Vinnerliste

Fra helgens skiturer på fjellet ovenfor hytta. Nydelig begge dagene, men som den solelskeren jeg er, lever jeg lengst på søndagsturen

Første skitur alene i Skrimfjella. Parkeringsplass med bompenger (i nærheten av Passebekk og hytte område). En bratt stigning til fjell høye. Mindre folk sammenligne til Blefjell løyper. Man kan gå også fra hytte til hytte for overnatte. Tørk snø og 80-120 cm dyppe.

Tok meg fri et par timer for å komme meg opp på fjellet hvor det faktisk er vinter. Gikk fra Storli til Blestølen og så opp til Solobua og så rett ned til Storli igjen. Fin tur på 10-12km og bare litt av den oppe på fjellet, noe jeg var glad for i dag, for det var begynt å blåse opp. Vestover så kunne jeg se skyene som bredte seg om fjellene. Tydlig at det var værskifte på gang. Bildet er tatt fra Blefjell, like ovenfor Blestølen nord-østover mot Norefjell. Den høyeste toppen er Høgevarde. Det er veldig rart å ha dette terrenget 25min kjøring hjemmefra (Kongsberg), hvor det nå er så å si helt bart. Snøgrensen ligger på ca 4-500 meter. Oppe i høyden var det faktisk fortsatt puddersnø. Nå er det på vei til å bli mildt, så tipper det var det siste jeg så av perfekte skiforhold på en liten stund. Jeg liker meg best på blå swix føre.

Å tro at en endring på nesten 30% på dollarkursen! ikke får innvirkning på salgsprisen er! tror jeg er noe optimistisk.

Lagt inn bilder og korte beskrivelser for diverse padleturer her, de fleste fra østlandsområdet. Turer med kajakk og kano

"HAN BLÆSE I DAG" Det er sannsynligvis det svaret du ville få fra en jærbu hvis du hadde truffet på en i dag. Etter at vinden hadde gjort det den kunne for å blåse huset mitt av grunnmuren og meg opp av senga i natt, så klarte jeg ikke holde meg hjemme lenger. Jæren i slikt ruskevær er bare en opplevelse. Jeg kjørte ut til Bore stranden og forventet å være helt alene, men der tok jeg feil. Noen ungdommer drev og filmet hverandre, stormen og havet og syntes tydeligvis at dette var en flott opplevelse. Det var bare et problem. Sand, og det er det mye av her. Etter en liten halvtime så hadde jeg sand i øynene, nesen, munnen, ørene, håret og ellers alle andre steder hvor det var en åpning i bunaden. Sist gang jeg var her så var det noen surfere som drev og lekte seg i bølgene, men i dag når det virkelig var bølger da var det ingen. Jærstrendene er et fantastisk syn i slikt vær. Selv om vindretningen var litt for mye på sør til å gi de helt store bølgene så var det ganske mektig å stå på stranden og se hvordan sjøen kokte. MOV_0421[1].mp4 Det er bare en ting som ikke er så bra når vinden får herje som den vil og det er att alt av løs sand som ligger på stranden blir blåst opp av vinden og man blir lettere sandblåst av å være ute. Når så den tørre hvite sanden begynner å fly rundt så kommer baksiden av medaljen frem, nemlig Olje. Det er liksom det vi har levd av her vest i over femti år og resten av landet har vel også fått sin del av velstanden. Men hvor blir det av den oljen som ikke omsettes på fat? Ikke godt å si, men noe ligger i hvert fall igjen langs strendene på Jæren. Man kan bare lure på hvorfor Statoil må dra til USA for å jobbe med oljesand når det er så mye her hos oss. Olja ligger i sanden på samme måte som den ligger i sandsteins-reservoarene dypt nede i havbunnen. Tynne fine svarte striper, men når den hvite sanden som dekker over uhumskhetene blåser bort så kommer sannheten for en dag. Hvor denne oljen kommer fra er ikke så godt å si, men det er nok ikke råolje fra plattformene vest i havet. Jeg tror heller at det er tungolje fra skip som tar sjansen på spyle tankene sine når de er passe langt fra land. Men nå er jo en del av strendene beskyttet ved at det er opprettet landskapsvernområder, men det er vel vanskeligere å håndheve lovbruddene til en tanker langt ute på havet enn en løshund på stranden. Men jærbuen lar seg ikke styre av litt vind. Har mann først skaffet seg en flaggstang så skal den brukes, uansett vær og vind.

Heldiggrisen. Men i morgen er jeg på tur her: (1407 moh) Mens kona ligger her - til høyre i bilde i sort bikini. Hver sin lyst.

Det viktigste du kan gjøre for å få en god friluftshund skjer faktisk før du får hund i det hele tatt. Du har et stort forarbeid å gjøre i å velge rase, riktig oppdretter og så riktig valp fra et kull. Å få en god hund skyldes ikke tilfeldigheter, men godt grunnarbeid. Uavhengig av rase eller type hund du velger, vil de medfødte mentale egenskapene ha alt å si for hvor velfungerende hunden blir som voksen. Hunders mentalitet har langt høyere arvbarhet enn mange er klar over og kommer til syne svært tidlig i individet. Allerede i valpekassen er det mulig å langt på vei forutsi hvilke grunnleggende egenskaper som bor i valpen. Det er store sjanser for at valpen får de fleste av egenskapene som en eller begge foreldre viser. Dette gjelder både gode og dårlige egenskaper. Etter at du har valgt den rase eller type som du ønsker, kontakt så mange oppdrettere som mulig. Dra hjem og besøk så mange oppdrettere som mulig og bli så godt kjent med valpens foreldre som du klarer. Om du kan treffe begge foreldrene, så har du et godt utgangspunkt for å anslå hvilke egenskaper du kan forvente hos valpen. Om valpemoren er sky, nervøs, usikker eller redd, så bør du unngå valp fra det kullet. Dette er egenskaper som er veldig arvelige og helt klart egenskaper som ikke er ønskelige hos en hund som skal fungere godt i det moderne samfunnet og til et aktivt friluftsliv. Du bør se etter en valp som er kontaktsøkende, avbalansert og selvsikker. Ikke tilbakeholden, men heller ikke utpreget dominant. Gjerne fysisk aktiv og energisk siden det er en turhund du skal ha. Spør og grav så mye som mulig om valpens slektninger. Kontakt gjerne andre som har kjøpt valp fra samme oppdretter. Om det er en seriøs oppdretter er de ikke redd for å gi deg referanser. De vil også oppleve deg som seriøs som etterspør det. Om det er en registrert rase du velger, kontakt gjerne raseklubben og forhør deg om både rasen og oppdrettere. Mange raseklubber har både valpelister over fødte kull og oppdretterlister med kontaktinformasjon til aktive oppdrettere. Finn,no er ikke beste stedet for å finne en god hund.

Byttet ut Fjellpulken 144 med 168 (vurderte 188 også, men det var kanontilbud på 168 så da ble det den + Arctic Bedding for da sparer jeg den pakkeplassen jeg hadde trengt nede i pulken og legger det på toppen) Det blir en del mindre volum nede i selve pulken når jeg kan flytte Exped 7 LW + tilleggsunderlag + Mammut Denali EXP 5 (tåler ikke dun). Med pulktrekk til teltet i tillegg så bør det bli mer kurant pakking til vinterturene fremover... I samme slengen ble det ny Primus Stormlighter som erstatning for min gamle som etter mange trofaste år fikk seg en knekk i sommer) Og så ble det litt påfyll av lette turbestikk (skje+gaffel). Slengte på en ny Nalgene flaske med målebeger i da den gamle fikk påskriften IKKE MAT midt på natten ved forrige vintertelttur etter å ha glemt en annen flaske hjemme

Både Inreach og SPOT fungerer i Norge for å sende nødmelding eller OK melding. Blir en smaksak om en vil ha mulighet for toveiskommunikasjon. Bruker selv SPOT, og den har fungert fra Finnmark til sør i Norge uten problemer. Sender en enkel OK melding som vises på kart.

De har mange ulike abonnementer, bare å velge en som passer bruk og lommebok Delorme subscription plans. Jeg betaler ca 130 kr/mnd ($ 14.95/ freedomplan safety). Min Inreach konto har et slikt mapshare: Mapshare hvor man kan følge ruta, hvis den som går med inreachen har aktivert (og betaler for) funksjonen for tracking points, jeg er ikke noe flink til å bruke den ... men muligheten er nå der

Et blikk mot nordvest i går ettermiddag, fra Ørnafjellet på tur over Lyderhorn til Loddefjord, avslørte at knallsolperioden var i ferd med å bli avløst av skyer: Ikkeno' depping pga dagens uteblevne blåhimmel, ei heller pga det kommende døgnet med permanent regn/sludd - jeg er heller glad og fornøyd med å ha fått utnyttet godværsperioden til mange fine turer og opplevelser. Nå blir det slaraffenliv i sofaen noen dager, før rastløsheten (og kanskje godværet?) sniker seg innpå igjen

I går ble det strandtur igjen og jeg var nesten helt alene på stranden. Et par andre individer var der og luftet hunden sin, men bortsett fra det så var jeg alene. Jeg plukket opp noe material som sjøen hadde kastet på land og nå gjenstår bare å spyle bort litt sand, la materialene tørke litt mer og så er de klar for en ny kolleksjon fuglekasser. Jeg har mange ganger lurt på hvor mange hoteller det ville ha vert langs strendene på Jæren hvis vi hadde hatt samme temperaturen som strendene langs middelhavet.

Det ble to turer på Blefjell denne helgen, en fra Storli - Solobua - Strutåsen - Random ås og så tilbake, og dagen etterpå fra Liatoppen til Krøkla. Fantastisk føre med 5cm nysnø etter sist periode med plussgrader, så skikkelig blått (eller egentlig grønt) føre. Ganske varmt på lørdagen med bare -5 grader og -8 på søndagen. Ikke noe vind noen av dagene og sol fra skyfri himmel på søndag. Må si jeg liker helger hvor jeg kan være ute på ski til jeg er sliten nok til å ville hjem.

Rimete morgenutsikt mot fotenden etter nattens test av "ny" sovepose: ... mens i hodeenden ble det forberedt et aldri så lite koffeinsjokk: Småflåut å innrømme det, men etter at jeg kjøpte meg Mountain Hardwear Lamina 20 Long for tre og en halv måned siden, har den ligget ubrukt på loftet. Etter at jeg sjekket værmeldingen i går kveld, fikk jeg et innfall om at det nå var på tide å teste den. Nattetemperaturen skulle bli ca -5°C med lite vind, og posen har TComf på -2°C mens TLim er -7°C, det passet jo ypperlig Pakket ned pose, bunnduk, liggeunderlag +++ med Skavlan som bakgrunnstøy, og la i vei etter Kveldsnytt. Glemte selvsagt termometer, men yr viser at det var -5,5°C i Bergen sentrum i natt, og siden jeg var ca 230m høyere, fikk jeg nok rundt TLim ila natten. Og det gikk helt fint med de klærne jeg hadde på - sov godt og behagelig (bortsett fra at jeg selvsagt glemte tomflaske, og måtte ut av posen midt på natten). Var forresten en flott stjernehimmel, med et kraftig stjerneskudd som ønskert meg god natt. Etter morgenkaffen og nedpakking var solen kommet høyere på himmelen og det ble en rolig rusletur til Damsgårdsfjellet. Der jeg lagde en lunsjkaffe og nøt solen og utsikten en stund. Så var det bare å komme seg hjem og hive ting og tang på tørkesnora.

Jeg er grønn og nybegynner når det kommer til friluftsliv og natur, men tenker gradvis å bli teltvant dette året som kommer. Har også planer om å anskaffe meg hund(igjen) i år, og tenker derfor at jeg bør fokusere litt på å tilvenne valpen til det friluftslivet jeg ønsker å leve om et par år. Jeg har tidligere hatt hund, jeg var nybegynner og gjorde mange feil, men har tenkt å lære av disse og begynner derfor å forberede meg tidlig. Jeg kommer nok til å velge en rase som ikke er den "typiske" turhunden, men tidligere erfaring tilsier at de er tilpasningsdyktige og mye står på min evne. Dessuten tviler jeg på at jeg om 4 år kommer til å telte på Nordpolen med hunden. Så, hva gjør dere for at valpen deres vokser opp til å bli vandt med friluft, natur, utstyr og alt som kommer med? Jeg tenker spesielt ting som at hunden kan være nær bålet verken uten å bli redd eller brent, å pakke hunden i en jervenduk fordi det er storm, å løfte/bære hunden fordi det er ulendt etc etc. Disse spørsmålene er kanskje "dumme", det er bare at jeg med den forrige hunden ikke kunne gjøre dette av diverse grunner. Tar alle tips imot med åpne armer

Jeg planlegger en tur i Trollheimen til sommeren, og lurer derfor på om noen kan dele tips, evt. turruter og veivalg som lar meg favne over store deler av området innen ei ukes tid. Tenker å bo i telt. Som et utgangspunkt ønsker jeg å starte fra Sunndalsøra-sia, og utforske området rundt Gjevillvatnet og bort til Trollhetta. Innerdalen og tårnet tenker jeg ta på tilbakevei. Formålet er å nyte mest mulig av området, så tenker sette opp base på dertil egnede steder, og utforske nærområdene på dagtid, fiske og bare nyte på kveldstid. Om det er noen som sitter inne med flotte fiskevann, toppturer og hva ellers området har å by på av herligheter, setter jeg stor pris på tips!

Fottur fra Alta til Mo i Rana, sommeren 2015 Etappe 3: Saraelv til Rostadalen 22. – 31. juli Overnattinger: Cavajavri (telt) Somashytta (Statskog) Pitsusjärvi (finske turistforeningen) Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) Helligskogen vandrerhjem Goldahytta (DNT) Pältsästugan (STF) Rostahytta (DNT) Turen er inne i sin tredje uke. Jeg har vært noen dager under tregrensa i Reisadalen og lengter etter å komme opp på fjellet igjen. De to første ukene av turen har vært fantastisk fine; mye bra vær, ingen gnagsår eller skader, og kjenner at jeg har funnet roen på tur alene. Det eneste stedet jeg kjente litt på ensomheten, var på Nedrefosshytta. Merker at det har med forventning å gjøre, jeg hadde regnet med å treffe folk der, og når hytta i tillegg har 4 soverom og ei kjempediger stue, er det ikke like artig å være alene. Da foretrekker jeg heller telt eller ei lita bu. Nå har tingene funnet sin faste plass i sekken, og jeg har funnet en god løsning på å feste fiskestanga (teleskopstang med ferdig montert snelle) utenpå sekken, så den både er beskyttet og samtidig klar for fiske på kort tid. Jeg liker teleskopstanga, den er så enkel å ta frem at jeg faktisk gidder å fiske når jeg tar en liten pause ved et elveos. Har med kun ei snelle, men to spoler, slik at jeg kan skifte fra sluk- til markfiske uten å knyte knuter. Jeg har satset på kun ett underlag, et 14 mm tykt Exped (ikke oppblåsbart) som veier rundt 250 gram. Hardt å ligge på i starten, men kroppen venner seg til det meste, dessuten hjelper det å legge primaloftjakka under ryggen og rompa. Har allerede sendt hjem mye unødvendig utstyr, til tross for at jeg trodde jeg hadde skåret hardt ned i utgangspunktet. Sekken veier nå 14 kg før proviant, da bærer jeg ikke lenger turshorts, reservesokker, solbriller, fotostativ, fluestang eller håndkle. Derimot har jeg med ei halvkilos aluminumssteikepanne med høye kanter og kaffekjele med kobberbunn, samt kikkert, satelittelefon, solcellelader, halvkilos kamera og skikkelige hodetelefoner, og jeg ble nødt til å kjøpe en skikkelig samekniv i Masi, etter å ha ødelagt lilleputtkniven ved første forsøk på å hogge ved med den. Selve sekken er heller ikke noen lettvekter, den veier 3 kg før jeg har puttet noe i den, men jeg har bevisst valgt en sekk med skikkelig bæresystem (95 liters Gregory). Teltet veier under kiloen og soveposen kun 450 gram. Ekstra klær har jeg knapt med, så når jeg vasker klær er det ikke så mye å ha på. Enkelt liv, og det er jo akkurat det som er meningen. Tilbake til turen, etappe 3 starter i Saraelv, der jeg har fått forsyninger via en gammel turkompis som er bosatt i Tromsø. Han har egenhendig levert varene, dermed slapp jeg å bære med konjakken inn i Finland. I tillegg forsynte han meg med en kilo elgkjøtt for egen regning, så jeg er rett og slett stappmett når jeg starter oppstigningen fra Ovi Raishin med retning Somashytta og finskegrensa. Ovi Raishin senteret er forresten et imponerende opplegg, og driverne har servert kaffe, kake og gode historier til en ensom vandrer. Og anbefalt å ta ruta som går rett opp i høyden, opp mot Carajavri, fremfor å følge Nordkalottleden som går i en lengre trasé. Jeg er svak for tips fra lokalkjente, men kjenner den bratte stigningen godt i kroppen. Slår leir ved Carajavri etter 8 tunge kilometer i motbakke. Veldig godt å komme opp i høyden igjen, og jammen får jeg kontakt med røya i vannet også. Vanskelig å ikke trives. Fremdeles mye snø, selv om det er 23. juli, her ved Cavajavri. Neste dag er det godvær, jeg tar en lang formiddag ved Carajavri, leser, fisker, hører podcast og tar livet med ro. Dermed blir det seint før jeg kommer meg de rundt 15 km inn til Somashytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga). Jeg bruker aldri insektsnett når jeg går, men denne dagen vurderer jeg å gjøre et unntak. Små fluejævler i store svermer er utrolig hissige, og skal helst inn i ører og nese. Jeg tar det som en øvelse i selvbeherskelse, og tar frem nettet kun når jeg har pause. Da vektreduksjonen var på sitt hardeste, vurderte jeg å sende hjem kikkerten, men er glad den ble med. Jeg har aldri vært noen særlig flittig kikkertbruker, men nå er den tilgjengelig og brukes kontinuerlig. Ofte ser jeg rovfugl, musvåken er der daglig, men også kongeørna er på jevnlige visitter. Heiloen er med hele tida, noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg siden Finnmarksvidda med sine karakteristiske skrik, men de kjører nok en slags stafett. Og det er mye rype, og kyllingene vokser for hver dag. Den finske fjellrypa er gråere enn sin norske bror, eller kanskje er det innbilning? Jeg får Somashytta for meg selv, det er ei trivelig hytte med steinharde madrasser (isopor) i sengene. Nå har ryggen vennet seg til å ligge steinhardt, så det spiller ingen rolle. Piiiiip. Noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg hele veien, men de har nok arrangert en slags stafett. På Somashytta trenger du ikke medbringe egne kjeler og panner. God og lang formiddag ved Somas. Hytta har en åpen og en avlåst del. Mye ved på Somas, men du må skjære den siste centimeteren og kløyve den sjøl. Finland. Første stopp er lunsj på hytta Kopmajoki. Det er to ting jeg merker meg på den andre siden av grensa. Det ene er flytrafikk, for det er mye sjøflytrafikk fra Kilpisjärvi og inn i fjellene. Det andre er at det er søppelhåndtering på hyttene, eget søppelskur med kildesortering, og alt hentes sikkert ut med fly eller helikopter. Tre finner kommer fra sjøflyet som nettopp landet på Somasjavri. De kommer ikke gående, men nærmest slepende, med store bagger mellom seg og enorme sekker på ryggen. Det klirrer i baggene, og de har et lass med fiskeutstyr som tyder på at de skal være her lenge. De klarer ikke skjule gleden over å høre at jeg skal videre, slik at de slipper å dele Kopmajoki-hytta med meg denne natta, og jeg får med noen finske hilsninger (eller kanskje det motsatte) på min vei i retning Pitsusjärvi, en annen hytte langs Nordkalottleden. Finnene har en merkelig måte å merke stiene på, de er merket med små pinner som for sikkerhets skyld er malt i en naturfarget gulfarge. Her kunne de lært litt av DNT, med litt tåke ser du knapt pinnen før du snubler i den. Terrenget er imidlertid lettgått, med oversiktlige daler og det er lett å følge høydekurvene i terrenget. Selv om det er langt ut i juli, ligger det mye snø. Kanskje er det den sene våren som gjør at det knapt er mennesker å se, for jeg møter ikke et menneske mellom Kopmajoki og Pitsusjärvi. Den viser seg å være er liten perle, tømret hytte med to rom, det ene er avlåst og må visstnok forhåndsbestilles. Et rom holder i massevis for meg, og jeg møter et estlandsk par i døra. De er på vei videre, selv om det er langt ut på ettermiddagen. Et par kilometer fra Pitsusjærvi ligger en sameleir, og de har tydeligvis invitert mye folk denne kvelden. Og de kommer luftveien, så ikke mindre enn tre flylaster med folk ankommer brygga nedenfor hytta. De finske hyttene holder høyere standard enn jeg hadde hørt rykter om, og jeg har Pitsus for meg sjøl, i hvert fall til klokka 3 på natta, da 5 finner ankommer alt annet enn lydløst. De skal for sikkerhets skyld lage mat, tørke tøy og smake på vodkaen før de køyer, og her er det kun ett rom. Jeg får valuta for å bære med meg gode hodetelefoner, og hevner meg ved å stå opp og lage frokost i 7-tida. Kopmajoki, de finske hyttene langs Nordkalottleden holder ganske grei standard. God vedovn og gassbluss, men ingen madrasser i sengene. Planen for dagen er å forlate Kalottireiti og i stedet krysse Bichosjohka, gå på nordsiden av Rimmajavri og vestover langs Urtasjohka, for å ende opp på Loassuhytta ved grensa, der det ligger ei hytte både på finsk og norsk side. Dagens utfordring blir kryssing av Bichosjohka, jeg finner et sted hvor noen har merket med varde på hver side av elva, og satser på at det er det beste stedet å krysse. Det er det sikkert også, når vannstanden er en halvmeter lavere enn nå. Steinene folk vanligvis tråkker på, ligger 20 cm under strie vannstrømmer. Jeg bruker en time på leting etter en vadestokk langs reingjerdet, men finner ikke noe som kan brukes. Med lav vannstand kan man antagelig gå tørrskodd på store steiner, men nå er det ingen annen mulighet enn å gå på bunnen. Ikledd kun crocks og badeshorts, og med vann opp til livet kommer jeg meg over. Vannet er iskaldt og strømmen stri, så jeg er glad når jeg kommer meg opp på vestsida. Det tar en halvtime å bli kvitt neglespretten, men så kommer godværet innover dalen, og ved ei gammel hytte merket Urtas hotell ved Rimmajavri blir det solid lunsj og tre timer i sola. Her tar jeg en av livets aller raskeste dukkerter. Litt tjuvfiske (har ikke finsk fiskekort, kun Norgeskortet) straffes med styrtregn oppover dalen mot Loassu. På den finske hytta er det badstutemperatur og to skrytete finner, så jeg velger i stedet Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) på norsk side, Den er alt annet enn ren, og søpla ligger i berg utenfor, men her er i hvert fall tørr ved og en god vedovn. Hotell Urtas ved Rimmajavri i Finland. Du finner det neppe i Lonely Planet. Et godt sted for lang lunsj, og jeg vurderte å overnatte. Lettgått terreng i de finske fjell. Jeg har tatt av fra Nordkalottleden og følger dalen langs Urtasjohka i retning Loassuhytta og norskegrensa. Ikke bare pen natur rundt Loassuhytta. Ned mot Helligskogen får jeg et par småørreter i elva og kjenner lukta av mat og skikkelig seng. Har forhåndsbestilt rom på Helligskogen, inkludert godt selskap for de neste fire dagene. Vi legger igjen telt, kokeutstyr og en del andre ting på Helligskogen vandrerhjem, og tar noen sosiale lettvektsdager med god mat via Goldahytta, Treriksrøysa, Pältsästugan (Sverige), Moscanjavri (Statskog) og Rostahytta. Turen inn til Golda går i skikkelig tåke, og jeg er glad for at det er DNTs varder og ikke finnenes gule pinner som viser vei. Planen var egentlig å legge turen om Gappohytta og Isdalen, men beretninger om store snømengder og vanskelig fremkommelighet endrer litt på planene. 25 dager etter starten fra Alta, får jeg skyss ut Rostadalen. Kjenner at noen pausedager er fortjent, før jeg planlegger å fortsette turen sørover fra Frihetsli. Tåke tjukk som graut mot Goldahytta. Greit med god varding. Pältsästugan er en liten perle. Hytta har stugvärd, men ingen proviant. Men badstua var varm da vi ankom. Kveldsstemning ved Pältsä. Statskog-hytta ved Moscanjavri. Et par fiskere hadde varmet den opp før vi ankom. Hardt liv å være mygg, enten du er på den ene eller andre siden av glasset på Moscan. Etter å ha vadet noen kalde elver, setter man ekstra stor pris på DNTs hengebruer. Her er vi straks framme på Rostahytta. Loassuhytta på norsk side av finskegrensa.

Jeg har brukt SPOT i mange år og den har kun en OK melding som ikke har kommet frem. En ting som var avgjørende for meg er at den går på vanlige batterier (AA litium). Med et par ekstra i sekken er jeg alltid trygg. Den har for øvrig sin faste plass i en sidelomme på buksa, godt festet med en snor og karabinkrok. Da er den alltid tilgjengelig, for jakke tar vi ofte av, likeledes sekk, men stort sett beholder jeg buksene på. Med referanse til at de fleste ulykker skjer "når jeg bare skulle". For en stund siden var det en lengre debatt her på forumet om hvordan en SOS fra Spot ble oppfattet hos våre to redningssentraler. En telefon jeg tok til redningssentral S bekreftet at alle nødmeldinger ble tatt seriøst, uansett system. Om det er av interesse har jeg hatt med SPOTen i Spania i mange år, og på mine fjellturer der sender jeg alltid en OK melding, som alle har blitt mottatt.

Tenkte helst på at det kanskje gikk fortere hull på posen når Svea'n lå løst oppi kasserollen, men det er kanskje ikke ett reelt problem. Kanskje jeg skal teste ut symaskinen og lage en pose til Svea'n samtidig som jeg lager pluggposer og stangposer og tarp og floorsheet til Kiva teltet og og og...

Altså jeg har 2 whippeter jeg har med meg på tur, altså ikke typiske turhunder, og de elsker å kløve og blir gale når de ser tursekken kommer frem, så det går nok helt fint Jeg ville ikke stressa så mye med tilvenning, bare ta med deg valpen på tur og kos dere. Så kommer det helt av seg sjæl Gjør turene positive for hunden med korte turer hvor den kan utforske og kose seg Min erfaring er at slikt faller seg helt naturlig etterhvert Mine feks er sånne som ikke kan gå på do i campen, må alltid gå litt bakenfor for å gå på do, dette er noe de har funnet ut helt sjæl feks

- Familiemedlemskap i DNT. - 2 stik. Mountain Hardwear Lamina -15 (en venstre og en høyre) - Houdini Airborn Hat Bleached Black

Har jo fått mange fine forslag fra folk som har vært mye på tur, men ett til skader jo ikke. Ta toget til Finse? Der kan man vel bare legge rett ut på tur fra togstasjonen om jeg ikke tar helt feil ... Hardangervidda er fin, overkommelig avstand fra Oslo, og man kan vel i stor grad velge selv om man vil sove på hytter eller i telt. Fiskevann er det vel der også

Pbl kan benyttes i hele verden og vil havne hos ansvarlige redningssentral. Den programeres slik at man vet hvem som utløser den, og hvem som er pårørende og kan kontaktes for verifisering. Bruksområdet er på ingen måte juridisk bindende, men kan være en nyttig indikator for letemannskapene (leter man etter en klatrer, seilfly osv).

Jeg ville gått for inreach som benytter iridiums satelitter fremfor spot som kjører globalstar. Bedre dekning og raskere oppkobling.

ah. Leste ikke hele tråden før jeg postet

Dersom ytterteltet er vått på tur, og du skal flytte leir, ville jeg valgt å klipse av innerteltet før nedpakking. Da unngår du kontakt mellom ytter- og innerduk mens det ligger i sekken. Resultatet er fortsatt tørt innertelt i neste base.

Inreach SE har oppladbart batteri ja. God levetid på det, og det er enkelt å lade det opp i felt med usb (bare å ta med en bateripakke, de får du i alle størrelser småe som store) eller lad med solceller (gitt at der er sol....) eller sett den på kun når du skal sende eller sjekke for meldinger., da kan den jo så godt som vare evig.

Se på bildet Du kjører til veis ende Parker på den lille parkerings"lomma" femti meter fra Haugasetra. Der står du trygt i dagesvis. Gå turistlinja innover. Kryss bekken etter 250 meter, fortsett så tt stien videre over to myrdrag i ca halv km. Ta av rett opp og gå rett på Telvatnet Pass på at du kommer til nordspissen av vatnet med de fine bål og leirplassene. Så rett over til Storbekkøyan, viktig å gå ned til vadet over bekken akkurat der den renner utav tjønna i NORD. Så bare rusler du oppover til topps oppetter bekken, best terreng på NORD sida herogså nb nb sånn ca ved o en i Storbekkøyan -- førti høydemeter oppom der du passerte turistlinja ( den som går mellom Jøldalen og Gjevillvatnet) er verdens vakreste leirplass! Her kan du virkelig kose deg med fjellbekkens stille surkling i den vakreste fjellnatur uten et pip fra sivilisasjonen ! Og kommer det folk er det bare lokale bønder på fjelltur lykke til!

Hardangerfjorden

Bilde fra sommeren. Sannelig ikke mange månder igjen

Godt fornøyd med å ha sett tre haveller og seks elg i dag. Knallværet ble riktignok brukt opp da jeg var på jobb i går, men det var lite å gjøre med. Gråvær funket greit nok, når man først var kommet seg ut. Resten av turen i bloggen HER.

I Løten, fra størigarden til doksrudsætra til fots i skiløype, så rett østover til yksensjøen, traske så på isen hele lengden på sjøen, så igjennom skogen tilbake til utgangspunktet. Ca 8km, halvparten på truger. Ca svett:p Nordhuemasta, 190meter høy på ene bildet.

I dag ble min mor luftet i skogen der hun dro meg med ut gjennom hele barndommen. Det var disse turene som ga meg gleden av å være ute i naturen. Så da fortjente mor en tur ut med kaffe og bollepause på morsdagen. Hun er såpass voksen nå, så å gå tur i bratt terreng vil hun helst ikke gjøre alene. Turen gikk langs gamle Kongsveien Oslo sydøst med utsikt mot Nesodden.

Tenkte jeg skulle prøve Bergans superlett til å dra over turbuksa i ruskevær, og når man kommer over en i passe størrelse i en slik "70 %, alt skal bort butikk" på en liten snarvisitt i nabolandet så blir man jo ikke ruinert om forsøket skulle slå feil heller ...

Skinnfellberga. Dit må du! Og etterpå går du til Fruhøttvatnet og finner traseen til Rognnebba for meg. Du kan jo gå ned igjen til Litjnebba og telte ved vatnet under den. Se på bildet, slik ser den ut på vei ned fra Litjnebba. Ellers kan jeg varmt anbefale Farkholtet. For å komme dit fra Litjnebba må du gå østover langs Fagerlivatna og så over og videre østover langs Folda. Et kvarter østom Farkholtet er jo Trollheimshytta, hvis du vil oppsøke sivilisasjonen Skal du absolutt ha med deg Gj Kamban kan du gå opp på Geithetta, ta så rett sør Svarthamran til de store tjønnen der. Så vestover via Blåhøa og Riaren til Midtre Gj Kamb. Så ned på Reinsbekksetra og over til Storlidalen ved Bårdsgården.... Fra Skinnfellberg til og med Bårdsgården --- 2-3 dager -- avhegnig av hvor ung du er....

Ja, jeg fortsetter å trene. For å kunne gå noen små rusleturer etter hvert. Jeg har passert 10 turer over 770 moh i Januar. Tenker å fortsette i samme tempo. Har faktisk gått av meg nesten 7 kilo siden jul. Det er bra, da orker jeg mer. Siste trugetur var i går. Nesten snøstorm men det var verdt det. Hadde tenkt samme turen i dag men jeg feiget ut og hadde kald pils i kjøleskapet, klotsuppe av moder,n osv osv... Masse unnskyldninger, jeg er fortsatt en latstokk. Treningsturer er ikke så spennende å legge ut. Jeg går alltid alene så det blir ikke mer spennende av den grunn Hadde tenkt å reise til Lyngsalpene denne måneden. Får se om jeg gjør det. Baden Wurtenberg i Tyskland har jeg også en invitasjon til. Uansett, Til Hong Kong i Mars har jeg kjøpt billett til. Så den turen blir det noe av. Her et bilde av trugeturen som ikke ble noe av i dag. Den kommer i morra Ha en fin kveld. http://www.lassemyrdal.com/423943309 Lasse.

Det finnes visstnok et flust av hundevennlige hytter og hoteller oppover det langstrakte landet, de fleste huser firbeinte om man spør på forhånd. Min mor har reist til ulike deler av landet med hund(er), og sier det sjeldent er problem å få innpass et sted. Hunder tillates som regel der det finnes egne "røykerom". Jeg kan forøvrig anbefale å stikke innom Åndalsnes på turen nordover, selve vugga for flotte turdestinasjoner. Herfra har du en rekke fantastiske fjellturer å velge mellom, fra de bratte, bratte, til de mer humane, hvor man fint kan bringe firbeinte. Trollstigen resort ligger strategisk til, er hundevennlig, og tilbyr flotte fasiliteter. Herfra kan dere gå opp til nordre Trolltind bla., som gir et fantastisk skue ut over den mektige trollveggen. Legger ved noen utsiktsbilder. Litt klyving siste biten, så mulig dere må gi hunden et dytt i baken enkelte steder opp der. Hvis dere ønsker en slakere tur, er det flere stivalg oppe på platået, så går an å se an terrenget før en eventuell oppstigning. Ellers er Romsdalseggen et must når man er på de trakter; her får du en fantastisk panorama uto over Romsdalsfjella, ulikt alt annet. Bratt enkelte partier, men her er det flere som tar med bikkja på tur. Når du skal bikke inn i Nordland, kjør kystriksveien, og dere vil få mangt et flott postkort montert i frontruta. Når du ankommer Lofoten skal det godt gjøres å ikke finne noe å bruke tia på! Dere har mulighet for å ta ferge over til Moskenes (sør i Lofoten) fra Bodø, eventuelt å kjøre rundt, og betrakte Vesterålen i tillegg. Etter deres tidsplan, ville jeg nok ha kjørt rundt, for så å ha muligheten til å ta ferga på vei sørover igjen. Får utnyttet tiden best slik, og den vil dere ta vare på der oppe! Beregnet kjøretid fra Bodø til Svolvær er rundt 5t30. På Austvågøya må dere innom Kabelvåg og Henningsvær, sistnevnte et godt utgangspunkt for tur og moro. Videre sørover er Vestvågøya tett i flotte fjellmuligheter, med langstrakte strender og vel bevarte fiskevær. Anbefaler å bo i Ballstad, Solsiden brygge har fine bomuligheter, men usikker på om de tar imot hund (her er det nok bare å sende en mail). Her er det kort vei til fine dagsturer. En tur på dette viset er den beste måten å oppleve alt det flotte landet vårt har å by på, så tror dette blir stor suksess; god planlegging!

Som eit apropos. Denne veka har det vore henta ned folk 3 gonger frå fjellet her På Sunnmøre, i mitt næraste område. Alle gongane med helikopter,alle gongane fordi dei har gått seg fast i fjellet. Alle gongane er folk uskadd og heile på alle vis når dei kjem ned. Det er bra folk ringer etter hjelp og ikkje utfordrar lukka, men eg er jammen litt betenkt. Skal det halde fram slik vil det være enorme ressursar i omløp ila eit år...

Det er omtrent det kona sier når jeg argumenterer for nytt utstyr

Her følger et lite termodynamisk appendiks til forrige post (sorry hvis noen begynner å gå lei )... Målte tappevannstemperaturen i dag, noe jeg glemte i går. Den var i dag 8°C, og for å være litt konservativ antar jeg at gårsdagens starttemperatur var 10°C - altså skulle de 650 gram vann varmes opp 90°C fra start til slutt i begge tilfeller. Vannets spesifikke varmekapasitet er 4,18 J/g°C. Da blir total energi tilført vannet ila oppvarmingen 244 530 J. Så kommer det interressante: Når den mengden energi overføres i løpet av 165 sek (uten kjelestøtter), betyr dette en gjennomsnittlig tilført effekt til vannet alene på 1482 W (W = J/s)! I tillegg produserer altså Svea også for energitap i form av varm eksos og strålingsvarme til omgivelsene - jeg gjetter at dette utgjør 17-18% og i så fall tyder det på at totaleffekten da fort kan være opp mot 1800 W Når samme mengde energi i stedet overføres i løpet av 235 sek (med kjelestøtter), er den gjennomsnittelige effekten som når fram til vannet 1040 W. Hvis vi fortsatt antar at Svea produserer opp mot 1800 W (og siden den i dette tilfellet har en mer fullstendig forbrenning, bør det være enda mer sannsynlig), forsvinner altsåanslagsvis 750 W i form av varm eksos og strålingsvarme til omgivelsene. Konklusjoner: * Sveas "reklame-effekt" på 1400 W er ikke en overdrivelse, snarere motsatt. * Bruk av kjelestøtter når man allerede har passende kjeleribber anslagsvis dobler varmetapet til omgivelsene, noe som langt fra oppveies av mer fullstendig forbrenning. * Bruk uten kjelestøtter bør kun gjøres utendørs, i motsatt fall er faren for eksos-/kullosforgiftning svært høy, og det kan altså ta liv.

Hvis du finner isbor på Vuoma er det noen som har glemt det eller ikke orket å bære det hjem Troms Turlag har ikke plassert isbor på noen hytter etter det jeg vet. Statskog har en hytte ved utløpet av Stor-Rosta. Hovedrommet er låst, men et lite rom står åpent for de som trenger ly. Jeg har ikke vært der etter at det ble bygget ny hytte - den gamle var utslitt og ble revet. Jeg tror ikke det er JFF-hytte i området. Før i tiden var det ei lita steinbu der Rostaelva gjør en sving, omtrent der elva fra Riehttejavri munner ut i Rostaelva. Jeg har overnattet der for noen år siden, men vet ikke om den står ennå. Vuomarøye:

Trappene på Flørli er verdt å få med seg. Ikkje minst også på grunn av den flotte utsikten! Har gått turen fleire gonger, for eksempel denne: http://breogfjellsport.no/articles.php?s_id=75&articleID=406 Turforslag Fredag: Båt til Flørli, enten ferja eller kombibåten. Overnatte på turisthytta som ligg 5min unna (sjølvbetjent, avstengt i vinterhalvåret). Rutetider finn du på kolumbus.no: http://www.kolumbus.no/downloadfile.php?i=26dd0dbc6e3f4c8043749885523d6a25 I høgsessongen sommarstid går det også ei turistferje i tillegg, sjekk rutetidene når det nærmer seg. Laurdag: Opp trappa, tar rundt 1-1,5 time. Då er det ein passe lang dagstur å fortsette til Langavatn turisthytte eller Blåfjellenden turisthytte. Alt frå 6-8t totalt. Søndag: Frå Langavatn via Kjerag til Øygardstøl, ca 6t. Eller til Børsteinen th og ut på vegen der (6-8t). Eller gå austotver til Sandvatn og til Lortabu i Hunnedalen (ca 6-7t). Frå Blåfjellenden th er det ca 3t til Hunnedalen, eventuelt 6t til Frafjord. Frå Øygardstøl kan ein bli henta med bil, ta bussen til Stavanger (1g dagleg om sommaren) eller haike ned til Lysebotn for å ta båten. For Børsteinen, Lortabu og Hunnedalen er det enklast å bli henta med bil eller ta samme omtalte buss. Frå Frafjord er det også mogleg å ta buss, utan at eg har sjekke om det til dømes går på søndager. Det er mogleg å gå Flørlitrappene-Kjerag-Øygardstøl direkte, men det er eit stykke og direkteruta er ikkje merka. Sving av turiststien ved Låtevikvatnet, gå så opp fjellsida, (dvs mot noraust, ligg ei jakthytte der du skal ta av). Antydning til sti og nokre vardar, men pass på å etter kvart halde retningen. Merk at det kan vera mykje snø oppå der eit stykke ut på sommaren, noko som til tider kan gjera det vanskeleg. Det er ei kløft like før Kjerag som du må omgå mot vest. Det er også fint å telt langs heile ruta.