Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Det er noe spesielt med Reinheimen nasjonalpark, eller heimfjella som jeg ofte kaller det. Krystallklare fjellvann, et dramatiske landskap med høye og stupbratte fjell som står majestetisk slik de har gjort i tusenvis av år. Villrein, kongeørn og ikke minst jerv holder til i parken. Ikke sjelden skjer det at jerven eller fjellfrosken som noen kaller det, blir observert. Her er det lett å finne villmarksfølelesen og det har nærmest blitt obligatorisk at denne nasjonalparken skal besøkes hver sommer. På grunn av den kalde sommeren har det ikke blitt så mange turer hit i år som vi gjerne skulle ønske. Men nå hadde vi ei uke tilgjengelig og værmeldingene så meget bra ut. Hvert fall de første dagene. Som alltid før en tur i disse områdene, tok jeg turen innom Nordal Fjellstyre sin hjemmeside. Her finner du oversikt over hvilke vann som blir kultivert. Dette gir en god indikasjon hvor du kan finne storfisken, og det kommer godt med. Men fra tidligere erfaringer visste jeg at ørreten kunne være vanskelig å lure der oppe, og det var ikke uvanlig med bomtur. Tro meg, det visste jeg alt om. Det var på tide med årets første storfisk. Turen startet på Slettevikane noen få kilometer før Trollstigen, så skulle vi følge Langfjelldalen innover. For et par år siden da vi gikk her traff vi på et par eldre karer som fortalte ivrig om hvor det kunne være vært å prøve fiskelykken. Jeg husker godt når de nevnte ett spesielt vann. La oss kalle det Storfiskvannet. Der skulle det svømme noen store ørreter, det var ikke måte på for noen fisker de hadde fått der. Man skal jo alltid ta slike fiskeskrøner med en klype salt, men til og med etter å ha slått av 25% i skrytetillegg var det ingen tvil om at det måtte bli en tur dit. Det var lørdag og blå himmel da vi gikk med fulle sekker og høye forhåpninger innover Langfjelldalen. Det ble en lang etappe i dag, og etter x antall km langs stien, over ei elv, opp en bakke, over enda ei elv og opp en siste bakke var vi fremme. Som alltid når jeg kommer til et nytt vann ser jeg instinktivt etter vak, men her var det dødt. Ikke at det la en demper, etter et kjapt måltid ble det noen kast. Men siden det hadde vært en lang dag tok det ikke lang tid før vi trakk inn i teltet. Ørreten kunne vente en dag til. Vi er i gang å turens første myggstikk er et faktum. Kathrine i godt driv innover Langfjelldalen. Der oppe ligger Storfiskvannet. Vi nærmer oss. Denne kameraten var ikke av den lettskremte typen. Ingen problem å komme seg tørrskodd over her. En liten pause før siste bratta. Det ble lite fisk denne dagen. På tide å ta kvelden. Etter den obligatoriske morgenkaffien bestemte vi oss for å ta ei runde. Et par resultatløse kast i Storfiskvannet ble gjort før vi pakket en liten dagstursekk og la av gårde. Det var ikke lange biten å gå før vi var på den nærmeste toppen. Her fikk vi ei virkelig flott utsikt nedover Langfjelldalen, nok en gang slo det meg hvor storslått naturen er her. Lagfjelldalelva rant rolig nedover den grønne dalen med bratte fjell i alle kanter. Ikke ei sky var å se på himmelen. Det var bare å puste godt inn, og la alle inntrykkene sette seg. Vi ble stående her ei stund og betrakte omgivelsene, men til slutt måtte vi gi etter for fiskeiveren. Vi ruslet ned til et lite navnløst vann sør for Storfiskvannet, det var blikkstille og speilblankt i vannet. Ikke et vak å se, meget mulig det var fisketomt her. Etter hvert trakk vi ned til Storfiskvannet igjen og endelig fikk vi sett et tegn på liv i vannet. Et vak langt der ute, det så virkelig ut som en fin fisk. Da visste vi i hvert fall at det var håp. Vi fisket oss systematisk langs vannet, kast etter kast ble gjort. Nye sluker i forskjellige farger og størrelser ble prøvd, og akkurat når jeg kjente at frustrasjonen begynte å spre seg i kroppen kjente jeg et kraftig rykk i stanga. Et solid mothugg ble gjort og jeg ropte på Kathrine. Fisk! Langt der ute kunne vi se en flott ørret kjempe for livet, her gjaldt det å ta det rolig. Sakte, men sikkert fikk jeg dratt den nærmere og nærmere land. Kunne det være kilos? Når endelig fisken var utslitt kunne jeg ta et godt grep rundt nakken på han (eller ho) og dra fisken opp på land. Vekta viste 990 gram. Siden jeg også kan ta ei ei fiskeskrøne eller to, ble vekten fort rundet opp til akkurat 1 kg. Årets første kilos var et faktum, så lett kan det bli gjort. Dagens første kast. Klar for en liten topptur. Langfjelldalen. Mot Langvatnet og Vermetinden. På toppen. Navnløst vann sør for Storfiskvannet. Ikke noe fisk å få her. Kathrine som ser etter vak på Storfiskvannet. Så var det fisk på kroken. Nervepirrende minutter. Så skulle den landes. Årets første kilosfisk. Ikke noe å si på kvaliteten. Middag. Kveldsstemning ved Storfiskvannet. På dag tre av turen bestemte vi oss får å gå videre. Dagens mål var Sletteflybottvatnet. Det var fortsatt flott vær og strekningen ned til Langvatnet gikk lekende lett. Har fant vi ei lita bu som stod åpen. Etter å ha lest gjennom hytteboken kunne de virke som at det var kun småfisk å få her. Etter hvert trakk vi nordover, og etter en liten oppstigning dukket Sletteflybottvatnet opp. Vi så ei hytte der og bestemte oss for å ta turen bortom. Den viste seg å være åpen. Denne var nylig restaurert og i topp stand. Naustet var navnet. Siden vi ikke hadde fiskekort her, var det meget praktisk at det var mulig å kjøpe fiskekortet på hytta. Da kunne vi fiske med god samvittighet. I hytteboka kunne vi lese om jevnlige observasjoner av jervespor og villrein. På ei lita fiskerunde fant jeg noe som kunne se ut som nettop et spor etter jerven, ikke godt å si, kanskje det bare var fra en hund? Fisken lot seg ikke lure og vi vurderte å låne båten som kunne leies her mot en beskjeden sum, men slo det fra oss. Resten av kvelden ble brukt inni hytta med stearinlys og lesestoff. Det hele endte med en nydelig solnedgang som la et magisk fargeslør på himmelen. Vi liker oss i telt, men det gjorde jaggu godt å sove i ei hytte også. Det er bare å takke Grytten fjellstyre som lar denne bua stå åpen, et flott tilbud. En typisk start på dagen. En del steinur ned mot Langvatnet. Langvatnet. Langvatnet er oppdemmet, her er det vist bare småfisk. Her var det ei åpen bu. Kathrine går mot Sletteflybottvatnet med Vermetinden i bakgrunn. Så var vi fremme, hytta kan skimtes til høgre. Turens første fotbad. Naustet. Her var det flott. Er dette jervespor? Eller kanskje bare fra en hund? Salknappen Magisk solnedgang denne kvelden. God stemning på hytta. Lite fisk å få her. For en kveld. Turen gikk videre til Kulevatnet, ikke lange etappen det. Her var det lite som skjedde, mye vind og lite fisk. Vi holdt oss stort sett i teltet. Hørte på podcast, leste bok eller bare kikket opp i telttaket og funderte litt om alt og ingenting. Etter ei natt her satt vi kompasskursen mot Isglupane. Etappen gikk via Kulehøgda før vi trakk ned til nordenden av det øvre Isglupane-vannet. Det blåste fortsatt kraftig og det ble derfor dårlig med fisket. Vi fant heldigvis en flott teltplass i le, så nok en dag kunne vi bare nyte slaraffenlivet i teltet. Det ble noen kast utover kvelden, men ikke et napp. Vi bestemte oss for at neste dag skulle vi heller prøve lykken i det nedre Isglupen-vatnet. Vi satte kursen mot Kulevatnet. Teltet slått opp ved Kulevatnet. Eneste rypa vi så på hele turen. Utsikt tilbake mot Storfiskvatnet. Fra Kulevatnet til Isglupane ble det en del kaving i steinura. Toppen på Kulehøgda. Isglupane (øvre). Teltet ble slått opp i le for vinden. Neste dag var været bedre og etappen ned til nedre Isglupen gikk lett. Da jeg var her i 2013 var det mye aktivitet i vatnet, nå var det helt dødt. Ikke et vak å se, kanskje den kalde sommeren kan være en forklaring? Ikke vet jeg. Vak eller ikke vak, noen kast tok vi, men fisk ble det ikke. Vi vurderte å ta ei natt her, men noen mørke skyer på himmelen fikk oss på andre tanker. Vi ruslet like så godt den siste biten tilbake til bilen. I det vi satt oss inn i bilen åpnet himmelen seg og på radioen meldte de om noen særdeles fuktige dager fremover. Perfekt timing med andre ord. Nedre Isglupane. Lite fisk å få. Siste etappen ned til bilen. Så var turen over. Denne turen kan kort oppsummeres med, ett napp, en fisk og ett kilo. Ikke akkurat drømmefiske det, men kjekt at den ene ørreten som ble landet var såpass stor. At fjellfiske kan være krevende er jo ikke noe nytt, det er vel godt dokumentert her på bloggen. Min teori er at den kalde sommeren har gjort fisket tregt, det har hvert fall ikke noe med fiskerne å gjøre. Kremt. Så er det bare å anbefale å ta en tur i Reinheimen. Mulighetene er utallige, og dette må da være noe av det beste norsk natur kan by på. Skal du fiske bør du ta med en 12 grams sølvblank spesial med røde prikker. Alle (de få) fiskene jeg har fått her, har stort sett vært på den. God tur, skitt fiske og husk at det alltid er lov å runde vekten på ørreten oppover. Det er slik ei god fiskeskrøne blir til. https://turhistorie.blogspot.com/

Litt forsinket post siden jeg har vært syk siden turen! Men har vært på sauesanking i Fyresdal, lå et par netter på Hovstøyl. Nap Nap leder sauene Hovstøyl, Øysæ i bakgrunnen Hovstøyl Utsikt mot Hovstøyl Turisthytte og Øysæ, tatt fra nedstigningen til Hovstøyl fra Himmelkvævristine

Fra min siste tur gjennom skjomenfjellet. Noen av disse bildene er tatt på svensk side. Føler det er så mye historie her og spor etter gruvedrift. Liten tur innom Cunijavrihytta. Norsk ubetjent DNT hytte. ''The lappish gate'' i bakgrunnen Dårlig standard på de svenske turisthyttene... Neida. dette er en hytte fra en gruvedrift.

Jeg sporer kanskje litt av her, men må si det allikevel- for det hender seg titt og ofte at jeg leser noe her som får meg til å tenke på det: Ok, Stormberg er et billigere alternativ. Personlig synes jeg måten de framstår på er flott, at et firma engasjerer seg i de svake i samfunnet kan umulig være et drawback. Men det jeg skulle si var: Å rakke ned på klærne og mer eller mindre på de menneskene som faktisk handler der irriterer meg. Ikke alle har råd til de dyre merkene. For noen er den dunjakka fra Stormberg det de har råd til. Og fleecen deres er faktisk like bra som noe av det andre og dyrere jeg har. Enkelte ganger virker det som om man ikke er friluftslivsmenneske nok om man ikke har riktige klær, dyr og bra nok sekk og lett nok annet utstyr. De som bærer litt tyngere, blir litt bløtere, litt kaldere og FORTSATT er på tur......fordi man ikke har råd til utstyrsgalskapen- jeg digger dere ( er der selv innimellom når jeg er stiv og støl etter to netter på Bamse fordi jeg ikke har råd til Therm-A-Rest ). Helt ok at vi diskuterer framtoninga og markedsføringa til Stormberg- men resten blir lavmål.

Tittel på filmen: Med forumfolk på Jan Mayen Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 17 september 2015 - 13:22 Hr Av: Kjell Iver Kort beskrivelse: None Provided Jeg fikk en forespørsel om denne gamle DVD'en som ble laget for 7 år siden og la den ut på Youtube - for de som måtte ha interresse for Jan Mayen og Beerenberg

Her kommer et par ryggsekker, et par primuser. 3 stk lett feltovn, ørten "colaboxstover" og ++++. Sender også med en Jerven original, (i bekymring over at Pål kommer til å fryse på Hardangervidda, da kan hån jo låne den). Sporingsnummer: KP 038173513 No

Her en dag kom dattera mi hjem med ei flaske med gummimelk som skulle pensles under sokkene til dattera, og min gamle mor for at de ikke skulle skli på gulvet. Vesken ble penslet på, og det var helt umulig å få sokkene til å gli på parketten. Hva har så dette med friluftsliv å gjøre.............? Jo... plutselig kom jeg til tenke på alle de gangene jeg har skilt lag med liggeunderlaget og våknet å teltduken, mens det gode oppblåsbare liggeunderlaget befant seg en annen plass i teltet. Fra tanke til handling: Jeg penslet dette vidundermiddlet som kalles for gummimelk på toppen av 'pølsene' på liggeunderlaget. Friksjonen ble så god at det er umulig å gli av i løpet av natten. Jeg har en mistanke om at jeg ikke er alene om å ligge som en propell når jeg sover, så jeg håper mange kan dra nytte av dette. Her er en link til produktet:http://www.pandurohobby.no/Catalogue/50-Lag-Dekorer/5040-Mosaikk/504010-Knust-mosaikk/1/045182-Formgummi-1-liter Edit: Jeg har kjøpt mi flaske i en butikk som heter 'Kreativ'. Flaska er ikke lik den som er på linken, men det skal være samme produktet.

Faen så vanskelig detta skal være da.. Jeg har aldri trodd at noen starter noe som helst slags firma uten at målet er å tjene penger. At Stormberg og Patagonia selv setter fokus på disse forholdene synes jeg er udelt bra! Det kan tvinge bransjen i riktig retning. På samme måte som firma som nå lager giftfrie skallplagg uten fluorforbindelser er med på å gi større bevissthet på det området. At Patagonia er et hipstermerke og at Stormberg har trygdestempel bryr meg midt på leggen. Jeg har et par Stormberg fleecejakker og en Patagonia bukse. Bra greier alt sammen. For meg blir det rart å skulle stille seg på siden og si: Jeg har forstått markedsstrategien deres, dere lurer ikke meg til å kjøpe..

Jeg har skrevet ett eller annet sted litt om utstyret jeg har sendt som en liten oppklaring. I min enfoldighet la jeg også med noen bilder, men de kom ikke i den rekkefølgen jeg ønsket, så jeg slettet dem, men øyensynlig har innlegget gått ut på forumet. Dette oppdaget jeg da jeg fikk et par likes, men jeg finner ikke innlegget igjen. Derfor prøver jeg meg igjen. Omnifulen. For å spare vekt fjernet jeg fot/kjelestøtten og koppen rundt brenneren. Monterte et lite lokk (Taco) som forvarmingsbeholder. To steiner ble brukt som kjelestøtte, og vindskyddet med vinger ble montert Imidlertid angret jeg vandaliseringen, og fant ved et uhell alle delene igjen. Monterte koppen på igjen og boret to hull der hvor fotstøtten hadde vært sveiset på. To stk 4 mm skruer ble festet, hull ble boret i fotstøttene og vha to vingemuttere ble omnifulen som ny igjen. Ved å fjerne fotstøtten igjen og lage et lite arrangement av litt blikk kan omnifuelen monteres i stormkjøkkenet. Litt mishandling, et par hull må lages for brenselsslangen og regulatoren på siden av stormsettet. Eller som jeg også har gjort; boret tre stk 6 mm hull i koppen og vha skruer skrudd fast koppen i hullene på stormkjøkkenet. Ved hjelp av disse metalldingsene holdes også colaboxstoven på plass i stormsettet. Og colaboxxtoven kan med meget godt resultat benyttes i lett feltkjøkken Ellers sier jeg bon apetitt eller noe sånt som de sier i Bangla Desh Men nå husker jeg ikke hva jeg egentlig skulle skrive så det er best å slutte nå. Og siden min fru hustruen akkurat kom inn med to stk bløtekaker sier jeg takk for meg, hvert fall i noen minutter.

Foretrekker at et firma bruker ressurser på å hjelpe vanskeligstilte og bruker det som pr enn at de sponser overbetalte idrettsutøvere og TV programmer og bruker det som pr.

@Tom42 , du bør skifte nick til "Helten fra Nøtterøy"!! Tusen takk igjen for alt det du hjelper oss med, setter STOR pris på det!!!! For øvrig: flere (deriblant Tom) har henvendt seg den siste uka, for å tilby utstyr og telt. Jeg har ikke kunnet svare, fordi jeg har ligget strekk ut i over en uke med kraftig halsbetennelse. Nå funker antibiotikaen, og jeg er nesten kvitt den... Og alle som har henvendt seg har fått svar. Ville bare gi beskjed om at det ER en grunn til at jeg ikke fikk svart folk før nå

Det fine med å ha fått utslettet er at det ikke er noen tvil om behandlingen. Når du er ferdig med kuren - og det er viktig at den tas til siste tablett! - så er det tiden som vil vise til slutt, men prognosene er veldig gode. Det er få som har fått utslettet, tatt behandlingen som foreskrevet (vær obs på magesjau, det kan redusere virkningen av antibiotikaen - i så fall kan det hjelpe å ta tablettene med mat) som får problemer i etterkant. Så - jeg er rimelig sikker på at du vil overleve. Forøvrig når det gjelder flått og borreliose er det viktig å oppdage og fjerne flåtten innen 24t. Jo lengre flåtten sitter, jo større er sjansen for borreliosespredning. Skriv gjerne opp når man fant flåtten og hvor på kroppen. (Frys gjerne flåtten i en pose - mageinnhold kan analyseres dersom det skulle bli nødvendig.) Man kan gjerne behandle bittstedet med infeksjonsreduserende middel (jod/bacimycin/brudilin eller liknende - med forbehold for stavefeil på de der) Sjekk etter utslett i en måneds tid. Utslettet kan være atypisk og ikke alle får det. Vær obs på influensaliknende symptomer i perioden og andre - lista finnes overalt. Kjæresten fikk isjiasliknende smerter... det er atypisk å få dem tidlig i forløpet, men han gjorde nå det. Hvis man får utslett/andre symptomer så kontakt lege snarest. Da er antibiotika din venn. ... jeg får vanligvis rundt 4 flått i året - det er gleden med å være mye ute på Østlandet, men en gang på Koster var jeg "heldig" og fikk over 40 på en kveld. Har aldri (!) hatt utslettet, men har 2 ganger hatt bitt som har utviklet seg så forskjellig fra "som vanlig" og da har jeg bedt om antibiotika. Jeg behandler bittsted med jod, tegner rundt det (sånn at jeg husker det noen dager) og noterer i kalenderen. Forhåndsregler: - ta en dusj etter tur - få eventuelt en partner til å sjekke deg for flått - hiv alle klær på vask (jeg har flere ganger opplevd å få flått en dag eller to "etter" da jeg gjenbrukte klær - myggspray på bukseben/ankler Flåtten er mest aktiv i fuktig vegetasjon (de tørker raskt ut) og det er mest av dem langs dyretråkk.. For min egen del synes jeg det er fint å ha kunnskap. Spesielt siden det er viktig å komme i behandling tidlig dersom det skulle være nødvendig. Men det er klart... og man har litt hypokondertendenser så er det kanskje bedre at partneren leser. (PS - det finnes flere flåttbårne sykdommer, men de er heldigvis enda sjeldnere...)

Jeg er selv lege og har stått på penicillin 4-5 ganger på grunn av borreliosesmitte fra flått (mye flått i sørlige kystområder). Blitt bra med 14-dagers kur hver gang.

http://www.dagbladet.no/2015/09/17/kultur/dab/radio/dab-radio/tv_og_medier/41130595/ Blir spennende å se hvordan denne saken utvikler seg videre, hvis den er i strid med EØS reglene. Mot sunn fornuft strider den ihvertfall.

Tidlig høst. Sjefen for været må ha fått ny assistent eller lærling. Sjefen må ha sagt noe sånt som: “Du får ta ansvaret for været i sør-Rogaland i dag. Jeg er opptatt med “Petra” på sør og Østlandet. Men hold deg vekk fra øst-agder.” På Jæren startet dagen uten en sky på himmelen. Det var mørke skyer innover. Oppe i Hunnedalen var det regn, Det var 15 grader hjemme, men bare 10 oppe i høyden. Typisk for en nybegynner å forsøke med alt vær på en gang. Assistenten var antakelig så fornøyd med jobben han hadde utført i Rogaland, at han følte at han kunne gjort mer, Hva med Sirdal? Der var det opphold, skyer og litt sol. Helt greit. Ikke for assistenten. Han forsøkte med litt nedbør - fra omtrent blå himmel. Og sendte noe vind inne i mellom. Et stykke fikk det være skikkelig varmt, men lengre inne ble det forsøkt med adskillig kaldere vær. Sjefen må ha oppdaget hva assistenten hold på med. Ut på ettermiddagen kom det vanlig vær med overskyet og litt nedbør. Inne i Flatstøldalen og på stien mot Taumevatn, var det ikke mye folk. Faktisk ingen andre. Det var spor - antakelig jegere eller bønder på sauesanking, men jeg så ikke en kjeft. Høstfargene var derimot alt kommet. En del bjørker var alt gule. Myrene hadde fått en gul-,rød farge. Ikke skikkelig høst, men helt klart en forsmak på hva som kan komme. Nå mangler det bare en frostnatt eller to, så blir det et skikkelig maleri. Selv om det er vemodig at sommeren er over og vinteren ikke langt unna, var fargene og været bra. Det ble en tur der jeg gikk og gledet meg over naturen, turen og - av og til - været. Det var kjekt å gå innover, det var helt greit med en liten pause på hytta, og det var vikelig fint å gå tilbake mot bilen. Kjenne sola i ansiktet av og til, selv om det var kaldt der vinden tok tak. Skulle jeg klage på noe, måtte det være “tilretteleggingen”. Det er brukt uhorvelig mye plank, plastmatter og jernbanesviller fra Holmavatn til Taumevatn. Alternativet til all tilretteleggingen ville antakelig være å nærmest svømme i sorpe. Kanskje det likevel er greit med plank og sviller? 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Å fortelle om veldedige prosjekter eller om hvilke krav de setter i forhold til fabrikkarbeidernes lønn og arbeidsforhold er en form for reklame, på lik linje med annen reklame. Og det synes jeg er helt greit. Fint å vite at klærne jeg lurer på om jeg skal kjøpe er laget av slaver eller ikke...Nå tror ikke jeg at det er perfekte forhold hos Stormberg heller, men jeg liker at de er åpne om hvilke fabrikker de bruker, og at de årlig offentliggjør rapporter om arbeidsforholdene. Ideelt sett burde jeg ikke støtte tekstilbransjen i det hele tatt, men det blir så kaldt og vått uten klær. Og da vil jeg heller at pengene mine går til Stormberg, som i hvert fall gjør litt for at verden skal bli bedre for noen.

Ja du kaster brannfakkel. En veldig unødvendig en. Man må ha et stusselig menneskesyn når det man ser av folk som vil hjelpe, er at de forsøker å sko seg på andres elendighet. Det er et ekte sosialt engasjement her, samtidig som de driver butikk.

Som andre nevner er det aller viktigste å starte behandlingen så raskt som mulig etter infeksjonen, da er sjansen stor for at man tar knekken på bakteriene. En nær bekjent fikk ikke diagnostisert borreliose før 12 år etter at hen ble syk. Vedkommende gikk på flere typer antibiotika i 7-8 måneder, men det hjalp i grunnen lite - det var alt for sent. Etter en tid gjemmer bakteriene seg i kroppen på en slik måte at antibiotika ikke når dem. Nå er vedkommende ikke i stand til å arbeide, og må ta flere typer sterke smertestillende daglig. Det er altså all grunn til å ta flåttbitt alvorlig, og start behandling raskt.

Du er nok blitt smittet til en viss grad, du må nok til med penicillin noen uker. Trekker det seg ikke til bake da går bakteriene i blodet å da er det fare på ferde! Lurt å ikke gå med for lenge med det før du oppsøkte lege.

Det vil alltid være en balansegang om man redder verden gjennom å se det store bildet og svelge små kameler, eller om man kaster ut ungen med badevannet. Selv tror jeg at de fleste klesprodusenter som har produksjonslinjer i utlandet har ting som vi ikke hadde likt å vite - vi som har sikre jobber og et raust fallnett dersom helse eller jobb ikke skulle klaffe kan nok lett sitte her og finne mye å sette fingeren på. (De er kanskje ikke rause sett innenfra - men sett med "verdensgjennomsnittsbriller" er de veldig rause.) Kanskje er det mer "reklame enn sannhet" i en del påstander hos ulike produsenter. På den annen side så tror jeg iallfall at de som profilerer seg med en eller annen etisk ide må være noe bedre enn de produsentene som ikke sier noe om sine fabrikker/sine underleverandører. Og jeg tror kanskje at i mange land så er man lykkelig om man har jobb og anser seg selv som ekstremt heldig dersom man har jobb hos noen som betaler/gjør mer enn det absolutte minimum. Men nei, jeg vet ikke.

Se ovanstående förslag från @CPOW annars finns ju Converse i läder med relativt tunna sulor. Går man bort från läder och ankelhöga skaft går det fint att använda barfotaskor i fjällen också, men sulorna slits väldigt fort. Jag har ibland använt Mizuno Wave Evo Ferus som är tunna och lätta och har någorlunda bra sulor med ok slitagetakt. Favoriten i fjällen är dock för mig Merrell All Out Blaze Aerosport som är ok lätta och har relativt stadig och hållbar sula. Den stora fördelen jag upplever med barfotaskor är att stenar, rötter och annat som sticker och gnager på fötterna fördelas över hela fotsulan, istället för att det vid varje steg blir samma del av foten som det gnags på (vanligtvis hälen, ena sidan av foten vid roten an stortån eller lilltån eller mellan tårna om skon är trång) när man använder fjällskor/kängor. Det värsta jag råkat ut för med barfotaskor är en bubblande känsla under hela fotsulan, något som nästan helt försvann när fötterna blev tvättade i en kall fjällbäck. Då hade jag också gått drygt tre mil om dagen på väldigt stenig terräng, inkluderat toppturer. Jag har inte upplevt skav eller ens en röd "hotspot" någonstans på fötterna med barfotaskor, trots att jag är van vid långa dagsetapper. Andras erfarenheter kan naturligtvis vara annorlunda.

Kanskje å få fleire til å handle? Enkelt og greit? Føresett lik kvalitet osv, dersom eg har valet mellom å handle ein barnehagedress til borna mine hjå ein produsent som driv aktivt inkluderande arbeidsliv og ein som ikkje gjer det, er valet enkelt. Og at dei reklamerar for det? Ser ikkje problemet. Dersom dei ikkje var ei verksemd som dreiv med varehandel, hadde dei jo ikkje hatt arbeidsstader og tilby. Og det handlar ikkje om å sko seg! Tvert om! Det handlar om å drive verksemda, og nytte seg av personalressursar, på ein måte som alle andre verksemder gjer, mest mogleg forsmålstenleg. Spør du meg er det myndiggjering i praksis! Med helsing frå eit brennande sosialarbeidarhjarte. Ps: Med dette har eg ikkje uttalt meg direkte om Stormber, men prinsippet om kva ein får lov til å "marknadsføre" og ikkje. Eg ser ikkje større problem med å marknadsføre dette enn noko anna.

Nok et argument for ett Agder ! Forenkling og sånn....

Våknet til regn og tunge skyer i dag, men det ble etterhvert et fantastisk flott vær. Var ikke sen om å komme meg i kajakken etter jobb. Tok denne gang turen i Borgundfjorden, rundt Tyskholmen og sona der. Ikke ofte det er så blikkstille i fjorden som i dag. Tok med Biolite'n med grill, grillpølser, og tok midda'n på en holme, kanon!!

Vi gav blaffen i uværet Petra og labbet rundt i de søkkvåte skogene i Iveland. Dumped over gamle gruver og hytter med oppbrekte dører og invadert av mus. Tross alt en spennende tur mellom bekker store som elver.

Torsdag i forrige uke ble viet til min første topp : http://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-v%C3%A6rt-p%C3%A5-tur-i-dag/page-80#entry339567 Jeg er altså ingen erfaren rådgiver, men jeg skjønner entusiasmen! For meg var vær og føre nesten like viktig som fjellet, noe som igjen betydde at det måtte være ganske nært - og Soleibotntindene er ikke så langt unna Bergen. Jeg fulgte med på langtidsvarselet, og blinket ut torsdagen ganske tidlig - og fikk bufret vekk møter på jobben sånn at jeg kunne avspasere den dagen. Det viste seg å bli fullklaff, gikk hele turen i shorts og t-skjorte uten snø. Det dumme med opplegget er at det ble to tredeler bilkjøring (nesten 9 timer) og en tredel fjelltur (nesten 4,5 timer) - og det kan bli ganske slitsomt dersom bilkjøring eller tur tar noe særlig mye lengre tid (jeg startet litt etter kl 07:00 i Bergen og kom hjem igjen litt før kl 20:30). Uansett, jeg møtte på to karer som hadde snudd på tur oppover (meniskproblemer) og kom i prat med dem - og da jeg fortalte at jeg var på tur opp til min første 2K-topp som jeg hadde hørt muligens var den letteste i landet, ble det protester. Den var muligens blant de korteste, men storsteinsuren gjorde at flere andre var mer lettgått, mente de. Den mest lettgåtte ble utpekt til å være Steindalsnosi, men som begynnerfjell var Fanaråken å anbefale. Skulle du ende opp med å bevege deg over i Sogn, tar jeg sjansen på å anbefale alle de tre nevnte Utsikten fra Soleibotntind var i alle fall noe for seg selv!

Setter pris på gode tips ang Stomberg dunjakker, har vurdert en selv, så mange av disse innleggene har hjulpet meg til en avgjørelse, og da blir det Stormberg

Det er relativt komisk at en som har valgt å fremstille seg som filosof (jf nicket), klarer å lire av seg noe så selvmotsigende. Hvem er det som kommer med eplekjekke beskyldninger om folks moral, om ikke deg selv? At jeg oppleves som nettkverulant av deg ser jeg bare som et kompliment.

På tide med en påminnelse. Tråden er iferd med å skli helt ut i forhold til trådstarters intensjon, og jeg minner om at persondiskusjon ikke tillates.

Hæ? Jeg er usikker på hva du mener med at de bruker "trygdede og innvandring i profileringen", men faktum er at Stormberg er en av få kommersielle bedrifter som ansetter mennesker som ellers ville hatt problemer med å få seg jobb. Sitat fra Stormberg: "Mange mennesker opplever det som stadig vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Stormberg ønsker at også mennesker som vanligvis har problemer med å komme i arbeid, skal kunne få seg jobb. Vi har derfor utarbeidet en handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv. Målsettingen er at 25% av de som rekrutteres til Stormberg skal være unge mennesker som av forskjellige grunner har møtt utfordringer i arbeidslivet. Stormberg har i dag et meget dyktig team bestående av blant annet ufaglærte arbeidstakere, straffedømte og tidligere rusmisbrukere." Sitat slutt. Jeg synes det er fantastisk at Stormberg tar et slikt samfunnsansvar, og ansetter folk som ellers sannsynligvis ville endt opp som trygdede. De siste 12 årene har forresten Stormberg gitt nesten 28 millioner til forskjellige veldedige formål: http://www.stormberg.com/no/om-stormberg/samfunnsansvar/1-prosent

Ein ting er dekning der folk bur (fast) ein anna ting er dekning til fjells på hytter,telt eller anna. Etter det eg forstår så blir dette mykje dårligare då signala ikkje rekk så langt. Ein anna ting som einkelte nemner her er at ein DAB batteriradio brukar mykje meir straum enn ein vanleg FM radio. Om ein då er på hytta der det ikkje er straum , og må bruke batteri så får ein enten store batteriutgifter eller endå verre ein går tom. Eg veit om folk som tok med seg DAB radio til fjells der det ikkje var straum pga litt dårlige FM forhold, dette var ikkje langt til fjells ,men nok til at det blei blir skurr på FM radioen. DAB fungerte fint der,men pga enormt forbruk av batteri så bytta dei han heller ut med ein litt skurrete FM radio. No kan kanskje DAB radioar i framtida bli bedre energibesparande,men per i dag er dette eit problem. Da blir det veldig merkelig når eg ser DAB diskutert i media at akkurat desse problema ikkje blir nemnt i det heile tatt. Ikkje i eit einaste innlegg av dei som forsvarar utkoblingen av FM nettet så blir problemet med dekning til fjells nemnt, heller ikkje dette med batteriradioar. Heller ikkje media har tatt opp denne problemstillinga. No har eg sikkert ikkje fått med meg alt,men dette burde vera ei problemstilling som nemnt kvar einaste gong utkoblingen av FM nettet vart diskutert. Så alvorlig er det. Var det ikkje i år dei ville ha inn forslag til endring av fjellvettreglane? nr 3 . Vis respekt for været og værmeldingene må da kanskje skrivast om med forbehold om at det er dårlig radiodekning til fjells.

Det blir påsker uten radio og værmelding på Blåfjellenden. Ingen dekning for telefon.... 5 dager uten værmelding inne på vinterfjellet ser jeg mørkt på

Dæven Anders! For et åpningsbilde! Så fulgt av enda flere fantastiske bilder og en flott tekst. Det var en finfin stund du gav meg her hjemme, takk skal du ha

Summa summarum synes jeg Stormberg nok kan være bedre ift endel punkter enn andre produsenter, det er nok forbedringspotensiale. Men hvis de med billige klær kan klare å produsere dette på en mer etisk riktig måte så kan det hende de påvirker andre til det samme, som igjen kanskje påvirker hverandre til ble enda bedre på etikk og arbeidsforhold både her hjemme og i andre produksjonsland. Så synes jeg @Trine RS har et poeng med økonomi, det er ikke alle som har mye penger til å kjøpe svindyre friluftsplagg. Friluftsliv blir framstilt som en billig hobby, det var kanskje det en gang - men idag er det blitt en dyr en. Derfor er det fint med produsenter som tilbyr varer til en greiere pris enn endel andre. Vi kan sikkert ha mye engasjement for mange ting men noen ganger blir vi innhenta av vårt eget livs realiteter og må forholde oss til egen lommebok..

Man kan ta blodprøve omkring to måneder etter bittet, før det vil ikke prøvene bli korrekte pga mye antistoffer i blodet.

Dette er erythema migrans og er et lokalt utslett som følge av borreliose. Dette er en lokal infeksjon og heldigvis kun stadium 1. Dette betyr at bakterien ikke er gått videre til nervesystemet enda. Man kan bli litt småtufs og lett kroppsklein av det, men ikke noe alvorlig syk. Prøver har liten diagnostisk verdi så tidlig i forløpet, men sykdommen tas på flått i sykehistorien og det klassiske utslettet. Med tidlig behandling med penicillin er forløpet som regel helt ukomplisert.

God bedring! Ble bitt av flått i begynnelsen av august, har ikke hatt noen symptomer. Har dog det lille merket akkurat der den satt fortsatt - ikke noe rødt. Leste litt rundt og fikk med meg fra Lyme-Borrelioseforeninga at jeg nok er døden nær. Fant ut at jeg får holde det under oppsikt og forholde meg til fhi, antibiotika tar den infeksjonen som du beskriver var det jeg leste ellers om det, så da bør det gå bra!

Jeg var en tur på Taumevann med mine to sønner for et par år siden, og da mente min yngste sønn, som da var ca. 12 år, at både han og meg selv var blitt syke av å "gå på tryne i sorpå" på vei hjem. Han ble dårlig og kastet opp i Oltedal,mens jeg fikk samme omgangen ca. tre timer senere. At vi begge så ut som om vi hadde badet i jørme er nok riktig, men årsaken til at stort sett alt vi hadde spist den dagen kom i retur har nok en helt annen årsak. Noen hadde vert så "omtenksomme" at de hadde satt et vaskefat med vann og et såpestykke like ved vasken på kjøkkenet og dette ble selvfølgelig brukt av de som av en eller annen grunn følte behov for å vaske hendene. Både min sønn og jeg gjorde det samme etter et dobesøk med ca. tre timers mellomrom. Selvfølgelig var dette en sjikkelig bakteriebombe. Nå har jeg, klok av skade, alltid en liten flaske håndsprit med på tur, og den brukes flittig spesielt ved hyttebesøk.

De har vel kanskje også svin på skogen - eller Sauer? http://www.nrk.no/verden/slik-produseres-_etisk_-patagonia-ull-1.12505319

Plastflaske med litt vid åpning og skrukork.

Rett og slett holde meg lenger nord? Dra til Liomseter? Liomseter - Storkvelbu - Skriurusten - Storeskag - Haldorbu og tilbake til Liomseter?

Du spør litt vanskelig - har mer enn nok problemer med å finne ut hvor jeg selv vil på tur hver gang jeg skal ut. Men atv spor vil jeg ikke bekymre meg for - selv om det er mange spor, er det generelt lite folk - med mindre du havner midt i reinflyttinga - og da er det greit å flytte seg litt unna uansett. Men det er mange syklister på atv-veiene. har aldri hørt om noen som blir syke av vannet, så det er bare å drikke. lite lemen i år, desto mer mus. hvis du vil bruke hengekøye tror jeg du bør holde deg i furuskogen rundt alta - du skal ikke langt oppå fjellet før det blir mangel på trær. Selv henger jeg mye på kvenvikmoen, ca en mil utenfor alta. Her er det mye trafikk - både biler og, folk, men du trenger ikke gå så veldig langt fra veien før du er nesten alene. Her er det fisk i alle vannene - men jeg har ikke fått noe på kroken i år, selv om det hopper og spretter hele tiden... med telt har du uante muligheter - kjøp deg et kart over alta, finn et vann i passe avstand fra veien, og gå... hvis du ikke får fisk der, er det aldri langt til neste vann. Området mellom stilla og stabbursdalen er min vinterfavoritt, men har aldri fisket der på sommeren. Tutteberget, parkeringsplassen nærmest joatka fjellstue, er et veldig bra utgangspunkt uansett hvilken vei du velger å gå. Hit går det ikke buss, dessverre. mobildekning er sjelden et problem i områdene rundt alta - det kan være litt dårlig med mobilnett, men det er ofte bare å flytte se noen hundre meter. Været er uforutsigbart - forrige helg hadde vi opp mot 20 varmegrader på dagen, og nesten frost på natta. i september i fjor fikk vi 10 minus på natta. I oktober kan det blir hva som helst. jeg pleier å ta med en tynn liten sommerpose i tillegg til tre-sesongsposen, da vinterposen min er for varm (og tar for stor plass i sekken) til alt varmere enn 20 minus. vet ikke om det var noe hjelp i dette, men bare spør mer

Hadde vi hatt fiskeutstyr, så kanksje! Jeg er på fjellet maks 2 ganger i året, så fjellutstyr blir aldri prioritert, og når jeg først er ute og går er det fint å komme litt opp i høyden og virkelig få tatt inn omgivelsene Var liita jente sist jeg gikk en ordentlig tur i fjellet, så det er på tide med en fjelltopp igjen nå

Jotunheimen er nok nærmeste område for deg, 2000-meterne i Sogn er viderekommen-turer. Kjør til Valdresflya og plukk det du vil etter å ha lest deg opp i boken om Norske 2000-meterstopper av Morten og Julia Helgesen. Potensielle stikkord: Rasletind, Høgdebrotet og Besshøe.

Hvorfor er det negativt(slik jeg oppfatter det utsagnet ditt) at Stormberg profilerer seg på å ta inn feks trygdede med lav restarbeidsevne som ikke andre vil ha? Om en person med kanskje bare 30% - 40% restarbeidsevne ønsker å ha en jobb ved sia av trygda så har vedkommende liten sjans i yrkeslivet, da er det vel bra om Stormberg (og enkelte andre) tar inn noen av disse? Få kommer seg ut av uføretrygd nettopp fordi de har en eller annen diagnose som er årsak til uføretrygden. Men noen kan ha en viss restarbeidsevne de ville ønska å bruke. Å bli ufør er ikke noe en velger, men er en konsekvens av at man i en eller anna grad ikke kan klare å skaffe seg levemidler til å dekke livets utgifter. Endel politikere får det til å se ut som at man velger å bli ufør framfor å jobbe, det er altså feil. Det samme er også påstandene om at det er lett å manipulere systemet for å lure seg til uføretrygd, de blir oppdaga før eller seinere og havner i skyhøy gjeld. Det er få som greier å lure seg til uføretrygd i det hele. Hvis Stormberg vil, jeg er litt usikker på om de ansetter noen på såpass lave stillingsgrader som nevnt ovenfor, ansette personer med store begrensninger i yrkeslivet så er det vel bra det? ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ Så til temaet i tråden, jeg har ei fjelljakke og en fleecejakke fra de og de er ok. Når det gjelder dunjakker ville jeg, sia de uansett er dyre, heller sett på mer anerkjente merker ift det. Forutsatt at de får duna si på en etisk forsvarlig måte, hvis ikke står jeg over..

Haldenstøver? Karakteriseres som en grei blanding av familiehund og (hare-)jakthund. Dessuten ville dere bidra til å opprettholde en rase under press.

Veldig enig i det meste du skriver, men jeg skal uten tvil ha en InReach i år. Jeg er ofte på tur og mange av de er jeg alene. Ikke én eneste gang har det gått galt og jeg har aldri trengt hjelp hverken med eller uten andre. Derimot så tenker jeg at en InReach kan være utrolig kjekt å ha av tre ulike grunner: 1) Hvis det kommer en dag hvor jeg glir på en stein å knekker ryggen / lår osv. og ikke klarer å bevege meg, ja da får jeg hjelp. Om det tar 2 timer eller 12 betyr ingenting for meg, men det faktumet at jeg til slutt faktisk kommer meg ned er betryggende. Dette kan skje de beste, uansett hvor mye du har analysert turen din. 2) Hvis jeg stortrives på tur og har lyst å være lengre, ja da kan jeg forlenge turen uten å måtte gå langt for å gi beskjed. De gangene dette har hendt, har jeg pakket ned alt og dratt hjem til avtalt tid. 3) Hvis jeg skulle få et alvorlig illebefinnende liker jeg tanken på at kroppen min er lett å finne. Jeg har selv deltatt i en del søk sommer og vinter i regi Røde Kors og jeg vet hvor utrolig omfattende søk kan bli. Det kan ta dager, uker og noen blir aldri funnet igjen. Det vil være lettere for alle som må delta, det vil koste mindre og alt vil skje mye kjappere. Personlig har jeg null behov for å holde kontakt med noen hjemme når jeg er på tur, det er jo en av de beste sidene ved å være på tur.

Så med andre ord er det ett fett hva man bruker så lenge signalet kommer fram, noe det gjorde i dette tilfellet.

Før tok man bilde av toppen man hadde besteget på avstand. Så ble det toppbilde av en sjæl og senere selfølgelig en selfie. Så begynte de å dra på lange stenger for å få bedre sefier. Nå begynner dronene å surre rundt toppen for at man virkelig skal kunne dokumentere egoet sitt på Facebook, Twitter you name it. Hvor i helvete skal dette ende ?

Dette burde vel ikke, kun dreie seg om økonomi! National sikkerhet er en kostnad som landet må ta. Mener vi har råd til å vedlikeholde og drifte FM båndet, selv om DAB innføres. Å stoppe DAB nå har jeg ikke noe tro på. Men med påvirkning, kan folket stoppe nedleggelse av FM båndet. Og det, burde vel interessere "fjellfolket" her! Det blir lite værvarsel å få på hytter og i fjellheimen (også skogsområder), uten FM båndet. Men det er kanskje noen her, som stoler på mobildekning.