Vinnerliste

Årets drømmetur på skøyter. 6 timer 27 km og ☀️ , knallfin is. Første del var med Rollers. Så gikk jeg med 3 andre en tur til et nytt område. Jeg som var lokal gikk først. Sjelden hyggelig tur. Litt lite mat og drikke, siden turen ble dobbelt så lang som tenkt. 2 striper kvikklunsj ble delt på 4. Korrekt passering av sprekk, med hopping. Se isen beveger seg.

Tar kveldsen ute i dag

Har småhanglet de siste dagene, med lett hodepine og harking, ikke egentlig syk - men nok til at jeg droppet overnatting i fullmåneskinn natt til fredag. Synd, hadde tenkt å se om soveposen min med TLim -7°C greide seg fint inni en bivybag ned til rundt -10°C - og det vet jeg fortsatt ikke. Men i dag ble det uansett en rolig kort søndagstur, tok bussen fra Kringsjå til Nipedalen og gikk tilbake igjen: Ble beæret med blå himmel opp mot Nipetjørna, og ved Viggohytten var det sol, kaffe og vafler. Det var bare to som var kommet dit da jeg ankom, men det ble en jevn strøm som vandret inn ila den halvtimen jeg satt der. Jeg gikk videre oppover mot toppen av Gravdalsfjellet og så at skyteppet nærmet seg solen sakte men sikkert. Jeg bestemte meg for å nyte den så lenge den var der, og gikk av stien bare for å tenne kvistbrenneren og slappe av i solen med litt mat (frukt og Real) og mer kaffe. Bare en halv kilometer fra Viggohytten Snøen kokte allerede idet jeg rigget opp for en fjellfie, gitt Virkelig flott, satt der en drøy time før jeg labbet videre idet de første disete skyene begynte å dimme ned solen. Tok nedturen via Olsokfjellet og Damsgårdsfjellet. I skogen i nedre del av Damsgårdfjellet måtte jeg stoppe noen minutter og høre på fuglesangen, den varmende solen hadde gitt vårstemning til opptil flere fjærkledde beilere, gitt. Vakkert!

Vi lager "Espens Turgryte" som er basert på snurring. Gjerne laget hjemme og vakumpakket for oppvarming på tur: 2 "Vanlige pakker" bacon - finhakket og frest i panne. 2 bokser snurring blandet inn når baconet er ferdig 2 bokser Chilibønner blandet inn i det hele. Det går du milevis på og det hjelper også på med jevn tilførsel av varm luft til soveposen....

Ble en tur ut for å plukke noen flere småtopper i Meland i dag, er snart ferdig med kommunen så da blir det vel Bergen kommune neste. Høganipa Litlfjellet Langåsane

Ble en tur i løypa med småen i dag, han ville så gjerne gå på ski, og med gårsdagens lille snøfall som gjorde sitt med føret i dag! Rett og slett magisk

Tar kaffen ute i dag! Mye besøk og enda mere støy kan få selv den beste til å rope om hjelp 😂 da ble en tur i skogen beste alternativ, selv om det ikke er mange km hjemmefra

Igloen ved Torgetjern står seg bra, godt besøkt tydeligvis også

Var med på Rollers sin fellestur på Tyrifjorden i dag. 13 stk som gikk 12 km under drømmeforhold. Skru opp lyden!

Må jo ta sjansen når muligheten (været) er der! Vanvittig fin tur igår/idag også! Tok ei natt i telt for å smake litt på kuldegradene og for å kose meg litt. Ifølge svigermor var det 23 kalde grader. Lå på en haug i bjørkebeltet under Svinestranda og Blånibba. Og tok idag turen opp til Blånibba (1067moh). Kjempefin utsikt derfra i alle retninger. Vest mot fjorden eller sørøst mot Breimsvatnet, fjellet "Skjorta" og Snønipa. @

Drømmeforhold for skøyter, hardeste isen jeg har gått på mange år! Som å gå i nedoverbakke hele tiden🎉😀 10-15 cm helt klar stålis, nesten ekkelt å gå når du ser bunn så klart. Gikk vel en 10.000 meter, inkl over en øy, og rundt en stor øy. Legger en rapport på Skridsko.net med GPS -tracking og bilder i kveld. Som vanlig litt is info på regobs. Det blir fellestur her i helgen ifølge rollers på Facebook. Hadde både kasteline, pigger, isstaver og flyteelement i sekken med tørt tøy. Viktig å kunne lese is, for å ferdes tryggest mulig.

Flott i marka i dag, men kald vind fra nord. Gikk til min hemmelig bålplass og tråkket en såle der, så den er bedre å bruke nå mot påske. Tror også jeg har greid å ta bilde av samme tre som skiforeningens Løypebas, men fra en annen vinkel. Godt gjort med så mange trær som finnes i marka.

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Har tilbragt helga på Skjerevasshytta innpå Suleskarheia. Flott sted. Flott hytte Statskog har her. Og SKIKKELIG vinter.

Neppe speideren. Man ser dette helt tilbake til steinalderen. De gangene jeg selv bruker steiner er det fordi det er lettere å begrense bålet, slik at det ikke begynner å ulme i vegetasjon rundt.

Vel, Jan - når det er dachs for tur kan du ta med i planleggingen at turen oppover Dimmedalen er utrolig flott. Her seiler fjellvåken over deg og langs denne frodige og vakre dalen vokser det visstnok over 80 forskjellige arter. Dimmedalstjørna er en herlig og fredelig plass og går du videre innover, venter Dimmedalsvannet med brukbart fiske. I sør - og vestenden er fisket best. Helt i sør er gode teltplasser. Da er turen kort ned til Gulleik, også ei perle på denne delen av vidda. Dimmedalshøgdene som nevnes her er også flott, men noe mer sårbart hvis været er dårlig. Totalt sett er hele dette området etter min mening av det aller beste på vidda hvis man skal ha bra fiske, fine dagsturmuligheter i alle retninger, ikke allverdens folk (før nå :-)) og grei tilgjengelighet. 6 timer fra Tinnhølen. God tur!

Fyrste vinterturen eg gjekk med pulk og telt var Finse - Haukeliseter, men eg gjekk om Kleldebu, ikkje Krekkja. Stor sett synest eg ikkje det var sä kupert eg. Det var to kneiker som var seige. Det var opp dalsida fraa kvennsjöen, og opp til nedköyringa til Haukeliseter. Nedköyringa til Haukeliseter er stuppbratt. Slo et tau paa tvers under pulken og sklei paa den nedover fjellsida. Dersom du gaar til Haukeliseter vil eg anbefala aa ta middagen der. Kjempegod lokal mat!! I fjor gjekk eg Haugastöl - Krekkja - Hadlaskard - Kjeldebu - Torevasshytte - Tyssevassbu - Trolltunga - og sommarstien til Skjeggedal. Synest eigentleg den turen var litt finare. Litt kjedeleg landskap til eg kom til Hadlaskard men etter det, var det flott terreng. Igjen, ein saftig kneik mellom Kjeldebu og Torevasshytten. Kronglete ned til trolltunga fraa Tyssevassbu men fekk god forklaring fraa nokre lokalkjennde... daa var det lett. Kanskje eit alternativ....

@Terka det du spør om er rett å slett umulig Hvis du finner et telt som skulle matche samtlige punkter så ring meg tvert!

Det har blitt noen blogginnlegg siden jeg sist oppdaterte her. Her ser du i alle fall dagens innlegg, fra turen i Sveio i dag der jeg møtte storfiskeren Felix på åtte år!

Jeg finner ikke en eneste grunn til å ikke ha med brenner på tur, så jeg forstår ikke spørsmålet Selv har jeg alltid med meg brenner på tur (gass) og syns at halve gleden på turen er å kunne kose seg med varm kaffe/kakao og noe varmt å spise. Det er liksom en liten gulrot å ha/planlegge underveis. Noen ganger er det veldig enkelt med Real, men jeg prøver helst å lage vanlig mat. Går ofte i hotdogs, hamburgere, koteletter, diverse pasta/nudler og noen ganger sodd. Så lenge det er godt, varmt og metter er det helt topp.

Fant min type turtrillebår Mest til dagsturer men alikevell.

Da er testen ferdig, sov bra, men litt trekk/vind. En tarp hadde nok hjulpet. Det har vært ned mot minus 20 i løpet av natta. Litt kaldt i bare ullundertøyet når jeg sto opp og gikk inn, orket ikke ta noen bilder.

Jeg satt å så på bildene fra sommerens lille 3 dagers tur inn til Børgefjell og leste en annen veldig god turrapport her på forumet. Det inspirerte meg til å skrive noen ord og vise noen bilder fra vår tur inn i Børgefjell i sommer. 23.Juli 2014 Nydelige sommerdager har det vært nok av i sommer - men hvordan skal man gå frem for å få til en god tur for de små - når det er sterk hete - og veldig mye klegg. Spesielt i lavereliggende strøk - under tregrensen. Vi hadde vært på ymse steder på tur i Sør Norge - men nå bestemte vi oss for å komme tilbake til hjemlige strøk og gå inn til Børgefjell - fra Stekenjokkveien. Dette flotte fjellområdet i den østlige delen av Børgefjell har jeg aldri besøkt før. Men mange steder har man jo hørt snakk om - både Sipmek og Ranseren og ikke minst Jetnamsvatnet med Nord Trøndelags høyeste fjellknaus rett over seg. Vi har hatt mange netter i telt denne sommeren (minst 14 netter i telt siden juni) - så rutinene med pakking og bæring har vi på plass. Jeg har teltet, soveposene, liggeunderlagene, kokesakene og ymse, mens samboeren bærer mat og ymse. Ungene bærer stort sett bare sine egne klær. Vi hadde ikke fått de nye sekkene til dem enda - så de bruker bare barnehagesekkene. Vå bekymring for denne typen turer er ikke at de ikke skal klare å gå - men hvordan vi skal kunne motivere dem til å gå. De kan fort bli leie - selv om vi har gått veldig lange turer med dem. Her er veldig uklare stier og ingen røde T'er å se etter. Vi hadde forberedt ungene veldig på forhånd - slik at de visste omtrent hvor langt vi skulle gå. Målet vårt var å komme inn i Norge. Nydelig terreng - det er nesten naturstridig at det går en vei her - men det gir jo oss en velkommen mulighet til å komme inn i dette flotte høyfjellet. Det gir også de som bruker bobil og campingvogn en mulighet til å komme nærmere fjellets herligheter og friske luft. Vi legger fort noe distanse bak oss denne flotte sommerdagen. Det er et nydelig terreng for ungene å gå i. Vi har ikke gått så alt for langt før vi skimter det lille vannet Rarenjaure på svensk side. Dette ser veldig fristende ut - kanskje vi skal telte her første natta? Jeg ser at noen har teltet på en odde ved vannet - så vi trasker rett forbi og jeg finner en liten kolle som er brukbar som teltplass for oss alle 4. Rett ved denne teltplassen er det en snøfonn som vi kan oppbevare mat og pålegg i og det blir ungenes oppdrag å hente småtteri i "Kjøleskapet" når vi trenger det. I litt faderlig skøyeraktighet sier jeg til de små at de jo kan prøve å springe bærføtt over den snøfonna i varmen - for å se om de klarer det! Jeg tenker ikke noe mer over det der jeg sitter å nyter min ene pils - før jeg hører et rop og et gaul. Der har jammen ho minste gjort et forsøk og kommet halvveis - før ho står å tripper og roper så det kan høres over kjølen minst. Jeg springer ganske betuttet i bærføttene og henter henne - jeg sier at hun ikke må stoppe - men springe hele veien - men det hjelper ikke. Hmm.. kremmt.. En liten stund etterpå hører jeg et nytt vræl - nå har gutten gjort et forsøk - kommet over - men klarer ikke å løpe hele veien tilbake før han stopper han også. Learning by doing! Den konkurransen der skulle jeg vært foruten. Jeg må løpe og hente han også Jeg føler meg ikke som noen god far når jeg formaner ungene om at sne er egentlig veldig kaldt - selv om det er sommer. Det at jeg trasker rundt i snøen i bærføttene og spøker om at det er varmt - betyr ikke at de trenger å gjøre det - og om det blir kaldt så må de løpe seg ferdig og ikke stoppe! Jeg spekulerer i mitt stille sinn på hva de andre camperne ved det vannet tenker om gaulene som kommer fra vår del av vannet Ungene finner seg godt tilrette der sommervarmen. Kaster stein i vannet og koser seg bare verre, men på kvelden begynner det å summe med mygg og klærne må på. Dette er første året vi kan bruke skikkelig myggmiddel på ungene og det gjør i grunnen hverdagen lettere. Selv om det er tørt i terrenget har denne snøfonnen gjort at det er mye klekking området. 24.07.2014 Neste dag er det selvsagt (for denne sommeren) like bra vær. Jeg har sett at det vaker ved den tjønna som vi telter ved å peker de ut for ungene. Selv om vi ikke har fiskekort for den svensk siden tar jeg sjansen på å kaste ut en spinner i lag med ungene - og i samme øyeblikk tar vi opp en bitteliten fisk. Det blir med den ene - og ungene er storfornøyde. Jeg må steke fisk til dem til frokost! Dette blir den eneste gangen vi fisker på akkurat denne turen. Fisken stekes i salt og pepper og ungene får nyte den alene. Svensk fisk er visst ikke rød i kjøttet som jeg er så vant med fra Norsk side Vi legger etter hvert avgårde og det er nå jeg får disse fantastiske historiene om Tyrrannosaurus Rex som holdt til på fjellet her før det ble stier. Alle detaljene om dette husker jeg ikke nå, men det mangler ikke fantasi hos en liten guttepjokk på 5 år. For han var det tydeligvis et skille mellom dette med stier og ikke stier - men noen passet selvsagt på Tyrrannosaurus Rex - og de brukte bare piler for å peke ut hvor de skulle gå. Vi tar pause med passe mellomrom. Bekkene som må krysses er jo et høydepunkt for de små. Lete ut hvor de skal gå - hvilke steiner som bærer - og hvor dypt skoene går - finne sin egen vei over. Men noen ganger er en hjelpende hånd god å finne.. Så endelig kommer vi opp mot Jetnamsvatnet og grensen til gamlelandet. Gutten er først over - og han er stolt! Vi tilbringer kvelden ved utløpet av Jetnamsvatnet. Vil de huske at de balanserte rundt der på de glatte, svarte og spisse steinene og la seg ned nakne i det varme vannet. Jeg håper det er noe som de tar med seg videre i hvert fall - og for oss var det i hvert fall et minne for livet. Det blir kveld ganske fort - ungene er slitne etter en lang dag med inntrykk Jeg har med en tarp som jeg bruker til solskydd på Lavvoen. Denne patenten har vi brukt i hele sommer og det har fungert veldig godt for oss. Det er jo også utrolig flott å slippe sol inn på teltet på morgenen - en time ekstra søvn er gull verdt. Med Nord Trøndelags høyeste i bakgrunnen sover vi godt denne sommernatten. 25.07.2014 Leiren er ryddet og vi er klare for tur hjem igjen til bilen. Vi har lagt opp en rundløype slik at vi går i en sirkel - planen er at en av oss skal løpe og hente bilen lenger nord på fjellveien når vi begynner å nærme oss veien igjen. Turen tilbake gikk også over all forventning. De begynte heldigvis å blåse litt - slik at varmen ikke ble så påtrengende, og innsektene holdt seg også i stor grad borte. Her er noen glimt fra turen ut: Vi skimter veien i det fjerne - og ungene motiveres for å gå den siste biten. Vi gjør det som planlagt. Jeg tar begge sekkene våre og Lill springer og henter bilen. 4 åringen som var prematur og veide det samme som 3 pakker smør for 4 år siden - har hatt sin første skikkelige langtur. Knasker på ei salamiskive og koser seg på en stein ... mens gutten pleier sitt sår på tåa som han fikk når han badet - og spiser Love Hearts. Vel fortjent!

Ikke sikker på hvorfor folk gjør dette når det er snø, men hensikten å bruke stein rundt bålet er jo å «bygge hus» til bålet! Det hindrer bålet i å spre seg, skjermer mot vind, man kan bygge høyere på en side for å tiltrekke seg røyk hvis man skal sitte rundt og vinden tar litt fra alle kanter! I gamledager brukte man varmen i fra bålet til å tørke ting, samt ha med varme steiner i sengen

Takker for alle tips.. endte opp med å teste Brynje Arctic'en, og angra ikke på det Ganske stiv pris, men funka bra!

Ja, og så har sykkelen fått navnet "Rocinante". Oppkalt etter hesten til Don Quijote.

Litt oppdatering: Tubus tara, bærer er montert. og Ortlieb veskene passer bra. Kjedestaget er langt nok til at sykkelskoene ikke subber borti veskene bak. Har byttet ut dekkene til litt bredere. Schwalbe Maraton green guard, 700X38C. Noe mer er det ikke plass til. Med skjermer montert må jeg montere hjulet bak uten luft for å få det på plass bak. Det er OK. Setet mitt som jeg er glad i, Brooks B17 standard, passer bra inn i sittestillingen. Styret er nå er par cm høyere enn setet, perfekt. Har også bestilt nye drev foran for å få litt lavere giring. Får nå 22, 32 og 44 foran. 26 satt som standard på lille skiva. Med 34 på kassetten som laveste. Da er det klart for bakker med 10-12 % stigning og oppakning. Fikk noen turer i høst før kulden kom. Rammen har nok fjæring til at det blir gode dager på setet til sommeren. Hadde det vært like mye fjæring på landevei sykkelen hadde det vært krise. men ikke på en sykkel for times vis på setet, dag etter dag.

Jeg klarte her for noen helger siden da jeg forsov meg til butikken, å spise en hel real turmat for første gang på antagelig fem-seks år. Jeg syntes de var så sjenniale at jeg stort sett spiste det på tur en hel sesong, siden har jeg overhodet ikke klart det i det hele tatt. Men har aldri blitt direkte dårlig av det, har bare ikke villet skli ned halsen. Men de er jo veldig praktiske, så jeg er glad jeg får til å spise det igjen. Men denne gangen skal jeg ikke overdrive - og tydeligvis teste de andre merkene også. (y) Flott med tips.

Snurring❤️ Jeg har som regel alltid med meg en brenner med god varmregulering og varmer snurringen i boksen over brenneren mens kaffen trekker. Regner med det er kreftfremkallende eller skadelig på en eller annen måte å gjøre det slik😇

Du kan ta deg en tur i butikkene å kjøpe snurring! Det er vel det nærmeste du kommer 😉

Sportamore har 35% rabatt. Så da ble det en Thermarest NeoAir XLite L til 1361,- ( rabatt på 733,-).

Det heter nødrasjon for en grunn Her går det litt på polly turmiks, søt havrekjeks og brødskiver. Er jentungen med tar vi gjerne med en termos med pølser. Smurt lefse er også godt til kaffen, aldri tur uten kaffe. Vet jeg det blir kaffebål syns jeg brødskiver med ost,skinke og krydder er snadder som toast. Har hatt med real om det er på heldags på jakt, spesielt om det er drivjakt osv så gjør det godt med noe varmt som metter litt.

Garn. Eg er meir glad i pulsvarmerar enn linera i camp, då fingrane mine trivs best saman. Eg har eit par eg har brukt veldig mykje som ber preg av slitasje etterkvart, så når @Elisabethsk hadde ei fin oppskrift på eit par lange nok til å dekke heile fingrane, og som enkelt kan brettast bak, vart det å hive seg på pinnane att

Med tre barn på tur, er det et problem å få med seg soveposer, liggeunderlag og alt annet som trengs for et par dager i telt. Fikk laget denne trillebåren, med et sykkelhjul fremst. Fremkommeligheten er overraskende bra. Har også blitt brukt til å få fraktet allyen frem til et vann. Rolf D

Da håper jeg virkelig å ha funnet sekken for min rygg! Prøvde en del forskjellige, men hadde likt å få prøvd xenith og denali også! Bergans Alpinist 110 ser ut til å passe min rygg veldig bra etter en stund med tilpasning. Satser på mange gode mil med denne i sommer 😁

Pr nå så ser jeg for meg en rundtur i området fra slutten av juli. Jeg spanderer pulverkaffe(!) skulle vi treffes!

Pølsetermos! (Selvfølgelig MED varme pølser)

Konge! Skal inn i samme område og kan anbefale å utforske området i Dimmedalshøgdene. Nydelig terreng, lite folk og gode fiskemuligheter. Har også med en strihåret Dachs som takler vesentlig lenger dachsetapper en meg

Gleder meg til varmere vær jeg, her ett bilde fra kanotur på Vannsjø i sommer

Jeg vil anbefale å ta en tur innom ut.no Der er det veldig mye bra info og tips til turer. Turene er merket med hytter, avstander, og vanskelighetsgrad. Velkommen til oss, danske brødre

Tok et bilde litt før det forrige. Fikk bedre lys i snøen her. Denne dagen har vært helt vanvittig vakker 😍

Mens min mobil sliter med dårlig lys. Fullmåne og første skitur på (ikke 10 år fordi jeg ikke er 22 lengre) 15 år.

Tja, det blir noen netter på plenen i hagen i løpet av året. Det noen kaller dårlig vær, som snø, vind, kulde bruker jeg til trygg testing av for meg nytt utstyr. Lærer litt hver gang. Var en nabo som sov i hengekøye også i natt, @kokken81. Så vi er flere som liker oss ute.

Fra Bergen kan jeg rapportere om 7-8 minusgrader, rundt 5 m/s, skyfri himmel og nesten fullmåne. Rakk så vidt å se solen gå ned i skylaget bak Lyderhorn. Hadde med både fleecehoody, Ullvest og ziplongs i sekken - og der ble de liggende, det holdt med oppoverbakkene for å holde varmen, gitt Mange fine nyanser i lyset, som et mobilkamera dessverre ikke har nok dynamisk omfang til å fange på en god måte. Men det forringer jo ikke opplevelsen og minnene - en fin liten tur igjen, altså

Jeg kan røpe at det ikke er noe særlig mer gøy å gå gjennom isen nær folk med dekning.... (Så ta solide forholdsregler)

Her er forresten min siste tur i nabolaget. Begynner å bli noen år siden sist.

Et forsøk på å liste opp ting jeg har kjøpt nylig (første gang jeg besøker denne tråden): Pakke med enkelt teltstang i glassfiber og metall, delt i 9 deler (over fire meter totalt). Jeg skal bare bruke 2 x 3 deler til gapahuk = 575g. Kommer med to "hetter" i metall til toppen, så nok til to separate stenger altså. Elastisk tau fulgte også med. 4 par Ulvang sokker i ull. 3 pakker med nød-varmeteppe i metallfolie Duk/tarp 2 x 1,5 m, camo, et festepunkt i hjørne. Skal bruke denne ekstra, til å dekke over inngang til gapahuk. 2 "quick dry" t-skorter i "khaki" og "green", med netting under armer og bak på rygg. myggnetting som dekker hatt og hode (kjekt å ha tenkte jeg) liten lampe, som lyser sterkt hvitt, svakt hvitt, samt rødt, grønt og blått. mini lommebok skulderputer til ryggsekk (velcro), 10 cm brede 10 x paracord trykklås borrelås 10L foldbar vannkanne med håndtak jakke til 87 kr (lol), er spent på hva som dukker opp plastsylinder med lokk, til fyrstikker to ulike "Nite Ize CamJam cord tightener" for to ulike tau-tykkelser 50ml plast cylinder, til å samle tørr sevje fra tre, til bålbrenning mer borrelås frysetermometer, med "display" som viser nåverende temperatur samt, min OG maks temperaturer. "Reset" knapp på forsiden boonie hatt, med tiger striper (til bruk med Fjällreven's voks, og hodelampe, og evt. myggnetting) Rotcho boonie hatt, grønn 10x små metallfjærer evt. til gapahuk 2 carabiner med hull i enden 5L foldbar vannkanne med håndtak beltepung, camo beltepung, stor, grønn, arme grønn (til samling av brannstart materiale i skog) artig nøkkelknippe plastbokser for 8 x AA batteri 2 x beholdere med lange grafittstaver til blyant Silky F180 foldbar sag Vanntette bagger med snor til lukking: liten, medium og ekstra stor Netting bagger med snor til lukking 5 små runde metall clips kompass/carabiner combo 10x mini carabiner med hull i enden nylon "velcro" med eh metall clip til belte speil til "med kit" 5,6 cm bredt belte, arme grønn belteholder for liten lykt belteholder for 0,5 L vannflaske, grønn beltepung, medium, arme grønn Catahoula no 36 tarred braided bank line 4 oz spool 138ft nylon twine (2mm tykk snor) liten post til teltplugger, 20 cm lang 5x 20cm lange teltplugger i stål (solide greier) teltplugg drager dings 8 sammenhengende alu plater til skjerming av kokeapparat, 24 cm høy plastbokser til 2x 18650 batterier en liten men tykk lærbit til skjerping av knivblad IX bukser, brune "hot men cobra buckle rapid release" belte, arme grønn, 4,3 cm bred/høy hansker, med fingre, arme grønn hansker, fingerløse, arme grønn 200g F400 "silicone carbide" pulver, til sliping av slipestein 200g F100 "silicone carbide" pulver, til sliping av slipestein diverse paracord tau i orange, sort, selvlysende gul og arme grønn lasermåler, 50m Kan forsåvidt også nevne: Ka-bar 1213 med kydex slire (ikke helt fornøyd, bladet er litt bøyd og pommelen er ikke helt flat som forventet). Skal kjøpe en sekundær slire som jeg skal modde kortere med to stk sorte chicago skruer i stål (!) som jeg får gratis som vareprøve (heldigvis, eller så har jeg ikke bruk for en stor pakke med 100 par av disse skruene). Slira er like tøff som kniven synes jeg, men kydex slira minner meg også om sånn morakniv i plast, så det gir slira et litt verktøyaktig preg vil jeg si. Jeg er egentlig ikke hissen på sånne typiske ting fra USA, men da jeg lette etter samekniv på internett så fant jeg ingen som solgte dem, så da kom jeg til å tenke på noe broren min hadde da jeg var mindre. Denne nye varianten (1213) har kydex slire og håndtak i et slags plastmateriale som er bitte lite mykt og kan trykkes litt inn med fingerneglen. Foldbar spade, 12 cm bred 3,5 x 3,5 duk/tarp, "tre/natur" mønster. Jeg har funnet opp en måte å sette opp duken på, så dette gleder jeg meg til å prøve ut en gang. Er meninga å ligge inne der med sovepose, og så sitte på rumpa med underlag i åpningen, og evt sitte med stol utenfor med en sekundær mindre duk som overheng og som henger litt høyere. Håper virkelig ikke at elgen kommer trampende gjennom duk og greier.

Her er bilder av brosjyren fra den gang.

Var å hentet herligheten på posten i sted! Jeg er imponert 👏🏻 Artig at de sendte med en liten pakke med plaster på kjøpet 😂😂