Vinnerliste

Bestemte meg for at i dag ( Lørdag 5 september ) Skulle eg få tid til en topptur i Jotunheimen igjen. Bestemte meg for å prøve meg på Dyrhaugstindene og se hvor langt eg klarer å komme der. Er desverre kommet nysnø i høgda men tenkte eg fikk prøve. Pakka sekken og kom meg av gårde tidlig. Heldig med været tross snø på toppene. Godt var det man hadde pakka ned skikkelige brodder og dei kom godt med . Hadde en fantastisk dag i fjellet men komm desverre ikke så langt eg hadde satt meg som mål. Var ikke godt å finne sikker rute etter å ha forsert første toppen så ble til at eg bestemte meg for å snu,er jo ingen skam å snu .Her er litt bilder fra turen

Stadig på tur. I dag til Høgeloft-1920 moh. Først ei halv mil på sykkel fra Osen på 1100 m og østover til 1300 m. Så steinrøys opp til 1800 m. Deretter parademarsj på snøfonner til topps. En utrulig fin dag i fjellheimen på grensa mellom Lærdal og Hemsedal. 5 timers tur. Rakk å få med meg Nystølsvarden 1296 m, høyeste i Gol også. Men det var bare en 2 timers tur.

"Røde Kors reiste i natt ut for å hjelpe en mannlig turgåer i 30-årene som hadde gått seg vill på Folgefonna, men aksjonen ble stoppet av mørket og mannen måtte sove ute." http://www.nrk.no/hordaland/redningsaksjon-pagar-pa-folgefonna-1.12544179 Han her har tydeligvis lest over fjellvettreglene før han drog hjemmefra. Fjellvettreglene Legg ikke ut på langtur uten trening. Meld fra hvor du går. Vis respekt for været og værmeldingene. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. (Han hadde med seg klær og mat slik at han kunne overleve ute ei natt.) Lytt til erfarne fjellfolk. Bruk kart og kompass. (Han kunne oppgi sin egen posisjon til hjelpemannskapet. Men han kunne nok ha fulgt litt bedre med på kartet mens han gikk, så hadde han ikke gått seg vill.) Gå ikke alene. Vend i tide – det er ingen skam å snu. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. (Han innså sine egne begrensninger.)

Får hunden nok mosjon? Mange hunder blir støyende eller "rare" hvis de ikke får ut nok energi, spesielt raser beregnet for jakt o.l. Du kan også trene bort uønsket atferd, og som med all trening, det tar lang tid. Faser og faser, som brukeren over sier så kan det være usikkerhet. Husk nå å aldri vær aggressiv eller fysisk ovenfor hunden, man taper bare på det.

Seier takk for alle innspel i tråden og tar til etteretning at eg nok kanskje er litt overambisiøs når det gjeld levetid på mitt eget turutstyr. Har eit Nallo 2 GT som er like gammalt og noko meir brukt - er blitt litt skeptisk til om det skal med på dei seine haustturane i krevjande vestlandsfjell - det må iallefall vurderast nøye etter denne episoden. Så får eg vurdere etterkvart om det blir nytt Hilleberg eller andre merke denne gong. Trur nok neppe eg skal kaste meg på eit telt med ennå tynnere duk neste gong iallefall,

Gikk opp på Skålatårnet i går. Tåke på toppen. Bedre i dag. Hadde en hyggelig kveld i tårnet sammen med tyskere med tunge sekker.

Torsdag etter jobb fekk vi oss ein knallfin tur på Masdalhornet i Ørsta (977 moh). Ikkje alltid ein treng på dei høgaste toppane for den beste utsikta! Kanonfin tur, lett å gå og maksimal utsikt. http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/mastodonten-masdalshornet-977-moh.html

Var strengt tatt i går, men vi kom hjem kl 03 i morges fra Børgefjell. Tror noen hadde et digert bål bak fjellet Skjønner dem godt, det var rimelig kjølig i blæsten.

Har gratulert meg selv i dag - for det første for å ha prioritert å avspasere fra jobb og heller ta en fjelltur, og for det andre fordi akkurat denne fjellturen tok meg på en topp over 2000 moh for aller første gang i mitt 46-årige liv Dette var et mål for 2015 for meg, og nå er det i boks, gitt. For en som har vokst opp i en øykommune med høyeste fjelltopp på svimlende 173 moh, ble turen en flott opplevelse av fremmed landskap. Kjørte fra Bergen mot Tindevegen tidlig på morgenen, startet ved Tverrelvi halvtolv og nøt turen opp og ned Soleibotntind (2083 moh) til i firetiden før jeg returnerte mot Bergen igjen. Skulle samme ypperlige mulighet dukke opp neste høst, blir det med telt og sovepose - dette ga mersmak, og såpass mye bilkjøring bør vel strengt tatt balanseres med mer opplevelser i naturen over flere døgn... La forresten merke til at OneCall var uten dekning fra start til slutt på fjellturen, og siden jeg mislikte tanken på å brekke en fot uten kommunikasjon, tok jeg hele turen ganske så bedagelig og veloverveid

Kjapp helgetur til Blåfjellenden. Hva gjør man når bestyrerinnen reiser til London for helgen? Drar til Blåfjellenden selvfølgelig. Det får ikke hjelpe at jeg kom ned fredagsettermiddag. Det ble ny tur på samme sti lørdag formiddag. Nå er det egentlig lenge siden jeg har vært på Blåfjellenden en lørdagskveld. Det er normalt så pass mye folk - spesielt i slutten av august, begynnelsen av september i godt vær - at jeg pleier å overlate hytta til andre. Nå var jeg alene, og kunne like godt sitte på Blåfjellenden som hjemme i stolen og blafre mellom alle kanalene. Det er ikke mange kanaler å velge mellom i heia, men til gjengjeld mange kjekke mennesker. Denne helga starter også sauesankingen i dette området, og det er greit å få med seg det også. Turen startet med en, for meg, artig tildragelse. Litt oppe i bakken gikk jeg forbi en familie med barn og besteforeldre. En liten gutt, antakelig 3-4 år, trodde jeg var morfaren da jeg svingte forbi, og klamret seg til benet mitt for å holde igjen. Jeg tror ikke gutten syntes det var stas, men for meg som jo er morfar, var det bare kjekt. Turen over heia gikk greit, på tross av en ganske kraftig vind i mot. Det var ikke sommertemperatur, men greit å gå uten jakke. Nedover mot slettene ved Blåfjellenden, kunne jeg se at noen av sauene tilhørende “Blåfjellenden” alt var samlet sammen og sto i garen. Sauesankingen skjer omtrent på samme tid hvert år. Det er ikke alltid finvær som i år. Det har hendt at sankingen har skjedd med snø på bakken. Litt vemodig er det likevel. Sommeren er over for både sauer og folk. Det er ikke mange ukene til kalde og våte høstdager og heller ikke lenge til snøen igjen daler fra himmelen. Trist, men det kommer forhåpentlig et nytt år…. Sauene i garen fikk meg til å undres på hvor lenge noen orker arbeidet med å få sauene inn i heia og ikke minst samle de sammen på høsten. Det er et kjempearbeide de dagene sankingen - og ettersankingen står på. Lange dager med mye tråkking utenfor sti. Mange av bøndene er med på dette bare for å anledning til å oppleve fjell og hei og godt kameratskap. Det kan i hvert fall ikke være timebetalingen som lokker. Inne på hytta var det mye folk. Lørdag er ofte den dagen med best besøk, Det ble en gild kveld i selskap med gamle kjente, og med anledning til å snakke med helt nye mennesker. Selv om det bare var et døgn siden sist jeg var på hytta, var det likevel ting som trengte å fikses. Det er alltid et eller annet…. Morgenen kom heller tidlig. Noen hadde det travelt. Jeg var siste mann ut av hytta, og kunne ta fatt på tilbakeveien med håp om å ta igjen i hvert fall noen av de som hadde startet før meg. Det ble en kjapp tur over heia. Nedforbi Ølbakken tok jeg igjen sauedriften fra Fidjastølen og fikk en prat med folka. Å treffe kjentfolk og få høre siste nytt er alltid kjekt. Helt nede traff jeg en enslig jente på vei mot Blåfjellenden, Hun kan lett bli alene på hytta natt til søndag. Det så ikke ut til å legge noen demper på turlysten. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Som nevnt tidligere så er ikke hovedredningssentralen eller AMK noen "brannstasjon" som rykker ut fordi noen har trykket på en knapp. De ønsker best mulig informasjon før de sender ut noe som helst. Kommunikasjon er derfor viktig. Til de som mener at det ikke bør ta tid, hva om det er umulig på grunn av vær eller andre redningsoperasjoner å sende ut helikopter? Om politiet er udugelig har jeg problemer med å vurdere, da det ikke er noe å sammenlikne med, men min erfaring er at de gjør et godt arbeid ut fra de forutsetningene som finnes. De vil alltid være tilbakeholdne med å sette i gang et stor apparat, det krever innsats fra frivillige og/eller utkommanderte. Ikke noen ønsker å være deltaker i unødvendige operasjoner.

I mine øyne en helt unødvendig utrykning og ett prakt eksempel på det motsatte ! Jeg kan ikke se at han har brukt fjellvettreglene spesielt. 1,2 3, og 5 og bruken av disse kommer jo ikke frem. 4 antas kun delvis ok, han overnattet og overlevde. Men i punkt 4 ligger også utstyr, f.eks hodelykt, GPS m.m. som kreves, og da ville han fint gått på egen hånd i mørket. 6, 7 , 8 og 9. er jo heller ikke dekket: 6. Kart og kompass - hadde det vært brukt så hadde han a) ikke gått seg vill, planlagt retur ift terreng/avstand og i tide før mørket 7. Gikk alene 8. Vendte ikke i tide ut fra turlengde og mørket 9. Ringte Røde Kors for å bli hentet, det er det helt motsatte av å bare ta en overnatting og gå ned dagen etter. Dette ble gjort først etter at de ikke kunne hente ham. Han kunne bare ringt til de nærmeste og sagt at det blir en natt ute, feilberegna tiden, og gått ned dagen etter. Å bruke Røde Kors til å redde seg selv fordi det er blitt mørkt er misbruk. Skal man risikere at andre mennesker setter seg i fare og bruke tid på en person bare fordi det har blitt mørkt. Hva er problemet med å ta seg ei natt ute, om man så vil fryse litt?

Legevakta. Igjen. Produksjon av feltover koster. Denne gangen under boring begynte plutselig hele metallstykket å rotere. Resultatet ble en lang flenge i venstre langfingeren og et kutt i selve håndflaten. Kunne ikke annet enn å le da jeg skulle fylle ut skadeskjemaet. Flere av postene innholdt spørsmål om uhellet skjedde under lek. Om min kone hadde vært med hadde hun krysset av her. Men det koster å sy, eller for å si det på denne måten, jeg var etter hvert blitt allergisk mot lokalbedøvelse. Derfor fikk jeg to valg. Men siden valg en var vel dramtisk, og sikkert ville bety en dundrende hodepine, og et opphold på intensiven valgte jeg alternativ to; sy uten bedøvelse. Og helt ærlig, det er slett ikke så ille selv om det ble 8 sting. (Har gjordt det før, to ganger, og kommer garantert til også å gjøre det i fremtiden) Heldigvis, det skulle bare mangle) , stod en søt sykepleier (kvinne) og holdt hånden min, av og til vel fast, mens vi pratet om mitt elskede Hardangervidda. Og siden hun var vel kjent der, var det noe mer enn en avledningsmannøver. Legen var også litt av en menneskekjenner, og det skal ikke mye til når det gjelder meg, viftet han med pekefingren og sa: "Ingen bøying" Hvilkt jeg høyt og hellig samtykte i. Men det er mulig at ha så et par tre "jugekryss" for han avsluttet med tape fast en solid metallskinne, og gav meg beskjed om å innta godstolen noen dager". Han om det. Nå skal jeg ut å rydde plass til bilen i garasjen. Det ble ikke så lange turen. Start kl 2130 og var hjemme i heimen kl 0030. Mat: To skiver med gouda Forfriskninger: En Paralgin Forte, og et glass vann, vel avkjølt. al Om det blir flere turer på legevakta i de nærmeste dagene er umulig å planlegge, men 22 september går turen til Benidorm. PS. Heldigvis har jeg en god reiseforsikring, selv om jeg har en mistanke om at den er i ferd med å få noen begrensninger - skrevet med STORE BOKSTAVER.

Som samboende gir jeg naturligvis beskjed til min samboer om hvor jeg drar på tur. Vanligvis bare omtrentlig område, men på lengre turer legger jeg igjen en beskrivelse av antatt rute. Jeg har heldigvis en samboer som har vært mye på tur og som fortsatt er med på tur, og som derfor godt kjenner kompetansenivået mitt, hvilket utstyr jeg har og hva jeg kan forventes å evt få problemer med. Vi har en fast avtale om at jeg ikke skal meldes savnet før det har gått to døgn over forventet tilbakekomst, særlig om det er uvær eller andre vanskelige forhold som kan forsinke. Jeg varsler selvfølgelig hvis jeg kan. For to år siden endte jeg likevel opp med å bli dratt med i en redningsaksjon. Jeg var sammen med en kamerat på ukestur på Dovrefjell, det blåste opp til storm og vi la oss i teltet for å ri av stormen. Seks skiløpere som var i området ble meldt savnet den dagen og da søket etter dem startet opp ble bilene våre som sto parkert ved inngangen til gamle skytefeltet på Hjerkinn, gjenstand for undring hos redningsmannskapet. Politiet fikk naturligvis ikke kontakt med oss og sporet opp våre pårørende for å høre hvor vi befant oss. De fikk forhåndsavtalt beskjed om at vi var innpå fjellet, at vi var utstyrt for å klare uværet og at de ikke måtte sette i gang et ettersøk. Av naturlige grunner måtte jo likevel et ettersøk settes i gang, systemet er jo sånn innrettet og bra er jo egentlig det. Det er likevel frustrerende i etterkant å få vite at du har vært ettersøkt. At noen har vært ute i liten til ful storm og trålet fjellet etter deg. Heldigvis ikke natten gjennom, men i hvert fall så lenge det var dagslys. Ikke minst frustrerende fordi vi i god tro om å ikke bli meldt savnet, koste oss godt der vi lå i teltet. Vi hadde rikelig med parafin, fyrte godt med primus og spiste «nødproviant» bestående av hjortebiff, mandelpoteter, blomkål, brokkoli og gulerøtter. Det eneste savnet vi hadde var etter fløte i sausen, for den forsvant som pisket krem til eplekaken noen dager i forveien. Jeg forstår selvfølgelig hvorfor søket ble satt i gang og er glad for at systemet fungerer på den måten. Som lærdom vurderer jeg etter denne episoden å gå til anskaffelse av SPOT, inReach eller tilsvarende. Primært for å kunne avverge en leiteaksjon ved et lignende tilfelle senere, men selvfølgelig også for å kunne tilkalle hjelp om det trengs.

Ikke kjøpt, men vant en P&M Street Fishing Hiker World Conc. 240 fra en av skittfiske sine facebookkonkuranser http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Pezon-and-Michel/Street-Fishing-Hiker-World/P-and-M-Street-Fishing-Hiker-World-Conc-240-10-30g163896-p0000173903

Målerisk i Hjørundfjorden 22. juli 2015

Magisk kveld i Kratlland, Fembundsmarka 1. August 2015

Morgensola hilser på Bitihorn. Bildet er tatt med mobiltelefon 20. juni ved Vinstra på Beitostolen.

Ikke mange plasser her på jorden jeg er så lykkelig som når jeg her inne i vakre Børgefjell:

Tur fra Budalen i Gauldalen til Forollhogna som kneiser 1332 moh. Fin tur i nasjonalparken. Litt basje på toppen men siden dette er en dobbel kommunetopp så var det bare greit. Heile turen gjekk kanskje på under 5 timer på god sti. Var faktisk dobbelspor på noen strekninger. Går trønderene hand i hand tro ? Møtte en gjeng i våte grilldresser som hadde fått en sluddbyge på seg og måtte snu. Optimister i septemberfjellet finnes fortsatt. Forollhogna er kommunetopp i Midtre Gauldal og Holtåle . En tur som absolutt kan anbefales.

Nokon som har dei lette dunjakkene i frå denne produsenten og som kan sei noko om kvaliteten og isolasjonen her?

Jeg har heller ikke kjøpt Fällkniven U2 i dag. Syns det er litt ekkelt med noe som andre siklet på, så det gjør det jo lettere å avstå. Får nøye meg med min F1.

Jeg tenker at hvis ikke disse enkle rådene hjelper, og du står stille, kan det være lurt å kontakte en som kan hundeatferd.

Det er det kona sier. Jeg skylder på "fremskreden alder" (39)

Hvordan gir du tydelig uttrykk for det? Det kan være så mye. Har noen hatt mulighet til å komme bort til hunden mens han har stått ute? Er mest sannsynlig usikkerhet og kjeft vil ikke løse problemet. Er han godt sosialisert? Får han brukt hodet og kroppen nok?

Ser at NRK har oppdatert artikkelen siden jeg postet den. Så hovedposten blir kanskje litt rar. Men poenget er uansett: vær forberedt på å klare deg selv, det forutsette kan skje fortere enn du tenker. @Landsem - jeg synes ikke det er rett å si det slik. Vi har et hjelpesystem her i landet for å hjelpe folk som trenger hjelp. Så er det selvfølgelig opp til hjelpesystemet å vurdere hvilken hjelp de forskjellige trenger. Men å si at det er svimete adferd, bare fordi de trengte hjelp, det synes jeg er litt drøyt. Ikke alle trenger å være eksperter og ikke alle trenger å gå på Himalayaekspedisjoner for å være berettiget til hjelp.

Det er jo lett å sjekke om teltet fortsatt er bra eller ikke. Det er jo bare å teste rivestyrken sjøl. Lag ett lite kutt/hull på falmet del og riv. Går det for lett -> teltet utgår. Et det forventet motstand -> teltet er OK. Skal du gjøre det "vitenskapelig" så bruk en fiskevekt med kilo angivelse. Neste sjekk er duken/sømmer og selve konstruksjon. Er det deler av duken som får spesielt stort drag mot barduner, sjekk disse punktene spesielt. F.eks så har ditt telt (som revnet) en slik konstruksjon hvor stoffet må bære alt drag ut mot bardunene, og materiell tretthet må forventes tidligere. Motsatsen til dette er barduner som er innfestet på punkter mot stengene og hvor stengene vil distribuere kreftene betydelig (som i tunneltelt)og svekke duken i langt mindre grad. Ut fra dette vil jeg si at Nallo har er en betydelig bedre konstruksjon og vil være mindre utsatt for lignende. Alder er ikke noe problem for nylon. Gjennom testing av klatreutstyr er det gjort mange tester som sier at alder ikke er utslagsgivende. men bruk (slitasje, materiell tretthet) er meget viktig, og sekundært UV stråling (ved normal bruk). For telt (som står ute), må man anta at det utgjør mye større del. F.eks vil mange nylontyper ha rundt 30% styrkereduksjon etter 3-6 mnd lysutsatt. Jeg har fortsatt telt som er over 20 år, hvor duken er fortsatt knall og som jeg ikke har problem med å ta til fjells

jeg husker for noen år siden, jeg og en kamerat besteg Galdhøpiggen en sommerdag i juli. På vei nei i 7-8 tida på kvelden, kanskje en kilometer fra hytta som ligger i bunnen av dalen (husker ikke navnet i farten) møter vi på en mor og hennes datter i tenårene, dattera har vridd ankelen og hinker nedover stien, generelt mye folk på stien den dagen. Vi veksler noen ord med mor på vei ned, men vi oppfatter ikke situasjonen som så veldig kritisk, hytta er i syne i bunnen av dalen, og det tok oss karene 20 minutter å nå ned, vi tenker at det var jo litt kjipt for hun som måtte gå litt rolig nedover, men det er lyst, varmt, kort distanse og hun er med følge, så vi bare går videre. Vel, vi kommer til bunnen av dalen, krysser til den andre sida hvor teltet vårt står, mens vi sitter der i lyngen så ser vi plutselig helikopter fly inn og på ett eller annet vis klarer det å plukke opp to passasjerer i dalsida rett ved der vi møtte mor og datter. Det blir en særdeles kort helikoptertur ned til hytta, la meg si 15 sekunder, og ut kommer en stykk mor og en stykk hinkende datter.

Ja. Men slik blir det vel av praktiske grunner når jeg oftest er på tur med begge barna. Det sagt; jeg er veldig glad for at makkeren i heimen er av den avslappa typen, med tillit og stor tur- og fjelltrygghet i seg selv. Jeg gir ikke detaljert turplan, men grovplan over tidsforbruk/hvilket område vi er i. Noenganger har det hendt, som i sommer, at jeg ikke får tatt kontakt når jeg lover pga manglende telefondekning på tross av at dekningskartet viser god dekning i hele området. I sommer tok det 2,5 døgn før jeg fikk tatt kontakt, da er jeg glad for at makkeren i huset ikke går av skaftet eller iverksetter store greier på tross at jeg og ungene ikke gir lyd fra oss. Har kjøpt SPOT i slike tilfeller, men har ikke iverksatt abonnentet i år.

Nå er jeg en familiemann med kone og barn som har gitt opp å få kona med på tur. Jeg informerer alltid kona om hvor jeg går eller har tenkt å gå. Jeg er en individualist som vanligvis ikke forteller hva jeg gjør eller har tenkt å gjøre når jeg er hjemme, og hadde jeg ikke hatt familie så hadde jeg helt sikkert ikke informert noen om mine turplaner. Jeg går mye alene og hadde helt sikkert også gjort det hvis jeg hadde vert "eneboer". Min kone må vel sies å være en liten "kontrollfrik" og maser stadig om hva jeg skal gjøre eller hva jeg holder på med når jeg er hjemme. Det hadde nok ikke vert lett å dra på tur uten å gi beskjed. På lengre turer, lengre enn fredag til søndag, pleier jeg å legge igjen en rutebeskrivelse, men på helgeturer sier jeg bare hvilke hytter jeg har tenkt å besøke eller hvor jeg planlegger å overnatte. Hvis noe går galt så vet jeg hvor lenge det går før jeg blir savnet og må forholde meg deretter. En gang jeg skulle ut på en søndagstur så gikk det galt etter å ha gått ca. 15 minutter fra bilen. Jeg lå midt på stien med brukket leggbein. Da ringte jeg kona og sa at det ikke ble noen tur for jeg hadde brukket beinet og at jeg kommer hjem igjen. Kona satt selvfølgelig igjen med en del ubesvarte spørsmål etter en sånn telefon, men klarte merkerlig nok å holde seg fra å ringe tilbake. Ca 2,5 time senere stod jeg, "blek men tattet", i døra hjemme og lurte på om kona kunne kjøre meg til legevakten. Dette sier vel noe om hva slags type jeg er.

Har alltid en plan hvor jeg skal ferdes i morgen og denne blir alltid delt med samboer.

Litt usikker på spillereglene her.. Gjelder seiltur? Uansett litt usikker på om jeg kan ta imot premien. Kalenderen det neste halvåret er ganske så full, men gir den gjerne til den som skulle ønske den aller mest hvis det skulle bli aktuelt.

Fikk svar på epost til Hilleberg at Kaitum 4 kommer til sesong 2017. Bruker Fjellheimen 4 superlight til 2 voksne og 2 små barn. Romslig og godt telt i forhold til vekta, men man må være mer forsiktig enn med kraftigere telt.

Jeg har googlet litt Nattinaturen ble initiert av Norsk Friluftsliv, som er en sammenslutning av foreninger med friluftsinteresser - hovedsaklig for å skaffe politisk tyngde (litt på samme måte som at foreninger danner sammenslutninger i arbeidsliver, antar jeg). Målet var altså å få 50 000 personer i til å overnatte ute èn natt. Det er ikke hele Norge, det er verken "alle" eller uhorvelig mange - det er 1% av befolkningen. 1 av 100, de 99 andre er hjemme. Men hensikten med dèt, da? Var det bare for å skryte av tallet 50 000? Den lanserte forklaringen tidligere i tråden om at det var en slags konspirasjon for å øke salget av turutstyr ser ikke ut til å stemme, siden kommersielle interesser/bindinger glimrer med sitt fravær i både vedtekter og regnskap. Det aller meste av inntektene til Norsk friluftsliv er våre skattepenger - altså tilskudd fra det offentlige (Nattinaturen var arrangert med støtte fra Miljødirektoratet). Med en smule sunn(?) kynisme, kan man vel spekulere i om noe av hensikten med å arrangere dette, kan ha vært å rettferdiggjøre videre offentlig støtte ved å bli synlige i offentligheten... Det de imidlertid selv sier om hensikten er: "... I Norge er vi nemlig så heldige at vi har allemannsretten, som gir oss lov til både å høste, ferdes og oppholde oss ute. For naturen vår er viktig - og den er døgnåpen. Vi tar en #nattinaturen, fordi vi syns naturen og allemannsretten er viktig for Norge. ..." Poenget var altså ikke å få skogen full av telt, men å gi folk førstehånds kjennskap til bruk av allemannsretten - sannsynligvis for å sikre folkelig forståelse som motvirker eventuelle uthulingsforsøk av denne retten. Det er en hensikt som jeg synes er god. Jeg skjønner at det kan diskuteres om middelet - tusenvis av telt ute over det ganske land - for å oppnå hensikten er overkill, men min vurdering er at det er uproblematisk. Det er noen kvadratkilometer å dele på. Noen har jo også uttrykt at dette er tull, grunnet egne lange erfaringer med uteovernattinger - til det er å si at det er utallige arrangementer som jeg betrakter som irrelevante for meg, uten at det gir meg en god grunn for å karakterisere dem som tull. "The default position should be skepticism" har visst nok noen sagt - og jeg er tilbøyelig til å være enig. Men det er ikke det samme som å spekulere fram negative aspekter uten å ha skikkelige fakta i bunn.

Kveldstemning på Imingfjell, her og nå.

Et par bilder fra Nystølsvarden:

Deg om det, kjipt for ungene dine kanskje, men det er ikke min sak. Selv hadde jeg med meg 24 tredjeklassinger på kanotur og overnatting i helga, ikke som noe #nattinaturen opplegg men fordi det var den helgen som passet. De færreste hadde padlet eller overnattet ute før, så hvis det ga noen av foreldrene og ungene den inspirasjonen som skulle til for å få et mer akivt friluftsliv så blir jeg kjempeglad. Turen var kjempesuksess forøvrig

Eller drar scooterfolket dit skigåere har mulighet til å dra?

Joda Rejohn, det går mot høst. Litt vemodig og litt godt. Hadde forresten alle 4 årstidene på en halv time på Forolhogna sist helg.

Men felles med alle nødpeilesendere enten det er Spot, PLB, eller slike dingser de har på båt(som er de første versjonene av dette), er at de sender et SOS signal. Det er like tydelig som et mayday mayday over VHF, og skal taes like alvorlig. Men vi kjenner ikke hele hendelsesforløpet her. Jeg tror ikke det er grunn til å tvile på noen av disse duppedittene enn så lenge. Dette er en enkelt hendelse, og det kan være mange grunner til at de ikke kom fram med det første.

Davy Crockett ble flittig lest av meg i sin tid...! En flerbinds-serie for barn, husker ikke forfatteren. Hos mine barn (5 og 6 år) er nå Newton-bøkene særs populære (basert på tv- programmet). Ikke turbok, men tar jo for seg ulike ting man kan se og oppleve ute på tur. Her forleden leste vi- til stor undring og latter- om fluelarva som ble til en liten eller stor flue avhengig av hvor mye bæsj den spiste som larve☺️

Har det kommet fram at helikopteret ikke var på annet oppdrag i samme tidsperiode?

Endelig tok jeg mot til meg og la avgårde på Gran Canarias svingete og smale veier. Montana Altavista (1376 moh) har ropt på meg siden jeg var her for første gang i oktober 2011, men turen opp til utgangspunktet er krevende. Enda mer så når de første milene tilbakelegges i mørket. Knappe 7 mil og to timers kjøring. You do the maths! Nydelig fottur dog - med flott utsikt vekselvis mot øst og vest. Tenerife med Teide sees godt når utsikten er vestover. På toppen (og enda mer så litt sør for toppen) er det megautsikt over den ville, vakre sørvestre delen av Gran Canaria.

Støttes. For min egen del synes jeg jo det er tulliball fordi jeg overnatter jo ute ellers når det passer. Men som rekruttering til friluftslivet er det jo ypperlig med noen som arrangerer, sånn at folk kan prøve seg på å sove ute sammen med folk som har mer erfaring. En ting er at en del får et påskudd og et puff til å gjøre det, men når det lages fellesarrangementer kan nok i mange tilfeller også øke sjansen for at opplevelsen blir vellykket. Det er jo flott!

Når fredag er fridag hører jeg Tresjøene rope. Jeg svarer med å pakke sekken og forte meg ut på tur. Som oftest går turen fra Kjærnsmo til Flolangen, og rundt Vestre Tresjøen på vei tilbake igjen. Myyye vann denne gangen, mange bekker små var blitt til en stor å, og det ble noen omveier for å komme over bekker og myrer. Men himmelen var stor og blå og vannet blinket og smilte. Verden var god for en stund.

Siden det var nesten helt skyfritt, sov vi under åpen himmel. Vi lå et par timer og bare pratet og telte satelitter og stjerneskudd. Vi var også helt alene der vi lå. Vi lå ikke så langt unna Nubbevannet på Landåsfjellet (Bergen).

Jeg feiget ut med god samvittighet. Pissregn er ikke min greie og jeg angrer ikke det spøtt. Jeg sover ute nok netter resten av året, ingen grunn til å sette opp telt (utenfor et hus) i pissregn bare fordi noen har funnet det på. Så sånn ble det med den saken her i gården.

Sjelden? Dere som har insektøyne, er det samme som de her jeg fersket på hytta for noen år siden?

Ringedalsfossen i Odda, som har vært tørrlagt lenge (untatt under flom). Fossen hadde ett totalt fall på 450m. Bildet nedenfor er ett photochrom fra 1880-årene. Tyssestrengene i Odda, også tørrlagt (untatt under flom). Fossen hadde ett totalt fall på nesten 650m. Bildet under er ett photochrom fra 1880-årene.

Hadde lyst til og ta en liten sykel tur og være ute og lage mat så ble en liten sykkel tur hele 1.5km til en park hvor det ble laget grytte rett og panne kake (var glad jeg hadde med 2 gass brennere siden grytte retten tok 20 min og kokke tok "feil" siden det var ris og da tok tid var litt kaldt men deiling og være ute siden miste er bare 8 mnd så er det greit att han ikke sitter får mye "aleine" men fikk monter bilstolen i sykkel vogna fungerte veldig bra han ligger nesten i den vogna da,(brukte jekke stropper til og feste vogna godt) ulempen er jo att man ikke har plass til noe annet var god plass går unna her var i tøyen parken,var ikke mange andre her som laga middag og koste seg,var vel litt tidlig og var ikke varmt når sola ble borte ble mat hverfall og panne kake til junior miste mann sovna på vei hjemm,gikk bra og sittei vogna