Vinnerliste

Dag 4 Da har det kommet 35-40 cm med delvis tung snø. Har fått pagode tak! Døra blir presset inn. Grave seg ut. Her ligger Paris pulken oppå Fjellpulken xtreme som er ganske høy. Bare skroget er 31 cm Spix er ganske høy med sine 135 cm, men ser ikke slik ut. Det snør fortsatt.

Prosjekt finne igjen plugger, hvor mange? Hvor satte vi de? Her ligger pulken ! Han er nesten fullvoksen med sine 192 cm. Mye snø. Lite arbeidshelg, tok vekk litt mange plugger, så det raste litt inni kjøkkenet...🙈 Camp ryddet😀 Nesten pulkvelt, vondt å gå selv der vi gikk i går. Heldigvis hadde det kjørt en scooter. Vi gikk ut av løypa og mot veien, håpet den var litt brøyta. Lykken er en brøytet vei. Det bare klabber både oppå og under på trugene. Som å gå med helløfter på flat mark. Kram snø. Etter noen meter hvor trugen lå oppå, smeltet snøen, det er pluss grader. Turskiltet Stryken 7 Hit har vi kommet. Bra framdrift. Vi er spent på hvor mye som er brøytet/ kjørt opp av skiløyper. Rasteplass👍

Krysset vi satt og hadde langhvilen i. Vi må forbi Sandungen gård. Her er det mulighet til å fylle vann. Men vi hadde det vi trengte. Så spor ett elg som hadde vært å drukket vann. Skyet til igjen. Et tre som er mye større enn alle de andre, ser litt rart ut. Ting å titte på når en går. Den gamle teltplassen er ikke lett å se etter all snøen som kom. Litt mer blå himmel. Et dyre spor jeg er litt usikker på. Gaupe? Lange tynne bein. Et enslig skilt. Stien opp til Kirkeberget. Hadde et lite håp om at vi skulle ha tatt turen opp. Men det blir nok med å komme tilbake innen rimelig tid. Ved Sandungen gård, var tanken å gå skiløypa der den gule streken går, men sporet var helt borte. Elgen stod fortsatt å så utover. Sjekk av teltplass. En liten kolle. Her er vi nå. Ca 2 km i forskjell fra når vi lå ved Sandvika. Vi tråkket spor, slik at det gikk greit å gå opp med pulker. Tråkket flatt, nok plass til teltet. Når en er flere på tur, og skal pisse og hente snø til smelting, er det greit å ha en plass til hvert, og at en er enige om disse. Utsikt mot Vesle Sandungen Sola på vei ned, mer luftig skyer, i dag har vi hatt mye forskjellig vær. Nigor Spix har to dører, den ene ala Nallo, kjekt når snøen skal hives ut. Teltet var kliss bløtt eller all nysnøen i natt. Satte det opp til tørk med full gjennomtrekk. Det hjalp fælt. Teltplassen ble veldig fin😀 Sola gikk ned 17.16 En glad gutt på tur, selv om han ikke har dusjet på 4 dager😂 Noen går litt lengere unna en andre på «dritt-tur». Sjekket i dag også pathfinder kjelen går nedi primus ETA pot på 3 liter. Bildene er tatt med noen få minutters mellomrom. Satser på mer stabilt vær i morgen og kanskje noe oppkjørte løyper, slik at det blir lettere å gå, og at vi kan slippe vei.

For dere som er ekstra glade i kart og stolt kaller seg for en "kartnerd" kan jeg med glede meddele at neste versjon av Topokart vil inneholde et nytt kartlag! Toporaster, et kartlagt med svært flotte detaljer.

Jeg er færre ganger oppe på natta de turene hvor jeg ikke har med en 6—pack med 0,5 lmed medl øl 🙂

Da blir det tur med guttungen, pakket og klar for avreise kl 11😀 Lettere kaos i stua når det blir pakket til to oppsett. Blir jo prinsippet dobbelt av alt, bortsett fra teltet. Litt mat og pølser etc, pluss Fjordland. Tanken er å gå fra Damtjern til Stryken og tilbake, vi har 6 dager på oss. Det blir en kombo av skogsbilveier og truger. Tror bilen blir full med 2 pulker. 🙈 Det er et område med stedvis lite dekning. Men vi prøver på å få ut noen poster.

Enda en hjemtur over Lyderhorn fra jobben, nå er solen kommet så høyt at det ikke engang er nødvendig å avslutte tidlig Varmt og bart på turen opp den bratte sørsiden, kjølig vind på toppen, kaldere og glad-for-brodder-føre nedover nordsiden. En fin liten vårtur

Bruker T-håndtak selv, funker med votter, hansker osv. Har ikke planer om å bytte ut med noe annet med det første..

I'm a little curious on why you select Vaisaluokta - Abisko? I would say it should be more natural to hike from Ritsem to Abisko, when you are on that Swedish side? If you like to hike over to Norwegian side from Vaisaluokta to Røysvatn and continue north I would have hiked to Katterat station and then taken the train down to Narvik for food, and train back to Katterat, and continue the hike through the Rallar road direct north - not via Abisko. It is a true experience and gives a more beautiful and wild hike in norway. The trainticket are really cheap, swedish railroad. Some of us use the old Lommekjent website, that is good for routeplanning in Norway. Can export to GPS from it. http://www.lommekjent.no/ruter/887671

Hva skal du gjøre med høyere lønn da, kjøpe Tesla X og isbiter fra Svartisen for å imponere andre nå som du har råd til det?

Kan ikke alle bare kjøpe kjøtt i kjøttdisken så ingen dyr trenger å dø da?

Alltid et aktuelt emne. Synes jakt med sunn grunnholdning må være det nermeste en kommer seg selv som menneske. Ingen motsetning mellom jakt og forkjærlighet for dyr. Største og vanligste brudd på misforstått dyrekjærlighet er vel når vi beholder dyrene mye lengre enn best førdatoen.

Jeg har brukt treski en del. Kjøpt på Fretex eller Rødekors. De lyse på bildet gikk jeg med i flere år, deriblant lengre tur på Svalbard, helt til de knakk i en bekk i Sulitjelma. Erstatningsparet foran teltet ble jeg aldri helt fornøyd med. De lyse pusset jeg helt ned, lakkerte opp og byttet binding, godt spenn og god gli. Men; det krever stabilt og kaldt vær, fuktig nysnø, kramsnø og annet er generelt ikke morsomt. Krever en del vedlikehold før og etter sesong med tjære og voksing, men som gå ski på rett føre er det lite som slår gode treski.

Jeg har tatt lange runder på akkurat dette og jeg tror jeg har kommet fram til hva som er årsaken. Nå jobber jeg med en løsning som skal gjøre det mer stabilt. Kort fortalt handler det om at store mengder kartfliser ned fra Kartverket kan føre til at noen av flisene ikke blir tatt med ned.

Om sjefen din er villig til å strekke seg langt vil vel kanskje dette også innebære permisjonsmuligheter? Godt mulig han ikke ser det som ideelt, men hvis alternativet er å miste deg stiller det seg sikkert annerledes. Legger du en god plan er det ikke sikkert du trenger så lang tid borte heller. Du får mye tid til refleksjon på fire, fem eller seks måneder. Etter dette vil du fremdeles kunne si opp, men da har du hvertfall alle muligheter åpne - noe som også kan gjøre at du har mer indre ro i permisjonstiden.

Man kan jobbe nok til å leve, eller leve av å jobbe! Jeg er nok typen som holder meg litt utenfor boksen og a4 livet, veldig mange foretrekker trygge rammer rundt seg og ser på det som skremmende å ikke vite hva som kommer neste måned. Jeg kan vel med trygget si at de fleste jeg kjenner går å drømmer om å det ene eller andre, men ingen som tørr å gjennomføre det. Som du beskriver, så har du økonomien og mulighetene til det.... Hopp i det, det kan være litt skummelt til å begynne med, men herregud for en økning du vil få i livskvaliteten. Norge er mulighetens land, jobb er sjeldent eller aldri noe problem... så lenge du ikke MÅ ha en bestemt stilling, eller tåler å bli litt skitten på nevene! Et slikt år eller to kan se pent ut på CV'en så lenge du fyller det med innhold Jeg har flere kompiser som driver bedrifter, som kikker bevisst etter folk som har opplevd litt i livet og ikke bare gått skole og jobbet Vi i Norge måler ofte hverandre på hvor mye vi jobber. Det er sjeldent du hører noen som spør om hvor mye fri har du da? Jeg jobber turnus med med en del fri, jeg får stort sett alltid spørsmål om jeg ikke har to jobber, siden jeg har så mye fri?? Haha! Nei, jobbe har jeg ikke tid til. Jeg har alt for mange turer og drømmer som skal realiseres Vi mennesker er også preget av misunnelse og er ofte negativ til ting vi selv ikke klarer å gjennomføre, Som igjen gjør at vi finner på og konstruerer problemer i stede for å lete etter løsninger. Jeg kan helt ærlig ikke finne noe negativt med det du har lyst å gjøre. Joda, det vil nok komme tider der hverdagen føles litt vanskelig og tankene om du har gjort noe dumt vil komme, det er helt naturlig. Nei, fy søren! Gi gass.... gjennomfør og lev livet! Før du vet ordet av det sitter du der med familie, unger eller full av sjukdom å angrer på alt du ikke fikk gjort

Har kjøpt litt forskjellig Sportstape, men syns de sitter mye dåligere enn en del gamle typer, spesielt ved fuktighet. Kjenner til tensoplast, men på en enkel dagstur blir det mye kraftigere enn jeg føler jeg trenger. Noen med tips om gode typer?

Har hatt samme problem med mine crispi stetind. Har gått og gått uten hell. Gnagsår x10. Mine alfa skarvet derimot passer som en hanske. Min konklusjon er at jeg har en alfa fot. Men alfaen er en tøffel med lite støtte. Skal forsøke alpina Alaska neste sesong. Sko er vanskelig! Tore

Kjem an på kva du skal bruke den til. Bein kant flyttar snø betre. Spisst/runda blad sprenger bedre. Eg foretrekker t-skaft fordi eg får holde betre ved større gravejobbar, og kan enklare skifte grep. Dei framstår også ofte som meir robuste.

Vet ikke, men det var en gang i en test at den personen som utførte testen foretrakk D-håndtak, kanskje det henger igjen derfra. På en så liten spade, med ett relativt lite håndtak, synes jeg personlig T-håndtak er mer enn godt nok.

Selv om det ikke er så morro å gå på vei, er det helt klart å foretrekke under sånne snøforhold. Spennende å følge dere og god tur videre.

Okey da er Osprey 58 sekken i hus og jeg har tatt en kjapp test pakk.. Regntøy og yttertøy håper jeg å få bytta til MYE mindre pakkvolum/vekt.. Maten her er rester som jeg fikk fra Nato Øvelsen i høst. Tok med litt brød og pålegg sånn ca regnet.. Kan godt hende jeg ikke tar med noe av maten her i først omgang men får det sendt ett par ganger etter. Også er vel dette kanskje til 5-6 dager om mann regner.. Er 5-6 frokoster 9 middager Så kanskej litt mere må påberegnes. Dette er altså bare en prøve-pakk for å se sånn ca hvor mye jeg har å gå på i 58l sekken.. Her er alt altså bare pakket oppi kjapt og hele prosessen tok i mange minuttene Så vil jo jobbe noen mnd nå for å finjustere og få ned vekt/ volum før jeg går i vei... But here goes.,.. Tar gjerne imot innspill!

Litt ekstra info. Jeg prøvde på forrige tur å kun bruke ekstra silikonhæl uten gnagsårsokken, fikk to store blemmer på hver hæl etter bare noen timers gange! Konklusjonen min er derfor at det er silikon gnagsår sokken jeg kjøpte hos bandasjisten som egentelig løste problemet for min del Men har bestemt meg for å brenne mine alfa sko på bålet og kjøpe meg noe annet til neste år 😂

Jeg vil ikke kalle meg en Kartnerd, men dette er gledelige nyheter. Det er det hver gang denne appen blir oppdatert :-) Stå på !

Tusen takk for så fine turrapporter, men også for at du er en så utrolig god ambassadør for appen min ❤️

Det kan være stor sjanse for at denne redselen blir omgjort til mestring- og god-følelse når man endelig står og ser fremover når man skal ta de første stegene av turen. Kanskje før dette og, når man er godt i gang med planlegging er mer "i boks" og man kjenner at man er klar for å komme seg avgårde. Og så kan man jo stille seg spørsmålet: Kommer du til å angre på hvis du IKKE fullfører dette? Og hva er da det værste å tenke på av disse to? Har fulgt med på denne tråden med stor beundring over at noen tør satse på noe slikt, men har og forståelse for at det fort kan bli skummelt og at tankene du nevner kommer. Uansett hva det ender med, så er det full støtte herifra!

Da valgte vi å slå opp teltet og ta lunsjpause inne det. Vi ligger på ca 360 meter og Stryken stasjon på 250 MOH. Vi sparer 110 høydemeter med pulk om vi slo leir her. Det er meldt sludd og jo høyere vi er jo større er sjangsen for at det er snø som kommer. Vi ligger på ei fin myr og det er ca 4 km ned til stryken. Det begynte å snø når vi startet og gå. Her gikk det en snarvei over et vann. Vi gikk rundt før vi fant det ut... RV4 ble passert. Ruta vi har gått ene veien. Veldig greit å slippe å ha pulk opp disse bakkene. Jeg husket snarveien, det gjorde ikke avkommet, jeg vant, ser dere etter syns noe grønt i skogkanten😀 Snødde igjen med vi gikk, her på tilbaketuren. Teltet ligger fint til på myra. Har satt opp fullt sett med barduner. Jeg har med en CO alarm for å teste den ut. For å se om den gir noe utslag hang jeg den rett over, ikke noe utslag enda. Den piper under test hjemme med andre primuser. Da blir det MRE Feltrasjoner til kvelds. Litt artig med forandring. Mye emballasje. Ble ikke varmt nok. La de i vannbad. Da blir det en god natts søvn og vi er litt spente på hvordan været blir. Ligger litt taktisk til. Vi kan gå skiløypa eller veien. Men vet ikke om hvor raskt de i såfall kjører løyper/brøyter. Følgermed mye rart, litt tidtrøyte og litt kunstig smaker. Slags pudding. Hovedretten lignet spagetti ala capri. Men lite. Litt middag og 3 desserter, pluss snacks. Mye vær, og litt vind. Spent på morgendagen. Blir tidlig kvelden i dag også. Edit: Ser det kan gå mot snørekord, blir nok en minneverdigtur dette.

Jeg tror (vet ikke) at en slik reaksjon er helt vanlig. Og etter man har begynt å angre, så kverner hodet for å finne argumenter for at man har gjort det rette valget, og så vil man etterhvert roe seg. Er det ikke mulig å ta permisjon fra jobben ett halvt år eller ett år? Eller 2-3 måneder?

Hører jo tydelig at problemet ligger ikke i utstyret, men brukeren og overtenkinga!😄

I mine øyne er dette et oppkonstruert problem. Jeg er 194cm og bruker stort sett dunposer i helsport fjellheimen eller hilleberg nallo telt (3 pers). Det hender posen blir fuktig, men aldri så mye at det blir problematisk. Tørker posen når det er sol eller har tilgang på en hytte, og det holder i massevis.

Flotte vidder, litt vind men varmt Kjekt å ha scooterspor å følge «har gjemt» sporet, ser enda mer villmark ut! Vi ser proffe ut Mere dyrespor. Rev. Fra flate vann og sol, inni Mørke skogen og litt mere opp og ned. Her ble det rast😀, første lysning etter vannet. Høydehus for hakkespetter. Litt valg av rute. Gul er gå på vei, eller grønn gå på truger, hva velger vi?

Dag 2 Gode fotposer helst med campsko er gode å ha. Klart fint vær i går og i natt. Kjekt med tannpastatabbeletter som ikke fryser i kulda. Guttungen laget litt mye saft og vi har ikke nok thermoser til alt. Tok de i kjelen for det fryser i løpet av natta, og tæla brusflasker er ikke lette å tine. Han kledde seg godt for å sove. Var nok lurt for det ble mye kaldere enn meldt, -22.9 grader og han har en pose til ca -14/15, men sover varmt og lenge. Voknet 9.15 etter 12 timer i posen. Frokosten i gang. Havregrøt i dag. Dette blir en fin dag🌞

En tur ovenfor Fjordgård på Senja. Utsikten mot Segla er kanskje finere enn utsikten ned mot Mefjorden..?!"

Pulken funker greit, sekken blir brukt som sele, siden jeg ikke har 2 seler. Her har vi slått leir. For de som er kjent er det et kryss her. vi ligger 15 meter fra krysset. Flott og varmt. Sola siger ned over. MSR XGK med 3 Liter ETA port, komboen med minst kullos ifølge måling til Randulf 😀 Fiskeboller poteter og gullerøtter stod på menyen ( Fjordland....) Guttungen valgte Kjøttkaker. Det ble fort mye kaldere når sola gikk ned - nå er det minus 9. Vi ligger i et kuldehull etter det jeg vet. Så da blir det litt sjokolade og planlegging i kveld.

http://arildkrovoll.no/2019/03/07/is-og-sno-i-marka/ Vi fer no å går. etter endel år i trollheimen, er marka hjemme blitt terrenget vårt. prøver å få til et par turer i uka. Går ikke på ski lenger, så litt avhengig av oppkjørte skitraseer håper å komme utav folkemyldret og inn i skogen snart

Rett og slett en liten runde med kajakken, i svært skiftende vær. Marsrulla 2019 også unnagjort, det ble en «speed-rulle økt» denne gangen - pga. iskaldt vann og en tørrdrakt som lekker Litt møkkavær fikk jeg også Det rare trynet er fordi det blåser mye kombinert med is-sludd som jeg får i øynene...

Flotte turdager på hytta. Lite snø for året. Fisket har vært bra og skiføret prima. Men veldig kaldt - ned i minus 27. Idag gikk turen noen km bortover vatnet til en gapahuk. Kald vind og litt snø i luften. Godt å legge seg nedpå under jervenduken. Rart hvor mye varme disse småbrennerne lager når det er litt livd. I går var vi innover mot grensen til NP. Merkelig nok er veien brøytet i år - men tør ikke kjøre innover. Vi gikk på ski på den islagte veien. flott vinterferievær.

Ringebufjellet med frue og ungene. +2 til -4.5. Topp tur!

Do it. Jeg sluttet i min forrige jobb i mai og rømte til skogs for å finne meg selv. Jeg fant ingenting og endte opp tilbake i samme bransje, men det var noen lærerike og avstressende måneder og derfor vel verdt det.

Går eg med GPS så henger den stort sett på skulderreima fra morgen til kveld, uansett vær og temperatur. Om eg skulle tatt av votter/hansker, tørket fingrene eller fisket den frem fra en vanntettpose hver gang eg skulle sjekke posisjonen, ville det tatt for mye tid. GPS blir brukt sammen med papirkart og ikke alene. Zoome rundt på en liten touchskjerm kan vanskelig erstatte oversikten man får fra et papirkart. Har hatt en GPS map 62S i mange år, og den tåler vist det meste. Når strømmen tar slutt etter 18-20 timers bruk er det bare inn med 2 nye AA batterier og den er umiddelbart klar igjen uten å måtte ligge passivt å lades 👌🏼 Tripteller, gode høydedata, enkel markup av punkter, utstikkende knapper, solid antenne som sikrer god dekning, standard AA batterier og nesten det viktigste av alt: Solid carabinkrokfeste på baksiden- robust!! Mobilen vil eg ha i backup til kommunikasjon og eventuelt litt bilder. En ny iPhone til 13.000(?) skal slippe å havne i myra eller bli skrapt opp mot krattskog 😬

Hvordan en vanntett GPS med knapper er utdatert i forhold til en lekk mobil som ikke lar seg håndtere med votter er ikke så forståelig for oss som trasker rundt i Finnmark på ski i -30...

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-06-09) Månedsuteovernatting i juni er herved i boks Det ble Gullfjelltjørnane denne gangen: Startet fra parkeringsplassen i Hausdalen på ettermiddagen og gikk til oppstigningen av Sydpolen (Søndre Gullfjelltoppen), tok halvannen time oppover den drøye stigningen. Mer snø enn ventet mot Gullfjelltjørnane, men ingen problem. Fisket meg et stykke rundt det største - vurderte en vading for å komme over et sted, men vatnet var såpass iskaldt at jeg feiget ut og fortsatte rund baut til jeg fant en teltplass med skygge fra øst. Null fisk, null napp. Fikk satt opp innerteltet på Golite Shangri-La 1, ytterteltet fikk ligge i sekken - og oppsettet ble feiret med ost, fenålår, rødvinspølse og selvsagt rødvin. Noe skal man unne seg når man ikke får "gjøre opp ild" på snøflekkene Solen nådde teltet i halvnitiden neste morgen, og selv om jeg sto opp, var det labert tempo i leiren til nærmere lunsjtider - det var Dab-lytting og lesing, litt bruk av fiskestangen, tørking av sovepose (en hektisk aktivitet, som alle vet). Rundt lunsjtider hadde jeg pakket sammen og begynt på returen - med mål om å dyppe sluken i de andre tjernene og å få sett nærmere på Gullfjellfossen, før turen gikke nedover mot bilen. Slukdyppingen gikk litt som forventet - null fisk, null napp - på hele turen langs tjernene så jeg ikke et eneste vak. Kanskje bare et rykte at det er fisk her, så folk kan oppleve det kontemplative ved å sitte i vannkanten og kaste en sluk utover vann og dra den inn igjen? Ikke dumt dét, men ta med mat! Etter at "fiskingen" var over, gikk turen via Gullfjellfossen tilbake til standardløypa i Gullfjellet, som viste seg å være befolket med prustende folk med startnummer på brystet - hadde ikke fått med meg at "Gullfjellet opp" gikk i dag. Heldigvis var det ikke lange biten jeg gikk mot strømmen i løypa - etter Korketrekkeren brøt jeg av mot Toro, og fulgte ryggen nedover mot Brekkedalen, og så til parkeringsplassen igjen. En flott tur i et vær vi begynner å bli bortskjemt av

Det kan ta ganske lang tid å plukke plukket opp på vidda med helikopter. Det tar gjerne litt tid å fly inn, og hvis de er på et annet oppdrag, kan det ta enda lengre tid. Jeg kjenner ikke veldig godt til Inreach mini, men jeg ville valgt en modell med 2-veis kommunikasjon, evt. en satelitttelefon.

Den Dnt har i sin nettbutikk er meget bra. Seig og fin og sitter på føttene mine gjennom en hel svett dag.

Hurra, nå har de i hvert fall funnet den ene hunden opplyser de på Facebooksiden sin.

Jeg er jeger/fisker, naturvenn, naturverner og framfor alt dyrevenn. Jeg er til dels sterkt uenig med siste debattant her. Nesten alle andre jegere jeg kjenner er også dyrevenner. Blant jegere finner jeg også ofte den største forståelsen for bærekraft og forvaltning. Det er blant jegere du finner noe av den største forståelsen for at vi mennesker også er en del av naturen og dens kretsløp. Vi er mange, vi er store og vi er kjøttetende. Det er klart at vi påvirker naturen og dyrene rundt oss! Naturvernere som rir mantraet om at vi mennesker ikke skal påvirke og blande oss inn i naturens gang er et solid eksempel på manglende forståelse av hvordan naturen egentlig fungerer. Jeg sier ikke at det bare er å peise på og skyte løs på alt som er. Vi er så avanserte og dyktige at vi har et ansvar for å forvalte naturen på en god måte. Menneskeheten er blitt alt for stor til at næringsbehovet kan dekkes av jakt, fangst og samling. Intensivt landbruk og husdyrproduksjon er en nødvendighet og vil uunngåelig påvirke natur i en negativ retning noe som er en mye mye større trussel mot dyreliv, artsmangfold og natur enn jakt. Noen virker å tro at jegere har en ustyrlig glede av å ta liv og at det er drapsøyeblikket som er drivkraften bak. Det kan ikke bli mer feil. Mange jaktmotstandere som debatterer har heller ingen som helst anelse om hvordan jakt foregår i dag. De virker ofte å tro at en jeger bare går ut i skauen og plaffer løs på det han kan se i håp om å få drept noe. Jakttider, rettet avskyting, bag limit, hva slags arter du kan jakte på, geografisk begrensning etc. har mange av dem ikke hørt om at eksisterer. Det gjentas til det kjedsommelige at jegere er monstre som skyter uskyldige dyr og at jakt ikke er nødvendig i dag. Slike utsagn framstår for meg som absurde. Uskyldige dyr!? Skal jeg jakte på skyldige dyr? Hva skal de i så fall være skyldige i og hvordan finner jeg ut det? Er alle dyr pr. definisjon uskyldige og vil det i seg selv gjøre jakt umulig? Et slikt utgangspunkt blir meningsløst og har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Er jakt nødvendig? Vi kan nok overleve uten, men jakt utført av ansvarlige jegere er med god margin den mest humane måten vi skaffer oss kjøtt på. Jeg har lest et utsagn av en framstående debattant at f.eks. elgjakta ikke har en økonomisk betydning og kun er rekreasjon og hobby. Når en person med så manglende kunnskaper blir regnet som, og sikkert tatt seriøst har vi et problem. Man er i tråden her inne på hva som blir sagt og skrevet i debatter hovedsakelig på nett. Hvis det er utgangspunktet for hva en mener om jegere eller andre grupper skjønner jeg at holdningene overfor disse gruppene kan bli litt kritiske. Nettdebatter preges i alt for stor grad at den utøves av de mest ekstreme på hver side. De sitter i hver sin skyttergrav og kritiserer hverandre. De innser ikke der de sitter med nesetippen knapt over kanten at "fienden" de ser i det fjerne egentlig er deres nærmeste allierte. Slike debatter tilfører ikke noe og fungerer best som underholdning eller kilde til aggresjon. Heldigvis finnes det unntak og gode debattfora som Fjellforum. Man var inne på rovviltforvaltning her. Jeg skal ikke gå så nøye inn på dette da det er et tema jeg kunne skrevet og snakket om i ukesvis. Det ble hevdet at delegasjonen fra Hedmarken (menes nok Hedmark) var jegere rund baut. Mange av dem var nok jegere ja, men de var ikke der først og fremst i egenskap av at de var jegere. De var der i egenskap av at de er bygdefolk som ser livsgrunnlaget blir revet bort pga. rovviltforvaltningen. De var der fordi de problemene de føler at de har blitt påført kun blir møtt med latterliggjøring og forakt blant politikere og folk som ikke har de samme problemene. De var folk fra de fleste grupperinger innenfor et bygdesamfunn. Det var ikke først og fremst noen mobilisering innen jegermiljøet. Jeg har heller ikke inntrykket av at jegere flest ønsker ulven utryddet. At svært mange av dem ønsker en helt annen forvaltning tror jeg nok, men det er sjelden jeg treffer noen som ønsker å utrydde ulven totalt. Dessverre virker det som at mindretallet her får litt for stor oppmerksomhet. Jakt utsettes for et stadig større press utenfra. Det er det vi jegere som må ta konsekvensen av først og fremst. Vi må gjøre det vi kan for at forståelsen for human jaktutøvelse ikke forsvinner. Vi må gjøre det gjennom å formidle hva vi holder på med og hvorfor. Da må vi også bekjempe alle uheldige aspekter ved jakt. Skadeskyting etc. må man jobbe mot en nullvisjon. Man kommer nok aldri dit, men en skadeskyting er en for mye og skal aldri sees på som uungåelig. Medieoppslag der en stolt jeger skryter av å ha felt flere dyr på ett skudd må unngås for en hver pris. Offentligjøring av trofebilder bør kanskje tones litt ned da vi vet at dette provoserer jaktmotstandere. Under jakt på hjortevilt mener jeg at bestrebelsen etter å skyte de største og flotteste dyra med digre gevir bør dempes. De gjør bedre nytte som avlsdyr enn i fryseren. Ikke har de det beste kjøttet heller. Det er vi jegere som må gjøre og påvirke arbeidet for å opprettholde og øke forståelsen av at jakt er et samnfunnsmessig gode. I første rekke er det vi som har mest å tape på at jakt skulle opphøre selv om det på sikt ville være et forferdelig tap for menneskeheten.

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi. Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?

Liker man ikke dyr, så bør man i hvert fall ikke jakte. Da jager man på helt feil grunnlag. Alle jegere jeg kjenner har stor respekt for dyr, og er helt klart dyremennesker. Man skal jo ha respekt for liv man tar. Og jakt er forvaltning. Ikke en krig mot dyr. Så jeg synes nå du har helt riktig innstilling jeg.

Mandag 12 August 2013 - fra Katterat - til teltplass ved Kvilebua Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769434 ca 14 km Denne turen har jeg hatt i tankene og planlagt lenge. Kartene for området ble kjøpt inn alt i 2006, men først i vinter begynte jeg seriøst å studere og planlegge turen. Jeg fyller jo femti år i år og mitt eneste gaveønske var å ha muligheten for å ta en slik tur alene. Opprinnelig hadde jeg planlagt å fly til Narvik, men etter en del om og men fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Fauske og ta buss til Narvik på Søndagskvelden, Bilen satte jeg på busstasjonen på Fauske. Leverte nøkkel i kafe'en slik at en kollega av meg kunne hente bilen og kjøre den til Sulis i løpet av turen min. Sekken er tung og kroppen kanskje ikke i den formen den burde være for en slik langtur? Er det slik at gammelformen kommer frem bare man tar i litt - slike ting er det jeg spekulerer på der toget går ut og inn i alle tunellene opp fra Narvik. Toget klatrer sakte opp mot Katterat stasjon - tåkeskyene ligger over fjordområdet. Jeg er eneste passasjer som skal av. Behagelige 36,- kostet billetten opp hit Når toget har forlatt stasjonen stusser jeg litt - for det er skrevet en stor T i bergveggen på andre siden av toglinjene, og en råtten trestige står der med manglende trinn. Hallo - ikke der jeg skal opp? Det er 3 meter opp til der stien starter... fra Jernbanelinjen.. Jeg velger det opplagte.... ....grusveien som går opp fra Katterat mot Sørdalen. Etter å ha fulgte veien ett stykke kommer jeg til den ryddete og rødmerkede stien som kommer fra der trestigen står. Det virker helt unaturlig at man skal lede folk mot denne råtne trestigen når man jo kan gå rett ned på en grusvei, men bruker ikke energi på det. Sekken er veldig tung. Jeg har med mat for mer enn 7 dager, og som alltid litt luksus de første dagene. slikt som skal drikkes opp med glede Elva er liten i dalføret - det har vært tørt i det siste. Tåken begynner så smått å trekke seg bort - herlig temperatur å gå i. Jeg har en egen rytme når jeg går på tur. Som oftest så går jeg minst 2,5 timer før jeg tar pause. Jeg har funnet ut at det å stoppe å ta pauser også tar energi, derfor er det for meg viktig å holde en viss fremdrift og heller justere tempoet etter hvor mye stigning det er. Jeg har også funnet ut at jeg går mye fortere om jeg fryser litt når jeg starter. Derfor går jeg ofte i bomull når det er varmt ute - for å få nedkjølt skrotten. Blir det for varmt klarer jeg ikke å gjøre tung jobb - det begrenser seg litt selv. Jeg hadde gruet meg til denne bakken opp her, men jeg syns det går veldig fint. Jeg ser det er merket med rødmerket i veikanten men jeg velger allikevel å følge veien et stykke til oppover - og heller gå inn Jeg følger veien helt inn til høyre i bildet nesten, før jeg går inn passet helt til venstre i dette bildet. Mener å huske at dette passet kalles Djevlepasset og at denne ruten ikke kan benyttes vinters tid. Jeg tar meg en god pause i lyngen her nede ved elva. Jeg har trasket over 8 km, og jeg kjenner at freden senker seg. Usikkerheten på om formen er god nok er borte og jeg slapper skikkelig av i lyngen - Life is good - jeg har 2 uker for meg selv. Jeg har lagt opp til svært korte dagsetapper - og dette tror jeg lønte seg. En ting er den fysiske formen, men noe annet er dette med skader på grunn av slitasje, ankel og kne kan være en utfordring. Jeg kom opp på feil side av Oallajohka - mer kupert her, men det betyr ikke så veldig mye for meg. Jeg begynner å få litt høyde. Godt å være i skikkelig fjellterreng igjen! Når jeg kommer til Kvilebua er det litt lunk i ovnen. Noen har hatt lunsjpause her. Jeg fyrer i ovnen i den lille koselige bua, og spiser meg noe middagsmat. Som vanlig styrer jeg unna Real Turmat mest mulig, og denne kvelden har jeg ferdigstekt biff/løk/paprika blanding og ris husker jeg. Jeg begynner å lese i boka jeg har med - Ken Follets "Kjempenes fall". Best som det er hører jeg folk utenom døra - det er to damer som tenkte å overnatte i hytten. Like greit for meg - da får jeg få opp teltet i nabolaget. Jeg prater mye med disse damene - de er kjente i fjellområdet her og har mye nyttig informasjon å komme med. Tirsdag 13 August 2013 fra teltplass ved Kvilebua til teltplass ved Conujavrihytta Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769435 ca 13 km Totalt 27 Jeg har et alt for stort og tungt telt med meg kanskje, men bryr meg ikke så mye om det. Jeg liker veldig godt å ha god takhøyde og 2 innganger - blant annet. Litt luksus skal man vel unne seg. Det er en Exped Orion 2 telt - som nå har tatt over for mitt Ringstind 2 telt fra 2005. Jeg har veldig sansen for selvstående telt. Teltet tørkes. Et virkelig flott fjellområde oppå her - og en fin introduksjon til Narvikfjellene syns jeg. Her ser jeg altså tilbake i mot Kvilebua. Det legger seg etter hvert tett tåke. Her er det godt merket løype, men jeg bruker også GPS flittig - for å se hvor langt jeg har igjen osv. De rutene som ligger på "Lommekjent" har jeg lagt inn på GPS på forhånd. Noen av disse rutene mistenker jeg i ettertid er gått opp på ski, for den følger ikke akkurat sommerleden. På svensk side måtte jeg snekre rutene selv - sånn noenlunde bare. Det er utrolig hvor fort tåken letter - jeg ser her utover Sealggajaevri Legger kameraet i gresset for å ta et typisk kjiver selvportrett - som typisk blir mislykket. Følger elveløpet nedover mot Cunojavrihytta Første bropassering - ned mot Conujavrihytta. Kreativ design. Når jeg kommer til hytta i 14 tiden står den åpen, men det er ikke folk her. Jeg bestemmer meg for å lage meg noe kaffe her. Bare lunsj foreløpig. Jeg har egentlig ikke gått så langt denne dagen, men det er ikke noe stress. Det kommer etterhvert et par - franskmenn - som har vært i fjellet en måned. De er helt tomme for mat og skal ordne det siste de har før de skal til Unna Allakas for å kjøpe mer. Jeg assisterer dama med å lese på bruksanvisningen på maten de hadde igjen - en pose kjøttdeigsaus - 4,5 dl vann - 5 minutt.. Hovedingrediensen - nemlig kjøttdeig, mangler de. Men med pasta blir det sikkert bra. Om litt kommer et svenskt eldre ektepar som straks tar inn på ei lite hytte der for å sove - de hadde startet fra Unna Allakas kl 05 - 7 km.. Så kommer de to damene ruslende. Blir sittende å prate lenge med de før jeg rusler for å finne meg en teltplass. Nok en hengebro passeres før jeg skal finner meg en høvelig plass ved elva her. Det blir en nydelig kveld, med sol rett inn mot teltet. Jeg lager meg middag og storkoser meg med boka mi om kvelden. Onsdag 14 August 2013 fra teltplass ved Conujavrihytta til Cáihnavággihytta Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769436 Lengde ca 10 km - totalt 37 Det er regn på morningen når jeg våkner. Ingen vits i å vente på at det skal gi seg, så jeg bestemmer meg for å pakke ned teltet vått. Som man ser på vedlagte rute så gikk jeg denne dagen ikke etter stien der elvene møtes. Jeg gikk i stedet direkte på og satset på at elva kunne vades. De 2 franskmennene hadde ikke gjort det - de hadde gått broa - som er en omvei på et par km. Samtidig er det litt mer navigering når man går uten sti - men jeg liker det veldig godt. Vadingen var helt kurant. Det er ikke noen god fotodag dette - det er tåke og overskyet og noe regn hele tiden, men legger ut noen få bilder som kan gi et inntrykk av landskapet. Jeg er helt alene også på denne hytta ved ankomsten - Cáihnavággihytta er en flott hytte. Eller egentlig er det 3 hytter - en er helt ny. Jeg fyrer opp i den store hytten. Det er nesten fritt for ved - bare 3 favnved igjen . Jeg gjør en til lomper med sag og øks og sparer så mye på veden som mulig. Det kommer 2 finske kvinnfolk om ettermiddagen/kvelden som tar inn på den nyeste hytta. Torsdag 15 August 2013 fra Cáihnavággihytta til teltplass oppafor Gautelisvatnet Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769437 Lengde ca 13 km - totalt 50 km Jeg forlater dette flotte området med hyttene - det er ur med en gang. De 2 franskmennene jeg snakket med nevnte at det var svært mye ur i passet her. Det viser seg å stemme. Noen somre ligger det snøfelt her, og i kartet er det merket med snøfelt enkelte steder som det ikke er snø nå. Jeg følger denne dagen ikke rødmerkene eller det traseen som er merket i kartet. Det ville vært en alt for stor omvei. Men traseen er lagt for dager med mye større vannføring enn det er i dag. Jeg sparer mye tid og km på å ta egne valg og foretrekker ofte det når forholdene er gode som i dag. Men noen røde steiner er det jo enda Fjellpasset på ca 1200 meters høyde Jeg går i 3 timer før jeg tar meg en skikkelig pause på denne økten - det er mye ur. Jeg er så glad for at jeg har med meg staver på denne turen. De er uvurderlige i ura - og ikke minst senere på turen når jeg gikk kilometersvis på glatte treplanker. Jeg har en liten teknikk når jeg går i ur med storsekk. Når det er på det verste så sier jeg med meg selv hver gang det er en sikker stein eller usikker stein. Blir det mye usikker stein så stopper jeg opp og ser på om ruten kan legges om. Det skjerper sansene å faktisk være helt bevisst underlaget. Men enkelte ganger rugger og sklir jo selv store steiner - så helt sikker er man aldri Ved dette høydedraget tar jeg en skikkelig pause. Det viser seg at det er dekning her fra Norge, og jeg ringer hjem for å få værvarsel og gi en rapport. Jenta på 3 vil bare klemme telefonen. Det er ikke så lett å dra på tur når man har småbarn hjemme Jeg må si - når jeg tenker tilbake på turen, og ser på bildene, så er det disse områdene av turen som er flottest. Kupert ja, men hva finnes bak neste fjellknaus? Jeg tar av fra T-stien og bestemmer meg for å holde høyden over Gautelisvatnet i stedet for å gå ned til Gautelisvatnet - som er regulert og som gjør meg litt mer nedstemt i forhold til det rene høyfjellet som jeg er i nå. Jeg passerer Trehakfjellvatnet på Nordsiden Nå har jeg gått den distansen som jeg skulle gå denne dagen og begynner å speide etter en høvelig teltplass. Jeg har 3 hovedkrav når det gjelder teltplass. Det skal være ved rent vann, være helt mykt og slett, ikke samle seg vann ved regn. Aller helst en liten høyde. Ved dette idylliske fjellvatnet i venstre bildekant i dette bildet teltet jeg på vel 1000 mh. Torsdag 15 August 2013 fra teltplass oppafor Gautelisvatnet til Teltplass ved Hukejaure Ruten finnes her http://www.lommekjent.no/ruter/1769447 NB - på svensk side er ruten svært omtrentlig! Distanse 16 km - totalt 66 km Neste morgen får en noe dramatisk start. Jeg bruker å være nøye med hygienen på turene mine, og i disse ødemarkene er det ikke akkurat folksomt. Jeg bruker alltid å ha alt klart i teltet på morningene slik at frokosten kan ordnes i soveposen. Havregrøt som oftest - selv om jeg er ganske så lei av det Etter at frokosten var fortært var det ut for tannpuss og kroppsvask. Jeg VET jo at steiner under vann er forferdelig glatte når man går barføtt, og denne gangen sklir jeg veldig stygt på en stein og faller uti vannet så lang som jeg er. Jeg bryr meg ikke om kulden fra vannet, at hodet er under vannet eller den brune gjørmen fra bunnslammet som renner ned fra lårene når jeg reiser meg. Det jeg er så glad for med en gang er at det gikk bra! Hadde det vært en skarp stein der i vannkanten - eller litt mer ulendt så kune jeg knekt en arm eller et ribbein. Jeg tar meg en skikkelig vask der i fjellvannet - godt å kjenne prikkingen av det iskalde vannet mot huden. Men såpa - den ble borte Siden jeg ikke drasser på håndduk blir det å springe rett inn i teltet og fyre opp Pocket Rocketen. Jeg tørker fort Det er virkelig flotte områder å vandre i gjennom dette - her mot Gautelisvatnet Mot Gautelisvatnet Når jeg kom til Hukejaure senere på dagen fortalte hytteverten at det hadde kommet folk til hytten som hadde gått hele sørsiden av Gautelisvatnet til Hukejaure. På det svenske kartene ser det umulig ut (bratt), så langt jeg har sett på de bildene jeg tok skulle det være helt kurant. Jeg kommer etter hvert inn på stien igjen - som nå ikke er så veldig synlig. Landtangen som går over i mot Gautelisvatnet - eller egentlig vannaksvatnet. Når vannet er hel nedtappet fremtrer Vannaksvatnet som et eget fjellvann - slik jeg tror det var før. Noen som glemte hagespaden sin? Stien er veldig utydelig i dette området, og stien er også merket veldig merkelig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har valgt å merke helt ut til enden av vatnet, før man merker tilbake igjen og over disse høydene på baksiden før man dreier i mot Hukejaure. Om man absolutt skal gå på nordsiden av vannskillet er det flatere terreng på baksiden - så man slipper all denne stigningen unødvendig. Jeg har uansett bestemt meg for å prøve å komme over ved Ivarsteinen. Denne flotte grensesteinen - en liten milepæl på turen. Uansett hvor jeg leter så er elva litt for stor til å gå helt tørrskodd over. Jeg tar sjansen på å vade elva uten å ta av støvlene. Selv om det går over støvleskaftene er jeg like tørr når jeg kommer på andre siden. Det viser seg at det har vært en bro her som er revet ned. Så det er kanskje derfor at rutene er merket via dette området - at det var meningen at man skulle krysse her? Jeg lager meg noe lunsj og varmmat i vannkanten her. Finner faktisk malingsspann under en stein - tydeligvis en soldat som ikke orket bære ned gulmalingssbøtta! Ivarsteinen er virkelig flott. Et stort monument. Ser at på enkelte nettsteder er dette nevnt som verdens største naturlige merkestein. Den er hele 6 meter høy og må veie flere hundre tonn. Jeg forlater etter hvert denne merkesteinen og setter kursen sørover. Nå er jeg i Sverige og er litt spent på hva det store utland kan tilby. Det er akkurat som om de norske fjellene dukker opp fra tåken og vinker adjø. Jeg skal tilbake til det området jeg forlater en gang sier jeg til meg selv. Foran meg har jeg et lettgått terreng med store steiner Og om ikke lenge kommer jeg over den første "kloppen", som svenskene bruker så mye. Det er jo nesten ikke en myr eller en gresstust uten at man dekker det med treplank. ett 2"x 5" og ett 2"x6" i dette området. Må være godt planlagt. Hukejaure Jeg kjenner white-sprit lukta før jeg ser hytta. Hukejaure er en betjent turistforeningshytte men uten proviant. Stugverten holder på å beiser hytta. All ære til de som holder slike steder i gang. Men i Sverige er det vel kanskje ikke så mye frivillig arbeid som i Norge, men snakk om folk som bruker ferien sin som stugverter. Han har hatt veldig lite besøk på stugan de siste dagene, og det er tydlig at sesongen er på hell alt. Vi snakker om løst og fast før jeg går videre på min vei. Jeg har gjort meg ferdig med dagens økt og skal bare finne en teltplass. Det begynner nå å blåse ganske mye så helst burde jeg funnet noe i le. Et inntrykk fra stien sør for Hukejaure. Jeg finner ingen ideell teltplass som er i le. Det finnes ikke le noe sted, så jeg må bare sette opp teltet ved noen svære steiner ved stien og ved et vann. Det er svært kraftig vind nå - og det er skikkelig plundrete å få opp teltet. Jeg må planlegge bedre når jeg setter opp telt i sterk vind minner jeg meg selv om. Det er rett og slett så jeg nesten ikke klarer å holde teltet når det drar til som verst, men etter hvert får jeg ned noen plugger i den tørre fjelljorden - og med steiner oppå gjør det susten Solen steker og jeg er i le for teltåpningen. Jeg ligger på liggeunderlaget og leser en bok. Et høydepunkt på turen. Ikke bare at situasjonen var behagelig med solsteiken - men kroppen kjennes god ut og formen kjennes bedre. Viltgryte. Jeg har med 6 Real turmat på turen og spiser ikke alle. Jeg prøver å begrense "bruken" av det mest mulig. Jeg liker det rett og slett ikke - alt annet smaker så mye bedre enn Real. Det kan skyldes at jeg har spist min dose av det. Men det er selvfølgelig praktisk. Det er godt å sitte i teltet mens solen steker og forsvinner bak steinen - vinden er sterk, men teltet står støtt. Boken "Kjempenes Fall" med Ken Follett er "tung" lett lektyre Fredag 16 august 2013 - Fra teltplass ved Hukejaure til Sitasjaure hytte Distanse 18 km - total distanse 84 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769448 Det blir et skikkelig ufyselig vær i løpet av natta. Regn og sterk vind, men teltet og alt inni er selvsagt helt tørt. Jeg sover som vanlig som en stein, men det er hustri når jeg stikker hodet ut av teltet. Klokken 0805 - alt er pakket i sekken som ligger i teltet. 0807 Teltstengene er tatt ut av "koppene" og teltet kollapser over sekken. Jeg baller det i hop i sekken sin og har alt pakket i løpet av kort tid. Jeg skiller ikke innerteltet og ytterteltet. Det er mulig det er vanlig å gjøre det. Denne traseen er veldig lettgått. Slakt terreng uten de helt store utfordringene - utenom selvsagt at stien er noe oppkjørt av ATV-spor. Dette blir en av de aller våteste dagene på turen - vind å slåregn, men jeg berger tørr hele dagen. Den tekniske bekledningen fungerer helt utrolig bra i dette været. Svenskene kan dette med broer men ikke alt som står like bra Grått Det surkler godt under treplankene denne dagen Jeg kommer til slutt til Sitasjaure og bestemmer meg for å ta inn her Jeg har berget meg tørr gjennom hele denne regnfulle dagen, og det er jeg veldig imponert over. Jeg er alene på ettermiddagen i denne hytten - som er fra 20 tallet og tar inn på ett tomannsrom. Godt å få fyr i ovnen og få tørket teltet og klærne. Etter sånne våte dager er vel hytter å foretrekke for en sliten fjellfant. Slik jeg har skjønt det er denne hytten svært mye benyttet på vinters tid - av snøscooterkjørere. Ser det er klistret plaster langs de enkle vinduene noen steder . tydelig trakkfullt. På kvelden kommer et stockholmsektepar som tar inn på det store soverommet. De skal gå motsatt av meg og har skaffet seg dnt nøkkel for de norske hyttene. Vi diskuterer rutevalg og turer generellt og har en hyggelig kveld i hytten. Lørdag 17 August Fra Sitasjaure til Ritsem http://www.lommekjent.no/ruter/1769449 Distanse 22 km - totalt 106 km En nydelig dag her i Sitasjaure. Jeg konstaterer for øvrig på morningen at jeg trenger lengre tid på å komme avgårde i fra en hytte enn jeg gjør når jeg har teltet. Denne dagen skal jeg følge veien de 22 km ned til Ritsem. Skal jeg gå med marsjstøvler eller med joggesko? Jeg har med et par gamle og ganske lette joggesko, og bestemmer meg for å bruke de på grusveien. Henger støvlene på sekken - som ikke blir noe lettere av den grunn De har for øvrig et system her med at man kan låne sykkel enten i Ritsem eller i Sitas og sykle veien og sette sykkelen på andre enden. Koster 200 mener jeg å huske. Jeg skal helt opp i mot Akka som dukker opp i det fjerne, altså den lange sletten man ser før fjellene. Denne veien er kjedelig. Gjør det ikke bedre av at det passerer biler i ny og ne Litt variert er det jo De siste svingene - puhh Midt i dette bildet kan man se Vajsaloukta - som jeg skal ta båten over til neste dag - og "fjellpasset" I Ritsem blir det å proviantere litt og ta inn. Samt ta en dusj. Det gjør godt. Halve turen er unnagjort og jeg syns det har fungert bra så langt. I huset der kommer jeg i prat med mange folk - blant annet to russiske ungdommer som telter. De skal gå neste dag men ta en båt tidligere på morningen. Vi studerer litt kart i lag. Videre treffer jeg et eldre ektepar i fra sør-sverige. Mannen har vært geolog i området her på 60 tallet - og de har vært her før kraftutbyggingene osv satte så store spor i naturen. De er mest opptatt av de store endringene i fjellene, ved at de er blitt så grønne - før var det bare stein og grått og mose, men nå er de grønne. Spennende mennesker å prate med. Søndag 18 august - Fra Ritsem - - Vajsaloukt - og til teltplass overfor Kutjaure http://www.lommekjent.no/ruter/1769450 Distanse ca 12 km - totalt 118 Mine aller eldste fjellstøvler står til lufting. Varg Rastegaisa Str 45- kjøpt på Ute i Trondheim i 2004. Les mer her Jeg har siden hatt svært mange andre støvler - også ett par Rastegaisa str 46, som jeg ikke var fornøyd med og som jeg var glad for å kaste. Disse støvlene som jeg brukte nå fikk en ganske stygg rift på en av de første turene - da jeg tråkket i gjennom snøen og ned i en steinsprekk, men med jevnlig smøring har de holdt tett. Siden har det gått en stor bit av helen bak - uten at jeg merker det når jeg går. Jeg var svært godt fornøyd med disse støvlene denne turen, og pleide de godt. Vanligvis har jeg støvlene utenfor teltet når jeg sover, men siden jeg har god plass hadde jeg de nå inni teltet på nettene - og passet de som en smed med å smøre de jevnlig. Byttet også snøring på de underveis. Jeg går via butikken og skriver noen postkort, før jeg går ned til båten som går i 11 tiden. Jeg surrer så lenge at jeg virkelig begynner å få dårlig tid når jeg løper nedover til båtkaia. Måtte allikevel ha bilde av denne bilen - et særsyn - AWD Vaisaloukta Jeg er eneste passasjer denne veien på denne gamle ferjen som går her og jeg kommer i prat med begge mannskapene. De forteller at vinden har vært så sterk for 2 dager siden(da jeg slet med teltet), at båten ikke gikk, så de som måtte over måtte ta helikopter. Det kostet 200 med båten (tar VISA), mens helikopter kostet 450 mener jeg han sa, om man var mange nok. Jeg får halvhumoristisk tilbud om jobb på båten 4 uker neste sommer (jeg har skippersertifikat for alle fartøy på alle hav), og ringer hjem for å høre om det kunne være noe for oss - en måned i Lappland, men det faller ikke helt i god jord.. Det kommer om bord en del folk i Akka, før vi kommer til Vaisaloukta. Jeg stopper på hytten her og slår av en prat med hytteverten før jeg går videre. Jeg kommer til den omtalte kirkekåten her - et fantastisk byggverk som ga et flott inntrykk på denne lille haugen i villmarka. Jeg ser meg tilbake mot Ritsem - og langt bak i blånene der ser jeg fjellene jeg gikk for 2 dager siden. Det er væromslag i luften - og etter en stund blåser det noe infernalsk - og regner. Veldig steinete landskap oppå her. Også klopper her ja - det går fort, men kjedelig å balansere på. Hurra for stavene Et par inntrykk fra stien over fjellet her. Jeg får en kraftig regnskur her - og vind, og jammen klarer jeg ikke "igjen" å miste liggeunderlaget som jeg har knytt utenfor sekken! Jeg snur og går tilbake etter det, men kan ikke finne det noen steder. Jeg har med meg et liggeunderlag til i dun, men dette er ekstra for å ha underst. Liker best å ha to underlag. Sånn kan det gå - å ha ting knytt utenpå sekken har jeg kun dårlig erfaring med. Jeg ser en fyr som står og fisker - det er samboeren til hytteverten i Vaisaloukta vet jeg. Jeg kjenner bållukten lang vei i motvinden og når jeg kommer til nødbua på fjellet her kakker jeg på døra og blir ønsker velkommen av de to russiske ungdommene. De hadde hatt en hard tørn - siden de hadde blingset på båtrutene. De hadde gått stien fra Akka til Vaisaloukta langs stranden før de gikk over fjellet. De hadde tenkt å overnatte i denne bua, selv om taket lakk. De brukte av veden under køyene - og de tilbød meg plass der også. Det var godt å varme seg i denne stuen, men også godt å komme ut og avgårde igjen. Det løyer med vinden og blir en flott ettermiddag/kveld. De lokale Rudolfene holder meg med selskap. Jeg finner meg en teltplass ved den første broa her. Dette har vært brukt mye som teltplass (får jeg greie på senere). Etter at teltet er satt opp ser jeg at det ligger en flat stein i den ene forteltet - og under den steinen da? Hvem gjør fra seg midt oppå den eneste telthaugen i området - jeg flytter teltet en halvmeter - bare konstaterer at vi mennesker er forskjellige Mandag 19 August Distanse 23 km (fra kartet) - totalt 140 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769451 Det er overskyet og utrygt for regn når jeg våkner, men heldigvis ikke regn eller vind. Jeg har sovet som en stein som vanlig. Jeg ser hvor jeg skal gå denne dagen - og i det fjerne skimter jeg neste fjellrygg også. Jeg er i tvil om jeg liker det - men det er bare en ting å gjøre - sette en fot foran den andre Jeg har nå passert Akka fjellene og det er litt motiverende. Stien er god. Nå skal jeg ned til Kutjaure og gå videre ca 7 km før jeg skal krysse en bro og gå over fjellryggen til Låddejåkk - totalt 23 km denne dagen. Stugan i Kutjaure ligger veldig idyllisk til ved elva - med en stor foss overfor. Ved ankomst her får jeg spørsmål om jeg har mistet liggeunderlaget mitt!? Jo - jeg svarer bekreftende og noe overraskende ja på det. Det viser seg at mannen til hun som er hyttevert på Vajsaloukta har funnet det og lagt det ved stien med en stein over. Jeg får tilbud om å forsyne meg med et liggeunderlag i deres beholdning på hytta der - og det er et meget generøst tilbud som jeg selvsagt takker ja til. Stugverten har ellers mange patenter på vindmålere som han har laget - de funker helt utmerket - noe må man vel ta seg til. Det lysner Noe må man ta bilde av ditto Liten bålplass ved de store elvene. Her ligger det en frisk sitron og en hel flaske med Zalo - av alle ting. Broa som man ser i bakgrunnen er enormt stor. På andre siden av broen sitter to danske damer. De har dette som en årlig heppening - å gå denne turen - og de skal nå fortsette på samme rute som meg til Sulis etter hvert. Flatt og stort landskap - med store avstander. Inn i mellom ligger noen gjeterhytter Regnbygene driver forbi i det fjerne, men det regner ikke før utpå ettermiddagen der jeg er. Klokken er blitt rundt 15 - jeg ser meg tilbake dit jeg kommer i fra. Nytt landskap dukker opp Det blåser friskt oppå fjellet her nå, og jeg bestemmer meg for å gå ned til Låddejokk. Ved ankomst denne hytten viser seg at den er full av folk. Alle rom er opptatte men jeg kan få dele rom med andre - det er for så vidt ikke noe problem. Jeg skal legge meg i teltet. Bestemmer meg for å telte ved hytten siden vinden er sterkere i høyden. Neste morgen er jeg oppe klokken 07 - og det viser seg at de fleste nå har dratt sin vei eller er i ferd med å gå! Snakker med en nederlender der og alt kl 05 hadde det vært full fart i hytta. Tydelig at folk er tidlige på'n her i Lappland ---- fortsettes senere ---