Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Det er noe spesielt med Reinheimen nasjonalpark, eller heimfjella som jeg ofte kaller det. Krystallklare fjellvann, et dramatiske landskap med høye og stupbratte fjell som står majestetisk slik de har gjort i tusenvis av år. Villrein, kongeørn og ikke minst jerv holder til i parken. Ikke sjelden skjer det at jerven eller fjellfrosken som noen kaller det, blir observert. Her er det lett å finne villmarksfølelesen og det har nærmest blitt obligatorisk at denne nasjonalparken skal besøkes hver sommer. På grunn av den kalde sommeren har det ikke blitt så mange turer hit i år som vi gjerne skulle ønske. Men nå hadde vi ei uke tilgjengelig og værmeldingene så meget bra ut. Hvert fall de første dagene. Som alltid før en tur i disse områdene, tok jeg turen innom Nordal Fjellstyre sin hjemmeside. Her finner du oversikt over hvilke vann som blir kultivert. Dette gir en god indikasjon hvor du kan finne storfisken, og det kommer godt med. Men fra tidligere erfaringer visste jeg at ørreten kunne være vanskelig å lure der oppe, og det var ikke uvanlig med bomtur. Tro meg, det visste jeg alt om. Det var på tide med årets første storfisk. Turen startet på Slettevikane noen få kilometer før Trollstigen, så skulle vi følge Langfjelldalen innover. For et par år siden da vi gikk her traff vi på et par eldre karer som fortalte ivrig om hvor det kunne være vært å prøve fiskelykken. Jeg husker godt når de nevnte ett spesielt vann. La oss kalle det Storfiskvannet. Der skulle det svømme noen store ørreter, det var ikke måte på for noen fisker de hadde fått der. Man skal jo alltid ta slike fiskeskrøner med en klype salt, men til og med etter å ha slått av 25% i skrytetillegg var det ingen tvil om at det måtte bli en tur dit. Det var lørdag og blå himmel da vi gikk med fulle sekker og høye forhåpninger innover Langfjelldalen. Det ble en lang etappe i dag, og etter x antall km langs stien, over ei elv, opp en bakke, over enda ei elv og opp en siste bakke var vi fremme. Som alltid når jeg kommer til et nytt vann ser jeg instinktivt etter vak, men her var det dødt. Ikke at det la en demper, etter et kjapt måltid ble det noen kast. Men siden det hadde vært en lang dag tok det ikke lang tid før vi trakk inn i teltet. Ørreten kunne vente en dag til. Vi er i gang å turens første myggstikk er et faktum. Kathrine i godt driv innover Langfjelldalen. Der oppe ligger Storfiskvannet. Vi nærmer oss. Denne kameraten var ikke av den lettskremte typen. Ingen problem å komme seg tørrskodd over her. En liten pause før siste bratta. Det ble lite fisk denne dagen. På tide å ta kvelden. Etter den obligatoriske morgenkaffien bestemte vi oss for å ta ei runde. Et par resultatløse kast i Storfiskvannet ble gjort før vi pakket en liten dagstursekk og la av gårde. Det var ikke lange biten å gå før vi var på den nærmeste toppen. Her fikk vi ei virkelig flott utsikt nedover Langfjelldalen, nok en gang slo det meg hvor storslått naturen er her. Lagfjelldalelva rant rolig nedover den grønne dalen med bratte fjell i alle kanter. Ikke ei sky var å se på himmelen. Det var bare å puste godt inn, og la alle inntrykkene sette seg. Vi ble stående her ei stund og betrakte omgivelsene, men til slutt måtte vi gi etter for fiskeiveren. Vi ruslet ned til et lite navnløst vann sør for Storfiskvannet, det var blikkstille og speilblankt i vannet. Ikke et vak å se, meget mulig det var fisketomt her. Etter hvert trakk vi ned til Storfiskvannet igjen og endelig fikk vi sett et tegn på liv i vannet. Et vak langt der ute, det så virkelig ut som en fin fisk. Da visste vi i hvert fall at det var håp. Vi fisket oss systematisk langs vannet, kast etter kast ble gjort. Nye sluker i forskjellige farger og størrelser ble prøvd, og akkurat når jeg kjente at frustrasjonen begynte å spre seg i kroppen kjente jeg et kraftig rykk i stanga. Et solid mothugg ble gjort og jeg ropte på Kathrine. Fisk! Langt der ute kunne vi se en flott ørret kjempe for livet, her gjaldt det å ta det rolig. Sakte, men sikkert fikk jeg dratt den nærmere og nærmere land. Kunne det være kilos? Når endelig fisken var utslitt kunne jeg ta et godt grep rundt nakken på han (eller ho) og dra fisken opp på land. Vekta viste 990 gram. Siden jeg også kan ta ei ei fiskeskrøne eller to, ble vekten fort rundet opp til akkurat 1 kg. Årets første kilos var et faktum, så lett kan det bli gjort. Dagens første kast. Klar for en liten topptur. Langfjelldalen. Mot Langvatnet og Vermetinden. På toppen. Navnløst vann sør for Storfiskvannet. Ikke noe fisk å få her. Kathrine som ser etter vak på Storfiskvannet. Så var det fisk på kroken. Nervepirrende minutter. Så skulle den landes. Årets første kilosfisk. Ikke noe å si på kvaliteten. Middag. Kveldsstemning ved Storfiskvannet. På dag tre av turen bestemte vi oss får å gå videre. Dagens mål var Sletteflybottvatnet. Det var fortsatt flott vær og strekningen ned til Langvatnet gikk lekende lett. Har fant vi ei lita bu som stod åpen. Etter å ha lest gjennom hytteboken kunne de virke som at det var kun småfisk å få her. Etter hvert trakk vi nordover, og etter en liten oppstigning dukket Sletteflybottvatnet opp. Vi så ei hytte der og bestemte oss for å ta turen bortom. Den viste seg å være åpen. Denne var nylig restaurert og i topp stand. Naustet var navnet. Siden vi ikke hadde fiskekort her, var det meget praktisk at det var mulig å kjøpe fiskekortet på hytta. Da kunne vi fiske med god samvittighet. I hytteboka kunne vi lese om jevnlige observasjoner av jervespor og villrein. På ei lita fiskerunde fant jeg noe som kunne se ut som nettop et spor etter jerven, ikke godt å si, kanskje det bare var fra en hund? Fisken lot seg ikke lure og vi vurderte å låne båten som kunne leies her mot en beskjeden sum, men slo det fra oss. Resten av kvelden ble brukt inni hytta med stearinlys og lesestoff. Det hele endte med en nydelig solnedgang som la et magisk fargeslør på himmelen. Vi liker oss i telt, men det gjorde jaggu godt å sove i ei hytte også. Det er bare å takke Grytten fjellstyre som lar denne bua stå åpen, et flott tilbud. En typisk start på dagen. En del steinur ned mot Langvatnet. Langvatnet. Langvatnet er oppdemmet, her er det vist bare småfisk. Her var det ei åpen bu. Kathrine går mot Sletteflybottvatnet med Vermetinden i bakgrunn. Så var vi fremme, hytta kan skimtes til høgre. Turens første fotbad. Naustet. Her var det flott. Er dette jervespor? Eller kanskje bare fra en hund? Salknappen Magisk solnedgang denne kvelden. God stemning på hytta. Lite fisk å få her. For en kveld. Turen gikk videre til Kulevatnet, ikke lange etappen det. Her var det lite som skjedde, mye vind og lite fisk. Vi holdt oss stort sett i teltet. Hørte på podcast, leste bok eller bare kikket opp i telttaket og funderte litt om alt og ingenting. Etter ei natt her satt vi kompasskursen mot Isglupane. Etappen gikk via Kulehøgda før vi trakk ned til nordenden av det øvre Isglupane-vannet. Det blåste fortsatt kraftig og det ble derfor dårlig med fisket. Vi fant heldigvis en flott teltplass i le, så nok en dag kunne vi bare nyte slaraffenlivet i teltet. Det ble noen kast utover kvelden, men ikke et napp. Vi bestemte oss for at neste dag skulle vi heller prøve lykken i det nedre Isglupen-vatnet. Vi satte kursen mot Kulevatnet. Teltet slått opp ved Kulevatnet. Eneste rypa vi så på hele turen. Utsikt tilbake mot Storfiskvatnet. Fra Kulevatnet til Isglupane ble det en del kaving i steinura. Toppen på Kulehøgda. Isglupane (øvre). Teltet ble slått opp i le for vinden. Neste dag var været bedre og etappen ned til nedre Isglupen gikk lett. Da jeg var her i 2013 var det mye aktivitet i vatnet, nå var det helt dødt. Ikke et vak å se, kanskje den kalde sommeren kan være en forklaring? Ikke vet jeg. Vak eller ikke vak, noen kast tok vi, men fisk ble det ikke. Vi vurderte å ta ei natt her, men noen mørke skyer på himmelen fikk oss på andre tanker. Vi ruslet like så godt den siste biten tilbake til bilen. I det vi satt oss inn i bilen åpnet himmelen seg og på radioen meldte de om noen særdeles fuktige dager fremover. Perfekt timing med andre ord. Nedre Isglupane. Lite fisk å få. Siste etappen ned til bilen. Så var turen over. Denne turen kan kort oppsummeres med, ett napp, en fisk og ett kilo. Ikke akkurat drømmefiske det, men kjekt at den ene ørreten som ble landet var såpass stor. At fjellfiske kan være krevende er jo ikke noe nytt, det er vel godt dokumentert her på bloggen. Min teori er at den kalde sommeren har gjort fisket tregt, det har hvert fall ikke noe med fiskerne å gjøre. Kremt. Så er det bare å anbefale å ta en tur i Reinheimen. Mulighetene er utallige, og dette må da være noe av det beste norsk natur kan by på. Skal du fiske bør du ta med en 12 grams sølvblank spesial med røde prikker. Alle (de få) fiskene jeg har fått her, har stort sett vært på den. God tur, skitt fiske og husk at det alltid er lov å runde vekten på ørreten oppover. Det er slik ei god fiskeskrøne blir til. https://turhistorie.blogspot.com/

Fra min siste tur gjennom skjomenfjellet. Noen av disse bildene er tatt på svensk side. Føler det er så mye historie her og spor etter gruvedrift. Liten tur innom Cunijavrihytta. Norsk ubetjent DNT hytte. ''The lappish gate'' i bakgrunnen Dårlig standard på de svenske turisthyttene... Neida. dette er en hytte fra en gruvedrift.

Jeg sporer kanskje litt av her, men må si det allikevel- for det hender seg titt og ofte at jeg leser noe her som får meg til å tenke på det: Ok, Stormberg er et billigere alternativ. Personlig synes jeg måten de framstår på er flott, at et firma engasjerer seg i de svake i samfunnet kan umulig være et drawback. Men det jeg skulle si var: Å rakke ned på klærne og mer eller mindre på de menneskene som faktisk handler der irriterer meg. Ikke alle har råd til de dyre merkene. For noen er den dunjakka fra Stormberg det de har råd til. Og fleecen deres er faktisk like bra som noe av det andre og dyrere jeg har. Enkelte ganger virker det som om man ikke er friluftslivsmenneske nok om man ikke har riktige klær, dyr og bra nok sekk og lett nok annet utstyr. De som bærer litt tyngere, blir litt bløtere, litt kaldere og FORTSATT er på tur......fordi man ikke har råd til utstyrsgalskapen- jeg digger dere ( er der selv innimellom når jeg er stiv og støl etter to netter på Bamse fordi jeg ikke har råd til Therm-A-Rest ). Helt ok at vi diskuterer framtoninga og markedsføringa til Stormberg- men resten blir lavmål.

I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypa skvatrer i fjellsidene, fisken vaker og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter i fjellet for den som ønsker å høste av naturen. Bli med på jaktstart i Indre-Troms. Drømmestart på rypejakta Med en værmelding som viste sol hele helga var det bare å pakke teltet i sekken og velge et passende område i Indre-Troms. Siden jeg også hadde sett meg ut et par fristende småvann inne i Øvre Dividal Nasjonalpark pakket jeg med fiskestanga og var klar for tur. Etter et par timer langs stien opp fra dalen og innover i fjellet satte jeg kursen opp i høyden og ladet hagla. Det er like spennen hvert år når patronene legges i og hagla slås sammen. Er det rype på fjellet i år? Det tok ikke lang tid før den første rypa hoppet frem foran beina mine. Hagla ble løftet rolig opp, og tatt ned. Et reinsdyr var bak rypa, så jeg måtte holde skuddet. I stedet så jeg hvor rypa landet og gikk rolig etter. 50 meter senere lå rypa i sekken. Høsten har for lengst inntatt fjellet i Indre-Troms Sesongens første rype. Jeg gikk videre i samme høyde og skremte snart opp to nye rypekull. Begge gangene endte det med fugl i sekken. Med tre ryper var jeg fornøyd, og satte krusen mot de fristende småvatna. Underveis gikk jeg opp nok et rypekull, og lot en hare hoppe vekk fra skuddhold. Nordlysnatt Lenge før jeg var fremme ved leirplassen begynte det å bli skumring, og de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen. Jeg måtte gå på litt ekstra, og var ikke fremme før det var nesten mørkt. Da måtte hodelykten frem for å få satt opp teltet, mens nordlyset danset på himmelen. Høstmørket kommer fort, så før teltet var oppe måtte hodelykten frem. Jeg ble stående lenge utenfor teltet før jeg omsider kunne ta kveld. Fiskelykke i fisketomme vann Da jeg våknet stakk jeg hodet ut for å se hvordan teltplassen jeg hadde funnet i mørket så ut. Svaret var: Rett og slett trivelig. Det ene av småvatna lå like nedenfor teltåpningen, og jeg kunne se fisk som vaket i morgensolen. Før turen hadde jeg sjekket om det var fisk i vannene på kartet til godtur.no. Bare et av vannene skulle ha fisk, men av erfaring vet jeg at i Indre-Troms er det mange «fisketomme» vann som kan by på store overraskelser. Der er alltids noen som en eller annen gang har båret over noen fisker. Utsikt fra teltet. Et fisketomt vann… Etter noen kaffekopper satte jeg sammen fiskestanga og gikk en runde ned til det første vannet. I det jeg snek meg ned til vannkanten så jeg to personer komme gående i krattet noen hundre meter unna. Jeg registrerte at de hadde sett meg og kom ned mot vannet da jeg kastet ut sluken. Allerede på andre kastet var det motstand i snøret. En sprek røye hadde latt seg lure, og prøvde å dra med seg snøret ut i vannet. Akkurat i samme øyeblikk så jeg en rype fly opp foran jegerne, og hørte skuddet smelle i det jeg strammet bremsen på snella. Bare i Indre-Troms kan du stå med kilosrøye på kroken mens en jeger tar opp rype noen hundre meter unna. Helt fantastisk. Rypelunsj utenfor teltet Etter en hyggelig prat med de to som kom gående, ruslet jeg tilbake til vannet der teltet lå, og fisket meg tilbake til leiren. Det endte like godt med to kilosrøyer, og en litt mindre rundt halvkiloen. Med røye i ene hånden og rype liggende ved teltet oppstod et aldri så lite luksusdilemma da det var tid for lunsj. Fristet det mest med rype eller røye til lunsj? Jeg valgte rypebryst til lunsj, og fileterte røyene for å ta de med hjem. Det er godt å være villmarking når en kan bære med seg kilosrøyer tilbake til teltet. Rype eller røye til lunsj? Det blir ikke bedre en rypebryst til turlunsj. Og litt multe til dessert. Tung sekk på hjemturen Etter rypemåltidet pakket jeg sammen leiren og gjorde meg klar for litt jakt igjen. Hagla ble ladet, og med lett sekk var det ikke noe problem å ta med telt og utstyr på jaktturen. Så snart jeg kom opp i høyden hoppet to ryper opp rett ved siden av meg. I en rolig bevegelse snudde jeg meg og løftet hagla. To skudd. To ryper. Jeg sørget for å ta en jaktselfie før jeg gikk videre. En enslig bjørk i høstfarger har forvillet seg langt til fjells. Jaktselfie: Fornøyd leirskolelærer viser frem nyskutte ryper. Dividalen viser frem høstfargene på veien hjem. Før jeg nådde toppen av fjellet lå tre ryper til i sekken. Med røyefilet og 7 ryper i sekken begynte vekten å kjennes på ryggen. Jeg var mer en fornøyd med resultatet, og la patronene tilbake i sekken. Jeg startet på tilbaketuren, og gikk opp to nye kull på turen ut fra fjellet. Alle rypene fikk fly videre inn i høstsola. Vis hele artikkelen

Se här vad jag fann i aftenposten.no: http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ny-forskning-Selv-korte-turer-i-naturen-forandrer-hjernen-592546_1.snd Hva tror dere? Själv tror jag på en kombination av lugn och stillhet, i kombination med naturens komplexutet och oregelbundna geometrier.

Etter ei hektisk arbeidsuke ville kona være med på tur i dag. Målet ble Himmelsyna i godværet. Vi inspiserte den nyoppsatte varden. Godkjent. Balder var med. Hjemme igjen gikk han til nådeløse angrep på barnebarnas teddybjørner. Blir nok snart en god bjynnehund !

Fint å se en saklig flåttdiskusjon! Det blir fort Lars Monsen og tvilsomme klinikker som diskuteres. Jeg har selv plukket av meg to flått i år. Den ene ga noe rød irritasjon, og selv om det ikke ble en hel ring som på bildet over, så fikk jeg et eller annet av legen som jeg tok i et par uker. Jeg tenker som Tor Magne at jeg stoler på at legens medisinutdannelse gjør henne mer kvalifisert enn min fra humanistisk fakultet.. Som Preben Aavitsland sa: Det meste av smitten kommer ikke fra flåtten, den kommer fra internettet.

Litt forsinket post siden jeg har vært syk siden turen! Men har vært på sauesanking i Fyresdal, lå et par netter på Hovstøyl. Nap Nap leder sauene Hovstøyl, Øysæ i bakgrunnen Hovstøyl Utsikt mot Hovstøyl Turisthytte og Øysæ, tatt fra nedstigningen til Hovstøyl fra Himmelkvævristine

Her en dag kom dattera mi hjem med ei flaske med gummimelk som skulle pensles under sokkene til dattera, og min gamle mor for at de ikke skulle skli på gulvet. Vesken ble penslet på, og det var helt umulig å få sokkene til å gli på parketten. Hva har så dette med friluftsliv å gjøre.............? Jo... plutselig kom jeg til tenke på alle de gangene jeg har skilt lag med liggeunderlaget og våknet å teltduken, mens det gode oppblåsbare liggeunderlaget befant seg en annen plass i teltet. Fra tanke til handling: Jeg penslet dette vidundermiddlet som kalles for gummimelk på toppen av 'pølsene' på liggeunderlaget. Friksjonen ble så god at det er umulig å gli av i løpet av natten. Jeg har en mistanke om at jeg ikke er alene om å ligge som en propell når jeg sover, så jeg håper mange kan dra nytte av dette. Her er en link til produktet:http://www.pandurohobby.no/Catalogue/50-Lag-Dekorer/5040-Mosaikk/504010-Knust-mosaikk/1/045182-Formgummi-1-liter Edit: Jeg har kjøpt mi flaske i en butikk som heter 'Kreativ'. Flaska er ikke lik den som er på linken, men det skal være samme produktet.

Stemmer bra for min del. jeg kan gå fra å ha en skikkelig dårlig dag til å være relativt avslappet iløpet av en litenhalvtimes rusletur i skogen. Jeg har drevet en del med meditasjon og yoga tidligere, og dersom man klarer/husker å bruke sansene i stedet for tankene synes jeg det å være i naturen gir mye av det samme utbyttet. Det gir jo mening; man går ut og omgir seg med planter, steiner og annet som har vært en del av menneskers naturlige habitat i årtusener, og resultatet er en sinnstilstand som sikkert er nærmere slik vi hadde følt oss dersom vi ikke hadde ymse menneskeskapte trøbler å stri med. Stillheten er bare en del av et større bilde, tror jeg. Nabolaget/huset mitt er ofte like stille som skogen jeg går i, men oppleves annerledes. Former, farger, lukter og sikkert masse annet spiller nok også inn

Sunt dop! Det er hva turlivet er. Og det er jo egentlig gammelt nytt at tur er sunt både for kropp og psyke. De som påstår de ikke liker friluftsliv, påstår jeg ikke har prøvd det rett, evt lenge nok. Noen er jo som kjent litt trege av seg.

Mja, mjo. Jeg ser hva du skriver. Jeg kan ikke uttale meg om hvordan det var ment, men jeg leste det ikke sånn - antakelig farget av at jeg verken er så veldig redd for flått og fordi jeg vet at de andre antibiotikaene er gode nok i de fleste tilfellene. Jeg har liten interesse av å diskutere "best" i en diskusjon som sprang ut ifra et standardforløp. Det er egentlig bare av interesse ved komplikasjoner. Og siden vi alle nå tar forholdsregelene alvorlige så vil det bare være nødvendig for et fåtall tilfeller.

Foretrekker at et firma bruker ressurser på å hjelpe vanskeligstilte og bruker det som pr enn at de sponser overbetalte idrettsutøvere og TV programmer og bruker det som pr.

Kanskje å få fleire til å handle? Enkelt og greit? Føresett lik kvalitet osv, dersom eg har valet mellom å handle ein barnehagedress til borna mine hjå ein produsent som driv aktivt inkluderande arbeidsliv og ein som ikkje gjer det, er valet enkelt. Og at dei reklamerar for det? Ser ikkje problemet. Dersom dei ikkje var ei verksemd som dreiv med varehandel, hadde dei jo ikkje hatt arbeidsstader og tilby. Og det handlar ikkje om å sko seg! Tvert om! Det handlar om å drive verksemda, og nytte seg av personalressursar, på ein måte som alle andre verksemder gjer, mest mogleg forsmålstenleg. Spør du meg er det myndiggjering i praksis! Med helsing frå eit brennande sosialarbeidarhjarte. Ps: Med dette har eg ikkje uttalt meg direkte om Stormber, men prinsippet om kva ein får lov til å "marknadsføre" og ikkje. Eg ser ikkje større problem med å marknadsføre dette enn noko anna.

Hæ? Jeg er usikker på hva du mener med at de bruker "trygdede og innvandring i profileringen", men faktum er at Stormberg er en av få kommersielle bedrifter som ansetter mennesker som ellers ville hatt problemer med å få seg jobb. Sitat fra Stormberg: "Mange mennesker opplever det som stadig vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Stormberg ønsker at også mennesker som vanligvis har problemer med å komme i arbeid, skal kunne få seg jobb. Vi har derfor utarbeidet en handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er at 25% av de som rekrutteres til Stormberg skal være unge mennesker som av forskjellige grunner har møtt utfordringer i arbeidslivet. Stormberg har i dag et meget dyktig team bestående av blant annet ufaglærte arbeidstakere, straffedømte og tidligere rusmisbrukere." Sitat slutt. Jeg synes det er fantastisk at Stormberg tar et slikt samfunnsansvar, og ansetter folk som ellers sannsynligvis ville endt opp som trygdede. De siste 12 årene har forresten Stormberg gitt nesten 28 millioner til forskjellige veldedige formål: http://www.stormberg.com/no/om-stormberg/samfunnsansvar/1-prosent

Kjøpt slike jeg og, med slik bruk for øyet. Men siste gang gikk det galt. Fylte ei sånn smoothie flakse med egg, men korka holdt ikke tett, så da da ble "eggedosis" i matposen i sekken.

Jaokei. Min var vel 2,5 år gammel så

Hvis du skal bruke til fjellturer over mange dager, kjøper du en med godt batteri. Suunto Ambit 2 (ikke 2S og og 2R) samt ambit 3 Peak holder faktisk opptil 50t med gps på som lovet i reklamen. Min ambit 2 holdt 8 dager i fjellet med innlagte løpeturer.

@Mørkeblå Tak for dejlige billeder, ser fremt il næste år når turen går nordpå igen

Flott rapport Anders. Du får stille opp som kjentmann slik at vi endelig får til en tur i fjellene der sør! Kanskje det er forhold i slutten av oktober/starten av november om snøen ikke kommer for tidlig?

Suunto er definitivt mitt førstevalg og jeg har også Garmin. Jeg gjør oppmerksom på at jeg driver en bedrift som forhandler bl.a. Suunto, men dette er min personlige mening uavhengig av det.

Spennende lesning ja. Men det bør forskes mer. I dette eksempelet var det bråk vs stillhet. Så neste forskningsundersøkelse bør gå på stillhet i naturen vs. stillhet et annet sted, for eksempel lese en bok på et helt stille rom etc.

Gjer det enkelt når eg treng nye småflasker til oppbevaring på tur. Kjøper meg ein coop eller Bendit smoothie i liten str. Drikk den opp og vaskar Då det er pant på dei, kan du fint levere dei innatt når dei byrjar verte litt rufsete. Billig, bra og resirkulert.

For oss som er opptatt av etisk handel er det jo veldig fint å vite at Stormberg faktisk gjør gode ting for lokalmiljøene der butikkene/bedriftene ligger og produserer klærne sine på etisk måte. Jeg synes det er veldig, veldig spesielt å skulle se på det som noe negativt. Når det gjelder kvalitet er jeg veldig fornøyd med Stormberg, spesielt på barneklær. For oss er det ikke et alternativ å være våte og kalde på tur, og det slipper vi faktisk også, selv om vi har betalt mindre enn vi kunne gjort.

Undrar om det inte var den som jag var upp på i børjan på Juli i år. Snett upp till vänster från bron, va? Toppen ser inte mycket ut nedifrån, och är ganska flack. Det tog 2,5 upp med skidor och tar väl en timme till om man skall gå till fots. Troligen den 2000-meterstopp som är enklast att gå upp på. Kort att gå, inte något som är i närheten av brant och riktigt fin utsikt från toppen! Klart underskattad topp. Många av 2000-meterstopparna är bäst på skidor. Annars finns ju glittertind. Jag har inte sett utsikten, men den är busenkel att gå upp på från Glitterheim*. Går nog fint att cykla större vägen upp, men det är tyvärr cykelförbud i nationalparken. Annars hade det varit en klockren MTB-tur.

@smgj : Interessant artikkel i Tidskriftet, takk Problemet her er fortsatt at den opprinnelige påstanden ("... Doxylin. All annen antibiotika har ikke så god efekt på denne type smitte.") ikke er underbygget med data. Hvis det finnes kliniske studier av god vitenskapelig kvalitet som sammenlikner bruk av penicillin og tetrasykliner og finner at penicillin er underlegen i å stoppe videre utviklining av borreliose ved erythema migrans etter flåttbitt, ja da er det en påstand med hold i. Hvis ikke, er det en påstand som kun er egnet til å frembringe unødig bekymring hos alle som får penicillin hos legen sin, og etterpå leser påstanden på det store kloke nettet...

At Stormberg informerer om dette er vel helt greit? Kanskje det får andre bedrifter til å gjøre det samme?

Interessant lesning, og takk for linken. Stemmer bra for meg. Negative tanker forsvinner etter et stykke, og får jeg ikke min daglige tur så går det utover livskvaliteten. Best har jeg det på tur, og jo lengre den er jo bedre får jeg det.

@Stonis : Likte godt innlegget ditt med rapport og flotte bilder fra Dyrhaugsryggen: http://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-v%C3%A6rt-p%C3%A5-tur-i-dag/page-80#entry339484 Fem dager etter din tur, tok jeg denne fjellfi-en av meg med nylagd kaffe, og en ganske så snøfri Dyrhaugsrygg til høyre i bildet Snøen er ikke nødvendigvis permanent ennå, tror jeg. Har man litt flaks med været, kan man fortsatt få seg en tur i høyden uten å ha snø under beina eller tykk ull rundt kroppen - men sjansene blir jo generelt mindre jo lenger man venter nå, selvsagt.

Ikke LEST det noen plass. Men holdninger skinner godt igjennom innimellom.

Som andre nevner er det aller viktigste å starte behandlingen så raskt som mulig etter infeksjonen, da er sjansen stor for at man tar knekken på bakteriene. En nær bekjent fikk ikke diagnostisert borreliose før 12 år etter at hen ble syk. Vedkommende gikk på flere typer antibiotika i 7-8 måneder, men det hjalp i grunnen lite - det var alt for sent. Etter en tid gjemmer bakteriene seg i kroppen på en slik måte at antibiotika ikke når dem. Nå er vedkommende ikke i stand til å arbeide, og må ta flere typer sterke smertestillende daglig. Det er altså all grunn til å ta flåttbitt alvorlig, og start behandling raskt.

Veslefjelltinden, Jotunheimen, 2157 m, flott tur med start fra Krossbu Turisthytte. Gikk turen for 2 år siden i juli. Anbefales

Og om boka ikke brukes til å finne ut hvilken topp man skal på, så er den verd sin pris bare pga av bildene. De er tildels helt fantastiske Grattis med første 2000 metring. Min første var Fannaråken, utsikten var mere enn vakker og været nydelig- ikke noe problem å bli bitt av fjellbasillen da Rondane er en fin plass å fortsette Lykke til videre.

Tok du en stripe på toppen av hele lengden av hver pølse @Tor Magne ? Får håpe du fortsatt klarer å snu deg om natten og ikke sitter dønn fast da...for mye av det gode og alt det der... Hadde motsatt problem av deg - underlaget (Thermarest Xtherm) sklir på teltbunnen hvis bakken ikke er 100% i vater. Alternativ til gummimelk (som hørtes dyrt ut), er litt klar silikon blandet med white spirit til det er flytende og pensles på som vanlig maling. Dette vindundermiddelet brukes til sømtetting av silikonisert-nylon-produkter og til antiskli-striper på gulvet i telt med silnyl-bunn. Selv maler jeg på med hjørnet av svamp jeg har klippet til litt spissere. Når det har tørket er det 98%* usynlig. *Estimert av meg. https://www.youtube.com/watch?v=wuxUcOZYvog (redigert skriveleif) (redigert 2: like før tastaturet mitt inndras tror jeg....jeeesus.....)

Vi gav blaffen i uværet Petra og labbet rundt i de søkkvåte skogene i Iveland. Dumped over gamle gruver og hytter med oppbrekte dører og invadert av mus. Tross alt en spennende tur mellom bekker store som elver.

Ang. Hagløfs OXO, så skjedde dette etter et par år: Det ble reparert da men. Noe virker rart nå.

Fantastiskt fin tur! Har akkurat sendt in våpensøknad da jeg blev ferdig med jegerkurset nå i sommar! Planerer en lignende tur til neste år:)

D@ven så flott!

. Det er Fsecure som blokkerer websiden - jeg har rapportert det til Fsecure så blir det sikkert ordnet. Hammockforums er vel ikke nevnt - https://www.hammockforums.net/forum/forum.php For øvrig - om det er noen funksjonaliteter på andre forum som man liker så gi meg et hint.

Hej Kjell det hører jeg flere sige, ifølge de to der står bag siden, så skulle der ikke være problemer med siden. Ved der er en del danskere der er aktive brugere, og de har ikke oplevet problemer ved at besøge siden. Men jeg er ikke selv bruger(kan dog godt besøge siden uden at få advarsler om skadelige nettsted) , da fjellforum har det jeg skal bruge i forbindelse med skandinavisk friluftsliv

Tur laurdag - og kanskje ikkje ein slik som ein går kva dag som helst. I godt ver og godt selskap var det ein stor dag med Tessatroll ved Brekketindane på Sunnmøre. Har funne ein knapp som heiter "drama" på kameraet, og det vert litt kult. Dei "normale bilda frå turen ligg i bloggen, men her er eit utval av "dramabilda" Idyll ved Engesetelva Søre Brekketind og breen. Slogen bak Brevandring er kjekke saker! Smørskredtindane http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/brekketindane-brevandring-og-bading.html

Der fikk jeg beskjed om at det var et skadelig nettsted - bedre å holde seg til det trygge http://fjellforum.dk http://fjellforum.se http://fjellforum.com http://fjellforum.net

Hva er en sterk leder for en hund og hva gjør den lederen for at hunden skal gjøre som lederen vil? Jeg er fan av å ikke bruke makt, verbal irettesettelse og vold for å få hunden til å gjøre som man vil. Belønning, belønning, belønning. Det er et språk hundene forstår. En handling som etterfølges av en belønning blir raskt forstått, enten den er negativ eller positiv. Men selvfølgelig skal man ikke gi hunden belønning når den gjør negative ting! Men, for å ta et eksempel. Da9, du nevnte at du pleier å ta hunden inn når han bjeffer og knurrer på andre, og så gir du ham en kraftig irettesettelse. I mine øyne er dette for sent, da har du kalt inn hunden, og når hunden kommer til deg så får han kjeft. Da tenker jeg at en konsekvens kan være at hunden ikke får så lyst til å komme til deg neste gang. DET er atferden hunden forbinder med irettesettelsen, ikke at han knurret mot noen mennesker. Min bestemor opplevde akkurat det samme med sin hund. Hun kjeftet på hunden hver gang, og det hjalp ikke det grann. Ros -hver- gang hunden gjør noe positivt. Drar han når han skal hilse på andre hunder og mennesker, hold oppmerksomheten rettet mot -deg- ved å gi ham godbiter så fort dere får øye på andre. Etterfølg med godbit hver gang han ser på deg, gjerne 8-9 ganger til dere kommer til hunden/mennesket og dere går forbi....slik trening kan overføres til alt annet, og det er også viktig at du hele tiden roser hunden verbalt. Hvis du sier "flink gutt!" hver gang, vil hunden fort forstå at "flink gutt!" betyr at nå kommer det snart en godbit. Du kan bruke klikker for å forenkle dette.

Selv om jeg ikke vil anbefale andre dette uten at de kjenner hunden sin svært godt, så har det fungert fint for meg å veksle mellom streng stemme og snill stemme. Den strenge stemmen min er loven. Når jeg er ute og hunden min går løst og vil ha hunden min til å gjøre noe som går mot viljen hennes så bruker jeg militærstemme og roper ut kommandoer, og det fungerer utrolig godt. Hvis jeg vet det er noe hun vil gå med på uten at jeg trenger å være sjefete, så bruker jeg kosestemmen, og det gir en litt lystigere stemning.

Jeg har en annen hundehistorie også. En venn av meg overtok en ung sort labrador fra noen som sa at de ikke kunne ha den fordi ungene var allergiske. Sannheten var at hunden var helt rabiat. Den bjeffet uavbrutt i flere døgn og kona som var alene hjemme med den en dag måtte lure den inn på kjøkkenet, som hadde to dører, og der klarte hun å stenge dyret inne. Så ringte hun mannen og ga beskjed om at enten forsvant dyret eller så reiste hun. Den eneste som klarte å få kontroll på hunden var den minste datteren hans om var ca. 3 år. Hun behandlet hunden som et lekedyr og var ikke redd den som de fleste andre i familien. Hunden presterte faktisk å ligge inne på stuegulvet og sove mens eieren satt og så på tv. Plutselig våknet den, strakte seg litt på hunders vis etter at de har sovet, og så gjorde den et hopp og forsøkte å sette tennene i hodet på eieren. Uten en rak refleksreaksjon så hadde nok tennene sittet godt plantet i eierens hode. Alle som hadde møtt dette udyret mente at den burde avlives. Så kom påsken og familien, med hund, reiste på hytta for å ha påskeferie. Hytta lå slik til at de måtte gå et stykke på ski fra parkeringsplassen og da de kom frem så ble hunden sluppet løs. Snøen var ikke hard nok til å bære en så stor hund, men den satte likevel av sted inn i småskogen så fort den kunne. Hunden var borte i nesten tre timer før den dukket opp utenfor hytta. Da stod det vann og mat på terrassen og ventet, men da den kom for å spise så fjernet eieren maten og vannet rett foran nesen på hunden. Den var så trett at den ikke orket å protestere, og i stedet for mat så startet en time med dressur. Det ble en liten matbit hver gang eieren var fornøyd og dette gjentok seg hver dag etter at hunden hadde brukt opp energien i snøen. Da jeg besøkte dem etter påskeferien var ikke hunden til å kjenne igjen. En lydig og snill hund som fikk et langt og lykkelig liv sammen med denne familien. Og hva kan vi så lære av dette? Kanskje for mange hunder avlives på grunn av inkompetente eiere?

Og her kom fossen også!

Ble nokk en Møysaltur. Gikk halve turen før jeg slo opp teltet og resten dagen etter. Får tydeligvis ikke nokk av dette fjellet. Fikk endelig oppleve å stå over skydekket. Det har jeg ikke opplevd her oppe før

Hva med lundehund. Den kan ikke bære allverdens i kløven, men kløve kan den. Fantastisk turhund som kommer seg frem over alt. Funker bra i byen og tar liten plass inne I tillegg er det jo norsk kulturarv og dere er med å redde rasen

Jeg kjøpte Kajka 75 W til fruen, hun er fornøyd med sin. Ikke fått brukt den så mye da. Jeg har 100l og har brukt den på en 2 og 1 ukers tur, jeg er fornøyd med min.

Jeg ville uten tvil ha varslet nærmeste sauebonde - hvorfor? Jo, fordi det gis overhodet ikke fellingstillatelse fordi en bjørn er observert, da må det foreligge noe særskilt - kan kanskje skje i kalvingsområder for rein. I kjerneområdene har det tilogmed hendt at ikke engang 30 sau drept på innmark, 200 meter fra husveggen har vært nok til å utløse fellingstillatelse, og det er en bjørnetjeneste mot alle andre bjørner, siden den type forvaltning bare øker rovdyrhatet, usikkerheten og utryggheten i de berørte distrikter, tross alt er det et mindretall av bjørnene som skaper problemer - og hadde disse blitt tatt raskt ut hadde man sluppet en majoritet av de problemene som oppstår i dag. (Det var det man gjorde før i tida, før en viss konge i Stockholm fant ut at skuddpremie var en god ide. Det var nemlig skuddpremien som førte til utryddelse, ikke sauebønder som passet buskapen sin.) Om man varsler nærmeste sauebonde gir man denne mulighet til å få sauene vekk fra området og mulighet til å målrette innsatsen med oppsyn og gjeting, tross alt 2-300 sau spredt over noen 100 kvadratkilometer er temmelig mye for en person å holde under oppsyn 24/7... men det er realiteten med dagens struktur, og eneste måte å få noen kroner i overskudd på. Det er det eneste fornuftige og ansvarlige i en slik situasjon.