Vinnerliste

Jeg har telt på knappene om jeg skulle fortelle denne historien, men kom til at jeg skulle gjøre det. For den kan være til nytte. Og fordi det dreier som ett tema som i alle fall jeg synes er vanskelig. Risikoen med alkoholen, mot kosen så mange av oss her forbinder med den. Jeg i alle fall. Vi er to gode venner som i noen tiår har hatt som tradisjon å ha en vinterhelg ute under åpen himmel. Vi pleier å vente til ut i februar, for da er det litt lengre og lysere kvelder enn i januar. Noen få ganger har vi hatt med andre. Denne gangen hadde vi med en som vi begge har kjent siden han var en guttunge, og som var mye yngre enn oss. En særdeles trivelig kar som vi visste var en dreven friluftentusiast. Han er i slutten av tyveårene mens vi gamlingene snart er nærmere 70 enn 60 for å si det slik. Og vi var litt smigret over at ungdommen ville henge med oss en helg. Vi visste hvor vi skulle, hadde vært der før og visste at vi ville ha tilgang på rikelig med ved. En ekstra gunstig faktor denne vinteren var at det hadde vært langvarig kulde, så vannene var islagte med trygg is, noe som gjorde at turen gikk mye lettere. Vi kunne bruke 2 vann som motorvei fram, og gikk «på land» mindre enn en tredjedel del av turen. Turen på ski over vannene gikk som en røyk og ungdommen var selvfølgelig i mye bedre form enn i alle fall jeg var og mye bedre på skiene. Da vi kom til reisens mål hadde vi god tid før dagslyset forsvant til å rigge opp en tarp som gapahuk, lage til liggeplassene og begynne å få fram ved. Det er mye vissen tørrgran i område, og ungdommen og min kamerat begynte å få fram ved, mens jeg fyrte opp bålet og hengte en gryte over som skulle gi oss en sodd av rester fra hjortejakten. Noen vaner legger man seg til gjennom livet og både min kamerat og jeg liker god whisky. Og har alltid med oss en lerke hver. Jeg var nok først ute og foreslo en sperreskål nå som tarpen var oppe og det ble en liten skvett opp i koppen til oss alle tre mens vi lå rundt bålet og ventet på middagen. Så var gryten klar og vi spiste oss godt mette og syntes vi hadde det fortreffelig der vi lå tett opp i bålet. Etter måltidet dro kameraten fram lerken sin og foreslo dessert. Alle var fornøyd med desserten. Alt var perfekt. Været, vinden og temperaturen. Skyfri himmel og stjerneklart. Temperaturen hadde tidligere i måneden ligget ned mot 15 minus og vi hadde vært enige om at det var for drøyt for uteligging. For kaldt. Vi er ikke Monsen materiale og vi ville ikke fryse. Denne helgen var det meldt mer beskjedne 6 minus om natten, og det mente vi at vi kunne håndtere. Som vi ligger der og skravler og løser verdensproblemer spør ungdommen plutselig: «Liker dere Rom & Cola?» Jeg stusset litt. Alle liker jo det, men mixing av drinker er noe jeg forbinder med festing og ikke det vi holdt på med. Det burde ringt en advarselsbjelle der. Ungdommen trakk fram en 0,5L colaflaske og en annen plastbrusflaske som jeg jo skjønte det var rom i. Jeg hadde enda noe i koppen min, og sa derfor «senere kanskje». Kameraten takk ja. Det gikk ett par timer mens vi lå der med bålet, det hadde blitt mørkt og jeg merket jo at ungdommen strevde litt med konsonantene når vi skravlet. Flere alarmbjeller skulle ringt. Kameraten reiser seg og tar buesagen vi har med og sier han skal sage opp litt mer ved av det de har dratt fram. Jeg ligger igjen med bålet sammen med ungdommen og vi hører sagen jobbe en 20 meter fra oss i mørket. Jeg vet ikke hvorfor ungdommen bestemte seg for å reise seg opp, men da han gjorde det ramlet han så lang han var inn i bålet. Jeg skrek opp og for fram for å hjelpe han, men han kom seg raskt opp . «Ok, det gikk bra. Alt i orden. Det går helt fint» sa han. Jeg spurte om han brant seg, tente hodelykten min og ba om å få se hendene. Alt annet var jo godt pakket inn. «Må bare, må bare...» han snakket meningsløse ord mens han gikk ett stykke fra bålet. Jeg trodde kanskje han måtte pisse, men så ramlet han igjen og ble liggende i snøen på ryggen. «Må bare hvile litt» hørte jeg og min kamerat som ikke hadde fått med seg noe av dramaet med bålet kom springende. «Hva har skjedd?» Vi slet med å få kontakt og enda mer med å få han opp. Han var fullstendig sørpe og vi hadde ikke skjønt bæret. Det var 6 minus, mørkt, mer enn en time fra bilen og han kunne ikke gå. Huston, we have a problem. Vi ble enige om å bare køye og prøve å få han i posen. Har noen prøvd å tre en voksen mann som ikke er i stand til å gjøre noe for å hjelpe til, inn i en sovepose? Nå har i alle fall vi prøvd. Det var ikke lett. Det var i grunn umulig. Vi tok av støvlene og parkasen han hadde på. Og så begynte vi. Vi prøvde å be han hjelpe, «løft beina, løft baken, strekk ut beina, ikke løft knærne»... Vi kjeftet, maste og fikk dratt posen opp forbi brystet. Så nytte det ikke mer. Det fikk holde. Vi diskuterte faktisk litt om vi skulle ringe 113, det var god dekning på telefonen, men fikk oss ikke til det. Jeg hadde heldigvis rullet sammen ett godt tykt ullteppe som jeg hadde surret utpå sekken min. Jeg er litt frostmakk og planla å ha dette over soveposen min, men nå kunne vi trekke det over han. Vi tredde en lue på han. Så la vi oss også. Det ble ikke mye soving. Husker jeg våknet av det jeg trodde var kameraten min som var ute og pisset, men da jeg tente lykten så jeg at det var ungdommen som virret rundt i mørket på strømpelesten helt forvirret. Vi ropte på han, og han kom springende og ramlet rett ved siden av oss, mellom oss og bålet. «Er litt kald» mumlet han der han lå i snøen. Så var det på han igjen, prøve å børste snøen av og tre han i posen igjen. Det ble en lang natt. Da de begynte å lysne så jeg at han hadde trukket posen helt over hodet og dratt glidelåsen helt opp. Jeg slappet litt av da jeg nå skjønte at han hadde blitt så pass edru at han kunne hjelpe seg selv. Så jeg sovnet igjen og våknet ikke før kameraten var oppe og hadde tent på bålet og satt kaffekjelen over. Jeg fikk på meg klærne og stod opp. Kaffen smakte godt, men ungdommen sov. Vi skjønte vel etter hvert at han ikke sov noe særlig, men bare grudde seg for å møte oss og utsatte det så lenge som mulig. Vi hadde vondt av han og kameraten fant koppen hans, fylte den med kaffe og ba han strekke ut en hånd, så skulle han få kaffe på sengen. Han strekte ut en hånd og fikk koppen. Han var sønderknust og hadde selvfølgelig en alvorlig hangover. Det var ingen ende på beklagelsene og vi hadde vondt av han begge to. Han er ingen drukkenbolt, hvis han hadde hatt slike talenter hadde vi visst det. Vi kjente han godt, og også mange av vennene hans. Det kom fram etter hvert. «Jeg er ikke særlig vant med alkohol» sa han. Han sa også at han hadde tenkt en stund at han kanskje ikke tålte alkohol noe særlig. Alkohol er i grunn skumle saker. Jeg visste jo det fra før fordi jeg hadde lest det en plass. Men alkoholen har slik en veletablert rolle i livet mitt og har aldri skapt bekymringer for meg, før nå. Jeg har lært noe. Jeg blir ikke avholdsmann av dette, men jeg kommer aldri til å introdusere alkohol på en tur en annen gang, til personer som jeg aldri har drukket alkohol med før. Typisk nok sa han at han aldri pleide å ha med alkohol på turene sine, men siden vi hadde snakket om at vi likte en singlemalt rundt bålet, tenkte han at han måtte ta med noe. Det ble rom & cola for det hadde han smakt i ett bryllup. Food for thought...

Sjeldan eg bygger vegg, då skal det vere nokså full pupp. Dersom eg bygger, bygger eg med to veggar, ein låg og høg. Legg ved to bileter. Eit med to veggar, eit med ein. Snø og vind jevnt frå ei retning. Du ser godt kvar "hovudtyngda" av fokksnøen har lagt seg. Vi slapp unna med latskapen på biletet med ein vegg fordi vi bygde han langt nok unna teltet. Elles er bileta dårlege for å illustrere høgde osv fordi murane er tilslipt og nedføyka ila natta.

Glemte jo det viktigste av alt.. jeg betrakter det som en nødvendighet, men mange ville nok betrakte det som tilhørende luksus-kategorien. Kosedyret mitt, en hvit (var i hvert fall, en gang) sel som har vært med på det meste siden jeg var ett år. Sånn, da har jeg kommet ut av skapet. Nå kan alle dere andre som også har med kosebamse på tur også komme ut. Regner med vi er flere!

I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt. ————————————————————— Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid! Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer. Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning! Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer! Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer. FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden. Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall. Det ble 16 timer i teltet... Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg. Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎

Det er så lett å bli helt utstyrsgal, noen som vil dele hva de er ordentlig fornøyd med av litt eldre utstyr? Det som er velbrukt og velprøvd og fortsatt er favoritten? eksempel: jeg har et gammelt trangia stormkjøkken. Oppgraderte det til gassbrenner og ble så fornøyd at jeg solgte primus mulitifuel-brenneren som jeg alltid synes bråkte. Så utrolig mye stillere brenner og fantastisk at den passer rett inn i settet. Har brukt den ned i over -20 og da ble det riktignok lite futt, men på "vanlige" turer høst vår og vinter fungerer den helt tipp topp. Sekken min er en Norrøna integral-ca 20 år gammel, men den er skikkelig god og utrolig holdbar. Ingen slitasje på den (lurer på hva den er laget av egentlig..) selvsagt finnes det lettere og mer fancy men den duger utrolig bra. Var skitten og støvete etter et opphold på loftet men etter et såpebad ser den ny ut. Masse gode justeringsmuligheter. Eneste den mangler er hevbart topplokk. Gamle soveposen er derimot noe ordentlig drit, stor og tung og kald. Så der har utstyrfreaken i meg handlet ny.. 😁

Bruker gamasjer fra Oslo gamasjfabrikk. Fadern kjøpte de før OL i 1952. Kun bytta strikk på de 😊

MSR Whisperlite International fra 2006 (jeg er ikke såå gammel, så det er begrensa hvor gammelt utstyr jeg har) brukes fortsatt, og den er jeg knallfornøyd med. Enkel å drifte og forstå seg på. Første sekken jeg kjøpte for egne penger, en Norrøna Vetti 55L (nå 20 år gammel), med påsydde tøymerker fra diverse organisasjoner - denne er egentlig ikke veldig god å bære (synes jeg nå, etter å ha prøvd mange andre alternativer siden), men den er solid og med stor affeksjonsverdi. Får rett og slett godfølelsen av å pakke den. Thermarest sitt Prolite selvoppblåsbart liggeunderlag, 3,8 cm tykt - mitt ble 15 år gammelt, aldri noe tull. Og det blåste seg faktisk opp av seg sjøl, trengte bare et lite pust inn etter å ha latt det ligge flatt med ventilen åpen mens resten av leiren ble rigga. Hver gang jeg knoter med pumpeposer tenker jeg på det. Det sikra god og varm søvn i Alaska, på Svalbard, Finnmark, Hardangervidda - og endte sine dager ute i hagen her hjemme. Det blåste ut på plenen da det var til tørk etter tur, og robotgressklipperen kjørte over det på sin nattlige vandring. Da felte jeg en liten tåre, faktisk.

Testet på min Kindle nå. Neimen ikke dum ide! På bildet under har jeg et 1:25000 kart lastet inn, og har zoomet litt inn.

Rottefella snøspade, en slik rød en som alle hadde før. Uslitelig og gjør nytta, ingen teleskopfunksjon som streiker. Selv om bladet og skaftet har blitt uadskillelige med årene, så har jeg ikke behov for å kjøpe ny.

Vi har forholdt oss til at jeg et eller annet sted en eller annen gang leste 3 meter fra teltet. Da har vi aldri fått snenedfall på teltet og det har i hvertfall enorm effekt på vinden. Så vi har holdt oss til 1 stor vegg ca 3 meter unna teltet. 2 vegger bruker vi gjerne på isen ved isfiske. Da tar første vegg det meste av snøføyka så det er minimalt med snø i turbulensen bak hovedveggen vi ligger og fisker bak...

Ajungilak bamse foam liggeunderlag; 20-30 år gamle,meget godt brukt, skuffer aldri, gjør jobben, driftsikkert. Bruker 1 stk sommer, og 2 stk vår, høst og vinter. Enkelt og greit, ingen ventiler, ingen pumper, ikke noe tjafs, BARE liggeunderlag.

En sånn liten pakke våtservietter syns jeg er gull å ha for å sveipe over skrotum med innimellom.

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Denne sommeren hadde jeg veldig bra med tid så tenkte å ta en 3 ukers tur der oppe. I og med at jeg bare får plass til to uker med mat i sekken så måtte den da inkludere en sirkel så jeg kom meg tilbake til bilen for å fylle på med litt mat underveis. Snømengdene på vidda dette året gjorde at områdene som kunne bli besøkt i begynnelsen av juli var litt begrenset. Hadde tenkt meg en tur opp i jotunheimen etter turen på hardangervidda, men turen jeg hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre med det været som var da jeg hadde tenkt å dra den veien, så jeg endte opp med en ny tur opp på hardangervidda med en annen inngangsport på den andre turen. Blir alltid mye bilder når jeg er på tur, så det er nok et par bilder med her og. Bildene gir nok inntrykk av at jeg hadde bedre vær enn jeg hadde i begynnelsen av turen, men jeg utnytta et hvert øyeblikk som hadde finere lys til å ta litt bilder og da blir det sånn. Inngangsporten på første tur ble tinnhølen da alt lengre vest var dekket med et stort hvitt lag med snø. Bilen ble parkert sånn ca klokka 6 på ettermiddagen etter en kjøretur fra Kristiansand. Så planen var ikke å gå spesielt langt første dagen. Dessuten visste jeg at sør for sandhaug og vest fra der tinnhølen lå det enda litt mye snø, så tenkte som så at jeg den første uka skulle holde meg på de flate områdene mellom Tinnhølen og Sandhaug. Dette er et område jeg stort sett bare har gått forbi siden jeg liker meg bedre i litt mere kuppert terreng, syns rett og slett det bare er finere. Men det er nå endel vann her som kan inneholde fin fisk, så da tenkte jeg at fiske skulle være prioritet nummer en denn første uka. Værmessig så kan jeg vel si at det stort sett var kaldt, mye nedbør med noen små hull med litt finere vær. Etter at jeg passerte Snero begynte jeg å gå østover til ormådet første teltplass var planlagt. Er ikke så mye å rapportere her egentlig. Hadde teltet oppe i et par dager og jeg kan si så mye at jeg ikke hadde et eneste napp de to første dagene. Så kaldt som det var og hvor vinden kom ifra gjorde også at jeg ikke hadde de aller største forhåpningene. Men fikk nå testa endel forskjellige vann og mista endel sluker siden de er ganske så grunne disse vanna . Møtte et par andre karer som hadde med seg kano, de hadde vært ute ei uke å fått en hel fisk på 300g, så bettet var ikke akkurat det beste. Etter de første to dagene bestemte jeg meg for å ta turen litt lengre sørover for å prøve lykken i noen andre vann. Nå ble været litt varmere også, så nå øynet jeg håp om at fiske også skulle kunne bli litt bedre. Og da sola også kom med et par av sine stråler begynte det og bite. Første fisken som beit på sluken var en finn ørret på ca600g, ganske god start syns jeg og fikk da mitt første fiskemåltid denne sommeren. Hadde teltet her et par dager og fisket i flere vann i området. Fiske var veldig bra og jeg fikk to på over kiloen og ganske mange over halvkiloen så jeg var en ganske så fornøyd fjellfisker. Men som alltid blir jeg rastløs etter et par dager og vil besøke flere og nye vann jeg aldri har testa. Videre nå gikk jeg i retning Sandhaug, tenkte å prøve et vann som ligger litt nord for snadhaug litt høyere oppe i terrenget. Denne dagen var været ganske så fint, ganske deilig og slippe å gå i goretex dressen for første gang på denne turen. Fant en veldig fin teltplass med god utsikt og et fint vann få meter fra teltet. Fikk kasta noen kast på kveldinga og fant ganske fort ut at det var fisk her, så bestmte meg for at jeg skulle legge litt innsats i dette vannet dagen etter. Og det gjorde jeg, fisk ble det også, men utifra jeg fikk denne dagen så så det ut til å være litt overbefolka, men det kan jo ha vært at det bare var de små som ville bite denne gangen, vanskelig å si. Jeg tok en tur til en høyde like ved og fikk inn en oppdatert værmld og den sa at det været de neste dagene kom til å bli fylt av mye regn. Morradagen skulle det være oppholds det meste av dagen, men litt utpå ettermiddagen skulle regnet komme og det skulle regne ganske mye de neste tre dagene. Gikk tilbake for å tenke litt på hva jeg skulle gjøre de neste dagene resten av denne kvelden. Valget ble tatt om at jeg skulle gå tilbake til bilen og hente to uker med mat og kanskje rekke tilbake til teltet før regnet kom. Så jeg lot teltet stå tømte sekken og tok turen tilbake til bilen dagen etter og hentet maten, ikke akkurat den morsomste dagen dette, men visste jo at det måtte bli gjort før eller siden uansett da. Rakk nesten tilbake til teltet før regnet kom. Sov en liten time og begynte å tenke på om jeg ville være her de neste dagene mens det skulle regne ganske så mye. Kom fram til at jeg heller ville være et sted som det kanskje kunne friste mer å gå ut å fiske enn der jeg var, så pakket sekken og det kliss blaute teltet. Tok turen til sandhaug og gikk videre sørover langs vann/elvebredden til jeg fant et sted som det frista å sette opp teltet. Her tenkte jeg at det gikk fint å være i noen dager da jeg ville ha mange steder å svinge stanga med nye muligheter. Egentlig ville jeg inn til Reinavatnet og opp i høyden (dimmedalshøydene) men det lå det godt med snø enda og utifra jeg hva jeg hadde hørt lå den enda mye snø og is på vanna der oppe med noen åpne råker. Så tenkte at jeg da fikk utsette reisen sørover noen dager. Det ble som værmeldingen sa, veldig mye regn med noen timer her og der hvor det var oppholds. Fisk ble det mens jeg fisket meg hele veien ned til Bjornesfjorden. Største jeg fikk var på 900g, en litt vintertynn sak, men jeg var fornøyd. Etter tre dager valgte jeg å pakke ned teltet og ta turen inn til Reinavatnet. Her ble det ikke mye fisking, det blåste mye og sludda og regna om hverandre, så ble sittende mye i teltet denne dagen. Dagen etter tok jeg tuen opp i høyden til en avtalt plass hvor jeg skulle møte et par andre fiskeglade karer. Vi hadde bestemt oss for å bli der oppe noen dager å fiske oss igjennom det som er av vann der oppe i håp om å møte en av de store vi har hørt svømmer rundt. Nå skulle det også bli litt sol de neste dagene som gav meg håp om at vi kanskje kunne treffe på litt ordentlig bett om det bare var åpent vann da. De fleste vann var åpne, eller i hvertfall delvis åpne så det gikk ann å slenge en sluk uti og prøve lykken. Fram til nå hadde jeg nesten ikke sett et eneste innsekt bortsett fra mygg den ene dagen jeg var i et myrområdet og det ble vindstille i et par timer. så fluestanga jeg hadde med hadde ikke blitt pakket ut av futuralet sitt i løpet av de to første ukene. Men nå som sola kom litt fram og det ble litt varme midt på dagen kom det et par insekter fram, så den ble med haspelstanga overalt hvor jeg gikk i tilfelle det skulle bli vakende fisk. Første dagen vi hadde her oppe ble det mye fisk på 400-500g på de jeg var med, jeg fikk ingen napp engang. Så jeg valgte å ta en liten tur til en liten kulp jeg vet det alltid er litt bitevillig fisk bare for å få litt selvtillit tilbake. Troa er viktig når en skal ha fisk altså! Jeg fikk et par stykk i størrelsen 200g, men det var fisk og tenkte nå at det måtte bli bedre til andre dagen her oppe. dag nummer to starta strålende, vindstille -2 grader, nylagt is i vikene ved det vannet vi så sov og sol. Det negatvie med kuldegradene er jo at insektslivet ikke akkurat er stort, så det ble en dag hvor det ble fisket ved bunnen. Vi fisket stort sett hele dagen. Denne dagen kunne jeg se at det var sporadisk noen fisk oppe i vannflata og tok noe, men det blåste såpass at fluestanga fikk ligge i rp ved siden av meg. Jeg fikk fikk 5 stk i samme størrelsorden som de andre hadde fått dagen før. På kvelden løyet vinden ned og ørreten gikk etter fjærmyggen, så endelig kunne jeg fiske etter vakende fisk, etter to uker på tur. Fikk et par stk og syns kvelden absolutt hadde vært fin. Dag 3 her oppe starta igjen med kuldegrader, igjen var det vindstille og sol. Dro ut tidlig på morraen med begge stengene, og i et bukt så kunne jeg se at det var en ryddefisk oppe å gulpa i seg den ene flua etter den andre. Så jeg fant fram en flue jeg håpte skulle gjøre jobben. Presenterte flua på vannet og gjemte meg så godt som mulig fram til den hadde drevet inn på snøkanten, reiste meg opp og heiv ut igjen. Sånn holdt jeg på i ca 20 min før den endelig tok. Jeg kjente at det var mere tak i denne enn de jeg hadde fått tidligere på turen. Etter en morsom kamp fikk jeg fisken i håven og vekta stoppa på 1650g. Det var pers for meg på hardangervidda, så jeg bestemte meg for å bare sitte foran teltet og kose meg i finværet denne dagen før vi skulle ta turen ned til sandhaug. Det ble en overnatting på sandhaug og etter å ha fått inn ei ny værmld så bestemte jeg meg for å ta turen til bilen dagen etter siden det var meldt store nedbørsmengder de neste 4 dagene jeg hadde mat til. I retrospekt så var det riktig avgjørelse for kom så mye nedbør der oppe at jeg mest sansynlig bare hadde blitt sittende i teltet det meste av tiden.

Studerer Arctic Nature Guide på Svalbard og vi hadde for noen dager siden en lang diskusjon om Snømur/levegg. Hvilke som fungerer best og om det faktisk fungerer. Tenkte å skrive litt om punktene som ble tatt opp (lite ble konkludert, men mye skal testes utover vinteren) samt spørre om noen har andre alternativer eller erfaring de vil dele om temaet. spørsmålene som ble tatt opp: - Vil leveggen gjøre at snø akkumulerer på teltet og knekker en teltstang på den måten i stede for vinden, hvis ja, vil modell 3 og 5 minske akkumuleringen? - Vil akkumuleringen av snø på teltet belaste teltet mer eller mindre en selve vinden? - Vil det fungere og grave "vollgrav" rundt teltet for å unngå akkumulering av snø(sett at snøen fyller opp denne vollgraven i stede for å legge seg på teltet?) - Er man på tur med flere telt har plasseringen av disse garantert noe å si, er det noen bedre alternativ en V-form? - Hvor tykk bør en levegg være? - Vil man ved å plassere leveggen veldig nære teltet akkumulere mindre eller mer snø på teltet? - (teori) Ved å ha hull i snømuren vil det ikke akkumulere så mye snø bak veggen, da noe vind slipper gjennom, men konstruksjonen blir svakere (går eventuelt ann og lage en spiss levegg som model 5 og ta bort spissen for samme effekt), fungerer det i praksis? - Da det som regel er teltstengene som tar kvelden før duken, er det ikke bare bedre og ha doble stangsett? på bildet er 5 typer vegger tegnet opp av en tidligere klasse basert hva som var mest populært blant utallige guider som ble intervjuet. (I følge vår lærer er det en variant av modell 5 som fungerer best, men alt kan forbedres)

Mitt første skikkelige fjelltelt kjøpte jeg på slutten av 70-tallet, et Norrøna Ravneskar. Det kostet en formue (for meg). Det er VELDIG mye brukt, men fungerer like fint den dag i dag. Dog har jeg byttet ut de tunge glassfiberstengene med aluminiumsstenger - gratis tilsendt fra Norrøna. Strømengkniven som jeg fortsatt bruker fikk jeg av broren min, det var også en gang på 70-tallet. Og et tørket reinskinn som jeg kjøpte hos en lokal same er sikkert 30-40 år gammelt, det har vært med på mange turer. En Norrøna Anojakke i tykk og tettvevd bomull er den beste vinterjakken jeg har. Har også en Norrøna Sydpolen i mikrofiber, men den bruker jeg ikke så mye, ble aldri helt glad i den.

Ja, en Cumulus Alaska dunpose Jeg ser at være har vært dårlig der oppe siden jeg kom ned, og skal være dårlig resten

Du vet det blåser når du begynner å vurdere utedassgulvet 😅 Kul rapport! Håper på å prøve noe lignende selv etter hvert som jeg får opparbeidet meg mer erfaring. Er det forresten en cumulus pose du har der?

"Isbjørn", om jeg husker riktig. Det ligger noe slikt å slenger et sted her...

Ocean Signal PLB. Koster 450kr året i sektoravgift, og har 7 år intervall på batteriskift (trenger ikke å lades, alltid aktivert). Og min erfaring er at siden den alltid er aktivert, og ikke trenger å lades, er den permanent festet på skulderstroppen på sekken i vintersesongen, og på padlevesten i sommersesongen. Da er den alltid med, også på de små korte turene.

Koblet på PC-en i dag. Både 1:50.000 og 1:25.000 fungerer overraskende bra, men med de begrensninger som finnes i Kindle. Det ER svart-hvit. Det er ikke mulig å rotere, det er ikke kompass, det er kun begrenset til det kartbildet du har lagt inn. Hvis man har brukt kartverkets "lag turkart" får man flere sider etter hverandre, skal man reise nord-sør må man bla noen ganger for å komme fra et kartblad til det andre når man kommer til yttergrensen for det man ser. Men som kartplanlegger i køya om kvelden, eller som grunnlag for å se hva som er rundt en når en følger en kjent sti er det absolutt godkjent.

DAC endret strikken sin for alle sine stenger for "a couple of years ago", så det vil ta noe tid før alle deres kunder (herunder bl.a. Hilleberg og Helsport) har dette på alle sine telt. De endret da fra å tilby forskjellige varianter til kun å tilby deres nye hybrid. Strømpen har hele tiden vært i samme materiale, men har blitt levert med ulikt mønster, litt avhengig av produksjonsår, tykkelse mm. Det var deres kulderesistente silicon-cord som de hadde opplevd flest kvalitetsproblemer med, da produksjonskvaliteten var ustabil. Den nye corden har vist seg å være langt mer stabil, og tåler fortsatt kulde relativt godt. Min kilde: direkte fra DAC.

Ulempen med adapteret er at det er nesten 8x så tungt som letteste toppmontasjebrenneren min og ca 2x vekten av den letteste jeg har med bein. Jeg kunne altså tatt med både toppbrenneren og den med bein på og likevel vært på ca 1/2 vekt av bare adapteret... Og totalt tror jeg jeg har betalt under 400,- for begge til sammen

Nå er jeg såpass opp i årene at Bomullsanorakk og tilhørende bukse var det eneste man brukte på fjellet. Og det funker som du sier, mye bedre enn moderne skallbekledning fordi pusteegenskapene er bedre. Under de rette forhold er det etter min mening ikke mye som er bedre. Dessverre er det sjelden rette forhold over en lengre periode. Problemet er at, om det først blir fuktig/vått, tørker det ulidelig seint. På teltturer om vinteren hvor klærne først er blitt våte og med påfølgende kulde på natta så har du en rustning av is som du knapt nok får på deg. Primusfyring vil etterhvert tine plagget, men du rekker ikke å tørke det. Jeg svetter også mer enn snittet, men velger skallklær før bomull på fjellturer. Rett og slett fordi skallklær har flere fordeler enn bakdeler hva gjelder å takle forskjellig vær, som man jo kan møte. Mitt oppsett er skalljakke med gode glidelåser under armene. Bib skallbukse med glidelås langsmed bena. Netting eller helt ullundertøy. Alternativt en lett fleecejakke som mellomplagg. Jeg kler meg så jeg fryser før og under de første 100 meterne. Stopper og justerer om nødvendig. Om det er mulig setter jeg ned tempo i god tid før camp skal settes. Frosne skallklær kan i motsetning til bomull som regel ristes fri for eventuell is.

Veiene er nok bare da. Mange fine turmål i området. Langedrag tilbyr overnatting. Det ligger ikke langt fra Tunhovd.

Bare å laste ned fra norgeskart.no, gi kartet et godt navn og legge inn under Documents på Kindle. Ser at oppløsningen er ganske mye bedre enn på min aldrende versjon. Slett ikke dumt...

Har ikke muligheten for doble stenger til mitt "forhistoriske" Svea. Dermed har vi endt opp med noen solide levegger ved et par anledninger. Første gang etter å ha våknet av en teltstang som kilte meg på nesa ca midt i teltet. Da ble det påkledning og frem med spaden. (Teltet hadde allerede stått 2 døgn og vinden snudde til å komme ca 45 grader inn fra siden. Etter det blir man litt mer kjent med hva som funker av vind og ikke og dermed kun spadd opp levegg på forhånd når det evt risikerer å dra seg opp mot 20m/s. Tror likevel vi ville gjort dette med doble stenger. Det blir stort sett mye mer ro med levegg. 2 sett eller ikke ville jeg vurdert ut fra typen tur man drar på. Er man på soloturer og/eller turer det man "må stå i det" om det drar seg til så hadde jeg økt sikkerheten ett hakk med doble uten tvil. Er man som oss ofte på turer der man både er flere, har med utstyr som gjør at du antakelig berger et par dager selv om teltet ryker og med greie retrettmuligheter dersom det skulle dra seg til og endre mot vesentlig verre enn spådd/forutsett så mener jeg man klarer seg fint uten. Dessuten er det fin trim for kompisene når du lar dem spa litt solid borg Dersom det er spådd mye snø kjører vi normalt en alarm eller 2 med vekking i løpet av natta så man kan banke litt i teltet så man blir kvitt litt snøvekt. Det pleier i hvertfall å kunne utsette gravingen til utpå morgenkvisten....

Jeg har slanket teltsamlingen og står igjen med disse 3: Vaude invenio ul 3p. Kjøpt i 2017, og er det teltet som har flest overnattinger. Grei plass til 3 og meget god plass til 2 med en bredde på 175 cm. Allak 2 Vaude space seamless 1-2. Dette erstatter Helsport ringstind superlight 2 som solotelt. Har kun slått det opp i stua. Kan settes opp med inner/yttertelt samtidig eller kun innertelt. Spennende å se om det svarer til forventningene...

Ah! Jeg har Paperwhite fra 2015 eller deromkring, trur eg.. men har ikke prøvd meg på å legge inn noe annet enn bøker fra ebok.no eller amazon. Skal definitivt sjekke ut pdf-er fra norgeskart!

Selve enheten? Dette er en eldre Kindle Paperwhite fra kanskje 2013? Husker ikke helt. Jeg har byttet batteri på den i ettertid siden det originale begynte å takke for seg. Kartet er turkart pdf-utskrift fra https://www.norgeskart.no (anbefales!). Søk opp et sted, og velg "lag turkart". Om det skal skrives ut bør man være litt påpasselig på at absolutt hele arket fylles, hvis ikke blir målestokken feil.

1. Helsport Ringstind 2 Light - 2011 modell. Modifisert/forbedret med ekstra pluggfester og bardunfester etter en runde på Melhus. Soloturer gjennom 3 av 4 sesonger. 2. Helsport Stetind 2 X-trem fra 90-tallet en gang. Soloturer vinter. 3. Helsport Dovrefjell 3 Light - 2014. Helsports beste tunneltelt, spør du meg. Brukes gjennom alle 4 sesonger når man er 2. 4. Forsvarets Lagstelt med vedovn. Luksusturer hvor man kjører seg fram med bil, baseleirtelt på jakt o.l.

https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/?utm_source=adtraction&utm_medium=affiliate&utm_campaign=prospecting_traffic_Tek_no&at_gd=83F41010C6998E03BA6780445AC959BF6A35CE90

Takk for det Jeg kjenner ingen som driver med vintercamping, og alt jeg har lært om vintercamping, pakking av pulk, utstyr og oppsett av telt kommer fra fjellforum. Jeg har selvfølgelig prøvd ting ut i prakisk i roligere forhold før jeg kom her til Begynn i det små, jeg lå sist helg i hagen og rullet opp og ned teltet mens jeg latet som at det blåste, bare for å være sikker på at alt satt som det skulle.

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

Enig. Men, tørr ikke en gang gå inn på temaet. Da kommer denne tråden her til å spinne helt av😅. Kanskje vi kan komme med våre forslag, også kan Marius fortløpende løpe ut og flytte leveggen sin for å teste? 🤣

Et nødsignal og ikke kontakt deretter. Fra avisa: Men på veg innover mot den sakna kvinna, fann redningsmannskapa også ein annan turgåar. Personen hadde teke seg inn i ei hytte på nødrett for å berge livet i uvêret. Vêret har vore dårleg i fjellet i heile dag, noko som gjorde redningsaksjonen krevjande. På grunn av uvêret kunne ikkje redningsmannskapa sette inn helikopter. Då leitemannskapa fann kvinna seint onsdag, hadde dei ikkje hatt kontakt sidan nødsignalet vart fanga opp. Men Røde Kors hadde ein posisjon basert på nødpeilesendar.

Hehe. Er jo enig i det, men tror ikke at alle er klar over at man må "holde stand" i mange timer/evt døgn før man blir reddet i dag. Har vært i white-out på Hardangervidda, så jeg kan tenke meg å vente i 6-8 timer. Mange tror at "det er bare å ringe" eller "trykke på knappen", så kommer redningen som på film

Jo, jeg var det, men nå har de bodd sammen alle fire (Hillerberg kaitum, Hilleberg soulo, Hilleberg UL10 og Helsport reinsfjell sl3) i to måneder og det ser ut til å gå bra. Med litt hell er det reinsfjellen som får Hillberglus og gror på seg en sterkere bunnduk.

Er du ikke redd for at Hillebergtarpen skal få Helsport-lus? 😬

I forbindelse med at STF gjerne ville ha greie på hva holdbarhet virkelig innebar, gjorde jeg noen små undersøkelser. (Jeg jobber i dagligvarebransjen) Og da var selvsagt smør oppe. holdbarheten på de små begrene som ligger på hytta er ca 3 mnd. Det henger ikke helt sammen med at hyttene får levering en gang i året. Og smøret står ikke på kjøl.... Fra leverandøren ble det sagt, med bakgrunn i "forsøk", at holdbarheten var mye lenger, men at noe av næringsverdien ville "forsvinne" etter hvert. Smøret kunne bli harskt. Harskt smør kjennes på lukta. Men selv om smøret ble harskt, så ble det ikke "farlig", og under krigen ble harskt smør brukt. Det værste som kan hende med smør på en 3- 4 dagers tur, er at det blir flytende og renner ut i sekken, på klær og utstyr. Med bakgrunn i datostempingen, hiver bransjen tonnevis av mat. Notura og Tine har endret fra "siste forbruksdato" til "best før" for en del varer nettopp for å unngå svinn.

Problemer med små glidelåshemper i klær, telt, soveposer og alle andre steder har jeg alltid løst ved å tre inn en skolisse eller tynt snøre i hullet i hempa og knyte en knute ytterst. Da har du en 20 cm lang og dobbel snor å dra i, og som kan håndteres med de tjukkeste vottene. Hvorfor må sånne "idiotsikre" løsninger kjøpes? Det er jo like raskt å lage og løse slike ting selv. Exped har mye bra, men jeg kjøpte ikke Auriga-teltet mitt på grunn av reflekser på bardunene. Og reflekser kan jeg jo enkelt sette på "Fjellheimen"-teltet hvis jeg synes det skulle bli viktig. Poenget mitt er bare at noen "mangler og fixer" ofte kan løses med enkle hjelpemidler, alt behøver ikke kjøpes ferdig eller følge et spesielt merkenavn eller produsent...

Gikk meg en tur i dag fra hytta og opp til tregrensa og forsøkte å sette opp teltet, et Hilleberg Nallo 2. Jeg vet ikke hvor sterk vind det var men den var så sterk at jeg ble blåst overende et par ganger. Yr.no sier stiv kuling. På forhånd hadde jeg festet et 3m tau i fotenden på teltet. Dette festet jeg til pulken med karabinkrok. Hadde også tapet teltstengene slik at bare leddet på midten kunne brukes. Hadde teltet i teltpose på toppen av arctic bedding på pulken. Pulken var pakket for langhelg og veide ca 35kg. Festet først to snøplugger i fotenden av teltet mot vinden. Det var lite snø så jeg fikk ikke satt de så dypt. Jeg strevde skikkelig i den sterke vinden og tenkte at dette er en situasjon jeg må prøve å unngå på en reell tur. Etter de to snøpluggene var festet satt jeg sammen stengene og dro duken over. Strevde skikkelig med å få enden på stanga ned i stangkoppen. Hadde ullvotter med vindvotter utenpå og hadde de på hele tiden. Det var -12C så det var nok like greit. Etter stengene var på plass festet jeg to snøplugger i hodeenden. Igjen fikk jeg de ikke så langt ned i den frosne bakken. Jeg måtte finne frem de vanlige pluggene og se om de fungerte bedre. De lå uheldigvis nede i pulken så jeg måtte ta av arctic bedding for å komme til. Jeg tok av beddingen og la den inni teltet og gikk tilbake for å åpne pulkposen og da skjedde det: Alle de fire snøpluggene ble rykket opp av vinden og teltet blåste bort. Heldigvis var det fremdeles festet i pulken så det for ikke langt. Samtidig blåste beddingen av gårde men den greide jeg å få tak i. Pulken begynte å røre seg også og det begynte å bli vanskelig å holde på alt. Vinden hadde nå økt betraktelig og jeg begynte å pakke ned igjen. Det neste som skjedde var at pulkposen til teltet føyk av gårde. Jeg var litt for uforsiktig når jeg skulle tre den over det sammenrulla teltet. Jeg fant den igjen ca 100m lenger ned på veg hjem igjen. En meget lærerik tur! Sent from my Nexus 7 using Tapatalk