Vinnerliste

Fikk innvilga noen timer husmorferie i helga for å feire nørkontakt-karantene-slutt. Ut av døra 17.30 lørdag, hjemme igjen 09.30 søndag - noen hellige timers opphold i naturens nervesanatorium avd. Sildevika.

Salomon Speedcross 5 GTX Ville egentlig ha sorte, men litt farge i livet har vel ingen dødd av?!

Etter min mening så er det at skoene kjennes tunge, et tegn på at reisefølget er i bedre form enn deg. Eller at sekken er for tung. Skoene kjennes tunge fordi du er utslitt... Kjøpe nye lettere sko kan hjelpe. Men det er sannsynligvis bedre å pakke lettere, eller komme i bedre form....

Jeg har utgaven i "midten", fora men ikke full pakke - den er fremdeles 1,5 kilo. Men det jeg heller ville anbefalt om du er fryspinn er topose-system. Jerven er topp på mange måter men jeg opplever at jeg får enda mer ut av topose da det blir færre luftlommer. Og pose nummer to veier betydelig mindre. Jeg har to tilnærminger til topose. I vinterhalvåret har jeg alltid med meg en vinterpose som har T comf på ca minus 11. I tillegg har jeg enten en liten "hyttesovepose" som jeg plukket opp på finn til 500 kroner, den tror jeg veier ca 600 gram. Den har komfort-temp som er ganske høy (rundt 10 grader tror jeg) men når jeg legger den inne i vintersoveposen får jeg veldig god effekt. Alternativt har jeg en Halite Overbag, utgaven jeg har veier 900 gram. Den går utenpå vinterposen. I tillegg er følgende viktig for å holde seg varm: - ikke vær sulten når du legger deg - bruk varmeflaske inni soveposen - det gjør STOR forskjell - pass på at du er varm når du legger deg - løp litt rundt/hopp opp og ned før du går inn i posen - pass på at soveposen er "snurpa" sammen så det ikke lekker varm luft rundt halsen - varmt liggeunderlag er superviktig. Hvis du ikke har varmt liggeunderlag hjelper det ikke med resten...

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

Det er vel ikke obligatorisk å ta med det folk kommer trekkene med som ikke er svar på oppgaven? Det er kanskje litt av sjarmen her at vi ofte kommer med det vi har kjøpt sjøl selv om det ikke er svar på spørsmål fra ts.

Undertegnede vei opp mot Digerronden, sommeren 1994 - ulastelig antrukket joggesko 😁

Jeg kom hjem med et par Salomon Speedcross 5 GTX i stad, som jeg fikk kjøpt på tilbud til 1399,- . Har vært litt nysgjerrig på de Alfa Drift Advance-skoene selv, men syntes de har en litt stiv pris forløpig, og har ikke sett de i noe butikk, men skal få prøvd de så snart jeg ser de i en butikk. Kom gjerne med en tilbakemelding på hvordan du syntes Drift Advance fungerer etterhvert som du får testet de Speedcross'ene blir vel testet en tur i morgen på en lokal sti, som har alt mulig av underlag man kan forvente på de fleste fjell- og skogsstier her til lands som jeg kommer til å ferdes på

Fant denne i "arkivet" : ) Litt lenger ned i kaninhullet er denne artikkelen fra Fjäderlett fin, som drar frem en god del vitenskapelige tester som er gjort på området (dog med ganske stort sprik i resultat på relativt få personer i testgrupper). http://www.fjaderlatt.se/2009/11/weight-on-your-feet.html Åpenbart er det ikke 1:1 forhold her, men mange faktorer som spiller inn om du kan gå lenger og fortere med tyngre/lettere sko. Om de superlette joggeskoene du går med også juler opp fotsålene dine vesentlig mer enn noen litt tyngre sko, så kan de tyngre og stivere skoene i lengden holde deg gående lenger, for eksempel.

Jeg har et par eldre fjellstøvler som veier 1080g, dette er med originalsålen, jeg brukte andre såler i de når de var i bruk, så de veide nok mer en dette. Jeg gikk først til noen som veide 250g mindre, så til de jeg har nå som veier rundt 600g (Salomon Quest 4D 3). En såpass stor vektreduksjon merkes. 50g merker du ikke, men 250g eller merker du nok over tid. Vekten løftes tross alt hver gang du flytter beina. Men som nevnt er formen avgjørende, for lette sko kan også gjøre at de mister noen andre egensksaper enn bare vekt.

Jeg har en liten knapp på at kanskje liggeunderlaget du brukte ikke hadde særlig høy isoleringsverdi om det kun var av typen som har et stort rom med kun luft, i forhold til oppblåsbare med dun eller annen syntetisk fyll. Som nevnt tidligere opp her har liggeunderlaget utrolig mye å si. En god vintersovepose uten behov for noe ekstra er ikke å kimse av heller for enkelthetens skyld, men det koster fort en del. Selv sverger jeg til et enkelt og billig skumgummiunderlag (Bergans extreme sleeping mat) som isolerer nok for meg på vinterstid i kombinasjon med vintersoveposen. Disse kan også fint kombineres med et enkelt oppblåsbart liggeunderlag for liggekomforten sin skyld. På tur i marka nå i helgen dippet temperaturen ned mot -1,-2 på nettene. Da var jeg veldig fornøyd med at jeg valgte å ta med vintersoveposen vs 3-sesongsposen som også skal "klare" den temperaturen, men med mye mer konsentrasjon lagt i å faktisk holde seg varm. Helsport Rago X-Trem er det jeg bruker og godt kan anbefale. Maksimal og "effortless" komfort med tanke på romslighet og varme, dog til sin relativt stive pris.

Jeg vil tippe at den største gevinsten vil være å forbedre dette området. Det kan gjøres relativt billig og lett (to vanlige celleplast-underlag oppå hverandre, evt et celleplast over/under ditt oppblåsbare), eller relativt kostbart (oppblåsbart underlag med høy R-verdi), eller dyrt og lett (lett, oppblåsbart underlag med veldig høy R-verdi).

Jeg vet ikke om du sov i telt eller hengekøye ved denne anledningen, men husk at liggeunderlag er minst like viktig som soveposen for å holde varmen. Hvilket liggeunderlag og sovepose brukte du, og hvor kaldt var det denne natta? Jeg har Jerven Fjellduken Thermo selv, og den er gull verdt. Jeg bruker den mye på dagsturer og turer der jeg ikke har med telt i vinterhalvåret, og bruker den i pauser og under/rundt/over soveposen. Men den er tung og voluminøs, så på overnattingsturer er man som regel er man bedre tjent med å velge varmere sovepose og liggeunderlag i stedet. I et telt blir fjellduken generelt sett overflødig, da teltet gjør akkurat samme nytten: holder lufta rundt deg i ro. Unntaket er midt på vinteren da fjellduken er fin å bruke som isolerende teltbunn. Den uisolerte fjellduken fra Jerven (og andre) er fin å ha i pauser og som ekstra sikkerhet i fjellet, men som @Grimner nevner så blir det mye kondens på innsiden da den er designet for å ikke slippe gjennom fuktighet. Mange gode tips fra @varmtvann ovenfor også, som kom meg i forkjøpet. +1

Fått testet litt med en Kindle Paperwhite 2018 (vanntett, 8 Gb). Oppløsningen er god nok og med litt fikling lar det seg gjøre å bruke kartet. Ser dette mest som et alternativ på lengre turer hvor man ellers må ha med en bunke papir. Bonus er selvsagt et halvt bibliotek på lomma. En advarsel: i rammen på disse Kindelutgavene er det magneter som er mer enn nok til å påvirke kompasset.

Jerven Orginal er ikke like varm som utgavene med for, men er som dem vindtett og har et lag som reflekterer varme. Trøblet med Jerven Orginal (og lignende), til den bruken du beskriver er at de er vanntette og tynne, det vil si kondens på steder du helst ikke vil ha vann: rett på soveposen. Tror du enten må ta en foret utgave (som du har funnet at virker), eller se nøye på soveposen og underlaget du bruker. Temperaturangivelsene på sånt utstyr skal taes med en solid klype salt og det er bare å finne frem en kopp salt for kvinner. Det finnes også lakenposer i silke og fleece. De kan gi litt ekstra varme, men dersom det er en foret Jervenpose som hjalp, så er neppe lakenposer svaret.

Overnatting langs kyststi på Nøtterøy.

Stor-Drakstsjøen rett sør for Hommelvik er fint vann for barn. Spesielt hvis du får lånt/leid en kano. Da kan man slå opp telt på en av de mange øyene. Mange plasser du kan kjøre og starte turen fra. Grei ørretbestand og mulighet for i allefall halvkilosfisk (største jeg har fått i allefall). Mindre folk der enn Bymarka men selvfølgelig en del siden det er såpass nære byen. Foldsjøen skal også være fint, men ikke prøvd selv. Skarvan og Roltdalen er 1 time kjøring fra Trondheim og flott område. Nasjonalpark og flere vann med gode fiskemuligheter.

Jeg jobber for tiden med en høyst uoffisiell kyststi i Kristiansand kommune. Dette sporet (.gpx) ønsker jeg å formidle til de som er interessert. Så nå vil jeg lage en bruksanvisning for hvordan folk kan bruke det. Selv bruker jeg en app som heter GPX-viewer på iPhone. Har også prøvd Norgeskart Friluftsliv. Der er det relativt enkelt å få sporet vist i kart (enten via lenke eller laste opp via filer på mobil). Spørsmål: - Er det flere apper som gjør dette enkelt (og ikke minst på Android) - Hadde det vært mulig å lage en link som gjør at alt skjer automatisk (dele Norgeskart med sporet tegnet inn fx)? Jeg tar også gjerne andre tips for hvordan deling av spor kan gjøres så enkelt og brukervennlig som mulig.

Noe jeg synes er rart er at i den ene studien finner de at .Allikevel er konklusjonen: Det henger jo ikke helt på greip. De hopper rett og slett elegant over at dette gjelder ved de raskere hastighetene de har gått/løpt. Noe annet de ikke uttrykker klart er at de går og løper på tredemølle. Det er ikke sammenlignbart med å gå/løpe i fjelltereng med ujevn underlag og steinur. For meg ser det ut til at tommelfingerreglen på 1:5 gjelder for hastigheter over normal ganghastighet jeg pleier å ha i fjellet og på tredemølle. Utenom det er det gjort lite (ingen) studier.

Virker som mange på facebook er fornøyd. Men mange sover også godt i små kinakøyer. Mye personlige preferanser rundt om.

Har testet litt ang dette i det siste selv, og konklusjonen min er at jeg går både raskere og lenger med lette sko. Har gått 1,1-1,2 mils turer flere ganger siste 4 ukene, og det går utrolig mye lettere med joggesko som veier 300gr enn Alfa Walk King som veier ca 860gr stk i strl 44. Ikke fikk jeg vondt under beina heller med lette sko med god demping. Så fremover nå blir det å teste terrengløpesko på stier osv, og så bruker jeg Alfa Walk King der man skal ferdes ute i terreng, for der får skoa og anklene fort juling, så der satser jeg ikke på lave sko. Evt blir begge deler med, og ser an terrenget. Eller gå til leir med Alfa-skoa og bruker de lette skoa rundt leir og dags-/fisketurer ut fra leir. Mange muligheter med to par..

Vekta du har på beina suger ca 5 ganger så mye krefter ut av deg som vekta du har på ryggen. Så hvis du har sko som veier 1 kg, spiser det like mye energi fra deg som om du hadde 5 kg ekstra i ryggsekken. Dermed vil lettere sko medføre at du bruker mindre energi. https://www.cleverhiker.com/blog/ditch-boots

Falkenberg underdyne fra Hekta på tur får gode anmeldelser og er et rimelig alternativ. Hvor godt den passer kan jeg ikke si så mye om da jeg ikke har testet den.

Akto uten innertelt er fin løsning det da hvis man vil holde vekten så lav som mulig. God plass får man også da :). Man må ikke bruke bivy under Trailstaren, men jeg ville hatt det med på tur for ekstra kalde netter og for beskyttelse mot mygg. Min bivy er denne https://katabaticgear.com/products/bristlecone-bivy som veier ca. 220g. Gåstaver bruker jeg uansett så det er ikke ekstra vekt for meg. Jeg sjekket nettopp pakkelisten fra den gang jeg gikk Jotunheimstien med Trailstar. Der står det at tarpen (silnylon) veide 548g med barduner, og plugger 157 gram. I tillegg hadde jeg med et innertelt med netting fordi jeg visste det ville bli mye mygg, og det veide 355g. Så ja, det blir fort vekt som et lett enmannstelt. Fordelen med Trailstar-oppsettet vs. Akto uten innertelt vil jeg si er pris, mindre blafring i vinden og fleksibilitet i oppsett. Er man i skogen i fint vær kan man ha den høyere og ha masse plass. Akto-fordelen er etter min mening som du sier å ha en dør for å komme enkelt ut og inn. Med Trailstaren må man krype inn når den står lavt. Skulle til å nevne den overlegent gode duken på Akto, men silnylonen på Trailstaren er også bra, mer enn bra nok når MLD er så nøye med å teste alt stoff de får inn.

Jeg ser.... jeg ser dun i @Kristine Sørheims fremtid. Lavest vekt og volum, mest varme. Det finnes korte dunposer, samt underlag isolert med dun. Koster, men kan være en investering i varme netter. Ett enkelt oppblåsbart liggeunderlag er en tynn luftmadrass og gjør en god jobb med å lede varme vekk. Bør brukes 'sammen med' og ikke 'alene'. Flust av gode forslag i tråden. Kald søvn er ikke noe folk trives med For å legge til en liten sak i @varmtvanns liste: kle på deg for natten. Ta alt tøy som ikke er vått og sov med det på. Pakk med et par romslige ullsokker og ha dem på føttene. Gjerne også noe varmt på hodet. Når det gjelder foret i Jerven Exclusive, så hadde jeg en sånn en for noen år siden. Telt (bivak), sovepose og nødly i ett, tenkte jeg. Mulig at det å se maling tørke er kjedeligst, men en parkering i solhellingen mens fór tørker må være en god nummer to. Feil bruk, så ikke noe galt med duken. Ville vært gull i skikkelig dårlig vær.

Hei, det var dårlige saker og gikk fort i stykker.. Løsningen er nok garmin tempe

Har bestilt Nitecore NB 10000. 150 gram. (10000mah) De har også en på 20000mah, vekt 324 gram

Takk for svar, dere er helt knal! Jeg sov i telt, med en lånt sovepose med T-comfort på -6 og et oppblåsbart liggeunderlag av enklere type. Skjønner på svarene her at fjellduken original ikke er det jeg bør gå for mtp mitt behov, men heller investere i en god vintersovepose. (Men det er så vanskelig! Om noen har noen tips, så sleng gjerne ut (Obs at jeg er en liten kvinne, ca. 167 høy og knapt 40 kg)) Topose-system virker veldig lurt, så det skal jeg absolutt vurdere! Men føler dere at det blir mye å drasse på? Jeg er ikke så glad i å bære tungt og mye -, men forstår at jeg ikke kan få i både pose og sekk (pun intended her)

Jeg har to stk RuuviTag https://ruuvi.com/ruuvitag/ og bruker de mot app på mobilen. Synes de har vært fine, men de koster jo litt.

Det er mange som sier at foret Jervenduk fungerer mot kondensproblemet vs uforet. Det er bare DELVIS sant. Kondensproblemet er like reelt i en foret utgave som uforet da de er like vanntette, men all kondensen legger seg da inn i foret istedenfor rett på den glatte duken (og ned på soveposen din). Om den ikke luftes og får tørket skikkelig vil den etter nok netter på rad brukt som en "sovepose" kunne bli tung og merkbar våt. Et litt utsatt problem med andre ord, som ikke nødvendigvis er noe å bekymre seg over på korte turer. Et tips som jeg ikke har prøvd selv, men notert i bakhodet for senere: Jerven Exclusive vattering (selve foret) kan kjøpes individuelt. Dette er ment for å festes på innsiden av Jerven Exclusive duken, slik at man kan bytte på å pakke med seg foret og uforet duk. Vatteringen i seg selv er ikke vann eller vindtett, så den kan man med fordel legge inn i soveposen for ekstra god isolering som ikke har noen umiddelbare baksider annet enn å spise av romsligheten i posen din. Vatteringen finnes i to ulike utgaver (60g/m2 som tilsvarer foret i Jerven Hunter m.m. og 170g/m2 som tilsvarer foret i Jerven Extreme) https://www.fjellsport.no/jerven-80-grams-vattering-til-exclusive.html?q=jerven https://www.fjellsport.no/jerven-200-grams-vattering-til-exclusive.html?q=jerven Jeg har Exclusive + 60gm/2 vatteringen. Kun vatteringen + pakkposen for seg selv er vesentlig mindre enn en ekstra sovepose, med tanke på plass i sekken.

Det var veldig gøy å høre på denne podkasten, den lå akkurat midt i min gate. Det er nok fortsatt mange som ikke er klar over at det finnes et alternativ til 30 kg sekk på overnattingstur. Men det tok langt tid før det gikk opp for meg at det var ZPacks du mente da du snakket om "settpakk". Bruker Duplex selv store deler av året, og deler din oppfatning om at dette er solide saker.

Bunnen på båten min er for stiv til at jeg kan rulle/brette på tvers etter at jeg har rulla front mot bak (som i snutten).

Er nå ikke helt sikkert folk med spesialutdannelse fra forsvaret hadde gjort det så godt man skulle tro. Det "rare" i dette tv-programmet er at selv om man er den aller beste med kart og kompass, kan gå flere mil i oppoverbakke med sekk på 40kg, og kanskje bære meddeltakeres sekk i tillegg, padle kajakk, sykle i et høyt tempo og alt det de fysiske de må gjennom, så kan man ryke ut av programmet på en teit utslagskonkurranse. Mens den personen som blir dratt opp fjellsidene, kan ikke oppned på et kart, orker ingenting, gråter og vil hjem etter 500m og andre må bære sekken dems osv kommer seg lengere i programmet fordi de klarer disse utslagskonkurransene.. (men de ryker jo fort ut når de må klare seg alene). Så kan fort være en med spesialutdannelse fra Forsvaret hadde røket ut også.. Bare se på forrige sesong av kjendisutgaven, Astrid Uhrenholdt Jacobsen var en maskin uten like, ho har både psyken og fysikken, men røk ut på en liten utslagskonkurranse... "Etter en tøff og fokusert oppgave med tre små baller, som skulle plasseres ved hjelp av tau og en planke, måtte Jacobsen se seg slått av «God morgen Norge»-programleder Vår Staude (54). " Ikke at Vår Staude var noe pingle, ho var jo ganske tøff ho og, men viser jo hvor lite som skal til for å slå ut noen i 71 grader nord. Så ingenting overasker meg i 71 grader nord lenger, heller ikke om en spesialtrent soldat fra forsvaret hadde blitt slått ut av en rosablogger/influencer

Skitur til Kjerrfjellet med kaffe på toppen og utsikt til Stetind. Nesten vindstille og skare hele veien.

Fiske/fjelltur, destinasjon er ikke spikret enda. Men jeg vurderer Langsua, Jotunheimen, men det her ikke avgrenset. Det kan jo bli en solotur til Femund også... En tur til Femundsmarka, med kone og vennepar. Jeg skal padle packraft ned Karasjohka i august, det gleder jeg meg veldig til, og blir nok fort sommerens høydepunkt.

Fire nuter fra Gramstad. Etter en lang periode med flott vær og mange turer, er det litt vanskelig å finne en «ny» tur. De fleste greie og fine turene har jeg gått både en og to ganger i vår. Likevel hadde jeg bestemt meg for å ta en tur jeg, ofte sammen med andre, hadde gått noen ganger før denne våren. Jeg hadde lyst til å starte fra Gramstad å gå til Mattisrudlå, så Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten. Dalsnuten ligger i løypa, men det fikk bli opp til dagsformen om den toppen blir med. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gå alene. Broderen hadde andre planer, og ville ta en litt kortere tur. Jeg var innstilt på en litt lengre. Bestyrerinnen spurte meg hva jeg hadde tenkt denne dagen. Det er ikke så ofte hun vil være med på det som for meg er blitt langturer – godt over to timer og omtrent en mil i terreng. En liten trøst er det jo at mine langturer ofte blir beskrevet som turer på både 4 og 5 timer – av andre. Da Bestyrerinnen fikk høre hva jeg hadde tenkt, ville hun være med. Hun hadde gått denne turen før og var klar over at det ville være en god del bakker – både opp og ned. Denne våre har det blitt en omlegging av ruta jeg benytter for å komme opp til Mattisrudlå. Den vanlige veien – og merkede stien, går fra Gramstad og inn mot Paradisskaret og opp Rinda til toppen. En bratt og litt eksponert rute, som jeg ikke går i vått vær, når det kan være glatt. Jeg skylder på litt høydeskrekk. I alle fall, så kommer jeg ikke opp Rinda uten at pulsen går i rød sone, og det skyldes ikke bare den bratte bakken. Nå går vi den vanlige stien opp mot Bjørndalsfjellet og tar i stedet inn Bjørndalsmyra og opp til skaret under Mattisrudlå. Derfra er det bare noen få høydemeter og ikke langt til toppen. Fra gangveiene over Bjørndalmyra og til Mattisrudlå går det en nesten usynlig sti (i hvert fall fra enden av myra) til skaret. Det er ikke mulig å gå feil, men det er klart en mulighet for å bli våt på beina... Vi fikk med oss Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet og fortsatte tilbake til veien. Det var andre på tur, og vi møtte folk ganske ofte. De fleste opp og ned Bjørndalsfjellet, men også en del som var på rundturen. Forrige gang vi gikk turen hadde vi en stopp nede i bakken mot Fjogstadnuten. Det ble til at vi satte oss ned på samme plassen denne gangen også. Tradisjon? Vi får se. Bestyrerinnen hadde med «frokost» og det virket som om litt energi ga nye krefter. Vi fortsatte i hvert fall oppover bakken mot Fjogstadnuten i god fart. Det ble full stopp et stykke under toppen. Bestyrerinnen møtte kjentfolk – og ikke «veggen». Kjentfolk tar tid. Men vi hadde det ikke travelt denne dagen, og etter en stund var vi igjen på gang oppover. Fjogstadnuten ble passert i god stil og med utsikt til Dalsnuten. Jeg forklarte hvordan jeg pleier å gå til topps her, og Bestyrerinnen spurte om hvor lang tid det ville ta. Vi ble enige om å gjøre en skikkelig tur ut av det denne dagen og satte kursen mot Dalsnuten da vi kom ned på Kvitemyr. Opp trappen gikk geit. Jeg tar over til den andre og slakere stien vanligvis, og slik gjorde vi også denne dagen. Vi kom enkelt til topps på Dalsnuten. Det ble fire nuter denne dagen. Flott gjort av Bestyrerinnen, men vi var jo ikke ferdig med turen, og det var litt nedoverbakke før vi var tilbake til bilen. Etter en «lang dag» var trappene ned fra Dalsnuten ikke helt greie å ha med å gjøre. Det ble noen forsiktige steg på det bratteste. Det er ikke like lett å holde balansen på slutten av en litt strevsom tur. Vi kom ned og brukte ikke lange tiden på stykket mellom Revholstjørn og Gramstad. Ved bilen kunne vi se på klokka at det hadde gått omtrent fire timer, selv om vi ikke hadde gått stor med enn en mil. Det er noen meter opp og ned på denne turen.

Står høyt på lista her og! Har kun vært i fjelldelen i sør, øst for Svukuriset og Elgå, så nå har markadelen i nord høyeste prioritet! Ellers blir det nok litt mer lokale turer her i østre Agder, og føler et kall for å komme seg opp igjen til områdene mellom Gjerstad og Gautefall, som jeg var ved i fjor i pinsa (Link til turrapport). Og Lifjell (Telemark) står på ønskelista igjen.. Har og en Ally-kano nå som må ut på vannet snart!

Keith Ti6032 stekepanne i titan. 2mm tykk 😊

Størrelsen er nok riktig. Jeg har ett sånt, så jeg har målt det. Vidoen viser kanskje et annet som er noe mindre? Det finnes nemlig to slike som er laget for forskjellige køyer, og det andre er altså mindre: https://hennessyhammock.com/collections/insulation Som sagt her jeg ett, men jeg har ikke prøvd det. Jeg bruker "Super Shelter 4 season" (se samme nettside som lenken over) i stedet. Da har jeg suplert med et "undercover" i tillegg slik at jeg legger paden + sølvfolie mellom køya og undercoveret. Det som er fint med det er at alt (inklusive tarpet) kan pakkes inn i et snakeskinn. Ingen løse deler (bortsett fra underquilten som jeg bruer når det er minusgrader da). Det jeg kan si er at det liggeunderlaget du viser til er bobleplast med fastlimt sølvfolie på begge sider og et kantbånd. Ser greit nok ut, og nå fikk jeg lyst til å teste det. Ulempen er at det ikke går inn i snake skinnet og det tar en del plass sammenrullet. Det er forøvrig en feil i beskrivelsen til Fjellsport. Hennessy hammocks sier selv: Hennessy er amerikansk og de bruer farenheit, ikke celcius. Det skulle med andre or stått følgende hos Fjellsport: "Liggeunderlaget vil holde deg varm under de fleste forhold helt ned til +5°C dersom du bruker en kvalitetspose som tåler +5°C." Det er nok ikke så langt unna sannheten tenker jeg, men jeg ville selv ha valgt en noe varmere pose. NB! Dette liggeunderlaget egner seg kun i hengekøye. Det går ikke å ligge på bakken med det.

Man skulle jo tro at man ble lei av å fotografere de samme fjellsidene dag ut og dag inn .. men nei, alltid noe nytt å finne selv i ting man har sett tusen ganger før. Nytter ikke å utsette til i morgen, da ser det helt annerledes ut. Og skulle man bli lei fjellsider så kan man jo alltids variere med et reinsdyr ... eller for en kort periode en solnedgang i ny og ne, midnattssol om ei uke nå så da er det slutt på den morroa....

Det er veeeldig av og på. Bare få meter kan skille landskapet fra å være helt tørt og bart til å være en del snø og is fremdeles. Daler, skyggepartier og skyggesider av åser er spesielt utsatt for treg snøsmelting, noe jeg fikk irritert meg bra over et par ganger der jeg gikk og tråkket igjennom råtten snø Her er noen kontrastbilder, alle fra samme tur

En liten husmorferie på Lifjell tors-fre. Ble sluppet av på Grimås og hadde pakka for to netter. Valgte storsekk i stedet for pulk denne gangen. Bar skia opp de pratte bakkene fra Grimås, og gikk på universalklister fra toppen og innover - nydelig med både feste og glid! Nydelig vær. Satte opp teltet ved Blomtjønnan, ca 6 km vest for Hollane. Det var meldt en del vind utover kvelden og natta, så jeg bardunerte godt. Lagde middag, smelta snø og binga tre sendinger av Påskelabyrinten på nedlasta podkast. Sovna før sola gikk ned. Våkna rundt midnatt av vinden og at jeg måtte på do. Det ble en hustrig tur ut, hvor jeg ble velta overende i et kast. Vinden hadde dreia litt og kom inn rett mot «langsida» av Souloen, ved åpningen. Alt av nysnø som hadde kommet et par dager i forveien virket å samle seg som finkorna fokk inne i forteltet, og å oppholde seg inni innerteltet ga god massasje. Det ble lite søvn resten av natta. Jeg var trygg på at Souloen ville stå fint, ikke bekymra sånn sett - men det bråkte sånn, og jeg likte ikke all snøen som fant veien inn i ytterteltet. Vurderte en stund å pakke ned alt løsøre og prøve å snu teltet for å få vinden inn mot kortsida ved beina igjen, men frykten for å miste teltet avgårde gjorde at jeg slo fra meg tanken. På morran var det bare å grave fram løsøret i ytterteltet. Jeg orka ikke mekke noe på primusen, både mtp at den var bra pakka av snø, og at forvarming ute i vinden frista lite. Jakta på en god, forsvarlig løsning inne i teltet er i gang. Termosvannet fikk duge til frokostblandinga og etterpå ble alt pakket ned i sekken inni ytterteltet. Jeg tusla videre til Hollane, som dagens første gjest - og kjøpte Solo og en vaffel. Videre på ferden kom fellene på. Egentlig var planen ei natt til på fjellet på vei til Jønnbu, men behovet for en komplett vindstille natt vant - jeg ville hjem. lærdom fra turen: alt i ytterteltet bør pakkes ned / beskyttes for natta.. halvveis til 70 + ikke trent eller vært spes mye fysisk aktiv siste 8 år + storsekk ca 25 kg + kuperte fjell = heftig for kroppen. Gangen er fortsatt ikke normal, det gjør vondt ca overalt. Hofteleddsbøyerne, knærne og lår fikk kjørt seg, her var det visst mange muskler og sener som ikke har vært i bruk på en god stund. litt mer respekt for vinden og omtanke ved plassering av telt er ikke dumt. Jeg lå sånn til i en dal at det antakelig ble en trakt-effekt av de 15-16 sekundmeterne vind yr meldte om. jeg må finne en løsning for fyring av primus i Souloen, nærmere bestemt forvarminga (resten føles trygt nok). Å forvarme ute i kuling er liksom ikke et reelt alternativ voksing av feller er gull, takk til den som foreslo det her! Hadde betydelig bedre glid. pulk er å foretrekke framfor storsekk på ski for meg, tror jeg Dette er første gang i livet at jeg har kjent på at jeg begynner å bli gammel. Mulig jeg faktisk bør begynne med trening. Før var det et godt fysisk grunnlag fra mange turer gjennom sesongen, nå skjer det for sjelden. Både kropp og hode fikk kjørt seg, det var frykt for lårhalsbrudd i nedoverbakkene.. IMG_0255.MOV

Sørsenja med litt mindre snø enn normalt på disse tider. Da blir det tur uten ski.

Årets første telt overnatting på hemmelig strand i Oslofjorden, 30/3. Fantastisk temperatur på 17 grader gjorde at vi kunne sitte ute med tynne dunjakker til mørke kom snikende. Flott å bli minnet på hvor dårlig søvnen noen ganger kan være i sovepose....

Næh. Hvis det funker for deg, så er det det som er riktig og viktig for deg. Kaffeutstyr veier tross alt en del ekstra, for meg så er det verdt de ekstra øh "grammene" (i overkant av tusen....) 😬. Bålkaffe er og blir den beste og en essensiell del av turopplevelsen. Da funker det for meg å drasse med meg kvern, bønner og vekt - ingenting er som lukta av nykverna kaffe blanda med bål. Blir interessant til sommeren, når man skal på tur med 3 andre ei uke i Femundsmarka. Beregner 3-3.5 kg bare i bønner (godt man skal ha kano 😉).

Personlig syns jeg Real er overpriset og nokså smakløst. Jeg har Ulcerøs Kolitt og tåler generelt dårlig ferdigmat. Real gjør meg litt oppblåst og uggen i maten. Som sikkert flere av dere har følt på. Det blir spennende å teste ut Gilde sitt alternativ. Nå er jeg også utdannet kokk. Det er overraskende enkelt å blande egne poser - tilsvarende Real. Med en vakummaskin får du en plassbesparende, vanntett, rimeligere og bedre alternativ til Real som holder seg i flere uker. Så trenger man en dehydrator for å fjerne vann og dermed også vekten fra maten. Disse koster fra 500 kroner og oppover. Så er det bare å leke seg med å lage middager. Beef jerkey kan du lage selv av kylling, storfe, vilt eller svin. Mye bra på Youtube. Deretter kan du snitte i små strimler. Når disse blir eksponert for varmt vann "blåses" kjøttet ut, du får en god base til fett og proteiner og kan være mer raus enn det Real er. Grønnsaker er det bare å koke for deretter å dehydrere. Rotgrønnsaker er best og enklest å bearbeide med dehydrator. På internasjonale matbutikker får du ferdig tørkede grønnsaker i store poser. Dette er ganske vanlig å bruke i øst-europa; som da blir et rimeligere alternativ enn ferske grønnsaker til bruk i supper, gryteretter og lignende. Potetmospakken du får i butikkhylla er ypperlig og billige. Man kan koke poter, dehydrere og deretter finhakke for en mer kraftig konsistens. Men unødvendig mye arbeid syns jeg når potetmospakken fungerer ypperlig. Så er det bare å pøse på med krydder. Løkpulver er en god smaksforsterker. Paprikapulver, krave, salt og pepper er mine favoritter. Istedenfor vanlig salt kan du bruke litt buljong for å få litt mer sus over sakene. Tomatpulver som du finner i krydderhylla fungerer fint som tomatsaus til pasta. Fett er også viktig. En god pakke ekte meierismør og en klatt av dette i middagen gjør susen.

Bruker klokka. Den må av 10-15 min for å vise riktig. Ikke så ofte jeg har behov for å vite temp. Men kan noen ganger være greit å vite temp. F.eks hvis det blir en del kaldere enn det er meldt så en bør lagre ting som kan fryse på annen måte. Boks med mark eller maggot kan være en slik ting. en gang jeg var på vintercamp så var det rundt 0 på kvelden og skyet vær med litt snø. Det klarnet opp i løpet av natta og ved soloppgang var det blitt minus 12. Da var det greit å vite siden jeg måtte ha på mer klær enn kvelden før. Kunne så klart bare gått ut, kjent at det var for kalt og gått i teltet og tatt på mer klær. Men greit å slippe to vendinger med morgengymnastikk i teltet og heller sette igang morgenkaffen.

http://www.rei.com/product/408047/rei-zip-o-gauge-thermometer Billig dings som alltid sitter på godsekken. Har også liste med effektive kuldegrader på baksiden. Er nøyaktig nok for min bruk.

Ikke kjøp Silva sitt termometer, har hatt to og begge kom det bobler i.

Hei Jeg bruker et lite kjøleskaps termometer, innkapslet og med krok (fra Clasen elller biltema - husker ikke), så det kan henges opp på strategiske steder som ute på telt bardun eller inne i teltet. Det er veldig analog og sikkert et sprit termometer. Kvikksølv brukes visst ikke lenger av miljømessige årsaker Temperaturen kan jo brukes i forbindelse med skismøring omkring 0! Det er jo et vanskelig tema. Ellers for å fortelle venner og fjellforum at det var -21 på siste påsketur på Hardangervidda om natten. Veiledende for nattens påkledning i soveposen. I øvrig stivner mine nesehår ved -8 ved kraftig innpust, så her er det individuelle forskjeller på neser eller hår! Hilsen Elgen