Vinnerliste

Takk for det. Fant nettopp ut at det var flere turfølger som ble hentet ut av røde kors med snøscooter ved Krækkja i går kveld 😳 Jeg gikk forbi en teltgjeng på 7 personer på fredag, og de traff jeg igjen nå. Jeg hadde gått fort til Krækkja i går, jeg hadde en snittfart på 6km/t med pulken (nydelig føre!) for planen var komme fram å få opp teltet før det skulle begynne å blåse. Den andre gjengen kom visstnok noen timer etter meg, men de måtte bli hentet ut på Krækkja av Røde kors. Det samme ble ett turfølge på 2 som kom litt etter dem. Imens, 80-90 meter lengre borte i snøfokken, står jeg dypt konsentrert og graver grop til teltet mitt, og tenker at jeg nok er den eneste i området i dag 🤣🤣🤣 Skal ta toget hjem nå. Jeg må sitte værfast på Dyrnaut i hele morgen om jeg fortsetter, og på Fredag/Lørdag vil jeg få sterk motvind og snøvær den siste etappen, og der er ikke kvistet pga. villrein. Så jeg må ta nedstigningen omtrent i blinde uten kvister å se etter, og har ingen åpne hytter å søke ly i, jeg synes marginene kan bli litt små på den siste delen. Det kommer flere kjangser, så slipper jeg kanskje å kjempe meg fra safespot-til-safespot for å rekke over vidda i værvinduer. Det ble en helgetur i stedet da

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Mildværet og vinden de siste par dagene har gjort at siste rest av snø har smeltet her ytterst ved trøndelagskysten. Så i dag var det på med de høye Lundhagsstøvlene og ut på fottur i Rusasetfjellan. Mye vann og vind i dag. Klopplagt over Helvetesmyra. I dette bildet er det mye trøndersk vårstemning. Utsikt over Ørlandet.

Samme erfaring her etter 5 sesonger med kiting på vidda. Meldes det 10 m/s eller mer så tyder det på at du har vær systemer som er i bevegelse, da kan det fort bli en god del mer vind.

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊

«Den gode runden fra Gramstad» I mange år var det turen rundt Li jeg benyttet meg av gjennom vintersesongen. Ofte ble det to ganger i samme uke. Om været samarbeidet. Li fjellet er en helt grei treningsrunde og selv om det etter hvert går litt saktere i bakken, så er dette en skikkelig treningsrunde. Det er langt opp fra sjøen og til toppen. Som pensjonist har det blitt mye mer tur enn da jeg jobbet. Alle turene er ikke like lange, men det blir en del turer på to timer og vel det i uka. Heldigvis «oppdaget» jeg Gramstad med et utvalg mulige turer. Det har vært helt greit å få nye – nå gamle – turer på programmet. En av disse turene er langturen fra Gramstad om Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg sjekket arkivet, og det var ikke så mange ganger jeg hadde tatt denne turen siden første gang i 2018. Jeg har alt tatt denne turen en gang i år, men det var på tide og gjøre det en gang til. Jeg trenger en avveksling til turen rundt Lifjellet. Det er en grei tur på omtrent tre timer. Det var en del biler på Gramstad, og noen var parkert ved stien mot Paradis-skaret. Jeg ville ikke bli alene denne dagen, men så ingen på vei bortover mot «Rindå». Oppover bratte bakken gikk det bedre enn de siste gangene. Jeg hadde hevet ut et par kilo av sekken og det gjorde nok merkbar forskjell. Heldigvis møtte jeg ingen oppover. Det er ikke kjekt å møte andre når tunga henger som et slips. Oppe på toppen møtte jeg tre kjekke damer fra Klepp, som var ute og samlet poeng slik som Bestyrerinnen. De var ikke på sin første fjelltur, men muligens blir bakken nedover mot Paradisskaret en utfordring. På toppen av Bjørndalsfjellet var det helt andre forhold enn da jeg var der alene i forrige uke. Ikke et haglkorn å se, og nesten ikke vind, skikkelig bra forhold. Det hadde gått helt greit opp bakkene mot Bjørndalsfjellet så det ble ingen pause. Jeg snudde etter å ha nådd varden og tok fatt på bakkene nedover mot veien. Heldigvis var det nesten tørt. De «nye» skoene holder fortsatt, og det var ikke snakk om å gli der det ikke var vår sorpe. Selv etter mer enn et år, om enn ikke så hardt brukt, så er ALFA Impact skoene nesten nye. Selv om bakkene opp mot Fjogstadnuten ikke er spesielt bratte, krever de likevel en del. Denne gangen forsøkte jeg å holde farten slik at pulsen ikke kom i «rød» sone. Det hjelper å kjenne bakkene. Bortover flyene mot Revesdal og Kvitemyr vurderte jeg å ta turen direkte tilbake til bilene, men fant fort ut at denne dagen var «nødvendig» å gå om toppen på Dalsnuten. Det er veldig god sti oppover, med trapper i de bratteste kneikene. Igjen var det greit å ta bakkene, selv om det var helt i orden med en liten pustepause på det flate partiet. Det ble ingen stopp på toppen av Dalsnuten heller. Jeg kom meg til varden og snudde og tok fatt på det siste stykket tilbake til bilen. Det hadde vært en flott tur, og den hadde gått bedre enn hva jeg hadde trodd. Jeg var i god form etter tre timer på beina. Telefonen mente turen var på omtrent 14 kilometer, men det må være feil. Jeg skulle tro den er 10-11 kilometer.

Høres lurt ut - du har uansett fått en tur du ikke vil glemme på en stund god reise hjem.

CO2 kan forsåvidt fortrenge oksygenet ved tilstrekkelig høye konsentrasjoner, men har vondt for å tro at det vil inntre i et telt. Dessuten er det mengden CO2 i blodet som regulerer åndedrettet, så om man får for lite oksygen pga mye CO2 vil man bli andpusten eller til og med begynne å hyperventilere. CO, derimot, påvirker ikke åndedrettet, og det tas opp lettere enn oksygen selv når det er tilstrekkelig oksygen i lufta.

Tittet litt mer på Nagualero, denne kreative bushcrafteren, multikunsteren (spiller og maler) med sans for gode måltider over åpen ild: Hans siste nå: www.youtube.com/watch?v=gCE6gH8C9CA Tittet også litt på Swedwoods sin siste forleden dag; www.youtube.com/watch?v=FiY4sUYB7os Sans for det enkle og god mat han også, men kanskje ikke like imponerende "herremåltider" som de Nagualero lager(?) Lurer på om de ser på hverandres videoer? De holder vel til i Sverige begge to etter det jeg kan forstå.

Som du jo selv indirekte sier: den er ikke giftig, men den kan fortrenge lufta der oksygenet er slik at du ikke får oksygen. HVis CO2 var giftig ville vi dødd nokså fort. Vi slipper ut CO2 i hvert eneste utpust. Å si at CO2 er giftig blir litt som å si at vann er giftig fordi du ikke får puste i det. Men det er altså at vannet fortrenger lufta du skulle ha pustet i som er problemet.

Det som er rart med slike turer, er at selv om du står i det der og da og hater litt, så kommer (for min del) lysten alltid tilbake når du har tråkket rundt i heimen en stund og ser tilbake på turen og utfordringene du mestret. Har forøvrig på flere av vidda-turene mine fått alt i fra whiteout, 23 m/s vind til 30 minusgrader og klar himmel. Det har gitt meg helt utrolige kontraster som jeg vil huske for resten av livet, og det er det som gjør at jeg alltid vender tilbake dit. Nå ser det dessverre ut til at du kanskje har fått mer ensformig shitavær, men vi får satse på at det bedrer seg litt ut over uken, slik at du virkelig får se hva den flotte vidda har å by på! Forøvrig så har det på flere av turene mine blåst 5-10m/s mer enn det som har blitt meldt, når jeg sammenligner etterpå med historiske data på målestasjonene... Det er slettes ingen regel, men kun en erfaring som jeg har notert meg og undrer over... Jeg pleier derfor ofte å vente med å dra dersom værmeldingen viser 12 m/s eller mer, fordi at jeg da har opplevd flere ganger at det reelt sett har blåst en del mer. Jeg bruker Helsport Patagonia 3 og 50cm plugger i tillegg til ski/staver og reserveski/stav. 30cm plugger er ofte litt snaut. Det teltet gir meg en god trygghet, som jeg syns det er verdt. Det har et lite fortelt, men jeg går alltid alene, og da holder det.

Ser du på bildet av kompasset, er det en halv firkant midt på plata med skala fra 0-10. Denne er tilpasset rutenettet og brukes til å måle på kartet for å lettere finne koordinatene. Legg kompasset på rutenettet med sidene på skalaen oppå strekene på kartet for å måle. Ikke alle kompass har dette.

Det som brukes på 71° nord er MGRS-koorordinater (samme som vi brukte i militæret). Det skal stå beskrivelse på kartene hvordan du gjør det. De bruker 6 siffer, som betyr at de bruker en nøyaktighet på 100m. Så hvis det f.eks. blir oppgitt koordinater 123456. Så er 123 øst/vest og 456 nord/sør. Da finner du UTM-rute 12 øst/vest og rute 45 nord/sør. Rutene er 1 km, så 123 blir 300m øst for den linjen som er merket 12 langs øvre/nedre kant av kartet og 456 blir 600m nord for den ruten som er merket 45 i høyre/venstre kant. Får å kunne gjøre dette må du ha et kart med UTM.-rutenett. Disse koordinatene er ikke komplette, så du må vite sånn omtrent hvor du er (innenfor kartet du har er mer enn nok). Komplette koordinater oppgir også UTM-sone og 100-km-rute, som er to bokstaver, og da kan det f.eks. se slik ut: 32V NQ 123456. 32V NQ 123456 er det samme som UTM-koordinat 32V 512300 6945600 eller 62 grader 38 minutter 27 sekunder nord og 9 grader 14 minutter 23 sekunder øst (62°38.452 N, 009°14.393 Ø) Som er nokså nært toppen av Storhaugen i Storlidalen.

Herregud jeg vil også ha sånn utsikt fra kontoret! Fantastiske bilder du har lagt ut i denne tråden.

Kommer også litt ann på hunden og hvor villig den er til å trekke. Har en malamute mix (blanding mellom AH og Malamute ca 35 kg). Min kan være ekstrem å trekke til tider, kan fint dra meg og pulk opp en snøskrent om han vil. Jeg var veldig på han fra 6 mnd og lært han å gå i front med stram line, høyre og venstre osv. Det var litt ball i starten, men dette tok han veldig fort. Min trekker stort sett hele tiden, men kan fort miste interessen når vi går uten for løype og når det ikke skjer eller noe av interesse på veien. Kan fort bli en del ball når vi går i uspora snø, det kan gå veldig sikksakk og han roter rundt, men han blir flinkere og får en bedre rutine for hver tur. Kjekt å sammenligne spor med ande som hatt bikkje med. Sporene etter min er som en rett strek Ulempen med å ha en hund om trekker og trenes til snørekjøring, er at dette ikke alltid er en hund som er like kjekt å gå tur hjemme (drar som en tulling), men det er mulig å trene opp bikkja til å gå noe lunde fint i bånd og trekke som en gud på ski/pulk. Det er min første hund og jeg var rimelig fersk selv. Så her er mine tips! 1. Skal du snørekjøre med bikkje! Må du være god på ski! 2. Ikke forvent å ha en hund som trekker deg er som å være på en fin søndagstur, du må nok jobbe like mye som bikkja og kanskje enda mer. 3. Ha tålmodighet og enda mer tålmodighet. Brøling og fekting med staver etter en hund som ikke oppfører seg høre ikke hjemme på tur, Men det er helt innafor å være ekstrem lydfør når bikkja trekker som en gud og det er silkeføre 4. Gå til anskaffelse av korte ski uten stålkanter, jeg gikk fra 205 til 190 ski. Husk at skiene uten stålkanter er fortsatt farlige for hunden. 5. Du bør trene hunden på barkmark før du tar første turen på snø. Lær den å gå stram line og trekke. Bruk trekksele og ikke en sånn fancy sele som alle andre bruker på tur med hund. 6. Lær den å gå høyre og venstre samt stoppe. Dette var nullstresse for min å lære. Jeg bruker dette hver dag når jeg lufter på bikkja 7. Jeg droppa dette selv og angrer i ettertid. Selv om du går for en renspikka polarhund, kan det være greit å ta valpekurs og lære basis dressur. 8. Lær hunden å gå fint i bånd. Her bør du bruke halsbånd, slik at hunden forstår forskjellen mellom å ha på trekksele og halsbånd. Så di derre fansy selene er bare tull. Vet at det er en del diskusjon om det er vits å lære en trekkhund til å gå i fint i bånd. 9. Om du har en hund som er vant til å trekke og å gå i front. Veldig praktisk på sommer tur og på sti. Lær hunden å gå bak deg når du går ned bratte bakker. Min gjøre dette automatisk flere steder, der den vet at han må gå bak.

Det går i blått om dagen ... månen over Hiortfjellet ...

I går ble det tur til Midtfjell med fruen. Her på vei tilbake med Snørvillen i bakgrunnen. Og kvelden var heller ikke værst Blir nok tur i dag også, (etter krembollene).

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Testet lapskausen til gilde i vinterferien, oppgitt vannmengde er noe snau. Ok på smak og blir nok med på tur, prisen på 79,- er grei.

Hei - det er nok gjort før ja. Ikke bare i Norge men inklusive Jan Mayen. Jeg var sammen med Arne Mæhlen på Jan Mayen det året han klarte det. Han gikk 300 det året de måtte gi opp (2007 tror jeg), men startet på nytt igjen i 2008 og da klarte han det. Han fullførte for øvrig 10 desember 2008 - det er sikkert mulig å klare det kjappere - men avhenger av værforholdene da.

Ja, du har rett i begge deler 😅

Det er litt mer stress, men ikke mye. Vi har i de fleste tilfeller løst det med at 1 pers bærer hele lavvoen minus stang og plugger og de andre heller tar noe av utstyret til denne personen. Når det er sagt så prioriteres ikke innertelt når det skal bæres langt... ikke lavvo heller for så vidt...

Innerteltet er vel festet i klips , så det er null stress og ta det av når teltet er oppe . Omvendt litt mere komplisert siden du må ha innerteltet rundt midtstanga. Men da står jo ytterduken oppe og du har tid til å tukle med det . Skal sies at jeg stort sett aldri bruker innerteltet på mitt .

Som det blir sagt over her; "telt er blant det viktigste du har på tur". Det som kan være lurt er å se på valg av telt i forhold til hva slags type tur/turer du skal på. Ta for eksempel siste turen til Monsen,monsen og Mattis, samtlige av disse tre kunne lett ha ligget i ett Urberg telt. Disse gutta var på tur i en måned og gikk/seilte Nordland på langs. Urberg telt kunne vært brukt på flere av de siste turene til Monsen & co. Før i tida, som det så fint heter, lå jeg under en presenning, som jeg fant på søppeldynga, gikk i tunge vadmel klær og gliset og lo under hele turen, trosset gnagsår fra utslitte lundhags støvler, uansett varighet, vær og vind. Fra turer i Jotunheimen, hardangervidda og tiurleik i Nordmarka. Kun en presenning og noen lastestropper. Turutstyret i dag er generelt unødvendig kraftig overdimensjonert. Møtte folk i Nordmarka i høst, utifra utstyret de hadde kunne jeg tippet de skulle krysse Alaska til fots, de sov ute ei natt i Nordmarka og begynte med friluftsliv for ett kvarter siden. For de aller fleste er ikke utstyret det viktigste med turen , ikke det dyreste/grommeste utstyret, men å kunne komme bort til stillhet, være alene på tur og fiske i gromme ørretvann Kjøp telt etter eget behov, dra på turer med det teltet du har!

Kan taes ut . Suverent telt

Koordinater er oppgitt i margen på alle turkart, så det er bare å finne riktig koordinatverdi både horisontalt og vertikalt og følge de blå eller svarte linjene i rutenettet for finne riktig posisjon på kartet. Nå finnes det et virvar av ulike kartprojeksjoner og koordinatsystemer der ute, men de vanligste er WGS84 UTM og GPS-koordinater, hvorav UTM koordinater er mest praktisk å bruke på norske turkart. Jeg lærte mye om orientering og bruk av kart og kompass fra denne boka i sin tid. Skal ikke se bort ifra at den er bittelitt utdatert nå. https://www.nb.no/items/dd6a9e6930bf388300d8a90e623a7824

Urberg er helt sikkert ett greit telt, veier litt mer, koster mindre. Urberg sine klær, som jeg har testet, står ikke noe tilbake hva gjelder kvalitet, så teltet er også sikkert ok. Løp og kjøp, kom deg på tur:), blir du bitt av turbasillen, kommer du trolig uansett å ende opp med flere telt:) og syden feriene blir ikke savnet.

Stigstuv har vel kun åpent i påsken. Dette er en privateid hytte, og ikke DNT hytte. Det finnes heller ingen del hvor DNT nøkkel passer. Min mening er at denne ikke burde vært merket på annet vis enn en vanlig hytte på kartet. Mange som har gått på en smell her.

Jeg lager den ferdig og tørker den. Da er det enkelt på tur, bare å sette til vann og la koke noen få minutter.

Bilde av ny større levegg foran teltet. Det hjalp litt, men nå har det blåst opp enda mer 😬 Tok også noen bilder av ekstrabardunene jeg mekket i hop i en fei, og ankerene jeg måtte grave ned på midten av teltet for at det ikke skulle lette og dra opp alle pluggene. Har bestilt rom på Dyranut i morgen, og ligger rolig mandagen. Er meldt godt over storm i kastene, så skal det bli bedre på tirsdag.

En ting til som er fordel med polarhund, er at de er rimelig "tjukk i hue" og det er business as usual 5 min etterpå. De tåler noe skinnsykt mye både mentalt og fysisk.

Ble en kort tur på Hardangervidda onsdag til fredag forrige uke. IMG_1582.MOV

Jeg kjøper mine småtuber hos tannlegen. Koster kun et par tusen, men får som regel med røntgenbilder og pussing av tannstein.

Inlägget om Corsodyl var för att det var helt nytt problem för mig en väldigt liten tandköttsskada som jag aldrig haft tidigare som uppstod när jag bytte tandborsthuvud till ett nytt och borstade max 2 ggr och fick denna skada. Gelen var ju rena miraklet i samband med att man fick ut bakterierna med en gummi mellanrumsborste, gelen stannar på en eller de tänderna som är skadade och ej påverkar så mkt på andra ställen. Man ska självklart läsa på bipacksedel och ej anv längre än att skadan är läkt. Denna gel kan man ju även ha med på långtur om man tex får en skada och sår i munnen eller har problem med tänderna. Torkad tandkräm var en nyhet ej sett att det fanns blir ju lättare packning. Jag får testa och frysa lite tandkräm och se vad som händer om inte annat så blir den nog nästan omöjlig att få ur tuben ev kan den även spricka om den är i plast,man kan ju ha lite i en burk. Är ca 50% vatten i vanlig tandkräm.

Lys! Svalbard er ordentlig fint om dagen!

@zimwalker Valgte å legge litt mer i det, da jeg kom på at jeg ikke har noen kjeler/pots å bruke på ny brenner. Ble Soto Amicus med kjelesett (2 stk) fra speidersport til 803,- og bare 273 gram totalt 😃 Tusen takk for innspill, soto var ukjent for meg. Men etter å ha lest litt om den og prisen for dette settet tatt i betraktning, så tror jeg det er vel verdt det! MSR pocket rocket 2 DLX sitt sett koster fort 1500,- ++ og selv om dette er "drømme gass brenner" så synes jeg prisen er litt stiv for totalpakken.

Stemmer det, er over gjennomsnittet gira på mc 🤣 Det ser jeg på som helt uproblematisk. Skal du kjøre på vei, så finnes det ofte bedre støtte og skinn kvalitet i fjellsko enn diverse kjøresko. Bruk sunn fornuft og ikke la mammapolitiet diktere hva som er livsfarlig for deg 👍🏻

Om man benytter Topografisk norgeskart 4 gjennom WMS-serveren til Kartverket har man muligheten til å velge hvilke "underlag" som skal lastes ved import av laget. Stedsnavn ligger som et eget underlag for Topografisk norgeskart 4, så da har man muligheten til å fjerne stedsnavn også fra bakgrunnslaget, men å endre innhold/formatering er nok verre, Ved å legge til https://openwms.statkart.no/skwms1/wms.topo4 i URL-feltet for nytt WMS-lag og velge alle "underlag" foruten Stedsnavn og velge "Legg til" får man bakgrunnskart uten stedsnavnpåskriftene 🙂 Merk at man her må sortere underlagene i synkende rekkefølge i ID-kolonnen for at kartet skal bli riktig! Slik kan man velge bort både stedsnavn, høydepunkter, tekst osv. for et bakgrunnslag i QGIS:

Kaldt og hustrig på fjellet i dag.

Skitur til Kletten - 1099 - på grensen mellom Trøndelag og Innlandet _ sammen med @graham Skiføret var så som så men vi fortjente en pils etter turen - som nytes nå.

Ny tur i dag og uten den kalde nordavinden som vi hadde i går. Reine påskeværet har vi her i høyden og den strenge kulda har sluppet taket. Ut fra skistadion følger vi løypa østover, noen små bakker og ei myr og så er vi ved løypedelet på Fjellelva. Vi tar løypa mot Rømåsen og så inn Leindalen som vi følger til sånn ca midtveis av Sollifjell. Her tar løypa opp og klatrer over den østre kanten av Sollifjell og bærer videre mot samme ende av Mostfjell. Skikkelig utforkjøring ned mot Kopnaglen ved Snørvillens østre kam og derfra småkupert til Midtfjell med Solbærtoddy og vaffel. Med sola i ansiktet nytes mat og drikke. Vi drar ikke ut tiden og setter straks ut på de siste kilometrene hjem. Fjellelva har fortsatt noen åpne partier, men så er strømmen også hard her. Over Fjellmyra og så er det bare siste bakkene opp til stadion og vi kan klokke inn 12,5 kilometer. Og tar jeg ikke mye feil har vi fortsatt igjen et par Fastelavensboller til kvelds.

Hardanger i solskinn

Ingenting er som kulde og fint vær. 😊 Rusletur etter jobb #1, på vei til jobb #2 for dagen. 😊

Da var det slutt på sola for i år. Kom seg aldri helt over kanten i dag. Sees igjen ca 20. januar.... Da

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Panorama blir jo sjelden bra på skjerm, men får gjøre et forsøk likevel Årets siste sol .. fra nå og til midt i februar er sola under horisonten hele døgnet.

Ei gamal sliten bru.

Oktoberlys