Vinnerliste

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.

Disse har ent fabelaktig pakkevolum!! 😀 Skak vi ta den med i Jotunheimen i helga da mon tro.. 🤔😅

Hei Den korte variant er: jeg har ingen sådan kalkulator. Den finnes vel i den forstand, at du på alle? GPS fritt kan skifte mellom Bredde – lengde og UTM posisjoner. MEN på kjøpte papir turkart pleier bredde og lengde å være markert med smått og tynne svarte streker ute i kanten. Printer du selv turkart fra kartverket er det IKKE med. MEN kanten av kartet skal være rettvisende nord og dermed vise vinkelen til UTM, som du da kan måle helt analogt, fysisk med fx. kompasset eller annen vinkelmåler. Du gjør meget presis oppmerksom på en av svakhetene ved UTM systemet, som de færreste vet om eller er bevisst om: De Blå UTM streker peker IKKE mot geografisk Nord! I sydnorge er det lite samtidig med at den magnetiske misvisning også er liten og dermed uten praktisk betydning ved bruk av små marsjkompasser. Dette krever nesten en navigatorisk forklaring: Siden Columbus tid har de fleste akseptert, at jorden er rund (kanskje svakt pæreformet). Navigatører og astronomer inndelte derfor jorden i 90 breddegrader fra ekvator (= 0) til polene (= 90) dvs. 360 grader hele veien rundt og tilsvarende 360 lengdegrader (Greenwicch = 0) hele jorden rundt. Grader er delt i 60 (bue)minutter a 60 sekunder. Noen bruker så nå desimalsekunder etter 10-tall systemet. Dermed hadde man siden Columbus tid et entydig koordinatsystem for hele jordkloden, hvor lengdegradene selvsagt = geografisk nord, da de går fra pol til pol. Dette henger også sammen med tiden for jorden er 24 timer om å rotere de 360 grader. Normalt seilet man bredde seilass i gamle dager. Har man solen i en bestemt høyde over horisonten ved middag og justerer etter det, holder man kursen øst – vest på samme breddegrad. Fx. seiler du vestover fra Bergen på samme bredde kommer du til sydspissen av Grønland – Kapp Farvel. Bommer du litt på det, kommer du som Leif den Lykkelige til New Foundland, men han visste ikke at jorden var rund og forstod vel ikke helt betydningen av dette. Derfor måler man solhøyden på middagstid med oktant (Kjell Ivers nick) og utfra tabeller kan man så finne bredden. Middags tids forskjellen til Greenwich (= 0) gir så en mulighet for å utregne lengdegraden. Men det krever en nøyaktig tidsmåler – et kronometer, som først ble ferdig utviklet og innført i siste del av 1700-tallet. Kompass og fartsmåler = logg var hjelpemidler til dette. Farten måles i knop = bueminutt. Alt dette henger så nydelig sammen! GPS og Glossnas mm. har så gjort dette enklere, men kan som all teknikk svikte, krever strøm eller scrambles av militære årsaker. Jeg kjenner ikke til at noen bruker UTM på sjøen til navigasjon for Bredde – lengde er entydig og verdensdekkende. Og innredet etter jordkloden. UTM brukes muligens til posisjonering av oljebrønner, plattformer, broer, men ikke i «fri flyt». L/B brukes også av fly i luften, som også er «fri flyt» Det gir selvfølgelig noen problemer når jordkloden skal gjengis på flatt papir og det finnes ulike projeksjoner for dette. Vanlig nå er en modifisert Mercator projeksjon, hvor vi alle kjenner til feilen med overdrevent store områder ved polene. Grønland, Sibir Canada, selv nordnorge blir for store. Men på mindre kart går det bra. Jf å overføre en appelsinskall til flat tilstand. Dette kan landkrabbe soldater selvfølgelig ikke finne ut av, så US Engineering Corps oppfant etter 2. verdenskrig UTM systemet for at selv den dummeste infanterist kunne oppgi mål til beskyting. De grundige tyskere hadde selvfølgelig utarbeidet et tilsvarende system allerede under krigen. Dette har jeg dessverre ikke sett. Tyskene pleier å ha grep om sådanne saker. UTM systemet bruker så metersystemet i koordinatene «langs gata – opp til dama» tross US soldater er oppdratt med miles, fot og inches. Da UTM er skapt for flate kart må man forestille sig jordkloden kledd med soneflater som takpanner på en stor kule. Det er klart at for å få dette til å gå opp m det vris noe på disse soner. Derfor er feilen mellom geografisk nord (= lengdegrad) ikke konstant. UTM står for Universal transverese Mercator – altså Mercator projeksjon på tvers øst vest av jordkloden, hvor man så bare bruker den «midterste del uten forvrenging. Her er sonene pent retvinklet firkantet, men kartet derfor noe forvridd mot nord. Som kartet viser dekkes Norge av 6 soner med N-S soneskille ved ca. 12, 18, 24 grader. Norge strekker seg fra sone 31 til sone 36. Men til daglig brukes ikke alle sonene: Sør-Norge nordover til og med Nord-Trøndelag bruker sone 32, Nordland og Troms bruker sone 33, Finnmark bruker sone 35, og Svalbard bruker sone 33 og 35. Hvis en har bruk for et koordinatsystem som skal gjelde hele landet, brukes sone 33. - Dette er jo noe rot! Fx. Turkartet over Femunden viser omtrent ved Svenskegrensen begge UTM soner 32 og 33, hvor kan tydelig kan forskjellen i vinkel på N-S UTM linjene. Og altså ikke samme avvik fra geografisk nord i de 2 soner. Men lite avvik samtidig med liten magnetisk misvisning. Jeg har forsøkt å ta et print fra «Postruta» i Finnmark mellom Alta og Kautokeieno, hvor sone 34 og 35 skiller. Her ses forskjellen også. Misvisningen står merkverdigvis ikke når du lager «printkart» fra Kartverket – en klar feil! Da den vestlige misvisningen til magnetisk nord er en god del større i Nordnorge samtidig med at UTM nettet er «vridd» mot Øst blir feilen ganske stor – uten at jeg har målt den nøyaktig på PC (ca. 7 grader ? + misvisningen!) – enklere på et papirkart. Kartverket har tilsynelatende sperret for lagre og «innsett» funksjonen hertil. Bare «print». Får det ikke med her. Misvisningen skylde jo at den magnetiske nordpol ikke ligger på Nordpolen, men surrer rundt i nord Canada. Som det fremgår av bildet er den vestlige misvisning her avtagende, da den magnetiske pol er på vei nordover mot polpunktet. Men er man i Thule på Nordgrønland vil nordpilen på kompasset stå mot nordvest. Som det fremgår har jeg liten sympati med UTM og bruker det bare fordi det nå er trykt på turkartene, Jeg ville ha foretrukket lengde – bredde med rettvisende nord lengdegrader. Elgen https://no.wikipedia.org/wiki/UTM-koordinater

Der står et vintertelt til tørk....

Tro det eller ei, men det er fortsatt skiføre i nærmarka mi (Estenstadmarka), fra drøye 200 moh. Ettermiddagstur etter jobb i smalt tråkk som noen hadde gått opp før meg. Utenfor tråkket ca 10 cm løs snø som har kommet i løpet av denne uka. Skal det aldri bli vår??

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

Turen hjem fra jobb i dag gikk først til Lyngbønipa, med fin utsikt mot Ørna- og Skjenafjellet, deretter opp den eneste biten som krevde litt klyving - opp fra nordenden av Nipetjørna til Gravdalsfjellet. På Gravdalsfjellet var det bare å finne seg litt ly for vinden og nyte solvarmen, godt tilbakelent Så gikk ferden til Holefjellet, for litt Real og kaffe på spritbrenneren. Droppet imidlertid kaffen - fikk lyst på en Irish, og da manglet jeg et par ingredienser i sekken... Det ordnet seg da jeg kom hjem Ellers begynner våren endelig å sette sine bumerker hist og pist :

Og været ble ikke helt som bestilt. Turen til Vårlivarden var en vanlig tur for meg for 20 år siden. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke har vært der siden. Det kan ha noe med lengden på turen. Under to timer fra Øvre Hetland, og når jeg bare fikk en par turer i uka, ønsket jeg litt lengre tur når jeg først var i gang. Som pensjonist med mulighet for tur når som helst, blir det ofte "når som helst". Denne uka blir det antakelig minst 4 turer. Til nå har jeg vært på to turer, og fortsatt har vi lørdag og søndag med god værmelding. Mandag 1. mai er selvsagt også "turdag", men det blir neste uke... Men det kan ikke bli skikkelig lange turer hver gang. Det blir rett og slett for mye. Med to treningsdager i tillegg, blir det lett for lite tid til restitusjon. Onsdag var det litt under to timer, og jeg mente det ville passe med en tilsvarende lengde på turen på fredagen. Og med værmeldingen Yr vartet opp med, var det ingen grunn til å sitte hjemme. Sol, lite vind og ikke nedbør, men som nevnt noen ganger, yr er ikke feilfri. Vårlivarden var en "glemt" tur. Det tror jeg muligens henger sammen med en utglidning en vinterdag med frost og is - og stup til venstre.... På tørt føre og med sol, burde det være greit å gjenoppdage denne turen. På parkeringsplassen på øvre Hetland, var det bare en bil utenom min. Jeg traff likevel noen folk - heldigvis. På vei oppover kom det en kar springende oppover. I god fart. Litt lengre oppe stoppet jeg for å ta bilde.... Kamera var vekk - tapt, mistet...Jeg var godt over halvveis oppe, og vurderte om jeg skulle snu for å lete. Med så pass få folk, var muligheten liten for at noen stakk av med kameraet, om de altså fant det. Jeg fortsatte. Karen som jogget forbi, kom i mot. Jeg nevnte at jeg hadde mistet kamera, og vi ble enige om han skulle legge det under bilen om det dukket opp. For å si det enkelt. Det siste stykket opp over mot toppen hadde jeg andre ting å tenke på enn kamera. Det var blitt adskillig brattere på 20-25 år. Jeg husket bakkene, men ikke at de var så bratte, og så mange. Jeg gikk og gruet meg for nedturen. Det er som regel enklere og gå opp bratte bakker enn ned. I øst var det noen mørke skyer - og de kom nærmere. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noe regn. Det så slik ut. Yr hadde med andre ord litt feil denne dagen også. Det kom ikke regn, sånn til å begynne med. Det kom snø. Hvite filler dalte ned fra himmelen. Helt greit det, for da er det ikke nødvendig med jakke... Men snø? Bakkene nedover var bratte, men merkelig nok var det egentlig greit å komme seg ned. Det var noen steg der jeg gikk svært forsiktig, og noen plasser brukte jeg buksebaken, men alt i alt, omtrent problemfritt. Jeg tror fortsatt det hadde vært vanskeligere om det hadde vært vått. Og vått ble det - lengre nede. Snøen gikk over til regn. Ikke mye, og ikke lenge, men nok til at steinene i stien ble sleipe og glatte. Fra der jeg oppdaget at kamera var vekk og nedover gikk det rolig for seg. Jeg sjekket om noen hadde hengt kameraet oppi trærne, og sjekke bakken for å se om det lå der. Ikke noe kamera å se. Og hva gjør jeg da - kamera må jeg jo ha. Under bilen lå kameraet...... Les hele artikkelen

Jepp! Telter i nærheten av Leirvassbu fra i kveld tom mandag. Holder værmeldingen så blir dette helmaks! 😁

Har du ikke stue? 😁

Vil slå et slag for vakre Kvænangen. Der kan du starte i Kvænangsbotn og nyte lange kvelder med furubål før du fortsetter opp på Kvænangsvidda og får lettgått tøffelterreng, nydelig landskap og plenty med fiskevann.

En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!

I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

Har brukt dette teltet noen turer nå i sommer og er overrasket positivt. Teltet gir veldig god plass for en person så lenge man ikke får hetta av at det er litt lavt under taket. Er lite lufting som noen påpeker men jeg har satt på ekstra bardunklips på teltet som jeg kan sette pinne i og løfte opp duken for bedre lufting. Innertelt er av tynn hel duk og lite mesh så man merker ikke noe til kondens inne i teltet selv i regnvær. Og man slipper gjennomtrekk som endel telt har Med ekstra barduner står det veldig stødig i rimelig sterk vind uten å gi fra seg mye lyd, 10 sek/m ikke noe stress med alle plugger festet. Pluggene som følger med er så ræva at de blei byttet med en gang da ! På min vekt veide det 1,26 kg fra butikk og etter å ha byttet kraftigere plugger og fire ekstra har det kanskje kommet rett over 1,3 kg. For gramjeger`n kan det nevnes at yttertelt kan settes opp fint uten innertelt og da snakker vi ca 7-800 gram totalt. I mine øyne ett bra kjøp i forhold til pris , og jeg kommer til å velge dette foran MSR Hubba Hubba som jeg også har på soloturer sommerstid fremover. Noen bilder...

Våren er jo både skiturer og fotturer, så jeg sleit med å ta bare ett bilde.. Fantastisk årstid.

Som nevnt sliter XXL med inntjeningen. De har derfor kommet med den geniale planen "vi kommer til å øke prisene". Da var den eneste grunnen til å handle der borte..

Jeg har gått i Tafjordfjella i midten av juli på merket "sti" på minst 50% snøføre.

Fantastisk!! tusen takk for svar, da får vi se hvordan det blir så kommer jeg med en rapport.

De har fjernet ganske mye fra nettbutikken nylig. Jeg tipper de foretar en endring i utvalg. Det har vært DnB-handledag onsdag og torsdag så de har sikkert fjernet mye de vil unngå bestillinger fra (selv om sportselektronikk har vært unntatt rabatt). Jeg har vært fysisk innom to xxl butikker nylig og begge hadde godt utvalg av Garmin-gpser.

Butikkene har vel mer enn nettsiden. De hadde bare noen få modeller på Alna (dyre) og når jeg sa at da fikk jeg gå ett annet sted da behovet for avansert ikke var til stede så "trylla" han frem flere Etrex 30x mm. Min erfaring med XXL er at man bare kan glemme lagerstausen de har på nettsiden !

Med overskriften Barn og fiskelykke må jeg bare fortelle om hvordan min sønn (nå snart ni) startet sin fiskekarriere. Påsken 2011 var vi hos svigers på Hitra, og junior som da var to og tre kvart år, og ville være med ned på bryggen. For å få fisket litt selv gav jeg ham en fiskestang med på en enkel gummimark, sånn at han kunne tro at han fisket litt han også. Før jeg rakk å ta i min egen fiskestang hadde han fått napp. Skikkelig napp. Noe dro ut snøret flere ganger, og det var ikke lett for en ivrig pappa å la vær å overta hele greien. Etter litt kjemping for ikke knekke den enkle barnestangen fikk vi (eller dessverre mest jeg) landet en laks på 1.3 kilo. Det var litt av en start. Det tok ikke lang tid før nok en laks beit på! Og det ble etterhver rene fiskebonansa på flytebryggen. Junior trodde i årevis etter dette at fiske var å slippe ned et snøre med en krok, og dra opp laks. Begreper som venting og fiskelykke var helt ukjent. Laksebonansaen var forresten sponset av Marine Harvest, som "slapp ut" 13 000 laks i starten av påsken. Kjedelig for miljøet, men det endrer jo ikke fiskeopplevelsen til en gutt på snart 3! https://www.nrk.no/trondelag/ny-lakseromming-pa-hitra-1.7593819

Området rundt Takvannet, Fjellfroskvannet med flere, mellom Balsfjord og Øverbygd er ikke dumt. Der finnes det både kommunal tilrettelegging, statskoghytte og NJFF-hytte, alt etter hva en ønsker seg.

Deler av "løypa" fra Kilpisjärvi i Finland via Treriksrøysa - Indre Troms og til Sverige. Her er det også mulig å bruke DNT- og statskoghytter. Ei uke i Pasvik er jo noe helt annet enn det de fleste forbinder med Finnmark. Varanger er i det hele tatt svært variert. Ellers er det jo Reisadalen, fra Kautokeino og ned. Det er mange fine turer på øyene, for eksempel på Senja eller Ringvassøya, men uansett hvor så anbefaler jeg indre strøk i deres situasjon. Da regner jeg med at dere har den uka, og må planlegge i god tid. Er man låst til et tidspunkt, så er det rett og slett sånn at det er mye mer stabile værforhold i Indre strøk.

Tja, alt er enkelt når man kan det. For de som ikke har vokst opp i en fiskehåv og ikke vet venstre og høyre på en fiskestang, kan det være utfordrende nok å vite hvor man skal plassere seg for i det hele tatt å ha en minimal sjanse for å få fisk. For ikke snakke om å skulle lære bort riktig kasteteknikk når snøret er surret 15 ganger rundt nærmeste grantre. Eller å vise tilstrekkelig entusiasme til at junior ikke går lei når det viser seg at det var elvebunnen på kroken, ikke fisk. Denne gangen også. Jeg kan underholde og sysselsette et tosifret antall treåringer samtidig med mark, blader, kongler og maur, men med én femåring og en fiskestang er sjansen stor for at det ender i krampegråt, fiskekrok i leppa og sammenbrudd for oss begge. Nei, gi meg forsvarets matkontainer, hjemmelaget kjøttsuppe, femteklassen til sønnen min, et hemmelig tursted, leirbål og dyrebæsj-quizz. Stas og snakkis i lange tider etterpå. Det er ikke fisk alt som glimrer...

Kom over dette i dag på Biltema.og klarte ikke å la være. Liten spade, riktignok ikke Titan men en vekt på 78 gram klarer jeg nok å bære. Kommer ikke til å ha med de to andre artiklene!! Et sted går grensen.

Anner ikke om dette går under røverkjøp, men her er Hilleberg Keron 4 GT i svenske farger (😄) til ca 30% (kr 4305,-) avslag ift standard pris. (Brukt 2 uker i 2015).

Gøy tråd! Håper det er lov att väcka liv i den. Blev ju extra intressant när man vill beröra fotografi i lättpakking. Jag har jobbat som fotograf, och i huvudsak på fjället en längre tid och ser för vart år som går hur mycket utstyr jag kan skala ner. Tyvärr fungerar fotoutstyr i motsatt riktning från annan lettviktspakking, med foto så blir ekvationen ju mer peng du lägger på utstyr ju tyngre blir den (enkelt förklarat). Men man får istället kamera och linse som klarar både regn och ligga en dag eller to i snøen. Jag tror de flesta gör felet att de tar med alldeles för mycket av utstyr när det tar bilder, och det är enkelt att ursäkta det med att det är ett intresse. Men handen på hjärtat, hur ofta ser ni en bild eller ögonblick i naturen och stoppar tar bilden, byter linse tar en till bild, sätter upp stativ och kanske prövar en nytt utsnitt? Personligen tror jag också att med begränsningar så utvecklar man sitt fotograferande mer. Färre val av linser gör att man blir bättre kjent med de, och att man blir tvungen att använda benen sina till zoom gör att man kanske ser en ny, ännu bättre vinkel på tur mot sitt bilde. Hur väljer man då vilka linser man ska ta med? Istället för att gå in på specifika brand eller prisklasser kan man enkelt välja utifrån vad man har eller om man känner att man vill byta ut delar av sin utrustning. Men enklast är att gå in i sitt redigeringsprogram och läsa metadata ur sina bilder, där ser man vilken brännvidd bilderna er tagen med. Så gör en analyse av ert fotograferande, vilka är de två vanligaste brännvidderna ni bruker och där har ni alternativen för er tur. Om småfåglar och kanske jerv ditt huvudområde som fotograf är nog ändå inte lettpakking så mycket av intresse. Tänk också på att fasta objektiv har bättre optisk kvalitet, är både mindre till volym och väger mindre än zoom. För mig håller en fast vidvinkel och en fast kort tele i massor. Är jag på uppdrag för kund tar jag med två, men oftast så väljer jag en kamera och ett objektiv för turen. Jag använder också min hodelykt istället för blitz, visst också en kompromiss, men med lite träning så kan man få minst lika goda resultat med det. Man måste bara tänka lite mer kreativt. Vill man tänka lettpakking och foto menar jag att kompaktkamera eks. sony rx100 eller canon g7x ( kompaktkameror med 1" sensor) er ett väldigt gott alternativ. Kvaliten på bilderna är så hög att jag kan utan problem sälja bilderna till magasin og aviser. Håper det gav lite mening, og lykke till med foto på tur med lett sekk!

Får å si det enkelt, det er bare å denge sluk og spinner. Fisken biter i Mai på varme soldager der oppe

Jeg ville kikket nærmere på de indre delene av de to nordligste fylkene. Værmessig nok mer sikkert også hvis man ikke er fleksibel på kort varsel mtp. avreise. Jeg ville sett på Indre Troms med Øvre Dividal Nasjonalpark eller Ifjordfjellet/Laksefjordvidda evt. Reisa-Kautokeino. Stabbursdalenområdet kanskje?

👍👍😂😂

Særlig tidlig i sesongen er innosene bankers. Før klekkingen er kommet i gang kommer det steinfluelarver ol med bekkene inn. Mens vannet enda er kaldt så er gjerne fisket best på den varmeste tiden, i motsetning til om sommeren, da man helst fisker om natta. Dorging etter kano med en wobbler kan være effektivt. Bruk flytewobbler, så setter den seg ikke fast om du stopper med padlinga.

Kjøpt og kjøpt - jeg fikk i bursdagsgave en Tormek våtslipemaskin for kniver og andre eggverktøy. Har ikke fått prøvd den ennå, men det er en presisjonsmaskin og jeg håper det fra nå av er slutt på irriterende halvskarpe kniver. Den har en slipestein med korning 220 og 1000, og en egen skive kledd med lær for den siste finishen. Det fulgte med en instruksjons-DVD, en tykk bok om slipingteori, og en pakke med plaster! 😁

Begynner å bli noen år siden nå, men her fra overnattingstur opp til Nyheitinden i Romsdalen.

Mount Athabasca (3491m) Turlengde: 8 timer, 30min | Avstand: 13,7km | Høydemeter: 1590m Columbia Icefields hadde ligget på vent ei god stund, ett storfjellrike med Canadian Rockies største isbre og Alberta's høyeste fjell Mount Columbia. Jeg hadde sett meg ut Mount Athabasca tidlig an som en enkel topp å ta om været tillot det. Grunnen til at dette området har ligget på vent er at det snør relativt lite i de østlige områdene, såpass lite at det tar lang tid før bresprekkene snør igjen. Mount Hilda (t.h.) og Mount Athabasca (t.v.) Selv om store deler av fjellkjeden lenger sør og vest opplever 30-50års snørekorder denne vinteren har Columbia ligget i le for dette. Dagen før jeg kjørte nordover fra Canmore snødde det tett. For Columbia var dette vinterens første store snøfall med 30cm nysnø. Skredfaren gikk opp til Faregrad 3 for morgenen med økning til Faregrad 5 for terreng utsatt for sollys. Ruta jeg skulle gå tok meg hovedsaklig i noe tryggere terreng, men sola står såpass høyt på himmelen nå at det ikke finnes mye skygge igjen etter kl 10. Mot brefallet under Mount Andromeda Jeg fulgte sporene til tre andre som våget seg ut denne dagen. Planen min var egentlig å gå ruta over North Glacier slik at jeg kunne vurdere nedkjøringmulighetene over breen nærmere. Men det ble så jeg fulgte sporene som tok meg opp den andre normalruta mot ryggen mellom Andromeda og Athabasca. Opp mot brefallet på 2600m lå det fortsatt ikke fast snø under nysnøen som falt det siste døgnet. Belaget meg på en litt kjip nedtur om jeg ikke tok nedturen ned North Glacier i stedet. På tur over isbreen mellom Athabasca og Andromeda går det små og store snøras ned fra omtrent alle fjellsider mens temperaturen stiger. De tre foran meg tar av seg skia og klyver opp ett brattere parti innerst i dalen noe som helt klart var tryggere enn å ta seg opp på ski den rasutsatte ruta som gikk noe mer til venstre for der vi gikk opp. Med skia på ryggen ble det klyving hele veien opp til toppen herfra. Det lå lite snø mye av ruta så jeg håpet virkelig at jeg kunne ta meg trygt ned over North Glacier i stedet for en retur ned her. Det lå bra med snø ett stykke opp mot Silverhorn men fra ca 3400m og opp til toppen var det mest stein før det igjen gikk an å stå på ski over til Athabasca. Utsikt mot Andromeda Athabasca sett fra Silverhorn Opp mot toppen, selv synes jeg at det virket endel luftigere ut her oppe enn hva bildet sier En titt tilbake på Silverhorn i det tåke omkranser toppen Mens det blåste litt på ryggen mellom Col og Silverhorn ble det helt vindstille da jeg gikk fra Silverhorn og opp til toppen. Dessverre mistet jeg utsikten da tåka kom inn og bestemte seg for å bli der lengre enn hva jeg hadde tid til. Jeg fikk snakket meg i lag med de tre andre som også var gira på å kjøre ned over North Glacier. Allerede ned Silverhorn, i første sving løsnet ett 20m bred flak og rant 100m ned. Fikk satt noen fine svinger ett stykke ned her før det igjen ble bratt og utsatt. Her går ruta noe utsatt til ett stykke; 50 grader helning med en nærmere 100m høy brekant under slik at man må ta seg skrått mot øst i godt over 200m. Førstemann løsnet ett stort flak ganske tidlig, 100m bredt som faller 3-400m neddover. Det gjorde det noe sikrere for å ikke bli tatt av skred, men nå ble det kjøring på is i svært bratt lende, ett sted hvor man helst ikke vil falle. Her ble det ingen svinger neddover, det gikk heller forsiktig for seg ut mot tryggere grunn. Turen videre ned breen gikk helt smud i ett 2km langt pudderrike med en ny bratt utfordring på slutten.

Hahahaa! 😅 Junior på ni år spiser maur på tur. Jeg er ikke helt der om jeg ikke må det. 😉

Pyse. Det der var jo en heftig bra proteinkilde

Må bare nevne Hammerfest kommune sin skrytevideo av Seiland nasjonalpark, den fikk ihvertfall meg interessert i å svinge innom en gang.

Langfeller på salg - så slipper jeg å låne og slite ut kolllegaens neste vinter igjen (etter to år med låning derfra kan jeg vel trygt si jeg trenger..) Og så er det finfint med bursdagsbarn i hus så kan det kjøpes inn turgaver! Han har fått fjellsko i førgave. (bestilte et par jeg trodde ikke kom til å dukke opp, så kjøpte et annet par da vi var på outlet. Første paret kom i dag men var for stort. Men da har vi jo fjellsko ut neste sesong i stedet..) Og så får han teltlyk og et lite kompass med termometer hengende i karabinerkrok, til å ha på jakke eller sekk el.l. @hesthov hadde også en sånn fin grandpas firegrill da vi var i Rondane på vintertur, og den ble jeg litt misunnelig på så det er også bestilt.

Columbia Icefields har ligget på vent ei god stund og med ei lovende værmelding kjørte jeg opp for å prøve meg på Mount Athabasca (3491m). Spennende tur da ett snødump dagen før sendte snøskredfaren opp på faregrad 5 og med det måtte jeg ta en annen vei opp en først planlagt, ei rute som bydde på 500 høydemeter bæring av ski opp ett brefall og videre opp ei bratt fjellside. For det meste fin nedkjøring, men mye stein den øverste delen, samt en svært bratt (50 grader) og eksponert del da jeg rant ned isbreen under vesttoppen. Selve toppen av Athabasca Hovedtoppen til venstre, vesttoppen (50m lavere) midt i bildet. Ruta ned gikk ned høyre side av vesttoppen før den svingte seg til venstre over det 100m høyte isbrestupet i bildet.

Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen

Flott føre på Songa i helga. På Berunuten var det full innsats med restaurering av den ene hytta. Imponerende av Vinje Kommune å bruke så mye penger på almenningshyttene sine. Utedoen ved jakthytta opp mot Stokkholmen har en imponerende utsikt. Merkelig at den ikke kom med på Lonely Planets liste over verdens fineste utsiktsdasser. Og her er utsikten! EirikW

@elgen har svaret :-). Dette med å koke havregraut gir som oftest lim, om man ikke har veldig mye vann i. Jeg koker vannet og heller det så over kornet, lar det kun svelle en kort stund, tilsetter så ønskede ingredienser (ofte litt syltetøy eller viking tørrmelk) og slenger på mer vann. Da blir det ganske tyntflytende og lett å få i seg. Alternativt bytter jeg ut havre med firkorn varianter. Dette har jo stort sett samme næringsinnhold. Opplever da aldri denne limfølelsen eller tjukk betong og det blir mye lettere å få iseg

Hei Ferdigblandet evt. frysetørket havregrøt er etter min mening ganske overflødig og fordyrende element, da gryn jo er tørre i sig selv. Men melk må det til! Evt. melkeerstatning - babymelk - kaffehvitt, hva som fungerer og smaker for laktose allergikere. Velkokt Vann- havregrøt som har stått en stund på frokostbordet på DNT hytte, er som grovbetong. På tur blander vi selv en stor kopp havregryn med viking tørrmelk. litt salt, sukker, kanel, rosiner - gjerne nøtter og helder kokende vann over og lar trekke et par minutter, + litt mer vann til passe konsistens. + smør og mer kanel. Det er en myte at havregrøt skal være velkokt - så blir det nemlig lim! Dessuten bli oppvasken så mye enklere og en sparer brennstoff. Elgen

De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.

Fin plate Friluftsguiden! Kjekt med enda en primusplatetråd, da kan jeg endelig komme med noen bilder av min plate og. Jeg bruker en 3mm kryssfinerplate med aluminiumstape. Brenneren festes på innlimte magneter (under hver fot) og treklosser som hindrer bevegelse. Flasken er festet med bånd og hurtigklips, som er ideelt når man skal snu flasken raskt etter bruk. Silikon på båndene og skumplast under gjør at flasken ikke beveger seg.

Jeg tror det betyr 85 cm takhøyde, noe som er ekstremt lavt for mange!

Bruker myk mose jeg. Fungerer bra bare den ikke er full av barnåler. Kongler er oppskrytt.

Interessant tema dette , og tydeligvis noe som folk har tenkt på. Jeg har ganske mange ganger etterhvert dratt uten å ta med dopapir i det hele tatt. Spesielt på Hardangervidda. Der er det enkelt å finne passende myrtrakter med perfekt mose, med akkurat passende fuktighet og konsistens. Mye mer hygienisk enn dopapir. Mose har faktisk antiseptiske egenskaper og bruktes i hine hårde dager til sårbehandling. Men selvfølgelig, det krever at man prøver å se litt rundt neste sving når man velger leirplass, og kanskje benytter anledingen når man er en plass med perfekt mose. Hvis magen begynner å boble når man har gått på stengrunn en times tid, skjønner jeg jo at toalettpapir er greit å ha i sekken. Men jeg prøver å unngå å bruke toalettpapir, selv om jeg har det i sekken.

@REs Angående hestemøkk. Etter å ha levd en kvinnealder i hestemøkk ser jeg jo også at dette brytes ned enormt mye raskere enn menneske- og hundedritt. Enkelt og greit fordi hestemøkk består av gress og ikke råttent lik (kjøtt). Og småfugler setter stor pris på kornrestene her. Men det skal så absolutt ikke ligge i veien for folk uansett.