Vinnerliste

Spørsmålet er ikke om det skal betales, men hvem som skal betale. Og hva som da er rettferdig, praktisk, fornuftig osv vil vel naturlig variere fra sted til sted. Noens steder er det kanskje naturlig at "alle" betaler gjennom at kommunen betaler med skattepengene for at innbyggerne skal komme seg ut. Andre steder kanskje naturlig at hytteutbyggere, hotel og næringsliv betaler fordi løypetilbudet er det som skaffer dem kunder. I kommunen jeg bor er det få innbyggere, mye løyper og mange brukere fra flere andre større kommuner. At en liten kommune skal dekke løyper for de større nabokommunene blir jo litt feil. Her løses det gjennom p-avgift kombinert med diverse tilskudd fra kommune og næringsliv. Helt ok løsning synes jeg.

Merk dere ordlyden i forskriften. " Gjøre opp ild" . DVS at også primusbruk og griller vil være forbudt. Jeg synes Henry David Thoreau formulerte seg bra for ett par hundre år siden: "Any fool can make a rule , and any fool will mind it." Det har alltid vært en god leveregel...

Når jeg går med hunden snakker vi sammen hele tiden. Men de ganger jeg går helt alene, sier jeg ikke et ord. Noen ganger tenker jeg: "Skal jeg si noe"? Men etter å ha tenkt på det et par dager kommer jeg til: " Nei, hvorfor det", og så er jeg ferdig med den diskusjonen.

Fra nå av blir det pulk året rundt

Det ble en trivelig omvei hjem fra jobb i dag også Først litt buss, så litt vandring på asfalt, deretter litt grusvei, og så kom jeg fram til en av badestrendene ved Tennbekktjørna, da var det på tide å grave frem piggsko fra sekken og gjøre et lite skobytte i strålende solskinn: Spaserte over vatnet forbi glade folk på skøyter, og satt kursen opp mot Gravdalsfjellet fra Nipedalen. En del issvuller i bratthengene, men det gikk som vanlig greit med OK fottøy - og på toppen var det selvsagt tid for lage en kopp kaffe. "En kaffe på toppen" har nå nesten blitt det "en røyk på toppen" var før jeg stumpet den permanent for fem år siden - og så liker jeg å bruke utstyret jeg har, så jeg blir godt kjent med det. Har fortsatt ikke greid å ta knekken på kjelestøtten i tyyyynnn aluminium på DIY-lettvekstsspritbrenneren min. Selv om jeg her ennå har solskinn, ser man jo skyene lurer i nordøst bak masten på Rundemanen, og snart var jeg omringet av skyer - i sørvest senket snart solen seg ned i skyene som snek innpå derfra. Da var det bare å svelge kaffen, kle på seg litt mer klær, pakke sammen og vandre videre hjemover. Etter en sånn tur hjem fra jobb smaker det ekstra godt med en middag og en dupp på sofaen etterpå

Går Finse-Rjukan om en uke. Skal innom alle de viktige punktene for operation Grouse og Gunnerside, og ender opp ved Vemork. Spørsmålet er; kommer man seg fra vidda ned Fjosbudalen til vei 37 med pariser og livet i behold? Stien heter Juvbekksteinen i kartet. Noen som har vært der? Det kjedelige alternativet er selvfølgelig Krossobanen.

Er negativ til generell betaling for å bruke skiløyper men synes det er greit der det legges ned mye arbeid for å skape skiføre. F.eks lokal idrettslag som produserer og legger ut kunstsnø i kortere traseer når det ellers ikke er snø. Slikt koster mye å holde i drift. Da kan de som vil betale for å gå på ski gjøre det så kan andre gå gratis i resten av marka selv om de må gå på beina.

Du vet en slik gubbe på 80 pluss. En slik gammeldags, furet værbitt en. Sprek som en fjording nettopp sluppet på vårbeite. Går kanskje ikke lynraskt lenger, men er så seig at alle ungdommer blir igjen etterhvert Gubben har gått millioner turer i Bymarka. Går nesten hver dag . Møtte en slik igår. Jeg slet alvorlig på den skikkelig isete turveien innover marka, det ble heller ikke bedre med brodder. Jeg har slike gummistrikk med 4 pigg foran og fire bak Jeg hørte gubben kom på langt hold. Jeg så han hadde et vanvittig tempo NEDover den isete hålkete veien Hvordan greier han dette? Og for et leven, som et traktor med oversize iskjetting Det var nettopp det han hadde. Chainsen. Gubben hadde vært på gsport å handlet ja Vi pratet saammen ei stund. Kaillen sto fjellstøtt utpå glattisen og ertet meg og mine pjuskete brodder Da må jeg vel på gsporten jeg også? er det eneste butikken som har? Syns de var dyre....

Jeg er sterkt imot det å ta betalt for skiløyper. Inntekter til dekke disse utgiftene bør komme fra andre plasser. Kjøre skiløyper er et tiltak som gjør plassen mer attraktiv å kjøpe seg inn eller oppholde seg for de fleste. Folk som har hytte på slike plasser genererer masse penger til de lokale og kommunen gjennom festeavgifter på tomt, renovasjon, parkering, brøyting og noen plasser også eiendomskatt (kan vel ta med handel og håndverkere også i en liten parentes). Andre via det og leie rom på hotell osv.. Jeg bor i Kristiansand og her må jeg ikke betale for å løpe i lysløyper, spille på fotball binger/løkker/baner, bade på Bystranda eller andre strender. Vinteren lages skøytebaner her og tråkkes skiløyper som er gratis og kommunen har til og med laget rulleskibane for dem som ønsker det… alt er gratis! Og mange av tiltakene har ingen ting med allemannsretten å gjøre. Hvorfor har vi slikt? Jo for å lage lokalsamfunnet mer attraktivt å få folk til å trives i så dem vil bo/oppholde oss der. Det kan være vi har forskjellige oppfatninger av dette her inne i forumet. Det kan være at løypene dem benytter er av forskjellig kvalitet eller lengde en andre, og vi alle snakker om den/de løypene vi er kjent med. Men der jeg ferdes på var ”vi” lenge før tråkkemaskinene og gikk på ski, så har dem kommet og tatt den beste trassen for å lage løyper i tetter tid. Løypene går flere mil inn i fjellheimen i en rundløype som stort sett er kjørt i det gamle tråkket som vi brukte helt fra vi var barn og tråkket det selv. Hadde dem laget en mindre rundbane for trening, kunne jeg under en hvis tvil skjønne det, på samme måte som dem tar en liten fjellside som slalåmbakke, men i praksis har dem tatt hele "kremen" fjellet med løypenett. Skal dem ta betalt for skiløypene mener jeg det absolutt utfordrer allemannsretten! for di; Jeg kan begynne med fiske langs sjøen (som vel er en del av allemannsretten). Det finnes ingen som tar betalt for at jeg står på en kommunal brygge eller i en større båthavn og fisker fra disse bryggene!? Til og med private kan ikke nekte meg, eller kreve penger. Og så vil jeg også påpeke all jobben som gjøres av turistforeningen samt kommuner osv rundt om i landet på stier sommerstid. Sherpaer som bygger steintrapper osv… hvem, hvor og når skal vi måtte betale? Krever den ene betaling er det ikke lenge før den andre krever! Og vips så er den velkjente ”allemannsretten” borte, i hvert fall den jeg kjenner! Tenk om det også begynner å koste å gå til Trolltunga!? Parkeringen koster men det er en annen diskusjon. Trolltunga er nå så populær at kommunen har måtte gjøre tiltak som vi alle kjenner. Dette koster penger som jeg vil tro at kommunen har tatt kostnadene. Men hva gjør ikke dette for kommunen? Den fjellknausen legger mange millioner av kroner igjen i Odda i form av arbeidsplasser som igjen gir penger til kommunen. Jeg som er bortgjemt med allemannsretten, synes nesten det ville være litt frekt å ta betalt for at jeg skulle gå inn til Tunga!

Dette blir gøy. Tenk når alle selv skal avgjøre hvordan loven skal tolkes og om det er fare for brann eller ikke. Det neste blir vel fartsgrensene. Fartsgrense 50 med underskilt som sier: Det er likevel tillatt å kjøre fortere hvis det åpenbart ikke kan medføre fare. Jeg tror nok at jeg uansett vil fortsette å tenne bål som før, når og hvor det måtte passe meg.

Kjøpte et Exped Downmat 7 lw, som skal ta over for et gammelt og slitt bamse☺ Har investert i et kaitum 2 som vintertelt også..

Jeg tar alltid av fellene og limer de sammen lim mot lim, så henger jeg de til tørk inne i gangen på "hattehylla" etter tur. Er det litt lim og "lo" fra forrige gang, kan det lønne seg å tørke det av så det ikke setter seg i limet. Er fellene lengre bak enn hælen blir det bedre glid om du kutter de, du kan f.eks se etter hvor de er litt mer "slitt" for å finne ut hvor det kan være lurt å kutte de. Husk å lage samme bue som er på de fra før, kutter du de rett løsner de lettere. Skal du gå mye bratt kan det lønne seg å ha et par feller som ikke er kuttet for å få maksimalt feste ( eller langfell) Jeg bruker som regel 35mm syntet og 45 i mohair på Amundsen. Da glir det omtrent like godt siden syntet har dårligere glid. Mohair bruker jeg på tørt føre, syntet når det er hardt (pga slitasje) og vått siden de ikke trekker vann på samme måte som mohair. Siden du er vant med smørefritt, så planlegger du kanskje å ikke smøre og bare bruke feller. Men er det -1 eller kaldere og grei snø (ikke isete) er det vanskelig å smøre seg bort. V40 Blå ekstra funker fint mellom -1 og -7. VR30 blå kan du bruke mellom -6 og ned til -20. Har jeg først brukt kalde vokser (de jeg har nevnt) har jeg bare limt fellene rett oppå hvis jeg underveis på tur skal bratt oppover og trenger mer feste. Hvis jeg bare har et tynt lag smurning, har jeg limt fellene rett på, eller skrapet lett av og deretter limt fellene på om det var litt tykkere lag smurning. Kan ikke akkurat si at jeg syns det har satt seg nevneverdig mengde smurning i limet. Men jeg limer ikke fellene på mykere og mer "klissete" vokser. Smøresonen prepareres ikke, den bare vaskes, jeg rubber heller ikke fjellskia med sandpapir i smøresonen som jeg gjør med langrennskia (for at smurningen skal sitte bedre). Fellene streker mindre på litt løst underlag enn på hardt, men smurning streker desidert minst (med mindre du har smurt fullstendig feil) Pass på at du ikke "napper" fellene av, jeg har opplevd at foringen inne i skien gikk i stykker, men jeg tror det mer var en produksjonsfeil enn uforsiktighet som gjorde det, skiene var i alle fall nesten nye så jeg reklamerte på de. I forhold til glider, så er det ikke strengt tatt nødvendig å glide skiene før bruk, har du ikke utstyr for å glide selv, kan du kjøpe en tube Swix F4 flytende glider, den stryker du på fra fellefestet og fram og fra hælen og bak etter hver tur (eller av og til), da beholder du litt av fuktigheten i sålen sesongen igjennom, så kan du vurder å få de satt inn med smeltevoks til våren når du setter de bort.

Denne lille epistel handler om en sensommertur for en del år siden. Denne sommeren hadde jeg som plan om å være mest mulig ute på tur sammen med hunden min. Jeg satt med et kart foran meg og tenkte planer og turer da det slo meg; hva med å gå fra grensen i Sverige, gjennom Femundsmarka, via Alvdal og ende opp i Rondane? Dette måtte være en god plan, det ville jeg gjøre. Som tenkt så gjort. Jeg pakket sekk, ordnet med togbillett til Røros for dagen etter og la meg spent den kvelden. Planen var å starte å gå fra østsiden av Femunden, nordover for så å komme inn i Flensmarka, gå sørvestlig og sneie innom Tufsingdalen. Deretter gikk turen til Tylldal sør for Tynset og over til Alvdal. Turmålet var satt til hytta ved Atnsjøen ved foten av Rondane. Nå er ikke denne historien ment å være en rapport om hvor langt jeg gikk hver dag, ei heller har den bilder da jeg ikke prioriterte å pakke kamera. Nei, denne lille historien skal handle om en hendelse. Når jeg er på tur alene og har med meg hund, så blir det, i alle fall for meg, naturlig å snakke med hunden. Jeg sier f.eks. ting som: "Her var det jaggu meg bratt, Taisa" eller "Nå er det på tide å få seg litt mat. Skal tro om dette er et fint sted å slå leir?". Slik går jeg altså og småpludrer. Godt jeg er alene, har jeg tenkt. Folk som hadde sett eller hørt meg må jo tro at: Han der, han er ikke helt god. Da jeg hadde vært ute å gått alene i nesten tre uker uten å ha snakket med at annet medmenneske, sa jeg til hunden min Taisa, formet som et spørsmål: "Skal vi ta en stopp og spise lunsj?" Nå er jo det en ting at spørsmålet i seg selv er idiotisk, hunden min gaflet jo i seg mat dersom den fikk lov. Men det som var skikkelig idiotisk var min reaksjon da hun stoppet og så på meg. For jeg ble irritert over at hun ikke svarte, det kom ingen replikk tilbake. Bare et litt undrende blikk. Jeg ble nesten litt sint og amper. Der og da innså jeg at jeg måtte finne folk, gjerne på en hytte hvor man kunne få seg en pils eller liknende. Dersom hunden derimot hadde replisert verbalt, burde jeg nok ikke oppsøke folk, muligens oppsøke fagfolk... Som tenkt så gjort. Jeg gikk til nærmeste DNT-hytte, slo opp teltet og sosialiserte samt kommuniserte meg glugg ihjel i samfulle to dager. Så gikk jeg, mettet av inntrykk og folk, videre mot hytta for to uker til med deilig alenetid. På tampen av denne lille julehilsen vil jeg dele med dere andre FFere et lite dikt, som beskriver det som jeg tror får mange av oss her inne å søke ut. Skal hilse fra fjellet av Jon Østeng Hov Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig. Kilde: Øyeblikk i naturen, Adresseavisens forlag, 1990,

I kulde bruker jeg en dumteleton, Nokia 101 (Ringe, SMS) Den har god batterikapasitet (har også 2 ekstra batterier) og er så liten at den får plass i f eks en BH eller for oss som ennå ikke bruker BH kan en slik sak til Pass og lommebok. Den henger i en snor og kan bæres inn mot kroppen. I tillegg har jeg et digitalkamera med 3 batterier. Disse får også plass i BH og/eller passpose.

Har den i BH'n Er det bare 8-10 kalde så er det best å ha den i bukselomma og ikke jakkelomme. Må uansett være så nær kroppen som mulig. Totalt ubrukelig i kulde disse nye telefonene.

Har skrevet et lite innlegg om mine erfaringer med Exped Downmat 7LW etter lengre tids bruk. Kanskje nyttig for noen som er i markedet for nytt liggeunderlag? Hvorfor har ingen sagt det før? Jeg har ligget vondt i årevis uten at noen har sagt at det faktisk finnes svært gode, oppblåsbare alternativer. Jeg har levd i den tro at oppblåsbare underlag var kalde og ubrukelige. Det var inntil jeg ble tipset om Exped Downmat. Exped Downmat er som navnet indikerer isolert med dun. Dun har den store fordelen at det gir mye isolasjon i forhold til vekt og Downmat kan brukes selv på de aller kaldeste dagene. Det er lett å være skeptisk til en luftfylt madrass. Vil den holde? Jeg har opp gjennom årene prøvd flere såkalte «selvoppblåsbare» underlag som har gått lekk relativt fort. Etter lengre tids bruk er Exped-underlaget fortsatt tett og det viser ingen tegn på svakhet. Har absolutt ikke vært forsiktig med det og bikkja både går over det og ligger på det uten at det har gjort noe. Materiale virker rett og slett svært robust. Dette er etter min mening god nok grunn for å ikke gå for ultralight varianten. Mange som kjøper denne ender allikevel opp med et ekstra trekk for å beskytte underlaget og da går vinninga opp i spinninga vektmessig, mener jeg. Apropos vektmessig. Dette er ikke noen lettvekter. I LW utgave som jeg har veier det ca 1100 gram. Jeg mener allikevel at vekta forsvares på grunn av den ekstreme komforten den tilfører teltlivet. Med dette underlaget sover man godt og våkner uthvilt og klar for en ny dag. Bruk Underlaget er forholdsvis kompakt nedpakket, men posen er i minste laget. Når man pakker det sammen er dunene ganske «fluffy» og det tar litt tid å pakke det godt nok til at det går ned i oppbevaringsposen. Å pumpe opp underlaget gjøres ved å benytte hendene på en innebygget «håndpumpe». I praksis et kammer med skumgummi der man med håndbaken tetter ventilen når man trykker ned og presser luften inn i underlaget. Det tar litt tid å pumpe opp på denne måten, men er man litt kald er det en fin aktivitet for å få opp varmen. Jeg bruker 4-5 minutter på å pumpe det opp på denne måten. Underlaget kan selvfølgelig også blåses opp med munnen men det anbefales ikke da man blåser fuktig luft inn som kan kondensere og få dunene til å «kollapse». Exped leverer en pumpesekk som nok er et bedre alternativ men det har jeg ikke kjøpt og testet enda. Når underlaget er pumpet opp og du legger deg på det kjenner du med engang forskjellen. Det kjennes ut som du «får» varme fra underlaget. Isolasjonen er virkelig noe eget. Man ligger utrolig godt og underlaget er med på å jevne ut små ujevnheter som gjør at du ligger godt. For meg som er 190cm høy er LW akkurat passe. De fleste vanlige underlagt er ca 180cm lange og gjør at beina blir liggende utenfor. Dette underlaget er 197cm langt og 65cm bredt. Bredden gjør at armene kan hvile på siden av kroppen uten å «dette ned» på bakken. Det syntes jeg er undervurdert og gjør at jeg ligger bedre. En annen viktig ting som jeg syntes er verdt å nevne er selve designet med langsgående luftkanaler istedet for tverrgående kanaler som er mer vanlig. Når et underlag får en viss høyde, som det faktisk er med 7-9 centimeter er det alltid en fare for å skli av og bli liggende utenfor i løpet av natten. Underlag som for eksempel Therm-a-rest sine syntes jeg blir ustabile å ligge på og det er fort gjort å skli av. På Expedunderlaget syntes jeg dette problemet er eliminert da de langsgående ytterste kanalene gjør at man holdes innenfor selv om man flytter litt på seg i løpet av natten. Chair Kit. Som tilbehør fra Exped får du et såkalt chair-kit. Dette kitet gjør leirlivet enda mer komfortabelt. Mange vil sikkert le av det, men det får de bare gjøre. Chair-kitet gjør om underlaget til en suveren stol som gjør at du sitter godt. Særlig ålreit syntes jeg det er å bruke det inne i teltet når det er dårlig vær. Om man skal oppholde seg over lenger tid i teltet er det ikke særlig behagelig å ligge hele dagen. Med chair-kitet kan du sitte behagelig oppreist å lese kart, bøker eller spise. Er du ute etter den beste turkomforten, året rundt er dette definitivt underlaget for deg. Sammen med en god sovepose er dette det som virkelig gir deg god komfort på tur. Innlegget på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/langtidstest-av-exped-downmat-7lw/

Litt tulle-tittel der altså, men til info; Cuben fiber bytter navn til Dyneema Composite Fabrics The original name Cuben Fiber doesn’t do much to describe what the product is; a reporter coined the name back in 1992 when sails made of this fabric helped win the America’s Cup. The name stuck and use of the extraordinarily lightweight and strong fabric expanded into other industries. However, R&D and production were slow and it’s expensive, so adoption struggled along. Fast forward to May 2015 and it’s announced that Cubic Tech Corporation, the supplier of many versions of Cuben Fiber, has been purchased by Dyneema, a subsidiary of DSM Dyneema, a much larger Dutch company. There is a connection here because Dyneema fibers (ultra-high-molecular weight polyethylene), which have a strength to weight ratio 15 times higher than steel, are the sandwiched strands giving Cuben Fiber fabrics (now called Dyneema Composite Fabrics) their strength. Kilde Om det vil ha noe å si for oss vites ikke, men kan hende butikker begynner å kalle en Cuben tarp for Dyneema tarp fra nå av. Det er altså samme produkt som tidligere.

Så også dette på BPL... Forhåpentligvis betyr dette bare at dynema(cuben) blir mer tilgjengelig for oss forbrukere

Du får skiene preppa på XXL om du betaler for det Nettopp kjøpt meg Åsnes Breidablikk og de blir preppa ferdig der før jeg får de. De tar fra 199.- og oppover etter hvor fancy prepping du vil ha.

Jeg lar fellene sitte på skiene når de sksl tørke. Synes limet holder lengre når de sitter på lenge av gangen enn å ta de av og på for hver tur. puss sonen der fellene skal limes med fint sandpapir så fester de bedre. Glider som smeltes inn er det beste, den holder lengre. Men flytende er grei så lenge du glider ofte, spesielt når snø begynner bli skarp og grov. F4 er helt fin. Det blir ikke super glid på fjellski med feller uansett så det er for å beskytte sålen.

Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette. Men hvis jeg skal være tro mot mitt nyttårsforsett om å gi mere f**n, så er det kanskje det jeg gjør i denne saken. Folk i Oslo som bruker skiløypene oppfordres uansett allerede til å indirekte betale via medlemskap i Skiforeningen. Kanskje betaling for skiløyper vil føre med seg noe positivt? Folk har jo en tendens til å tenke de må benytte tilbud de har betalt for, så da kan man få samlet flere på færre løyper, og urørt terreng blir enda mer tilgjengelig for oss som liker å tråkke egne spor. Men med fare for å fremstå som en grinete fyr, noe jeg innrømmer å være i denne sammenhengen, så er jeg helt enig med de som er skeptiske til tilrettelegging og kommersialisering av friluftsliv. Det er en grunn til at jeg aldri mer skal opp på Galdhøpiggen. Offentlig pissoire er lettere tilgjengelig på OsloS, og der koster ikke en flaske brus en arm og en legg.

@pahatlem godt det ikke bare er meg sier jeg bare...

Å bruke dette sommerstid utenom snøføre var en spøk. Tanken er å bruke hjulene til og fra kollektivtrafikk. Uten å måtte bære pulkene. Skal teste dette ut på lørdag. Drar til Nordmarka via sognsvann med t-bane.

Så at F4 nå var en hel serie med produkter. Jeg har brukt fast form mest, men da bruker jeg smørejern og varmer det inn. Bruker det på alpint og fjellskiene, glider de i alle fall når jeg setter de bort for sesongen. Kjører noen runder ekstra gjennom sesongen på utstyret som er mest brukt om jeg ser det er behov for det. Har også F4 på tube, men siden jeg har tilsvarende fra "Start" (annet merke), har jeg brukt den til nå. Ved å påføre flytende glider så blir ikke sålen uttørket på samme måte, men siden den er flytendeog ikke varmes inn, trekker den ikke like godt inn i sålen og må derfor brukes oftere. Det kan hende poleringspapiret som Swix har til F4 ordner "litt varme" så holdbarheten blir noe bedre. Hvilken innpakning av F4 en skal bruke av variantene i flytende form er sikkert bare en smaksak rundt hva en syns er mest praktisk, produktet tror jeg i bunn og grunn er det samme.

Haha, ja, jeg leste turrapporten din. Hvis vi først er der borte tar vi nok banen. Tenkte mer på nedfarten i fjosbudalen. Heldigvis avslutter vi turen ved Vemork, så vi slipper å sprenge noe og løpe opp Ryes vei - som gutta gjorde. Du ser slutten på ruten her; http://www.lommekjent.no/ruter/1790867

Og da var vi ferdig med å diskutere sak ser jeg, så da tenker jeg at jeg avslutter her ...

Nei, ikke alle som klarer å se faresignaler eller skjønner enkelte problemstillinger. Og Tronn, er ikke veldig gøy å telte i områder der du føler at du ikke er velkommen. Man kan rope om allemannsretten så mye man vil, men har og møtt folk som virkelig verner om sitt territorium. Uansett, min bekymring handler om hva som kan skje om det blir veldig utbredt å starte med luksusfiske i innsjøer. Slik det er nå er ikke dette et problem da det bare er å holde seg unna slike områder, men slik jeg tolker trådstarter handler denne tråden også om hvilke refleksjoner man har om fremtiden.

Jeg har ikke sagt at det ikke er en grunneierrett, det jeg sier er at jeg er bekymret over utviklingen. Nå er det ekstremt stor forskjell på å legge til rette for turisme mtp. salg av vafler og det å så og si stenge av store områder fordi noen få rike skal betale flere tusen kroner i avgift for å få lov til å fiske alene. Slike steder har som regel ganske krappe folk som sier klart ifra om hva som ikke er lov, og det jeg har erfart vokter de stedet som gauper.

Jeg skjønner ikke helt problemet, mener du det er vanskelig å finne områder/steder å gå uten skiløyper? Jeg skjønner jo godt at de som lager og vedlikeholder skiløyper ikke kan gjøre dette gratis, og det er jo supert med kreative løsninger som "kjøp en stolpe" evnt. betal for parkering eller andre former for frivillig betaling så lenge det fungerer og de får inn pengene de trenger. Det er vel ikke til å komme unna at vi er i mindretall sånne særinger som ikke ønsker tilrettelegging. Når det gjelder innlandsfiske så er jo dette en grunneierrett og ikke en del av allemannsretten. På generelt grunnlag syntes jeg det er supert med alle som klarer å lage seg et levebrød av eiendommen sin enten det nå er å satse på fisketurisme, fotoskjul, selge rømmevafler til fotturister eller hva de nå ønsker å drive med. Er ikke så mange jobber å oppdrive endel steder i bygdenorge. Så da får vi heller kjempe for at Statskog skal kjøpe eiendom, ikke selge, for å ivareta billige jakt- og fiskeopplevelser for folket.

Krossobanen eller Ryes vei: http://www.visitrjukan.com/aktiviteter/vandring-paa-rjukan/%28id%29/ryes-vei-retretten?lang=no&id=422351 Her var jeg nær ved å se min siste dag for noen år siden, da jeg fant ut at Krossobanen ble for kjedelig for pulken og meg.

Jeg er veldig skeptisk til denne økte tilretteleggingen som skjer her i landet, og dertil økende priser. Fortsetter dette vil vi etterhvert se at veldig mange områder blir forbeholdt de med penger. Her er et fælt eksempel på hva som kan skje. Store områder med godt fiske i vann og elver både på fjellet og i lavlandet. Lav ressursutnyttelse sikrer bærekraftig forvaltning. De fleste steder leies ut med enerett til fiske, slik at man har områdene for seg selv. http://www.plahte.no/tema/fiske%20bindal.htm#.VpdKDfnNzIU Her tror jeg ikke mange vil føle seg velkommen. Store områder hvor man ikke har fiskerett, og hytter med enerett på fiske er stikkord disse folka ønsker å fremheve. Og sånn at folk skjønner det eier faktisk ikke staten mye skog i Norge, Norge eier svært lite skog. Det meste eies av private, og hvis flere begynner å tenke på de muligheter de har for å tilrettelegge for sportsfiskere slik disse gjør vil det bety ekstreme areal som så og si er forbeholdt de som betaler store summer, mens resten av oss blir sett på som tjuvrader. Ja, jeg tegner et dystert bilde, kanskje for dystert, men likevel bør man kjempe med nebb og klør for at ikke regjeringen myker opp reglene rundt allemannsretten.

Hei Dette skal ikke være en strid om ord, men en oppfordring til at man lærer sig å bruke kart og kompass. Noen turkart har veiledning trykt på baksiden og det finnes flere på nett. Uansett var tegningen med 3 peilinger fra min gamle lærebok i navigasjon - altså det maritime miljø- og fulgte rett etter "krysspeiling med 2 peilinger fordi denne "ikke er videre pålitelig er det klokt å ta 3 peilinger". Ganske riktig bør peilingene være tett på 90 grader. Trekanten viser så noe om usikkerheten - evt. feil. Ganske riktig er det best å tegne stedlinjer med linjal og blyant. Derfor har jeg faktisk en liten Ikea blyant med på tur, men selvsagt ikke linjal. Til gjengjeld har jeg en ganske lang snor som kompasset kan henge i om halsen. Den er i kompassets midtlinje og kan strammet ut fungere som "linjal". Snoren forlenger også siktelinjen ved peiling. Men det er heller ikke noe jeg bruker ofte på tur, men det hender da. I tåke er det selvsagt ikke noe å peile, når man virkelig trenger det. Alle turkompasser med linjal og vribart kompasshus kan kompensere for misvisning. Det trengs ikke særlige juster skruer eller skalaer. Man skal legge misvisning til eller trekke fra alt om det er vestlig /østlig misvisning og om man omregner fra misvisende til rettvisende kurs eller omvendt. Man bør nok ha en liten huskelapp vedrørende disse omregninger. hilsen Elgen

Det er ikke batteriet som er på bærtur, men telefonen som er programmert til å slå seg av når den når en viss temperatur. Hvis dere prøver å ringe med den, og kun det, mens den er kald, vil dere se at det funker. Hvis jeg bare MÅ ta bilde, bruker jeg den kameraknappen nede i høyre hjørne på låst-skjermen. Da dør den ikke like fort. Hvis jeg på død og liv må på snapchat pleier jeg å legge den på magen i noen minutter først. Da blir den varm. Hvis telefonen din dør er det bare å varme den opp igjen, så skrur den seg på. Pleier å gå med den i ei lomme langt oppå låret. Evt i brystlomme (men da risikerer du fuktskader).

Yess. Jeg hadde nesten blitt hjernevasket til å tro at jeg trengte allverdens med teknisk utstyr, og så fant jeg denne tråden. Jeg følte meg noget uglesett på alle mine langturer med minmalt av teknisk utstyr, mens alle andre hadde utstyr for atskillige tusenlapper. (Filosofen min er at hvis Emma Gatewood kan gå AT med et dusjforheng som sekk, og i tøysko, så kan vel for pokker jeg klare noen usle overnattingsturer uten allverdens hightech utstyr.) Men ifølge alle friluftsmagasiner er sekken min ikke bra nok, støvlene mine er for tunge, jakken tåler ikke en arktisk vinter, kort sagt; absolutt alt utstyret mtt er enten utdatert og/eller for simpelt. Siste jeg ikke har kjøpt er Fjällrävens Anorak no.9. Prisen har nok litt med det å gjøre, men by gods, den jakken er fin. (På bilder iaf.) Ellers var var jeg veldig stolt da jeg ikke kjøpte Hilleberg Unna, men gikk for et tarp i stedet.

Da fikk jeg endelig prøvd ut og bestemt meg for dunjakke, og gikk for Norrøna Lightweight Lyngen. Ser ut som jeg kan få brukt den en del den nærmeste tiden. Tok den i sort, så får jeg heller ta med en rød refleksvest om jeg tror jeg trenger å bli sett...

En FR Keb Gaiter og Sarek Parka... Arctic undiser fra Brynje og ulltruser! Lykke kan kjøpes. Nettopp gjort det.

Har du sjangs til å prøve Black Diamond Mercury mitt? Jeg har disse i medium, og de er ganske så romslige Ser de også selges i XL. Utrolig gode votter. Jeg har brukt dem mest med ullvotter inni, men de medfølgende kunstfiber "boble" vottene fungerer også supert https://www.fjellsport.no/black-diamond-mercury-mitts-black.html

Sett på Arc'Teryx Alpha SV? Kjøper du den i XL så er de GIGANTISK. Tar du ut innervotten av fleece så blir det jo enda bedre plass

Ein vert kva ein et: Jeg vet ikke hvor mange som jobber eller har jobbet med griseoppdrett, men de fleste spiser jo ribbe.

Fikk endelig testet de nye trugene mine i dag Magisk tur med ryggsekk, truger, staver og kamera Formen må opp noen hakk før jeg hekter på pulken i bratt lende. Truger i 20 cm nysnø drar krefter fra en gammel kropp. Ny tur på Onsdag Trugene var helt sjef og anbefales (Tubbs Moutaineer 36") Les under rusletur del 4 på http://www.lassemyrdal.com/423943309

Etter en fantastisk tur høsten 2015, prøver jeg å få samlet et team til en ny tur i januar 2017. Seilbåt er reservert og Fjellfører fra BreogFjell blir med. Sjekk videosnutten fra 2014. Ta kontakt om du er interessert i å høre mer...

Jeg har ikke vært i Montenegro om vinteren, men kjørte fjellveien fra Kotor mot Cetinje for noen år siden. Vedstablene utenfor hus i Lovcen National park kunne antyde at der var det skikkelig kaldt om vinteren. Det bør jo tyde på skimuligheter. EirikW

Hei Eikesdalen-Aursjøen og ned til Sunndalsøra er et "must". jenspetter

Is og glatt rundt Li. Ingen brann på Lifjell da jeg for forbi, og ikke folk på toppen heller… Ikke for sen, men for tidlig. Brannen startet etter at jeg hadde vært der. Folk pleier jo være for sen til spesielle hendelser. Jeg var for tidlig. Det til tross for at jeg startet sent hjemmefra. Denne lørdagen var det ikke selvsagt hvor turen skulle gå. Det var værmeldingen som la hindringer i veien. Det skulle blåse stikker og strå ute ved kysten og mest i sør. Det er ikke spesielt hyggelig å gå i sterk motvind, eller for den saks skyld i sterk medvind. Med temperatur rundt null ville en kuling gjøre turen lite hyggelig. Lifjell er alltid en mulighet, men frost i mange dager gir mye is. Det vet jeg av erfaring. Og jeg blir mindre og mindre oppsatt på å gå over is og issvuller. Men hva jeg tross alt har gjort mange ganger tidligere, må kunne gjennomføres igjen – og det er jo mulig å snu…. På Dale var det drøssevis av biler. Jeg kunne ikke parkere på den vanlige plassen, men måtte ta til takke med en plass lengre borte. Hele 20 sekunder å gå – før jeg starter på en 3 timers tur. Det var mange biler, men ikke mye folk. Et par – ungdom på nesten 30, startet rett før meg. Jeg tok de igjen der hvor veien går ut i terrenget. Og her ved bukta, var det en del folk med bål. Jeg anbefalte paret å ta den nedre stien, i stedet for å gå oppe i henget. Vi fikk følge utover sjøen. Ved kjettingen gikk det noe saktere med meg, jeg tar det forsiktig. Ikke lenge etter, var jeg igjen rett bak. Og sånn ble det bortetter. Det var en god del is helt nord, og jeg slapp paret et godt stykke foran. De tok den merkede stien, jeg opp gjennom skogen. Jeg kom opp til stidelet et godt stykke før paret, og øverst kunne jeg se de komme mot huset i det jeg startet mot Dale. Det var ingen andre på toppen da jeg var der, og jeg så heller ingen utenom paret på vei opp. Og i hvert fall ingen brann. Alt det jeg klarer å gå glipp av…. Det var kaldt øverst, vinden tok bra, og jakken var nødvendig. Det kom et annet par mot meg nede på myra. Han med en diger sekk. «Trening», var kommentaren. Jeg møtte flere på vei nedover, aller sist tre gutter, som så ut til være på langtur. For egen del ble det full fart ned bakkene. Det var tørt i bakken og fine forhold. Vel nede, på vei mot bilen begynte jeg å lure på hvor fort det egentlig hadde gått. Klokka i bilen viste ti på to. Og det betydde at turen hadde gått unna på kortere tid enn de siste turene. En skikkelig oppmuntring. Det er håp for turene i 2016. Men brannen så jeg ikke noe til.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

En annen fordel er at du kan se hvem som har gått seg bort! eirikw

Må smile litt Eg har aldri hatt den gleden av å gå i fjellet aleine og opplevd den ensomheten som man får der ute. Har alltid med meg lillemann, men han har til gjengjeld virkelig fått høre en heil masse! Eller omvendt, eg har fått høre en del ifra han. Men en dag, da håper eg å få oppleve ei uke i fjellheimen aleine, berre eg og teltet, da skulle eg nok sikkert ønsket at eg hadde med meg en hund

Sjekk her: http://svanetibackcountry.com/wp/about/svaneti-backcountry/ Et par nordmenn som driver med akkurat det du etterspør...

Hi! I have not been in Georgia, but also thought about it, so let me tell my considerations. Svaneti is great region, it is without doubt a "must see" of Georgia, but I'd better visit it in summer, because in summer most trekking routes are available. As as ski resort, Mestia has very short history, and has few prepared ski-slopes. The most highly developed ski resort in Georgia is Gudauri, so in winter I'd prefer it. Anyway, first visit to Georgia is a great experience

Bare for å rette opp i noen missforståelser som sniker seg inn her: - Skal en gå over innlandsisen MÅ en søke Danske Staten om tillatelse for Sports Ekspedisjon og en må være minst to deltager. Jeg søkte som Dansk Statsborger å få tillatelse til å krysse alene, men fikk blank avslag. - Skal du krysse store, flate yter, i konstant forandring hjelper ingen kart. Her må du ha god erfaring med vurdering av distansen du går per time og dag, og stole religiøst på kompasset - og så er da GPS ikke så dumt heller.