Vinnerliste

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Les rapporten her! Fisker på kvelden ved Skogtjønna To av ørretene på turen Havregrøt gjør susen En av Gjeddene på turen Disse reinstyra kommer man veldig nær! Les andre turer her!

Ikke tur men besøk på Nilsebu. Også i 2016 har jeg fått anledning til å være en uke på Nilsebu. En uke på en ubetjent STF hytte som hyttevakt, betyr å treffe mange kjekke fjellfolk. Noen jeg har møtt før, men også nye bekjentskap. Det var egentlig meningen at min eldste bror skulle være med. Uheldigvis ble ikke dette mulig. Sykdom hindret deltakelse i årets begivenhet. Til gjengjeld ble min datter med familie med. De kom opp på søndag og ble et par dager. Det er alltid kjekt å kunne tilbringe noen dager sammen med barnebarna. Det ble ikke anledning til noen egentlig tur. En fot som skapte seg, gjorde tur umulig. Til gjengjeld fikk jeg da tid til å prate med gjestene på hytta. Selv om Nilsebu ligger langt inne på fjellet, er det enkelt å komme inn til hytta. Utbyggingen av vannkraft på 50 tallet laget vei innover fjellet, så det er bare noen timer på beina er alt som skal til. Nåe går stien over Heiafjellet og det er bratt opp, men helt greit. Derfor er det vanlig at det kommer familier med unger. Ikke bare min egen datter med sin familie, men også andre med små unger. En av familiene var på langtur mellom hyttene i området. 4-5 overnattinger med 5-6 «normal»timer mellom hyttene. Minsteungen var 7. La oss si det slik: faren hadde tung sekk. Merkelig nok var det ikke flest folk natt til lørdag, men søndagskveld og mandagskveld var det stor stemning og mange folk. Så var det bom stopp – omtrent. En dag uten folk, bare meg. En natt med en langveisfarende herre – på min alder… Og en kveld i selskap med far og sønn. Alle med forskjellig erfaring fra både yrkesliv og turliv, men alltid interessante å lytte til. En ingeniør med både utdanning i sveising og metallurgi, andre med erfaring fra traktor og sau. Spranget er stort, men alle er kjekke å snakke med. Det ble likevel noen lange dager i selskap med meg selv, og gamle årbøker fra Turistforeningen. Som er fulle av turrapporter og fortellinger fra tidligere tider. Torsdag er komledag her i distriktet. Og jeg hadde med alt for å lage en riktig komlemiddag. Det er vanligvis min eldste broder som står for komlene. Denne gangen måtte jeg til selv. Komlene ble spist i selskap med meg selv. Det kom en kar litt ute på kvelden. Det lot til at komlene smakte. Jeg tror også familien som kom til hytta etter 8-9 timer ute på tur, satte pris på å få stekte komler. Til en forandring ble det ikke noe til over for «dodraugen». Etter å ha tatt en grundig omgang i hytta, gulv og vinduer, kjøkken og skut, pluss dassen fikk en omgang med kost og fille, var det tid for å forlate Nilsebu. Litt lettet for igjen å kunne nyte «sivilisasjonens goder» som iskrem, men også litt trist fordi det var tid til avskjed. Jeg sier vanligvis til meg selv at dette får være siste gang når jeg forlater hytta, men jeg er langt fra sikker på at jeg har samme mening på våren 2017. Les hele artikkelen

Har nå hatt noen netter i mitt ringstind 2:) har ikke fått kjørt seg i heftig vær ennå, men har fått en oppfattning av at teltet er greit å sette opp. I regnvær var det baremå sette 3 plugger i fotenden, tre inn stanga, sette to plugger i hodeenden, og vips, så kan du få slengt inn sekken og evnt få deg ett tørt værskydd:) lett å få spennt opp stramt nå når jeg vet hvordan:) krever dog 6 plugger i fotenden og ett par barduner i hodeenden. God plass innvendig, og i ytterteltet til matlaging og lagring. Holdte på å sette fyr på teltet på fredag... Skulle lage mat i utterteltet, men kår jeg fyrte opp gassbrenneren, så kom det en 70cm gul flamme, som ikke ville slukkes. Helsigvis hadde jeg teltdøra på gløtt, så fikk lørva ut brenneren, som lå som en flammekaster bortover lyngen... Hadde gassboksen liggende når dette skjedde, vet ikke om det var derfor det skjedde:/ funket bare fint når jeg hadde boksen stående dog men satt den rett utenfor teltet i stedet for inni hehe

Noen får vel sørge for at den blir tatt i bruk, da. Jeg oppdaterte nylig bloggen min med sommerens første feriepadling. I ren desperasjon etter evig nok tåke og regn på en stund, kjørte jeg mot Bottenviken. Der ble det en ettermiddagstur andre dagen, med en annen værflyktning fra Nord-Norge. Han hadde riktignok trålet hele Nordland og begynt på Trøndelag, før han innså at det var Luleå-området sola hadde okkupert. Anyhow, padling ble det i hvert fall. Selve turen finner du flere bilder fra HER i bloggen, vedlagt en liten smakebit.

Jeg fant ut at det var fellesferie da jeg dro med meg litjtuppa til Besseggen på torsdag. Sammen med sikkert 1000 andre, om ikke mere. Hvorav ca 1/3 var iført tøysko- og noen hadde dratt med seg håndveska til fjells.

På vei ned fra Store-Svukuen i Femundsmarka åpenbarte deg seg litt Rein i Regnbue

Ei natt på Uttakleiv for store og små for å få med solnedgangen

Mine hunder er min nærmeste "familie". Vi bor sammen, og vi drar på turer sammen. Vi trives sammen. Og vi gir beng i at andre ikke skjønner hvorfor.

Flere av oss her på Fjellforum har etterhvert fått øynene opp for at det er mye fint å få kjøpt direkte fra Kina. Mulighetene for å kjøpe utstyr av god kvalitet for en slikk og ingenting gjennom Ebay og Aliexpress ligger kanskje ekstra nært lettpakkerhjertene her på forumet, hvor utstyrshysteriet av og til kan gå i overkant hardt utover lommeboka. På oppfordring skriver jeg her en rimelig detaljert brukerrapport om mitt nyinnkjøpte innertelt, som jeg bruker sammen med et MLD Duomid. Innerteltet har det klingende navnet 3F UL Gear Pedestrian Inner. Samme firma lager altså et telt som heter 3F Pedestrian, et telt som i ytre dimensjoner fremstår noenlunde som et MLD Solomid. Det er mulig å få innerteltet med bunn i 20 denier silnylon og 210 taffeta; prisene ligger fra $25 for den litt tyngre 210T utgaven til rundt $50 inkludert frakt for den 100 gram lettere versjonen i Silnylon. Jeg anskaffet meg den letteste og dyreste, selvfølgelig. Kjøpet gikk som vanlig fint, og pakken ankom Norge etter en tre ukers tid. Kjøkkenvekta sier 343,9 gram, 6,1 mindre en oppgitt. Den medfølgende, romslige pakkposen veier 17,2 gram. Pakkposen er laget av samme stoff som bunnen av innerteltet, og kan altså kannibaliseres ved behov for reperasjoner. Posen har også sydd inn en liten flapp som muligens er beregnet til sådant. Både posen og innerteltet levner rom for "forbedring" av lettpakkere væpnet med saks og barberblad. Teltet passer dessuten fint oppi pakkposen til Duomiden, det er lett å komprimere, men ekspanderer raskt om det ikke pakkes "tett". Dersom man ikke vil dra på ekstra plugger, virker det rimelig greit å feste innerteltet med noen lengder tau som knyttes enten til ytterteltets egne pluggfester eller til de små hanskekrokene i ytterteltet. Selv synes jeg den ektravekten fire lettvektsplugger utgjør, gir meg litt mere fleksibilitet ved liggeretning på ujevnt underlag, og drasser altså gladelig på disse ekstra 20 grammene. Man unngår da både riving og sliting i ytterteltet og/eller dets pluggfester, så vel som at man sikrer at innerteltet ligger tettere mot bakken og dermed kan stramme topplina bedre. Jeg bruker utelukkende to staver med forlengelsesledd når jeg slår opp mitt pyramidetelt, i en "opp-ned V"-konfigurasjon, da unngår jeg en gåstav midt i teltet, samtidig som teltet (i alle fall teoretisk, vel?) står ennå stødigere. Dette bidrar også til at jeg har full frihet til å plassere innerteltet hvordan jeg ønsker, endog helt diagonalt. Teltet kan enkelt slås opp "frittstående" ved hjelp av fire plugger, én enkelt gåstav og en bardun, for de som har behov for det (Bildelink). Ved bruk i min Duomid benytter jeg fire eller fem plugger, og en liten lengde 2mm dyneema-snor som knyttes i krok i taket. Innerteltet har seks festeløkker i kraftig, gul nylonwebbing, en i hvert hjørne, og en midt på hver langside. De to løkkene på langsidene har i tillegg rimelig tjukk strikk/shock-cord med en cord lock. Jeg fjerner den ene på mitt, da det i mitt oppsett uansett er for langt frem til den fremre stanga. Strikken i bakre langside festes i plugg eller gåstav. I Innerteltets apex sitter det en malje satt i samme gule nylonwebbing. Innerteltet er primært laget av finmasket, lysegrå netting, som påstås (av andre brukere på det store internett) å være fullstendig knottett. Badekar-bunnen består 20d silnylon, og har så langt vært fullstendig vanntett. Når teltet er festet i taket er det ca. 20 cm klaring opp til nettet begynner, med unntak av i hodeenden hvor glidelåsen kurver ned i siden badekaret, ca 10 cm over bakken. Dette burde ikke utgjøre noe problem, all den tid det ikke forekommer "rekyl-sprut" fra fallende regn såpass langt inne i teltet. Jeg har brukt innerteltet ca. 10-12 netter nå, både i kraftig vind langs Jærkysten og på fjellet i pøsende regnvær. Så langt har jeg ikke funnet noe negativt å sette fingeren på: Innerteltet fremstår som solid kontruert og det virker å være gjennomført høy kvalitet på materialene. Glidelåsene er fra YKK. For meg på 1.79 er det masse plass: bunnduken har en liggelengde på ca. 230 cm, og en bredde på én meter midt på, mellom de to løkkene på langsidene. Innerteltet har bare én åpning, noe som kan være litt krøkkete hvis man på grunn av bakkeforholdene helst vil ligge andre veien: Dette går selvfølgelig helt fint, og sparer vekt med bruk av mindre glidelås. Det er en festeanordning tilgjengelig for å holde nettdøra åpen, og to små, trekantformede nettinglommer i de bakre hjørnene. Disse fungerer knapt til å legge noe særlig i, det meste faller raskt ut. Det er også fire løkker med små tverrpinner i plastikk halvveis oppe langs de fire hjørnene som kan festes mot tilsvarende plasserte kroker i Duomiden; Disse bruker jeg egentlig ikke, siden innerteltet uansett står såpass fint og stramt når man bruker plugger. De kan muligens gi litt ekstra hoderom dersom ytterteltet ender opp litt skjevt (Duomid er relativt sensitiv i så henseende). Ved besøk i teltet er det greit å bare slippe toppen av innerteltet ned, for å i praksis lage et footprint/bunnduk i den innerste halvparten i teltet: Dette vil nok i lengden slite en del både på bunnduken og nettingen, og krever litt forsiktighet for ikke å gni og gnure for mye på stoffet -- men så langt virker dette ikke å ha påført noen slitasje, så vidt jeg kan se. Når besøket går og legger seg, hales bare apex til topps igjen. Når innerteltet brukes som bunnduk på denne måten, fungerer selvfølgelig ikke badekar-kanten: Drivende regn og sprut kan lett komme opp i innerteltet når man har satt ryggen til Duomiden mot vinden. Dette løses med å dra en tynn line fra en liten løkke som sitter midt på langsida der silnylonen treffer nettingen, opp i toppen: Man får da hevet den lille "veggen" igjen, og effektivt stoppet regnet. Det er to små snorer midt på fremsiden som nok er beregnet å knytte rundt en midtstang: Denne bruker jeg ikke, og sparer nok minst et halvt gram på å skjære dem av. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med innkjøpet: det var billig, det er lett, og det er gjennomført høy kvalitet, både på materialer og arbeid. På vinterstid kommer jeg nok ennå til å dra på en tettere bivy, som i større grad beskytter mot vindkjøling og hever temperaturen ennå et par grader, men til årets mildere måneder gir 3F innerteltet en enormt økt komfort: Ingen krypende eller flygende plageånder, og en herlig "omsluttende" trygghet man kan sitte oppreist inni, og som i mye større grad minner oss skandinaver om et tradisjonelt todukstelt.

Hei Skal snart legge ut på min første telttur. Jeg har sovet litt i telt tidligere, men da var det enten i hagen som barn, eller i forbindelse med bobilferie :). Tenkte å ta en 1-2 dagerstur i Nordmarka, for å få teste utstyr, sekk osv. Lurer på om noen av dere kan se over pakkelisten min, og se om det er noe jeg har glemt, eller evt. noe jeg absolutt ikke trenger å ta med? Mat har jeg ikke begynt å tenke så mye på enda, så bare ignorer den kategorien. https://lighterpack.com/r/9cxhd8 (hvis du foretrekker å åpne den i et eget vindu)

Med bestyrerinnen på søndagstur. Det er forbasket. Ikke bare en fot, men nå begge bakbeina med achillesproblemer. Det ga en av minst tre gode grunner for en søndagstur på høgjæren. Det var også andre grunner: Det skulle regne omtrent hele dagen, og bestyrerinnen ville være med. Det siste er et veldig godt argument for å legge turen ikke for langt opp i heia og ikke la det bli for mange timer underveis. Men jeg savner en langtur, og hadde egentlig tatt sikte på en tur inn til Sandvatn og tilbake. Det ble hurtig bestemt at dagens tur ville gå på høgjæren – en rundtur fra Holmavatn til Synesvarden videre mot Steinkjerringå og tilbake til bilen. Antakelig en to timers tur. Spørsmålet var om høyre bakfot ville oppføre seg, under turen – og hvor mye regn vi ville få ned over våre syndige hoder… Regn ble det. Fra start en blanding av skikkelig regn og lett regn, men så pass at hetta måtte være på. Fra Synesvarden og nedover mot Steinkjerringå ble det adskillig bedre – til og med litt sol, som YR ikke hadde meldt. Kan vi klage på det? Tilbake mot Holmavatn fikk vi på ny regn, sikkert bare for å få vasket sorpa av buksa. Planen var å spise middag på Kalsbua på vei hjem. Det er greit å være, i det minste litt presentabel i selskap med andre. Turen på høgjæren er fin, uansett vær. Det er høy himmel og vidt utsyn. Havet ligger som en blå flate ute i horisonten mot sør og vest. Fjell og hei ligger som en mur mot nord og øst. Landskapet er selvsagt skapt av isen. Dødishauger og eskere er vanlige. Men ingen kan si at landskapet er frodig. Vi fant likevel blomster og planter til hjemmebruk. Lyngen – røsslyngen, sto i blomst og lyste opp bortetter liene. Oppe i høyden fant vi mengder av Blåknapp og det sto en enslig gullris og pyntet opp en plass. Bestyrerinnen var på plass og fikk med seg av overfloden - både blåknapp og røsslyng. Det var ikke mange andre på tur denne søndagen. Vi traff folk, men til å begynne med var vi temmelig alene. Det ble til at vi tok en liten prat med de vi tross alt støtte på. Vi viste hvor «kjerringå» var til en familie vi traff på toppen av Synesvarden, og måtte også vise vei til «kjerringå» da et eldre ektepar spurte om veien. Antakelig hadde de ikke vært i området før. Det ble ingen lang søndagstur denne gangen – men hyggelig var det å gå i lag med bestyrerinnen og «botanisere». Det var nærmest hagetilstander enkelte plasser med flott sammensatte «bed» av lyng blåknapp og hønsebær (skrubbær). Pent var det i hvert fall. Og bakfoten? Oppførte seg eksemplarisk, selv om det kjentes litt. Da er jeg antakelig klar for en lengre tur etter hvert. Les hele artikkelen

Jeg er så enig i dette at det ikke holder å bare like

@7homas Jeg håper du har rett! Det er så klart kjedelig at noen har hacka han, men isåfall så skal han slippe å stå ansvarlig for de påstandene som er framlagt tilsynelatende av han! Som nevnt i første innlegget mitt i denne tråden så forventa jeg bedre enn dette fra han så de utsagnene var uventa fra den kanten, så noen brikker faller på plass om kontoen er hacka.

Hyggelig rapport Isak! Sølvkroken spesial bronse/ rød og spesial classic i sølv/ rød fanget fisk for meg i Femund sist jeg var der.

Turnusjobb må vurderes. Jeg er vel sånn egentlig såpass voksen at jeg aksepterer slike situasjoner med ro. Jeg vet jo så godt at det alltid vil komme gode tider og nye spennende opplevelser. Men akkurat denne gangen er jeg litt småfurt. Men ikke verre enn at noen glass rødvin gjør meg meget glad igjen - heldigvis lett å begistre

Ble tur over 7 søstre i går Fantastisk ! Tur rapport kommer

"A plan is nothing, planning is everything", sa gamle Dwight D. Eisenhower. Planer er bare noe du avviker fra Men i prosessen med å lage planen, skaffer du deg mye kunnskap - og den kunnskapen kan før eller siden være nyttig uansett hvor mye du ender opp med å avvike fra opprinnelig plan. Ellers tror jeg at jeg ubønnhørlig begynner å bli middelaldrende mentalt... Jeg er generelt mer overbærende og aksepterende nå enn for 10-15 år siden. Den gang ville jeg ha gode opplevelser så lenge som mulig, og ble smådeppa når de tok slutt. Nå aksepterer jeg at de tar slutt, og tillater meg å dvele med dem i etterkant som et godt drops - og ser at slutten også gir rom for nye begynnelser. Dette er noe som har kommet med årene - og det betyr vel at en positiv tolkning av lidelsen "Postfjelldepresjoner" er at man er innehaver av et fortsatt ungdommelig sinn

Nå er det slutt. Sommerferien altså. I overimorgen. I forgårs satt jeg på koietrappa med en øl: Nå sitter jeg hjemme og depper (som @Gittiamo med sin "Postfjelldepresjon") og lurer på hvorfor man trenger en dag hjemme før hverdagen begynner. Jeg gjør faktisk ikke det. Det er bare å dra tilbake. Sekken må pakkes, vi høres i morgen kveld

I går var det tid for nok en listetopp på lista Holtålen PF>100 m; Berghøgda 1246 moh i Forollhogna nasjonalpark. Sol og blå himmel med godværsskyer, men iskald vind fra vest. Startsted var Slettælet i nærheten av Øyungen i Hessdalen (ufo-land for de som tror på slikt). Tydelig, umerket sti inn til Brattbekktjønna. Deretter mer utydelig sti og etterhvert som vi begynte på stigningen opp mot østveggen av fjellet ingen sti. Hvertfall ikke som vi klarte å finne. Mye tunggått mose og lyng herfra. En liten kaffepause ved Bergtjønna som også ble benyttet til å ha på mer klær siden singlet og shorts ble vel kaldt i vinden. På toppen traff vi to karer som hadde gått en kortere vei opp fra litt lenger inn på samme veien som vi hadde parkert ved. Må prøves ved en annen anledning.

Jeg kan anbefale Øyangen i Lensvik. Var der for første gang i sommer. Et stort vann med øyer kriker og kroker, noen hytter, men god plass og lite folk. Vi var der på en godværsdag og så 3 kanoer. Fant oss en rolig odde, masse blåbær, badetemp 19 grader, flotte forhold for barna. Og ørretvann. Håper du tar turen en annen dag! Grisebillig kanoleie her btw, 100 kr døgnet (leier via kommunen).Et godt utgangspunkt for forumtreff

Har brukt MSR whisperlite, XGK og Dragonfly. Har brukt XGK mest, og vil nok halde fram med den, og evt supplere med ein med betre justering for tilfeller der eg treng to brennerar. Den bråkar som fy men; så påliteleg det er skummelt, brenn det meste, enkel i konstruksjon og enkel å bli kjent med. Lyden tenar som det finaste verktøy for diagnostisering (om det ein sjeldan gong sku være noko). Har hatt min i nokre år, og det kunne ikkje falle meg inn å gjere noko anna enn å evt suplere. Den vert aldri bytt ut.

Hei! Den kvinnelige halvpart har ytret et sterkt ønske om telttur. Dette gleder meg men jeg ønsker å gi henne en god opplevelse den første gangen, så derfor spør jeg etter tips. Vi har utgangspunkt fra Trheim, og tenker en natt eller to. Vi har bil så kan gjerne kjøre et stykke. Det jeg ser etter er et idyllisk vann med fine teltmuligheter og gjerne med ørret i. Vi ønsker ikke å gå så langt fra vei. Rett og slett bare bort i fra folk og byens mas en natt eller to til en plass vi kan kose oss foran bålet på kvelden. Prøver å se an værmeldingen også, og turen kan starte på torsdag. Har dere tips, gjerne på PM om dere ikke ønsker stortrafikk til en av deres perler. Tusen takk!

Var for å ikke sprenge budsjettet "unødig". En fornuftig "plugg mix" er alltid fint eller hva @pahatlem http://www.fjellforum.no/forums/topic/38838-tips-om-gode-teltplugger/

Info om DEET finnes her: Myggmidler Høy DEET % er svært effektivt, men forbudt i Norge. Det er mulig å importere. Påføring bør gjøres på oversiden av hånden og påføres slik at man ikke har rester i håndflaten. DEET er ikke å anbefale for barn. Ellers er vind en fin måte å unngå mygg på, når det er mulig.

Jo, sjøl takk -- ble kanskje litt i overkant utførlig, men men... Ad nettingen: Jeg har egentlig ingen anelse om nettingen kvalifiserer til "ekte" no-see-um, altså, jeg vet vel egentlig knapt definisjonen. Eneste som blir oppgitt på AliExpress-siden jeg kjøpte den fra (merk feilstavingen: pedestiran -- mye kina-engelsk ute og går på AliExpress), er at nettingen er "High density mesh Nylon". Så, om den er sammenlignbar eller ikke: Jeg har tre "inner-produkter" jeg bruker om hverandre i duomiden (og under andre tarper): Nede til venstre: Katabatic Bristlecone bivy Oppe til venstre: 3F UL Gear innerteltet Høyre: KNOT Bug bivy Av disse er bivyen fra Katabatic klart mest "high-end", altså, latterlig dyr og "made in the USA". Den er kanskje ørbitte, bitte litt mere finmasket enn innerteltet fra 3F. Bug-bivyen fra KNOT har relativt mye større masker enn begge de to andre. Så, sånn konluderende, ja, jeg tror den er sammenlignbar med no-see-um, men jeg garanterer ingenting. Av erfaring så hadde vi en del knott sist uke, og jeg merket ingenting i innerteltet i løpet av nettene. Flått virker ikke til å like meg uansett, så det får jeg ikke testet skikkelig, tror jeg. Jeg nekter å teste styrken. Det får andre ta seg av: Man må vel bare rive til ting blir ødelagt? Virker så solid som man skulle forvente, har som sagt brukt den til bunnduk å sitte på i noen dager, og er ingen antydninger til strukket, vridd eller ødelagt mesh.

Nedre Muggsjøen (den vestre), Femund

Takk for flott tilbakemelding på rapporten Tor-Erik-L-7:) Ja, jeg gjorde om den opprinnelige ruta slik at den ble litt kortere, dette var fordi jeg ville ha mer tid til å fiske. Jeg anbefaler den Møresilda jeg har bilde av i rapporten, fikk nesten all fisken på den (ikke abbor). Jeg syntes gjedda smakte greit, problemet er at den har så ekstremt mange bein, man må¨lære seg å filetere den beinfritt for å få en god opplevelse av Gjedde som matfisk (har noen sett en video eller er gode på å filetere Gjedda beinfritt, så er det bare å si ifra).

Flott turrapport! Godt å se dere hadde det fint på turen og at du la om den opprinnelige langruta Blei jo et relativt pent utvalg av forskjellige fisk også! Jeg hadde forøvrig samme opplevelse som deg oppe i Røvolltjønna, fiska meg gjennom hele beholdningen på kvelden og morgnen uten så mye som et napp. Møre-silda prøvde jeg flere ganger, riktignok ikke i kobber så mulig jeg må innvestere i den dere brukte. Hovrdan smakte gjedda? Du skreiv aldri det

Takk! Jeg tar det med butikken mandag og satser på at det blir en grei sak.

Formiddagstur i nærmiljøet i dag. Bildene er fra Lyngbønipa og Gravdalsfjellet i Bergen

Kan jeg foreslå at du leter frem bildene fra turen og skriver en liten turrapport her på forumet? Kanskje en gjenoppleving av turen kan kurere noe av fjell-lengselen? Jeg kan i hvert fall skrive under på at det er bemerkelsesverdig hvor mye man glemmer med årene - og mye av det jeg skrev i turrapporter for 10 år siden er glemt - og litt morsomt å gjenoppleve i dag ved å lese det..

Kjenner igjen symptomet, det gjelder ikke bare fjell og uteliv. Hadde PMS i årevis om vinteren. PMS=Parkert motorsykkel syndrom

Og ny oppdatert vekt er 333,6 gram.

Sogndalshytta - Fannaråken - Turtagrø er nå kryssa av på The bucketlist. Fin tur opp selv i regnet. Men latterlig mange som skulle opp denne dagen. Så det ble trafikkaos opp igjennom skaret. Var et lag med folk på brekurs som surra godt oppi der. Og hytta var mer enn stappfull for å si det pent. Men maten var god og det gjorde ikke så vondt å bli tråkka på der man sov på gulvet Turen ned var fantastisk da tåka endelig letta og jeg fikk skue utover Hurrungane og ta et forsiktig primalbrøl utover dalen. Hurrungane er vakker!

Fra turen opp til Dønnmannen i forrige uke. Høydeskrekken vant da det bare var 40-50 høydemetre igjen av turen opp til haka på "mannen". Surt, men etter å ha vært kvalm av skrekk de siste 300 høydemetrene taklet jeg ikke de få siste og snudde. Mest fordi jeg tenkte at jeg skulle tross alt ned igjen også, og det er den verste biten.

Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør!

Fosenferie tur 5. Haukberget. På Stadsbygda har lokale ildsjeler laget en ny sti opp til Haukberget. En kort fin tur som duger godt som underholdning for ungene når de ellers sitter inne og kjeder seg. Pappa "underholder" som bregneindianer (nydelig selfie...) Et par "topp"-bilder. Det siste med utsikt over bygda. Total turtid ble tynt til en og en halv time, greit for en sti som tar et kvarter for en voksen mann.

Nettopp derfor valgte jeg å IKKE kjøpe den Engelsk Setteren jeg hadde tinget for 3 år siden. Pga at det var noe jeg ville ha og ikke at jeg kunne gi hunden et bedre liv enn noen andre. Om noen andre gir den et bedre liv enn jeg ville gjort vet jeg selvsagt ikke, men hos meg ville den, den gang, måttet være i et bur, alene hjemme nesten halve døgnet mens jeg var på jobb, og det synes jeg ville vært dårlig gjort. MEN, Bjarne. Egoistisk? Er det ikke egoistisk å ta med stanga på fjellet en uke eller to? Det er tross alt sultne mennesker i Afrika du kunne reist ned å hjulpet i de to ukene. Jeg sliter litt med at folk ikke ser at vi lever forskjellige liv. Det er ikke BARE kolonisering som gjør at de sulter i Afrika. De er LITT for mange mennesker i næringsfattige biotoper. I naturen ellers regulerer det seg selv; harepest, lemen-år, rovdyr. Hvorfor starter du en tråd om moralitet, etikk og ansvar på bakgrunn av et kjempetrivelig innlegg om en tur i Rondane med godt selskap? Tviler på at hunden, Gro, led stor nød på den turen. Dårlig gjort Bjarne.

Ikke akkurat noen langtur, man kan tross alt kjøre bil helt frem ... men samlet sammen mygglys, myggspiral, grillmat, 2 hunder og alt man nå kunne trenge for en overnatting på skogen og dro til Fjørsjøen på Varaldskogen. Målet var å se om Kaskukoju var ledig (noe den var ) Så da ble det en overnatting i Kaskukoju og en svært stille og rolig kveld hvor man ikke gjorde stort annet enn å ta bilder, brenne mygglys og se fisken vake. Så stille og fredelig! Kaskukoju ved Fjørsjøen er satt opp av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening. Det er en ljorkoie hvor bålplassen midt i koia er murt opp av gråstein. I taket er det en luke som må åpnes når bålet tennes. Langs veggene er det brisker hvor 5-6 personer kan overnatte. Koia ble laftet opp i 1995 og står åpen til allmenn bruk. Brutus speider etter noe med vinger, eieren speidet mest etter noe å ta bilder av Brenne mygglys og myggspiral er greit når man sitter å ser på fisken vake

Må bare være deg, Bjarne Trivelig selskap i en hund!

Og nå er nr 8 i boks - 2/3 av nyttårsforsettet med ett dusin "Over vidden"-turer er på plass Ingen juksing med baner i dag, det var gange fra Festplassen og oppover Fløyfjellet, over vidden og ned fra Ulriken til bussen ved Haukeland sykehus - og det var en flott tur i godt og varmt vær. Etter en drøy time var jeg på Rundemanen: Her et tilbakelikk fra Storhaugen: På tur ned fra Ulriken er det startrampe for sykkelløypen som går nedover fjellet, og krysser gangstien hist og pist. Snakket med en syklist på tur oppover med Ulriksbanen en gang, og han mente at den egentlig var litt for bratt og med for mye rullestein - han kunne liksom ikke slippe seg løs nedover... Fornuftig fyr, tenkte jeg med meg selv - jeg har nok med å holde meg på beina når jeg går nedover Ulriken. I bakgrunnen ser man den røde gondolen Bruse på tur oppover, fullstappet med folk som gjerne vil til topps: Litt murring i et kne da jeg nærmet meg bunnen, men ikke noe krise - en flott tur igjen, altså Edit: Måtte sjekke hvor lang ruten var fra bussholdeplass til bussholdeplass, gulesider sier 18,3 km: http://kart.gulesider.no/m/QQ2z6. Slenger jeg på 0,7km ekstra for høydemetere og rundtomkringvandring, holdt jeg akkurat "ikke-stress-men-godt-tempo"-farten min på 4 km/t

Kom hjem for to dager siden etter å ha vært rundt om på østsiden av Rondane. Turen startet mandag med å dra innom @Markus Ingebretsen i Gausdal for å låne med meg en av hans hunder, Gro, til turen. Når jeg for tiden ikke har anledning til å ha egen hund er det veldig fint å kjenne folk som Markus Dro så opp til Straumbu og gikk inn stien retning Bjørnhollia. Etter å ha passert moreneryggen og kommet opp av fjellbjørkskogen strøk vi avgårde til venstre mot Voladalen. Slo opp telt og tok en rolig kveld for å bli bedre kjent med Gro. For henne var konseptet med sekk, vandring og telt en underlig og ukjent affære. For en som er vant med et liv som trekkhund var i alle fall telt en ubegripelig ting som det var best å holde seg unna, i hvert fall det første døgnet. Da var det mye finere å ligge i reinlaven og få masse kos og massasje. Jeg bestemte meg for at leirplassen var fin for de dagene jeg hadde til rådighet så de neste dagene tok vi turer til Vola-toppene, en tur innover Illmannsdalen samt en topptur opp på Blåkollen (1560 moh.) Bildet er fra turen opp dit, toppen gir et flott utsyn over Rondanemassivet. Da jeg etter fire dager dro ned igjen for å levere Gro var det litt vemodig, for oss begge, velger jeg å tro.

Hestgrovheia 656 moh i Agdenes i dag. I går var det Gråurda 791 moh i Snillfjord, tåken omfavnet toppen så det ble lite fotografering der. Yr var litt feilkalibrert, så tåka lettet på når jeg var på god tur ned.

Ble en tur på et av de lokale fiskevanna her i kommunen. Strålende vær og ble noen sånn passe kurrante ørreter. Fikk jaggu fint damebesøk på kvelden i skumringa også

Da er fjell sesongen godt i gang også i Nord Norge så tenkte dele noen bilder fra de første små turene i vårt nærmiljø i Salten i Nordland. Sjunkhatten Nasjonalpark er en park som ikke nevnes så ofte når jeg hører sports fiskere prate om gode fiske plasser i Salten men fakta er at den kan gi noen riktig fine opplevelser både som tur og hva fiske angår. Første turen la vi til et område jeg aldri har hørt noen prate om, det ligger litt vanskelig til klemt opp mellom flere 1000m høye fjell på alle kanter. Tinde vandrere kan nok kjenne seg igjen da flere topper på 1000moh lokker de sprekeste til området. Ellers så vi bare noe som lignet på spor av mennesker fra mange år tilbake. Når vi kom opp hit kom vi opp til et speil blank vann som bare ble forstyrret av noen riktig fine vak på hele vannet. Fin fisk som nesten lå på land rundt vannet som ble skremt ut når vi kom gående, et tydelig tegn på at fisken i dette området ikke er vant til å plaget for mye. Jeg var der mest for å gjøre meg litt kjent til en senere tur så ble ikke så mye fiske på denne turen men vi skal tilbake å finne ut av hva som bor der så kan sikkert si mer om det litt senere i sommer Plassen i seg selv ga meg vertfall sinnsro bare litt plaget av at vannet var helt på fryse punktet slik at fisken ikke var villig på mine små forsøk. Vannet var så kaldt at isen dannet seg på sen kvelden og natten men ble borte igjen litt ut på morgenen. Den yngste av tur kompisene fikk sin første riktige fjell tur og han nyter virkelig tur livet. Når man er kompiser på tur er virkelig lavoen god å ha, er riktig trivelig å sitte ut i de sene natte timer rundt bålet med en "kaffe" og noen riktig gode fiske historier Hær har jeg flyttet litt på meg men er fortsatt i Sjunkhatten nasjonalpark bare noen km fra siste leir plass. Ikke alltid like lett å krype i posen selv om beina kjennes ut som de har opplevd de verste ting når lyset ute tilsier at man burde stå opp, så litt fiske lese stoff er greit å ha med Å våkne opp å gå ut å trekke på beina til en slik utsikt gir en bra start på en hvilken som helst dag, nå var det bare en god frokost som manglet men det skulle bli en løsning på det også. Et nydelig lite skogs vann vi kom over og allerede oppe på en høyde lenge før vi kom ned til vannet så jeg frokosten min svømme rundt så jeg øynet håp. Det ble ingen lang jakt, noen kast senere og frokosten var allerede varm og starten på dagen var perfekt... Med en god frokost innabords var jeg klar for å flytte på meg, jeg hadde 15 vann jeg skulle se på denne turen, jeg fisket ikke alle men ville bruke litt tid på hvert vann for å studere vak og eventuelt liv der uten å fiske. Det ble ingen lett start på dagen i 25 grader blå himmel og sol men på et vis kom jeg meg nå over til det nye området bare 4km fra siste leir, 4km er ikke så mye men jeg har gått 4km i lettere terreng en denne dagen det veit jeg.. Utrolig mange små fine vann som ligger tett i tet, alle som et har fisk som varierer en del i størrelse, med litt mer fisking i disse områdene som sjeldent ser folk så kan flere av disse små vannene bli gode fiske vann. I dag er flere av de befolket med mye smått men noen av de holder riktig fin fisk og man kan få en overraskelse i noen små vann. Lengre opp i høyden i dalene lå enda isen og ligger nok der enda, men bare naturen i seg selv i disse områdene er turen verdt så jeg ble liggende en natt å tok noen korte turer med stanga uten å lykkes, men disse vanna har jeg besøkt en gang tidligere og det yret med liv så fisken var nok ikke helt våknet eller tint opp. Etter turen opp hit var det godt å gå ned i vannet å hente en glass øl jeg hadde lagt i isen så fort jeg kom opp, jeg tror nok aldri en øl har smakt bedre en etter de 4km opp noe som føltes ut som en vegg. Nå har vi gått ut av Sjunhatten og er på andre siden av Salten fjorden og har ufrivillig valgt å bevege oss på T merket sti noe jeg vanligvis ikke gjør, gikk bare opp for å sjekke noe helt annet en fiske da jeg ikke fisker i vann som vanligvis fiskes mye i. Med over 1000 fiske vann å velge i har jeg aldri forstått de som velger å bare fiske i de få mest omtalte vann vi har. Gleden er så mye større med å finne egne områder man kan nyte uten kø lapp system. Men jeg vil nå bare nevne at også langs T merkene finnes det perler som utrolig nok gir fisk man nesten ikke kan drømme om. Jeg fisket ikke så mye hær men måtte dra meg litt mat. Til forrett kjører vi selv fisket og selv røyket sjøørret Hovedrett Stekt ørret med sprøstekt skinn, servert med nypoteter og en enkel rømme saus med litt div løk og litt revet sitron og pepper og havets krydder blanding. Saus serveres like god varm som kald. Ja man kan vel kose seg litt på tur syns jeg Vi dro bare en kjapp tur ned av fjellet for å flytte oss litt, på veien kjøpte jeg ørret fiske bladet og leste at det var kilos garanti på fjellet, jaha tenkte jeg dette møtte vi jo se nærmere på så vi dro likegodt opp i et lite god vann får å se om garantien om kilos fisk holdt mål. Vi er fortsatt i Salten bare noen Km fra siste leir plass. Jeg veit ikke hvem som jobber i dette bladet men noe klaging på den kilos kampanjen de kjører blir det ikke fra meg for denne kvelden klaffet alt og 6stk over 1,5 og noen rundt kiloet kom på land. Jeg ble mye sittende bare å se på alle de vakene fra fisk fra 1,5kg og oppover som holdt det stille vannet høyst levende..! Men siden jeg aldri drar tilbake til samme vann to ganger på et år får de største vente til neste år og da er de enda større Da er sesongen godt igang, og det skal nok bli noen flere turer i og utenfor Salten fremover..... Skitt fiske alle sammen......

Kjell Ivar: Takk for tipset om barnas turlag, har meldt oss inn no. Vi hadde eit par turer denne uken, og fireåringen likte godt å gå i terrenget. Imp: Brukte bæremeis på turen og det ble utfordrende med bæring av sekk så skal sjekke ut formsydd bæresele.

Er selv fan av Snota sekkene til Helsport, de rommer utrolig mye i forhold til liter oppgitt og de veier lite, så har de den geiale "koffert" åpningen som gjør at man kan legge sekken ned på ryggen og lett komme til alt innholdet uten å tømme sekken på hodet. Var en tur på skrim i helga med snota 55 litern og to gutter på 8 år - var selv overrasket over hvor mye jeg klarte å stappe oppi den sekken Nå var det heldigvis bare en gåtur på omlag 3km, tror ikke den sekken er helt beregnet for nær 30kilo men gikk overraskende greit. Poenget med et lokk som åpnes hele veien er at det gjør pakking av sekken utrolig mye enklere, veldig lett å organsiere utstyret du har på en lur måte og maksimere plassen. Et triks jeg ofte bruker er å brette det oppblåsbare liggeunderlaget slik at det dekker hele ryggen i sekken, så tar jeg soveposen i en ganske mye for stor vantett pakkpose som jeg "cruncher" ned i bunnen av sekken. På denne måten så tar sovepose og underlag svært lite plass, nå kan du fylle på med resten. Posen som ligger i bunnen vil etterhvert komprimere seg selv ettersom du fyller på og stikker ting ned i sekken.

En forutsetning for å få med mye i sekken, er at det ikke blir luft nedi. All plass må brukes. Hvis man ruller klær hardt og stapper det ned i pakkposer i sekken, blir det fort en del ubrukt plass mellom posene. Mye bedre å pakke hver del litt mykt, og så stappe når det har kommet nedi sekkerommet. Da får man brukt plassen mest effektivt.