrull. Då får du ha 2 olika gas brännare med i kanoten ditt vinterkök kanske har gas möjlighet?

Fixed it for you 😀

Uten sammenligning, men har Downmat 7LW og kjøpte Sea to Summit Comfort Plus XT Insulated Rectangular i fjor. Gikk fra ikke bra søvn på tur til bedre søvn på tur. Kroppen min likte bedre «boblene» til StS underlaget.

Er ikke dette litt vel masse for en frokost? Hvis du skal bære med det 200g* 20 dager, så er jo det 4 kg havregryn. Jeg mener jeg pleier å veie opp 70g for en porsjon. Når det er sagt, så har jeg aldri vært på så lang tur som tre uker i strekk. Så jeg har lite erfaringsgrunnlag. Du kan vurdere flytende bremykt eller olje, dersom du ikke vil bære smør.

Jeg kjøper slike plastglass med reker og har meierismør oppi etterpå. Fiskemannen har metallokk uten pappmembran under lokket (pappen kan bli myk/ødelagt). Kan være kjekt å like reker.. Jeg ville variert raust i ymse varianter av Real og deres konkurrenter. En halv pose potetmos attåt spekematen til lunsj er heller ikke feil.

Jeg har Mammut Perform fiber (-10) med midtstilt glidelås og synes det er en fordel i hengekøya (og heller ingen tydelig ulempe til annen bruk).

Laget i Tricoya, som tåler vann godt. Veier 600g, men har potensialet for å bli lettere. Jeg ville ha en patent som låste «alle» typer brennere fast i plata, uavhengig av modell. Jeg bruker mest Soto stormbreaker og Kovea og begge sitter godt festet.

På tide med en utfyllende rapport igjen. Dagens plan var å debutere i det våte element i kjente og kjære omgivelser med en «tre-vanns-tur» på Elvannet-Langvann-Terhørningen. (står på «MÅ-gjør-lista) Vært mye oppi der til fots/truger/ski/sykkel oppigjennom, så på tide å få lagt inn padlespor i BaseCamp-arkivet mitt. (samtlige turer siden juli 2012 er der ) Turen skulle gå fra Elnesveien, opp til Elvannet, cruise litt der, over til Langvann, og så til Trehørningen, og slå camp og cruise der utover dagen, og gå ned til Hakadal å busse hjem. Men….. da jeg skulle ned til bussen på Linderud, var den et par min før ruta, så den kjørte under brua, da jeg var over. Et lite f*** kom, men, i tillegg til å være en glad vandrer (og syklist/skigåer m.m).. er jeg også en glad busspassasjer, så da visste jeg at om en halvtime gikk det buss mot Hakdal kirke, som er ved Romeriksåsene (også et kjent og kjært område med ulike framkomstmidler) så da var ble det «elle-mellle» mellom Storøyungen, eller en «trevannstur» der med Smal/Kirkeby/Gjerdrums-gjermenningen. (et av de vakreste områdene i (min) verden) Begge deler står også på «MÅ GJØRE»-lista for i år, og er bare fem km. fra bussen. Valget falt på førstnevnte. En del snø igjen oppe på toppen der, (kunne hatt truger på noen korte strekker ha ha) Blåste opp skuta ved hytta i sørenden, og satte kurs for å finne en fin plass å henge meg. Det fant jeg, og rigga meg fint til. Så ble det matpakke og koke litt tevann og litt køye-slækk med biografien til Pattie Boyd (hun som var gift med både Harrison og Clapton) før jeg tok en ekspedisjon rundt på nordenen av sjøen. Utrolig digg og bare cruise rolig ute på blikkstillevann i vårsola. Tilbake til køya og lesing før det etter hvert ble tid for å mekke en enkel middag, og litt kakao og nøtter til dessert. Det begynte å blåse ganske bra fra sør da jeg begynte å pakke sammen, faktisk så mye at båten nesten blåste på sjøen. Har ikke for vane å tjore fast båten når den ligger godt inne på land, men jeg fikk tak tauet jeg har festa i båten, så den ikke forsvant. Da tenkte jeg som så, at jeg gidder ikke padle i denne motvinden, selv om det bare er 1,5 km, når jeg har sti/vei like ved, tilbake mot demningen (som var der jeg hadde tenkt å padle til).. så da pakket jeg sammen båten, og gikk tilbake. Alt i alt, en meget bra tur, terningkast 10, som (nesten) alltid. Har knapt hatt en dårlig tur på mine snaue 20 år som frilufts/mosjons-junkie. PS. Det er «farlig» med hengekøye. Man får liksom ikke utforska så mye på turer når man har med den. (men jeg får til gjengjeld lest mer enn jeg gjorde uten køye)

Høy kilopris er det jo da....

Jeg har skrevet noen ord om dette tidligere, i tråden En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 (1,5 år forsinket) Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Med vanlig oppsett synes jeg ikke det føles særlig trekkfullt før vinden kommer opp i laber/frisk bris eller der omkring, fordi myggnettingen på sidene demper vinddraget mer enn man skulle tro. Men det som er vanlig å gjøre med dette teltet i mye vind er jo å senke høyden på stavene med ~ 10 cm og korte inn bardunene slik at teltduken kommer (nesten) helt ned til bakken. Da blir det mye lunere i teltet, men det går på bekostning av takhøyde og lufting så klart. Jeg har brukt dette teltet mye over tregrensa, og det takler vind og nedbør veldig bra så lenge det er skikkelig satt opp. Teltet er laget i DCF-materiale (som kommer fra seilduksindustrien) og har den fordelen at det er 100% vanntett og ikke absorberer vann (slik som nylon/polyester gjør) slik at man unngår at duken blir tung og slapp i regnvær. I tillegg har DCF en rivestyrke som tilsvarer 500D nylon eller der omkring. Teltet kommer ferdig med barduner påmontert, men det følger ikke med stenger eller plugger. De aller, aller fleste bruker nok dette teltet sammen med vandrestaver. Men det er mulig å få kjøpt med både rett-opp-og-ned karbonstaver, og noen lengre teltstenger som gjør at teltet blir selvstående (free standing kit) på nettsiden deres. Jeg bruker Black Diamond vandrestaver og 8 stykk Helsport Y-plugger av den letteste typen med dette teltet.

Det blir noen overnattingsturer til landets ulverevir, ikke at disse områdene nødvendigvis har så mye urørt natur, men følelsen av å ligge der ute, se sportegn etter ulv , gir friluftslivet en ekstra dimensjon for meg. Fiskestang, myggolje og packraft blir med:)

Konklusjon: Føtter er indivduelt.

En 'overkommelig' pris på 3000? Nitecore HC30/HC60-seriene er jo populære. Noen kan lades fra batteribank, noen har utskiftbare batterier. Fordelen med disse lyktene er at du får mye lys i liten innpakning, og du slipper den irriterende batteriklumpen i bakhodet og ledninger i hytt og pine. Du har for eksempel HC33 med 1800 lumen som holder i massevis til skigåing og koster 799,- (ekskl. batteri) https://www.milrab.no/searchresult.aspx?q=kw:nitecore+hc Du kan også sjekke denne tråden, mye tips her:

prisen er 199 USD. Så kommer evt toll i tillegg. Evt. frakt kommer opp når dere legger teltet i handlekurven. ANbefalere dere å lese i alle fall igjennom diskusjonstråden. Den er meget bra.