Gå til innhold

Havørn

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    122
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Havørn

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Interests
    Kajakk, fjellturer, ski, dans mm.
  • Sted
    Tønsberg

Nylige profilbesøk

1 066 profilvisninger
  1. Jeg liker også spritkjøkken For noen år siden brukte jeg mye Trangia 25, og da (i 2001 - tida flyr!) modifiserte jeg sparelokket til å bli trinnløst regulerbar utenfra. Den gjorde det veldig mye enklere å bruke og justere stormkjøkkenet syntes jeg. Først bøyde jeg littegranne på vindskjermen der de to delene settes sammen, slik at delene 'låste' seg i fast posisjon når de ble satt sammen. Et lite hull ble boret i øvre vindskjerm, så en reguleringsstang (sykkeleike) kunne tres igjennom. Sparelokket fikk montert på en liten stang (igjen, en sykkeleike - se bilde). Og så ble det boret et lite hull ytterst på lokket på spareringen for stanga. Bruk: Reguleringsstanga ble tredd gjennom øvre vindskjerm og festet i sparelokkets lokk. Lokket ble så satt nedi hullet sitt med lille stanga gjennom et hull. Så kunne hele sparelokket vippes til siden ved å vri på stanga (lokket la seg over reguleringsstanga) så full effekt kunne oppnås. Gryta måtte løftes litt for å kunne vri sparelokket over brenneren igjen (vha reguleringsstanga), og så kunne varmen reguleres trinnløst ved å dra reguleringsstanga inn og ut. Jeg prøvde også vintertillsatsen, men endte opp med å bruke en (for meg) enklere løsning. Jeg tok en aluminiumsplate, kanskje 2-3x20cm og 1mm eller så tykk, og festet noe Glava på den ene enden og bøyde plata på andre enden først rett opp, skarp knekk rett ned, og så flatt ut. Ved bruk fyrte jeg opp i brenneren, stakk så Glavadelen av plata nedi - den fylte seg da med rødsprit og tok fyr. Så stakk jeg plata inn i nedre vindskjerm gjennom det hullet gassbrenneren passer i og hektet den fast i hullet. Underlaget under stormkjøkkenet bør ikke være brennbart... Nå for tida bruker jeg noe gassbrennere og noe rødspritbrennere, sistnevnte mest med hjemmelagde brennere og vindskjerm/stativ. En variant som ligner på Trangia men blir lettere er Optimus Tor 91 (eller en kopi, kanskje denne: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/friluftskjokken-og-piknik/turkjokken/stormkjokken-770027) med hjemmelaget justerbar rødspritbrenner (dobbeltvegget, med stang så den kan justeres utenfra stormkjøkkenet). Oppkok av en halv liter vann har jeg målt til ca. 5 minutt; omtrent det samme som med Trangia-brenneren med forvarming, uten forvarming målte jeg tre minutt ekstra. Titankopp eller brusboks med rødspritbrenner og vindskjerm m/kjelestøtte er også kjekt - min letteste utgave med brusboks veier ca 60g med brusboks m/silikon-drikkekant og lokk, brenner, vindskjerm/stativ og isolerende 'pot cosy'
  2. Jeg kjøpte for noen år siden Fischer E99 Crown, som er smørefrie. Jeg tenkte å bruke dem på typisk påskeføre, men ender veldig opp med disse skia på andre fører også dersom jeg skal gå mest utenfor løypene. Glider er viktig å bruke på smørefrie ski også, og med flytende glider i festesonen har jeg fått bedre glid og har unngått klabbing. Min erfaring er at disse skiene har litt mindre glid enn smøreski, noe jeg merker lite/ingenting til utenfor løypene, og oftest bedre feste enn smøreski. I forhold til ski med kortfell (på f.eks. Åsnes Rago, tilpasset skien og brukeren) synes jeg gliden er mye bedre mens festet oftest er noe mindre enn med kortfell. Derfor tar jeg noen ganger med meg Madshus Intelligrip kortfeller når jeg vet jeg skal gå en del oppover - disse kan brukes på mange typer ski (de festes i skituppen, og har glidebelegg fram til kortfellen). Skal jeg gå enda brattere er jo langfell kjekt å ha.
  3. Flott jakke, og skikkelig fint syarbeid
  4. Jeg har som flere over også Thermos Light & compact (0.5 liter), og det er den termosen jeg har vært borti som holder best på varmen. Åpnemekanismen (trykk-knapp) er også veldig kjekk, helt tett og ganske grei å rengjøre. Jeg har hatt den i ganske mange år nå (8-10?). Termosen var helt super helt til noen satte seg på sekken min... Såpass hardt at det ble bulk i termosen og utsiden kom i kontakt med den indre beholderen, og da holdt den jo ikke på varmen særlig lenge. Det fikset jeg ved å lime en liten pinne inni bulken (med lynlim) og dra den hardt utover, dermed fikk termosen riktig form igjen og var like god som før
  5. Exped Venus har tre stenger, to på langs av liggeretningen og en på tvers, og sistnevnte går ikke ned til bakken. Dermed kan man åpne hele langsiden om man vil (den festes ellers vanligvis med en plugg for å lage fortelt). Veldig deilig synes jeg Det er litt overheng av ytterteltet over innerteltet, så litt regn går fint om det ikke blåser. Innerteltet har myggnetting i hele døra (som kan dekkes av hel vindavstøtende duk), så utsikten er sikret selv om myggen er på krigsstien (dette er en fordel fremfor Unna, som bare har myggnetting øverst i døra, og hvor det blir vått på innerteltet om ytterduken er åpen og det regner).
  6. @Memento mori Jeg har som nevnt allerede et Tarptent Stratospire 2 i silnylon, og også et Tarptent Notch (silnylon, enmanns m/innertelt, 850g + vandrestaver/stenger), så jeg kommer nok ikke til å kjøpe noe nytt Cuben/Dyneema-telt med det første Sammenligning av oppslåtte telt kunne vært gøy. Jeg har ikke kommet meg på de Lettvektstreffa som har vært, men der har det vel vært litt av hvert fint å se på?
  7. Tarptent Stratospire (i silnylon) er en flere år gammel konstruksjon, så noen der ute har nok sammenlignet det med Duplex. Tarptent viser videoer på sine nettsider (tarptent.com) med personer (liggende + sittende) i teltet på liggeunderlag, så man kan bedre se innvendig plass, samt en interaktiv 3D-modell av det samme (for Stratospire 2 i hvert fall)
  8. Stratospire har åtte flater, forholdsvis like i størrelse (og med katenære kurver). Se vedlagte bilde fra tarptent.com. I tillegg har den i to hjørner to korte stenger i V-fasong (PitchLoc), som hjelper både på stabilitet og innvendig volum, samt at assymetrisk stangplassering nok hjelper. Jeg opplever Stratospire 2 (i silnylon) veldig stabil i vind (forutsatt godt pluggfeste, som også Duplex trenger). På bildet øverst på sida ser det ut som Duplex har seks flater, hvorav to er mye større enn de andre. Samtidig strekkes disse to store flatene ut noe med bardun, som hjelper (på silnylon Stratospire er det ekstra fester på to flater om man ønsker å gjøre noe tilsvarende). Jeg ville ut fra konstruksjonen gjette på at Stratospire er minst like vindstabil som Duplex. Noen der ute må vel ha testet dette
  9. Og nå har jammen Tarptent kommet med en Stratospire Li i cuben/Dyneema for to personer, dette teltet veier 794g! (+ to vandrestaver eller stenger for å sette det opp). https://www.tarptent.com/product/stratospire-li/ Jeg er veldig fornøyd med mitt Stratospire 2 (i silnylon), selv om det veier hele 1350g... (med to ekstra plugger og solid inner). NB: Det ser ut som Stratospire Li er littegranne krympet i forhold til Stratospire 2 (Li har 115 cm innvendig høyde og 114x218 cm innvendig bredde/lengde, mens 2 har 127 cm høyde og 132x218 cm bredde/lengde)
  10. Om jeg har forstått det riktig så er det viktig at bredden på kranklageret (i ditt tilfelle 68 mm) er riktig, og så velger man aksellengde som passer til kranksettet man bruker (123 mm i ditt tilfelle - 122 går sikkert også bra) slik at kranken/kjedet kommer på riktig avstand fra sykkelramma (og du får valgt gir som du skal). Bommer man på kranklager-bredden så vil akselen gjerne stikke litt ulikt ut på høyre/venstre side av sykkelen. Det trenger ikke bli noe problem, men det kan være kranksettet som skulle passe ikke passer lenger... (du får det gjerne montert, men avstanden kjede-sykkelramme kan bli feil).
  11. Jeg så på et par liggeunderlag på Exped sine sider. Et liggeunderlag med R-verdi 5 var oppgitt til å tåle -18 grader C. Et liggeunderlag med R-verdi 6 var oppgitt til å tåle -25 grader C.
  12. Du kan få kortfeller på ski uten fellelås også Madhus Intelligrip Skin festes på tuppen av skia og har en tynn 'vanlig skisåle' første delen før kortfellen kommer. Den fungerer helt utmerket synes jeg. Mohair, så glir bra. Den finnes i to lengder, så kjøp riktig lengde til skia du tenker å bruke dem på.
  13. Gratulerer med nye ski! Det høres ut som en god kombinasjon av ski/sko/binding. God tur! Om du ønsker best mulig glid så husk at kortfellene bør kortes ned litt i lengden (står vel i bruksanvisningen kanskje?). Noen bruker smalest mulige kortfeller i mohair, avkortede, for best mulig glid, og har en bredere kortfell (kanskje i syntetisk for litt bedre feste og bedre holdbarhet, men med dårligere glid) for de litt brattere områdene.
  14. Jeg er sjelden plaget med lyd fra de smørefrie. Kjører du på hardt føre, og spesielt litt ruglete, kan det bråke. Spesielt i skuterspor som Boggabogg refererer til ovenfor Og som nevnt er min erfaring at smørefrie ski glir litt dårligere enn smøreski (og mer i kalde forhold og harde spor), men at det i de fleste tilfeller ikke er plagsomt (eller en gang merkbart). Og jeg har lett glidd fra smøreski en del ganger også (de har sikker ikke glida skikkelig, eller hatt på smøring som streker...). Så gliding hjelper godt (jeg bruker vanlig smelteglider foran og bak, og flytende glider i smøresonen). I praksis ender jeg oftest opp med å bruke mine smørefrie fjellski når jeg skal gå mest utenfor spor, både på kaldt og varmt føre. Og jeg føler jeg kan smøre ski og har ikke noe imot å gjøre det, det blir bare enklere med smørefrie og jeg får godt feste og god nok glid i de fleste forhold (unntak kan være veldig isete føre - evt. kan man legge på klister og få en rensejobb etterpå). Da jeg kjøpte skia trodde jeg jeg bare kom til å bruke dem på typisk vått påskeføre, men jeg tok feil.
  15. Kortfell er kjekt. Da slipper man å smøre og det gir normalt mye bedre feste enn smøring, men man får samtidig en del dårligere glid (noe avhengig av type/bredde/lengde på fellen). Jeg bruker kortfell nesten bare om det er jevnt små-bratt oppover et stykke (men vet at andre bruker kortfell oftere). Man får også kortfell til bruk på ski uten spesielle fester på skia: Madshus Intelligrip Smørefrie ski m/mønster i sålen gir normalt godt feste, ofte bedre enn ved bruk av smøring synes jeg, og samtidig god glid i hvert fall utenfor løypene (igjen - min mening) - mine smørefrie ski glir veldig mye bedre enn de jeg har prøvd med kortfell (Åsnes syntetisk og mohair, Fischer, Madshus). På tur med mine smørefrie E99 har jeg noen ganger også med både kortfell og langfell, for bruk ved hhv. bratt oppover og veldig bratt oppover Spesielt ved vekslende føre rundt null eller typisk vått påskeføre er smørefrie ski eller kortfeller kjekt å ha. Da er også forskjellen i glid sammenlignet med smøre-ski mindre enn ved kaldt føre.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.