Vinnerliste

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

Det er litt uvirkelig å lese denne tråden og oppdage hvor mange av dette forumets deltagere som ønsker å gjøre slutt på allemannsretten. For ikke så mange år siden ble det diskutert her, fordi ett politisk parti i Norge foreslo det, om ikke allemannsretten burde være grunnlovsfestet . Ting snur seg fort. Litt bæsj , og dermed er hylekoret i gang. Jeg tenker nok at Treskovene, Løvenskjoldene og alle de andre med store utmarkseiendommer ler, litt overrasket, mens de topper opp glasset sitt med Proseco og tenker : " er det mulig ? Kan vi virkelig få lov til oppleve vi også , det som lordene i England og Skottland har hatt som ett selvfølgelig privilegium, å kunne sette opp " No trespassing " skilter på Hardangervidda og alle de andre plassene de ønsker å holde bermen vekke fra ?" Selvfølgelig , hvis ett flertall i Norge ønsker dette, så får de viljen sin. Det som er uvirkelig , og ikke til å fatte , er at noe som nordmenn har tatt som en selvfølgelighet og har vært stolte av , skulle bli ønsket vekk av de samme nordmennene . Jeg er glad jeg har rukket å bli gammel...

Jeg går nok i terreng (tur med sekk) mer enn de fleste. (Jeg kjenner noen som bruker mer tid på tur enn meg...) og har holdt på med det i mer enn 30 år. Det betyr ikke at jeg har erfaring med mange skotyper, men god erfaring med de jeg har brukt. I starten ble det Alfa Marka - sivilmodellen til m77. God såle, men helt håpløse å holde tette. Det ble bytte til ALFA Walk King da disse kom. Disse skoene holdt "stilen" lengre en Marka, og siden de hadde Gore-tex var de vanntette - en stund. Gjennom årene har jeg hatt minst 12-15 par med Walk King. De holdt omtrent 15 måneder før Gore-texen sa takk for seg. Da var sålen en del slitt og på noen par var overlæret "ødelagt". (De siste årene med Walk King, ble skoene ikke vedlikeholdt i det hele tatt, jeg kunne ikke se at vedlikehold forlenget levetiden eller vanntettheten.) SÅ: I november 2019 måtte jeg ha nye sko, og kjøpte ALFA Impact. Til nå holder skoene meget godt. De er tette, sålene er bedre enn på noen annen sko jeg har forsøkt (det har blitt noen andre sko også) De er mykere i læret og jeg hadde ikke behov for noen "inngåing". Men prisen..... Holder ALFA hva de lover, blir skoene likevel billigere enn å holde på Walk King. Jeg håper å få anledning til å kjøpe nok et par Impact - og å få anledning til å slite disse ut.

Her er det spørsmålet jeg mener er sentralt å stille: Er problemet at ting som burde bært forbudt er tillatt, eller er problemet at eksisterende lovverk ikke håndteres? Allemannsretten krever at man telter 150 m fra hus/hytter og at man ferdes hensynsfullt. Slår man opp teltet 200 m fra en turisthytte og ikke forsøpler er man innenfor lovverket og jeg ser heller ikke at man gjør noe galt. Om man bruker fasiliteter man ikke betaler for er det tyveri på lik linje med å snike seg inn på Scandic for gratis hotellfrokost uten å bo der. Jeg prøver å dra på tur der det er lite folk. Jeg har aldri brukt en turisthytte og har ingen interesse av å bruke dem, men jeg pleier ikke å sutre over dem heller, da de gjør meg lite skade. Hvis vi først går inn på en debatt om campingforbud 1 km rundt disse hyttene, så ser jeg mye heller at de river ned hele driten og lar nasjonalparkene våre være det de burde være - fin og fri natur til alle, gitt hensynsfull bruk.

Har selv en AH på ca 30 kg som var ridestallhund frem til 1 år, spannhund fra 1-3 år og bodde ute, sofragris i noen måneder hos eiere som knapt mosjonerte ham, og er nå turhund som meg. Alle overgangene har gått brillefint. Veldig glad i å trekke, men funker aller best til å dra pulk med drag. Da er han utrolig motivert og jeg må sette grensen for hva han får lov å dra mtp. slitasje. Så lenge han ikke synker for dypt i snøen drar han fint pulk på 50 kg opp motbakker hvor jeg strever med samme pulken sjøl. Har brems på pulken for kontroll i nedoverbakker. På flata og hard snø drar han fint meg og pulk, når jeg henger på ski bak nordisk stil. Det er 130 kg totalt. Men jeg pleier å stake uansett. Går litt i sikksakk i når det ikke er naturlig spor å følge. I dyp løssnø kan det være krevende for ham, og da prøver jeg å gå opp løype foran, men han prøver gjerne å gå ved siden av meg da uansett. På skitur hvor han drar meg i belte så blir trekkingen litt mer ujevn. Krever gode skiferdigheter for å stå bak. Full propell i nedoverbakker, noe dårligere fokus i motbakker hvor jeg sinker tempoet og han ikke klarer å dra meg. Trekkhund på tur er kjempemoro, men du erfarer fort at de kreftene du sparer i lårmusklene tar du ut i stemmebåndet i stedet. Både AH og polarhunder er gjerne kjent som noe egenrådige hunder. Ord som "Rolig" gir bare effekt i noen få sekunder, og ord som "Stå" regnes som opphevet når det er spor eller tegn til dyr i nærheten, enten det er harespor, flaksende rype eller fjern eim av elg.

Hei, har en AH og bruker samme sele. Det samme skjer til oss omtrenr hver tur. Ikke pga. snøbading men når han stopper for å gå på do (utenfor skisporet) så snurrer han 360° rundt før han går foran igjen, ellers kan han få strikken mellom beina pga. dyrespor og sånt. Jeg har trent hunden til at når jeg drar strikken til venstre mot låret hans der, så løfter han venstre fot, og tilsvarende med høyre. Med andre ord trenger jeg ikke gå frem for å rydde opp i strikken. Også har jeg trent meg selv til å følge litt bedre med og løfte og stramme strikken i de situasjonene det gjerne blir krøll.

så konklusjonen blir da at NRK lager for unøyaktige saker

Dette blir jo noe helt annet. Det som sto i artikkelen er da sterkt missvisende (eventuelt at de har endret forslaget etter høringen). Nei, jeg snakker ikke om hva du har sagt, men hva de sier i artikkelen. Det er den som er utgangspunkt for diskusjonen (i hvert fall fra min side). Jeg prøver å se om det er noen sammenheng mellom de argumentene de bruker, det problemet de prøver å løse og måte de forsøker å løse det på. Det synes jeg ikke slik det er fremstilt i artikkelen. Jeg er ellers enig i det du skriver. Det er helt greit med en teltavgift rundt betjente hytter, innenfor et naturlig avgrenset område som "hører til" hytta (det området de trenger å ha kontroll over for å unngå ulempene de beskriver), og det er også naturlig å ta seg betalt for å holde ting i orden og rent. Friluftsloven åpner helt klart for dette. Men forutsetningen er altså at det er en form for tilrettelegging (friluftsloven forutsetter i §14 "opparbeidet område" for at dette skal være lov, men også annet lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven kan komme inn her). Man kan ikke ta avgift for at noen camper på en tilfeldig haug som tilfeldigvis ligger innenfor 1 km fra ei turisthytte. Jeg antar at de viser til 15 i friluftsloven om regulering av ferdsel. (det er et spørsmålet om det er lov å ta avgift for dette). Det er ellers viktig synes jeg at forståelig argumentasjon ikke automatisk gir rett til å ta seg betalt for noe. Man kan ikke bryte loven bare fordi man synes det hadde vært fint eller praktisk å kunne gjøre det, uansett hvor god argumentasjonen er. Det er alltid minst to parter i en sak. De som driver forretningsdrift i sånne områder har tross alt en del plikter de også, ikke bare turistene som kommer dit fordi det drives forretningsdrift der. Var det ikke for turistene kunne de bare pakke sammen og dra hjem.

Med Klepp Frivilligsentral på tur. Vi var klar for tredje del av turen «Strandvandring 2021», eller rettere forberedelsene til denne. Sammen med et knippe andre har bestyrerinnen, med meg på slep, ordnes det slik at vi skal «gå opp» ruta som skal følges senere på året. Tredje del skal gå fra Reve havn til Friluftshuset på Orre. Ikke mer en litt over 5 kilometer, og mesteparten på flate stranden. Nå lurte vi oss til et par – tre ekstra kilometer ved å gå helt ut mot Orre-elva før vi snudde nesen tilbake mot Friluftshuset og bilene. Som vanlig krever det litt organisering for at alle skal stille på samme plass og med transport fra og til eventuelle biler. Heldigvis er det enkelt å holde kontakten og få gitt beskjeder via vår egen gruppe på «Fjesboka» - «Strandvandring 2021» . Vi avtale å møtes på Reve i halv ellevetiden. Alle hadde antakelig kikket på værmeldingen, eller i det minste ut vinduet. For ute blåste det stikker og strå. YR mente vi ville få vind opp mot stiv til sterk kuling, eller 16-17 m/sek. Heldigvis ville vi, for det meste, ha vinden bakfra, eller i det minste fra siden. Og vinden merket vi godt da vi steg ut av bilene på Reve havn. Sjøen gikk hvit langt til havs, og saltråket sto innover. Selv om det var noen ganske få varmegrader, ble det kaldt i vinden. For egen del hadde jeg utstyrt meg med vinterklær, og det var sånn akkurat passe. Det tok ikke lang tid før vi kom i gang sørover. Det første stykket tror jeg de fleste så fram til å bli varme i trøya. Stykket mellom Reve havn og Revtangen er flatt, nesten ikke høydeforskjell i det hele tatt. Bare helt ute på Revtangen gikk vi opp i dynene. 1 meter høyere eller så. Denne dagen var ikke sanden helt samarbeidsvillig. Ofte er det omtrent som å gå på vei ute på sandstranden. Denne gang sank vi litt ned i sanden, og det er en del tyngre enn om det er hardt underlag. Det gikk greit sørover, godt hjulpet av vinden. Vi blåste bokstavlig talt sørover mot Orre. Det var likevel tid for prat. Både om ruta vi fulgte og om andre rute, stier og fjell. Hel gjengen var mye på tur og hadde mye å fortelle. Denne turen var ikke spesiell – bortsett fra vinden. Turistforeningen hadde mye nyttig informasjon i årboka som omhandlet strendene på Jæren. Den informasjonen kan være grei å ha med på turen. Vi holdt oss helt i sjøkanten, selv om det ville vært mulig å gå på innsiden. Siden vinden kom bakfra var den ingen hindring – før vi snudde ved Orre-elva. Da fikk vi vinden i mot, og sandråket i ansiktet. Selv med briller fikk jeg sand i øynene. Det var ikke noe stort problem, men for de med linser, var det nok skikkelig ubehagelig. Vi hadde kun hatt en liten stopp ved Revtangen. Det passet godt å ta en kopp kaffe og en drøs i le av Friluftshuset. En kjekk og flott tur i bra vær, - men det blåste....

Det første de kunne gjøre var å skrive om loven: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet" --> når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet kan enhver ferdes til fots i utmark, hele året. Ser ut som mange slutter å lese etter komma der må vel sterkere lut til, men synd egentlig at folk tror den allemannsretten er uangripelig og at det bare er rettigheter knyttet til den. Vi må verne om allemannsretten, men forutsetter jo at folk faktisk oppfører seg ordentlig.

Jeg klapper og heier på at "allemannsretten" blir innskrenket. Dette er på høytid og jeg er heller for å bevare mest mulig urørt natur enn at vi skal ha vår "frihet" til å bruke naturen slik det passer oss best. https://www.nrk.no/innlandet/koronasituasjonen-gjor-at-lom-kommune-onsker-forbud-mot-villcamping-ved-turisthytter-i-jotunheimen-1.15463137 Det er sykt skremmende, ikke bare artikkelen over, men mye av det som blir nevnt i denne tråden. Dette skjer over alt dessverre. Ikke nødvendigvis av hordene med turistene som strømmer til Norge, men av Nordmenn på tur som dessverre ikke vet bedre. Innskrenking av "allemannsretten" trenger nødvendig vis ikke å bety kroken på døren for friluftsliv. Men at det bør være klare retningslinjer og føringer på hvordan man skal oppføre seg i naturen og at det ikke er fritt frem slik det er i dag. Fikser du ikke dette er det en smekk på pungen og du kan finne noe annet å gjøre. Vi har dessverre satt oss fremst og naturen som nr. 2 Blir heller imponert av denne lesningen: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/herjing-og-ulovlig-skuterkjoring-brer-om-seg-i-finnmark-og-resten-av-landet-1.15465460

DER! ENDELIG NOEN SOM SA DET!! Spurte amerikanerne inne på /r/ultralight om alle disse spissteltene var så bombesikre som de påstod. Fikk kjeft for å spørre om de var like gode som helsport/hilleberg i uvær 😅 edit: fikl forsåvidt også litt kjeft når jeg spurte om pocket rocket og lignende egentlig var stabile nok for litt kokkelering.

Det kan være så enkelt (uten at jeg vet det) som at vannet brukes som drikkevann på hytta. Dette er en av de tingene §15 i friluftsloven er til for.

Stemmer, det er Børtervanna - campa ved den røde pilen.

Bærehåndtakene er nylig sydd på. Neste tur blir første. Tenker det er enklest. Skal jo ikke gå så lange strekker.

Gave20 er good!

Kart: https://innsyn.regiondata.no/Innsyn_Lom/Documents/ShowDocument/37c66b6a-1389-4f6c-bd29-fa6d9e735d8c/1731/3222

Jeg har vel ikke skrevet noe om betal-en-avgift-og-bæsj-i-vei innenfor 1 km fra hyttene? Mer at jeg forstår at det er et økende problem med søppel og avføring der såpass mange folk camper rundt hyttene igjennom året. Og at telting på tilrettelagte plasser nær hyttene med tilgang på (og bruk av) fasiliteter gjør presset/problemet mindre, og at det er naturlig at de som da tilrettelegger og vedlikeholder dette da ønsker litt betaing for det. Langt unna hytter/steder med mye folk er et annet tema, men samme "sporløse" ferdsel er like relevant. Selv barna mine klarte forresten å ha dopapiret i en pose etter besøk på "utedoen" under påska skitur med telting på snø, også det døgnet med mye vind. Allt søppel ble med hjem til søppeldunken hjemme. Da klarer vel de fleste voksne noe av det samme?

Det er innenfor kartfestet område og ikke 1 km radius med hytta i sentrum. Kartene ligger i saken jeg lenket til over. Det blir heller ikke en avgift, det er et campingforbud med unntak for tilviste plasser.

Jeg betaler gladelig en teltavgift om jeg camper nær hytte med tilgang på do, dusj, servering osv. (om man velger å bruke det). Aller helst så drar man jo på tur der det ikke er mange andre, slik er jeg skrudd sammen ihverfall. (Har ikke behov for gå i "gågata" når jeg er på tur. ) Utfordringen er nok rell og størst der det er populære og har enkelt tilkomst, og dette er ofte veier som går inn til/nær disse hyttene. Eksempler hvor jeg har betalt for teltplass: Leirvassbu: Toppturhelg ifbm langhelg. Beltebil inn, Sikkert opp mot hundre telt utenfor Leirvassbu. -> Greit at fasilitetene brukes og ikke våren avdekker vakre "blomster" etter alle sammen. Gjendebu : Fjellturer med DNT Oslo Fjellsport. -> Båt inn, felles teltplass til alle på den organiserte turen. Lett tilgang til fasiliteter. Turtagrø: Toppturhelger - Hurrungane, her er det stort trøkk på områdene rundt Turtagrø for telting. -> Her benytter jeg fasilitetene på Turtagrø og har enten gjort noen kjøp på Turtagrø for å betale for meg/bruk av fasiliteter ved uorganiserte turer hvor telting foregår et stykke unna (gåavstand), eller betalt teltavgift på arrangement tilknyttet Turtagrø. Barmarkssesongen har jeg betalt for teltavgift dersom telting med barn nær Turtagrø og fasiliteter. Spiterstulen: Basecamp ved Spiterstulen med mindre barn på tur. > Kjekt med tilgang på fasiliteter med mindre barn. Nevnte steder har jeg ved flere annledninger sett mye folk/mange telt i områdene litt utenfor. Om alle disse etterfølger "sporløs ferdsel" så vil det ikke dette vært en problemstilling. Med så mange som nå telter/benytter de mest populære inngangsportene til Jotunheimen og andre populære naturområder, så må det kanskje tilrettelegges mer også rundt parkeringsplasser etc hvor man starter tur eller camper. Tydeliggjøring av allemanspliktene som følger allemansretten og en generell holdningsendring må nok til før presset om "teltforbud" vil avta tror jeg. Link til bilder med telting rundt hytter: (Alle med telt på bildene må nok på do ila en helg samt genererer søppel. Spørmålet er da hvordan de håndterer dette, og hvor mye som blir gravd ned i snøen og kommer frem igjen når snøen har smeltet. Gang dette opp med x antall dager/helger så blir det et visst volum ut av det). Leirvassbu: Turtagrø: Eksempler på utfordring med avføring ved/nær hytter: https://www.nrk.no/innlandet/koronasituasjonen-gjor-at-lom-kommune-onsker-forbud-mot-villcamping-ved-turisthytter-i-jotunheimen-1.15463137 https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/brukte-inngangen-til-turtagroe-som-toalett Jeg er generellt for allemannsretten for å være tydelig, men da også at man overholder "sporløs ferdsel". Om ikke så blir de mest trafikerte områdene vår egen "Mount Everest": https://www.dagbladet.no/tema/mount-everest-full-av-avforing-og-soppel---det-ser-avskyelig-ut-her/69911076

Det er noe av det mest provoserende og tåpelige jeg har lest på lenge. I fjor sommer slo jeg opp teltet ca. 500 meter fra Leirvassbu på ettermiddagen på returen som en pitstop før jeg skulle kjøre 5-6 timer hjem dagen etterpå. Jeg brukte ikke noen fasiliteter utenom parkeringen (som forøvrig ikke kostet noe). Hadde noen kommet og lagt en faktura i sekken min som gebyr for å pusta inn lufta hadde jeg tørka meg i ræva med den. Ja, noen folk er sugger men da får man finne andre løsninger enn å kollektivt straffe alle som drar på tur. De som tror at en endring i allemannsretten vil få nevnte sugger på bedre tanker tror feil. Som @Skogens Stønn nevner lukter det vikarierende argumenter lang vei. Kan jo nevne at jeg dagen før var innom Leirvassbu for å kjøpe ei lue siden jeg hadde glemt min hjemme, den kosta sikkert 2 ganger mer enn nødvendig.

Med dagens press på norsk natur- og dyreliv bør det umiddelbart komme enkelte endringer i allemannsretten, kanskje bare midlertidige endringer. Det er faktisk så mye kunnskapsløse folk, som ferdes i naturen og ødelegger den med det jeg kaller en blanding av hensynsløshet, kunnskapsløshet og en "gi faan mentalitet". Det burde vært nærmest obligatorisk med ett kurs i friluftsliv FØR man fikk lov å dra til skogs. Tungvint med nødvendig. Det jeg har vært vitne til av omfang av forsøpling og hærverk på norsk natur siste år, har jeg aldri før sett makan til. Men en endring av allemannsretten er politikk, og de fleste politikere er best på å surfe med folkemassen. Men at store private grunneiere i fremtiden kanskje vil prøve å endre bruken av deres skog og fjell er for meg fullt forståelig, det hadde jeg gjort. Norsk natur kan ikke bli sett på som en bruk og kast gjenstand!!!

Jeg ser ikke helt den gode grunnen til å campe mer eller mindre oppå ei turisthytte hvis man ikke skal bruke fasilitetene. Og hvis man skal bruke fasilitetene så burde det jo være rimelig innlysende at man skal betale. Helt generelt så er folk mye bedre på rettighetene sine enn pliktene, også i forbindelse med allemannsretten. At hyttevertene skal måtte gå å rydde opp etterlatenskapene etter folk som gjør fra seg rundt hytteveggene synes jeg er smått utrolig at folk ikke skjønner selv at det ikke er greit ...

Arealet som de vil at man skal betale avgift (til hvem?) for a slå opp telt i er på 25 km2 (1km radius rundt hver av hyttene). Det synes jeg er for stor begrensning på allemannsretten. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å forsøple, jeg tror man kommer lengre med holdningsskapende arbeid og tilsyn enn å innføre avgifter som de har tvilsom hjemmel til å innføre.

Sommer og sol. Det har ikke blitt vår ennå, men jeg var sikker på at det ville være grønne bjørker under Lifjellet langs fjorden. Det var på tide å sjekker forholdene. En tur rundt Lifjellet i Sandnes har stått på programmet i mange år. Det har vært en av de faste vinterturene de siste ti-tolv årene. I noen år forsøkte jeg å gå til Bynuten minst en gang i måneden – hele året. Så ble det Lifjellet både en og to ganger i uka. De siste årene, etter at NAV betaler meg for å gå tur, har det blitt færre turer rundt Li, men flere turer tilsammen. Både i høyden og langs strendene. Mange av de «nye» turene er noe kortere enn den rundt Li. Som tidligere gikk unna på to timer og tyve minutter, mens jeg i dag bruker omtrent to og en halv time. Ti minutter mer er mye.... Det var en tørr og flott dag. Sola skinte, og termometeret i bilen viste 17 grader. Det har omtrent ikke vært varmegrader siden nyttår, og så – plutselig – sommervarme. Det var virkelig kjekt å kjenne varmen. Jeg tok ikke på jakke fra start, selv inne i skogen ble det ikke for kaldt med bare ullblusen. I le for den lille trekken, og med sola i nakken utover langs fjorden, ble det også nesten for varmt med langbukse. Det var folk som gikk i sommerklær, mens andre fortsatt holdt på vinteren. Siden det var tørt, hadde jeg ingen unnskyldning for ikke å gå den vanlige stien utover langs fjorden. Den går i høyden forbi noen heng og med «Hjelpetråd» nedover et glatt berg. Jeg pleiere å gå en annen sti lengre nede, hvor det ikke er «klatring» i det hele tatt. Den T-merkede stien var tidligere noe kjappere, men siden jeg ikke har gått her på lenge brukte jeg tid frem til stidelet mot Revesdal. Som vanlig var det folk på vei opp «Sprettraubakken» - som er alt for bratt og eksponert til at jeg vil gå opp. Jeg går heller rundt. Denne gangen var det meningen å sjekke bjørka ute på et svaberg. Det er et lite tre som står beskyttet, men samtidig får mye sol, og som derfor får grønne blader tidlig på våren. Denne dagen med sol og varme var treet grønt. Stort sett med «museører», men i toppen var det grønne blader. Våren er på gang. Selv på nordsiden var det vår. Det var ikke så mange ukene siden, jeg gikk på is og snø her. Med tørre forhold gikk det kjapt å komme til bakken opp mot Lifjellet. Bakken er lang og enkelte steder ganske bratt. Med mange års trening i nettopp denne bakken, går det nå uten å få puls i rød sone. Det er uansett god trening. Det var andre på vei denne dagen. Jeg kunne høre to jenter foran meg oppover bakken, og siden jeg tar en litt raskere vei enn den vanlige stien, kunne jeg høre de samme jentene bak meg, videre nedover mot Revesdal. Det ble en kjekk tur i sommervarme. Å endelig kunne hive jakken og gå i bare ullblusen er tegn på at vinteren er over. At det også ga litt solbrente armer, er en annen ting. Det var nesten fullt på parkeringsplassen da jeg kom ned. Mange andre var også på tur.

Flott følge på en fin tur. Sigbjørn ville gjerne en tur til Resasteinen. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde tatt turen og funnet en ny vei ned fra Skjørestadfjellet. Det kunne muligens passe å kombinere disse tingene. Bestyrerinnen ville også på tur, og på tross av advarsler om tett skog og lang tur, var hun klar for en runde til Resasteinen og Dalevann. Før bakken opp mot Dalsnuten og Revholstjørn. Sigbjørn var like klar, og Anne Lise hev seg også med på turen. Vi ble fire som ville til Gramstad for å gå til Resasteinen og Skjørestadfjellet – og videre, hvor nå det måtte bli... Vi var langt fra alene på Gramstad. Det rant inn med biler og parkeringsplassen var nesten full. Mange ville på tur denne dagen, og det var lett å forstå. De fleste har fri på lørdager, og i flott vær så vil Gramstad lett bli turmålet for mange. Denne lørdagen var det flott vær. Litt skyer og dis, men også en del blå himmel. Det var tørt, og helt greit å gå, og værmeldingen ville ha det til at det heller ikke skulle blåse. Fint vårvær – og turvær. Det ble litt køgåing innover mot Revholstjørn, men så snart vi forlot «den brede sti mot Dalsnuten» var vi nesten alene. Vi kunne se folk på vei mot Resasteinen, men de var et stykke foran oss. Det er lett å huske bare bakkene oppover rett før Resasteinen, men det er også noen kneiker inne i skogen. Vi holdt et greit tempo og kom opp til de siste bratte kneikene oppover mot steinen i god form. Ved Resasteinen var det «stinn brakke», masse folk som satt og spiste, men også en del som gikk forbi, både opp og nedover. Det ble en kjapp pause på oss før vi fortsatte mot toppen av Skjørestadfjellet. Som ikke er langt fra Resasteinen. Vi tok over toppen av Skjørestadfjellet og ned på stien mot Skjørestad. Der traff vi en kar som var i gang med å ytterligere gjøre stien mer fremkommelig. Ett stykke nedover gikk vi inn på traktor veien oppover og parallelt med stien nedover. Vi fulgte «veien» til vi kunne se Dalevannet. Nedover siden mot Dalevann, fant Sigbjørn den nesten usynlige stien, som vi fulgte til STF stien. Det tok ikke lang tid før vi sto på dammen ved Dalevann. Fra der ble det vei ned bakken og bort til Dale. På vei nedover lia fra Dalevannet kunne vi se bort mot dalsiden vi skulle opp. Fra Dale tilbake til stien mot Revholen er det opp, men ikke for bratt, og vi kom opp uten problemer. Stien her har bredt seg ut over, i gamle dager var dette en tydelig stølsvei. Nå er en del av «stølsveien» tråkket i stykker. Vi hadde brukt noen timer på rundturen, og det var mindre folk på vei mot eller fra Dalsnuten enn da vi startet. Siste stykket inn mot Gramstad og bilene gikk kjapt og greit. En flott tur i virkelig godt turvær, med vårstemning – i hvert fall på sørsiden. Omtrent en mil, men med mye opp og ned og noen meter med tett skog uten sti.

Testet dette telt-oppsettet som jeg tipset om tidligere i tråden, i går, med min DD tarp 3x3m. Får man plugget dette godt i bakken og tar barduner rundt gåstaven(eller annen stang/pinne) utvendig og strekker ut 3-4 barduner bør dette oppsettet tåle litt vind. Dette oppsettet er sykt enkelt å sette opp, og tok ikke mange minuttene å sette opp. Vil man ha lavere profil og mindre vindfang, er det bare å sette festene i front ved åpningen bredere og justere gåstaven lavere... Anbefaler alle som har tarp med nok bardunfester til å prøve seg på dette oppsettet, var overaskende god plass inni, selv med "bare" 3x3m tarp. Kan fint ligge to personer der. Det som ble brukt er: - 3x3m tarp - 1 gåstav - 6 plugger - 3 barduner til å stramme opp dørpartiet i topp og på sidene - 1 stk Schäfer som assistent.

Må si at fjellforums teltonanister skuffet meg veldig her! over ett døgn på å finne ut hva slags telt monsen brukte! Skjerp dere!

For å sitere "Om oss"-siden på Larsmonsen.no

Kanskje det er en prototype han tester for å evt. få satt navnet sitt på den? Har sett han bruker diverse utstyr underveis som har endt opp som varer i butikken. F.eks begynte han med foldekniv i den kjendisversjonen av "på villspor" med Almaas. Det er vel utgangspunktet for den nye kniven "gutulia".

Jeg har litt forskjellig derfra, mest klær. Ullongs er veldig fin er dobbel på knær i skritt og baken så blir ikke hull der så fort. Trøye er og fin dog kunne jeg tenke med at neck på den var litt høyere. Har den Anarjohka woolshell buksa, ypperlig plagg. Fin å gå tur i når det er litt kjølig men droppe longs. Er såpass tettsittende at den kan brukes som mellomplagg, alikevel elastisk og god å gå i. Har skaffet titankjelen på 1,6l men ikke vært ute med den enda. Vanlig gassboks passer oppi. Packraftene er jo fra Kipara, dog gjorde de noen endringer på de med bl.a grabloops, finne etc i første versjon. Så er og spraycover endret så det kan rulles til siden og festes der. Doggy packraftene er jo og nye versjoner. Pakkssekkene var med på turen over Ungava hvertfall på test. Det er små detaljer på en del som er annerledes. Hemper på tøy for lettere å henge de til tørk f.eks. Litt kommersielt blir det jo, mange som har satt sitt navn på f.eks Åsnes ski uten at de er så annerledes enn andre modeller. Jeg føler uansett at jeg trives bedre med Monsen katalogen enn Bear Grylls sin. Parkas har jeg hørt han brukte protypen til sist han kjørte Iditarod. Knivene har jeg ingen erfaring med. Har nok kniver, vel man får vel aldri nok men 😉 Men det er nok litt begrenset hva han for bruke av rekkameplassering i seriene på Nrk. Ser broren og Mattis bruker en del ting derfra.

Nydelig! Tusen takk for gode tips! Har nå finkjemmet kartet enda mer, og funnet noen steder som jeg tror vil funke.

Vi var på en lengre fjelltur, og gikk tom for mat, så de siste to dagene levde vi (3 stykker) på en Toro-pose som vi delte. I tillegg hadde jeg ganske høy feber. Etter en flere mils lang marsj kom vi ned til et tettsted sent på kvelden, matbutikken var stengt, og vi slo opp teltene på den gresskledde midtrabatten i stedets eneste veikryss Det ble litt tuting på morgenen fra forbipasserende biler, men vi sov godt, og sto klar foran butikkdøra da den åpnet. Tror aldri jeg har spist så mye på en gang!

Nitecore hc 60 som hovedlykt på tur. Black diamond spot som backup og ellers. Meget fornøyd med hc 60.

Selv om man bare har ett hode, er det ikke nødvendigvis nok med bare 1 hodelykt.. Min alltid i lomma/sekken lykt er Black Diamond Spot. Den veier 90g med 3AAA batterier, har 300lm lys når batteriene er nye, men lyser til batteriene er flate, dvs den skrur seg aldri av som en oppladbar lykt. Har rødt lys og tastelås og er vanntett (ikke batterirommet men resten). Brukes til gåturer, leirlykt og er alltid med siden det hender jeg ikke alltid kommer meg hjem før det er "lyktemørkt". Jeg mer enn ett eksemplar, det gjør det lettere å alltid få med seg en lykt, det gjør heller ikke noe at jeg betalte mindre enn 60% av nypris for de. Neste er Petzl Nao i første utgave, det er langrennslykta. Har lagt inn en fin "reactive" (selvjusterende) innstilling til vanlig gange, og det er superenkelt å vri den over på max selv med hansker når det kommer en utforbakke. Går det riktig så fort nedover kunne den hatt litt kraftigere lys, og kanskje kunne batteriet vart litt lengre, så jeg kunne vært litt lengre ute noen ganger når det er ekstra fint. Uansett er jeg veldig fornøyd med den! Siste er en Magicshine 928C sykkellykt bundle med baklykt. Jeg har "førsteutgave", dagens modell har USB ut og appstyring og rosinen i pølsen er at batteriene kan brukes som powerbank. Bundlen koster normalt 1499,- på XXL, men fra tid til annen koster den 999,- Er ikke sikkert du trenger baklykt, men det følger med 2 batterier når man velger bundle, ett 6 cellers og ett 4 cellers (18650 celler). Lykten har 3200lm (oppgitt lysstyrke) og lyser bra. Ikke superfan av O-ring festet, men det funker greit nok. Når prisen er nede i 999,- er det et realt godt kjøp, det skal godt gjøres å få en såpass lyssterk lykt med 2 batterier som også kan brukes som powerbank til en bedre pris. Det skal også sies at jeg på et tidspunkt hadde en Lupine Pico X4 i handlekurven når den var ny på markedet (koster en del mindre nå). I et "lyst øyeblikk" tenkte jeg meg om og konkluderte med at det eneste greia gjør er å lyse... og for samme summen penger var det mulig å kjøpe en "grei" PC. De to tingene hang rett og slett ikke sammen, så det ble Magicshine til 999,- i stedet.

I likhet med mange andre anskaffet jeg HC60 da den kom til lavere pris, og har i all hovedsak vært godt fornøyd. Med et ekstra batteri er man ganske greit sikra for flere dager. Savner litt zoom - funksjonen fra "gode, gamle" H7, men klarer meg greit uten. Vær litt obs på at den ikke har hold - funksjon, så kan finne på å slå seg på i lomma eller topplokket. Personlig føler jeg ikke at jeg trenger annen lykt til generelt friluftsliv, så denne blir neppe bytta ut med det første.

Min favoritt er Nitecore HC30. Mer enn nok lys, selve lykta er avtagbar og kan brukes som lommelykt, den har ikke batterikasse bak som gnager i bakhodet (og dermed heller ingen ledning som ryker), den bruker et 18650 oppladbart batteri eller to CR123 engangsbatterier, den har 5 lysnivåer hvorav det laveste er svært svakt, supert som leselys i teltet. Lysbildet er fantastisk, med jevne overganger fra sentrum til ut i kantene. Jeg har hatt masse hodelykter opp gjennom årene, både LED-lenser, Petzl, Black Diamond, Silva m.fl., men detter er den absolutt beste jeg har brukt. Og om jeg høres skråsikker og overbegeistret ut, så er det helt korrekt

I nyere tid er min erfaring kun med Silva og den ble valgt fordi den hadde utskiftbare batterier. Den streiket på nyåret i fjor og da startet søket etter ny lykt og jeg endte opp med Nitecore HC60. Batteriet som følger med er et oppladbart 18650 men det kan også bruke 2xCR123A. Jeg trodde jeg ville savne de utskiftbare batteriene, men det har jeg ikke gjort, tvert i mot. og jeg er superfornøyd med lykta som er i aluminium og er vanntett til 1m. Nå har XXL lykta til 499,- og på fredag kjøpte jeg like godt en til kona også. Den har 5 forskjellige lysmengder og det svakeste bruker jeg til å lese eller som generelt lys i teltet og det nest svakeste bruker jeg når jeg går eller sykler rolig. Stropp over hode og i esken ligger også et sett ekstra O-ringer og pakninger.

Rimelig radikal tanke/kommentar her: Grunnen til allemannsretten er under press, er fordi naturen og områdene er under sterkt press. Er ikke utenkelig at vanlig friluftsliv i framtiden blir enda mer regulert. Jeg tenker at det faktisk kan være en veldig god ide. Tenk om du eksempel en gang i fremtiden må ta en form for prøve på lik linje som en jeger prøve og betale en årlig årsavgift for å kunne eksempel dra på tur over Hardangervidda. Skal du jakte i dag er det ingen som tenker seg to ganger for å ta en jeger prøve eller å betale årsavgiften. De fleste betaler gladelig for et jaktkort selv om du kommer hjem uten bytte i sekken. Regner med at det var rimelig rabalder da det fant ut at jakt i Norge skulle reguleres. Allemannsrett og naturen vi tar for gitt er dessverre under press og jeg tror nok at denne ikke vil avta med det første, men fortsette å øke.