Vinnerliste

Ikke mange plasser her på jorden jeg er så lykkelig som når jeg her inne i vakre Børgefjell:

Hm, spesielt. Hilleberg utgir seg jo for å levere kvalitetsprodukter. Så dyre produkter, og markedsføringen fra produsenten gjør at ihvertfall jeg som kunde forventer betydelig lengre levetid enn det der. Elendig kundeservice oppå det hele hjelper jo ikke på.

Jeg syns det er ett strålende tiltak, spesielt for Barnefamilier og andre med høy dørstokk. Mange av disse arrangementene skaper ett lavterskeltilbud som gir mange mulighet til å prøve. Og noen få av disse kommer til å dra på tur igjen på eget initiativ eller i organiserte grupper. Holder ikke det? Vi som er på tur rett som det er, vi er nok gjerne likeglade med for mye styr. Men jeg kan likevell anbefale å være med å bidra som frivillig på noen småturer, da særlig for barn så får dere se ekte turglede Og samtidig vite at man er med å gir barna opplevelser for livet og kanskje sår frø som vokser til ekte friluftsmennesker. Veldig mange av disse barna hadde ikke kommet seg ut på tur uten div turlag og ildsjeler.

Når fredag er fridag hører jeg Tresjøene rope. Jeg svarer med å pakke sekken og forte meg ut på tur. Som oftest går turen fra Kjærnsmo til Flolangen, og rundt Vestre Tresjøen på vei tilbake igjen. Myyye vann denne gangen, mange bekker små var blitt til en stor å, og det ble noen omveier for å komme over bekker og myrer. Men himmelen var stor og blå og vannet blinket og smilte. Verden var god for en stund.

Morgensola hilser på Bitihorn. Bildet er tatt med mobiltelefon 20. juni ved Vinstra på Beitostolen.

For skikkelig å spore tråden av, så er egen erfaring at 113 og hovedredningssentralen IKKE er en "brannstasjon" som rykker ut fordi noen har trykket på alarmen. Dette henger sammen med begrensede ressurser (og budsjetter), og det betyr at noen vil vurdere behovet før de rykker ut. Temmelig i tråd med at de sender en SMS for å få mer info...

Er ikke helt enig med deg i det. Jeg er helt sikker på at slike "gimmiker" gjør at flere får øynene opp for friluftslivet.

Støttes. For min egen del synes jeg jo det er tulliball fordi jeg overnatter jo ute ellers når det passer. Men som rekruttering til friluftslivet er det jo ypperlig med noen som arrangerer, sånn at folk kan prøve seg på å sove ute sammen med folk som har mer erfaring. En ting er at en del får et påskudd og et puff til å gjøre det, men når det lages fellesarrangementer kan nok i mange tilfeller også øke sjansen for at opplevelsen blir vellykket. Det er jo flott!

@pahatlem - jeg vet jo at du er en fyr som egentlig er veldig gald i komfort...så jeg skjønner egentlig ikke helt greia med at ting skal være så kjipt når du er på tur (4mm underlag i minusgrader, etc.), selv om det jo selvfølgelig er behagelig å bære på minst mulig vekt. Jeg vil ikke presse deg i noen retning her, men sjekket en del rundt på nettet, og fant følgende mulige tillegg til utstyrspakken din - tror kanskje det er mer i din gate, og ved et evt. innkjøp kan du dessuten kaste alle bekymringer om sikkerhet ut vinduet: Tipper du kan skjære vekk noen gram ved å droppe ytterteltet, sannsynligvis er det også noe å spare på å velge lettmetallfelger. Bunnduken synes jeg du skal beholde, samme med den geniale og fullt utstyrte kjøkkenluka... så kan du heller legge den der latterlige Caldera-blikkboksen din igjen hjemme (det ER jo en fullstendig ubrukelig sak, mest egnet til å leke med hjemme i hagen.) Håper du tar deg en runde i tenkeboksen! Velmenende hilsen, Fredrik

Magisk kveld i Kratlland, Fembundsmarka 1. August 2015

Ønsker alle lykke til i konkurransen Vi ser fram til å ha med noen fjellforum folk på tur opp på Røros vidda med hundespann. Bidrar med et bilde selv, tatt med mobilen på tur, så skal ikke prøve å vinne egen premie her Fra vår høst camp, hvor jeg ligger endel med hundene. Stjernehimmel, stort bål, og 18 hunder som strekker seg i reinlaven.

Camino Primitivo / Camino Finisterre: Sommerferien sto plutselig foran meg uten at jeg hadde noen konkrete planer om hva jeg skulle finne på. Fjellet lokker alltid, men samtidig så lå jo landet dekket under et snøteppe visstnok. Så slo et lite lys opp i meg, det har alltid brent en liten flamme hos meg om å returnere til Caminoen i Spania. Hva om jeg kunne gå en litt kortere rute, enn litt mindre trafikkert rute enn Camino Frances og en litt mindre varm? Fantes det? Øynene mine ble rettet mot Camino Primitivo som går gjennom det nordlige Spania og ikke så langt fra kysten, det betyr mer vær og større mulighet for å unngå de varmeste områdene som den franske veien tar en gjennom. I tillegg er den regnet som å være hardere enn de vanlige caminoene, så færre folk. Midt i blinken, primitivt og enkelt. Planen var satt, jeg tok fly til Bilbao hvor jeg overnattet en natt (med et obligatorisk besøk i Guggenheim-museet). Neste dag tok jeg buss til Oviedo og videre til Villaviciosa. Ikke så mye tid igjen på dagen ved ankomst, men jeg tok en taxi til et knøttlite sted som heter Sebrayo (på Camino del Norte) hvor jeg sto og hoppet opp og ned av glede av å være tilbake på Caminoen igjen. Jeg kunne se de gule pilene peke veien videre. Min første dag på caminoen var dog bare 6km rolige kilometre lang. Offisielt så starter Camino Primitivo fra Oviedo, og er den første og eldste av pilgrimsrutene til Santiago de Compostela. Den er noe over 300km lang (fra Oviedo), beveger seg mer over et undulerende landskap enn blant annet Camino Frances. Høyeste punktet er på rundt 1140moh. Det er litt lengre strekninger mellom pilgrimsherbergene her, noe som nok også gjør at færre velger å gå denne ruten. Den kommer inn på Camino Frances i Melide. Inkludert den korte dagen fra Sebrayo til Villaviciosa brukte jeg femten dager på å krysse gjennom Astoria og Galicia. Det er en flott vandring gjennom et nydelig landskap. Noen av høydepunktene var dagen mellom Campiello og Berducedo hvor jeg gikk Hospitales-ruten som går opp i fjellene forbi tre pilgrimsherberger fra middelalderen (ruiner) og fantastisk utsikt, vandringen med utsikt over den oppdemmede innsjøen Embalse de Salime, tapas-festen i A Foncegrada og selvsagt møtet med alle de andre pilgrimene på turen. Den største nedturen på turen var da linsen på kameraet mitt røyk om morgenen på dag seks og jeg måtte bruke mitt noe dårlige backupkamera etterpå (og jeg måtte bære de 2.5 kiloene med ubrukelig kamera på ryggen resten av turen). Noe som gjorde at jeg også måtte se en del av de pilgrimene jeg hadde blitt kjent med fortsette videre uten meg (da jeg måtte prøve å få fikset kameraet, til ingen nytte). I tillegg til at jeg for første gang fikk vannblemmer på noen av turene mine, da jeg valgte feil sko denne gangen. I Santiago de Compostela ble det en fin feiring med de av oss som var kommet i havn, før jeg neste dag dro videre på Camino Finisterre. Veimerking utenfor Oviedo på vei mot San Juan de Villapanada på dag 4. Fra dag 6 mellom Bodenaya og Tineo, hyggelig vandring med fin utsikt mot fjellene i sør. Fanfaron hospital, et gammelt pilsgrimsherberge oppe i fjellene, fra dag 8 mellom Campiello og Berducedo. Utsikt mot Embalse de Salime fra dag 9 (Berducedo til Grandas de Salime). Framme ved katedralen i Santiago de Compostela, føttene må luftes. Camino Finisterre er en tre dagers utvidelse som går fra Santiago de Compostela til Finisterre, eller verdens ende. Jeg fikk ikke gått denne når jeg gikk Camino Frances, så nå var det på høy tid. I tillegg gikk jeg videre til Muxia som markerte slutten på min vandring for denne gang, omtrent 470km og 19 dager etter at jeg satte ut fra Sebrayo. Fra Ponte Maceira, på dag 1 av Camino Finisterre (Santiago de Compostela til Negreira). Framme i Finisterre (dag 3 fra Logoso) og ved steinen som markerer at det er 0.00km igjen å gå. Helt ute ved fyrtårnet ved verdens ende. Enden på vandringen min gjennom Spania for denne gangen. Kirken ved klippene utenfor Muxia. Jeg vil som før fortløpende skrive om vandringen på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/p/camino-primitivo-camino-finisterre.html.

Ett øyeblikks uoppmerksomhet og ubetenksomhet er nok når man er på en farlig plass, for at katastrofen kan være ett faktum. Jeg har selv to ganger vært nær katastrofen , bare fordi jeg ble mer opptatt av å skravle og være sosial enn å være fokusert på at jeg var på en farlig plass. Den ene gangen ved Månafossen. En annen gang ved ei flomstor elv. Det er lett når man er mange, å bli distrahert. Det har skjedd før og jeg er redd for at det kommer til å skje igjen.

Kloa er nå på vei til Finnmark for DNA-testing, så den blir tatt hånd om Takk for alle svar! Blir spennende å se hva de finner ut av:)

Hvillket forsåvidt er fornuftig nok, dersom det av dekningskart osv går fram at det er dekning for å svare motta på SMS, og ventar på svar MEDAN ein mobiliserar til aksjon. Sjølv ferdast eg på sjø, og har hatt eit par runder på ski og til fots på Svalbard, med ein nødpeil. Eg har gått under den tru at den dagen eg trykkjer på nødpeilen så er det verkeleg naud, og at mobiliseringa skjer rimeleg kjapt. Eg synes det er skummelt å "tukle" med den greia.

Et par bilder fra planleggingen og forberedelsene med å finne frem i fiskekortjungelen i forkant av fjorårets H-viddatur. Fyfillern for et mindre bra fiskekortsystem! Lappeteppe. Forvirringsopplegg. Enda godt at turene som regel veier opp for planleggingen.

Sommerens mest storslagne teltplass på Børgefjell.

I dag gikk turen i nærområdet, nærmere bestemt Vasstrandegga ved Ålesund. 13,5 km tur retur, fin tur, fin utsikt mot Ålesund og øyene rundt. Vannet til høyre er drikkevannskild til byen, Brusdalsvannet.

Siden det var nesten helt skyfritt, sov vi under åpen himmel. Vi lå et par timer og bare pratet og telte satelitter og stjerneskudd. Vi var også helt alene der vi lå. Vi lå ikke så langt unna Nubbevannet på Landåsfjellet (Bergen).

Tur fra Budalen i Gauldalen til Forollhogna som kneiser 1332 moh. Fin tur i nasjonalparken. Litt basje på toppen men siden dette er en dobbel kommunetopp så var det bare greit. Heile turen gjekk kanskje på under 5 timer på god sti. Var faktisk dobbelspor på noen strekninger. Går trønderene hand i hand tro ? Møtte en gjeng i våte grilldresser som hadde fått en sluddbyge på seg og måtte snu. Optimister i septemberfjellet finnes fortsatt. Forollhogna er kommunetopp i Midtre Gauldal og Holtåle . En tur som absolutt kan anbefales.

Frokost med Utsikt fra 25.7.15 i Leirungsdalen

Glad i deg!

Har hatt vill ulv på 6-7meters hold, har også jobba litt med ulv, hatt bjørner i nærheten av meg på tur flere ganger og et par ganger like ved et sted jeg bodde litt inni et skogsområde men dessverre ikke fått sett, gaupa har jeg hørt fire ganger mens jeg har liggi ute(ikke sett i vill tilstand) og kommet på kongeørn på kadaver knappe 20meter unna. Men jerven veit jeg ikke om jeg har hatt relativt sett i nærheten av meg. Men holder selvsagt kjeft om hvor jeg har hatt dyra(og fuglen) i nærheten.. Sia jeg tidvis vanker i et miljø hvor enkelte er potensielle tjuvjegere på rovvilt, ene legger ikke skjul på det iallefall, så er jeg veldig obs på at det er uheldig å gå ut med hvor observasjonene er gjort, som nevnt tidligere i tråden. Kanskje litt kjedelig å anmelde folk jeg sitter i styre med for evt ulovlig jakt, men jeg gjør det om nødvendig/dersom vedkommende vedgår ulovlig jakt på rovvilt så jeg hører det. Tradstarter burde fått lagd et smykke/kjede av kloa, fint turminne det der! (Eneste er at det må jo ha vært vondt å fått revet av kloa si..).

http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Student-i-20-arene-omkom-i-fall-fra-Trolltunga-3763803.html Istedet for å fortsette diskusjon i hardangervidde tråden.. Dette var jo litt skremmende - ikke det at hun fallt (jo det er også skremmende) men enda mer at politiet bare sender SMS og ber om info da de sendte nødmelding.. Trodde hele poenget var at en kunne bruke dette om ikke mobildekning! - les nedover i artikkelen der hendelsesforløpet etter utløst nødsignal kommer frem

Torsdag etter jobb fekk vi oss ein knallfin tur på Masdalhornet i Ørsta (977 moh). Ikkje alltid ein treng på dei høgaste toppane for den beste utsikta! Kanonfin tur, lett å gå og maksimal utsikt. http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/mastodonten-masdalshornet-977-moh.html

No er det gjerne brot på andre reglar enn berre nr 7, som gjer at det går gale for dei som velger å ikkje følgje nr 7. Det er ikkje farleg å gå åleine, så framt ein ikkje gløymer dei andre reglane på same tid - og evt trossar turleiaren sine stadige formaningar...

Endelig tok jeg mot til meg og la avgårde på Gran Canarias svingete og smale veier. Montana Altavista (1376 moh) har ropt på meg siden jeg var her for første gang i oktober 2011, men turen opp til utgangspunktet er krevende. Enda mer så når de første milene tilbakelegges i mørket. Knappe 7 mil og to timers kjøring. You do the maths! Nydelig fottur dog - med flott utsikt vekselvis mot øst og vest. Tenerife med Teide sees godt når utsikten er vestover. På toppen (og enda mer så litt sør for toppen) er det megautsikt over den ville, vakre sørvestre delen av Gran Canaria.

Jeg har denne. Ikke så UL med sine 88gram men den har tenner og syns den fordelen varmen helt greit til å steike for eks egg. Men man holder som regel i panne og kjel mye av tiden med en liten toppmontert brenner så da kan man flytte litt rundt på panna for å fordele varmen litt bedre. Om man vil ha det stødigere kan man sette for på gassboksen. Ellers kommer man langt med å være litt kritisk til hvor man setter den.

høres jo ut som en spot eller lignende og ikke en nødpeilesender.

Lå i lavvo inne i Trollsteinkvelven på 1600 moh fra fredag til søndag. Mye vær og temmelig friske temperaturer! Snø på toppene amputerte turplanene noe, men fikk i alle fall testet at lavvoen tåler en del vind...

Oppdatering: Det har straks gått fire måneder, og selv om det ikke har blitt så mange utflukter i sommer som planlagt, har jeg runda godt over 50-60 timers bruk i ulikt terreng og i varierende vær, og mener at skoene er inngått med god margin og at jeg kan uttale meg om hvordan opplevelsen over tid har vært. Jeg har fremdeles litt problemer med å venne meg til hvor myke og lette de er med en gang jeg begynner å gå med de, men det er et luksusproblem jeg kan akseptere. Totalt sett må jeg si at jeg er ekstremt godt fornøyd med disse skoene, og selv om jeg hadde trua på de da jeg kjøpte de, så hadde jeg ikke trodd de kom til å føles SÅ mye bedre enn andre sko jeg har hatt til turbruk. Hver gang jeg knyter de og gjør meg klar til tur tenker jeg faktisk litt over det, hvor fantastisk digg det føles å ha de på føttene, og hvor utrolig glad jeg er for at jeg ble tipset om disse skoene. Tusen takk, fjellforumister!

Da er teltet testet av meg og min datter. Satte opp teltet på stuen en dag tidligere, så var ikke helt ukjent med fremgangsmåten. Teltet er enkelt å sette opp, fester først innerteltet med åtte plugger og da er det enkelt å sette opp rammen som har fargekoder for hvor de skal festes. Klikker på innerteltet og finner så frem ytterteltet som legges over og festes på. Enkelt. Teltet virker solid bygget og med fine løsninger. Kjekt med to åpninger. God plass til tre Synmat 7LW, men ikke plass til fire. Vurderer å ligge "feil" vei og ha en glipe mellom underlag to og tre. Det regnet en del i natt, men lite vind. Kjenner likevel naturligvis at det er noe trekk ettersom ytterduken ikke går helt ned til bakken og innerteltet er utstyr med masse lufting med myggnetting. Mer har jeg ikke å komme med akkurat nå, men spør gjerne og du skal få svar (Det er Bergans Wiglo 4 som står ved siden av)

Kjørte en en liten halvtime ned til Tuffsingdalen, hvor turen startet. Gikk en rundtur rundt Tangen og Sæterberget på 1055 MOH. Flott tur i vekslende vær og flotte dramatiske skyer mot slutten, et par regndrypp i ny å ne. Litt høstfarger er kommet, men er ikke helt i full blomst enda. Koste oss med blåbær og molter mens vi gikk.

No har det vore fleire netter med kuldegrader enn varmegrader i høgfjellet denne sumaren, ihvertfall der eg har vandra, og på Hardangervidda i oktober er du garantert frosne netter og morgonar - samt kalde (og truleg våte) dagar. Du kjem ikkje til å fryse ihjel, men eg likar og ha det behageleg på tur. Ein brukar gjerne fjellet for å lade batteria, og det skjer då best utan å ligge og fryse om natta.

Jeg feiget ut med god samvittighet. Pissregn er ikke min greie og jeg angrer ikke det spøtt. Jeg sover ute nok netter resten av året, ingen grunn til å sette opp telt (utenfor et hus) i pissregn bare fordi noen har funnet det på. Så sånn ble det med den saken her i gården.

Jeg har ikke lest alle kommentarer utover å ha skummet gjennom en noe uhyggelig stemning enkelte plasser og håper du hever deg over ufine kommentarer. Her inne skal det være rom for å spørre om alt, det er derfor dette forumet er så fantastisk og kjekt, ikke minst lærerikt! For 2 år siden gikk jeg vidda på langs første uke i september, og vi møtte alle årstider. På natten var det i snitt 5 minus, og det var enkelte flekker med snø her og der. FANTASTISKE høstfarger og en opplevelse for livet. Du bør være oppmerksom på at alle broer er tatt inn for vinteren, det kan føre med seg litt ekstra utfordringer enkelte plasser, men gikk stort sett veldig ok. Jeg ville også sørget for varme klær og ett skikkelig underlag, i tillegg til en rellativt god pose. Beregn at det vil bli alt fra 5-10 minus i snitt om natten, og rundt 0-5 grader på dagtid. Det kan også bli både mye vind,regn,snø og hagl. sålenge du har det i tankene mtp utstyr osv så er du langt på vei. I utgangspunktet så er vidda lettgått, men det kommer litt ann på hvordan dere legger opp, om dere følger sti eller ikke. Hyttene er ubetjente og låst, men dere kan helt fint kjøpe nøkkel som går til alle DNT sine hytter. En fin sikring og ha på tur om det først skulle bli skikkelig "drittvær". Vidda på høsten er super, jeg håper dere får se hvor flott det er og at været er med dere

Hei Hulderjenta : ) Hva er det som gjør deg trygg og som kan bringes med deg.? Hva det kunne vært, vet nå ikke jeg. Men la oss si det hadde vært bilen din. Da hadde jeg kjørt til en fin plass og gått ikke så langt fra bilen. Mon tro om ikke avstanden blir ganske så stor etterhvert. En annen ting jeg tenkte på er å gå alene på tur, men steder hvor det alltid er en del folk.

"Dagens middag" Skrim 13.august 2015

Redd - eller bare litt forsiktig? Nåvel, siden gassen er tyngre enn luft sover jeg nå bare på loftet - med gassen et par etg. under meg. Neida, men har stadig noe å lære.

En ting jeg må kommentere i ditt forøvrige gode innelegg smgj; vi går ikke ensomt, men alene, to vesentlig forskjellige ting

Veldig god artikkel om stiløping her: http://www.dn.no/d2/2015/09/03/2117/Friluftsliv/stifinneren På tide å starte en egen underkategori her på Fjellforum? "Stiløping"

Jeg har aldri vært redd i skogen (intellektuelt sett vet jeg jo at det er mennesker som er skumle, og at det er mye større sjanse for å treffe sådanne i byen enn i skauen og fantasien har aldri klart å overbevise meg om noe annet). Men jeg stiftet bekjentskap med panikkangst (og hyperventilering og det hele) for noen år siden i forbindelse med en obligatorisk øvelse da jeg skulle ta dykkesertifikatet. Der er det en øvelse hvor man skal beholde ventilen i munnen og puste gjennom den, men fjerne dykkemaska helt, så ta den på igjen og tømme den for vann. Jeg klarte ikke å skille på å puste gjennom munnen og nesa, trakk følgelig inn vann i lungene og det i sin tur førte til redsel og ukontrollert hyperventilering under etterfølgende forsøk. For meg endte det opp med en vinter med egenkonstruert eksponeringsterapi i badekaret før jeg til slutt mestret øvelsen i kaldt vann, på 20 meters dybde. Den teknikken jeg brukte var å først finne et nivå hvor jeg hadde skrekken under kontroll (i badekar, med dykkemaske og snorkel, med ansiktet under vann). Så oppholdt jeg meg "i den situasjonen" så lenge at jeg var rolig og trygg i den. Dernest innfører man en litt høyere vanskelighetsgrad. For meg var det ikke ha på maska, men puste gjennom snorkelen og sakte dyppe ansiktet og nesa forsiktig under. Dette gjentok jeg til at jeg var sikker på at jeg mestret å puste kun gjennom munnen og ikke gjennom nesa. Neste vanskelighetsgrad var så å ha maska på, men bryte forseglingen langs ansiktet og slippe inn vann og fremdeles opprettholde pusten gjennom snorkelen. Viktig for meg var det også å låne en dykkeventil&flaske og etterhvert gjenta tidligere trinn med den i stedet for snorkelen. Dette trappet jeg opp videre og videre. Hvis noe gikk galt og jeg enten fikk problemer eller ble stesset så er rådet og gå tilbake til det siste stigetrinnet man mestrer trygt, gjenta det og starte på nytt derfra. Og å om mulig gjøre neste trinn "mindre". Og alltid avslutte i en trygg situasjon, sånn at det er det som sitter mentalt når man starter neste gang. Teknikken kan jo overføres til nesten alt gjennom å finne ens egen grense for - dette tør jeg/ -dette tør jeg ikke Start med det du tør... gjenta det til du er helt sikker på at du tør det i praksis ... og fjern litt av støtten/tilsett litt utrygghet. Gjenta så den "litt utrygge" situasjonen til den går over til å bli trygg. Det er vel det samme du har gjort med edderkoppene vil jeg tro. Om det f.eks er "trygt nok" å gå turer alene, men innenfor ropeavstand fra andre - så gjør det til det er greit. Gå så f.eks 10 minutter før turfølget - eller avtal å møtes på et sted dere begge går ensomme til og går sammen ifra. Eller kanskje du må starte med noe annet. Uansett. Det er det bare du som kan identifisere, styre og jobbe ut ifra - enten alene eller sammen med medspillere. Lykke til. Naturen er flott, både sammen med noen og alene.

Vil slå et slag for verdens beste tursnæks; tørka rype Tørkes i ovnen eller dehydrert. Jeg har ovnen på ca 60 grader og lar det tørke i 12 timer, evt me døra på gløtt. Midt i ovnen på rist med bakepapir. Snu på filetene /bitene iblant. Kan tørkes lengre dersom du ønsker de helt tørre. Du kan filetere hele fuglen eller tørke hele brystpartiet for seg. Lykke til:-) Smaker helt fantastisk, minner om tørka reinhjerte.

Det bør være mulig å tenke litt høyt på Fjellforum uten å bli møtt med for mye strenge korreksjoner synes jeg. Blir fort at det blir utrivelig å spørre om ting ellers.

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt. Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern. Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.

I 2005 bestemte jeg og en kamerat oss for at vi skulle krysse Hardangervidda sammen . Vi hadde satt av to uker og da sier det seg selv at vi ikke skulle ha det travelt. Etter bare ett par dager begynte det å skurre. Jeg hadde vært på vidda mange ganger , ham ingen . Jeg hadde lyst å fiske , ville vi skulle ta en avstikker til Vestvassdalen og andre plasser jeg hadde vært før som hadde gjort meg lykkelig . Han ville fram til målet som var Haukeli. Allt annet var heft. Og så var han i mye bedre form enn meg. Det gikk opp for meg at vi hadde helt forskjellig mål for turen. Mitt mål var å være på Hardangervidda to uker og ende opp på Haukeli. Hans mål var å krysse Hardangervidda og kommer fram til Haukeli. To forskjellige ting. Den tredje dagen kom vi til at skulle vi fortsette å være kamerater, så burde vi skille lag. Og det gjorde vi. Jeg husker enda lykkefølelsen min da jeg så den røde anorakken forsvinne over horisonten vestover , mens jeg fant ut at jeg kunne like godt gå østover . Vi var begge fornøyd med løsningen og er fortsatt gode kamerater. Det er ikke alle som har det samme synet på friluftsliv."

Det er en forandring i friluftslivets utstyr som jeg tror de "gamlekara" ville funnet noe underlig. Vi betaler nå i dyre dommer for å kjøpe utstyr som beviselig har dårligere kvalitet enn det utstyret vi har fra før. For å spare vekt. Det er utstyr som er vanskelig å reparere og som fornyes veldig ofte- og vi handler utstyr selv om vi kunne klart oss godt med det utstyret vi hadde fra før. Underlig nok så tenkte vi ikke så mye på vekta på utstyret før i verden. Sekken SKULLE være tung når man startet turen, men var man en gjeng i lag var det viktig at man fordelte vekta likt kan jeg huske.

Basert på aktiviteten du beskriver, legger jeg ved link til La Sportiva sine nye sko. De er forholdsvis lette til fjellsko å være, langt fra like stive som mange av Crispi sine modeller og den går godt over ankelen slik at overtråkk forebygges. De har nok ikke like god ankelstøtte som de "tyngre" og mer polstrede fjellskoene har, men kan oppleves mer som en slags hybrid mellom Anaconda- skoene dine og en klassisk fjellstøvel. http://www.xxl.no/villmark/fjellsko-og-jaktstovler/fjellsko/la-sportiva-core-gtx-tursko-herre/p/1106555_1_style

Selv om den butikkansatte har peil er det begrenset hvor mye det hjelper. Du må prøve selv. Det beste rådet jeg kan gi deg er å finne en butikk med en trapp. Ta med deg en sekk eller spør om å få låne en og last den opp så den veier noe i nærheten av det du har tenkt å ha i sekken på tur. Eller gjerne litt mer. Ta med sokkene du tenker å bruke. Ta på sokkene. Gå opp og ned trappen mange ganger. Husk at det er viktig hvordan skoen kjennes nedover også, ikke bare oppover. Det er ikke noen fasit her og man må rett og slett bare prøve seg litt frem. Så må du tenke litt på hva du skal bruke den til også. Skal du ha lite vekt i sekken, hvis du skal gå fra hytte til hytte eller er lettvektpakker, holder det kanskje fint med en halvhøy fjellsko. Noen klarer seg fint med lettere sko også. Andre ønsker kanskje mer stabilitet, for å unngå overtråkk etc. Skal du på lange turer med tung oppakking er det viktig å ha høyere fjellsko med god ankelstøtte. Lær eller ikke-lær er en smaksak, lær er kanskj emer holdbart og solid, men krever mer vedlikehold. De fleste vil ha med goretex, men noen foretrekker lærsko uten goretex. Og andre (for eksempel meg) trives ofte godt med joggesko uten goretex, men med bra ventilasjon, når det ikke er under 0 grader.

Så kan man jo saktens spørre hva som ikke er kinesisk kopivare. Svært mye av det som selges av diverse merkevarer er rene, billige OEM produkter som man bare setter eget merkenavn på og selger dyrt Hadde f.eks en jaktradio engang som ble solgt som Motorola og 3-4 andre kjente merkenavn...helt klin like, og produsert på samme fabrikk..tydelig at innkjøpere hadde vært på handletur isteded for at de produserte selv.