Vinnerliste

I helga ble det kanotur med @arnnie1980 og ungene våre. Det vil si to sjuåringer og to fireåringer (han på fem måneder ble hjemme..). Turen gikk til Øyangen ved Ringkollen, litt fordi vi aldri hadde vært der før og litt fordi det så fristende ut å kunne kjøre helt frem til et vann. Fint område, for all del, men det var mange hytter i området. Det var ikke helt enkelt å finne en passende øy som var for seg selv og som også hadde plass til to telt, men vi fant en grei plass. Lørdagen hadde vi strålende vær hele dagen, som om sommeren var tilbake. Lørdag kveld kom et skikkelig uvær som blåste kanoene som allerede lå på land overende og med en del regn, men humøret holdt seg på topp hele turen. Gøy at sjuåringene fikk litt mer padleerfaring, ikke bare som passasjer, men med padleåre i front av hver sin kano. Og det klarte de veldig bra!

Sitt å vente på ferja. Har akkurat vært på Heilhornet 1058 og rakk selvsagt ikke ferja! Men fint her og Fra toppen I går hadde vi en fin tur ute ved torghatten. Lessjenta mi har ikke høydeskrekk og stortrives I ur og tungt terreng.

Var på en 10 liters tyttebærtur i dag. Registrerte at hausten var på veg.

En helt annen historie - værmessig. Lørdagskveld på Blåfjellenden er fortsatt en spesiell affæe. Det kommer som regel en god del folk, noen kjente, og noen nye bekjentskaper. Det ble slik denne gangen også. To karer var på langtur. De hadde startet i Vinddalen og gått til Skåpet og Vassleia, vider til Mikkelshytta og så ned til Blåfjellenden. Dagen etter tok de tidlig ut med retning mot Skitdalane og Røssdalen. De karene får tråkket over store deler av Frafjordheiene i løpet av to dager. Uten å se en rød T og uten å treffe et menneske. For egen del ble det litt jobbing - dassen fikk en omgang. Kommentaren fra en gjest: “jeg har aldri sett en renere do på noen turistforeningshytte…” Kjekt at noen legger merke til at det blir gjort noe. Værmeldingen for søndag var den aller beste. Ville “sjefen” holde ord? Søndagsmorgen kom fort. Det var en del som tok ut tidlig. Og for en morgen å ta ut tidlig i. Ikke et vindpust. Speilblankt vann og blå himmel. Men kaldt. På hytta var det 4 grader på morgenen. De måtte skrape bilene på Ådneram. Med finvær i sikte, er det bare å glede seg til selve turen. Som begynner med en bakke på 2-300 høydemeter. Oppe ved Jomfruvann, som lå speilblankt, var det molter umodne og noen få modne. Beiske greier. De fikk stå i fred. Denne dagen måtte jeg prøve å ta det med ro. Jeg stoppet mange ganger for bare å se og ta bilder. Helt alene, uten en kjeft, i finvær på tampen av sesongen. Sug inn inntrykkene, og spar disse til vinteren. En slik tur bør virkelig huskes. Selv om det er en lang tur - 5-6 timer normalt, gikk turen over heia for kjapt denne dagen. Jeg nådde liksom veien i Flørlidalen alt for fort. Nå er jo ikke turen ferdig oppe i dalen. Det gjenstår turen over flyene ned mot Flørlistølen og bakkene ned til kaien. Helt opp på kanten fikk jeg øye på et par skikkelser lengre framme. Jeg gikk på litt på for å ta igjen folkene, men de holdt bra fart, og jeg tok ikke innpå før ved brua. Det var to jenter som hadde kommet opp trappen og nå var på vei ned til kaien igjen. I bra tempo og i godt humør. De hadde hatt en skikkelig fin tur opp trappene, selv om de var fuktige - sola når nok ikke trappene før sent på dagen. Logistikken er ikke helt enkel for å få til for en slik dagstur. Jentene hadde fått skyss med en båt tidlig på morgenen. Det er en drøy og bratt bakke fra Flørlistølen og ned til kaien. Srien er gammel stølsvei, og det er “murt” opp trappetrinn. Disse er delvis vasket vekk. Enkelte plasser er det lite tak i grusen og det er greit med et tre og to… Jeg synes det er kjekt å gå på slike stier. Det er lagt ned utrolig mye arbeid for lettere å komme opp i heia. Det ble i hvert fall ikke gjort for å hjelpe oss vandrer, men vi har fortsatt nytte av de gamles arbeid. Jeg tenker også på de som hadde jobben med å bære opp sand og sement for å feste trallebanen. 80 kilo på ryggen og opp denne stien. For et slit. Nede i Flørli var kafeen åpen. Det ble tid til et par pølser og et par cola før ferja kom. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Artig fotoreportasje i Aftenposten. Folk drar til fjells med det rareste på beina.. http://www.aftenposten.no/reise/Stemmer-det-at-folk-gar-med-hoye-haler-til-Preikestolen-604826_1.snd#&gid=1&pid=12

Madammen og meg hadde en tur opp til gaustatoppen på lørdag. Var meldt pent vær så da tenkte vi at vi kunne få med oss den fine utsikten. Været var ikke like bra som meldt,men regnet holdt seg unna. Veldig mange som hadde lyst og opp denne dagen. Kunne nesten se et tog fra bunn til topp.

Solnedgang fra gårsdagen over Etosha Nasjonalpark i Namibia. Gnu i forgrunnen.

Fra min siste tur gjennom skjomenfjellet. Noen av disse bildene er tatt på svensk side. Føler det er så mye historie her og spor etter gruvedrift. Liten tur innom Cunijavrihytta. Norsk ubetjent DNT hytte. ''The lappish gate'' i bakgrunnen Dårlig standard på de svenske turisthyttene... Neida. dette er en hytte fra en gruvedrift.

Jeg opplevde noe lignende en påske for mange år siden. En ung jente, sist sett på vei fra slalåmbakken etter at trekket hadde stengt. En bekymret far kontaktet Røde Kors Hjelpekorps som igjen kontaktet lensmannen. Svaret fra lensmannen var: Start søk så kommer jeg så raskt jeg kan. En god jeng med vinterkledde letemanskaper startet søk i området + at noen begynte å banke på hyttedører. Etter en stund kom det inn melding på radioen. "Mulig funn, men vedkommende er ikke sikkert identifisert. Kommer tilbake med sikker identifikasjon når hun har kommet seg ut av køya og fått på seg noen klær. Ikke kunne den personen vite at faren stod i døra inne på stasjonen og hørte hele meldingen. En stund senere dukket jenta opp sammen med noen av letemanskapene. Faren, som foruten å være kjent for å være en sindig og behersket mann, var også ordfører i en av våre byer akurat da, og det gjorde nok ikke situasjonen enklere for ham. Han løftet jenta opp og nermest kastet henne inn i bilen sin før han takket for hjelpen og dro tilbake til hytta si. Hven hadde ikke likt å være flue på veggen i den hytta? Senere det samme året mottok Røde Kors Hjelpekorps en konvolutt med takk for innsatsen og en sjekk med et pent femsifret tall. "Et lite tilskudd til ny snøskuter".

Endelig en lengre tur - starten. Dette året har vært spesielt. Den hersens fotene har hindret turer, kondisjonen er dårligere enn på mange år og det var snø i hauger og lass på våren. Det har blitt få langturer. Det har ikke en gang blitt anledning til å ta den tradisjonelle turen fra Lyseveien til Langavatn, Blåfjellenden og Fløyrli - før nå. Ikke uten en viss spenning. Ville foten holde, kunne jeg bli liggende oppe i heia med avrevet Akilles. Selvsagt ikke. Alt gikk helt greit. Værmeldingen tidlig i uka vartet opp med godvær. Det hold selvsagt ikke. På båten innover Lysefjorden var det regn på ruta. Det var mørke og tunge skyer over fjorden, og det så ikke greit ut for en tur i høyden. Jeg har planlagt og gjennomført denne turen mange ganger. De fleste gangene med god værmelding, og nesten alltid med regn og vind innover mot Langavatn. Og det fikk jeg denne gangen også. Hetta opp deler av turen og hansker på. Det er nå ikke lange biten å gå. Fra veien og inn til hytta tar bare noe over en time. Tilstrekkelig til å bli varm og svett, men ikke trøtt. På hytta var det 4 stk. De hadde fått en del fisk fra noen jegere. Fisken var tatt like uten for døra, og ble forrett til middagen - fersk stekt bekkerøye. Det er ikke morsomt å høre regnet sile ned, nesten hele natta… Lørdagsmorgen var det fortsatt tåke og grått. Eller var det noe lyst nede i horisonten. Et par ville til Kjerrag, og da de gikk, datt det ut av meg “det vil vel antakelig klare opp snart”. og jeg fikk rett. Det kom ikke nedbør i det hele tatt på turen ned mot Blåfjellenden. Sorpe derimot… Det var glatt og sleipt, og det krevde konsentrasjon for å unngå å falle. Det er en kjekk tur fra Langavatn til Blåfjellenden. Det er tydelig at isen har arbeidet med landskapet. Enkelte plasser er utsikten formidabel. Det er fra en plass, mulig å se langt nedover i Fidjadalen. Jeg gikk å så etter sau. Den første sankingen er over, og nå er det ettersankingen som står for tur. Det er fortsatt sau i fjellet, og på turen nedover dalen kunne jeg telle 7 dyr. Og noen mennesker. Et stykke nedenfor Blåstøl satt det et par. Behagelig på liggeunderlag med primusen i gang. Varm tomatsuppe med kokte egg på tur. Ikke dårlig forpleining det. De hadde ligget på Blåfjellenden og skulle videre til Langavatn. På en så pass kort tur er det tid til gode pauser, og her har jeg noe å lære. Tretimers turer går stor sett uten pause og stopp. Selv på turer som varer vesentlig lengre blir det sjelden til at jeg stopper for annet enn å drikke vann fra en bekk. Hva som haster har jeg aldri riktig fått tak på, men det er viktig å komme kjapt fram… Neste stopp Blåfjellenden. 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Fin helg i Stavangerområdet, men den ble desverre ikke brukt i sin fulle lengde. Men på søndagen ble det et par timer på sykkel i landlige omgivelser på Nordjæren, og med noen timer i kano så var også denne dagen omme. Godt å få "lofta vedet" på en så fin dag. Jeg registrerer at det har dukket opp mye skarv i vannet hvor jeg pleier å padle kano. Nermere undersøkelser viser at det må være Mellomskarv som vandrer nordåver og slått seg ned i vann og vassdrag. Er dette et fenomen som er registrert andre steder i landet? http://www.nrk.no/rogaland/sjofulgl-spiser-opp-laksesmolt-i-elver-1.12273767

Kanskje han skjønte at det ble en sinna kone han kom til å møte hjemme og ville utsette det i det lengste?? Jeg hadde hatt ett forklaringsproblem hjemme jeg i allefall. " Du skjønner fisket var så bra , og været bare perfekt. Glemte meg helt bort"….

Jeg mener at noen bitte små ubetydelige riper etter prøving av annen kunde, ikke har noen ting å si. Etter 7 minutter i skogen med disse skoene er det kommet flere riper som heller ikke har noen ting å si. Om dette var finsko som skulle brukes under en gallamiddag, og ripene ikke gikk bort ved behandling av læret, ville jeg klaget. Her er det snakk om fjellsko.....

Var med på en leteaksjon for noen år siden. En familiefar, sist sett med ski og treningsutstyr i ett område nær byen. Både skiklubb folk og røde kors ble innkalt for å søke. Etter to-tre dager ble aksjonen avblåst, og vi trodde at han var dau, men det kom seinere frem at han hadde blitt funnet, turte lurende i armene på ei dame noen mil unna

Det fungerar fint att göra en sele av tau med tält där man kan använda bara footprint och ytterduk. Här är en länk där jag gjort detta till ett annat tält. http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=79152 Ringar kan man ju naturligtvis ha, men knutar istället sparar vikt. En droppe superlim på knuten när alla mål stämmer överens med dem på innertältet/footprinten gör att knutarna håller sig på plats.

I helgen har jeg og min kjære vært i Bergen for å besøke hhv. min sønn og hans datter som studerer der. Har vært i Bergen et par ganger før, men liker meg veldig godt i den byen, så en tur til skader ikke. I dag var det fjelltur som sto på programmet etter byvandring, cafélunch og litt shopping i går (ny paraply f.eks - haha). Fløivarden og Blåmanen kan nå krysses av på listen over besøkte topper. Irriterer meg grønn over at vi ikke gikk oppom Rundemanen også når vi først var rett i nærheten, men shit happens. Får bli en annen gang.

Ja det var jo bra at han ble funnet da. Jeg for min del vil ikke være så vitsete med det som har skjedd. Jeg jobber i psykiatrien, og har sett mange personer med store problemer som oppfører seg lignende. De er helt "utkoblet" på hva de gjør og hvordan det oppleves for de som er pårørende. At han har problemer er åpenbart, men jeg skal ikke påstå at de er psykiske. Det kan jo være hukommelsestap eller lignende. Håper han nå får den hjelpen han trenger.

Om et par år når jeg er drevent villmarkstroll som fanger fisk med bare henda kommer jeg sikkert til å fnyse av alle disse spørsmålene jeg har i hodet for tiden, men skitt au.. Hvordan gjør dere med drikkevann? Jeg sitter og planlegger en én-natts"ekspedisjon" i skogen her hjemme i østfold nå; det blir både min egen og samboers første natt ute siden vi var barn, og vi er mildt sagt helt grønne på dette. For vår tur nå blir det selvsagt å ta med vann i flaske, vi skal jo ikke være ute lenge så vi kan fint bære nok vann, men jeg er overasket over hvor mye plass ting tar, og skjønner ikke helt hvordan folk greier seg på lengre turer. Bare sovepose, underlag, mat og vannflasker fyller jo hele sekken... For ikke å snakke om hvor tungt vann er! Hvordan gjør man på lengre turer, spesielt her nede i mer bebodde områder hvor det å drikke fra innsjøer og elver (sikkert) ikke er trygt? Legger dere ruten slik at dere alltid er i nærheten av rent vann? Holder det å koke det for at det skal bli trygt? Hvor mye vann er det "vanlig" å bære med seg? Hvor mye vann pr dag beregnes, inkl. matlaging, drikke, vask osv?

Ettersom vinteren er rett rundt hjørnet er det en del stasj jeg må skaffe meg. Mange penger er allerede brukt, og budsjettet ligger langt under innkjøpspris. Jeg oppretter derfor denne sytråden for å informere om hvordan jeg løser problemet, og kanskje klarer jeg å inspirere noen i samme slengen. Kan vel være verdt å nevne at jeg har null syerfaring fra før. Jeg får imidlertid gode råd fra min samboer, og har tilgang til en kick-ass symaskin Siden jeg ikke har noe syerfaring fra før starter jeg enkelt Fleecebukse Fleecebukse faller nok inn under kategorien "kjekt å ha", og er på ingen måte nødvendig. Buksen skal brukes under skallbuksa når tempoet er lavt, og temperaturen likeså. Dette inkluderer blant annet bruk i alpinbakken eller i camp. Jeg skal lett innrømme at jeg er litt utstyrsfreak, og det kunne ikke falt meg inn å kjøpe fleecebukse på H&M... Skulle jeg kjøpt fra Oslo Sportslager eller sportsnett måtte jeg punget ut med 5-900,- for noen tynne bukser. Alternativet ble å sy en selv. Jeg ville ha en varm bukse, og siden den skal brukes under skallbuksa evt. inni teltet trenger den ikke være vindtett. Vindtett stoff betyr bare ekstra vekt, og ingen ekstra varme. Fra www.extremtextil.de bestilte jeg det varmeste fleece-stoffet jeg fant. Fleecen er produsert av Maiden Mills (Polartec) og er etter all sannsynlighet av typen Polartec Thermal Pro High Loft Dette er samme stoffet som blir brukt i jakkene Mountain hardwear Monkey man og Patagonia R2. Forhandlere av denne typen tekniske stoffer (gore, event, pertex, polartec osv.) har ikke lov til å navngi produsenten av stoffet, og navngivelsene blir derfor litt diffuse. De gir ofte hint, og vekten oppgis, så det er mulig å finne ut hvilke stoffer det er snakk om likevel. Jeg hadde bruk for halvannen meter stoff, samt litt strekk til midjen. Total pris med frakt ble ca 250,- Uansett, etter en knapp uke kom stoffet dumpende inn på postkontoret. Jeg brukte dongeribuksa som mal, og tegnet vilt. Stoffet ble klippet ut med god margin, og jeg begynte med syingen. Bitene ble først sydd sammen fra navlen til korsryggen, så i en sammenhengende søm rundt innsiden av beina, og til slutt på utsiden av beina. Jeg brukte nok 6 timer totalt, hvorav minst halvparten gikk med til å gjøre buksen mindre og mindre til den til slutt ble passende... Ser at bildene blir type giga om man trykker på dem, men det får heller bare være. Coming up next: Overtrekksvotter i goretex

I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypa skvatrer i fjellsidene, fisken vaker og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter i fjellet for den som ønsker å høste av naturen. Bli med på jaktstart i Indre-Troms. Drømmestart på rypejakta Med en værmelding som viste sol hele helga var det bare å pakke teltet i sekken og velge et passende område i Indre-Troms. Siden jeg også hadde sett meg ut et par fristende småvann inne i Øvre Dividal Nasjonalpark pakket jeg med fiskestanga og var klar for tur. Etter et par timer langs stien opp fra dalen og innover i fjellet satte jeg kursen opp i høyden og ladet hagla. Det er like spennen hvert år når patronene legges i og hagla slås sammen. Er det rype på fjellet i år? Det tok ikke lang tid før den første rypa hoppet frem foran beina mine. Hagla ble løftet rolig opp, og tatt ned. Et reinsdyr var bak rypa, så jeg måtte holde skuddet. I stedet så jeg hvor rypa landet og gikk rolig etter. 50 meter senere lå rypa i sekken. Høsten har for lengst inntatt fjellet i Indre-Troms Sesongens første rype. Jeg gikk videre i samme høyde og skremte snart opp to nye rypekull. Begge gangene endte det med fugl i sekken. Med tre ryper var jeg fornøyd, og satte krusen mot de fristende småvatna. Underveis gikk jeg opp nok et rypekull, og lot en hare hoppe vekk fra skuddhold. Nordlysnatt Lenge før jeg var fremme ved leirplassen begynte det å bli skumring, og de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen. Jeg måtte gå på litt ekstra, og var ikke fremme før det var nesten mørkt. Da måtte hodelykten frem for å få satt opp teltet, mens nordlyset danset på himmelen. Høstmørket kommer fort, så før teltet var oppe måtte hodelykten frem. Jeg ble stående lenge utenfor teltet før jeg omsider kunne ta kveld. Fiskelykke i fisketomme vann Da jeg våknet stakk jeg hodet ut for å se hvordan teltplassen jeg hadde funnet i mørket så ut. Svaret var: Rett og slett trivelig. Det ene av småvatna lå like nedenfor teltåpningen, og jeg kunne se fisk som vaket i morgensolen. Før turen hadde jeg sjekket om det var fisk i vannene på kartet til godtur.no. Bare et av vannene skulle ha fisk, men av erfaring vet jeg at i Indre-Troms er det mange «fisketomme» vann som kan by på store overraskelser. Der er alltids noen som en eller annen gang har båret over noen fisker. Utsikt fra teltet. Et fisketomt vann… Etter noen kaffekopper satte jeg sammen fiskestanga og gikk en runde ned til det første vannet. I det jeg snek meg ned til vannkanten så jeg to personer komme gående i krattet noen hundre meter unna. Jeg registrerte at de hadde sett meg og kom ned mot vannet da jeg kastet ut sluken. Allerede på andre kastet var det motstand i snøret. En sprek røye hadde latt seg lure, og prøvde å dra med seg snøret ut i vannet. Akkurat i samme øyeblikk så jeg en rype fly opp foran jegerne, og hørte skuddet smelle i det jeg strammet bremsen på snella. Bare i Indre-Troms kan du stå med kilosrøye på kroken mens en jeger tar opp rype noen hundre meter unna. Helt fantastisk. Rypelunsj utenfor teltet Etter en hyggelig prat med de to som kom gående, ruslet jeg tilbake til vannet der teltet lå, og fisket meg tilbake til leiren. Det endte like godt med to kilosrøyer, og en litt mindre rundt halvkiloen. Med røye i ene hånden og rype liggende ved teltet oppstod et aldri så lite luksusdilemma da det var tid for lunsj. Fristet det mest med rype eller røye til lunsj? Jeg valgte rypebryst til lunsj, og fileterte røyene for å ta de med hjem. Det er godt å være villmarking når en kan bære med seg kilosrøyer tilbake til teltet. Rype eller røye til lunsj? Det blir ikke bedre en rypebryst til turlunsj. Og litt multe til dessert. Tung sekk på hjemturen Etter rypemåltidet pakket jeg sammen leiren og gjorde meg klar for litt jakt igjen. Hagla ble ladet, og med lett sekk var det ikke noe problem å ta med telt og utstyr på jaktturen. Så snart jeg kom opp i høyden hoppet to ryper opp rett ved siden av meg. I en rolig bevegelse snudde jeg meg og løftet hagla. To skudd. To ryper. Jeg sørget for å ta en jaktselfie før jeg gikk videre. En enslig bjørk i høstfarger har forvillet seg langt til fjells. Jaktselfie: Fornøyd leirskolelærer viser frem nyskutte ryper. Dividalen viser frem høstfargene på veien hjem. Før jeg nådde toppen av fjellet lå tre ryper til i sekken. Med røyefilet og 7 ryper i sekken begynte vekten å kjennes på ryggen. Jeg var mer en fornøyd med resultatet, og la patronene tilbake i sekken. Jeg startet på tilbaketuren, og gikk opp to nye kull på turen ut fra fjellet. Alle rypene fikk fly videre inn i høstsola. Vis hele artikkelen

Jaha, då har jag provat att sätta upp tältet för första gången... Blev väl OK, men inte så jättebra ändå. Jag rekomenderar att hålla sig borta från att göra egna tält om man inte har väldigt mycket tid. Kompakt när man packat det (ca 1 liter), vikt 680 gram. Avsett för bike packing i vindskyddad miljö. Stort och rymligt är det i alla fall, och duken är ganska kraftig. Sett i efterhand hade det varit bättre att köpa ett Vaude Powerlizzard 1-2 och skippat innetältet...

Dvs inkjøp av tel fra utlandet med mva...10-14000....abbo i året...la oss si 3-7000...og taletid på toppen av det.

@Dag G - Evje Peakbook er det eneste jeg kan komme på og har hørt om, men det har du jo nevnt! Du får hilse tremenningen min @oyvindbr om du er der inne, dere kjenner hverandre jo Forøvrig enig at det tidvis går over stokk og stein med utstyrsdiskusjoner, dog i noen tilfeller greit å spørre litt om det en tenker å kjøpe sia ting oftest koster litt også.. Alt med måte heter det vel.

Det burde være fullt mulig å skifte dun i soveposen men det er noen ting å være klar over. Soveposer er gjerne lagd for en viss mengde "loft". Altså hvor mye høyde kanalene i soveposen gir uten å komprimere dunet. Du kan kjøpe dun løst men rapporter varsler om at det er vanskelig å jobbe med dun og at man lett får dun over alt og at man ender opp med å plukke dun ut av trusa i uker fremover. Hvis du er flink til å analysere sømmer, sprette de opp og sy de igjen pent så blir det nok bra. Hvis ikke er det kanskje en fare for at man ender opp med å lage noe som er mindre behagelig og eksploderer i teltet.

Du må nok gjøre noen valg, akkurat som om du skal kjøpe teltutstyr: Hvor enkelt skal det være å sette opp? Hvor mye vekt er akseptabelt? Vil du ha fancy farger? Vekt på brukeren? Temperatur den skal brukes i? Hvor mye penger er du villig til å bruke? Hvor bomebsikkert skal det være? Personlig ville jeg ikke kjøpt en pakke. Det blir for meg litt som å kjøpe en festivalpakke med sekk, telt, liggeunderlag og sovepose. Billig men ofte langt fra optimalt. Hvis jeg skulle satt opp en pakke som ikke tar så mye hensyn til pris men som er veldig trygg og behagelig ville jeg valgt følgende: Tarp: Warbonnet Superfly Køye: Warbonnet Blackbird XLC (XLC er veldig deluxe og bedre for vinter, ellers ville jeg valgt en vanlig Blackbird) Underquilt: HammockGear Incubator (velg temp) Ellers så er det kanskje verdt å se på et par andre tråder her: http://www.fjellforum.no/topic/27988-den-store-hengek%C3%B8yetr%C3%A5den-produsenter/ http://www.fjellforum.no/topic/26874-den-store-quiltprodusenttr%C3%A5den-dun-eller-synttepper/

For min del funker det helt fint med et bamseunderlag, og har ikke sett behov for underquilt enda. Men anbefaler å kjøpe en lang nok køye. Hennessyen som jeg har er beregnet for personer opp til 180 noe som gjør den litt snau for meg som er 180. Da blir man liggende mer i bananform enn nødvendig selv om man ligger på skrå i køya. Så jeg kommer muligens til å kjøpe hennesyen som det linkes til over og donere bort den jeg har da deluxe-versjonen er lengre. Hennesy bruker et fint knutesystem for oppheng som man lærer på fem minutter, og det er mulig å bruke o-ringer for enda kjappere oppheng. Både XXL og Gsport selger Hennesyen som er beregnet på personer opp til 180. Verdt å sjekke ut den norskdesignede Amok Draumr -køya og som ser virkelig kul ut og hvor man ligger helt flatt: http://www.amokequipment.com

Jeg tenker akkurat det samme selv. Jeg bruker jo noen minutter på å sette opp teltet også, så det er ikke behov for å kunne henge dem opp på 30 sekunder og sånn. Jeg er veldig kald av meg, mens ungen min er totalt motsatt. Må ha noe som funker for oss begge. Men det er jo en heeeeeeel mnd til... Funker dårlig å vente så lenge for en utålmodig sjel.

Hvis du bor i Osloområdet, så er det høy sannsynlighet for at du vil møte på noen hengere på høst-treffet: http://www.fjellforum.no/topic/37181-oslo-kos-deg-gløgg-ihjel-høsttreff-23-25-oktober/page-2#entry340414 Det er veldig mange forskjellige løsninger, og fort gjort å gå seg litt vill i utstyrsjungelen.

Hehe, trådstarter spør om tips til klokke, og så diskuteres det som vanlig hvorvidt trådstarter egentlig vil ha klokke i det hele tatt Som nevnt kan kan se på sola for å finne klokkeslettet. Med kompass og korreksjon for lengdegrad klarer jeg å treffe innafor ca 15 minutter, men det er en annen diskusjon. Hva ønsker du av funsjoner på klokka? De klassiske friluftslivsklokkene (f.eks.Casio G-Force), kalles ofte ABC-klokker, da de har Altimeter (høydemåler), Barometer (Trykkmåler), og Compass (kompass). Høydemåleren er bare en trykkmåler som regner om til høyde. Den typiske treningsklokka vil ha pulsmåler (og -belte) som et minimum, og mange har GPS. Moderne treningsklokker kobles jo til PC, og der skreddersyr man klokkas funksjoner etter ønske, og laster ned treningsøkta for beundring på PC-skjermen til kveldsmaten. Da får man oversikt over hvor man har vært, puls, temperatur, hastighet, osv. GPS er batterislukeren, og du kan regne ca 10-20 timer med 1 datapunkt per sekund, og ca 50 timer på 1 datapunkt per 10 sekund. Selv om man har GPS-funksjon på klokka trenger man selvsagt ikke bruke den hele tida, og batteriet vil da vare mye lenger - ca 1 mnd uten bruk av GPS. Jeg har en GPS-klokke, og på tur bruker jeg klokkefunksjonen (naturlig nok), samt høydemåler og trykkmåler. Høydemåler er som sagt bare en trykkmåler, og man stiller den når man er på en kjent høyde, f.eks. et vann eller en kolle. Trykket har en kjent variasjon med høyde, og høyden blir utregna ganske nøyaktig (var innafor 1% på siste topptur). Særlig i bratt terreng kan høydemåler være veldig nyttig, når det ellers er vanskelig å peile seg til rett posisjon, og tilbakelagt horisontal distanse er liten. Også fint på vinteren i white-out. Trykkvariasjon over tid kan være til hjelp med å forutsi været. Både værforandring og vertikal bevegelse vil påvirke målt trykk, og noen klokker har funksjoner for å prøve å korrigere for dette (f.eks. vil raske trykkforandringer bli tolket som høydeforandring, og ikke værforandring). Jeg har en Suunto Ambit, og valgte den fordi jeg vile ha ei klokke både til trening (puls, GPS, osv.) og til tur. Batteritiden uten bruk av GPS var på den tiden bra, ca 1 mnd, som jeg anså for å være perfekt for mine typiske turer på typisk noen få dager. Det er sikkert et hav å velge mellom.

Jeg har brukt Ticket to the Moon sin hengekøye i str. dobbel. Har ikke prøvd mange ulike, men er fornøyd med TTM. De har også myggnetting og gode fester, er lett og enkel å pakke sammen til lite volum.

Så lenge bekken kjem frå skog, myr eller fjell så drikk eg vatnet. Har gjort dette heile livet mitt og aldri vore dårleg, Veit heller ikkje om nokon av vener eller bekjente som har hatt dette problemet. Å bera med seg større mengde vatn eller rensefilter er for meg berre dødvekt, sjølv om det berre er 100 gr. Drenerar vassdraget større bustad, trafikk eller landbruksområder så drikk eg ikkje men eg går på tur i naturen og ikkje i sivilisert strok. Du kan trygt drikke frå sjølv veldig små bekkar.

Det kan være mange årsaker til at folk "stikker av". Personlig kjenner jeg til flere tilfeller hvor en voksen familiefar plutselig ble borte. i disse tilfellene var det økonomiske og familiære problemer. Når gjeld og økonomiske forpliktelser ikke lenger står i forhold til inntekten, eller når det plutselig "ramler litt for mange spøkelser ut av skapet" og fortiden innhenter deg, så er det faktisk noen som er for stolte til å be om hjelp, og så kan det være at de velger å forsvinne. Noen bare for en stund mens andre rett og slett "kaster inn hånkledet" og forsvinner for godt. Det er ofte dette folk er redde for når slike ting skjer. I tre tilfeller ble resultatet fatalt, og i et tilfellet var nok dette planen, men om det var motet som sviktet eller gode venners hjelp som berget situasjonen vet jeg ikke, men far ble funnet og kom hjem i god behold. Diverse hus og biler ble solgt og familien ble nødt til å starte på ny. I dag er situasjonen en helt annen og det er vel alle glade for.

En fyr som holder letemannskaper og familie for narr må tåle å bli spøkt med !

Noen som fikk med seg premieren på storfilmen Everest? https://en.wikipedia.org/wiki/Everest_%282015_film%29 Jeg var å så filmen og anbefaler den. De som har lest Into thin air kjenner jo historien godt fra før. Syns allikevel at de lokales strev og pes og tap kommer dårlig frem. Likedeledes var det veldig lett å se hva som virkelig var filmet i tynn luft og hva som var filmet i et studio på måten folk pustet på.

Kanskje kan disse gamle trådene hjelpe deg litt videre? http://www.fjellforum.no/topic/23963-sekk-for-svaiet-rygg-ca-75-liter/ http://www.fjellforum.no/topic/36295-tips-til-nybegynner/ Hvor stor sekken skal være, vet du jo egentlig først når alt annet utstyr/mat/stæsj du ønsker å ha med deg er på plass - derfor sier mange at du bør kjøpe sekken sist. Hvis det passer dårlig, kan du jo prøve å sette opp en pakkliste, og anslå volum (kanskje vekt også?) for hver linje, og summere opp?

Ikke akkurat "back" for fullt ennå - men det verste låret heler fortere enn jeg trodde da jeg skrev ovenstående, på det tidspunktet var gjennomføring av skrittene mellom stuen og kjøkkenet en prestasjon jeg var fornøyd med På torsdag begynte jeg å kunne gå trapper på bortimot normalt vis igjen uten alt for store smerter - og i dag dristet jeg meg ut på min standard nærnaturtur (kaller den av og til for "Trefjellsturen" for å imponere de uinnvidde...): http://kart.gulesider.no/m/6zdtA Prøvde å gå "flytende" uten for mye støt og hopp og sprett, og hadde i tillegg med meg en stav å støtte meg på. Et og annet smerteblaff ble det jo (jeg noterer meg at nervesystemet funker greit ), men i det store og hele ble det en fin og rolig tur. Hastigheten bar preg av at dette egentlig var aktiv rekonvalesens, ble ca 2 km/t. Den får øke sakte men sikkert etterhvert som lårene mister blå- og gulfargene og hevelsene forsvinner...

Jeg får ikke bilder og sånt ut samme dag akkurat, men... Jobb i dag, men sist helg ble det en veldig flott tur som jeg har fått lagt ut bilder fra nå. Padletur i Svellingan, i fantastisk vær. (Hadde vært selv om det var sommer, og nå er det til og med høst!) Eller ja, for å si som sant er så padlet jeg rett og slett rundt JORDA! Det er ikke tull en gang. Lett var det også, ble ikke sliten heller. Hele blogginnlegget finner man HER. (Film fra begge dagene ligger helt nederst.)

Helt i orden å ta seg en slik "Walkabout", men kostnaden for leteaksjonen håper jeg at han er "Villmann" nok til å dekke.

Kanskje forklaringen er så enkel at det er så fint i Evjemarka at retur til Ålgård overhode ikke fristet...

Tur laurdag - og kanskje ikkje ein slik som ein går kva dag som helst. I godt ver og godt selskap var det ein stor dag med Tessatroll ved Brekketindane på Sunnmøre. Har funne ein knapp som heiter "drama" på kameraet, og det vert litt kult. Dei "normale bilda frå turen ligg i bloggen, men her er eit utval av "dramabilda" Idyll ved Engesetelva Søre Brekketind og breen. Slogen bak Brevandring er kjekke saker! Smørskredtindane http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/brekketindane-brevandring-og-bading.html

Sjekk ut Eurasier vi har en tispe på 22kg som bærer 7kg kløv uten å tenke over det. Rolig i kanoen, vært med på flere 2000 meters toppturer såvel som ukesmarsjer. Vokst opp på 40kvm midt i sentrum uten hage. Tåler kulde, tjukk underull. Ikke kjempeglad i å trekke, men suser unna til tider. Merk: selvstendig rase, ikke så veldig førerorientert, men det er førstegangs hund for oss, så vi er ikke mestere på trening