Vinnerliste

Planen var NM leirduesti i Oppdal, deretter 4 dager i Trollheimen .. men det ble litt endring. Vi tok en dagstur i Trollheimen (rene folkevandringen der oppe, de fleste skulle på stranda) Så for oss at det der kom til å bli et mas så det ble med en liten tur innover mot Vassendsetra, men der var det heller lite utsikt så vi snudde etter en stund og tok resten av dagen på stranda vi også :P. Så bestemte vi oss for å reise å se på Atlanterhavsvegen istedet. Når vi først var på tur så tok vi med Bud, Trollstigen, Geiranger, Lom, Sognefjellet, Tindevegen og Vettisfossen i samme slengen før vi satte kursen hjemover igjen. Så ble mange mil (144), og nesten ingen til fots. Skjønt fikk jo spasert en stubb innover til Vettisfossen da. Startet med en kjapp tur opp til viewpoint Snøhetta på turen opp til Oppdal En liten tur innover mot Vassendsetra i Trollheimen torsdag, og beundret utsikten fra Gjevilvasshytta som snarest. Solnedgang ved Atlanterhavsvegen Kjapp stopp og tur opp til Berdalsfjellet fra Tindevegen (utrolig samling av høyspentmaster etter den vegen forresten) Turen inn til Vettisfossen var vel egentlig den eneste delen av turen som kvalifiserer som "tur" men men .. vi hadde da en riktig fin runde likevel og fikk da brukt teltet alle nettene

I går dro jeg til Fonna sommerskisenter. Tok trekket opp og gikk videre til topp-punktet på Nordre Folgefonna 1635m. Dette punktet ligger i de tre kommunene Kvinnherad, Ullensvang og Jondal. Gikk videre nedover mot Sørfjorden og helt til enden på breen. Bak meg i enden av fjorden på bildet skimtes Hardangerbroen. Odda Tur til Trengereidhotten på lørdag som er en liten utsiktsperle i Bergen.

Formiddagstur inn til Bjørnstokkvatna i Lomsdal Visten. Neste gang blir det med fiskestang og noen dager til rådighet.

Ikke i dag, men i går ble det årets første kanotur. Denne sommeren har ikke værgudene akkurat vert på friluftsfolkets side, men i går hadde vi vel en av sommerens fineste dager og når naboen inviterte til kanotur med min kano, så kunne jeg ikke si nei. Det ble faktisk nesten fire timer med både bål, kaffekjele, pølser og mye røykelukt i klærne. Altså en upåklagelig dag. Jeg har to Hasle kanoer som ligger i et naust ved vannet og her er det bare å låse opp døra, trekke kanoen ut og padle i vei. Nå om sommeren så ligger det ikke andre båter i naustet så det er god plass, men da vi kom tilbake og dro kanoen inn igjen så oppdaget jeg noe interessant på den ene veggen. En fluestang. Det fiskes ikke så mye med stang her, helst med garn, og helst om høsten, men her var det altså en fluestang som var hengt opp på veggen. Det var tydelig at det ikke blir fisket så mye med stang her og denne brutale mishandlingen av et nesten hellig fiskeredskap måtte bare fotograferes.

En teltpose er forsåvidt en pose, lang og "pølsete". Jeg har kun teltet inni den. Stengene og pluggene har jeg alltid i de respektive posene utenom. Med kun teltet i "pølseposen" går det fint å presse den sammen når en pakker ned for tur. Da er det også enkelt å plassere stenger og plugger hensiktsmessig ellers i oppakningen. Når det gjelder hvordan teltet pakkes ned i "pølseposen" så avhenger det av teltet. Er det et telt som en setter opp i 2 operasjoner, dvs innertelt og yttertelt hver for seg, så er det lurt å pakke den delen som skal opp først ytterst i posen, sik at du kan ta ut en del om gangen og la den andre delen bli liggende i posen til du trenger den. Er det et telt som inner og ytterteltet henger sammen kan du brette eller stappe teltet. Men som nevnt her kan det lønne seg å ha enden på teltet, dvs den enden som festes i bakken først ytterst i posen. Da vil det være enklere å få opp teltet i vind. Er det finværstur er det ikke så farlig, da drar du bare hele teltet ut av posen i en operasjon, og det er ett fett hvordan du har lagt det oppi posen.

Som eldre grinebiter så sliter jeg på ingen måte med å svare på spørsmålet til TS 🙂 Ferdigpakket telt ser slik ut

Frem og tilbake på dagen til Blåfjellenden. Med fri på fredagene, har det ikke blitt så mange dagsturer innover til Blåfjellenden de siste årene. Det kan ha blitt en eller to pr år, men flest overnattingsturer med en kort tur inn og en like kort tur tilbake. Denne uka, ble fredagskveldt tilbrakt hjemme - greit det også. Planen var å forsøke en tur frem og tilbake til Blåfjellenden på lørdagen. På grunn av veiarbeid i Dirdal, blir det lett en lengre biltur enn tidligere. Denne gangen var jeg maksimalt uhledig å sto som nummer en i køen av de som skulle oppover kvart på 11. Med ventetid og ekstra kjøring, startet jeg omtrent på normaltid, selv om jeg tok ut hjemmefra tidlig. En tur frem og tilbake til Blåfjellenden er ikke en enkel tur. Det er over 8 kilometer hver vei - 16-17 kilometer til sammen, og det er minst 400 høydemeter - hver vei. 17 kilometer og 800 høydemeter på en dag er en skikkelig fjelltur. Nå vil vekten på sekken være med på bestemme hvor tungt det egentlig er, men på dagstur har jeg lett sekk. Stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen har jeg gått mange ganger. Det er lite nytt å se, men naturen er likevel aldri den samme. Det er sommer i fjellet, Grønt og fint, og med småfugler på plass. Steinskvetten hopper foran og piper som vanlig. Myrene er fortsatt grønne, men alt nå - i slutten av juli - er det et lite stenkt av brunt på toppen av tuene. På vei innover hadde jeg vinden i rygggen. Det ga meg en ekstra puff opp bakkene, og siden jeg ikke hadde tatt det med ro på fredagen - bare noen timer jobbing . var overskuddet tilstede. Det gikk greit innover. Selv om jeg ikke så et menneske på vei innover, føler jeg meg ikke ensom. Denne turen har jeg gått så pass mye at det er blitt noe av en "transportetappe". Jeg er liksom ikke helt på fjellet, men på vei til "fjellet". Det er likevel alltid skikkelig kjekt å stå på toppen av bakken ned mot Blåfjellenden. Da er det bare en halv time igjen før hytta. Nedoverbakke stort sett hele veien. Bortsett fra på hjemturen - bare oppover helt til topps... På hytta gikk tiden fort. Detvar to jenter på vei mot Sandvatn, og det kom en jente fra Langavatn. Det er hyggelig å treffe folk i heia. Jeg måtte hente vann- det var ikke en dråpe i bøttene. Etter å ha spist, det ble en litt lengre pause enn jeg hadde tenk, så var det å få på sko og ta fatt på hjemturen. Motvind. Jeg fikk vinden rett i fleisen da jeg kom opp på toppen. Nå hindrer ikke vinden mye, den var ikke så sterk, men den bråkte rundt ørene... Etter en grei tur innover, ble det litt tyngre hjem. Bakken opp var overkommelig. Det ble til at jeg forsøkte å holde tempoet oppe. Motvind og et par timer i beina, gjorde det tungt. Det fikk bli en tur i "vanlig" tempo. Med pusten på plass og bare noen små bakker på tilbakeveien, så ble det likevel en grei tur. Uten nedbør og tørre steiner gjorde det lettere å holde farten opp, på tross av at ankler og bein ikke var i samme forfatning som da jeg startet. Nede på veien, kikket jeg på klokka. Og fikk det travelt. Skulle jeg nå køen fra Byrkjedalstunet, måtte jeg skynde meg. Det klarte jeg med god margin, men køen beveget seg saaakte mot E29. Les hele artikkelen

På ferie på Helgeland. Planen var tur til Vistkjerringa 1239 uten hund siden terrenget var ukjent. Planen endret da tispa fikk løpetid, og hannhunen ble veldig koko! Han fikk bli med, og det gikk overraskende greit i alt av terreng:). Fra Eitrådalen sammen med Brurskanken turlag lørdag, telting i dalen til i dag. Skjørlegda og fjellgården og litt videre i dag. Fantastisk😎

Hei, folkens! Eg har nokre ting som eg prøvar å finne ut av i samband med allemannsretten og hytte i utmark som eg vonar nokon her kan hjelpe meg å nøste opp i. Lat meg fyrst begynne med å seie at eg på ingen måte er nokon motstandar av allemannsretten – tvert imot, eg har hatt mykje glede av denne sjølv, og eg er sjeleglad for at folk heller tek ein tur ut i Guds frie natur enn å sitje inne framføre ein skjerm. Dette er ein rett me lyt hegne om og ta vare på. Når det er sagt så tykkjer eg nok stundom at det vert litt for mykje fokus på kva rettar ein har i høve til lovverket, og at det vert sagt for lite om pliktene. Eg vonar folk har tolmod til å lese alt eg skriv, då dette nok vert eit rimeleg langt innlegg. 🙂 Eg tykkjer likevel at eg lyt skrive såpass for at eg skal få fram alle aktuelle og relevante moment. Problemstillinga mi er som fylgjer: Me har ei hytte i utmark, som fram til for få år sidan låg 30-40 minutts gangtid frå næraste bilveg. Denne hytta har alltid vore «friplassen» til familien vår, der me reiser for å kople av i ro og fred. Slik har det vore heilt til for nokre år sidan, då det vart etablert eit stort hyttefelt i nærleiken. Hyttefeltet gjer at ein no kjem nærare hytta med bil, så no er det berre 10-12 minutt å gå opp dit. Vidare så er det slik at frå dette hyttefeltet så er der ein oppmerkt tursti til ein fjelltopp i nærleiken. Denne turstien er i periodar sterkt trafikkert av turgåarar. Frå turstien går der ein sidesti som går opp til hytta vår. Denne sidestien er ikkje merkt som tursti (og har ikkje tradisjonelt vore brukt som dette), men det tok ikkje så lange tida før folk begynte å ta denne i bruk. Så langt er for så vidt alt greitt. Problemet vårt er at stien som går opp til hytta vår vert brukt for å kome opp til eit fiskevatn i nærleiken (eller berre for generelt å gå tur i området). Denne stien går rett gjennom hyttetunet vårt, og på grunn av terrenget så vert folk gåande rett forbi hytta vår (og når eg seier «rett forbi» så meiner eg så nær at dei bokstaveleg tala kan leggje handa på verandarekkverket når dei går forbi). Då det i høgsesongane er veldig mykje folk som går denne vegen så har dette blitt særs sjenerande for oss. Det vert ikkje betre av at mange tykkjest meine at det er heilt greitt å stå og kikke inn vindaugo våre, fyre opp bål rett i nærleiken av hytta, forsyne seg med ved frå vedlageret vårt, bade splitter nakne i direkte utsikt frå stovevindauga vårt eller stele ei grillrist for å lage seg mat (alt dette er reelle ting me har opplevd, og noko av det skjer relativt ofte). Eg har mange gonger prøvd å prate med folk som går forbi og bede dei (på ein roleg og høfleg måte) om å i det minste gå på baksida av hytta når dei går forbi. Det svaret eg har fått frå dei fleste er at dei ikkje trudde det var folk på hytta, men dette er som oftast umogeleg å konstatere før ein er på framsida av hytta og kikkar inn stovevindauga, og då er «skaden» allereie skjedd. Etter å ha levd med dette i nokre år så ynskte me no å gjere tiltak for å prøve å avgrense denne ferdsla. Det me gjorde var å lage ein «tursti» på baksida av hytta, der me brukte eit par dagar på å rydde skog og merkje opp med blåfarge (slik som andre turstiar i området er merkte). For dei som skal til det tidlegare nemnde fiskevatnet eller berre generelt gå tur vidare innover heia så er denne nye stien eit både kortare og tørrare alternativ enn å ta vegen rundt hytta vår og vasse gjennom myra på baksida av denne. I tillegg til dette så sette me opp skilt med «privat veg» dei siste 50 meterane eller så frå hytta som ei ytterlegare bevisstgjering i høve til den nye turstien me hadde laga på baksida. (Her bør òg nemnast at hyttetomta ligg på ein plass rett attmed ein foss der det er fin badeplass og god utsikt, noko som gjer at folk trekkjer dit av dei grunnane. Me vona likevel at den nye turstien på baksida, samt dei skilta me sette opp, ville vere med på å bevisstgjere folk på vårt ynskje om privatliv på hytta vår.) Me var på hytta no i helga, og det fyrste som møtte oss var at nokon hadde rive ned det eine skiltet med «privat veg» og hiva det langt til skogs. Ikkje lenge etterpå begynte folkestraumen forbi hytta på same måte som tidlegare (inkludert dei nakenbadarane eg nemnde tidlegare). På veg ned att trefte me nokon som var på veg til å gå forbi hytta, og me spurde dei (igjen heilt roleg og høfleg) om dei kunne vere så greie å gå den nye turstien me hadde laga. Fyrst fekk me eit halvsurt svar om at det ikkje var godt å sjå denne stien (trass i at han er svært godt merkt der han begynner), og deretter ein like halvsur kommentar om at då fekk dei ikkje sett på utsikten utanfor hytta vår på vegen til fiskevatnet. Det vart likevel til at dei snudde og bruka den nye stien. (Det skal seiast at me ser at ein del har brukt den nye stien, men tydelegvis vel mange å berre ignorere han.) Eg tykkjer ikkje noko av dette er noko moro, for både eg og kona mi er i utgangspunktet blide og folkekjære menneske, og eg har liten lyst til å verte oppfatta som «han sure hytteeigaren» (eller som «Gamle Bry’n» for dei av dykk som høyrer på Hellbillies 😉). Problemet er berre at alternativet (i alle fall for oss) er verre, og det er å misse store delar av privatlivets fred på hytta vår, samt å leve med kraftig auka slitasje og anna ugreie som den store trafikken fører med seg. Det eg lurar på er i botn og grunn kva mogelegheiter eg har til i høve til lovverket, både med tanke på kva eg kan seie til folk som argumenterer med allemannsretten i dette høvet og med tanke på kva tiltak eg kan gjere for å hindre denne ferdsla gjennom hyttetunet vårt. Eg har lese grundig gjennom «Lov om friluftslivet (friluftsloven)» utan å verte heilt klok på kva som gjeld i dette høvet og ikkje. Under her har eg lista opp utdrag av enkelte paragrafar, samt dei spørsmåla eg har i høve til desse. Vonleg er det nokon her som har noko å fare med i denne samanhengen: Frå § 1 a: «Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.» Kan hyttetunet vårt, når hytta ligg i utmark, definerast som «gårdsplass»/«hustomt», eller i det minste som «liknende område», og såleis gjelde som innmark? Vil det, ut frå det eg har beskrive ovanfor, vere rimeleg å seie at «almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker» i dette høvet? Frå § 2: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Vil det vere rimeleg av meg å hevde at den trafikken og åtferda eg har beskrive ovanfor ikkje skjer «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet» (mest relevant viss hyttetunet vårt ikkje kan definerast som innmark i høve til § 1 a)? Frå § 8: «Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.» Vil det ut frå denne paragrafen vere rimeleg å vise bort folk som badar i elva rett attmed hytta vår? Er i underkant av 50 meter frå hytteveggen å rekne som kortare enn det ein kan rekne som «rimeleg avstand»? Er ei hytte «bebodd» berre når der er folk, eller gjeld det så lenge hytta er i jamleg bruk (eg ville no til dømes meint at eit bustadhus framleis er «bebodd» sjølv om husfolket er bortreiste på ferie)? Frå § 11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.» Vil det vere rimeleg å seie at den framferda eg har synt til over her er som «hensynsløs» eller «utilbørlig atferd» å rekne, og at eg såleis ville kunne vise bort folk frå hyttetunet vårt på bakgrunn av dette? Frå § 13: «Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett. Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.» Kan nokon ut frå dette hevde at dei skilta eg sette opp på siste delen av vegen inn til hyttetunet med «privat veg» er ulovlege, trass i at eg har laga alternativ sti for turgåarar, og trass i at stien som er merkt som privat berre går til hyttetunet vårt og direkte nærliggande område? Frå § 16: «Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.» Er der noko opning i denne paragrafen for at eg kan søkje kommunen om eventuelt å setje opp gjerde eller tilsvarande stengsle for å hindre ferdsle over hyttetunet vårt? Det var det i denne omgang – då lyt eg seie takk til dei som orka å lese så langt! 😃 Eg vonar verkeleg at dette ikkje berre vert oppfatta som klaging og syting frå vår side, det som går føre seg opplevast verkeleg som eit stort problem for oss, og som at hytta og hyttetunet vårt (i alle fall i store periodar av året) er mykje mindre attraktive enn før. Eg understrekar enno ein gong at eg ikkje er ute etter å hindre nokon i å nytte allemannsretten for å ferdast i området generelt, noko som skulle vere bevist av den tilrettelegging me har prøvd å få i stand. Det einaste me ynskjer er å kunne ha normalt privatliv, ro og fred på hytta vår. Ha ein flott dag vidare, og takk for alle svar! 🙂

He he, den minte meg om denne... https://www.nrk.no/nordland/turister-slar-opp-teltene-sine-pa-_verdens-vakreste-fotballbane_-1.13609158

Spør dem om hvor dem har hytte selv eller bosted. Jeg bruker å si til folk: "Siden du liker å snoke hos meg, så vil jeg VELDIG gjerne snoke hos deg. Hvor bor du forresten?" Eller... "Har du respekt for andre folk?" "Ja" "La du den igjen/mista du den underveis hit?" Stillhet... 😃

Jeg tørr, for jeg syns dere har en fin tone her inne. Er mye man lurer og tenker på som helt fersk og jeg sns dere err tålodige med meg. Så tusen takk for at dere orker svare og at dere rå hyggelige. En dag klarer jg kane ira med litt jeg også, men enn så lenge vet jeg altfor lite til å klare gi noe tilbake.

Må vel være lov å spørre om det man lurer på blir jo håpløst om folk ikke skal tørre å spørre om ting, tilfelle noen synes det var et teit spørsmål. Så jeg synes ikke det var dumt å spørre @Tittei

Du har glemt §§3 og 3a. Juridisk står du nok sterkt, men det du kjemper mot er en grunnleggende mangel på høflighet. Skilting og ny sti er utmerkede tiltak, se om du får gjort enda mer i den retningen. Husk at den jevne hyttefelteier trenger dobbeltsidig merking for hver andre meter før de føler seg trygge. En allianse med hyttefeltet (de har gjerne et vel eller noe), med dugnad for "Nepestien" kunne kanskje være noe dels for å fordele arbeidet, men først og fremst for å bevisstgjøre folk. Et lite gjerde vil antagelig hjelpe litt som ekstra påminnelse om at dette er hus med folk. Badegjestene vil jeg tro du må se på som en del av dyrelivet. Høres ut som om de er i "strandsonen". Om noen skulle være i tvil: har du ikke ærend der, så er hytter er noe man passerer på så god avstand som mulig. Overdreven nygjerrighet er ikke god tone. Minnes for øvrig en hytte som hadde et effektivt anlegg mot næregående folk. Der var bakken full av glasskår og rusten hermetikk... men det er neppe farbar vei. Navneskifte på hytta til "Ormebolet" og dertil rykter om meterlange beist og et par grufulle dødsfall...

Hadde tenkt en lengre tur i dag, men på morgenen og formiddagen ble jeg kraftig angrepet av Lazy Sunday Syndrome, og trivdes ualminnelig godt i sofaen ... På ettermiddagen ble det likevel en slentrende tur, preget av slaraffenliv i gresset med radioen på, pluss litt blåbærplukking for fryseren og kantarellsanking til kveldsmaten

Fra føringstur til Skardstinden i går, Norge's femte høyeste fjelltopp. Skardstinden sett fra Leidalen. Nåle til høyre for hovedtoppen. Begge ble besteget samt noen småtopper over 2k på Dumhøe. Fire hamrer må forseres for å nå toppen fra vest. Alle tre hamrene byr på enkel klatring, og ser langt vanskeligere ut enn hva det egentlig er. Her sees første hammer som også er den mest krevende av dem. Panorama fra toppen Skagastølsryggen lengst vest. Store Smørstabbtinden og Kniven nærmest. På tur ned under Nåle

Fisketur i Tafjordfjella er virkelig noe helst spesielt for meg. Her har jeg fisket siden jeg var en liten pjokk, og kan fortsatt huske hvor enormt mye jeg gledet meg til hver eneste tur i disse fjellene. Her har jeg opplevd både glede i form av godt fiske, og frustrasjon når man har tatt hundrevis av resultatløse kast i sur nordavind som treffer deg midt i trynet. Men til tross for noe motgang er det de gode stundene som huskes best, og hit har jeg har alltid lyst tilbake. Nå hadde jeg fått et tips om noen småvann der oppe som skulle være bra. Dermed var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Fisken kan være vanskelig å lure i Tafjordfjella. Sommeren har vært seint ute i år på Sunnmøre, og jeg kunne faktisk se nysnø på toppene rundt meg da jeg begynte å traske mot dagens mål. Turen startet bratt, veldig bratt. Og jeg fikk bekreftet at turformen ikke var på topp. Da jeg hadde kommet over første kneika fulgte jeg en dnt-sti noen kilometer før jeg tok av mot et lite vatn som lå skjult noen hundre meter borti dalen. Jeg hadde hørt vage rykter om at det var satt ut fisk her for en del år siden. Da jeg endelig var fremme lå det lille fjellvatnet blikkstille uten så mye som en krusning. Jeg så instinktivt etter aktivitet, og som bestilt så jeg et vaskekte head and tail-vak. "Den var diger" tenkte jeg forsiktig for meg selv. Og for å si det sånn, den er fortsatt diger, for den svømmer uti det lille fjellvatnet den dag i dag. Og unnskyldningen denne gangen? Blikkstille vatn og slukfiske er ikke en god kombinasjon. Uansett var det virkelig flott her og ikke minst var jeg helt alene. Resten av kvelden satt jeg ved teltet, drakk kaffi og studerte den flotte naturen jeg var omgitt av. I morgen var planen å prøve noen andre småvatn i nærheten. Nysnø i Juli. Jeg fulgte en dnt-sti noen kilometer. Bak haugen der lå dagens mål. Så var jeg fremme. Her var det flott! Kveldsmat. Godt å endelig få brukt Akto-teltet igjen. Kveldskos. Det legges planer for neste dag. Det nærmer seg natt. Ingen fisk denne kvelden. Neste morgen var jeg oppe allerede kl 07.00. Nå skulle det fiskes. Årets oppgradering på fiskeutstyret, var at jeg nå brukte Nanofil multifilamentsnøre med fluorocarbon fortom. Avanserte greier for en som alltid har fisket med 0,18 vanlig mono. Ikke minst hadde jeg satt på enkeltkrok på slukene mine etter inspirasjon fra Bjarnes turblogg. Da blir det letter å bedrive catch and release, og sluken setter seg ikke så lett fast i bunn. Det kan være en stor fordel i grunne fjellvatn. Når alt var pakket sammen ruslet jeg en liten time til neste turmål. I dag hadde det blåst opp en del og solen tittet frem. Perfekte forhold for en sluk av type Spesial i farge sølv med røde prikker. Det var ikke mange kastene jeg hadde tatt før jeg kjente et skikkelig rykk i stanga, og der ute så jeg en fin ørret plaske i vatnet. Her snakket vi kilos! Jeg kjørte ørreten i sikkert fem minutter, utras på utras, og endelig fikk jeg loset den inn til land. I det jeg skulle bøye meg ned for å vippe fisken på trygg grunn kom plutselig sluken flygende uten noen fisk på, den gikk. Typisk. Etter noen saftige gloser som skremte vekk alt levende innenfor en kilometers omkrets, var det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Det lønte seg. Det tok ikke lang tid før en ny fisk satt på kroken, og denne kom på land. Flott ørret dette også, og vekten viste 850 gram. Rettferdighet til slutt, og jeg kunne puste lettet ut. Årets første storfisk for min del, og den ble med hjem og servert som kveldsmat til meg og fruen. Ingen catch and release denne gangen altså. En rypefamile som følger spent med. Rettferdighet til slutt. 850 gram. Denne fikk leve videre. Sølv og rød Spesial med enkeltkrok. Bra kvalitet på fisken her. Fjellets kjøleskap. Fornøyd fisker. Det feries med kaffi. Tilbake i skogen og turen er straks ferdig. Det var virkelig godt å sikre årets første storfisk, og ikke minst årets første tur i Tafjordfjella. Håper at jeg rekker noen turer til her før sommeren er over. Etter denne turen er ikke dragningen mot disse fjellene noe mindre enn tidligere. Så er det veldig artig at man kan oppleve så godt fiske i nærheten av der man bor. Det er bare å beklage alt hemmelighetskremmeriet. Men dette er små og sårbare fjellvatn, og jeg velger derfor å holde det for meg selv. Se hele artikkelen

Det var ikke noe dumt spørsmål i det hele tatt og du trenger ikke bli flau av å spørre om hva som helst her inne De fleste produsenter ruller nok selve teltet rundt posene med stenger og plugger i. Selv har jeg som oftest stengene og pluggene utenfor selve teltposen og bare stapper teltet oppi.

En liten merknad om folks frekkhet i nabolaget. Hadde problemer med gjestene til en nær nabo brukte en sidevei foran huset vårt til å parkere. Spesielt på fødselsdager til ungene Deres så var der 3-4 biler parkert. Noen stålrør og litt sveising og noe maling senere. En rød bom tvers over den sideveien sender nå et signal til naboen. Dette vil vi ikke ha noe av lenger. Stille fra den kanten, gitt.

Apropos Appalachian Trail: Hørte på radio i dag om Emma Gatewood som gikk AT i 1955, da var hun 67 år gammel. Så gikk hun turen igjen i 1960, og enda en gang i 1973, i en alder av 75 (da gikk hun riktignok etappevis). Hun var ekstremlettpakker - en sekk over skuldrene var alt hun bar, og hadde hverken telt eller sovepose. Ikke noe utstyrshysteri der, nei. https://en.wikipedia.org/wiki/Grandma_Gatewood

Kan nå melde tilbake at jeg inngikk et kompromiss og tok med Salomon XA Pro et-eller-annet skoene mine (ca 300 g per sko) jeg bruker til lettere turer i marka i sekken for å teste, men at jeg gikk første etappe i 1 kg per fot støvlene. Etter å ha besteget to 2000 meters topper uten sekk, én tur med støvler og én tur med sko så er det helt soleklart at jeg foretrekker lette sko uten ankelstøtte, selv i steinete terreng. Det var vanvittig hvor mye mer opplagt jeg var vel tilbake i leiren med turskoene på føttene, og jeg følte aldri at det var fare for å tråkke over. Med sekken på ryggen i myrete, gjørmete og vått terreng kan det hende jeg foretrakk støvlene, men til alt annet var sko helt overlegent. Ankelstøtte (for min del) virker å være overdrevet.

Fra torsdagens tur til Storhøgda (1073 moh) i Røros kommune. Fantastisk flott tur så fort grusveien gjennom et hyttefelt var tilbakelagt.

Fra treningstur over Bøverbreen samt topptur til Kalven's tre topper.

Ble jobb som fjellfører etter jeg kom hjem fra Canada, så dagene går unna med toppturer til Store Skagastølstinden, Store Austanbotntinden, Fannaråki, Kalven, Galdhøpiggen og Skardstinden så langt. Fra føringstur til Fannaråki Fra føringstur til Store Skagastølstinden, her ble det to turer opp på ei uke Fikk til en liten tur opp Litlsomrungnebba i Sunndalen for noen uker siden også med overnatting under åpen himmel.

Øyungen - Hemmelsjøen - Storbekkfjellet - Godlidalshytta - Øyungen Som vanlig ble avreisen tre til fire timer forsinket, noe som resulterte i at kombinert middag og kveldsmat måtte inntas på IKEA, med dertilhørende napoleonskake. Turen startet fra Øyungen hyttefelt i Ringsaker, hvor vi i snillt terreng gikk øst for Øyungen-vannet og opp til Svartkampen. Deretter gikk store deler av kveldsetappen i myrområder i Åmot og Stor-Elvdal, hvor vi ved flere anledninger mistet stien, før vi til slutt fant en halvtørr flekk ved nordspissen av Hemmelsjøen, hvor vi slo opp teltet. Dagen etter våknet vi til finværet. Her er vi på vei mot Gråberget og senere Storbekkfjellet, mens vi titter oss tilbake på Hemmelkampen, en liten topp som også frister. Det berømte finværet forsvant visst fort. På vei opp Storbekkfjellet så vi ei fin lita steinhytte som dessverre var låst. Er det noen som vet hvem som eier denne? Fra Storbekkfjellet på 1123 moh. har man 360 graders utsikt, og man kan se langt. Mesteparten av turen tilbake til Godlidalshytta gikk utenfor sti, og vi var spent på om vi ville havne i myra når vi krysset stiene til Hemmelkampen og Taterungskampen. Ingen ble bløte på beina denne gangen, og jeg ser helt klart fordelen ved at man kan diskutere både rutevalg og navigering underveis. To tenker visst bedre enn en. Turen ned mot Øyungen-vannet gikk raskt, og jeg fikk fisket en drøy time uten fangst, før vi ruslet ned til bilen. Jeg her en slags konkurranse med sønnen til en tidligere kollega av meg, hvor vi gjetter hvorvidt noe er knekt eller ikke knekt. Så langt har det stort sett gått i knekte kjeks og skosåler, men jeg klarte ikke å dy meg når jeg fant denne båten. Her er ruta vi gikk som er 27-33 km lang, alt etter hvem du stoler på. For de av dere som bor i nærheten og ennå ikke har vært i området så er det absolutt verdt en tur. Nordeca’s Norges-serie Øyer 10058, dekker hele området og mye mer.

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Advokat er sikker greit, men ut fra egen erfaring bør den som hyrer en advokat, være svært klar over hva advokaten skal gjøre. Med andre ord finn ut advokaten virkelig kan hjelpe med. En advokat som ikke blir "styrt" kan virkelig koste penger.... Igjen etter egen erfaring: en advokat har andre mål med jobben enn den som hyrer hjelperen. (Det koster opp mot 3000 kroner pr time - og et enkelt brev kan fort ta to timer...)

Takk for tipset, herrlarsson, det skal eg hugse på! 👍 Eg har stor sans for slike verneverdige gamle gardsbruk! 😃

Skal sies at bestefar er ekstra hissig når det kommer turister, særlig siden gården 'vår' der oppe ble fredet av riksantikvaren for noen år siden. Skal ikke ha noen rekende rundt der som ikke forstår norsk! Så det er jo perfekt for han, som ikke liker masse ukjente folk rundt på tunet vårt. 😅

Burde vel hjelpe på... ??? 😝

Gildt å høyre at de er einige i tiltaket vårt så langt, Mareng og herrlarsson! 🙂 Jau, me tykte at i staden for å berre framstå som sure og tverre så ville me gjere eit positivt tiltak som kan vere både oss og eventuelle turgåarar til gagn. Me har absolutt vurdert ein port og ein stubb med gjerde, ja. Ein av tankane mine var ein skikkeleg skigard (for høg til å klatre over på ein vitug måte) som går 10-15 meter i det området der stien går inn på hyttetunet, og så ein port med hengjelås inn til sjølve tunet. Då måtte dei i det minste gå på baksida av hytta for å kome forbi. Eg lyt nok sjekke litt med kommunen kva som er kurant og ikkje, ja, så eg har noko å svare viss nokon kjem og hevdar at eg lagar til hindringar for fri ferdsle i naturen. Ja, ein prat med ein advokat med erfaring på området kunne nok vore ein ide. Takk for tipset, Per Fredrik! 🙂 Eg lyt leite litt og sjå om eg kjem over eit høveleg "eksemplar", men viss nokon skulle kjenne til ein god ein så tek eg imot tips med takk! 😉 Ja, §§ 3 og 3 a er absolutt òg relevante! 🙂 Men eg fryktar at det er som du seier, at det juridiske for så vidt er greitt nok, men at det ikkje hjelper så lenge folk ikkje vil respektere verken dette eller alminneleg folkeskikk. Eg har vore innom tanken på å kontakte velforeininga for å få ein god dialog, og igjen så har nok gjerde/port noko for seg. Takk for gode tips! 🙂 Elles trudde eg dette med fri ferdsle i "strandsone" berre galdt ute med kysten, og ikkje langs elvar og vassdrag i innlandet (hytta ligg cirka 14 mil frå næraste kyst)? (Bør kanskje prøve å setje ut rykte om ein mannvond, meterlang bever som vandrar rundt på eigedomen... 😋) Før i tida var det berre kjentfolk som stakk innom, og det var alltid berre hyggjeleg - både bygdefolk og andre kjende er hjarteleg velkomne innom på kaffi kva tid som helst! ☕ Diverre så utgjer ikkje denne gruppa meir enn ein brøkdel lenger... 😞 Der har alltid vore mykje sau rundt hytta, men eg skulle gladeleg levd med tre gonger så mykje sau rundt meg viss eg slapp denne evinnelege folkevandringa rett gjennom tunet! 😝

Og slik ser en sovepose ut før man strammer kompresjonsreimene (som gjør pakkvolumet på posen mindre) Dette tok meg mindre tid enn å skrive oppgulp og gir TS svar på noe som noen "proffe" synes var dumt spørsmål.

Tipper han mener fra produsent - altså hvordan pose og pakking ser ut i mål og sånn? Ellers så gjør jeg som @Gittiamo og pakker med løkkene/pluggfestene til laveste enden (som skal mot vinden) stikkende ut av posen. Den ene av disse har også en rød taustump med karabinkrok på slik at man kan feste teltet i noe solid/sekk/tre/pulk før man trekker det ut av posen om det blåser. Ellers så har jeg to varianter å pakke det på -> Vanlig medfølgende trekk til alt utenom vinter og pulk. Da bruker jeg pulktrekk og har teltet mer eller mindre ferdigtredd/oppslått i det slik at det settes opp på kort tid selv med votter... (Også her brukes trikset med tau og karabinkrok)

Uten høyspentmaster, ingen Tindeveg. Det har sikkert gått en led der fra gammelt av, men det det var byggingen av høyspentlinjen som gjorde det nødvendig å etablere en anleggsvei - og den grove veien ble etter hvert til Tindevegen, litt bedre år for år. Flotte bilder!

Finnemarka er jo et kjempe område. Flere av vannene der inne det er mulig å bade i og ikke nødvendigvis så langt å gå..

Her har det blitt mye kjedelige ting i ferien, mye etterslep i heimen som burde ordnes og har blitt prioritert. Har også prioritert å fikse et par kajakker, så en av de reparerte ble med på tur i går for første gang på lenge. Veldig lenge. Så lenge at kajakken helt hadde glemt hvordan man padler, så den var blitt veeeeldig ustabil. Nuvel, det kan vel ha mer å gjøre med at jeg nå har padlet mer stabile kajakker en stund... Anyhow, det ble en fin tur etter hvert i en fjord jeg ikke har vært i før. De som har gått Møysalen den vanligste ruta har nok vært turen innover her med båt, starten går nemlig nesten innerst i fjorden. Resten i bloggen HER.

Flere kokegreier: https://speider-sport.no/merkevarer/solo-stove/solostove-lite-pot-900-combo.html

La i vei fra parkeringsplassen ved Fjell kirkegård på Sotra i går, og penset meg inn på Nordsjøløypen. Bommet litt på stien i startet, men kom meg videre. Passerte mange fine vann på turen til Morland, men stoppet ikke for å fiske selv om stangen var med - i vannene nærmest Fjell må man kjøpe fiskekort, og siden jeg kom meg avgårde senere enn planlagt droppet jeg det. Mye flott natur langs stien (dog merket av brann hist og pist). Ved Morland gikk man gjennom to-tre grinder for å komme seg videre nordover, og der var det lagt opp med bukker for å klatre over de elektriske gjerdene. Jeg gikk til toppen av Knappskogfjellet og en bratt nedstigning til Fjæreide, og tror at jeg avvek fra Nordsjøløypen med det. Back on track fra Fjæreide. På Spjeldsfjellet (ikke mindre enn 165 moh, gitt ) ble GPS-trackingen stoppet og leirplass lokalisert. MLD Trailstar ble satt opp som ly mot regn, men jeg planla å sove under åpen himmel i utgangspunktet. Spiste Real (med karbis) skylt ned med den ene ølboksen jeg hadde med, samtidig som sola gikk ned og knotten ble skikkelig livlig. En Borah Bug Bivy og en DAB-radio er da god å ha for å holde på godt humør Våknet i halvfire-tiden av "lensebehov" og merket at vinden hadde økt en del samt at skyene så lett morske ut. Jeg flyttet derfor inn under Trailstarens beskyttende duk, og ble belønnet med applaus en time senere i form av langvarig regntromming på nevnte duk . Fint å ha fått første overnatting under Trailstaren, og veldig greit å våkne tørr (litt kondens på duken selvsagt) i dag morges: Deretter gikk turen til en kompis som trengte en ekstra hånd eller to ifm arbeid på huset, det ble en fin liten tur på under 4 km dit - men de 4 tok nok mer tid enn vanlig når stien blir såpass "uklar", blir en del sjekking av mobil-GPS-en da. Etter arbeidsøkten, fikk jeg skyss tilbake til bilen ved utgangspunktet ved Fjell - småsliten men fornøyd

Har kjøpt meg mitt aller første telt! Rondane Trek 3 fra Helsport-outleten. Kanskje litt tungt, men det skal ikke bæres langt. Virket som et rimelig førstetelt for min del. Spent på å teste det!

Ein dag for seint men eg var for sliten i går til å poste. Tok ein tur frå osavatnet opp katladalen til sletteggen saman med eit par andre. Var i elendig form så det var såvidt eg klarte å slepe meg og 19kg med sekk opp. Glad eg slapp å gå ned igjen. Obligatorisk elendig mobilbilete

Spontantelttur til heia inn mot Oggevatn i Birkenes:

I går ble det "Sandfjellet rundt" på Sørøya, med unger, bestemødre, tanter osv. En tur innom Gamvikhytta for å inspisere ble det også tid til. Nærmere stedsangivelse for evt interesserte: https://kart.finn.no/?lng=23.37149&lat=70.80230&zoom=13&mapType=normap

Tatt med kompis og kommet oss på fjellet. Helt alene! 💃🏽 det er nå det er deilig å være mamma 😂 I dag har vi bare tatt det lugn og gått en laaang tur, badet litt. I morgen bærer det forbi Eriksbu til Sigrudsbu over Blefjell 😄 Ikke noen selfiehund Badeplassen vår 😍 Aner ikke hva han ser annet enn lyng og skog, men spennende var det hvert fall!

Et godt alternativ til ris på tur er cous cous. Bare oppkok nødvendig, hell kokende vann over couscousen i en bolle og la det trekke.

Follow me, I know a shortcut... by Espen Ørud, on Flickr

Nuh har vi endelig kommet til årets beste tid i Finnmark. Vintertelttiden hvor det ikke engang blir mørkt om natta!! Men kaldt ble det! Det ga imidlertid flotte morgener!! Buskene var så fine at de fortjente et bilde på egenhånd:

Shimano Nasci er også en snelle å kikke litt på ☺️

Og det er sevlsagt akkurat da - når man har lagt ut alt av baggasje, men ikke pakket i pulken eller tatt ned teltet at det begynner å snø. Vi kjenner jo tross alt Murphy. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Det ble ikke akkurat langtur, men fisken var likevel bitevillig i dag. Vi hadde en noen vann i tankene, men pga ekstremt lite snø så ville vi ikke drepe pulkene ved å dra dem over stokk og stein, så vi kortet ned turen vesentlig. Det ble likevel ikke mindre trivelig eller kuttet ned på kosen av den grunn....