Vinnerliste

Finfin turhelg i Sjodalen/Leirungsdalen med @Tessatroll og @Sig Man stort sett brukt til slaraffenliv og kosefyring i telt og bortskjemming av et par firbente (som ikke har noe i mot oppmerksomheten)

Nå med Spitsbergen Camp Pro ligger alt til rette for å leve ut en gammel drøm. Tenker å dra til Finse til sommeren, nærmere bestemt nær Finsefetene, hvor jeg tenker å ligge 2 uker i telt. Har det jeg trenger for en slik tur. Kan ta toget ned til Geilo for å proviantere nå og da siden gåturen til/fra Finse stasjon ikke er lenger enn 1-2 km. Kan t.o.m. dra på Finsehytta for å smake på lokalt brygg og spise noe annet en Real, samt lade mobil og powerbank

Fikk en flott trimtur i formiddag med start helt i fjæra. Bilen ble parkert på 2 moh og var vel oppe på ca 475 på det høyeste (treningsappen er ikke helt kalibrert på høyder gitt). Det ble etter hvert en gjemsel med sky ryper der håpet var å komme uforvarende på noen i en eller annen snekledd steinur. Det var også det som gjorde rypedelen av turen vellykket helt på tampen av dagen. Flott tur der det var høst i lavlandet og vinter på toppene. Nå er det hakket før ispose på begge knær da glatt steinur tydeligvis ikke er idealforhold for elektrikerknær. PS. Hvis noen vet hvor man får tak i avbildet suppepose i stedet for den nye "naturelle" til Knorr (som smaker papp i forhold) så rop ut! Jeg bestiller 50.... Og som sånn halvveis GPS- og datanerd så må jeg jo stadig teste ut noen nye apper som kan visualisere spor og oppleverlser på en ny måte. Her ovenstående oppsummer av Relive: https://www.relive.cc/view/vYvrDAQD5L6

Til Blåfjellenden i regn. Det begynner å nærme seg slutten på sommersesongen. Vi er alt i midten av oktober, og jeg pleier å ha siste tur innover mot Blåfjellenden i månedsskiftet oktober/november. Med andre ord bare to -tre turer til i 2019. Hvert år på denne tiden begynner jeg å både se fram til at sesongen skal ta slutt, samtidig med at jeg blir litt i dårlig humør av at det snart er slutt på turene innover mot Blåfjellenden. Det måtte derfor bli en tur innover denne uka også. Som omtrent hver uke i sommerhalvåret. Bare de ukene jeg er på ferie i syden blir det ikke tur mot Blåfjellenden. Ferie må til. YR var klar på at det ikke ville bli spesielt godt vær i det hele tatt de første dagene. På torsdag kunne det se ut som om det ikke ville bli for mye regn om jeg tok turen inn på fredag og tilbake på lørdag. Det ville være regn, men ikke de store mengdene. Nå er det å gå innover heia i regnvær ikke noen nyhet. Det har jeg gjort noen ganger – noen hundre ganger sannsynligvis. Det er alltid mye verre å se ut på regnet gjennom ruta enn å vandre innover. Det ble ikke så galt vær som meldt. Heller en god del bedre. Det kom noe nedbør, nesten regn, bakfra, men så pass lite at det var mulig å gå uten å bruke hette. Inne i mellom.... Også denne uka var det helt greit å gå med nesten nye Gore-tex sko og gore-tex bukse. Ved å stramme buksa rundt anklene, er det mulig å vade ganske dypt. Denne gang gikk vannet bare så vidt over støvleskaftet på vei innover. Jeg kom ned til en varm hytte med folk allerede på plass. Mor og datter, som hadde tatt noen netter på Blåfjellenden. Vi ble ikke alene, det kom i tillegg en hel gjeng, alle i familie. På morgenen lørdag, midt i rengjøringen, kom jeg til å kikke ut vindusruta. Rett utenfor vinduet sto det en tårnfalk i lufta. Nå har jeg sett nettopp tårnfalk en god del ganger fra hytta, så det må være en som holder til i nærheten. Det kan muligens også forklare hvorfor jeg ikke har sett mus ved hytta denne høsten. Det regnet skikkelig natt til lørdag. Lørdags morgen regnet det så det slo i bakken. Det rant vann nedover fjellsidene der vi sjeldent ser vann. Fossen i Noredalselva (fra Jomfruvannet) gikk stor og var uten en svart strek i midten. Tydelig tegn på at det antakelig ville være for mye vann i Fidjadalen. Jeg vil ikke anbefale å gå Fidjadalen under slikke forhold. Selv om jeg ventet til over 11 med å ta ut, fikk jeg regn i hodet nesten hele turen. Det ble en våt opplevelse, men siden temperaturen var godt over null (5-6 grader) ble det aldri kaldt. Det rant av klærne og av sekken da jeg sto ved bilen. Det var noen andre på vei mot hytta. Jeg var ikke alene i heia, selv i dårlig vær. Les hele artikkelen

Er enig i at det ikke er verdens største sak, men for meg er faktisk spillereglene i arbeidslivet en viktig verdi i Norge. XXL har (hatt?) en bedriftskultur som ligger på kanten av disse spillereglene, og da velger jeg andre butikker. Jeg bruker min lille forbrukermakt til å forsøke å endre dem. Ikke allverden til makt, men den føles viktig for meg. Jeg vil vise at det ikke er det samme for meg hvordan de oppfører seg i konkurransen med andre, og i forhold til sine ansatte. Det koster meg null, og det koster dem bittelitt for jeg legger tross alt noen kroner i året på stæsj. (Nå vil kanskje noen si at det koster meg mest fordi XXL er billigere på mye, men jeg er en tilbudshauk som sjeldent kjøper ting til full pris, uansett. Alle sesongvarer kommer på salg en gang i løpet av året.) Om andre har like dårlig bedriftskultur er mulig, men nå har jeg fått greie på at de har det på XXL, og da agerer jeg etter det. Hvis jeg får høre at det er like ille på Sportslageret, så får ikke de heller pengene mine. -Og kommer det frem at XXL faktisk har tatt ting innover seg og skjerpet seg, så kommer jeg gjerne tilbake. Men når (alt det) er sagt, så fordømmer jeg ikke folk som handler der. Det blir som den flyskamgreia. Noen blir veldig provosert av begrepet fordi de føler at andre prøver å påføre dem skam, selv om det ikke er intensjonen til vi som faktisk føler det. Ja, jeg kan ønske at vi alle flyr mindre, men det er ikke min jobb å gi folk skam for det.

Kjøpte denne til sommer bruk for et par par siden: Tore

Hey, vi lever jo i en høyteknologisk verden. Ta med bare en Garmin InReach mini så løser alt seg innen rimelig tid.

Da ble det Spitsbergen Pro 3 Camp . Litt tyngre enn ønsked men til mye lavere pris.

På dunposer kan det være en fordel å ha et vannavstøtende yttertrekk. Hvis duna i posen blir våt mister den det meste av isolasjonsevnen, og da blir du kald. Jeg har en Exped dunpose med vannavstøtende trekk (vet ikke hva det heter), men det skal mye til før vann eller fukt trenger gjennom. Ulempen er at jo mer vanntett et stoff er, jo dårligere puster det. Du slipper ut mye fukt når du sover, og den fukta bør ikke stenges inne i dunfyllet.

Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell! Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov!

Dere som har fått 2017 modell får rope ut om dere er interessert i å bytte til 2018 modellen. 😄 Dette ble kjøpt direkte av Helsport forrige uke.

Teltet kom til XXL i Tønsberg primo 2018, har ligget igjen to telt fram til nå. Har absolutt ingenting med kvaliteten på teltet å gjøre, så ingen grunn til å spekulere at noe er galt. Slapp av og nyt kjøpet og teltet

Min tresesongs dekker fint tidlig sen vår og tidlig høst. Litt vel varm for midtsommeren med sin komforttemp på -3, men da er det jo bare å åpne den eller bruke lakenpose med soveposen løst over. Jeg har innsett jeg får trøbbel i andre enden hvis jeg får somlet meg til hengekøyecamping. Siden køye er kaldere enn telt etter det jeg har lest så kommer nok posen min ganske fort til å bli i kjøligste laget der. Kommer ikke til å løpe avsted på jakt etter vinterpose før behovet blir reelt, men tanken har slått meg at jeg burde ha en "varm" og en "lunken" pose.

Ja.

Det var det siste de hadde. Et supert telt til baseturer av litt varighet. Må si jeg gleder meg Veldig til å ta det i bruk

Gratulerer! Var nettopp innom XXL og kjøpte klær til barna. Neeesten at jeg tok med et til selv om jeg har et allerede 😂 Kunne nok solgt det til våren med et par tusen i fortjeneste.

3 199kr er helt vilt for et nytt og helt uåpnet telt

Det er helt latterlig lav pris! Jeg kjøpte et fra Helsport outlet som var satt opp en gang for fotografering til 4000,- og syntes det var billig! Her er det bare å løpe og kjøpe for de som vurderer dette teltet.

Du kan lage turer og planlegge på ut.no men det krever at du lager en bruker og logger inn. Problemet er vel at den funksjonen er tenkt for at man skal publisere en tur. Men man kan lage turer som ligger upublisert til eget bruk.

Har sett etter det samme og den beste jeg har funnet så langt er kartmannen.no sin GPX generator, er riktignok beregnet for å lage linjer, så litt knotete å lage turer men funker da på et vis, den snapper ikke til sti eller noe slik da.

Om en tar vekk vinteren så har jeg to soveposer som dekker vår, sommer og høst. En som jeg bruker tidlig vår og sein høst, og en jeg bruker i den varmere tida. Tidlig vår kan temperaturen synke ned mot -10 grader og da holder ikke posen jeg har for den varmeste tida. Kunne brukt den varme posen midt på sommeren da som dyne men foretrekker en pose jeg kan ligge i og ikke under. 3 sesongs begrepet er jo bare et begrep, det er veldig forskjell på hvor lett folk fryser og ikke. Og for noen er 3 sesonger ikke like langt som for andre. Med andre ord, pose velges utifra hvilken temperatur jeg mest sannsynlig får på turen jeg skal ut på

Under planlegging før turen og analyse etter turen bruker jeg Viking (https://sourceforge.net/projects/viking/). Men under selve turen er Locus Map gull til både navigering og endring i planene for ruta.

Fikk skvist inn nærturen min mellom en lang og dyvåt ettermiddagsbyge og solnedgangen Stiene var stedvis veeeldig våte: ... men jeg kom meg nå greit over Damsgårdfjellet og til Olsokfjellet, der solen brøt gjennom en halvtime før den skulle forsvinne under horisonten - og på det tidspunktet var jeg kommet til Holefjellet for å ta "standardbildet" mot Askøy. På vegetasjonen har de spenstige høstfargene ennå overtaket på vinterens gråbrune spekter som sakte sniker seg innpå - en fin tur

Jeg var mange turer til Hankø rundt årtusenskiftet. Den gangen da man ringte til værtelefonen for å forsikre seg om at det ikke skulle regne så man kunne sove over der uten telt, for det hadde man ikke 😂 var der ofte med folk med telt også heldigvis. Jeg hadde tau og sikringsutstyr. De hadde telt. Nå hadde jeg alt selv, så det ble en litt vel impulsiv tur når jeg hørte folk skulle dit. Gøye var at jeg kjente meg godt igjen og kjente igjen navn og klatreruter. Ble veldig lite klatring på meg denne gangen, men Hankø er og blir et klatre- og campingparadis som må besøkes igjen senere. Nydelig vær og siste rest av T-skjortetemperaturer

Vært en tur i Trillemarka. Utfordrende å gå i marka når det er snø/frost og samtidig søkkvåte myrer og stier. Selv om beina var iskalde var det godt humør ! Var "Hunters Moon" den natta, en vakker fullmåne. Like overrasket hver gang over hvor sykt mye en fullmåne lyser opp landskapet. Det er som å stå under et gatelys. Skyggen min var klar og tydelig i månelyset. Digger sånne mosegrodde gamle trær 😀 Denne ser ut som en hest.

For noen få kroner får man kjøpt slike som man kan benytte for å slå opp telt på terrasse. Stikker dem ned i sprekken og vrir dem 90 grader så har man et festepunkt..

Det var et øsende regnvær ved oppstart av dagens tur. Ungene ville absolutt innover på dette fjellet (Hilstadfjellet 401 moh ved Hommelstø), som de hadde vært på for 2 uker siden uten å få registrert seg elektronisk. Hendig nok er det nylig oppført en hvilebu oppå her og vi stoppet og tok maten her. Dette er den eneste toppen vi har som har hytte nesten på toppen. Snøballkrig på vei nedover - med Lomsdal/Visten nasjonalpark i bakgrunnen. Vinteren i anmarsj - flott tur og fantastisk fin årstid å komme seg ut i. Vi hadde forventet regn hele dagen, men det ble knallvær.

Fram til 25-ish var føttene mine easy going og det var lite å tenke på. Brukte strl 38/39 fra jeg var 11-12 til 26 og trodde det var sånn det kom til å være. Føttene er egentlig ganske brede og har høy vrist, men Alfa Walk Queen kunne jeg ta på nye og gå rett ut på ukestur uten å få noe problemer. Fikk nye hvert år fordi de røyk i sømmen de hadde på sidene før, og sålen ble slitt bra i løpet av en sesong. Så fikk jeg en blå tå under en fotballkamp en gang, og mista neglen, og nesten et år etter gikk nye neglen på samme stortå + den andre stortåneglen etter å ha gått Birken med det som tydeligvis var blitt litt for små skisko. Etter det har føttene krevd mye mer plass i tåboksen. Graviditet x2 og 35kg pluss begge gangene (heldigvis det meste ned igjen etterpå) har nok også bidratt, og nå har jeg endt opp med strl 41,5. Skaffa Altra Lone Peak 3.5 i sommer og de er nydelige å gå med. Skulle gjerne sett tradisjonelle fjellstøvler av den solide typen med samme tåboks, høst og vår og i noen typer terreng er ikke lave joggesko alltid like godt egna. Så følger med her 🙂

I dag tidlig ble det en tur til Stråtjernet i Nannestad kommune (i Akershus). Ble et par timer med padling i packraften, og litt fiske. Ingen fisk på kroken - som vanlig. Tror jeg forstyrret en flokk svaner, for de tok seg en runde rundt vannet og kom rett over meg i formasjon. Da de passerte over, hørte jeg et lite plask i vannet 3-4 meter fra meg. Trodde det var en fisk på det tidspunktet. Men ser på bildene at det er noe på vei ned rett før fuglene passerte meg. Så da slapp de trolig en drittbombe mot meg.

Det er mulig å finne planter hele året som gir litt kabohydrat. Med trykk på litt. Mange er så beske at du ikke greier å spise mye (som løvetann og geitrams), og de fleste gir bare litt karbo. bær er nevnt, men magen takler ikke store mengder på kort tid (En liter eller mer). Sopp gir lite energi men fyller magen. I nærheten av hav er det plenty med spiselig i fjæra, som du kan lære deg - tang, tare, snegler, skjell, krabbe, fisk, osv. Du trenger ikke mye karbohydrater for å overleve. Etter et par dager omstiller kroppen og hodet seg til fettforbrenning, og da er det mer effektivt å fylle på med energi fra fisk og spiselige skjell, snegler o.l i fjæra. Årstiden vil avgjøre hvilke muligheter som eksisterer. "Spesialsoldater" i forsvaret skal vel ikke klare seg i kun 7 dager. Kursene for soldater varer i 7 dager, men i en reell situasjon skal de klare seg så lenge det er nødvendig. Kursene gir kunnskap om slakting, sanking, ferdigheter, og ikke minst egen reaksjon på fysisk anstrengelse uten mat. Prioritering i en overlevelsessituasjon er: vann - varme - ly - hvile - mat som ikke løper fra deg. I den rekkefølgen.

Jeg har jobbet flere steder, hvor det er normalt å vitse med eller ha en viss humor rundt det å tabbe seg. I militæret var det x antall pushups for hver tomhylse man la igjen, når jeg jobbet som utkaster var det spytilegg eller hvis du sølte ut en øl på vei til kunde. Andre steder må du kjøpe kake osv osv. Uten unntak, har jeg enda tilgode å se at media forteller sannheten i saker jeg har full innsikt i. De vrir og vender på ordene de bruker for å skape overskrifter å likes. Så hele denne saken rundt pushups i XXL systemet er langt mer harmløst enn det kommer fram. Jeg har flere bekjente som jobber i systemet. Men neida, her skal baksete ekspertene stole blindt på likerklikk sakene i vg/nettavisen. Å med det hysteriske behovet det er for å føle seg krenka i disse dager, så blir ting enda mer tullete. At det kan være en ukultur som har satt seg noen steder hvor enkeltpersoner tar dette litt for langt... Helt sikkert. Men dette finnes det x antall eksempler på i daglivarebutikkene også. Kiwi, Rema, Coop.... men vi handler da ikke mat gjør vi vel? Nei, på XXL skal jeg ikke handle noe mer, men å sitte på en fjelltopp å frese bacon på siste innkjøpte stormkjøkken... det skal jeg ref=norske svinebønder dokumentaren

Var litt av dette jeg var inne på før jeg modererte meg selv. Det er på grensen til latterlig at man velger å ikke handle på XXL for at noen må jobbe først mai, men å handle varer, ukritisk fra land hvor barn har sydd skoa dine, eller folk blir lempet i rennesteinene når de ikke klarer å jobbe 16 timers arbeidsdager. Det er ikke så farlig. Alle går rundt med en smarttelefon i lomma, halvparten av oss, om ikke fler har en iPhone, men de skal vi ikke boikotte... men XXL Haha, nei... det blir for dumt. Å jeg er ikke redd for å si det heller. Ta dere sammen!

Bruker ikke noe under dersom det ikke er røff bakke under; typ spisse steiner etc, og det er det jo ikke på vinteren, da er det snø. Setter uansett ikke opp teltet på skarpt underlag... Schnozzlebag er Exped sitt produkt, kjappere enn å bruke enn integrert pumpe. Puste inn i et Exped er for meg helt uaktuelt, siden det selvsagt ikke er bra med fukt i fyllet. Thermarest inneholder ikke isolerende fyll som syntet eller dun slik Exped gjør. Thermarest har Neoair Pump Sack som jeg bruker. Vurderer uansett å kjøpe meg Thermarest Neoair Mini Pump. Anbefaler å bruke litt tid på youtube og nettet forøvrig for å lese reviews. https://www.outdoorgearlab.com/topics/camping-and-hiking/best-sleeping-pad https://www.trekkinn.com/utendørs-fjell/therm-a-rest-neoair-mini-pump/136470979/p?utm_source=google_products&utm_medium=merchant&id_producte=5056326&country=no&gclid=Cj0KCQjwrfvsBRD7ARIsAKuDvMP1DD4AmX1ISiN2MrJk18w7MG79wt1c1ogvd0WwraHgdNfQFt7PuOQaAgKTEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Har erfaring med Exped Downmat 7 MW, Synmat 9 LW og Synmat 9MW før jeg nå har kjøpt og sovet noen netter på Neoair Xtherm Max. Ingen lyd å høre når jeg sover på det, opplever det selvsagt så varmt som produsenten oppgir. Lettere som du selv sier. Tar utrolig mye mindre plass å lagre iom at ExpedDownmat må lagres ukomprimert for å bevare isolasjonsevnen best mulig og pakker mindre i sekken. I tillegg er det ikke utsatt for fuktproblemer fra pusten om man mått ønske å bruke lungene fremfor Schnozzle bag til å blåse opp med. Hadde jeg begynt på nytt hadde det blitt Xtherm til alle oss i her i huset, uten tvil og med skyhøye kneløft.

Vi sitter vel alle her innimellom?

Helt til det er tilbud på det teltet man har kikket på i 6 måneder og det er venners venners fest...

Tenkte det samme, men valgte allikevel å bytte Svalbard 3 med Spitsbergen 3 for å få to innganger og rette endevegger i innerteltet. Bare testet på barmark foreløpig, men gleder meg til å teste så fort snøen kommer. Tipper det kommer til å gå helt fint. Veldig mange som er fornøyd med Hilleberg Keron f. Eks uten matter.

Overnattingstur opp forbi Trollfossen frem til fjellplatået mellom Vassfaret og Buvatn. Ikke mange cm unna skiføre her oppe! Trollfossen En kald morgen Givende lektyre om stienes historie, og forskjellen på å rusle, gå, spasere og vandre

Etter en slapp dag i La Paz tok vi turen til Copacabana ved Titicacasjøen. Eftermiddagen ble benyttet til å bestige et par enkle 4000-meterstopper, Cerro Calvario (4016moh) og Cerro San Sebastian (4194moh). Den første lå helt inne i byen med noen monumenter og slikt på toppen, den andre var en lang vandring opp til noen master på andre siden av byen. Vi gikk terrenget rett ned tilbake igjen. Biler og busser ble ferget over sundet på små lektere, mens menneskene ble fraktet over sundet, på vei til Copacabana Cerro Calveiro sett fra hotellrommet På toppen av Cerro Calveiro med Titicaca bakom Utsikt fra topp nummer 2 mot topp nr 1 nede ved sjøen. Noe støv fra lastebilen som forbedret veien.

Turens egentlige måt var Sajama, Bolivias høyeste fjell. Senora Cucharilla måtte innrømme at hun ikke hadde sjanse på en slik høyde etter stoppen på Huayna Potosi. Selv var jeg også i tvil, ettersom det var meldt om vanskelige snøforhold oppover på fjellet. Det var endel forholdsvis fersk nysnø i 5-6000 meters høyde, som enda ikke hadde satt seg skikkelig, og medførte tunge gjennomtråkk. Vi valgte derfor å reise til Sajama landsby, og å satse på en enklere 6000-meter, Acotango. Turen ga oss mange inntrykk og flotte landskaper å se på. Vi fikk også inntrykk av hvordan det var å bo og leve på over 4000 meter. I bolivia bor det flere millioner mennesker på +/- 4000 meter over havet. Sajama-området på ca 4300 moh er blant de høyere faste bosetningene i området. Næringsveiene er i hovedsak Lama og alpakka-drift, samt noe turisme. Dag 1: Lang kjøring fra La Paz, og ettermiddagstur til et utsiktspunkt rett opp for Sajama landsby, der det bor 600 mennesker. Fra utsiktspunktet fortsatte vi et lite stykke til, en slags liten fortopp til nasjonstoppen Sajama, 6542 moh. Fra den endeløse Altiplano-sletten, som ligger på ca 4000 meters høyde Sajama sett fra riksvei 4 Fra ettermiddagsturen, utsikt mot Sajama landsby og tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate Fra ettermiddagsturen, utsikt mot Sajama Dag 2 Topptur på Acotango Vår lokale mann ville ha oss til å stå opp midt på natten og gå oppover i mørke. Dette protesterte vi sterkt på og vi begynte å gå først når det var lyst og sol. I reklamen står det at man kan kjøre helt opp til 5660 moh, noe som slettes ikke virket med vår kinesiske kassebil. Den fikk pustevansker allerede på under 5200 moh. Turen til topps ble derfor lengre enn forventet, men denne gangen skulle vi ikke gi oss. Vi fulgte veien over is og sne opp til 5600 moh. Herfra var det mye nysnø og forholdsvis tungt å gå tildels. Vi kom etterhvert opp på en rygg og rundet over noen humper mot toppen. Vi gikk ikke i tau og uten stegjern, men støttet/sikret med isøks i brattere partier. I den siste kneika mot toppen tok vi igjen en lang og tynn tysker som sikkert var under halvparten så gammal som oss. Vi hilste og sa goddag med stor tilfredstillelse i det vi freste forbi tyskeren de siste bratte 50 høydemeterne mot toppen. På toppen ble vår lokale fører kald av å vente på alle våre toppritualer. - Toppdram i form av Linjeakevitt - Slenger - Teskjekjerringa alias Senora Cucharilla måtte slenges rundt et par ganger på toppen - Kransekake - På grunn av sterk vind måtte vi nøye oss med bare en smellbongbong på lesiden - Posering med felleskjøpet-tskjorte - Kondorering Litt historisk ble dette, første 6000 metertopp sammen med teskjekjerringa etter 11 år på tur på 5 forskjellige kontinenter, første 6000 meter med niselue, akevitt og kransekake. Vi får tenke litt på det, men dette ble sannsynligvis også siste 6000metertopp. Vi begynner å bli for gamle for slike kalde isbretopper i stor høyde, klatring i mørke opp en kald isbre med tynn luft er ikke så attraktivt lenger. Ned igjen gikk vi en annen rute, og kom direkte ned på veien litt lengre ned. Bilen sto igjen lenger opp, men sjåføren fant oss til slutt. Vandring oppover veien. Spor etter en gravemaskin som har kjørt oppover. Vi så den på ca 5500 meters høyde. Litt høyere opp, med utsikt mot Chile Isete og glatt øverst på veien Oppe på kraterkanten ser vi mot toppen Litt opp og ned langs kraterkanten før den siste seige bakken mot toppen Utsikt fra toppen, Sajama i det fjerne Løytens linie på toppen Kondorering Mere kondorering Felleskjøpets effekter kommer godt med høyt og lavt Kaka er klar! Sajama - turens mål som vi ikke forsøkte på Dag 3: Bading i varme kilder litt ovenfor Sajama landsbu, besøk på et klatrefelt der vi ikke orket å klatre særlig mye, kikking på lamaer og retur til La paz. Kurvballbanen i Sajama by med utsikt mot tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate Spesielt morgenlys over Sajama Tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate, ca 6300 moh Herlig morgenbad i varme kilder ovenfor Sajama. Acotango kan skimtes i horisonten Alternativ rute fra Sajama by for å unngå bompenger. Tykk is på vannet skapte problem Det meste kan løses med en isøks eller to. Lama og gjess Lamaer i tusenvis Lange strekk over Altoplano Spor etter vikinger Øverst i klatrefeltet Drikking av kilde som skulle gjøre oss 5 år yngre. Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer For å komme opp til den øvre delen av klatrefeltet var dette veien. Ikke for tjukkaser, men Teskjekjerringa hadde ingen problemer. Noen bybilder fra La paz og Lima Vi hadde litt tid innimellom slagene i La Paz. Spennede og uvanlig by. Hyggelig by med hjelpsomme mennesker, spennede beliggenhet i en sprekk ned fra høysletta. Varmt om dagen, kaldt når sola forsvinner. Fyring var et ukjent begrep, det var boblejakke og tildels lue ved frokostbrdet. Lima var en møkkaby, vi hadde en dag der på hjemreisen. Vi fikk litt sjøluft i håret da vi vandret langs stillehavskysten, men eller er eikke dette noen by å bruke tid på. Vi kommer ikke tilbake hit. Bussene i La Paz var av gammel amerikansk modell, litt Cuba Vi tok en tur med taubanen til El Alto for å se byen skikkelig fra luften Senora Cucharilla mater duene på torvet i La paz Stuent-denonstrasjoner i hovedgata gjorde ikke trafikkbildet i La Paz enklere. Demonstrasjoner foregikk daglig. Håper elektrikeren har kontroll her ! Nok et bilde i serien Aud hilser på dyrene. Fra klippelandskapet over Stillehavet i Lima

Jeg var veldig aktiv med både tur og ski tidligere. Men for 7 år siden ble jeg syk og har ikke blitt bra igjen. Noe som resulterer i at jeg kan gå svært korte turer, bære lite, trenger hjelp til å sette opp teltet osv. Jeg har endelig begynt å bevege meg ut i skogen igjen det siste året. Vi velger turer som det er kort å gå fra parkeringsplass og mannen min bærer det meste av utstyret. Vi startet på campingplasser bare for å i det hele tatt se om kroppen min tålte å sove i telt. For min del er hengekøye bedre enn telt. Enklere å sette opp og ikke så mye bøying av ryggen som er et av mine problemer. For meg har det vært en enorm frihetsfølelse å i det hele tatt klare å gå tur i skogen. Selv om vi bare er en km fra bilen, og må ha flere pauser på veien. Selv om det er vanskelig å akseptere at man ikke tåler de høyeste toppturene lenger, er det viktig å sette pris på det man kan. Jeg har sittet i rullestol, måttet ha hjelp til å ta på meg sko og sokker, hjelp til å snu meg i sengen osv. Det å nå kunne gå en hel km på en god dag er fantastisk, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg forbanner sykdommen og alle friske som løper forbi meg i løypa når jeg har en dårlig dag. For det suger skikkelig å miste det man har hatt. Men hvis jeg snur på det kan jeg heller tenke at det er fantastisk å kunne gå på mine egne ben og ikke være avhenging av så mye hjelp. Ved å legge til rette turen etter dine premisser får du mestringsfølelse, istedenfor å prøve på noe du ikke får til og blir deppa istedenfor.

Jeg tenker at her er det viktig å gå inn i seg selv og se på hva du faktisk får til, og være takknemlig for det. Ikke fokuser på de gamle opplevelsene og hva du ønsker deg tilbake til - men hva får du til med den kroppen og de midlene du har til rådighet nå? Innlegget til Per Fredrik er viktig syns jeg. Alle trenger vi en påminnelse om hvor heldige vi er, for livet er skjørt og plutselig kan det være slutt. Da gjelder det å tenke at «jammen gjorde jeg det jeg kunne for å leve livet da jeg hadde sjansen til det».

Takker - alle sammen, takk for ditt innlegg @Per Fredrik. Nytter ikke å deppe! Får ta meg en tenkepause, og kanskje komme tilbake med en mini turrapport fra høsten.

Jeg har sittet å lurt litt på hvordan jeg skulle formulere meg fordi jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg fikk en helsemessig smell for noen år siden. Etter kreftbehandlingen tok det meg 1 1/2 med opptrening for å komme på beina igjen. Jeg måtte slutte med å kjøre MC og trodde at jeg aldri skulle komme på tur mer. De første ukene etter at jeg kom hjem klarte jeg ikke å gå rundt huset engang. Gradvis ble det bedre, men aldri sånn som det var. Så fant jeg dette forumet og så begynte tur livet. Da var jeg tilbake på Hardangervidda hvor jeg gikk med unga da de var små. Jeg går ikke langt, jeg kan presse meg, men da blir dagen etter et he***te. De sa på Ullevål at jeg fikk nok ikke alle plagene på liste over senskader, men det gjorde jeg. Fjellturen er for meg en mental renselse prosess, jeg tenker ikke så mye mer nå på hva som ble tatt i fra meg, men heller at jeg var heldig tross alt som har fått disse årene, ikke alle fikk det. Jeg får, mens du strever deg videre, ønske deg lykke til. Håper du finner en ny vei.For meg er det roen og stillheten som er viktig, ikke hvor langt jeg kommer.

Mer kvist:

Vi fikk endelig testet kvistbrenneren da vi var på kanotur i Dalsfjorden (Gunnarhaugsfjorden) like før Femunden. Vi ble veldig imponert over hvor effektiv den var, så den blir med på alle turer fremover. Vannet kokte på null komma niks omtrent. Husbonden gleder seg nå til å slippe å drasse på gassbokser på tur i fjellheimen. Så en stor takk til Tom! Vi er storfornøyde begge to.

Mange av de forskjellene du kommenterer er endringer som ble gjort mellom 2017 modellen og 2018 modellen, blandt annet antall bardunfester. 2017 modellen hadde mye likheter med Extrem modellen, 2018 og 2019 modellen tror jeg er temmelig like. 2017 2018 Samme "telt i natur" bildene brukes forøvrig i 2017, 2018, og 2019 katalogen..

Veldig fornøyd med denne saken fra Bushcraft Essentials. Titan, og foldbar. Gir også fra seg en god del varme

Jeg har som mål å gå på 200 lokale fjelltopper i år. I dag var jeg på nummer 15. Sesongstarten har vært svært tung, men alt for mye vær og alt for mye snø. Toppene er lite egnet for skigåing i dypsnøen, så det er brukt en kombinasjon av fjellski, høye gamasjer, piggsko, truger eller høye fjellstøvler. I dag gikk jeg med skisko til en topp på bare 150 meter. Jeg var der den 16 januar også, da var det dyp snø, men nå var den snøen blåst bort. Det er ingen is under snøen, og myrene er fortsatt våte, så lett å tråkke seg våt. I går var det finere forhold. Hadde en plan om å komme meg på toppen av Torghatten med ski på sekken, bare for å ha gjort det, men skiene ble parkert nede i fjellsiden, så gikk jeg opp på beina. Bratta var snølagt men uten is. Ganske tungt, men godt når man er oppe.. Når jeg nå ser på bilder fra disse turene så har jeg nesten glemt de. Det var et gammelt sagn om at en vikinghøvding her ute kappkjørte med Olav Trygvasson ned dette fjellet. Hver sin lysst!