Vinnerliste

Jeg får ikke bilder og sånt ut samme dag akkurat, men... Jobb i dag, men sist helg ble det en veldig flott tur som jeg har fått lagt ut bilder fra nå. Padletur i Svellingan, i fantastisk vær. (Hadde vært selv om det var sommer, og nå er det til og med høst!) Eller ja, for å si som sant er så padlet jeg rett og slett rundt JORDA! Det er ikke tull en gang. Lett var det også, ble ikke sliten heller. Hele blogginnlegget finner man HER. (Film fra begge dagene ligger helt nederst.)

Det ble en avslappet tur i skogen rett utenfor døra. Bra med sopp nå, men mesteparten begynner å bli litt gamle nå, eller litt giftige som denne. Forrige gang jeg gikk over denne gjørmepytten så dama seg om etter stein å hive uti for å gjøre det lettere å komme seg fram. Noen hadde fikset den biffen til i dag. Digre blåbær ved et hogstfelt langs stien. Dette området ble nok hogget ganske kraftig ned når sølvgruvene var i drift, og det er egentlig fint med noen lysninger inne i skogen. Hadde ikke med bærplukker, men når det er såpass store bær så tar det ikke lang tid å plukke seg dessert.

En tur i bakgården i dag. Opp mot Neverbuhøgda på 1100 MOH, via Holbekktjønna til Røtjønna og hjem igjen. Gjennomgang av løype til vinteren. Flott tur med mye flotte farger i fjellet. 6 grader, vind og litt regn - flott høstdag

Hvis det er klokke du skal ha, en sånn som viser tiden, så er Sertina DS en klokke med god kvalitet og overkommelig pris. Ellers så er vel Tag Heuer et enkelt valg hvis du vil legge litt flere lapper på disken. Men jeg synes at det lukter litt plast og high tech av denne tråden så da er det kanskje et sånn leketøy som kan alt unntatt å koke egg du er på jakt etter. Noen av disse kan visst vise riktig tid også. På fjellturer gir jeg blanke blaffen i puls og treningeffekt. Jeg går det hjertet, lunger, bein og rygg klarer og de sier som regel fra når det er nok. Kart og kompass viser vei og været avgjør om jeg går, ligger i telt eller spanderer på meg litt luksus på en T-hytte. "Never trust a guy with shiny gear".

Kanskje forklaringen er så enkel at det er så fint i Evjemarka at retur til Ålgård overhode ikke fristet...

Kanskje han skjønte at det ble en sinna kone han kom til å møte hjemme og ville utsette det i det lengste?? Jeg hadde hatt ett forklaringsproblem hjemme jeg i allefall. " Du skjønner fisket var så bra , og været bare perfekt. Glemte meg helt bort"….

Fra min siste tur gjennom skjomenfjellet. Noen av disse bildene er tatt på svensk side. Føler det er så mye historie her og spor etter gruvedrift. Liten tur innom Cunijavrihytta. Norsk ubetjent DNT hytte. ''The lappish gate'' i bakgrunnen Dårlig standard på de svenske turisthyttene... Neida. dette er en hytte fra en gruvedrift.

Etter ei hektisk arbeidsuke ville kona være med på tur i dag. Målet ble Himmelsyna i godværet. Vi inspiserte den nyoppsatte varden. Godkjent. Balder var med. Hjemme igjen gikk han til nådeløse angrep på barnebarnas teddybjørner. Blir nok snart en god bjynnehund !

Suunto er definitivt mitt førstevalg og jeg har også Garmin. Jeg gjør oppmerksom på at jeg driver en bedrift som forhandler bl.a. Suunto, men dette er min personlige mening uavhengig av det.

I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypa skvatrer i fjellsidene, fisken vaker og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter i fjellet for den som ønsker å høste av naturen. Bli med på jaktstart i Indre-Troms. Drømmestart på rypejakta Med en værmelding som viste sol hele helga var det bare å pakke teltet i sekken og velge et passende område i Indre-Troms. Siden jeg også hadde sett meg ut et par fristende småvann inne i Øvre Dividal Nasjonalpark pakket jeg med fiskestanga og var klar for tur. Etter et par timer langs stien opp fra dalen og innover i fjellet satte jeg kursen opp i høyden og ladet hagla. Det er like spennen hvert år når patronene legges i og hagla slås sammen. Er det rype på fjellet i år? Det tok ikke lang tid før den første rypa hoppet frem foran beina mine. Hagla ble løftet rolig opp, og tatt ned. Et reinsdyr var bak rypa, så jeg måtte holde skuddet. I stedet så jeg hvor rypa landet og gikk rolig etter. 50 meter senere lå rypa i sekken. Høsten har for lengst inntatt fjellet i Indre-Troms Sesongens første rype. Jeg gikk videre i samme høyde og skremte snart opp to nye rypekull. Begge gangene endte det med fugl i sekken. Med tre ryper var jeg fornøyd, og satte krusen mot de fristende småvatna. Underveis gikk jeg opp nok et rypekull, og lot en hare hoppe vekk fra skuddhold. Nordlysnatt Lenge før jeg var fremme ved leirplassen begynte det å bli skumring, og de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen. Jeg måtte gå på litt ekstra, og var ikke fremme før det var nesten mørkt. Da måtte hodelykten frem for å få satt opp teltet, mens nordlyset danset på himmelen. Høstmørket kommer fort, så før teltet var oppe måtte hodelykten frem. Jeg ble stående lenge utenfor teltet før jeg omsider kunne ta kveld. Fiskelykke i fisketomme vann Da jeg våknet stakk jeg hodet ut for å se hvordan teltplassen jeg hadde funnet i mørket så ut. Svaret var: Rett og slett trivelig. Det ene av småvatna lå like nedenfor teltåpningen, og jeg kunne se fisk som vaket i morgensolen. Før turen hadde jeg sjekket om det var fisk i vannene på kartet til godtur.no. Bare et av vannene skulle ha fisk, men av erfaring vet jeg at i Indre-Troms er det mange «fisketomme» vann som kan by på store overraskelser. Der er alltids noen som en eller annen gang har båret over noen fisker. Utsikt fra teltet. Et fisketomt vann… Etter noen kaffekopper satte jeg sammen fiskestanga og gikk en runde ned til det første vannet. I det jeg snek meg ned til vannkanten så jeg to personer komme gående i krattet noen hundre meter unna. Jeg registrerte at de hadde sett meg og kom ned mot vannet da jeg kastet ut sluken. Allerede på andre kastet var det motstand i snøret. En sprek røye hadde latt seg lure, og prøvde å dra med seg snøret ut i vannet. Akkurat i samme øyeblikk så jeg en rype fly opp foran jegerne, og hørte skuddet smelle i det jeg strammet bremsen på snella. Bare i Indre-Troms kan du stå med kilosrøye på kroken mens en jeger tar opp rype noen hundre meter unna. Helt fantastisk. Rypelunsj utenfor teltet Etter en hyggelig prat med de to som kom gående, ruslet jeg tilbake til vannet der teltet lå, og fisket meg tilbake til leiren. Det endte like godt med to kilosrøyer, og en litt mindre rundt halvkiloen. Med røye i ene hånden og rype liggende ved teltet oppstod et aldri så lite luksusdilemma da det var tid for lunsj. Fristet det mest med rype eller røye til lunsj? Jeg valgte rypebryst til lunsj, og fileterte røyene for å ta de med hjem. Det er godt å være villmarking når en kan bære med seg kilosrøyer tilbake til teltet. Rype eller røye til lunsj? Det blir ikke bedre en rypebryst til turlunsj. Og litt multe til dessert. Tung sekk på hjemturen Etter rypemåltidet pakket jeg sammen leiren og gjorde meg klar for litt jakt igjen. Hagla ble ladet, og med lett sekk var det ikke noe problem å ta med telt og utstyr på jaktturen. Så snart jeg kom opp i høyden hoppet to ryper opp rett ved siden av meg. I en rolig bevegelse snudde jeg meg og løftet hagla. To skudd. To ryper. Jeg sørget for å ta en jaktselfie før jeg gikk videre. En enslig bjørk i høstfarger har forvillet seg langt til fjells. Jaktselfie: Fornøyd leirskolelærer viser frem nyskutte ryper. Dividalen viser frem høstfargene på veien hjem. Før jeg nådde toppen av fjellet lå tre ryper til i sekken. Med røyefilet og 7 ryper i sekken begynte vekten å kjennes på ryggen. Jeg var mer en fornøyd med resultatet, og la patronene tilbake i sekken. Jeg startet på tilbaketuren, og gikk opp to nye kull på turen ut fra fjellet. Alle rypene fikk fly videre inn i høstsola. Vis hele artikkelen

https://turhistorie.blogspot.com/ Det er noe spesielt med Reinheimen nasjonalpark, eller heimfjella som jeg ofte kaller det. Krystallklare fjellvann, et dramatiske landskap med høye og stupbratte fjell som står majestetisk slik de har gjort i tusenvis av år. Villrein, kongeørn og ikke minst jerv holder til i parken. Ikke sjelden skjer det at jerven eller fjellfrosken som noen kaller det, blir observert. Her er det lett å finne villmarksfølelesen og det har nærmest blitt obligatorisk at denne nasjonalparken skal besøkes hver sommer. På grunn av den kalde sommeren har det ikke blitt så mange turer hit i år som vi gjerne skulle ønske. Men nå hadde vi ei uke tilgjengelig og værmeldingene så meget bra ut. Hvert fall de første dagene. Som alltid før en tur i disse områdene, tok jeg turen innom Nordal Fjellstyre sin hjemmeside. Her finner du oversikt over hvilke vann som blir kultivert. Dette gir en god indikasjon hvor du kan finne storfisken, og det kommer godt med. Men fra tidligere erfaringer visste jeg at ørreten kunne være vanskelig å lure der oppe, og det var ikke uvanlig med bomtur. Tro meg, det visste jeg alt om. Det var på tide med årets første storfisk. Turen startet på Slettevikane noen få kilometer før Trollstigen, så skulle vi følge Langfjelldalen innover. For et par år siden da vi gikk her traff vi på et par eldre karer som fortalte ivrig om hvor det kunne være vært å prøve fiskelykken. Jeg husker godt når de nevnte ett spesielt vann. La oss kalle det Storfiskvannet. Der skulle det svømme noen store ørreter, det var ikke måte på for noen fisker de hadde fått der. Man skal jo alltid ta slike fiskeskrøner med en klype salt, men til og med etter å ha slått av 25% i skrytetillegg var det ingen tvil om at det måtte bli en tur dit. Det var lørdag og blå himmel da vi gikk med fulle sekker og høye forhåpninger innover Langfjelldalen. Det ble en lang etappe i dag, og etter x antall km langs stien, over ei elv, opp en bakke, over enda ei elv og opp en siste bakke var vi fremme. Som alltid når jeg kommer til et nytt vann ser jeg instinktivt etter vak, men her var det dødt. Ikke at det la en demper, etter et kjapt måltid ble det noen kast. Men siden det hadde vært en lang dag tok det ikke lang tid før vi trakk inn i teltet. Ørreten kunne vente en dag til. Vi er i gang å turens første myggstikk er et faktum. Kathrine i godt driv innover Langfjelldalen. Der oppe ligger Storfiskvannet. Vi nærmer oss. Denne kameraten var ikke av den lettskremte typen. Ingen problem å komme seg tørrskodd over her. En liten pause før siste bratta. Det ble lite fisk denne dagen. På tide å ta kvelden. Etter den obligatoriske morgenkaffien bestemte vi oss for å ta ei runde. Et par resultatløse kast i Storfiskvannet ble gjort før vi pakket en liten dagstursekk og la av gårde. Det var ikke lange biten å gå før vi var på den nærmeste toppen. Her fikk vi ei virkelig flott utsikt nedover Langfjelldalen, nok en gang slo det meg hvor storslått naturen er her. Lagfjelldalelva rant rolig nedover den grønne dalen med bratte fjell i alle kanter. Ikke ei sky var å se på himmelen. Det var bare å puste godt inn, og la alle inntrykkene sette seg. Vi ble stående her ei stund og betrakte omgivelsene, men til slutt måtte vi gi etter for fiskeiveren. Vi ruslet ned til et lite navnløst vann sør for Storfiskvannet, det var blikkstille og speilblankt i vannet. Ikke et vak å se, meget mulig det var fisketomt her. Etter hvert trakk vi ned til Storfiskvannet igjen og endelig fikk vi sett et tegn på liv i vannet. Et vak langt der ute, det så virkelig ut som en fin fisk. Da visste vi i hvert fall at det var håp. Vi fisket oss systematisk langs vannet, kast etter kast ble gjort. Nye sluker i forskjellige farger og størrelser ble prøvd, og akkurat når jeg kjente at frustrasjonen begynte å spre seg i kroppen kjente jeg et kraftig rykk i stanga. Et solid mothugg ble gjort og jeg ropte på Kathrine. Fisk! Langt der ute kunne vi se en flott ørret kjempe for livet, her gjaldt det å ta det rolig. Sakte, men sikkert fikk jeg dratt den nærmere og nærmere land. Kunne det være kilos? Når endelig fisken var utslitt kunne jeg ta et godt grep rundt nakken på han (eller ho) og dra fisken opp på land. Vekta viste 990 gram. Siden jeg også kan ta ei ei fiskeskrøne eller to, ble vekten fort rundet opp til akkurat 1 kg. Årets første kilos var et faktum, så lett kan det bli gjort. Dagens første kast. Klar for en liten topptur. Langfjelldalen. Mot Langvatnet og Vermetinden. På toppen. Navnløst vann sør for Storfiskvannet. Ikke noe fisk å få her. Kathrine som ser etter vak på Storfiskvannet. Så var det fisk på kroken. Nervepirrende minutter. Så skulle den landes. Årets første kilosfisk. Ikke noe å si på kvaliteten. Middag. Kveldsstemning ved Storfiskvannet. På dag tre av turen bestemte vi oss får å gå videre. Dagens mål var Sletteflybottvatnet. Det var fortsatt flott vær og strekningen ned til Langvatnet gikk lekende lett. Har fant vi ei lita bu som stod åpen. Etter å ha lest gjennom hytteboken kunne de virke som at det var kun småfisk å få her. Etter hvert trakk vi nordover, og etter en liten oppstigning dukket Sletteflybottvatnet opp. Vi så ei hytte der og bestemte oss for å ta turen bortom. Den viste seg å være åpen. Denne var nylig restaurert og i topp stand. Naustet var navnet. Siden vi ikke hadde fiskekort her, var det meget praktisk at det var mulig å kjøpe fiskekortet på hytta. Da kunne vi fiske med god samvittighet. I hytteboka kunne vi lese om jevnlige observasjoner av jervespor og villrein. På ei lita fiskerunde fant jeg noe som kunne se ut som nettop et spor etter jerven, ikke godt å si, kanskje det bare var fra en hund? Fisken lot seg ikke lure og vi vurderte å låne båten som kunne leies her mot en beskjeden sum, men slo det fra oss. Resten av kvelden ble brukt inni hytta med stearinlys og lesestoff. Det hele endte med en nydelig solnedgang som la et magisk fargeslør på himmelen. Vi liker oss i telt, men det gjorde jaggu godt å sove i ei hytte også. Det er bare å takke Grytten fjellstyre som lar denne bua stå åpen, et flott tilbud. En typisk start på dagen. En del steinur ned mot Langvatnet. Langvatnet. Langvatnet er oppdemmet, her er det vist bare småfisk. Her var det ei åpen bu. Kathrine går mot Sletteflybottvatnet med Vermetinden i bakgrunn. Så var vi fremme, hytta kan skimtes til høgre. Turens første fotbad. Naustet. Her var det flott. Er dette jervespor? Eller kanskje bare fra en hund? Salknappen Magisk solnedgang denne kvelden. God stemning på hytta. Lite fisk å få her. For en kveld. Turen gikk videre til Kulevatnet, ikke lange etappen det. Her var det lite som skjedde, mye vind og lite fisk. Vi holdt oss stort sett i teltet. Hørte på podcast, leste bok eller bare kikket opp i telttaket og funderte litt om alt og ingenting. Etter ei natt her satt vi kompasskursen mot Isglupane. Etappen gikk via Kulehøgda før vi trakk ned til nordenden av det øvre Isglupane-vannet. Det blåste fortsatt kraftig og det ble derfor dårlig med fisket. Vi fant heldigvis en flott teltplass i le, så nok en dag kunne vi bare nyte slaraffenlivet i teltet. Det ble noen kast utover kvelden, men ikke et napp. Vi bestemte oss for at neste dag skulle vi heller prøve lykken i det nedre Isglupen-vatnet. Vi satte kursen mot Kulevatnet. Teltet slått opp ved Kulevatnet. Eneste rypa vi så på hele turen. Utsikt tilbake mot Storfiskvatnet. Fra Kulevatnet til Isglupane ble det en del kaving i steinura. Toppen på Kulehøgda. Isglupane (øvre). Teltet ble slått opp i le for vinden. Neste dag var været bedre og etappen ned til nedre Isglupen gikk lett. Da jeg var her i 2013 var det mye aktivitet i vatnet, nå var det helt dødt. Ikke et vak å se, kanskje den kalde sommeren kan være en forklaring? Ikke vet jeg. Vak eller ikke vak, noen kast tok vi, men fisk ble det ikke. Vi vurderte å ta ei natt her, men noen mørke skyer på himmelen fikk oss på andre tanker. Vi ruslet like så godt den siste biten tilbake til bilen. I det vi satt oss inn i bilen åpnet himmelen seg og på radioen meldte de om noen særdeles fuktige dager fremover. Perfekt timing med andre ord. Nedre Isglupane. Lite fisk å få. Siste etappen ned til bilen. Så var turen over. Denne turen kan kort oppsummeres med, ett napp, en fisk og ett kilo. Ikke akkurat drømmefiske det, men kjekt at den ene ørreten som ble landet var såpass stor. At fjellfiske kan være krevende er jo ikke noe nytt, det er vel godt dokumentert her på bloggen. Min teori er at den kalde sommeren har gjort fisket tregt, det har hvert fall ikke noe med fiskerne å gjøre. Kremt. Så er det bare å anbefale å ta en tur i Reinheimen. Mulighetene er utallige, og dette må da være noe av det beste norsk natur kan by på. Skal du fiske bør du ta med en 12 grams sølvblank spesial med røde prikker. Alle (de få) fiskene jeg har fått her, har stort sett vært på den. God tur, skitt fiske og husk at det alltid er lov å runde vekten på ørreten oppover. Det er slik ei god fiskeskrøne blir til. https://turhistorie.blogspot.com/

Ja da bør du passe på, det kan være meg.

Takk for den tilbakemeldingen @Nikke. Slike kommentarer er gode å få! Å jakte er mye mer en bare "rekreasjon" som enkelte dyrevernorganisasjoner forsøker å redusere det til. For meg er både jakt og fiske en naturlig del av friluftslivet, og da er det naturlig å ha stor respekt for både fisken og dyrene. Det er alltid en blandet følelse av glede og vemod når en skyter en rype. Glede over å mestre våpenet, ikke skadeskyte og å skaffe sin egen mat, og vemod over å se den flotte fuglen død. Rypas overlevelsestaktikk ligger i mange kyllinger, og at noen få vokser opp. En fornuftig høsting av dette overskuddet hører naturen til, enten det er menneske eller andre dyr som spiser rypa. Håper bare at alle som jakter holder seg til kvotene, slik at vi slipper å høre om jegere som fyller fryseren og litt til.

Hvis trådstarter spør om treningsklokke til trening ønsker han sannsynligvis noe som registrerer i hvert fall puls. Muligens ønsker han også å vite statistikk fra treningen som tid, avstand, pulssoner, mulighet for å legge inn treningsprogram osv - og muligheten for å få en automatisk treningsdagbok. Noe hverken certina eller Tag Hauer kan gjøre. "Never trust a man with shiny gear"? Så hvis jeg møter noen på fjellet med arteryx sekk og arteryx jakke og med hilleberg telt så bør jeg passe på?

Stemmer bra for min del. jeg kan gå fra å ha en skikkelig dårlig dag til å være relativt avslappet iløpet av en litenhalvtimes rusletur i skogen. Jeg har drevet en del med meditasjon og yoga tidligere, og dersom man klarer/husker å bruke sansene i stedet for tankene synes jeg det å være i naturen gir mye av det samme utbyttet. Det gir jo mening; man går ut og omgir seg med planter, steiner og annet som har vært en del av menneskers naturlige habitat i årtusener, og resultatet er en sinnstilstand som sikkert er nærmere slik vi hadde følt oss dersom vi ikke hadde ymse menneskeskapte trøbler å stri med. Stillheten er bare en del av et større bilde, tror jeg. Nabolaget/huset mitt er ofte like stille som skogen jeg går i, men oppleves annerledes. Former, farger, lukter og sikkert masse annet spiller nok også inn

Ut på tur er i grunnen et narkotikum. Man blir avhengig. Men det gjør bare godt.

Litt forsinket post siden jeg har vært syk siden turen! Men har vært på sauesanking i Fyresdal, lå et par netter på Hovstøyl. Nap Nap leder sauene Hovstøyl, Øysæ i bakgrunnen Hovstøyl Utsikt mot Hovstøyl Turisthytte og Øysæ, tatt fra nedstigningen til Hovstøyl fra Himmelkvævristine

Se här vad jag fann i aftenposten.no: http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ny-forskning-Selv-korte-turer-i-naturen-forandrer-hjernen-592546_1.snd Hva tror dere? Själv tror jag på en kombination av lugn och stillhet, i kombination med naturens komplexutet och oregelbundna geometrier.

Jaha, då har jag provat att sätta upp tältet för första gången... Blev väl OK, men inte så jättebra ändå. Jag rekomenderar att hålla sig borta från att göra egna tält om man inte har väldigt mycket tid. Kompakt när man packat det (ca 1 liter), vikt 680 gram. Avsett för bike packing i vindskyddad miljö. Stort och rymligt är det i alla fall, och duken är ganska kraftig. Sett i efterhand hade det varit bättre att köpa ett Vaude Powerlizzard 1-2 och skippat innetältet...

Jeg har også en Garmin Fenix 3, som jeg er svært fornøyd med. Eneste jeg har å utsette på den er høydemåleren, men det er ikke noe stort problem hvis man kalibrer den fra tid til annen. Funker også utmerket til logging av treningsøkter.

Helt i orden å ta seg en slik "Walkabout", men kostnaden for leteaksjonen håper jeg at han er "Villmann" nok til å dekke.

Jeg har Garmin Fenix, er svært fornøyd med den. Kan også få pulsbelte til disse klokkene. Jeg bruker den hver dag, og er fast med på turer!

Det hadde vært noe, spørs om ørreten er så bitevillig da:) Men hadde vært gøy, gi en lyd når du er tilbake i vakre vest...

Han nevnte jo Garmin og Suunto og da er det naturlig å tro han vil ha klokke med GPS +++

"Når villmarken kaller.." Vel, det ser jo ut til at han er mentalt frisk og har valgt å ta seg en "walkabout". Men han burde jo ha meldt fra til familien først.

Vet akkurat hva du mener, går jeg lenge nok uten kaffe er jeg fornøyd om jeg får slikke litt på utsiden av svartkjelen! (neida, men her går det nå i pulverkaffe)

Det er vel ganske vanlig å bruke slikt på ekspedisjoner i høyden. Mest vanlig er kanskje å bruke flaske med trakt. Egentlig glad jeg slipper akkurat det problemet!

En som går

Min gjetning er at naturlig lys/farger i naturlig mengde spiller en rolle både mhp humør på kort sikt, og med søvn/døgnrytme på lengre sikt. I perioder der jeg er mye ute i naturlig lys, opplever jeg at min egen søvn og døgnrytme blir merkbart bedret mot perioder der jeg istedet blir avskåret fra det (og i stedet får masse kunstig lys). Bare en gjetning, som sagt

Huff då! Nei til slikt er det vel kanskje greit med flasker med pakning i korken vil eg tru, haha

@smgj : Alle leser ikke alt med samme fortolkning, sånn er det nok bare For å klargjøre (og kanskje berolige noen?) kan jeg si følgende: Jeg er lite redd for flått. Så fremt temperaturen er over 11-12°C går jeg oftest med shorts bortimot uavhengig av nedbør, vegetasjon og topografi. Ila de siste 10 år har jeg plukket av minimum 50 flått som har bitt seg fast, og mange ganger flere som er på vei oppover legger og lår på jakt etter et sted å bite (stopper som regel opp for en sjekk etter flåttvennlige strekninger, og sjekker - de er lettere å se når de beveger seg og ikke har kommet så høyt at de skjuler seg under klærne). Jeg tror ikke mange har bitt seg fast mer enn 12-16 timer. Ett bitt har resultert i erythema migrans, det skjedde nylig. Da jeg gikk til legen med det, skrev han ut penicillin (maks anbefalt dose, sannsynligvis pga mine ikke ubetydelige antall kg) nok til vel to uker. De har jeg tatt, hudbetennelsen forsvant fort, og jeg forventer ikke noen ytterligere problemer. Skulle det finnes noen som mener at jeg burde forvente ytterligere problemer, fordi legen burde ha skrevet andre antibiotika, annen daglig dose eller annet tidsrom, skal jeg ta dette med største alvor om dette kan begrunnes med relevante linker til PubMed eller fagfellevurderte artikler (helst med publiserte grunnlagsdata) i anerkjente fagtidsskrifter. Fravær av slike linker betyr at jeg beklageligvis neppe vil vektlegge innspillene. Og jeg nyter fortsatt friluftslivet i shorts (og sykler uten hjelm)

Sunt dop! Det er hva turlivet er. Og det er jo egentlig gammelt nytt at tur er sunt både for kropp og psyke. De som påstår de ikke liker friluftsliv, påstår jeg ikke har prøvd det rett, evt lenge nok. Noen er jo som kjent litt trege av seg.

Er godt fornøyd med min Ambit 3 peak HR. Den er nøyaktig og drøy på batteriet, selv med GPS logging. Men mulig at det hadde blitt en garmin fenix 3 hvis jeg hadde kjøpt i dag. Ambit gjør jo det den skal - men tror Fenixen har det lille ekstra. Eksempel androidstøtte, bedre APP støtte, flere muligheter til å tilpasse digital urskive osv.

Hvis du skal bruke til fjellturer over mange dager, kjøper du en med godt batteri. Suunto Ambit 2 (ikke 2S og og 2R) samt ambit 3 Peak holder faktisk opptil 50t med gps på som lovet i reklamen. Min ambit 2 holdt 8 dager i fjellet med innlagte løpeturer.

Flott rapport Anders. Du får stille opp som kjentmann slik at vi endelig får til en tur i fjellene der sør! Kanskje det er forhold i slutten av oktober/starten av november om snøen ikke kommer for tidlig?

Fenix 3 er jo et godt alternativ i så måte, jeg er fornøyd med min. Men legg merke til at GPS kan være noe upresis til tider. Noen ganger så har jeg jogget midt i ring 3 på vei hjem fra jobb (påstår gpsen).

Dette minner mistenkjeleg om jervespor ja.

Spennende lesning ja. Men det bør forskes mer. I dette eksempelet var det bråk vs stillhet. Så neste forskningsundersøkelse bør gå på stillhet i naturen vs. stillhet et annet sted, for eksempel lese en bok på et helt stille rom etc.

Fint å se en saklig flåttdiskusjon! Det blir fort Lars Monsen og tvilsomme klinikker som diskuteres. Jeg har selv plukket av meg to flått i år. Den ene ga noe rød irritasjon, og selv om det ikke ble en hel ring som på bildet over, så fikk jeg et eller annet av legen som jeg tok i et par uker. Jeg tenker som Tor Magne at jeg stoler på at legens medisinutdannelse gjør henne mer kvalifisert enn min fra humanistisk fakultet.. Som Preben Aavitsland sa: Det meste av smitten kommer ikke fra flåtten, den kommer fra internettet.

Garmin Forerunner 920XT? Du får den for litt over 3 lakser med pulsbelte. Eller sitte på gjerdet litt til så Garmin finner ut av det med Epix og lager Epix2.

Som andre nevner er det aller viktigste å starte behandlingen så raskt som mulig etter infeksjonen, da er sjansen stor for at man tar knekken på bakteriene. En nær bekjent fikk ikke diagnostisert borreliose før 12 år etter at hen ble syk. Vedkommende gikk på flere typer antibiotika i 7-8 måneder, men det hjalp i grunnen lite - det var alt for sent. Etter en tid gjemmer bakteriene seg i kroppen på en slik måte at antibiotika ikke når dem. Nå er vedkommende ikke i stand til å arbeide, og må ta flere typer sterke smertestillende daglig. Det er altså all grunn til å ta flåttbitt alvorlig, og start behandling raskt.

Avsluttet 16-dagers (100 Apocillin-tabletter, 6 per dag) kur for det samme for halvannen uke siden. Hudinfeksjonen (varmen og ildrødheten) forsvant ila av de første halvannet døgnene, deretter var det bare en "skygge" tilbake som langsomt forsvant. Betrakter meg som heldig som fikk hudbetennelsen når jeg først var kom ut for en bakteriebefengt flått - da får man tidlig behandling og det er bortimot usannsynlig at man får mer trøbbel siden

Våknet til regn og tunge skyer i dag, men det ble etterhvert et fantastisk flott vær. Var ikke sen om å komme meg i kajakken etter jobb. Tok denne gang turen i Borgundfjorden, rundt Tyskholmen og sona der. Ikke ofte det er så blikkstille i fjorden som i dag. Tok med Biolite'n med grill, grillpølser, og tok midda'n på en holme, kanon!!

Tur laurdag - og kanskje ikkje ein slik som ein går kva dag som helst. I godt ver og godt selskap var det ein stor dag med Tessatroll ved Brekketindane på Sunnmøre. Har funne ein knapp som heiter "drama" på kameraet, og det vert litt kult. Dei "normale bilda frå turen ligg i bloggen, men her er eit utval av "dramabilda" Idyll ved Engesetelva Søre Brekketind og breen. Slogen bak Brevandring er kjekke saker! Smørskredtindane http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/brekketindane-brevandring-og-bading.html

Gikk i dag totalt 8 km tur retur til stemmelokalet og gjorde min borgerplikt. Kan røpe såpass at stemmen min ikke gikk til et av snøskuterpartiene...

I dag ble det kajakk tur i nærområdet i Vegsundstranda. Grått men god temp og nesten flatt hav

Legevakta. Igjen. Produksjon av feltover koster. Denne gangen under boring begynte plutselig hele metallstykket å rotere. Resultatet ble en lang flenge i venstre langfingeren og et kutt i selve håndflaten. Kunne ikke annet enn å le da jeg skulle fylle ut skadeskjemaet. Flere av postene innholdt spørsmål om uhellet skjedde under lek. Om min kone hadde vært med hadde hun krysset av her. Men det koster å sy, eller for å si det på denne måten, jeg var etter hvert blitt allergisk mot lokalbedøvelse. Derfor fikk jeg to valg. Men siden valg en var vel dramtisk, og sikkert ville bety en dundrende hodepine, og et opphold på intensiven valgte jeg alternativ to; sy uten bedøvelse. Og helt ærlig, det er slett ikke så ille selv om det ble 8 sting. (Har gjordt det før, to ganger, og kommer garantert til også å gjøre det i fremtiden) Heldigvis, det skulle bare mangle) , stod en søt sykepleier (kvinne) og holdt hånden min, av og til vel fast, mens vi pratet om mitt elskede Hardangervidda. Og siden hun var vel kjent der, var det noe mer enn en avledningsmannøver. Legen var også litt av en menneskekjenner, og det skal ikke mye til når det gjelder meg, viftet han med pekefingren og sa: "Ingen bøying" Hvilkt jeg høyt og hellig samtykte i. Men det er mulig at ha så et par tre "jugekryss" for han avsluttet med tape fast en solid metallskinne, og gav meg beskjed om å innta godstolen noen dager". Han om det. Nå skal jeg ut å rydde plass til bilen i garasjen. Det ble ikke så lange turen. Start kl 2130 og var hjemme i heimen kl 0030. Mat: To skiver med gouda Forfriskninger: En Paralgin Forte, og et glass vann, vel avkjølt. al Om det blir flere turer på legevakta i de nærmeste dagene er umulig å planlegge, men 22 september går turen til Benidorm. PS. Heldigvis har jeg en god reiseforsikring, selv om jeg har en mistanke om at den er i ferd med å få noen begrensninger - skrevet med STORE BOKSTAVER.

Villreinjakta er godt i gang! Jeg er usikker på hvor mange reinsjegere det er på Fjellforum, men synes det hadde vært hyggelig med en tråd hvor man kan legge ut jakterfaringer, tips til jakta, bilder av bukkefall etc. Selv er jeg kun i min fjerde sesong som reinsjeger og tar gjerne imot hint og tips til en vellykket jakt av mer erfarne jegere Skitt jakt!

@Anders Eriksen Jeg ved ikke om de returnere pengene, men skriv eller ring til Bob Og Rose, de plejer at være vældig gode til kunde service. Jeg købte en lommelærke som efter en tur, fik en revne, sendte dem et billede, og det var nok til de straks sendte mig en ny og skulle ikke returnere den gamle. De håbede meget at min tur ikke var blevet ødelagt og at jeg ikke havde mistet noget af den gode whiskey

Materialet kostar nästan ingenting. 250 NOK + en pressänning från biltema till att sy en "mock up". Duken är 2a sortering från extremtextil. Man kan köpa finare duk om man vill, men då blir ju priset därefter. Det fungerade inte att rita et tält i 3D, platta ut panelerna och sy ihop. Materialet i "mock up"-tältet och det riktiga tältet beter sig olika (vanlig tältduk i nylon sträcker lite på sig) så det blir en del knep och knåp och anpassningar eftersom. Skall man sy ett bra tält själv så räkna med minst 2 prototyper om du använder den här typen av geometri. Ju plattare paneler du har (t.ex. ryggåstält som Hilleberg Raijd) desto lättare är att få det att stämma mellan CAD-modell och fysiskt tält. Det är alltså väldigt mycket jobb med att sy eget tält och rekomenderas inte. Idéen med detta var att göra ett tätl i samma stil som Six Moon Designs "Wild Oasis" men utan den otäcka pinnen mitt i tältet. Den är nu ersatt av en båge, vilket ger en starkare struktur och mycket mer plats. Dessutom är små pinnar i ändarna a'la Vaude PowerLizzard. Sett till volym/vikt så är ger mitt tält mycket mer volym inne i förhållande till vikten än Wild Oasis. Men som sagt; Köp ett PowerLizzzard 1-2 om du vill ha något sådant här.