Vinnerliste

Ikkje i dag, men forrige helg, ein liten rapport frå Tafjordfjella. Ei smilande blid dame til turfølgje, og ei smilande blid dame bak kameraet. (skjønt, den nattfotograferinga får eg aldri dreis på....)

Ble en tur kveldstur opp på Torstind i strålende måneskinn, kaldt og blikkstilla. Snyfritt til ca 400 moh, og da var snyen fin å gå på med kjettingene. Det bratteste partiet var litt på grensen å gå med hund, spesielt på nedturen, men det gikk godt 1,5 time opp, og en liten time ned.

Noen bilder fra turer de siste dagene. Først ut er fra en topptur light til Finnbunuten i Voss kommune. Tok skitrekket til toppen av Kari Traa, tok på fellene og gikk til toppen 1358m. Kjørte ned til bunn av Kari Traa, tok heisen opp igjen, på med feller, gikk opp igjen og kjørte ned. Slik gikk dagen. Utsikt over Åkrafjorden og Folgefonna fra Håfjellet 937m i Etne, Hordaland på lørdag På søndag ble det en runde på Seljestad i Odda, Hordaland. Gikk fra Korlevoll skianlegg p-plass og gikk en runde via Oddavarden 938m. På mandag ble det en tur til Gråhorga 740m i Ølen, Rogaland Her er to bilder fra forrige uke tatt med 24 timers mellomrom fra Damsgårdsfjellet i Bergen

Kortstokk med forskjellige knuter ref tråden med ting på tur. Kom i posten i dag. Kjøpte to, så årets første julegave er kjøpt rekordtidlig inn!

Hverdagbilde fra hverdagstur etter jobb kommer her På tur ned i Skaret øverst i Nordnæsdalen, Fyllingsdalen mm i bakgrunnen. I dag droppet jeg staven som jeg har brukt i det siste for å avlaste det vonde ventrebeinet, og tok bare en lett hoftesekk i stedet for ryggsekk med ditt og datt i. Beinet blir stadig bedre - i dag tok jeg meg selv i litt leken jogging, og måtte komme med formaninger om "Ro ned nå, døh - ikke bli overmodig nå igjen!" bakken var tørr og frosset, med is såpass spredt at det ikke var nødvendig å sette på broddene - lett å gå, Kjente jo litt ømhet da leddene ble kalde igjen, men foreløpig går det utvilsomt "bedre og bedre dag for dag" med både kne og hæl og det er jeg veldig happy for.

Jeg tænker det er god stil at skrive hvorledes det her endte. Jeg fandt et bra kurs og var med en gruppe til et langredsområde i Rondane. Vældig fint, venabygdafjell. Jeg lærte følgende som begynner: 1. Det er vældig svært at stå på ski om en ikke har hat dem på føtterne før 2. Du bliver ikke bra nok på en uke til at kunne dra sikkert på tur alene. 3. At stå på ski med vintersæk stiller høye krav til balans og øker sandsynligheden for at falde samt gør det endda sværre at komme sig op igjen. 4. DET ER KJEMPE GØY AT STÅ PÅ SKI! I fremtiden ville jeg turde leje en hytte og gå på dagsturer alene, men jeg vil fortsat vente til jeg for mere skierfaring med at dra alene fra hytte til hytte. Dro på en tur alene ind i Vuludalen og gik rundt til Vuludalsbua, Eldåbu og Svabua på snesko. Kjempe fin tur.

Gøy med is og kulde. Over en bro, bortover en sti, innover en myr ligger det et hemmelig isslott. Til og med 15-åringen synes det er morsomt å være med inn hit...

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Tok kveldsmaten ute i dag. 😃 Ca 3 km tur, minus 6°C, varm mat, og to som slokna i det dem intok senga. 😁💖

Når vi først er inne på fjellduker så må jeg komme med mitt sedvanlige fjellduktips: I det ene av hjørene som blir nede om man skal tre den over hodet så har jeg festet en rød taustump med karabinkrok på. Denne henger alltid ut av pakkposen. Dette for å kunne sikre den fast i noe dersom det skulle være mye vind og man brått trenger den til nødbruk. Av akkurat samme grunn som jeg har det samme ut av teltposen, festet i de pluggfestene til teltet som skal mot vinden, nemlig å kunne sikre den fast i noe før man trekker det ut av posen slik at det ikke blåser av gårde...

Slenger inn en brannfakkel: Har aldri følt noe behov for dette produktet.. Tungt og unødvendig 😉 Har en lett vindsekk fra RAB for å ta lunsjen i om det er surt på fjellet og til nødbruk sammen med øvrig sovesystem. Hadde jeg vært posteringsjeger, kanskje..

Ble jaggu Osprey Xentih 105, Hilleberg Unna, footprint samt Exped SynMat 9LW og en 5-delt Berkley 10`6 fiskestang i dag 🙂

Vi fisker ikke så mye, så hvordan man holder fiskende småfolk varme skal jeg ikke uttale meg om. Min ikke-fiskende unge holder seg stort sett i aktivitet på egen hånd hvis vi er i ro. Det har vel hendt at jeg har hatt med et rumpeakebrett, men ellers finner hun gjerne ut av ting på egen hånd. Mye av leken bryr hun seg ikke om å forklare meg, men jeg har i alle fall fått med meg at hun kan lage hoppbakke, grave hytter/huler/levegger eller noe helt annet, klatre i trær og lage snømann og samle diverse saker og ting hun finner i skogen. Dette gjelder nå som hun er 10, men også for 4 år siden da hun var 6. Det hender hun bli kald og vil inn for å varme seg, eller at jeg skjønner at hun er kald og må kommanderes inn. Da kryper hun ned i soveposen, drikker kakao og leser eller blir lest for. Kan også ta en runde yatzi eller vri åtter eller noe sånt. Og så er det ut igen etterpå.

Som autorisert gretten gubbe hender det jeg blir litt matt av en del av utstyrshysteriet som herjer friluftslivet, og alle de spesialiserte supertilpassede tingene man bare MÅ HA for å driste seg til en liten tur på fjellet. Nå skal jeg være svært forsiktig med å påstå at alt var bedre før, men friluftsliv er blitt så vanvittig komplisert og kostbart, og vi blir lurt til å tro at vi ikke kan få en fin naturopplevelse uten det dyreste og "beste" utsyret på markedet. Sånn, det var litt utløp for frustrasjon Bildene viser mitt første vintertelt, kjøpt nytt i butikk for ca kr 150.-. Jeg og en kamerat kjøpte hvert vårt. Bomullsduk, ikke innertelt, ikke fortelt. Bunn av tykk plast, den ble så stiv i kulde at det nesten ikke var mulig å rulle sammen teltet. Jeg sier ikke at det var et bedre telt enn dagens høyteknologiske vidundertelt, så langt derifra! Men teltet gjorde jobben, det tålte utrolig mye, og vi sov godt der inne. De to første bildene er tatt på en ukestur langs Kungsleden i Sverige (der er det bruer over hver minste bekk). Men vindkastene var så sterke at hvis ikke vi hadde surret teltet fast til bruen, er det ikke sikkert det hadde klart seg. Legg merke til de hardpakkede snøfonnene foran teltåpningen, vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet om morgenen. Noen år senere kjøpte jeg mitt første "ordentlige" telt, Norrøna Ravneskar førsteutgaven. Det bruker jeg ennå ved spesielle anledninger

Nei, du vet, sminkebord, dameveske, bind, en 10-12 par sko, siste nummer av KK, krumkakejern, sånne ting vi damer må ha med på tur.

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Personlig så har jeg bare sett på vekta og sagt til meg selv at denne trenger jeg ikke på de vår, sommer og høstturene jeg er på. Har så og si alltid huset med meg på ryggen og der har jeg det jeg trenger for å holde meg varm. På toppturer så har jeg ned det jeg skulle trenge av varme klær.

Joda - jeg har alltid med. Selv på skiturer er den i sekken. MEN så ser det også slik ut om jeg tar på skiene på trappa og går noe sted: (I tillegg er det helt ute på Finnmarkskysten så været er ikke nødvendigvis veldig stabilt. Øverste venstre bildekant bør kunne gi en indikasjon på at det skifter brått.......) Men som du sier, så har den mange formål. Det skal litt til før jeg har den med om sommeren, men da er jeg også mindre på fjellet og oftere på tur blant trær. Og derfor kan jeg brukere lettere materialer (tarp eller presenning) til det jeg hovedsaklig ville brukt den til. På høsten er den oftere med igjen. Da er jeg mer i eksponert landskap og temperaturen er lavere slik at den igjen er en del av sikkerhetsaspektet. Altså at man har noe som gjør at man ikke blir nedkjølt selv om man skulle være uheldig å ødelegge et bein eller noe. Men som Hovedvernombud på jobb begynner man få en innebygd sak om "2 barrierer". Det skulle normalt holde å ha med ENTENen Inreach eller en Fjellduk, men med begge med på enhver tur så skal det ekstremt mye til for at man havner i spesielt kinkige situasjoner. På vinteren hender det også den er en del av backupen om det skulle bli ekstremkaldt på telttur. Da er den der som ekstra underlag eller overlag dersom soveposene til noen av deltagerne ikke skulle holde mål. I tillegg benyttes den på isfiske, noen ganger for skygge, andre ganger for å holde varmen. Genial til å ligge på isen og kikke fiske i. Da gir den både det mørket man trenger for å se godt ned i vannet og også varme. Mer enn èn gang har jeg bare dratt den over hodet, mens snøbygene og vinden har kommet susende og fisket videre, duppet av litt og våknet av at noe drar i snøret, mens de fleste andre på isen har rømt i le for lengst. Så for meg er den et must i mange tilfeller og jeg bruker den sikkert til mer enn nødvendig, men den er enklere å har med som multiredskap enn f.eks å ha med både varm bukse og jakke og presenning i sekken i tilfelle man får bruk for èn av disse.... Jeg ser flere og flere her i Finnmark også tar den i bruk som ren nødduk og har den fast med på snøscooteren og jeg synes faktisk det er viktigere enn at jeg som normalt har masse greier med i pulken har det. Jeg klarer meg normalt uansett med ski og alt jeg har med i pulken, men for en som har kjørt scooter langt inn på vidda og får havari har et vesentlig større problem med å skulle ta seg tilbake til fots i løssnø.

Eller på Coop Obs, Reinskinn impregnert ca 120x80 cm kr 999,-

Neida, jeg kjøpte min på XXL og den har ganske fort blitt min kjæreste eiendel. Til og med mannen har gått med på at den egentlig er ganske fin og kan få ligge i stua når jeg ikke er på tur (førstereaksjonen var ".... mener du at vi skal ha et kadaver liggende i stua?")

Min erfaring er at siden junioravdelingen både er mindre, tynnere og fryser lettere så er det å holde dem varme viktig. I tillegg til å holde interessen oppe. JEg kan sitte på isen og fiske i "månedsvis", men selv om de små synes det er morsomt så hender det at de enten blir litt lei eller kalde. Vi har gjerne med noe som kan akes på. På kortere turer kan det godt være såpass tungt som en kjelke. På de lengre turene kan det være så enkelt som et par søplesekker. Å klatre opp skråninger for å ake ned igjen gir både fin varme og god avveksling. Jeg har nå handlet inn så alle har sin egen fjellduk, for det er som du sier en større utfordring å holde dem varme mens de er utpå. Det holder dem lengre varme og gir også fint le (mot både vind og sol) når de skal kikkefiske. Kikkefiske holder dem i gang mye lengre er min erfaring. Så derfor prioriteres det å fiske der det er grunt nok til at de kan se bunn med fjellduken trukket over hodet for å dempe reflekser fra sol og annet i overflaten. Knust/most eggeskall er derfor også alltid med på slike turer. Ved å strø disse i hullet er det enklere å så bunn og derfor lettere å følge med og derfor holder de også lengre ut.

Enig med deg, fint å sjekke kneet selvfølgelig. Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg ser det hele tiden i klubben der jeg trener, folk kommer inn, gjør en økt eller to (trenger ikke være hardt engang, bare at de treer litt), kan ikke å tøye ut muskler og massere muskelfestene og får kneprobeler etter 1-2 økter.

Som et enkelt alternativ til å starte med, ville jeg anbefale at du lærer å tøye ut og massere alle musklene rundt kneet. Stive muskler i lår (særlig yttersiden lår og de to "klumpene" på hver side av kneskålen) kan føre til at kneet ikke beveger seg sånn det skal som igjen fører til skader og smerter selv ved små belastninger. Min opplevelse er at folk med lite treningserfaring svært sjeldent kan å tøye ut muskler og får nesten alltid skader på grunn av dette. Snakk med en bra fysio, eller trener så du kan lære å gjøre det selv.

Det første jeg ville gjøre var å få undersøkt kneet.

A propos bilde-Wirkola https://www.blv.no/lodingen/ski/nyheter/solnedgangen-fra-moysalen/s/5-9-182199

Det jeg misunte Stafford aller minst var første natta da han lå rett på bakken i minusgrader og prøvde å sove! Nå mistenker jeg riktignok at det ble lite søvn... Ellers var det gøy å se på hvordan han innordnet seg etter hvert. Men til tross for at han skrøt uhemmet av "boligen"; en skikkelig Nord-Norsk kuling/storm ville nok blitt en utrivelig opplevelse..

Har et stort tynt skumunderlag (type: byggeplassisolasjon) som er like stort som gulvet i Svea 4. Dette er noen ganger med som fellesunderlag dersom vi er mange i teltet. Ta trenger alle bare ett vanlig vinterunderlag etter ønske i tillegg. Ellers bruker jeg følgende til meg selv når jeg er alene og skal isfiske: Tynt skumunderlag (type byggeplass) og Exped Syntmat 7LW. Har våknet god og varm med dette selv om det har vært -24 i teltet om morgenen. (Men har sovepose for iskalde netter også da...) Byggplassunderlaget er skåret ut som en T med et hull midt i krysset fordi jeg bruker dette på isen også slik at man kan kikkefiske med albuene ut til siden uten at de er i slushen eller vannet eller snøen. Ungene bruker gjerne dobbel bamse på vinteren. Arctic Bedding redder pakkeplassen. Her trekker junior pulken siste stykket - der inneholder Arctic Beddingen: En stor sovepose type Mammut Denali 5 Season -32, 1 stk 3 sesongspose + en juniorpose, to bamseunderlag, et tynt skumunderlag, en stk fjellduken Hunter og et halvoppblåst Exped Syntmat 7LW

Finnes det noe bedre (varmere) vinterunderlag enn reinskinn? Jeg har ikke tall på antall vinternetter jeg har tilbragt på reinskinn, noen ganger ned til minus 20 og vel så det. Det tar litt plass og veier litt, men mindre enn 2 syntetiske underlag. Jeg klipper skinnet slik at det blir rektangulært, i passe bredde, og kutter også bort ørene. Det tåler litt vann, delaminerer ikke, lukter godt og som en bonus får du hår i maten

Når jeg er på vintertur, og har med telt eller fotposer, har jeg alltid med en liten snø-børste. Ikke store saken, er vel egentlig en skobørste. Den gjør det veldig enkelt å få av snø på bukse og sko, slik at dette ikke blir til vann i fotposer eller på teltbunnen. Fruen lo litt av meg når jeg hadde den med, men etter å ha prøvd den ble hun "frelst"

Det er stort sett lite med reaksjoner fra folk når jeg sier jeg skal på tur. Definerer jeg turen og sier at det kun skal være meg og hunden, ja da sperrer de øynene opp. De spør stort sett om ikke jeg blir redd. Svaret er jo like klokkeklart som alltid: Hva i alle dager skal jeg være redd for? Jeg storkoser meg i fjell og dal alene, det er terapi for kropp og sjel. Jeg er vel strengt tatt ikke alene heller, jeg har med meg verdens beste venner på 4 bein! Samme spørsmål runget gjennom luften på Fredag, da jeg fortalte at jeg pakket til en helg i fjellet med den ene hunden vår. "Blir du ikke redd?" Nei,jeg gjør ikke det. Bikja sto å så på meg med glede i øynene, han trippet opp og ned på stedet, gikk frem og tilbake til døren og hadde alle indikatorer på at han forsto hva vi skulle ut på. Barn og mann fikk ett "hadebra" kyss også vandret vi avsted. Jeg, hunden og tursekken. Destinasjonen var ikke så alt for langt hjemmefra. Vi er heldige og har fjellet rett rundt oss på alle kanter,så med en god time vandring er vi på opptil flere fine plasser og kan gå videre på ulike topper derfra. Vi koset oss der vi gikk, fjellene lyste opp i horisonten, det var masse snø på toppene. Snøen gjorde at hele heia lyste opp,og jeg burde knapt ha på hodelykten. Etter en god time var vi fremme og jeg fant ut at det beste var og få gang på bålet med en gang. Jeg kjente fort at det var godt på minussiden, og fikk det bekreftet da gradestokken viste 16 blå! Jeg tok på Umbro (hunden) ett dekken og gode potesokker,og lot han løpe løs og kose seg mens jeg satt meg ned i posen ved bålet, fant frem kaffekoppen og bare koset meg. Det var stjerneklart og måneskinn,helt vindstille. For en luksus! Umbro kom også bort å ville få litt varme fra bålet: Etterhvert ble det tid for å finne frem både kjeks og mer kaffe,og litt kjøtt til Umbro som nå ga klar beskjed om at det begynte og bli i overkant kaldt. Gradestokken krøp fremdeles nedover så jeg la på han ett tykt vinterdekken og la han godt plassert i jervenduken liggende på ett ullteppe hvor han fikk resten av kveldsmaten sin servert med varmt vann over. Han ble åpenbart svært fornøyd med avgjørelsen,og sovnet bare noen minutter senere. Jeg var alt for opptatt med å se på stjernene og nyte roen og stillheten,så jeg sovnet ikke før det var langt på natt. Vedlig lykkelig og fornøyd med den gode posen min som holdt meg god og varm tiltros for kulden! Tidlig neste morgen våknet vi til soloppgangen. Like kaldt og fint fremdeles, bare å få gang på bålet igjen og få i seg litt kaffe! Det er rart hvor ydmyk og glad man blir av slike turer. Det og kunne sitte å se inn i bålet,tenke og reflektere,mens det eneste som kan forstyrre tankene er hunden som leker i snøen. Etter x antall kaffekopper så var det på tide å gå nedover igjen. Solen strålte på himmelen, og vi koset oss der vi gikk tilbake i snøen med solen i ryggen! Nå ser vi frem til flere turer fremover,både med og uten ski på beina

Har hatt en Orginal thermo i 20 år ca og vil si midt imellom. Brukt den endel på jakt, noe tur og på isfisketurer. Men personlig har jeg aldri sett på den som multiposen som kan brukes til alt. Blir for meg litt som en skiftenøkkel. Helt grei til mye men ikke i nærheten så bra som spesialistene på de enkelte bruksomerådene. Best som biuvakkpose i kaldt vær og vind om man har ett brennende gravlys mellom støvlene. Har stekt kotelett i den (liten panne og gassbluss) en gang men stekeosen ble i drøyeste laget 😁

Enig med Ørud her. Kjøpte med 2 reinsdyrskinn sammen med første Venor lavon min i 1986 og de holdt i mange år. Kjøpte ett på en villmarksmesse seinere som så "renere" ut på kjøttsiden men det ble kasta etter 2 år. Alle skinn ble tatt godt vare på så kvalitetsforskjellen var stor

https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=89857510 https://www.xxl.no/nordic-reindeer-impregnert-turskinn-av-rein/p/1068070_1_style?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Nordic Reindeer Impregnert turskinn av r&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Nordic Reindeer Impregnert turskinn av r

Når jeg ikke sover har jeg reinsfellen som gulv i ene siden og downmaten med thermarest under, som gulv i den andre. Når jeg sover er det downmat med reinsfell oppå (med sovepose oppå der igjen) DET er varmt og digg det

Så denne igår på discovery. Ed Stafford er overlevelses ekspert og er spesialisert på overlevelse i tropiske klima. Han har et program der han skal overleve en hel uke et sted, helt uten noen form for hjelpemidler, ingenting annet enn hendene. I denne episoden dro han til Norge for å prøve seg, gikk mye på kvist men klarte seg faktisk overraskende bra. Lo litt når han begynte å lete etter drikkevann, og måtte ty til å drikke vann fra mose, når det tydelig befant seg i et vått myrterreng med masse små elver. Ellers var det imponerende at han fikk fyr i bålet. http://www.dplay.no/marooned-with-ed-stafford/season-2-norway/

Eg var på tolvdagers vandretur saman med ei med Frisport Yaranga light sommaren 2015, og ho let vel. Meinar eg tagga ho i ein tråd med samme tema, så om du tek ein søkerunde på forumet trur eg du vil finne hennar brukarerfaringar. Hugsar ikkje anna enn at dei var god. Litt krøkk med oppsett i starten om eg ikkje hugsar feil, men det fekk ho orden på etterkvart, utan at eg i farta hugsa kva det var.

Det er nok der den kommer til sin rett! Fint å høre at forvarminga virker i -20! Begynner å bli lite vinterturer etter jeg runda 50, dessuten er det knapt snø og det kaldeste vi har hatt var morges med -10. Vi har igrunn ikke hatt ordentlig vinter i Hakadal "denne vinteren" men fordelen er lite snømåking dsk

Søker du på maltur på youtube så dukker det opp en filmsnutt fra canada (samt noen andre turer som jeg gjerne skulle gjennomført selv), så det tyder på at i hvertfall filmkameraet overlevde

Endelig var det tid for tur og opplevelser. Det ble ekstra kjekk tur denne tirsdagen. Været var selvsagt bra. Forholdene eller perfekte. Tørt, sol, blå himmel og ikke minst hyggelig selskap. og en skikkelig fin tur. For meg er turen mellom Mogan og Veneguera den fineste jeg går her på Grand Canaria. Den har det meste. Oppoverbakker, sol og varme - helst vel varmt, opplevelser, skikkelig fint landskap med grønne planter og fargerike blomster. Med en hyggelig lunch halvveis.... Vi ble fler og fler på turen. I tillegg til den faste gjengen Sigbjørn, Annelise, Kjell, Ingrid, Edvin og Anne Margrete pluss bestyrerinnen og jeg, ble også Olav og fruen med. Min yngste bror ankom også Grand Canari denne uken. Vi møttes tilfeldig på mandagen, og avtalte at de også kunne melde seg på turen tirsdag. Vi var et helt følge - 12 stykk - som satte oss på bussen i Puerto Rico for å dra til Puerto de Mogan. Vi nådde bussen videre til Mogan med et nødskrik. Sol og sommer? I det vi gikk av bussen på Mogan - i skyggen, var det ikke direkte sommertemperatur. Ikke stort mer enn 10 grader. Men bare et lite stykke oppe i bakken - i sola, ble det adskillig varmere. Og opp mot toppen ble det hett... Vi var så pass mange at det var litt forskjell på formen. Noen holdt god fart. Jeg halset bak de første, mens andre brukte noe mer tid opp bakken. Passet er 424 moh, så det er noen høydemeter oppover. Fra toppen er det god utsikt over både Mogan og Veneguera. Det er litt spesielt å kunne se både start og endepunkt på en tur fra samme sted. I forhold til området rundt Norskeplassen, er terrenget her oppe mye mer grønt og med flere planter og busker - og palmer. Det er ganske tett med gras og busker, og det dukker opp gamle kjente planter som lavendel. Nede mot Venguera blir det nesten oaseaktig. Palmer og planter står tett. På veien nedover mot landsbyen hører vi bikjer som bjeffer og haner som galer, det lukter høy og det er mulig å kjenne at det fyres med ved. Kjente og koselige lyder og lukter. Det er kun en ting som kan minne oss på årstiden - kalenderen. ellers er det sommer. Både lyktene og lydene er minner om sommerferier på landet. godt selskap gjør en kjekk tur enda hyggeligere. Denne dagen var vi så mange at det var lett å finne en og snakke med. Det var bare greit å friske opp gamle minner fra forrige tur samme sted med noen, eller vise andre, på sin første tur i løypa, noen av severdighetene. En av de tingene som det greit å få med seg, er en lang og fredelig lunch. Ute på plazaen i Venguera. Sammen med andre på tur og lokale som også skulle ha sin lunch. Det å sitte fredelig og rolig med god mat, godt selskap, i sol og sommertemperatur, kan det ikke bli for mye av. Det kom stadig fler som ville ha lunch. Det er tydelig at denne turen er blitt mer kjent i løpet av det siste året. Og det fortjener turen, som er en virkelig perle. Vi, som hadde ankommet før kokken, måtte vente på maten før vi overlot bordene til nye gjester og tok fatt på turen tilbake - samme vei som vi kom. Bakken opp er selvsagt både lang og noe bratt, men den er lagt lik at det egentlig er helt greit å gå. Stien er en gammel ferdselsvei og det viss delvis ved at den er fint steinsatt. Slitasjen viser dessverre også på steinsettingen, som er vekk deler av turen. Dette er ingen lang og tung tur. Avstanden i luftlinje mellom Venguera og Mogan er ikke mange kilometrene. Høyden og alle svingene oppover gjør den lengre og tyngre enn den tilsynelatede kan være. Dette er en tur som får min anbefaling. Bedre tur enn dette må det være vanskelig å finne. Tilsasmmen 300 høydemeter - omtrent 10 kilometer og vi brukte nesten 1,5 time hver vei - og 1,5 timer på lunchen... Les hele artikkelen

Nå er det så lenge siden jeg har vært på tur at jeg glemte sannelig å legge ut melding heri går. Men jeg var på tur både lørdag og søndag, i strålende herlig - men kaldt - vintervær. Fy %&/% så flott det er for tiden. Vinterpadling er ikke oppskrytt, sikten i havet er fantastisk, og fargene er bare heeelt... Ah. Herlig. Gårdagens tur er HER i bloggen, mens lørdagen finner du HER.

Å legge inn et bilde etter @Mørkeblå er verre enn å hoppe etter Wirkola, men here goes: Fra gårsdagens tur i nærmarka (Estenstadmarka). Elendige snøforhold i de lavereliggende deler av marka, men solnedgangen er vakker uansett.

Plussgrader, lite vind og ikke noe snø. Ikke noe som minner om vinter her annet enn hvor tidlig det blir mørkt.

Jeg og frøken Garmin tok vår vante (trenings) tur opp turstien til Stanga (Kongsberg) og videre innover. Gikk til min vante pauseplass og fikk litt nirvana stemning. Frøken Garmin ( fenix 3 hr) fortalte meg at nå hadde jeg akkumulert for uken over 600 intensitetsminutter. Dette måtte feires med varmdrikke og sjokolade

Overnatting i telt ute ved Torghatten.Minus 2 og østavind - delvis som fallvind. Ble liggende å høre på vinden som ulte i fjellet men ungene sov i 11 timer i strekk - så da er man fornøyd! Samme motiv i mørket og i kald morgensol. Noe dun og ull må til for å ha det behagelig. I dag var det "Kom deg ut dagen" - og vi hadde mellom 130 og 150 stykk som gikk utover og fikk servert kaffe,saft og frukt. Fint arrangement. Tydelig at folk setter pris på solen nå.

Fin tur til Tydalsnebba (1272 moh) iTrollheimen i går. Hardt og isete føre i skogen men overraskende fint over tregrensa. Trenger påfyll med snø!

Er nok ikke enig med deg. Tror ikke en skal råde nybegynnere eller erfarne for den saken skyld til å dra avgårde uten kart og kompass. Så godt er det ikke merka i marka. Møtte sjøl to tyske ungdommer på Krokskogen i fjor sommer. De hadde ikke kart da de synes det var for dyrt. De bad om hjelp for de visste ikke helt hvor de var eller hvor langt de hadde igjen.

Osavatnet utanfor bergen, dårleg skiføre. her er det nesten alltid skiføre i januar, iallefall frå øvste delenav bakken. nysnø gjer håp.

En fin skitur inn Simskardet - Børgefjell. Skikkelig isete føre og elva var åpen. Det var tydelige spor etter "flommen" som har vært. Bekkene innover var åpne så man sliter med å komme seg helt inn til hytta nå. Spesielle forhold i år og. Vi glemte skisko til ungene hjemme, så begge pulkene ble med - lastet med småfolk. Stor stas å ligge i pulk igjen - for begge to!

Buss til jobb i dag, men hjemover hoppet jeg av ved Loddefjord terminal, og gikk hjemover opp Lyderhorn, Skjenafjellet, under toppen på Ørnafjellet og ned fra Kvarven Tok det med ro, men ble likevel såpass andpusten opp sørsiden av Lyderhorn at jeg mått ha en bitteliten pustepause der - en indikasjon på at formen ikke er helt på topp... Fin utsikt sørover på toppen av Lyderhorn, med Haakonsvern og Flesland mitt i bildet. Litt småskummelt med tynn isglasur hist og pist på turen nedover derfra. Tok en lengre stopp etter at jeg hadde passert Ørnafjelltoppen, ved varden som Sjøkadettforeningen Valkyrien har satt opp - der ble det fyrt opp spribrenner. En halv desiliter rødsprit var nok til en kopp kaffe og fire varme pølser under den lave sola . Skimtet så vidt høyspenttrasèen og brua over til Sotra gjennom disen. Var ved Kvarven akkurat ved solnedgang, og hjemme ikke lenge etter at gatelysene ble tent - en flott tur hjem fra jobben

Vært 2 uker på besøk på Helgelandskysten. Utrolig mye fine skjær, fjell og daler. Bildet er tatt på øya Dønna med Dønnamannen i bakgrunnen.