Jump to content

eirikur

Aktiv medlem
  • Posts

    19
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

eirikur last won the day on June 9 2021

eirikur had the most liked content!

About eirikur

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

eirikur's Achievements

  1. Torghatten var kjempefin, både på toppen og «inni». Det ble kveldstur til toppen og gjennom hullet og rundt i dag. Greit med litt skygge før man setter seg på sykkelsetet igjen.
  2. Heilhornet var helt klart verdt en pause fra sykkelsetet. Rare avstikkeren var det heller ikke med start fra rasteplass på fv17. Hadde fjellet helt for meg selv i finværet. Rart, så populært som jeg hører det har blitt..
  3. Tomskjelven, ja. Bare navnet gir meg lyst til å bestige den toppen! Og Holmshatten ser ut som en fin joggetur mens man venter på ferga til Vennesund
  4. Hehe, dette bildet var faktisk tatt i 2018, da jeg var på en tilsvarende tur. Den gangen var jeg for dårlig trent på forhånd og startet med for lange dagsetapper og for lavt stilt sykkelsete. Dermed pådro jeg meg knesmerter allerede i Namsos, og i Bindal var det blitt så ille at jeg måtte nøye meg med å ligge i teltet og sende lange blikk opp mot det flotte Heilhornet. Skal sjekkes ut! Ser ut som sykkelturen ut dit også er fin i seg selv. Har vært på Vega flere ganger, men aldri på fjellene, så det må prøves. Dønnamannen har faktisk vært på før, og én av de syv (Skjæringen?). Mulig jeg prioriterer "nye" topper, så kanskje en av de andre søstrene kan være en kandidat.. Takk for gode tips!
  5. Jeg sykler Trondheim-Lofoten nå i juni og planlegger hovedsaklig å følge Kystriksveien oppover. For å få litt variasjon fra trampingen på sykkelsetet o(g unngå belastningsskader) ønsker jeg også å legge inn noen fjellturer på veien. Er derfor ute etter anbefalinger til fine fjellturer (eller andre typer turer) i avstikker-avstand fra Kystriksveien. Kriterier: Jeg har kun med terrengløpeskoene jeg sykler med (Altra Lone Peak 5), så rimelig tørt og greit underlag er å foretrekke (unngår helst myr og steinrøysterreng) Har ikke med noen ryggsekk på turen, men en liten tøybag der jeg får plass til vannflaske, litt mat og en ekstra jakke. Turen bør derfor ikke være altfor lang eller krevende. Supert hvis det også er teltmuligheter i startområdet for turen Øyhopping er også aktuelt der det går rutebåt/ferger Jeg er glad i utsikt og er ikke plaget av høydeskrekk Hvis noen lokalkjente kan tenke seg å være guide og vil vise fram sin favoritt-topp, så er jo det ekstra trivelig! (Jeg er 42 år, løper og sykler endel og er i rimelig god form så lenge knærne samarbeider :)
  6. Jeg har denne og bruker den til pauser og som nødbivuakk i sekken. Jeg ville aldri fyrt opp primus inni sekken. Tror ikke ventilasjonen er god nok, pluss høy risiko for antennelse pga løs duk. Du kan lett stikke hender og hode ut av glidelåsen og betjene primusen slik. Vanskelig å si noe konkret. Det er jo en vindsekk, så den er laget for overlevelse under dårlige forhold. Opplevd varme vil nok variere med ventilasjon (hvor tett du strammer til). Jeg synes faktisk posen er litt for stor for bruk av én person. Når det blåser blir det mye "ekstra" duk som blafrer og støyer. Jeg har også den mindre utgaven "Helsport Bivy Bag", som jeg foretrekker når jeg er alene. Plass til to i den også, men det blir trangt og lite plass til bagasje. Her er det imidlertid bare to "luker", slik at man ikke får ut hode og to hender samtidig slik som i glidelåsen på LY. Derfor har jeg noen ganger brukt denne "opp ned" med beina ned i sekken og stramming rundt livet. Vindsekker for overlevelse er jo damptette. Så du overlever, men får nok problemer med kondens. Den har jo ingen isolasjon, så det kan bli en kald opplevelse, spesielt hvis du heller ikke har underlag mot bakken. For bruk alene (evt ren overlevelse med to) må jeg nok si at jeg foretrekker den mindre utgaven: [Hidden Content] En annen fordel med den større LY er at pakkposen sitter fast i duken og derfor ikke blåser bort.
  7. Ble litt nysgjerrig på hvorfor du fryser i posen du allerede har. Hvilken pose er dette og hvor gammel er den? Er posen testet etter europeisk standard EN13537, eller er -5 mer en generell anbefaling fra produsent? Hvor høy synes du lufttemperatur må være for at du sover komfortabelt i denne posen? Bruker du lue, hals, balaclava? Er nakkekrage og hette godt lukket/strammet? Sover du i telt, hengekøye, under åpen himmel? Er det også andre grunner til at du sover dårlig, eller er kuldefølelse det primære?
  8. Hvordan funker denne vår og høst med noen få plussgrader? Eller bruker du den mest som ren vinterpose?
  9. Jeg har en Helsport Kvitbreen dunpose med T-comf -13, T-lim -21 som jeg er veldig glad i. Bruker denne på vinterturer, men kanskje like mye på kalde vår og høstnetter med noen få plussgrader. Bruker ikke denne midtsommers, da er den alt for varm. Kvitbreen selges ikke lenger, men temperaturmessig ligger den vel et sted mellom Rago Winter Down (T-comf -10) og Rago X-Trem (T-comf -16). Tipper X-Trem kan bli for varm for vår/høst og slik sett kanskje er en mer ren vinterpose. Ikke noe gøy å svette i posen heller. Viktig å huske at selv om T-comf skal vise den laveste temperatures en gjennomsnittlig kvinne vil sove komfortablet, så er det viktig å huske på at ingen kvinner er gjennomsnittlige. Dessuten forutsetter testene at man har et godt isolert underlag, et greit tykt sett ullundertøy, lue/hals, og at nakkekragen og hetta er snurpet godt sammen. Mange får litt klaus av å snurpe sammen hetta og kragen og opplever derfor endel varmetap ut av posen. I såfall bør man nok legge til noen grader på rating på posen.
  10. Jeg betviler heller ikke erfaringen din, jeg bare ønsker å forstå Nå har jeg heldigvis masse erfaring med å ikke forstå saker og ting, så jeg tar det ikke så tungt
  11. Kan vi være enige om at det totale varmetapet ut av soveposen øker når vi tar av oss dunjakka? Sett fra et energiøkonomisk perspektiv skal det derfor alltid "lønne seg" å beholde jakka på. @ketilring rapporterer imidlertid at han føler seg varmere på beina når han tar av dunjakka, og akkurat dette sliter jeg også med å forklare. Mulig fysiologiske faktorer spiller inn. Vi har jo færre "kuldesensorer" på beina enn på overkroppen, kan det virke inn på noe vis? Kan det tenkes at kroppen trives dårlig med å fryse på deler av kroppen mens den er varm på andre kroppsdeler? Kanskje enklere å regulere temperatur internt når de ulike senorene er noenlunde enige i opplevd temperatur? For eksempel er det utrolig digg å ta på seg tøfler når det er gulvkaldt, selv om varmetapet gjennom beina kanskje ikke er det helt store..? Kunne vært artig å høre innspill fra noen som faktisk har studert litt fysiologi.
  12. Helt enig, ikke stas å bli klam! De siste årene har jeg blitt mer bevisst på å bruke varmekrage og hette mer aktivt. Starter gjerne natta med så lite klær at jeg antar jeg kommer til å fryse senere på natta når temperatur og forbrenning går ned. Hvis jeg så våkner utpå natta er det bare å stramme til krage og/eller hette og jeg får den ekstra varmen jeg trenger. Synes dette er enklere enn å måtte åpne posen for å skifte klær. Hvis det blir varmt på morgenkvisten kan jeg åpne krage/hette/glidelås igjen for å ventilere bedre. Jeg var faktisk ikke klar over at EN-standarden for soveposer antar strammet/lukket varmekrage og hette før jeg hørte Randulf Valle intervjue Øystein Wiggen om dette på Uteliv-podkasten. Det utgjør jo en ganske betydelig forskjell!
  13. Tykke klær på overkroppen vil hindre varmetap fra overkroppen. Denne ekstra varmen sender du mer effektivt ned til beina gjennom blodbanen heller enn omveien via soveposen. Men det er godt mulig at opplevd "varmefølelse" i en pose ikke kan forklares utelukkende med Randulf'sk fysikk og varmeregnskap. Kroppens sanseapparat og reguleringsmekanismer er kanskje mer komplisert enn som så. Hypotermiske personer har jo en tendens til å kle av seg, det er jo heller ikke akkurat fornuftig.
  14. Jeg tror nok Randulf'sk anlagte personer faller av allerede her Målet med å krype ned i en sovepose er å redusere varmetap (energitransport) fra kroppen til omgivelsene (lufta utenfor posen og bakken under deg). Du ønsker å beholde mest mulig energi i kroppen og la minst mulig unslippe til klær, sovepose, bakke, luft i telt, luft utenfor telt, atmosfæren lenger opp og til slutt verdensrommet. Det er kanskje kjekt for soveposen å være varm, men den varmen kommer fra energi som du har mer bruk for i kroppen. Når det er sagt så vil jo mer klær føre til at overflatetemperatur på innsiden av soveposen reduseres. Kan kanskje tenkes at dette kan oppfattes av kroppen gjennom sensporisk hudkontakt med posen og at det har bidratt til myten?
  15. I ulike fora kan man lese anbefalinger om at det lønner seg å ha lite eller ingen klær på seg i soveposen for å få en god natts søvn. Ofte virker dette å være noe folk bare har hørt på et tidspunkt og senere tatt for gitt som en sannhet. Når folk så blir utfordret til å forklare hvordan dette rent faktisk henger sammen gripes det gjerne til kvasifysikk og forklaringer av typen “klær hindrer soveposen i å bli varm slik at den ikke reflekterer varmen”. Hvorfor er denne myten så utbredt og gjenstridig når enkel fysikk tilsier at mer isolasjon gir mindre varmetap? Er det en ren misforståelse som har spredt seg, eller henger det sammen med faktorer som ikke kan forklares med isolasjon alene? Her er noen av mine tanker og spekulasjoner om dette: 1: Fuktige klær: Klær man har gått med gjennom dagen er gjerne fuktige fra regn, luftfuktighet eller svette. Å gjøre om dette vannet fra væske til damp (fordamping) krever energi som hentes gjennom varmetap fra kroppen. 2: Svette: Selv om man legger seg med tørre klær kan total isolasjonsmengde bli for stor i første del av natta slik at man svetter. Utover natta synker temperatur i omgivelser og varmeproduksjon i kroppen reduseres. Du har nå fuktige klær som skal fordampes med energi fra en kropp som fryser. 3: Fukt i soveposen: Fukt fra klær kan trege inn i isolasjon i sovepose og gjøre denne mindre effektiv (kollapse fiber / dun) 4: Hukommelsen kan spille oss et puss: Hvis man har hatt på seg godt med klær og likevel hatt en kald og utrivelig natt er det en opplevelse man gjerne husker. Det er lett å assosiere denne opplevelsen av å fryse med opplevelsen av å ha hatt på seg klær. Da kan man fort introdusere en årsakssammenheng (mye klær gjør at jeg fryser) hvor det egentlig bare finnes en korrelasjon forårsaket av kalde omgivelser eller tynn pose (kalde omgivelser fører til at jeg kler på meg mye klær, OG at jeg fryser i posen). Uansett ender man opp med å huske at man lå og frøs med mye klær på, mens man ikke husker noe særlig fra de nettene der man sov godt uten klær (fordi det var varmt nok eller posen var tykk nok). 5: Vikarierende motiver: Fenomenet “tøying etter trening” ble som kjent oppfunnet av gymlærere på 70-tallet som synes røykepausen mellom timene ble for kort. Kan dette med lite klær i soveposen være oppfunnet av speiderledere som ikke vil skitne til soveposer med ytterklær? Jeg avstår fra å spekulere videre i eventuelt underliggende motivasjon her. Noen som har andre tanker om hvordan denne oppfatningen om å ikke bruke klær i soveposen ble så utbredt? Hvorfor er den så gjenstridig?
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy