Vinnerliste

Nå fikk jeg endelig lurt meg til en liten tur i kanoen. Været var for fint til å sitte hjemme og etter alt det regnværet vi har hatt i det siste så burde det vel være mulig å finne en del kantarell. Bonden som eier naustet hvor kanoene ligger kunne fortelle at min bror hadde vert ute en tur på lørdag, så da kunne jeg nok ikke regne med å finne så mye sopp på de vanlige stedene, men jeg har noen steder som jeg ikke har fortalt ham om. Det var en fin dag med flatt vann og lettskyet pent vær. Og soppen dukket opp akkurat der jeg hadde forventet. Det stemte nok at min bror hadde vert ute i samme ærend som meg, for på de stedene det vanligvis pleier å være mye sopp var det tomt. Men jeg har jo noen andre steder som jeg ikke har fortalt noen om, og der var det sopp. Ikke så veldig mye, og noe var begynt å råtne på grunn av alt regnet, men fangsten ble sånn passe bra. På hjemturen ble det også tid til en liten kopp, og på sånne dager så er det bare bål som teller. Det var lite tørr ved, men nok til at et kvistbål sørget for varmt vann til kaffen. Det frisknet på litt med vinden på vei hjem, men det ble ikke mer enn at jeg kom meg i havn uten noen form for dramatikk. Så nå gjenstår bare rensing av fangsten. Jeg er ikke sånn proff soppmenneske som utstyrer meg med kniv, børste og soppkurv og rensker soppen ute. Jeg bruker plastpose og tar meg av fangsten når jeg kommer hjem. Det enkleste er ofte det beste.

Ingen store hendelser i denne teksten. Ei heller gode bilder - bedre lykke neste gang. Utgangsvekt på utstyr og mat: 10,8 kg. 1. august. Gitt en ørliten navigasjonsbommert startet turen på Lægreidstølen, ikke på Lappsteinen. Greit det, bare å rusle til Tuva og svinge inn på planlagt løype. Tok sin tid å komme miste veien av syne. Godt med folk på Tuva med telt bak hver tuve. Selv gikk jeg sørover opp på Bjordalshøgdin og fant en plass helt for meg selv bak høyde 1282. Kveldens første regndråper treffer stram duk. En stegg skarret i grålysningen. 2. Nedover Bjordalen og inn i stadig frodigere landskap. Fin sti i fare for å bli overgrodd. Saueanlegget hadde nye porter som ser langt bedre ut. Ikke så mye vann i Numedalslågen som forrige gang og fossen broen svinger seg over ikke like imponerende. Tar igjen et følge på tre damer på veien opp, opp, opp og opp mot Fagerskardnutan. Mer krokete terreng og sti enn hva som vises på kartet, så beregn god tid. Rovfugl hang over Skarvsberget. Løs & lett mannevond hund ved Skarvsåe. Så med misunnelse etter sykelisten som seilte avsted på slepa. Spiste middag ved elvebredden etter Solheimstulen. Sol og Esbit som bare trengte to fyrstikker for å komme i gang tross lunefull vind. Kjøttpudding m/pasta fra Real – det er ikke hva som står på pakken, men det er hva det er. Trasket opp lia mot Rundenut forbi grustak og rødmerkede stier. Veien til Gryttjønne er kanskje ikke noe å kjøre personbil på, men den er utmerket for fotturister. Regnbuer og regnfaner etter en lett skur. Perfekt teltplass under en høyde rett før bekken. En halvtime på ryggen i gresset med føttene på tørk før leggetid. 3. Følger veien jevn og trutt over fjellet og ned til Vikstul. Ser to mann med hund i bånd gå i fjellsiden under stien på andre siden. Taksering? Stien inn til Afdalssætre er grei. Bekken har tanker om å bli en elv en dag og bør behandles med mer respekt enn vanlige bekker. Lavo og to «teltgapahuker» ved sætra. Været har til nå vært fint, men det skyer på. Ser to på vei ned fra fjellet ved Nutebekken, mens jeg er på vei opp. Klokken er ca 2.Ikke lenge etter begynner et forsiktig regn. Skydekket og vinden er såpass at jeg tar på vindjakka og ponchoen. Går mellom høydene mot Nuteflott og Gryttjønnhovdun, skremmer opp rypekull og holder kursen etter Johovda og motsatt dalside. Går kjapt siden mesteparten av vierkjerret er lengre ned. Regnet blir gradvis tettere. Skremmer opp en hare på vei ned i dalen (hva heter dette området – Solhøgdedalen?), kjenner meg knapt igjen siden jeg nå kommer inn nesten 90’ på forrige kurs. Tar peiling på to steiner under brekket på sørligste Johovdatoppen og om ikke lenge kommer jeg inn på stien og passerer «min» gamle teltplass. Den frister ikke nå som vinden får fritt tak fra alle kanter og dagen ennå er ung. Svinger sørover inn i «Sandbudalen» og havner på en sti som tar meg ved siden av asfalten hvilket er en lettelse. Har gruet meg til å traske i veikanten til Borgsjå. Stille og rolig. Her er bare meg, andre sauer, ryper og en og annen gal billist som peiser forbi. Godt merket sti fra hovedveien mot Borgsjøbrotet. Men husk at dette er hytteområde med tilhørende trafikk og rotete stier. Vit hvor du er og stol ei på sporene etter bakfulle hyttefolk. Vel, det er sånn det ser ut i terrenget. Turen opp Borgsjøbrotet var drøy ettersom tvilen økte i takt med regnet, vinden og tåka. Så etter mulige teltplasser, men ingenting meldte seg. Vurderingen var som følger: en natt i telt i dette været har gode sjanser til å bli ubehagelig, mens Lufsjå er en lettgått mil lengre fremme. Alt jeg har å gjøre er å følge sti og varder, holde dampen oppe og la vær være vær. Det er bare å gå fra varde til varde. Heldigvis er dette en rett og grei strekning uten utfordringer. Ante Nordre Øvåtjønn som en lys stripe helt til jeg kom til utløpet. Hurra – det går fremover! Ved Søndre Øvåtjønn står det en varde på min side av bekken, men på den andre siden er det bare gråstein og tåke. Tar det med ro og finner stien, som selvsagt gjør en liten sving på seg rett etter krysning av bekken. God nok merking i god sikt, men ikke i nærheten av nok i tåke. I lia ned fra Store Skålnatten (jeg tror det var der), er det et par partier hvor stien går over i myr og blir en smule diffus. Heller ikke helt på topp vardemessig i tåka. Første jeg ser av hyttene ved Lufsjå er noen mørke flekker nede i tåka. Klokken er 2130 på den våte og dermed glatte steintrappa til den nye Lufsjåhytta. DNT – 10 poeng for hytta, minus 9 poeng for den trappa. Jeg led ingen nød, men det var antagelig fordi jeg gjør et nummer av å passe føttene på lumske og skjeve steiner. Fingre under tre lag hansker er ikke gode for å fomle med nøkler, ei heller til å få av seg nevnte hansker. I vedkassa lå tre fattige pinner. Ute... vel, det fristet ikke å gå over til annekset etter ved. Hytta var ganske så husvarm allerede og tørr og tåkefri, så jeg tok det med ro. Skulle dog gjerne filleristet sistemann ut. Samme gjøk hadde latt det stå vann i bøtta, men det skal jeg tilgi for denne gangen. Etter hytteboka å dømme så er dette en bergenser som gått fra Bergen og har tørket klær i to dager i hytta. Så det er derfor den er så varm. Og han er bekymret over at de neste hyttene ikke har mat. Vel, tar jeg han igjen, skal han få en avkortet skjennepreken om ved og hva jeg måtte ha til overs av mat. Kokt vann og varm suppe passet bra. En boks bacalao og en fruktcocktail senere og dagen var reddet. Buksene, jakka og skjorta er våte i henholdsvis leggene og armene, men stoffet er tynt og tørker omtrent av seg selv. 4. Neste dag er det omrokkeringer i utstyrsboksen. En sokk har revnet i siden og stoff har krøllet seg på siden av venstre foten hvor det nå er en uregelmessig vannblemme som ikke ser helt god ut. Her kommer vi inn i avdelingen for «Feil ble gjort, av meg». Den første feilen var å sitte hjemme og ta et par slitne sokker og tenke at pyttsann, disse holder en uke. Hva jeg skulle ha gjort var å stikke på butikken og kjøpe et par nye knestrømper – sånne som jeg har trent med og brukt i disse skoene hele sommer. Men det var bare å hente frem ekstrasokkene. De er litt tykkere og nå kommer feil nummer to. Jeg strammet skoen som vanlig... med tykkere sokker. Veien mot Daggrø går greit. Skremmer opp noen ryper, sukker over noen latterlige små regnbyger, møter en gjeng ved Slepeskardet, hilser aller nådigst på to joggere og møter sivilisasjonen i form av en håndfull motorsykler i Killingskardet. Lurer stadig på hva folk fisker i Svarttjønn og enda mer på hva de er ute etter i det lille tjernet rett ved veien. Hjulkapsler og ølbokser? Daggrø er under full oppussing med vinduer og veggpaneler på utskifting. Fullt brukbar, men jeg skulle videre og tok bare en hvil på benken foran. Fint landskap med vann, koller og variert vegetasjon. Slår meg ned i en lysning mellom granene litt etter Haugetjønn. Varmt og vindstille og mitt eneste møte med knott på turen. Ikke verre enn at teltet kom opp uten problemer. Nå har det kommet en vannblemme under høyre stortå og en på innsiden av nabotåa. Og den greia på venstre fot ser verre ut. Auda. Hvorfor på innsiden... i morgen kjører vi tøffelsnøring på skoene. 5. Er våken og klar klokken halv åtte. Ligger så godt under granene at jeg lukker øynene et lite øyeblikk. Er på stien klokken ti. På Vorsetfjellet møter jeg en stor gruppe barn og voksne. En god del dansker tror jeg. Lengre nede i lia ligger en svart og gul gåstav. Setter den i varden like ved, så er den i alle fall lett å finne om eieren kommer tilbake. Bakken ned mot Hardhaug var ikke så bratt som jeg husket. Kanskje fordi det er tidligere på dagen denne gangen – stien har ikke blitt lagt om. Tar en lengre pause under en furu mens en hissig regnbyge passerer. Øvre Fjellstul er like fin som før, men nå med en bonus. Ikke en eneste blodsuger! Lager frokost/lunsj utenfor, mens jeg lurer på hva jeg skal finne på. Det frister veldig å ta en hviledag her. Føttene ville ha godt av det og jeg er nok ikke helt fremmed for tanken selv heller. Låser meg etterhvert inn og blir dagsgjest. Veksler mellom å sole meg ute på trammen og sitte inne med Fjell & Vidde og en sjokoladeplate mens det regner. Debatterer meg frem til å bli over natten siden været er vekslende, føttene synger når jeg holder dem i ro og Peter Wessel ser ut til å ha en underholdende bok om turlivet. Så er klokken halv fire og ungeskrål høres i skogen. Fire barn, en hund og to mann. Jeg bråbestemmer meg for Eriksbu. Selvsagt viser det seg at dette er folk som er på telttur og bare har en kort stopp på Øvre Fjellstul før de skal videre i retning Daggrø. Men da er DNT-papirene utfylt og jeg kan være en smule firkantet når beslutningen er fattet. Selv når forutsetningene viser seg å være feil. Siste par kilometerne vestfra inn til Eriksbu er full av gjørme, stein og mer gjørme. Legg til små skrenter og jevnlige regnbyger de siste dagene og du ønsker deg tilbake nederst i bakken du nettopp kom opp. Utenfor Eriksbu stod det et ti-talls fiskestenger og en kjapp forespørsel gjennom et vindu gjorde det klart at her var det fullt. Man har jo telt, så litt lengre opp i bakken sparket jeg bort to rypekull og tok kveldskvisten (kveldslyngen?), deres. Straffet seg senere på natten. Ryper liker tydeligvis å ha det kaldt og luftig på natten. Ser av kartet at jeg teltet like under Rupekyrkjun... Plukker opp en saftflaske noen har slengt fra seg – den får gjort nytte for seg i grålysningen. Føttene er ikke verre og det er greit med veldig løst snørede sko hele dagen. Blemmene merkes, men de roer seg når jeg har gått noen skritt. Fotbad i kaldt vann er også bra, noe som ikke er særlig vanskelig å få til. 6. Veien over Blefjell er flott, kort og greit. Som før nevnt, her har man gode muligheter for helgeturer i variert og særegent terreng. Svinger bortom Sigridsbu før jeg legger om kursen ned Langedalen. Der har jeg ikke gått før og jeg kan nå anbefale begge veiene. Et bad med fulle klær i en kulp i Gjuvåa gjør godt. Hogstfelt gir fin utsikt til hotellet (nedlagt). Tar hovedveien opp til Bolkesjø hotell (stadig nedlagt). Ikke helt trygt og i alle fall ikke godt for helsa. Skjønner ikke hvorfor man må tråkke gasspedalen i bånn på smale og svingete veier. Spaserer rolig inn til Selsli. Her er det tomt og jeg ser at bergenseren har forlatt stedet samme morgen i søken etter en biff på Kongsberg. Velbekomme, det blir biff på Selsli også, takket være salige Fuzion. 7. Solrik morgen på Selsli med Tikka Mesala og besøk fra Kongsberg DNT til frokost. Jeg har god tid, pusler med pakking og kosting og kommer ikke avgårde før kl 11. Daffer avsted i sola, men den forsvinner og ved Nordre Lisetra starter regnet, vinden og tåka. Faktisk bedre enn solsteiken forrige gang jeg kom denne veien. Suger i meg en varm gryterett med nybakt brød og en Aass uten på Knutehytta. Så er det ned til Kongsberg. Smetter ombord på toget fem minutter før avgang. Utstyr & erfaringer - sokker. Ikke rot med dem. - nytt hoftebelte på sekken. Virker, sitter litt bedre og kutt og lim modifikasjonen holdt fint. - shemagh. Litt ekstra varme på natten, god beskyttelse mot vind og mygg på dagen. Fare for at vindjakke og en lue utgår fra pakklisten på sommeren. Myggnetting og -middel er nå et tilbakelagt kapittel. Men; bomull. Hadde vært fin i noe syntetisk... - luftmadrass. Virker bedre når den ikke er blåst helt opp. Kritisk utstyr ikke bare i telt, men også på DNTs akk så myke skumgummimadrasser.

Sjelden har jeg vel vært så glad for at jeg tilhører den delen av befolkningen som har utstyret på innsiden, ikke hengende på utsiden

De aller fleste telt kommer med ekstra stang/repdel. Hvis du må bruke repdelen bør den festes med litt tape. Mange har dette surret på staver. Men ofte er ikke staver med. Jeg pleier derfor å surre to runder på reservestanga, slik at repdelen ikke ramler av og blir borte. Da har jeg også tape hvis jeg må reparere teltet. Hilleberg har i sine stangposer et eget rom til repdelen. Her har Helsport og andre noe å lære. Edit: Pleier også å knyte en halvmeter med tråd på pluggposen. Noen ganger er må et pluggfeste flyttes pga pluggen går ikke ned. Ikke alle telt har justerbare pluggfester og det er dette kjekt.

Blir alltid mye lunere med lemurer rundt teltet.

På bærtur med egne og andres barn Skrubbsår på kneet, blåbær i magen, krypdyr og insekter og en stor verden å oppleve. Tre år er en magisk alder.

Ikke akkurat packrafts nei.. Det enkle er det beste? http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2017/08/13/Disse-kameratene-padler-Norge-på-tvers-i-gummibåt-15145908.ece

Overnattingstur i Setesdalsheia, parkerte ved veien mellom Skafså og Valle, gikk i retning Hovstøyl, bevegde meg over til Fagerdalen før der blei runde og tilbake over fjellet. Fisketuren blei amputert når haspelsnella lå igjen hjemme, tok med fluestanga istedet, men med tidvis sterk vind var fisken aldri trua. Området har mange vann, kanskje ta med packraft en annen gang.

Endelig en føringstur i litt sol, men da måtte man starte tidlig. Kl. 05 (-1c nede i Bøverdalen) ble det start i Leirdalen med tur opp den flotte østryggen på Skagsnebb. Videre derfra over eggen og opp Bakarste Skagsnebb. Noe tåke kom inn med vind og noe snø litt seinere på formiddagen.

Et bilde fra Daudfettjørne med Kyrhovda 1150 moh i bakgrunnen, Ål kommune. To bilder av en ridetur i Hæe, et utrolig flott og veldig lite besøkt viddeområdet i Hol kommune rett øst for Hallingskarvet. Her er det mange flotte fiskevann og et lettgodt terreng med utsikt over Skarvheimen.

@Isak Knutsen Først og fremst vil jeg si grattis med å ha laget en reviewvideo jeg faktisk hadde orket å se. Du snakker forholdsvis fort, sier ikke masse unødvendige detaljer om deg selv, været eller ting rundt teltet man kan lese i specsene og videoen er bare 4min lang (HURRA). Nå har du ikke bedt om det, men siden du åpenbart kan lage bra videoer og fordi jeg håper du vil lage fler, så ville jeg bare slenge på et tips: Drit i de første 40sek med oppsett og sånn og gå rett på der du snakker om teltet. Lag heller en seaparat video dedikert til oppsett. Hvis man vil se oppsett, så søker man på det, vil man se review så søker man på det. Film flere detaljbilder av innertelt, yttertelt, stangkopper osv, fint å se alle detaljene. Ellers tipp topp, lag en på engelsk også, det finnes ingen fornuftige videoer om dette teltet så du vil sikkert skåre deg noen ekstra views. Evt tekst denne.

Lokal tur i dag i Hovsmarka. Mye mere kuppert en jeg hadde trodd. Et fint område som er bynært. Ble en tur på stranda etterpå for å få av seg litt svette. Fra stranda er det flott utsikt mot Nordmarka og mørkgånga.

Godværsdager i Nord-Norge og de siste feriedagene må utnyttes. Tur til Vannøyas fineste fjell Tvinnarn 757. Opp ytterryggen, over en litt luftig travers før jeg tok den andre ryggen ned. 1.45 opp, og 1.30 ned. Flott fjell for de som er glad i stein:)o

Skrevet et litt mer omfattende blogginnlegg fra Senja på langs vandringa. http://utinord.blogspot.no/

Har satt sammen en veldig kort liten trailer fra turen på vakre Sørøya i Finnmark:

Her er du inne på veldig gode poenger. Jeg er veldig enig... all "forsking" viser til at vi er utrolig rastløs/utålmodig når vi bruker nettet i dag. Så blir man ikke "fenget" i løpet av de første sekundene skipper vi forby mye viktig materiale, eller så finner vi en ny film. Å i mengden av filmer som pøses ut på nettet er det nettopp slike små konstruktive tilbakemeldinger som gjør den store forskjellen. Jeg antar at poenget med bloggen og filmene er å nå ut til så mange som mulig. Da er det ikke rom for å lage noe halvveis. Da er det bedre å lage flere filmer av samme telt Fortsett slik, ta til deg all lærdom og fortsett å oppdater bloggen din.

Veldig enig med @Sovjetunionen. Syntes stort sett @Isak Knutsen sine videoer har vært korte og konkrete uten altfor mye staffasje og snikksnakk og det er en veldig positiv sak! Er så utrolig mange videoer hvor 2/3 av innholdet er bare tomt fyll. Bra om vi kan se detaljer som er vanskelig å se på bilder og spesifikasjoner. Men jeg syntes faktisk det kan være greit med tips og instruksjon på hvordan best mulig sette opp teltet. Det er faktisk mange som tuller med oppsett. F.eks når man har telt med flere stenger så er det viktig at man trer i alle stengene FØR man spenner opp buene. Jeg har selv sett ofte at flere begynner å spenne buene etterhvert som de trees inn. På tunneltelt konstruksjoner så er dette ikke like viktig men på selvstående telt som har kryssende buer så er det faktisk viktig så man ikke ødelegger stangkanalene. Noen ganger kan det være lurt å spenne buene i en gitt rekkefølge også. Det er ikke gitt at alle vet dette og ethvert telt har sine særegenheter med tanke på optimalt oppsett, veldig kjekt med tips fra de som har satt opp teltet endel ganger og lært seg best metode - Størrelse på innertelt, liggelengde, sittehøyde osv - Bardunfester, liner, stangkopper, ventiler og andre detaljer - Størrelse på fortelt - Glidelåser og løsninger på myggnetting osv - Hvordan ser teltet ut pakket i pakkposen, volum. - Hvordan passer forskjellige populære liggeunderlag Stå på @Isak Knutsen, fine filmer

Herlig ujålete prosjekt. Her var det ikke mye dyrt turutstyr å spore. Nærturer kan også være morsomme og spennende!

Omtrent til da ja. Eller bare når som helst når en er veldig tissatrengt og må vente i tidenes dokø, mens dere andre kan slenge ut utstyret og tappe tanken. Men jeg visste, VISSTE at det måtte være en hake ved det designet der også.

Denne sesongen er, på grunn av et elendig vær, sterkt preget av alt for lite tur og jeg blir stresset og rastløs av å se på bilder og lese om alle de fine turene som medlemmer av dette forumet er ute på. Men i går ble det like vel en rask tur fra Dale og rundt Li. Måtte hjem for å lage "komlemiddag" med salt lammekjøtt til familien så det ble en ganske rask tur. (Det er vel litt i det groveste laget når kona inviterer gjester til middag uten selv å kunne lage den, og så på en dag med så fint vær som i går. Vel vel, hva gjør mann ikke for husfreden.)

På tur nordover etter ferien svingte jeg av E6 ved Fauske og kjørte i retning Sulitjelma og Balvatnet. Sekk, telt og fiskestang lå klar bak i bilen, og fjellskoene ble styrt inn i Junkerdalen nasjonalpark. Det angret jeg ikke på for å si det slik. Et område jeg anbefaler på det sterkeste for den som liker sprek ørret på kroken. Historien kan leses her: Med fiskestang i Junkerdalen nasjonalpark.

Kosetur i Lillomarka for å fylle på vedlagre til dagsturer fremover Møtte "sophie Elise" også gitt

For en stund siden var jeg på jakt etter et nytt telt fra Exped. Jeg har tidligere brukt Exped Carina 2, som jeg har vært veldig fornøyd med. Har vært litt usikker hvor mye vind det tåler, og jaktet på ett lett og vindstabilt telt også til bruk i høyfjellet. Etter noen telefonsamtaler og litt sjekking på nettet endte jeg ut med å velge det nye Orion 3 Ul teltet. Jeg har nå testet ut teltet flere plasser i Norge allerede, blant annet i Finnmark og sør på Hardangervidda. Jeg har gjort meg en del tanker om teltet, og i dette innlegget kan du lese om mine erfaringer rundt Exped Orion 3 Ul. Jeg mener dette teltet er det perfektet teltet for 2-3 personer, men jeg har likevel funnet noen så ting å pirke på. Jeg har laget en kort video hvor jeg vurderer og viser teltet:

OK. @Tor-Erik-L-77 har sikkert noen tips. Han er en rev på slikt

Telt er vel en ganske annen diskusjon enn vind og når det er vettugt å gå på tur. Børge Ousland skriver at han legger seg værfast ved 14m/s vind. Det er omtrent det jeg oppfatter som fornuftig også. Da starter som regel sikten å bli ganske så dårlig også. Det er som regel ikke vinden i seg selv som er problemet men mangelen på sikt som stopper fornuftig framdrift og sikker forflytning. Når en ikke ser nok til å se kanten på skavler eller navigere sikkert i skredfarlig terreng er det ikke vettugt å fortsette. I forhold til vær og det å være på tur når det kommer er svaret så enkelt som at en må tåle ALT. Det blir før eller siden drittvær om en er på tur over lengre tid. Så får en vurdere fra gang til gang om en graver seg ned eller setter opp teltet.

Jeg har et Helsport Svea 4, som er et tunnelltelt. Vi teltet med dette 5 februar i år, og jeg tenkte ikke så mye på evt vindproblemer når vi satte opp. Det blåse 13,9 m/s på det meste på flyplassen den natta, og vinden kom etter hvert inn i fra siden. Vi hadde stilt bilen slik at den skapte le, og teltet var godt bardunert. 2 av stengene i teltet ble bøyd, og vel.. Jeg må si jeg ble noe skuffet! Vi må ha med doble stenger neste gang, men det øker da også vekta på teltet betydelig. Jeg er vant med amerikansk design, og hadde 70 netter i North Face ve-25, og vind var egentlig aldri noe problem (annet enn fokksnøproblemet som disse teltene jo har). I fjellet kan jo vinden snu fort, så å tro at man kan sette teltet slik at det blåser på langs av teltet er bare teori. I hvertfall om man telter i nærheten av fjell der fallvinder ofte oppstår..

Hei, folkens! Her er siste oppdatering om situasjonen: Kona og eg var oppom hytta i dag. Det fyrste meg såg var då at folk hadde rive ned alle dei skilta me hadde sett opp med "privat veg". Vel, det er greitt nok, dei hadde eg tenkt å fjerne uansett (både av di det truleg har vore på kanten av lovverket å ha dei der, samt at dei kunne vere eigna til å provosere unødig). Det eg var litt meir overraska og skuffa over var at nokon òg hadde rive ned dei skilta eg hadde brukt for å indikere kor den alternative stien går. Dette er berre snakk om to blå piler, noko som absolutt ikkje burde provosere nokon etter mitt syn. No vel, det kan vel ha vore ein slags reaksjon på "privat"-skilta, men så vidt eg kan sjå så er det ikkje meir lovleg å ta seg til rette og rive ned skilt enn det er å setje dei opp. Vel, nok om det. Eg sette opp att skilta med dei blå pilene og let "privat veg"-skilta vere nede. Dei kjem nok ikkje opp att heller. På den positive sida så ser eg at ein del har begynt å bruke den nye vegen, men det er langt frå alle. Det eg har gjort no er å sende ein E-post til velforeininga i hyttefeltet som ligg nedanfor der me har hytte, for å prøve å få i stand ein dialog. For dei som er interesserte så er teksten frå denne E-posten ordrett sitert her (med unntak av at namn, stadnamn og anna som kan gjere det mogeleg å identifisere personar og stadar er fjerna): Neste steg er å skrive eit brev til kommunen om kva tiltak me vil kunne gjere for å avgrense ferdsla rett utanfor hytta. Eg legg nok ut ein kopi av dette òg når det er klart, for viss den prosessen eg går gjennom no kan vere til hjelp for andre i ein tilsvarande situasjon så er det ingenting som er betre enn det! Nok ein gong vil eg seie takk for mange gode innspel her i denne tråden, og ikkje minst for at så mange av dykk har ei forståing for at me ser på dagens situasjon som ugrei. Det er gildt å vite at ein ikkje har blitt heilt sprø og sær berre fordi ein ynskjer eit minimum av privatliv på hytta si!

Mose og vatn. Skikkeleg vask når eg kjem heim. Såpe og våtserviettar utgår med mindre eg er lenge på tur, då eg får dårleg samvit av slikt. Dersom eg nyttar såpe prøvar eg nytte biologisk nedbrytbar såpe.

Skulle være 14 dager i Femundsmarka, men vi ga oss etter 7. Hadde litt utstyrsproblemer og værmeldingen var godt under middels for de påfølgende dagene, så da var det like greit å gi seg mens leken var god! Skulle egentlig gå videre til Kratltjønnan og videre opp til Røavassdraget for å padle packraft ned mot Femunden. Hadde en fantastisk fin tur selv om fisket ikke ble like storslagent som man håpte på forhånd, og Naturehiketeltene ikke overlevde særlig lenge Ryggen min er glad jeg ikke tok med skikkelig kamera, selv om bildene hadde blitt enda finere å se på! Røvolltjønnan Første og største fisk på turen, tatt i Røvolltjønnan. Hvorfor barbeint? Fisken gikk inn i steinene og sleit sena. Bannet for meg selv og begynte å knytte på ny swivel. Da så jeg noe blankt som bevegde seg nedi steinene - sena hang såpass godt fast nedi der at fisken ikke kom seg videre! Da var det bare å kaste skoene og vasse ut for å plukke Solnedgang ved Korstjønnan Blankt lite tjern mellom Haugen og Korstjønnan Grøtåa. 100 grams på første kast med flue, ingenting de neste timene.. Solnedgang over Sætertjønna

Tur til Anse Major. Strand uten veiforbindelse helt vest på Mahe, Seychellene. Fra havnivå, opp til rundt 450 meter, ned til havet igjen, og samme veien tilbake. Ikke en tur å legge ut på i regnvær, sleipe steiner som fungerer som rutsjebane et par hundre meter rett ned frister lite for sånne som meg med adrenalinintoleranse. Men i fint vær er det en nydelig tur. Selv om 28 grader og luftfuktighet på 80 % ikke er for pyser. Men det er vi såklart ikke, Bestemor på 65, 17-åringen og jeg. Dit skal vi, til stranda der nede. Paradisstrand på paradisøy. Og så opp igjen...

Sør i Hordaland har du de vakre Etnefjellene. De kan jeg gjerne anbefale!

I følge mitt skyvlære (og mine øyne) har både Trolltind og Unna 9mm tykke stenger.

Dagens tur gikk til Krokkleiva naturreservat. Den gamle kleiva skal settes i stand etter ikke å ha blitt vedlikeholdt på 50 år. Håper også trollgjerdet forsvinner samtidig. Mange fine infoskilt oppover.

Hilleberg sine videor er akkurat som du sier, de er instruksjonsfilmer for de som har kjøpt teltet eller for de som gjerne vil se hvordan de settes opp Altså ingen reviewvideo Man får ingen info om hverken vekt, liggelengde eller takhøyde! Hilleberg sine vidoer er den typen som @Sovjetunionen gjerne vil ha i tillegg til reviewvideor (noe jeg må si meg enig i)

Håper du har rett, for et slikt ble med meg hjem fra XXL her om dagen. Lettere og mindre volum i sekken enn Unna, det fristet.

Enig! Minst mulig å dra på, minst mulig søppel. Har bestandig med en skvett "wilderness wash" just in case, både som håndvask, kroppsvask og oppvask. Men stort sett så er det mose å vann her i gården også.

Jeg bruker G-streng og løste problemet på den måten. Neida, bare fleipa Bruker Aclimas LightWoll boxere og har ikke problemer med de nå Edit: Om noen av forumets brukere fikk ett bilde på netthinnen som ble ubehagelig etter min første komentar så ber jeg ærbødig om unnskyldning!

Du, hello! Du skrev jo selv at du var usikker på om du ønsket å bli overbevist eller frarådet, men at du i utgangspunktet hadde landet på Trek. Hvorfor går du ikke da for det? Det vil alltid være "for og imot" et telt og annet du kjøper. Du kan stikke å kjøpe en bil til 500 000kr i morgen, men den er dessverre ikke like bra som bilen ved siden av til 1 000 000kr. Trek-modellen høres jo ut til å passe deg bra, og prisen er også god. Kjøp teltet, vær happy, og kom deg på tur 😀

Folk er jo vant med slike skilt vil jeg tro. Et par slike?

Gamle Nokian min avgikk med døden i en zip-pose så har slutta med det. Føler ikke at zip-låsen holder så mange gangene heller. Til tlf så bruker jeg heller en Sea to summit 1 liters med rullelukking. Den har holdt lenge. Tar nok litt tid før den lønner seg kontra zip-poser men så var det dette med bruk og kast når det kommer til plastposer da!

Stølsheimen er fin, her kan du kjøre opp til de to demningene så du slipper så alt for store stigningen. Kvittingen, du kjører opp med Tysse, derfra kan du gå militærvegen mot Bergsdalen. Byfjellene er jo en bankers. Her kan du både ta bane opp og ned om du blir sliten. Gulfjellet er personlig favoritt. Gå opp til Redningshytten og videre mot Gulfjelltoppen Det er også noen fine turer innerst i Modalen (Steinsland) Her kan du kjøre langt opp i fjellet så du sparer deg for noen høydemeter på selve turen.

Jeg har med meg på turene mine Helle Dokka i tillegg til en liten øks. Bladlengden på kniven er 84 mm og vekten er 130 g. Heller bruker trippel laminert rustfritt stål i de fleste av sine kniver. Godt fornøyd med de knivene jeg har fra Helle. Så er det en tradisjonsrik liten norsk bedrift, sånt betyr noe for meg. En del av vår kultur og tradisjon som vi kanskje skulle bli flinkere til å ta vare på.

Har fortsatt en legetime hvor jeg må snakke meg til Diamox, så det er ikke sikkert jeg får tak i det. De andre i mitt turfølge fikk ikke medhold hos sine fastleger. Håper min gir meg tommel opp. Malarone ga meg ingen bivirkning i allefall, men det gjenstår å se om den merkes mer i høyden. Bare 12 dager til avreise her nå

Kanskje denne skulle vært under temaet "Barn på tur" - i hvert fall var jeg (altså barnet ) med min mor på hennes første "topptur" etter at det tredje hjerteinfarktet rammet for en måned siden, og turen gikk fint, den Vi la listen lavt, og valgte en lav topp i "Fjelltrimmen"; Abeltuva (164 moh) øst for Abelvær i Nærøy kommune. Egentlig kom vel listen litt høyere enn vi trodde, for selv om stien til Hestvika var høyst overkommelig, var det faktisk både bratt og tidvis ulendt (med utlagt tau) derfra og opp til Abeltuva. Men opp kom vi, i rolig tempo og flott vær - her skuer vi vestover mot bebyggelsen i Abelvær: Vi kom oss ned igjen uten uhell - og sanket til og med litt kantareller på vår vei. Mye stor og svært søt blåbær ble spist på direkten Vi konkluderte med at dette ble en flott tur som viste at såfremt man holder seg i form, og tilpasser ambisjonene litt, skal det mye til før man trenger å legge friluftslivet på is

Det finnes noen hardlivede myter om hvor raskt det er å bli dehydrert og hvor viktig det er å drikke nok vann. Siden jeg fortsatt støter på en eller flere av disse mytene så tenkte jeg også at det kunne være greit å gi et tips til de som fortsatt ikke er helt oppdatert på dette. Ubestridelig fakta er at du trenger bare å drikke når du blir tørst, uansett om du trener eller sitter i ro og ser film! Hjernen og kroppen har for lengst perfeksjonert dette systemet! Følgende myter/påstander er FEIL: 1. Hvis du allerede blir tørst så er det for sent! Når du blir tørst så er det kroppens måte og gi deg beskjed om at det er påtide å drikke litt. Du er på dette tidspunktet langt fra dehydrert. 2. Du må drikke 1 liter hver time! Kroppen kan bare prossesere en hvis mengde vann pr time, ved fysisk aktivitet går dette enda mer ned. Du kan altså risikere å overhydrere om du følger dette rådet. Overhydrering er skadelig og kan i værste tilfelle føre til død. 3. Dehydrasjon er et stort problem! Mild dehydrasjon er ikke et stort problem og vil i liten grad påvirke formen eller yteevnen ved fysisk belastning. 4. Hvis urinen er mørk gul så er du dehydrert! Ved fysisk belastning/trening så vil urinfargen bli mørkere selv om du er helt hydrert grunnet endel forskjellige prossesser i kroppen. Fargen på urin kan derfor ikke brukes som en indikator. 5. Dehydrering forårsaker kramper! Selv om det kan være en liten faktor så finnes det ingen bevis for at vannmangel alene skaper kramper i muskler. Kramper er et sammensatt problem og enda ikke fult ut forstått. For noen så kan dette kanskje bli en liten vekker men jeg regner med de fleste er oppdatert Altså om du følger en eller flere av disse mytene så er faktisk sjansen større for at du havner i fare for å drikke for mye (som er langt værre) enn å drikke for lite. Det er en artikkel her som fint summerer opp dette og går litt mer i detalj for de som er interresert: http://www.adventurealan.com/best-hydration-drink-when-thirsty/ Jeg har lest endel norske artikler tdligere så jeg skal se om jeg får oppdatert med dette eterhvert også. God tur!

De fleeceposene du har sydd tipper jeg øker varmen i soveposen med 5 grader. Helt supert :0)

Det er stor forskjell på dekk, til og med dekk med samme dimensjon. Jeg skiftet nettopp dekk på min cyclocross og kjøpte akkurat samme dimensjon som stod på fra før, bare med et annet mønster. De gamle dekkene var helt myke da jeg tok dem av, men de nye dekkene var mye stivere i sidene. Oppgitt max. lufttrykk var det samme, men det føltes som om jeg hadde mer luft i dekkene med de nye. Jeg hadde samme opplevelse når jeg skiftet dekk på min sønns MTB. Dette var en helt annen dimensjon enn på min cyclocross, men også de gamle dekkene hans var veldig myke i sidene, men de nye var mye stivere. Om dette har noe å si for bæreevnen vet jeg ikke, men det største problemet når du har mye vekt på sykkelen er jo faren for "snake bite". Litt for lite luft og du treffer en kant eller lignende så klemmes slangen mot felgen og du får et hull på hver side. Dette kalles "snake bite". I stedet for større dekk så kan du prøve med mer luft. Sjekk hva som er max anbefalt lufttrykk og fyll opp mot dette. Når det gjelder lappesaker så er det de gode gamle "tip-top" lappene og lim som gjelder. Det finnes også lapper hvor du slipper å bruke lim, men jeg har ingen erfaring med disse. Det enkleste er å ha med en ekstra slange. Kjøp deg en liten veske som inneholder slange og verktøy til å skifte dekk og så henger du denne under setet. Hvis du punkterer så skifter du bare slangen og så lapper du når du kommer hjem. Det finnes også noe slags skum på sprayboks som du kan klemme inn i slangen, men dette er vel stort sett beregnet på slangeløse dekk av den typen som brukes på pariserfelger. Den typen som brukes på racersykler, men dette kan du bare bruke en gang på hvert dekk.

Hei REs NRK har interne regler for produktplassering. De ønsker høy troverdighet og tillit blant seerne, og derfor godtar de ikke sponsing av produkter eller produktplassering. Reglene går ut på at plagg som medvirkende har på seg må være betalt av personen eller produksjonen. De kan ikke være "gave". NRK aksepterer en god rabatt på klærne, f.eks. 50% rabatt, men ikke sponsing eller gaver. I verste fall kan NRK heve avtalen dersom filmprodusenten ikke følger opp dette. Når det gjelder capsen til L.M. så vil jeg anta at han har fått denne gratis av Komplett Fritid, og dermed må logoen sladdes i henhold til NRKs regler. I min dokumentarfilm om seterjentene på Inner Gammelsetra (sendes 6. april på NRK) så hadde budeiene egne klær fra både anerkjente produsenter og Felleskjøpet. Ingen av disse logoene blir såvidt jeg vet sladdet, siden produktene hører naturlig til oppe på setra, og er blitt betalt for uavhengig av min filmproduksjon.

Det var ikke no godt nei - albuen var helt ute av ledd. Ser ut til å gå bra med meg, selv om jeg er rimelig forslått. Skal se om jeg får lagt ut link til YouTube filmen.

Nå er det ikke så lenge siden vi mennesker flyttet fra huler og telt og inn i hus. De første menneskene så nok på bålet som både beskyttelse og varme og var derfor en stor fordel i kampen for å overleve. Når vi flyttet inn i hus så tok vi bålet med oss og du skal ikke se bort fra at vi fremdeles, kanskje ubevisst, ser på bålet både som en kilde til varme, men også en bekreftelse av at vi overlevde i naturen her nord nettopp på grunn av bålet. Når vi f.eks. kommer frem til en hytte etter noen timer i fjellet så er ofte bålet noe av det første vi tenker på. Få fyr i ovnen, og når den brenner godt så slapper vi av, pulsen synker og vi føler oss trygge for både været og alt annet skummelt som måtte luske rundt der ute i mørket. "Human remember you are still an animal". Men hva er det som skiller oss mennesker fra dyrene? Jeg liker best komikeren George Carlin sin beskrivelse av forskjellen på oss og dyrene: "Evnen til å lage plastikk".