Vinnerliste

La meg forsøke lompa: Temperaturinformasjon gir et allment referansepunkt for betraktninger, vurderinger og mer analytiske fremstillinger knyttet til objekters fysiske beskaffenhet og oppførsel, og disse objekters interaksjon ved en gitt eller ved varierende temperatur?

En tur i dag også - egentlig ikke noe særlig turvær, veldig variabel vind og nedbør. Måtte ta på tarpponchoen i en solid byge, og den oppførte seg nesten som en spinnaker selv med stramt strikk rundt - godt man har tresifret vekt for å holde seg på plass i løypa . Tross været møtte jeg på 4-5 andre vandrere på min lille utflukt i høyden - og skjønte da jeg kom hjem at det kunne ha noe med Kom-deg-ut-dagen å gjøre. Hadde glemt den, gitt.

Paradokset er at det neppe finnes noe særlig mer bærekraftig og miljøvennlig, og for den saks skyld økologisk, matproduksjon enn utmarksbeite i den formen vi tradisjonelt sett har hatt i Norge.

Det er jo ikke så enkelt som det. Man kan godt feks være opptatt av naturvern og likevel mene at rovdyrene må holdes nede på et lavt nivå av hensyn til beitedyr. Feks så er reindriftsnæringa motstandere av både kraftutbygging og gruvedrift - altså naturvern (bortsett fra barmarkskjøring med ATV), mens de samtidig er tvunget til å skyte rovdyr av hensyn til reinen. Så å være opptatt av naturen og samtidig skyte dyr med skarpe tenner er veldig mulig og overhode ikke noen motsetninger. Dette med rovdyrpolitikk/forvaltning er skikkelig vanskelig altså. Jeg liker også at jeg har muligheten til store naturopplevelser i møte med store rovdyr mens jeg er ute i villmarka, samtidig så har jeg stor respekt for dem som driver med rein og sau og prøver å skape seg en tilværelse i mye nærmere kontakt med naturen enn oss byfolk som bare bruker den som rekreasjon. Jeg har sjøl hatt en fantastisk opplevelse på fjellet en gang da jeg plutselig stod ansikt til ansikt med en svær jerv på 3 meters hold. Bjørnen har jeg enda til gode å møte, men jeg har nok vært nær mange ganger. I en verden med stadig større befolkning og knapphet på ressurser, i tillegg til at det er smart å være sjølforsynt til så stor grad som mulig så er det ikke noe smart alternativ å skulle legge ned alt av beitenæring i Norge. Vi trenger maten av rein og sau, i tillegg trenger vi arbeidsplassene etterhvert som fler mister jobben i olja.... Er det noen jeg synes synd i i denne debatten så er det sauebøndene i nærheta av ulvesonene på Østlandet, de er nærmest rettsløse. Der får ulven forskyne seg grovt. Hele Nord-Norge, den delen av landet som faktisk fortsatt har store nok sammenhengende villmarker til å teoretisk sett huse en stor og levedyktig ulvebestand er definert politisk som ulvefri sone pga reindrifta. Det er det gode grunner for. En enkelt ulv kan slakte ned et utall rein iløpet av ei eneste natt, reindrift og ulv er rett og slett ikke forenelig... Derfor blir all ulv som vaser seg inn i villmarkene i Nord skutt asap, og det hender rett som det er at det kommer ulv fra Russland og Finland inn i Troms og Finnmark. Jeg vet av flere som har sett den på fjellet. Jeg har også snakket med reindriftssamer på fjellet som forteller hvordan bjørnen, som kommer sulten ut av vinterdvalen på våren, går rett bak reinflokkene og gasser seg i nyfødte kalver i mai. De ser bjørnen oppe på fjellet hver eneste dag i mai og er svært så frustrert over at folk i Oslo skal bestemme over rovviltforvaltninga i deres områder og påføre reindrifta store og helt unødvendige tap.... Kanskje ikke så rart at det foregår en del krypskyting.... Personlig skulle jeg ønske at det var enda mer rovdyr å se på tur, men likevel mener jeg at de som faktisk står han av og prøver å livnære seg av markens grøde gjennom reindrift og sauehold bør ha siste ord i rovdyrdebatten. Det ER en grunn til at det var skuddpremie på alt av rovdyr i gamledager....

Tur til Slavasshøgda i dag. Østfolds høyeste høyde på drøyt trehundre meter (jeg nekter å kalle det fjell) med utsikt til et ukjent antall furulegger fra "toppen". Vått og trått og tungt med halvråtten tæle, snø og vann under, regn over. Men de to cachene der er nå logget.

Sterkt inspirert av Hillebergs snøplugger og Andrejo sin DIY-løsning (http://andrebjo.blogspot.no/2012/12/sn-plugger-av-pvc.html) gikk jeg i gang og lagde mine egne snøplugger. Brøytestikker er lagd for å tåle kulda, veier ikke så mye, og kroken gjør det anvendelig å bruke pluggen både vertikalt og grave den ned horisontalt. Lengde: valgfritt, jeg lagde noen á 40 cm og noen á 50 cm. Vekt: ca 50 cm = ca 50 gram Oppskriften er ikke så avansert. En pakke med 6 brøytestikker på biltema til 100 kr (http://www.biltema.no/no/Fritid/Hage/Vinter/Broytestikker-6-stk-2000033849/) To pakker med 10 små s-kroker (9 kr pakken) Statisk tau Lighter til å smelte endene I tillegg trenger du sag, borr og en knipetang med litt størrelse på. Sag i lengden du ønsker, skrå den ene enden og borr hull der du ønsker hull. Pass på å ikke lag noen skarpe kanter i hullene, evt puss bort. S-krokene presset jeg helt sammen i den ene enden, og presset den også litt smalere i den andre. Tauet festet jeg i kroken med en løkke (bowline), og i brøytestikken lagde jeg en enkel knute på baksiden av hullet. Her passet jeg på at tauet ble slakt nok til at jeg fikk plassert kroken i den skrå enden under oppbevaring, men stram nok til at den ikke dingler. Blir knuten din for slakk - ta en enkel liten knute inntil knuten til den er i ok lengde. Når jeg oppbevarer pluggene setter jeg kroken i den skrå enden som på bildet, og deretter snurrer den en runde over kanten for at den blir littegrann strammere. Ryddig og fint. Erfaringer gjort etter ett døgn med testing: - De fungerer overraskende bra! - Jeg kommer til å lage en løkke i toppen slik som Andrejo også har gjort. Med denne vil jeg A lettere kunne dra opp pluggen og B kunne dra tauet med S-kroken gjennom, for å få et høyere festepunkt når jeg stikker pluggen rett ned i bakken. - Fordel med skarp farge. Da finner man de lett i snøen. Tauet kunne forsåvidt også hatt en annen farge enn hvit. - Nå har bare 6 av pluggene refleks. Jeg vil nok kjøpe refleksteip og merke resten. Muligens to reflekser i toppen på de lengste og én på de kortere, for enklere å skille de. - De KAN knekke, om du drar sikkelig hardt i bare tauet og pluggen ikke rikker. En hadde kilt seg mellom noen røtter og styr når jeg la den ned horisontalt. I arg tok jeg i og dro i tauet, og den snappet i to. - Selv om de er lette tar de stor plass.

I mine øyne er begge deler "dasslitteratur", dvs. leses på dass her i huset. Én gang. Vurderer å si opp abonnementet på Friluftsliv nå. Det holder ikke samme kvalitet som før. Bruk heller pengene på Fjellforum. Gi noen lapper i støtte her. DET er min anbefaling.

For min del er det fordi jeg er en detaljenerd og utstyrsgeek. Totalt unødvendig, men jeg måtte kjøpe en Tempe for Garmin GPS'en min. Da har jeg kontinuerlig temperaturregistrering så lenge GPS'en er påslått. Awesome! Temperaturdataene brukes ikke til en sjit. Som du sier så kler man seg etter været, og basert på erfaring så kan man noenlunde relativt lett estimere temperaturen uten ett termometer Jeg vet feks at om jeg puster hurtig inn igjennom nesen, og nesehårene da "fryser", så har det blitt kaldt ute, og at temperaturen da ihvertfall er -20 eller kaldere. Mitt er ganske nøyaktig, ihvertfall så nøyaktig som man greier å lese utfra skalaen

Den dagen vi fikk med oss finværet. Broderen har vært indisponert den siste tiden. Enten på grunn av hyttebygging. Det manglet ikke på advarsler om at en hytte vil ta opp mye tid…. Eller på grunn av helse. Alderen kommer snikende bakfra av og til, og slår til når det så avgjort ikke er på sin plass. For egen del var det «ungdommen» som overfalte meg på lørdagen. Det kunne kjennes søndagsformiddag. Jeg er fortsatt ung, men bare sånn inne i mellom. Nå var værgudene ikke like blide og medgjørlige på søndagen som på lørdagen, men godt gjemt i værmeldingen fra Yr, var det et lite «vindu» med bedre vær midt på dagen. Vi ble enige om at det tross alt ville være best med en tur rundt Li. Skulle det dårlige været komme inn tidligere enn lovet, ville det være greit å holde seg i skog. I hvert fall det siste stykket. Vi var enige om å ta d et med ro. Og denne gangen måtte vi gjennomføre denne planen. Broderen så mørkt på en anstrengende tur i høyt tempo, og var ikke sikker på om han kunne gjennomføre dette. Vi startet i hvert fall rolig – til første bakken. Vi stoppet for å hive av klær – det var varmt. Broderen mer enn antydet at det tempoet vi hadde holdt opp bakken var for høyt. Vi måtte ta det mer med ro om han skulle kunne komme rundt i fin stil. Det ble litt roligere tempo – omtrent som på tidligere turer. Enkelte ganger har v i flaks med været. Som sagt var det antydet et «værvindu» midt på dagen. Vi traff dette midt i planeten. Det regnet da vi kom til Dale, men det ble fort opphold. Vi fikk ikke en dråpe på oss før godt over halv-veis. Da kom det noe forsiktig nedbør. Etter dette kom det litt yr, men det var ikke så pass at vi måtte lukke jakken. Om lørdagen var fuktig, så var det ikke mindre vann på søndagen. Det surklet og rant overalt. Bekkene var store og strie. Det var bare så vidt ikke vannet gikk over fjellskoene et par plasser. Det som er litt spesielt her nede ved sjøen, er at det blir svinglatt. Det er mye øyegneis, og den skal ikke være glatt, det er omtrent umulig å gli på øyegneis i heia. Her blir det skøyteis enkelte plasser. Vannmettet sti er heller ikke å stole på. Det ble et par kjappe styresteg noen plasser. Nå unngikk vi å gå på rompa denne gangen – med unntak av et par plasser der vi setter oss nedpå for å ha kontrollen. Med vanlig tempo og opphold, ble det etter hvert en fin tur. Det er ikke til å stikke under en stol, at bakkene er tunge, men det har de da alltid vært. Selv «den fordømte bakken» gikk greit, uten banning og ukvemsord. Og det var ikke nødvendig med en pustepause på toppen. Støttesteg i sorpa, og forsiktig klyving nedover den bratte lia på andre siden, er en annen historie. Broderen fikk se hærverket brannen hadde stelt i stand. Det ser fortsatt ikke så galt ut, det meste vil rette seg til våren. Det håper vi formen også vil. Til det trengs flere treningsturer rundt Li. Forhåpentligvis. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Ser ikke noe særlig inntektspotensiale der skjønt ulvesafari er jo foreslått og folk oppfører seg jo i stor grad som en saueflokk, så forskjellen hadde kanskje ikke blitt så stor.

Uten vinter. Så var det endelig tid for en vanlig lørdagstur. Det har faktisk vært et par uker uten. Det ble selvsagt oppveid av fottur hver dag i «ferien.» På denne tiden av året er været mer viktig enn ellers. Været legger sterke føringer for hvor turen kan tas. Vind og frost, eller drittvær – tinvær og regn, kan hindre at det blir tur. Ikke denne lørdagen. Forholdsvis tørt. Forholdsvis varmt. Lite vind. Fare for solgløtt… Det er egentlig så bra vær som det blir på denne tiden av året. Og siden jeg helst tar turer oppe i heia, og ikke så mye toppturer, passer det bra med en tur rundt Li. Det blir liksom den «beste» treningsturen på vinterstid. Et par-tre timer i terrenget, og det er så avgjort ikke lettgått, med småbakker og en skikkelig stigning, gir godt grunnlag for «heie»turer. Siden værgudene denne uken var så smått gavemilde, gikk jeg og gledet meg til turen. For en gangs skyld holdt værgudene og værmeldingen hva den så gavmildt hadde lovet. Det ble en vintertur uten vinter. Jeg så en liten flekk med gammel is en plass, det var alt. Turen gikk i skjortearmene, selv helt øverst var det ikke nødvendig å hive på mer klær. Noe på hode og fingrene – se det er en annen sak. Det ble jo litt kjølig sånn helt øverst. Lørdagsmorgen var det ingen grunn til å dra ut avgangen. Alt rundt 10 var jeg på vei innover mot Sandnes. Det er normalt på sommeren, men nå på vinteren blir det litt senere avgang. Selv om været var bra, så manglet det ikke på vann. Alt regnet siste uken, hadde ikke nådd havet, noe var fortsatt på vei. Bekkene var store. Jeg savner ikke akkurat andre mennesker på disse turene rundt Li i midten av Sandnes. Det forundrer meg likevel at ikke flere tar turen. Det er en del som løper, og noen få som går. Denne lørdagen traff jeg tre karer som kom fra Li og ville til topps for så å ta ned bakken mot Bymarka og Li. Jeg traff de samme karene på andre siden av toppen – de på vei opp og jeg på vei ned. På toppen var det noen stykker, som hadde kommet opp veien, og litt lengre nede, under Dalevann ble jeg stoppet av et par som spurte om jeg hadde kommet helt rundt. Det kunne virke som de var på sin første tur i området. Siden jeg hadde startet tidlig, var det fortsatt mange timer til det ble mørkt, jeg hadde ikke problemer med å anbefale hele runden. Denne runden ble litt spesiell på flere måter. Alt fra start, ble det til at jeg satset i bakkene, og prøvde å holde farten opp på flatene. Det er lenge siden jeg har forsøkt meg på et slikt stunt. La meg bare si at pulsen i den lange bakken fra Bymarka til topps ble «tung». Pulsen kom nok helt opp et par ganger. Og hva tjente jeg av tid på dette? Omtrent ingen ting. Antakelig noe over 5 minutter på hele runden, selv om det er vanskelig å sammenlikne forskjellige turer. Det gir likevel en egen tilfredshet å gi på litt, og fortsatt kjenne at det er mulig. Resultatet i forhold til å «ta det rolig» står ikke i forhold til innsatsen. Og så tar det mange dager før kroppen igjen kjennes grei. Nei, slike ting får overlates til ungdommen. Men problemet er jo at jeg føler meg som en ungdom en gang i blant…. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Sorry. Jeg har Andrid. Men for de som har Iphone er denne opplysningen verdifull

Typisk for rovdyrmotstandere er å spille på frykt; betegnelser som drapsmaskiner, offer for ulven osv. Jeg har sett samme type argumentasjon fra motstandere i ulike debatter, artikler you name it, felles er å spille på frykt. Man prenter frykt inn i barna sine. Frykt heller enn kunnskaper. Men det mest uforutsigbare dyret vi omgir oss med er andre mennesker! Og der er det en mer sannsynlig reell grunn til å frykte det verste. Nu, jeg har fått fram mine synspunkter og litt fakta. Så får motstanderne gå der med hatet sitt og frykten sin...

@Svandal Jeg har stor respekt for ditt syn på NJFF og rovviltforltninga! Er veldig befriende å se at noen har et reflektert syn på og forhold til den naturen er glad i!

Ble en liten fjelltur i helga. -20 grader og sol. Fisk ble det også

Jeg har akkurat fått min første hund, etter mange års vurdering av hunderaser og påvent av nytt bosted med mulighet for hundegård. Dette er Trap Line Fairbanks Nemi, eller Nemi i det daglige. Nemi er en Alaskan Malamute. Her er noen bilder fra 2 uker tilbake, når hun var 9 uker gammel. Siden den gang har valpeørene forsvunnet, og står nå rett opp slik de skal gjøre. Hun har også blitt litt større, og betraktelig mer sta og morsom.

Det finnes mange tips for fjerning av vond lut i sko og støvler, og grunner til at de lukter.. Jeg gikk bort fra Alpina langrennsstøvler fordi jeg syntes de altid ble våte helt fra de var omtrent nye. De trakk til seg vann som svamper og etter hvert luktet de død grevling etter hver tur, selv om jeg prøvde å tørke de så raskt som mulig etter hver gang jeg brukte de. Til slutt orket jeg ikke bruke de mer. Madshus støvler jeg kjøpte etterpå holdt seg tørre, jeg er nå på andre paret. Men på lange turer (2t+) begynner de jeg har nå å bli litt våte, spesielt i våt snø, regnvær og overvann har ikke akkurat hjulpet heller.. Så de begynnte også å lukte tilsvarende, men ikke så ille. Disse har jeg prøvd å tørke enda raskere enn Alpina'ene for å unngå det samme. Men likevel er det irriterende, og litt kjipt å komme hjem etter skitur og kjenne at skoene stinker mer og mer.. Sko som blir gjentatte ganger våte må tørkes straks, men det er ikke sikkert det er nok til å unngå at det dannes bakterier i de, disse er ikke mulig å bli kvitt ved kun tørk, og det blir bare verre og verre.. I tilfellet våte sko er det bakterier som lukter. Så etter litt Googling var jeg innom mange forskjellige kjerringråd, frysing er et av de, men jeg har litt betenkligheter med å putte bakterier i fryseren sammen med mat.. Så jeg gikk for EDDIK, kjøpte en flaske klar 7% Idun. Funderte litt på blandingsforhold, men landet på 1 flaske i en bøtte vann. Kan godt hende det kunne vært mindre, men 20,- velter ikke noe lass, nye sko er dyrere.. Slengte så eddik bøtta, fylte på lunkent vann, tok ut sålene, slang skoene og sålene oppi, OG alle parene med ullsokker som jeg hadde brukt i det siste. Lot det hele "soake" i 3-4 timer, kjørte ullsokkene i et 15min program i vaskemaskinen og skylte så vidt av støvlene med dusjen. Tørket så det hele godt. Og voila, ingen stank, har mellom 10 og 15 timer i mine eddikbehandlede sko, våte har de blitt også, men fortsatt ingen vond lukt. Så det funket gull! Kommer sikkert til å begynne å stinke igjen etter hvert, for våte kommer de til å bli, men da kjører jeg bare en runde til. Kan ikke se at hverken støvler eller sokker tok noen form for skade av behandlingen (enn så lenge i alle fall).

@dsk: Jepp Og jeg har stekepanne, og jeg har en brenner som muligens kan konkurrere med Colemanen i "pannevennlighet" (men kanskje ikke vinterstid), jfr en gammel tråd vi begge var aktive i. Uansett kan Primus-kjelen passe fint til WindPro II, og Trangia Gourmet-panna går fint også til Coleman

Det har du nok helt rett i. Colemanbrenneren er en tradisjonell vid brenner som ikke skal bare brenne maten midt i steikepanna, kjelen din er laget for en moderne lettvektsbrenner hvor man faktisk trenger varmeveksleren for i å få en god varmefordeling. Den moderne kombinasjonen gir en fantastisk utnyttelse av energi og vekt på utstyret som dessverre ikke er mulig med den kombinasjonen av kjele og brenner som du beskriver. Til gjengjeld er Colemanbrenneren nesten uslåelig på god matlaging i stekepanne. dsk

Ellers kan du alltid kjøpe en slik: http://www.wiggle.co.uk/omm-leanweight-kit-5l/

Hei! Om du skal gå en del i løyper er nok E99 den bredeste skien av de du nevner som er brukbar. De andre streker mye i sporet (jeg har selv prøvd E99 og E109). E99 er ikke så brei, men det går da fint å sette noen herlige telemarksvinger om fyren på toppen av skia kan sine saker Stabile sko gjør jobben/leken lettere. Jeg har brukt NNN BC med Crispi Stetind på E99 og synes det fungerer bra, mens på E109 synes jeg NNN BC + Stetind ble litt for mykt. Skal du ha 75mm binding og sko kan det være en fordel med 10mm heveplate, da streker også bindingen mye mindre når du går i skispor. Tror nok jeg står bedre på E99 med stabile sko enn på E109 med myke sko - stabile sko betyr mye. Jeg kjøpte meg et par smørefrie Fischer E99 Crown Xtralite på supersalg i vår, og spesielt på "påskeføre" fungerer de utmerket. På kaldt føre gir de også bra feste, men littegranne dårligere gli enn smøreski (dersom de er glida likt - jeg har lett glidd fra folk som nok ikke har glida skia på en stund). I festesona glider jeg de smørefrie skia med flytende glider (smøres bare på), det er også viktig for å unngå isiing når det er klabbeføre (for alle andre enn deg på smørefrie, hehe). Skal jeg gå mye i løype foretrekker jeg dog smøreski - der betyr best mulig gli mye for meg. Kortfellfeste er kjekt, men Madshus Intelligrip kortfeller med glisone foran og så kortfell fungerer like bra synes jeg og de kan festes på ski uten kortfellfeste (jeg har også prøvd Åsnes og Fischer sine kortfeller på ski med fellefeste). Jeg tar gjerne med Madshus Intelligrip når jeg går tur med smørefrie E99 også, de sitter godt på skia og gir ekstra feste i de lange seige motbakkene... Test av smørefrie ski, der Fischer E99 Crown Xtralite vant: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Test-av-smoerefrie-fjellski Test av fjellski (inkl. E99 og E109): http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Test av skisko (NNN BC og 75mm): http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Sko-deg

Det er jo godt at politisk liv har så godt omdømme. Min erfaring etter noen år i lokalpolitikken i Rogaland er at følelser spiller minst like stor rolle som rasjonalitet i politikken. Men dette er jo et sidespor i forhold til rovdyrdebatten. Politisk er det vel bare SV, SP, MdG og V som har noe å tjene på at rovdyr er en politisk sak. Disse partiene har stort sett en velgerskare som i overveldende grad støtter et standpunkt i saken. For de to store partiene, AP og H, så er rovdyr ikke noen god politisk sak. Særskilt AP er delt solid på midten når det gjelder rovdyr. Dermed har de en interesse av et bredt rovdyrforlik slik at saken legges politisk død. Jeg tror vi vil måtte leve med brede forlik i Stortinget i denne saken. Det betyr at SNO, som jo denne debatten opprinnelig dreide seg om, vil måtte forvalte de kompromissene som svært mange på begge sider av debatten, er misfornøyde med.

De (oppdrettsfisken altså) lever på importert soya, så skulle vi være avhengig av egen matproduksjon kan vi plukke vekk mesteparten av fisken, mesteparten av kyllingen og en god del av melkekua. Sauen og grisen spiser vel fortsatt endel norsk korn, i tillegg til beite for sauen da.

Økonomi vil alltid være relevant og her stryker den norske saueproduksjonen til de grader. Hvis vi i en eller annen situasjon skulle være utelukkende avhengig av egen matproduksjon for å overleve vil vi pga fiske ikke lide noen nød. Vi eksporterer hvert år flere hundre ganger det norske behovet for mat.

Gjeterhund, og gjeting, er langt mer effektivt i åpent landskap, enn i skog. I land som praktiserer dette lenger sør i Europa er det gjerne åpne områder som brukes til beite. her i Norge er det gjerne i skogområder vi har den største rovdyr-beitedyrkonflikten.

Så vidt jeg har klart å lese meg fram til er det knapt, om noen, form for kjøttproduksjon som setter mindre miljøavtrykk enn dette. Bærekraftigbegrepet var ikke brukt i økonomisk betydning, så subsidier er irrelevant i denne sammenhengen. Det kan fortsatt være langt bedre enn andre, selv om det ikke er perfekt. Hvis en må utrydde ulven for å produsere mat så kan det fortsatt hende det er å foretrekke i en global sammenheng.

Hvordan kan dette være miljøvennlig og bærekraftig når den er finansiert utelukkende på subsidier og tar knekken på andre arter i naturen? Jeg har tilgode å høre om noen som klarer å fullfinansiere sitt eget sauebruk uten tilskudd av offentlige midler..

@Larix http://www.yellowstonepark.com/wolf-reintroduction-changes-ecosystem/ Vi kan ikke se bort ifra at lignende kan være sammenfallende her til lands. Samtidig, som en annen her nevner, så har beitedyr betydning for andre landskapstyper - så kanskje ulvesoner har noe for seg ift å bevare noen områder av landet med de landskapstypene (lyngheier mm).

Hva er dette for noe tull?

Fikk leke med denne her om dagen da jeg var i Dagali. Moro. Som regel liker jeg ro og stillhet i naturen, men innimellom er det greit å leke litt også

Nei jeg sier ikke at det er enkelt. Tvert i mot. Jeg liker heller ikke se dyr i fillebiter. Men disse rovdyrbonanzaene er vel sjeldne? Unge streifdyr klarer jo som regel bare å ta smådyr. Som jeg ser er det kun 1-2 % av sau på beite som blir tatt av rovdyr.

Et annet tips (om du har iphone) er Topo Maps Norway (Fra finske Shingle Oy) - Har brukt denne i lengre tid og du kan laste ned områder slik at kartet fungerer offline. Kartet er så langt det mest detaljerte og beste jeg har funnet for iphone da de bruker kartverket sitt 1:25000 kremkart. Du kan importere GPX spor eller lage dine egne og eksportere. Fungerer utmerket til navigasjon on the fly eller for å sjekke hvor du er om du er i tvil

Enig i at Kaitum ikke er et fullblods vintertelt. Men jeg bruker det på høyfjellet, ofte med levegg. Kaitum 2 (GT) er kanskje det beste kompromisset om man vil ha et forholdsvis lett sommertelt for to personer, som også har volum og løsninger og lav vekt for en person om vinteren. Selv foretrekker jeg egentlig stormmatter om vinteren.

bruker også kaitum 2 uten stormmatter, kjøpte mitt for ett år siden og dette har kun disse sorte snøføyke dukene i lukene på fortelt. Myggnetting er det jo selvsagt i innerteltet med meshen, men ser også fordelen med myggnett i forteltet. Bruker mitt forøvrig mest i marka på vinterstid, og høyfjellet i fint vær. Høyfjellet vinterstid med mye vind, ville jeg med kaitum 2, satt opp teltet på steder med le for vinden, eller lage en solid snøvegg.

Hvis vekt ikke er viktig og teltet skal brukes sommer og vinter så ville jeg valgt telt uten stormmatter, og sett på telt som Hilleberg Keron (eller kanskje Fjellraven Keb Endurance som kommer i 2016). Keron har bra volum, rett endevegg i innerteltet og to innganger. Om vekt betyr mer, så er som REs nevner Kaitum et alternativ. Selv bruker jeg Kaitum 2 (uten stor fortelt) sommer og vinter. Skal du ha stort fortelt, så pass på å velge et telt med myggnetting på ventilene også i ytterteltet, det gir høyere komfort når det er mye mygg og regn. Usikker på om Kaitum nå har dette.

Ett telt som er ideelt hele året finnes ikke så da man må man se på bruksområder og vekte disse. skal du på høyfjell vinterstid og være ute i sterk vind og snø kreves et solid telt. Da er det gjerne telt som helsport svea 3, svalbard 3 eller fjellheimen xtrem 3. Hilleberg keron er også et godtvalg. Disse tåler fint hardt vær. Ulempen er mye vekt sommerstid og på turer i marka. skal du primært være ute sommerhalvåret, ha telt som takler regn bra og bare være på vintercamp i marka eller korte turer i rjellet ved fint vær så ville jeg sett på hilleberg kaitum 3. Det tåler alikevel en trøkk men er lettere enn de andre. Det har bra plase iinnertelt og har 2 fortelt og 2 innganger.

Da ville jeg gått for et tunnel telt, og helst et med fire stenger / bøyler. F.eks. Hilleberg Keitum eller Hilleberg Keron, Fjällräven Akka Enduranc 4 Fjällräven Abisko Endurance 4 eller Helsport Svea 3 Camp. De fleste tunnel teltene har tre stenger, men en stang ekstra gir deg et fortelt hvor det er plass til bagasje og hvor det også går greit å fyre primus. Noen telt har stormmatter, noe som kan være bra hvis det blåser. Hvis teltet ikke lukker godt ned mot bakken så kan det bli kaldt å ligge i den trekken hele natta. Hvis teltet skal brukes i snøen så bør du velge et telt som er oppgitt til å romme en person mer enn de som skal benytte det. Skal dere være to på tur så bør du ta et tremannstelt, og tre på tur bør velge et firemanns telt. I disse tunnelteltene er det også god plass til en skikkelig kuldegrop i forteltet. Du kan sikkert finne andre telt også som har denne tunnelformen, men ofte så er billigere telt noe tyngre å bære på, men skal du ha et superlett telt så må du nok legge på en tusenlapp eller to ekstra. http://www.dinside.no/922064/verdens-forste-rynkefrie-telt#/

Jungeltelegrafen mao.. Det er merkelig at tapstallene på reinsdyr tatt av bjørn ikke er høyere på rovdyrdata da slik den gasser i seg nyfødtekalver(rett sitat?) man kan vel også diskutere innsatsen slik bjørnen har fått herjet vilt i flokken uten at det har blitt grepet inn.

Les nå hva du skriver... "gasser i seg reinsdyr på våren" "Der får ulven forskyne seg grovt". Ett spm. Hvor var reindriftssamen da denne "massakren" foregikk? Hvorfor passet han ikke flokken sin?

Å si at reindriftssamene og sauebøndene skal ha siste ordet i rovviltdebatten blir det samme som å si at papirfabrikkene skal ha sisteordet i avskogingen av amazonas og oljenæringen skal ha siste ordet i åpningen av lofoten og vesterålen for pumping av olje. Vi har pdd aldri hatt flere sau på utmarksbeite og samtidig aldri lavere tap. Den måten du her beskriver rovdyrene som svære utrydningsmaskiner er direkte feil.

Det samme lurer jeg også på.. Har tidligere vært medlem av NJFF, men meldte meg ut i desember pga det idiotiske forslaget om 3 familieynglinger av ulv. Er helt uaktuelt for meg å være med å finansiere en utrydningspolitikk. Det er synd da jeg som sportsfisker fikk tilgang til rimelige fiskekort i lokalheiene, men jeg betaler heller mer for å slippe å bli assosiert med en organisasjon som ønsker å utrydde våre store rovdyr.

Reinen sulter ihjel på vidda. Flere av beitedistriktene har fått beskjed om å kutte ned på antall rein. Er heller ikke lengesiden reindriftsamer ble tatt for å ha laget og bruke ett verktøy som var identisk til gaupas tenner slik at det ble søkt erstatning for rein "tatt" av gaupe. I Rogaland er det dessverre så mye sau på utmarksbeite at du konstant tråkker i saueskit når man er ute på tur. Det er jo ett paradoks at vi i "miljønasjonen" Norge ikke skal klare å ta vare på 50 ulv, 300 gauper, 450 jerv og 136 bjørner. Samtidig så vi pumper flere miliarder i støtte til miljøvern i utlandet. Det er direkte kvalmendes og jeg er flau over måten vi behandler våre egne rovdyr på!

I dag ble det rett og slett en tur hjemmefra, det er så mye styr med kajakkpakking, opp på biltak og greier. Så jeg bare dro kajakken ned fra huset, over veien ned i fjæra og ut på havet. Sååå mye lettere. Litt færre fancy turmål, men jeg kom på ett som jeg ikke har padlet til før. Faktisk! Og helt innen rekkevidde! Herlig soldag, og spennende fugler på tur. Knall! Flere bilder og turrapport i bloggen HER.

Trugetur ut til hytta i Synnervika etter å ha sett F600 og FJr starte på Røros. Tubbs-trugene funket brilliant (første tur jeg har fått testet de). Satte oss ned med klappstoler på isen på Femunden og heiet F600 og FJr forbi igjen når vi kom på hytta, og stakk ned på kvelden og klappet en del av F400-deltagerene forbi også. La ut noen bilder fra starten på Røros på Instagram: https://www.instagram.com/larsjaas/

Den er nok et lite hakk større, tror jeg. Dama har Kode i 42, men i størrelse small. Tror den er noe mindre enn 42 liter, mens jeg har Targhee i medium, som skal være akkurat 45 liter. Jeg har noe mer plass i toppen i min. I kode 42 er hjelmfestet inkorporert i topplokket. Det gir ikke stort mer ledig plass, men det er kjekt å ha tilgang til sekken fra toppen uten å måtte ta ut hjelmen. Har brukt den en del mer nå og jeg er veldig fornøyd med hvordan den føles på ryggen. Gleder meg til å bære ski og sko på den, tror den egner seg meget godt til dette da den føles veldig stabil på ryggen. Fjellsport har for øvrig sekkesalg i helga med 25% på det meste. De har også fått inn Gregory nå.

Grei tur med greie forhold. En evig lang flytur fra Kanarieøyene tilbake til striskjorte og havrelefse, i form av 3-4 grader og regn og hagel. Lørdag ble det reising og ikke tur. To lørdager på rad. Helt uhørt. Det måtte bli tur på søndagen. Broderen var ikke helt oppegående, noe hadde skåret seg i ryggen, og han så ikke syn på tur med sekk i terreng. Da er det enkelt å ty til gode gamle Lifjell. Uten kuldegrader er dette en grei tur nå på vinteren (savner litt sommervarmen fra fredagen.) Som en liten oppmuntring var det blitt lysere om morgenen. Det er omtrent dag sånn rundt 10. Og været fra gårdagen forfulgte meg inn i søndagen. Tunge skyer, som kunne gi regn, vind som kunne gi problemer over toppen, få grader som kunne gi frost øverst. På Dale ble alt så meget bedre…. Tørt, selvsagt ikke vind inne i skogen og heller varmere enn kaldere. Det gikk ikke lenge før jeg hev jakken i sekken og fortsatte i skjortearmene. Det gir en smak av vår og bedre tider. Det startet en kar foran meg, han tok opp det som noen kaller «sprettraubakken» og etter det var jeg som vanlig alene – ensom - rundt Li. Helt greit og kjekt å være på tur. På nordsiden var det hagel i søkkene. 5 varmegrader hadde ikke klart å tine vekk all nedbøren fra dagen før. Forsvunnet var heller ikke sporene fra «undersøkelsene» til Statskraft. Vi slipper monstermaste, men disse sporene blir nok liggende – noen år. Greiner og busker i en haug, stammer kappet og lødd fint opp. Men pinnene med rødt på toppen blir stående. Oppover bakken på nordsiden, ble det mer og mer hvitt. Ikke is, men mest hagel. Selv myra var ikke frosset. Greit å komme fram. Greit også fordi en uke med mye tur, antakelig hadde gitt en liten økning i formen. Det var i hvert fall mulig å holde bra – for meg – fart opp bakken. På toppen var det folk, som krøp i le av huset. Det hadde blåst opp siden jeg var nede ved fjorden. Ikke mye, men nok til at det var greit å ha på jakken og vanter. Her opp var det mulig å se sporene av brannen. Det var avsvidde marker og sorte stammer, men de fleste furuene så ut til å ha klart ser. Da skal det ikke mye varme og vår til før nesten alle sporene er vekk. Selv etter to uker luktet det brann. Et stykke nede i bakken gikk jeg på kjente. Han hadde med datteren – antakelig 11 år, på tur. Kjekt å se at også disse kan være med. Det blir sikkert turmennesker av slike. Vi fikk en kjekk prat før jeg fortsatt nedover. Det var bløtt i «den fordømte bakken», ikke antydning til frost. Nedover fra Dalevann var det tørt og fint. Kjekt å gå, og det gikk kvikt unna ned den siste brekka. Og som en oppmuntring kunne jeg konstatere at turen hadde gått unna på en grei tid. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Jeg bruker et innebygget i klokka, fungere uansett og det er ikke en ekstra ting å ha med. Men pga kroppsvarmen må den av armen i 15min før den er riktig. Henger den enten i teltet eller legger den i en lomme på sekken eller tar den av under pauser. Har du det travelt med å vite temperaturen så er en klokke kanskje ikke det rette.

Jeg har 4 hunder. Èn whippet jeg skaffet meg i 2009 for å ha som familiehund og turvenn. Suveren førstegangshund. Veldig enkle og greie hunder, krever ikke stort, men er generelt med på alt. Etterhvert som jeg ble mer og mer interessert i hund og hundetrening gikk jeg for noe som var mer lettlært, og valget falt på border collie. Jeg har nå 2 renrasede border collier og en border collieblanding (25% schæfer). Skaffet nr 1 som treningshund til triks og akrobatikk for å konkurrere i disc dogging (freestyle med frisbee), og nr 2 for å bli brukt som gjeterhund. Siste hunden (mixen) har kommet inn til omplassering, men på papiret er hun foreløpig min. Alle blir brukt til turhunder utenom trening, men border colliene er de som er mest med da whippeten utrolig nok heller vil ligge igjen hjemme og late seg med alle fire beina i været i sofaen.

Etter intens googling fant jeg patentsøknaden til Willy Gautvik på nettet og den har en slags tegning: http://brevets-patents.ic.gc.ca/opic-cipo/cpd/eng/patent/2321669/summary.html Nederst på siden kan en laste ned pdf-filer med bedre tegning. Enda mere googling ga dette dokumentet med bilder av de ulike delene (side 3): http://www.patentstyret.no/upload/Filarkiv/Tidende/Moenstertidende/1999/ir-monster20-99.pdf