Vinnerliste

Ble tur opp mot Nordre Trolla i helga med overnatting under åpen himmel i det fantastiske været. Desverre ble jeg stoppa av voldsomme vindkast opp mot Nordre Trolla å valgte å snu ved ett utsatt punkt på 1750m (Nordre Trolla er 1800m) etter noen timer med flere forsøk på forskjellige steder på sør og vestsiden av toppen. Så her må jeg returnere, og helst med en annen vindretning! Sola kommer! Folk på tur opp Store Trolla (1850m) Grasdalen ned mot Viromdalen, Nordre Trolla og Store Trolla. Store Trolla Sein ettermiddag i Sunndalen Overnatting mellom Fossa og Skorga

Hoi, her var det litt å ta tak i... Ser at det er mange som nevner slitasje på naturen på grunn av alle som skal gå på stiene til DNT, samtidig som det kommer mange beskyldninger om forsøpling. Beskyldninger om at "nybegynnerne" som trakker DNT stier ikke kan oppføre seg i fjellet. Når jeg leser dette tenker jeg at det er relativt hyklerske holdninger. Mange av de som skriver i forumet her er nok blant de som bruker fjellheimen mest i Norge, og følgelig de som også sliter mest på den. Kanskje spesielt de som ønsker å gå utenom stier, hadde det vært alt for mange av oss så hadde problemet vært MYE større. Vi kan gjerne si at hyttene som er satt opp av forskjellige turforeninger på fjellet er en skade på naturen, og at stiene er slitasje. Det er nok sant at det er flere i fjellet på grunn av DNT, men å si at det er DNT som har skyld i at naturen blir ødelagt er en veldig hard og muligens en for konkret påstand i et ganske komplisert bilde. Samtidig som det er flere som bruker nasjonalparker og naturområder, så er det også nå mange som ikke sliter på naturen med teltplasser og bål, samtidig som det er mulig å bli kvitt avfall på hyttene, avfall som muligens hadde havnet i naturen ellers. I tillegg har jeg lest at flere bekymrer seg for sikkerheten til de uerfarne som ferdes uten skikkelig utstyr i fjellet. Takket været organiseringen av turforeninger er det nå mange hytter på de aller fleste stiene uerfarne velger å bruke. Det er kanskje mulig at flere skader seg i fjellet med så mange som ferdes der nå, men samtidig vil jeg tro at prosentandelen av personer med seriøse skader som har slitt med å få redning eller husly er langt lavere med en organisasjon som DNT som sørger for at det er hytter i fjellet som alltid tar inn personer med behov for husly. Når det gjelder kommersialisering av fjellheimen er jeg mektig imponert over hvor høylytt folk skriker. Når jeg kan ta inn på en DNT-hytte og få husly, middag, to pils, frokost og matpakke for under 900 kr, så stiller jeg meg selv spørsmål om hvordan de har råd til å tilby det for den prisen. Skal vi se nærmere på problematikken det her ropes om så må vi også huske at DNT ikke er en enkel og gjennomsiktig organisasjon, ikke fordi de har hemmeligheter, men rett og slett fordi den er litt komplisert satt sammen. Her kommer vi til området hvor jeg er usikker på hvor langt jeg ønsker å gå, jeg er litt organisasjonsnerd og skal prøve å holde det kort: DNT er et forbund som består av medlemsforeninger. Dette kan for eksempel være DNT Oslo og omegn som er en egen organisasjon med medlemskap i DNT. Hver medlemsorganisasjon har som regel geografiske grenser, noe jeg vil anta at fører til at områder med lav befolkning ikke er knyttet til medlemsorganisasjoner. Derfor er det mulig for enkelte medlemsforeninger (trolig de mest ressurssterke) å drifte hytter i disse områdene (slik som jotunheimen og hardangervidda). Det er helt klart at organisasjoner som dette tjener penger på å ha mange medemmer og at det er lettere å få sponsorstøtte med høy aktivitet. Derfor vil nok de aller fleste som jobber eller er frivillig i DNT-systemet ha flest mulig medlemmer og mest mulig aktivitet (selvfølgelig også fordi DNT er noe de brenner for). Men å si at dette er kapitalistisk konsernvirksomhet blir en latterlig sammenligning. Alle som driver en hvilken som helst organisajon om det er et idrettslag, interesseorganisajon eller veldedighetsorganisasjon ønsker høy aktivitet og romslig budsjett. Dette gjør det ikke nødvendigvis til kynisk kapitalisme som ikke bryr seg om omverdenen... Jeg er ikke utelukkende hurrajublende til all aktiviteten til DNT. Jeg er også så egoistisk at jeg skulle ønske at de stengte ned hele vidda, og så kunne jeg bruke den alene. Men totalt sett mener jeg DNT er en flott organisasjon med mange gode tilbud. Beklager den litt for lange posten

Turen gikk fra Gravbekken opp til tuppen av Midtre, videre langs eggen og opp til toppen. Nedturen via Riaren og tilbake til Gravbekken. Det hele ble godt dokumentert på video Denne turen overasket stort i positiv retning, jeg hadde ikke trodd det skulle bli så luftig og flott. Totalt 9 timer i strålende turvær. https://www.youtube.com/watch?v=dM7F684YJOU turloggpå ut.no

Tese: Aktive brukere av DNTs hytter lager mindre spor etter seg enn de som ikke bruker hyttene. Begrunnelse: Hvor er det søpla ligger? Hvor er det trær er uvettig hugget ned til bålfyring? Svar: Der hvor folk sover. De som bruker hyttene sover inne, kaster søpla i søplespann og brenner ferdig laget ved. Om de ikke rydder etter seg er det faktisk andre som kommer og gjør det etter dem. Mange (dog ikke alle) som sover i telt tenker at det ikke er nødvendig å ta med seg søpla hjem, hugger ned friske trær for å lage bål på steder det ikke har vært bål før, og er ofte lite flinke til å rydde etter seg, ikke kommer det andre og rydder etter dem heller. Konklusjon: For at naturen skal være mest mulig ren for deg og meg, er det en stor fordel at hyttenettet til DNT drives og holdes vedlike. Jeg ser også en stor fordel ved at det er en landsdekkende forening som står bak, selv om lokalforeningene styrer seg selv kan det likevel skapes landsdekkende holdninger som kommer oss alle tilgode.

Jeg kan være enig i at det mange steder tilrettelegges litt for mye for at gud og hvermann skal kunne komme seg til fjells. For en del år siden stod en tidligere formann i STF frem på tv og gjorde narr av folk som gikk i fjellet med stor sekk. "Du finner jo alt du trenger på hyttene". Jeg har over 20 år med aktiv tjeneste i Røde Kors Hjelpekorps og er en av dem som løp fra både jobb og familie for å lete etter de som ikke kom frem til hytta som planlagt. I tidligere tider ble f.eks. medlemmene i STF kaldt for "Nikkrsadelen" og hvis du leser besøksprotokoller fra de første hyttene så stod det alltid tittel eller yrke etter navnet. Det henger en sånn side i glass og ramme på Nilsebu, og her er det ikke mange vanlige arbeidere som har skrevet seg inn. Dette har nok forandret seg en del siden den gang. Men jeg kan ikke være enig i at turistforeningen er drevet av et profittjag. Ref. @The Lone Wolf Det vil jeg påstå at jeg vet mer om etter mer enn ti år som turleder enn The Lone Wolf som sikkert ikke en gang er medlem. Foreningen trenger penger til drift og vedlikehold + en del nyinvesteringer, men både turer og andre priser beregnes slik at det så vidt de går i pluss. En del turer jeg har vert med å guide har gått ut i null, dvs. uten fortjeneste og hvis dette har vert en populær tur så er det ingen som blir sure av den grunn. Når det gjelder naturvern så har STF stått på barrikadene mer enn en gang. F.eks. så var det en gang et sandtak som ville utvide og ødelegge et populært turområde med tilhørende tjern med salamandere og andre spennende ting. Dette området er blitt bevart og her var STF en ivrig forkjemper for verning. De har også involvert seg som motstander av både kraftlinjer og vindmøller, og det er ikke tvil om at en stor organisasjon veier mer en om motstanden bare hadde bestått av noen enkeltpersoner. Jeg er enig i at naturen er til for alle, men det er ikke alle som er til for naturen. Det er ikke en menneskerett å komme seg ut i naturen og derfor trenger heller ikke tilretteleggingen ha dette som mål.

Søndag var formen heller laber da jeg sto opp, men det var jo et allmektig flott vær. Jeg lusket litt rundt i hagen, beskjærte trær og ljået litt, slappet av i hengekøya og sånt. Men så ble det middagstider. Jeg ble sulten, uten å ha middag i huset! Hva gjør man da? Jo, man tar kajakken opp av kjelleren, legger den på tralla og triller ned til havet. Ut på fisketur. Så det gjorde jeg, og hele episoden får man selvsagt i bloggen - HER. Jeg ble mett både søndag og mandag, for å si det sånn.

Jeg er ikke den mest drevne på selvbetjente hytter - men jeg har sansen for Bacaloen. Den kan spices opp med litt ekstra hvitløk eller noe sterkere krydder og noen rundstykker e.l. Med litt akevitt og en pils er det jo kongemiddag i fjellet

Der var årets tur til Store Ble unnagjort. Kaldt i vinden, varmt i le og i solsteken. Skulle egentlig gå opp på Brattefjell, men da må jeg sovne før kl 3 på natta!

En liten turrapport for langhelg i Øvre-Pasvik nasjonalpark: Torsdag ettermiddag kjørte vi oppover dalen og parkerte på parkeringsplassen ved Sortbrysttjern rett ved grensa til nasjonalparken. La i vei inn mot Ellenkoia for en titt der da jeg bare har vært der om vinteren. Fortsatte over elva som renner ut av Ellenvannet og fulgte fin sti på vestsiden av vannet mot Piilolakoia. Lettgått og greit og gjorde vel turen unna på rundt 3--4 timer. Overnattet i koia som har rikelig med ved og til og med gassbluss på kjøkkenet. Dagen etter ruslet vi dagstur til Grenseparvasskoia og videre over brua mellom Parvannet og Grenseparvannet før vi fulgte ryggen opp mot Kranglfjellet og Steinmyra før vi gikk videre i grensegata over Krokfjellet til Treriksrøysa. Svært vanskelig å orientere seg i den tette skogen. Lite holdepunkter å gå etter så man må bruke hver minste detalj på kartet av myrer, bekker og vann som man kan. Vi bommet på noen myrpytter og havnet litt feil før vi la kursen rett sør for å komme rett på grensegata. I tillegg er skogbunnen til tider tung å gå i - mye mose, myrer og kratt i tillegg til partier med blokkmark som kan være vanskelige å forsere. Men vi kom fram og i grensegata gikk det mye fortere. Fra å bruke over 4 timer fra Grenseparvasskoia til Treriksrøysa - brukte vi bare 2t og 40 min ved å gå grensegata tilbake og ta en svipptur innom Finland ved Finskebukta før vi nådde Grenseparvasskoia igjen. Ble en lang dag ute og var ikke tilbake på Piilolakoia før i nærmere kl.10 på kvelden. Hadde levnet sekker og utstyr på Piilola så håpet var stort om at ingen andre hadde tatt inn i hytta for kvelden. Heldigvis fikk vi overnatte der og slapp å fortsette 2-3km til neste vann nordover langs grensegata som planen var. Dagen etter fortsatte vi nordover mot Kolfjellet - her er det god utsikt over dalen og man ser langt selv om "toppen" bare er ca.260moh. Gikk videre et kronglete parti ned mot Vakkervannet hvor Hemingkoia ligger. Denne er som kjent stengt så vi fant oss en fin teltplass i østre enden av vannet og som alle vet er det godt med bålved å finne i skogen. Ble en lang kveld foran bålet med kaffekoking og matlaging før vi hoppet i soveposene. Siste dagen var det retur til Sortbrysttjern - vi valgte å gå rett øst og runde nordenden av Kolvatnet før vi rundet sørenden av Hattvatnet og østover forbi Nikkinenåsen. Mange parti med myrer, blokkmark og tett skog så man måtte følge godt med for å navigere. Fin rusletur på litt over 3 timer med observasjon av haukugle, tiur og mange lavskriker. De andre dagene så vi fjellvåk, ryper, storfugl, elg, noen rein og muligens lappugle i det fjerne. Ble noen fine dager i en fantastisk område. Tok ikke særlig med bilder dessverre men det blir nok ikke siste turen siden vi bor så nært.

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle? Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Og det han forventet var bare snø. Men det var den gang. Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt. Som i de fleste andre vann. Jeg hater dem. For hvor er fisken? Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte. Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag. Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962. Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm. For en opplevelse. At jeg ikke gjorde det før. Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk. Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent. Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten. Bildet finnes helt nederst. Og her hviler-------. Ikke varmt vann, men innlagt kaldt Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka. Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående. Nytt av året var å ta med Vestlandslefse. Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan). Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke. Smør, kanel og sukker. Nam, nam. Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet. Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en. Du finner bildet helt nederst, med garnityr Det er ikke langt fra suksess til fiasko. Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage. Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst. Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i ------- Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse? Her er et medlem av klubben De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid. Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn? Men standsmessig satt de Men så skjedde det som jeg fryktet mest. Venstre akilles begynte å murre. Og verre og verre ble det . Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg. I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen. Og det som var enda verre; i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly. Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken. Skrittlengden ble kortere og kortere. Ørret ja. Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig. Og neste gang den var opp - ble den min. Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag. Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten Og nå! Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser. Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også. Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke. Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen Og som vanlig ble det litt kluss med bildene

I mitt område, er det ikke mange teltere som beveger seg vekk fra den smale sti. Det kan virke som om også,teltere er avhengig av merking og tilrettelegging. I hvert fal for noen er det å kunne bruke utedass, et must selv om de er på telttur. I helga var det et par somslo opp teltet omtrent på terrassen til Blåfjellenden, og brukte benken utenfor som kjøkken. Hvor er alle de som ønsker å være alene, det er bare å gå ca 500 meter fra den smale sti, så er det ikke en kjeft å se.

Etter fjorårets suksess, som du kan lese om her: http://Fjorårets tur hadde vi i år satt av ei hel uke til fisketur. Planen var å begynne ved de samme vannene også ta det derfra. Storebror hadde nemlig lyst til å få med seg flere av vannene han fisket sammen med farfar. Nå hadde vi ihvertfall uka til disp, så fikk været og humøret bestemme etterhvert. Og kanskje fiskebettet.. Vi la i vei i kjent stil. Pga stort frafall ble vi bare tre stk i år. Med 35kg på ryggen på de voksne gikk det sakte, men helt greit oppover. Ikke langt til første steinen, ved kaldtvannsbekken.. Neste stopp var kvikklunsj-steinen. Og ikke lenge etterpå var vi ute av bjørkeskogen. Vinden ble godt mottatt! Ved ankomst ble vi overfalt. Av horder med mygg, og spesielt knott, store og små. Hovedpersonen prøvde seg på en villmarkskakao, men rømte fort inn for en strekk i insekt-fri sone. Det ble to timer det gitt! Etter middag, innendørs, ble det en rolig kveld. Begge bærerne fisket litt i leirvannet på natta og det ble 12 småtasser på land. Mange flere ville ikke opp. Men taktikken med å legge seg ved nettopp dette vannet viste seg gull verdt dagen etter Han var ikke lite stolt..selv og myggen fortsatt beit! Og det var ikke noe problem å gå til neste vann. Stenger ble kastet ut, vi sanket ved, hentet vann og spiste lunsj. Kakaoen ble klar da regnet kom.. Og da det regnet som verst og jeg hadde gått til leiren for å stenge topphatten, beit visst fisken også. Sjokolademousse og vaniljesaus var en overraskelse som falt i smak gitt.. Og jammen fikk han prøve dopapir ala naturell og Leiridyll Avslutter med et gruppebilde og turens største fisk; 1,2 kg. Jeg tilbringer gjerne en ferieuke med dere neste år også

Nå har DNT lite med det meste av praktisk arbeidet i fjellet å gjøre. Det er de lokale foreningene som står for. Jeg forstår dette er vanskelig, men.... Etter en mannsalder i heia, kan jeg med stor sikkerhet si at nær 80 90% av alle som går i mitt område velger å benytte seg av turistforeningens tilbud. Uten dette tilbudet er jeg overbevist om at besøket hadde vært betydelig mindre. Disse besøkende er relativt samstemte om at det turistforeningen får til er storartet, delvis basert på dugnad, og ikke mer kostbart enn at de fleste har råd til en tur i ny og ne. Det er den positive siden - for de aller fleste. Så finnes det noen som ser negative sider. Og de om det.

@Martin Gjellestad dine argumenter illustrerer meget godt problemet med DNT. "Nordmenn blir mer og mer luksusdyr, og i noen tilfeller så må også DNT innrette seg etter de nye, moderne vanene." Nei det MÅ hverken DNT eller andre som driver forretning ute i "urørt"-natur. Det er bare nået en MÅ om en tenker profitt og vekst. De som virkelig vil inn i naturen, kommer nok til fjells uansett standarden på hyttene. Ikke ødelegg naturen for profittens skyld. Legg tilrette for dei som ønsker å være i naturen - ikke dei som ønsker hotell ferie med fjellutsikt. Overnatting for turister er gammelt kjent, de fyrste hotellene for natursøkende gjester stod der allerede på midten av 1700 tallet. Turtagrø Hotell ble vel etablert ca. samme tiden som fyrste DNT hytta på Rjukan, etter man i mange år hadde tatt imot reisende på stølen. Det er ikke hytter, stier eller kjetting og skilte-skog i fjellet som er problemet (jo kjetting er) - det er omfanget av dei og de konsekvenser dette medfører for naturen og de allerede eksisterende bruker. Men DNT tenker ikke på konsekvensene (i lag med store dele av reiselivet ellers), de tenker på å få flere medlemmer, vekst, vekst og vekst. "Med mindre området du nevner ser ut som et hugstfelt, så er det nok ganske mange som besøker hytta som setter pris på utsikten."​ Ja så lenge det er bra for DNT sine hotellgjester, så må resten bare leve med konsekvensene av inngrepene...?

@Martin Gjellestad Nu ved jeg ikke hva jobb du gjør gratis for at andre skal få det bedre, men DNT sin jobb gjør uten tvivl at andre også får det mer dårlig. Jeg skjønner det blir vanskelig for en som er aktiv innen DNT, å sjå i andre perspektiv, og sjå hva DNT egentlig holder på med. Stier hytter og flott det, gjennomtenkt tilrettelegging er og bra i mine øyne, når det harmonerer med de sentrale verdiene mine. Jeg kunne lett vert aktiv i DNT om DNT sine handlinger stod i stil med de verdier de selv proklamerer de har. Men det gjør de ikke. Motorferdsel er bare et eksempel. Hvorfor skal der bygges nye hytter?? Hvorfor skal der gjøres flere inngrep langs stier og hytter?? Hvorfor skal DNT ha alle og en hver ut i fjellet?? Hvorfor skal der tilrettelegges for nye "potensielle brukergrupper", på bekostning av dei som allerede bruker fjellet? Overskriften på debatten siger: DNT, bikker det over snart? Ja, det gjør det! Graden og omfanget av tilrettelegging er allerede gået alt for langt i jakten på vekst, å få alle og enhver - uansett - ut i den norske fjellheimen. Det gamle og ellers flotte norske prinsipp "tur etter evne" er blitt til "evner du det ikke, så tilrettelegger vi da bare så du kan være med". Om DNT brukte sin energi og noen alle sine penge, på gratis opplæring i det basale friluftsliv-håndverket, da kunne folkene som vil til fjells klare dette uten hotell hytter hver mil og alt denne tilretteleggelse og nedbygging av fjellet. En "sidegevinst" ved den enorme tilretteleggelse og reklame fra DNT, er og at dei som begir seg ut i den tilrettelagte naturen, ikke vet åssen dei skal håndterer den, hvordan de skal mestre den. De har ikke kunnskapen til å ferdes i fjellet når ikke alt går som planlagt... Men det skal siges, at det ikke bare er DNT som holder på å ødelegge naturen med tilretteleggelse i profittens ånd, men DNT er ENESTE som får lov å gjøre dette i Nasjonalparkene. Hadde en nydelig tur til Rivenoskulen og "Greinbretinden" i dag, på veien retur gikk jeg ned på stien som DNT driver å tagger mellom Arentzbu og Sprongdalshytta. Breheimen er ellers et fantastisk sted, her er det politisk bestemt at der ikke skal bli mer utbygging og tilretteleggelse (hvilket og synes av DNT sin interesse i å reklamerer for området). Denne sti har hatt besøk at klassiske DNT taggere nylig, de fine gamle 40-50cm T'er er blitt malt opp. Men stien er tilsynelatende og blitt tilrettelagt for svaksynte, ihvertfall er der vokset 3-4 nye varder med T-tagger opp, for hver 2 gamle...??? WHY??? Folk har gått disse stiene i 100år uten problemer!!! (edit: som det kanskje fremgår begrenser min erfaring med DNT i naturen seg til fjellet/høgfjellet. Skader på skog o.l. skal jeg ikke kunne uttale meg om, der jeg ferdes er der ikke skog - men ellers nok av søppel langs T-stier...)

Tenkte jeg bare skulle si at vi dro til Setten, og var veldig fornøyd med det. Tusen takk for mange gode forslag, vi skal nok sjekke opp flere av dem etterhvert!

Jeg forstår ikke helt denne diskusjonen, men opplys meg gjerne. Er det et problem at DNT tilrettelegger for enkelt friluftsliv, for alle? Hva er dere redd for? At det ikke skal bli plass til akkurat deg på fjellet? Når jeg leser på DNT sine nettsider om hva deres visjon og verdier finner jeg følgende, link til side her, og jeg synes det ser veldig fornuftig ut jeg: "DNTs visjon "Naturopplevelser for livet" er styrende for all virksomhet i organisasjonen. DNTs verdier skal gjenspeiles i foreningens tilbud. Våre verdier er: Spennende › DNT skal by på utfordrende og spennende opplevelser for alle. Troverdig › Trygghet og kvalitet skal stå i fokus i hele organisasjonen. Inkluderende › DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før. Enkelt › Vi vil bidra til å la folk oppleve gleden ved det enkle friluftslivet. Naturvennlig › DNTs virksomhet med aktiviteter, hytter og ruter skal være naturvennlig."

Du er helt på villspor, på feil jorde. Om du tror Stavanger Turistforening gir opp sin bestemmelsesrett, for samarbeidet med DNT, tar du feil. Når det gjelder arbeidet i "felten", så er det STF som har alt å si. De bestemmer merking av stier. De bestemmer hvordan hyttene skal være, og om det skal brukes helikopter eller scooter til transport. De bestemmer hvordan søppel skal håndteres. De er ansvarlig for egen økonomi, og må, selv sørge for kapital til egne bygge prosjekter, og hvor nye hytter skal ligge. Lista er mye lengre, men du påstår vel fortsatt at det er DNT som bestemmer? At DNT prøver å få til fellesuttalelser om enkelte spørsmål endrer ikke at enkeltforeningene bestemmer det meste.

Av alle de alvorlige sakene i dagsrevyen, så var det kosesaken om skyssbåten over Gjende du hang deg opp i? Jeg kan tenke meg et par andre vinkler: Så fantastisk at den norske middelklassen har så mye overskudd og fritid, at de kan valfarte i store strømmer til norsk natur! Så fantastisk at nordmenn velger å oppleve Jotunheimen istedet for de sydlige strender. Så fantastisk at folkehelsen er på vei opp. Så fint at alle samler seg på ett område. Så får jeg resten av Jotunheimen for meg selv DNT er en fin fin organisasjon. Vi har flere valgmuligheter så dersom du ikke liker høyfjellshotellene med ølservering og tre-retters, så har vi alltids betydelig flere ubetjente og selvbetjente hytter til fri disposisjon. Selv foretrekker jeg de små og koselige hyttene, og det er alltids hyggelig når det kommer andre fjellfolk rekende innom med røverhistorier og opplevelser å berette om. Om båten over Gjende er en stor miljøtrussel vet jeg ikke. Men vi kan sammenligne med at ett flysete til Gran Canaria bruker 143,85 liter drivstoff én vei. Så en familie på fem som ferierer en uke i syden kan forbruke så mye som 1438,5 kun i flyreise. Til sammenligning kan vi kjøre 29.960 kilometer til og fra norske fjell med en vanlig norsk stasjonsvogn med plass til alle fem inkludert ryggsekker, før vi når det samme drivstoff forbruket. Kjør til fjells med god samvittighet, hvis du dropper sydenturen

Forumets skyssetjeneste I sving. Stikkenjokk. Nå plasseres Grahams traktor i Tosbotn. Norge på tvers og børgefjell og lomsdal visten på samme turen. Alle værtegn og yr melder godt Vær! Så da får dere bare ha en god tur @tronn @graham

Det er mange måter å mildne et uttrykk på. For en stund siden hadde jeg en overskrift som lød: "Jeg klarte det - nesten". Men sannheten var at jeg klarte ikke det målet jeg hadde satt meg; at sekken ikke skulle veie mer enn 18 kg. Altså nesten er bare en penere måte enn å kalle en spade for en spade. Det blir som biler som går på el og bensin. De kalles hybrid, men hybrid betyr bastard. Fint skal det være, men det rokker ikke ved sannheten. Og nå sto jeg foran en ny utfordring. Attrå Handelslag. Jeg måtte inn der, og da jeg gikk ut kunne jeg med stolthet si til golden retriveren Lizz: "Jeg klarte det". Og det jeg klarte var å ikke falle for fristelsen som så mange ganger før, å kjøpe noe jeg "måtte" ha. Og dette "måtte" økte gjerne sekkens vekt med et kilo eller to. 1 - 0 til meg. Etter å ha blitt "robbet" for 1000 kroner i parkeringsavgift og fiskekort på Synken var det å spenne på Lizz kløven og etter litt linjegymnastikk fikk jeg også min sekk på, og endelig lå Mårshallene for våre føtter. Hva mer kunne en ønske seg? Krystallklar luft, en behagelig bris fra syd. Og etter 4 eller kanskje det var 5 pauser entret vi på toppen og jeg kunne se mer og mer av Bunuten. (Lizz brydde seg ikke) Og foran meg lå mitt rike, et rike jeg hadde annektert for mer enn 30 år siden. Jeg var hjemme. Men så var det dette med nesten da. Laaaaangt borte kunne jeg se enden av Reksjåen, dit jeg hadde planlagt å nå første dagen. Men nå satt jeg ikke foran PCen og studerte kartet. Nå var høydekurvene blitt til virkelighet. Jeg kunne skylde på knærne, joda de verket, men jeg måtte bare erkjenne: Jeg var ikke 71 år lenger. Derfor var det laaaaangt nok å komme meg ned til Grisletjønn under Bunuten. 1 - 1. I en fei kom Aktoen opp og snart var baldakinen også på plass. Det var da jeg bestemte meg for to ting, skjønte den første var jeg egentlig ikke herre over. Men da jeg var ferdig med punkt en og skulle til å dekke åstedet med torv og stein, haugla jeg også alle mål jeg hadde satt meg. Farvel "nesten". Riktignok tok jeg ett mål tilbake, vann 1307, men ikke at jeg skulle være der i morgen. Dobbelt lettet tok jeg så fatt på neste punkt på agendaen. "Vedhogst" Hvilket betød å lete opp den veden jeg hadde samlet siden sist. På veien hjem synes jeg at begrepet pustende stoff på regnbuksa ble i meste laget, og ved nærmere inspeksjon hadde veden revet en 20 cm lang flenge. Men hva gjorde vei det jeg hadde jo "apekatttapen". Men å ha og hadde er to vidt forskjellige ting. Tapen var surret rundt bensinflaska og nå hadde jeg basert meg på gass. Heldigvis hadde jeg for et par timer siden truffet et annet eksemplar av det fiskende slaget, så jeg dro ut på oppdagelsesferd. Litt av en ferd. Der borte stod et telt, og der borte så jeg en flott lavo. Men det var bare stein. Men der borte lyste det rødt. Hilleberg. men siden han var over tregrensen hadde han ikke apekatttape, men sportstape. I god fjellånd hjalp han meg, jeg takket og bukket og tok kompasskurs tilbake til teltet. Det hører med til historien at sportstapen også ble historie etter to hundre meter. En time senere ankom jeg teltet som lyste rimelig rødt og gav meg i kast med å spikke fliser av frisk og rå einer. Etter å ha ofret en stk OB flammet bålet opp i min lille feltovn, og snart kunne jeg ligge behagelig avslappet under baldakinen og kjenne dobbel varme; fra ovnen og fra forsterket Bergensk fiskesuppe. Så var tiden inne til å pleie de verkende knær. En dose med Paralgin Farte som ville fått en garvet pillemisbruker til å nikke annerkjennende og si: "ikke verst av en ammatør". (Ved nærmer opptelling dage etter hadde jeg bare tatt en) Deretter var det å plassere legemet unna og mellom de verste ujevnhetene Og med en god og varm drikkeflaske nede ved beina slukket jeg lyset, bad aftenbønnen og sovnet - med Lizz på armen

Joikajoikajoikakaker. Egentlig ikke så godt, men godt etter en lang dag på tur!

En annen brukergruppe? Det er det som er hele problemet. Du kan ikke legge til rette for komfortbrukere uten å ytterligere nedbygge natur og villmark. Alt er ikke likeverdig her i verden.

Anbefaler også bacaloen. Jeg har iblant teltet inne på DNT hytter fordi magen skreik etter bacalo Ellers er stekte kjøttkaker med stekt ris, erter&gulrøtter, og mais å anbefale. Bruk smør istedetfor olje. Skyll brunsausen ut av kjøttkakeboksen. Evt. bruk picnicskinke. På "min" hytte Reinsvassbu i Sunndalsfjella så har vi krydret matlageret med Real Turmat og Beef Jerky blant annet. Nam nam

Jeg aner som sagt ikke noe om denne hugsten eller omfanget av den. Men som påpekt så er det dette med forskjellige brukergrupper som kommer i konflikt. Med mindre området du nevner ser ut som et hugstfelt, så er det nok ganske mange som besøker hytta som setter pris på utsikten. Teller ikke deres mening? Tilrettelegging kan være negativt i noen tilfeller. Det skal jeg aldri bestride. Selv foretrekker jeg de gamle DNT hyttene, hvor man kan lukte "mormor og bestefar" på det gamle kjøkkenet fra 50 tallet. Favoritthytta mi er gjerne sparsommelig utbygd, med 6-12 senger og et beskjedent proviantlager (men de må ha Firkløver og Bacalao på boks). Men enkelte brukergrupper krever at det står høyfjellshoteller med tre-retters og ølservering før de ønsker å dra på tur. På tur på Rondvassbu overhørte min kone en samtale mellom et par damer stod på damedusjen og smurte inn ansiktene sine med krem fra store glasskrukker som de hadde brakt med seg inn til fots. Samtalen gikk ut på å klage over standarden på Rondvassbu. Blant annet små matporsjoner/lite kjøtt, og dårlige senger. Nordmenn blir mer og mer luksusdyr, og i noen tilfeller så må også DNT innrette seg etter de nye, moderne vanene. Slik sett får vi hytter som Preikestolhytta. De gamle hyttene i nasjonalparkene ble vel bygget for både 50 og 100 år siden. Kanskje enda lengre tilbake. Jeg vil være forsiktig med å påstå at DNT har forkjørsrett på å bygge nye hytter i nasjonalparker. Det er vel heller riktigere å si at DNT hadde hytter i vakre fjellområder mange tiår før nasjonalparkene var påtenkt I tillegg kom de private aktørene på banen lenge etterpå. Men slik som på Hardangervidda så er vel nesten halvparten av de betjente "hotellene" private hytter, med samarbeid mot DNT medlemmer. De er ihvertfall blå på UT.no kartet.

Har de Bacalao på hytta, så kan jeg varmt anbefale den. Skikkelig god! Ellers er vel en treretter obligatorisk?

Kjeleklype. Bacon og tomatbønner gikk rett i bakken under tillaging av frokost her om dagen når det tynne dritthåndtaket på titanpanna løsna.. Gullmedalje i både banneord og lengdekast av tynne dritthåndtak ble vunnet av undertegnede.

Ja, skal prøve på plenen er noen ganger før jeg stikker ivei! Kanskje jeg skal prøve noen netter ute på plena også! Takk så mye! Gleder meg stort nå!

Da har jeg omsider klart å bestemme meg for sekk, og bestilt. Lurte så lenge at jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg endelig bestemte meg for, men det finner jeg nok ut når den dukker opp i posten. Ikke verst å overraske seg selv.

Du kjem til å få ei overrasking når du ser kva veg vatnet renn

Hei. Er ny her, men ikke ny innen fluefiske. Har fisket med flue i siden 90-tallet og har til og med utdanning innenfor området. Du blander begreper og tar feil på et par ting her. Stenger som bøyer seg dypt trenger ikke å vær rolig og motsatt, du tenker på hvor kjapt stanga retter seg ut etter et kast. Hvor dyp den er har ingenting med dette å gjøre. Kan få dype stenger som er raske også, feks Sage One. Og for guds skyld ikke sett tuppen fast i noe og bøy stanga, kan være oppskrift på stangbrudd det. Det beste er å enten stikke stanga nedi vann eller knytte på en hyssingstump med et lite lodd på. Du kjenner også om den er dyp om du rister på stanga, den såkalte ristetesten. Men det aller beste er å prøve den med ei line på. En god nybegynnerstang er ei medium rask stang med halvaksjon, altså ei som bøyer seg litt ned i stanga. Disse er tilgivelige på kastefeil og gjør at du ikke mister motet så fort. Dype stenger krever litt teknikk, men er definitivt de morsomste stengene å få fisk på. Du tar også feil angående liner til en nybegynner, DT er IKKE ei nybegynnerline. Vil si en WF line med en middels lang klump på ca 11-12m er best, type Scientific Anglers Air Cel WF. DT liner krever sin mann når man begynner å få litt lengde utafor stangtuppen, men nok om det. Ellers er boka meget god, anbefales fra meg også Du får ok stenger i slike nybegynnersett, men snella og lina er som regel veldig dårlig. Et sted må det spares penger og disse to tingene er som regel det det spares på. Er du på sparepluss, ville jeg ha forhørt meg med en som har peiling og kjøpt noe brukt. Har du ikke det, stikk innom ei sjappe som har det. Altså ikke XXL eller Gsport. Nordisk og Gero er nevnt, men disse ligger rundt Oslo. Er dessverre få butikker med god kompetanse igjen, storkjedene har utkonkurrert de fleste. Har du planer om å konvertere til fluefiske helt, ville jeg ha lagt litt penger i det. Er det bare for å bruke 2-3 ganger i året, ville jeg ha kjøpt et ferdig sett som mange nevner, men bytta ut lina som følger med. Blir fort noen hundrelapper ekstra, men det er verdt det. Er også viktig å kjøpe smøremiddel og smøre lina innimellom, blir fort trått etter noen dager med bruk. Spesielt billigliner som er med i slike sett. Generelt vil jeg si at det beste tipset er å melde seg på et kastekurs først og så kjøpe noe etterpå. Har du ikke mulighet til det, ta kontakt med noen som er erfaren og be om hjelp, enten butikk eller privatperson. Eller bare gi f og kjøp et ferdig sett og kom deg ut å fisk, valget er heldigvis ditt Du vil fort finne ut at det er like mange meninger om fluefiske som det er fiskere, alle har sine egne meninger om ting. Det viktigste er hva du mener og føler, ikke hva helten i lokalelva sier er bra. Ei fluestang er et redskap og instrument for å få flua på vannet, der er det bare du som kan si hva du foretrekker og vil ha. Beklager for å vekke denne tråden i live igjen, men som du sier så engasjerer fluefiske

Vi har dette teltet og er kjempefornøyde, vi har 3.5 da og er to personer. God plass og god takhøyde, helt tørt innertelt etter øsregn i 14 timer og god lufting og veldig raskt å sette opp.

Er litt matglad Ble rett og slett bare så mye. Pakket godt med brensel og maten ble kanskje i overkant tung siden det var så mye jeg hadde lyst på, pluss at vi pakket for 8 dager slik at vi kunne ta livet som det falt seg. Skal også sies at jeg bar mesteparten av "fellesen" til to personer, det trakk det nok litt opp. Med bære/bo/sove på 6kg og forbruk (mat+drivstoff) på nærmere 8kg så synes jeg at jeg klarte meg greit på resten.

Den ene av disse to du viser til (Soto) er av typen som skrus på gassboksen, den andre (Firemaple) er med slange fra gassboks til brenner. Ikke et svar på spørsmålet ditt, bare en liten advarsel om å utvise forsiktighet når man bruker ekstern vindskjerm rundt den første typen, der man altså vil skjerme både brenner og gassboks med en ekstern skjerm. På en Coleman boks jeg ser på nå står det at den ikke må utsettes for temperaptur over 50C. Nå har ikke jeg målt hvor høy temperaturen kan bli når man bruker vinskjerm med toppmontert brenner på en vindstille dag, men bedre føre og var og ikke lukke skjermen helt, sørge for litt lufting. Og, dette har kanskje spilt en rolle også når produsenten velger bare å skjerme selve brennerhodet...Vet ikke, men mulig vel. Selv har jeg erfart at det silikoniserte håndtaket til en Optimus Crux brenner smeltet da det ble for varmt ved bruk av ekstern skjerm http://www.fjellforum.no/topic/32263-primus-micron-stove-ti-regulator-smeltet/#entry311241 Er vel det man kaler "learning by doing", eller læring fra idioti vil noen kanskje si.... Edit: I en test av gassbrennere i Fjell og Vidde i 2013 nevner de bl.a. at flere produsenter advarer mot bruk av eksterne skjermer, sitat "fordi gassboksen og regulatoren kan bli farlig varme om man skjermer for godt." se http://artikkel.ut.no/test-av-gassbrennere-til-turbruk-1.11219727

Jag syns ellers att det bara är fint att 99% av folket brukar 1% av fjällen, så blir det lite lugn och ro om man väljer att ta sig till ställen som är mindre populära.

Hvem er det som stikker av med profitten, da? Her i Molde så bruker vi evt. overskudd på utvikling av nye hytter, bedre tilbud, bedre stier, bedre broer, kurs, og slike ting. Hvorfor skal jeg jobbe gratis for å jage profitt, bare så vi kan kjøre et par ekstra kurs i året?

Tilbage fra turen: Der var meget sne, og kunne næsten ikke finde stier eller varder, vejret var fint, men meget sne efter årstiden. Turen gik godt, men vi kunne ikke gå de steder vi havde planlagt. Tak for dejlige Norge

Når jeg kløver med hundene pleier jeg å sette en av kløvene på høykant foran primusen, V -form. Fungerer glimrende. Ellers har vel Trangia -løsningen det beste jeg vet av vindskjerming.

Min erfaring er at det ikke er nok. I en liten bris så holder det, stort mye over det så har jeg opplevd at flammen har blitt blåst ut av vindkast, og det i le. Og som noen sier over her, jo mer varme du får på kjelen jo mindre gass bruker du, en vindskjerm veier mye mindre enn en ekstra gassboks.

Jeg har brenneren fra Fire Maple, FMS-100T. Vindskjermen her er faktisk veldig god, har brukt den på høyfjellet uten at jeg har sett behovet for en ekstra skjerm. Den har også dobbelt forvarmingsrør og man kan snu gassboksen opp ned for økt effekt om vinteren. Rett og slett vel anvendte penger synes jeg. Sparer vekten en ekstra vindskjerm utgjør og.

DNT består av en masse selvstendige foreninger, og kan ikke på noen måte sammenliknes med et konsern som har felles ledelse og felles eiere. At foreningene samarbeider om systemer og andre endrer heller ikke dette. I STF's område, er det STF som bestemmer det meste. Hvor hyttene skal ligge, merking av stier, servicenivået på hyttene, og de,har,ansvaret for egen økonomi. Langt fra en konsernbinding tilDNT.

Og det i verdens rikeste land... Noen må få gjort noe med det problemet.

Så ble det tur til Lusaheia og Vormedalsheia landskapsvernområde. Nærmere bestemt Lysebotn - Nilsebudammen - Stakken - Nilsebu- Storådalen Et fantastisk vær, nesten ingen turister i fjellet og om ikke fiskelykken var helt som forventet så ble det i hvert fall nok til både middag og frokost neste dag. Turen hjem var vel den delen av turen som ble tyngst siden det regnet og blåste noe helt forjæ . . . . . . .. Startet optimistisk med sykkel fra Lysebotn, men måtte raskt innse at mitt forsømte legeme ikke på langt nær var i stand til å utføre denne bragden. Veien er godt og vel 20 km med en stigning på over 700 m. Første forsøk med fiskestanga hvor Storhillervatnet renner over i Nilsebuvatnet resulterte bare i at jeg mistet to sluker. Et senere forsøk på å berge middagen i Storhillervatnet ga bedre uttelling. Og litt senere i bekken / elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet så ble det en fisk til. Neste dag og et nytt forsøk med fiskestanga i et lite vann inne ved Storhiller. Resultat, fem fine ørret, men dessverre under minstemålet. Minstemålet for ørret er stekepanna mi. Uten hode og hale må fisken være lik eller større enn diameteren på panna. Kannekleiv, Besseggen i miniatyr. Ryktet vil ha det til at dette er et sted hvor man i gamle dager talte sauer, på grunn av at det kun er mulig for en sau om gangen å passere. Det ble en tur opp gjennom Storådalen også, men der var det faktisk ikke antydning til fisk. Litt overraskende siden dette området har ord på seg for å være bra. Det ble noen fine dager i fjellet og selv om fisken var litt slank, noe som vel kan skyldes den sene våren, så lengter jeg faktisk tilbake allerede.

Kjapp kveldstur i Bymarka

...med fly, drosje, til fots, ferje, Hurtigruta og bil. 12. juli landa jeg i Hasvik på Sørøya. Planen var fottur med overnatting i telt. Sekken kjentes på ryggen. Mat for en uke og klær for 15 dager fylte opp sekken. Manglet bare gass og det fikk jeg kjøpt i Breivikbotn der Joker heldigvis var opp på søndag! Været var flott og la i vei først lang grusveg før jeg fant et tråkk å følge opp mot et vann som så ut til å være fint å telte ved. Flott terreng å gå i. Ble vekt tidlig om morgenen av rein som ville passere vannet jeg lå ved. De lager ganske mye lyder og oppdaget ikke meg før jeg stakk hodet ut av teltet. Mange kalver også. Flott. Dessverre snudde de og tok en litt annen veg ned forbi vannet. Gikk videre mot Dønnesfjorden. Gikk en del turer langs strandkanten og innover i fjellet de neste dagene. Flotte fjell, elvegjel, fjellrype, havørn, masse blomster, solskinn og litt vind. Traff flere som fiska og fikk fisk. Jeg hadde ikke med fiskestang... Flotte fjell og vann alle steder en gikk. En del stein ser det ut til på avstand, men det var lettgått mark å finne de fleste steder. Nesten utrolig at alt får plass i sekken. Siste overnatting før ut mot kysten igjen. Nordsandfjorden ble jeg anbefalt og flott var det. 800 m strand m bratte klipper på alle sider, rare steinformasjoner, svære sanddyner, bølgeskvulp, flott teltplass Men alt har en ende og ferje og hurtigruta tok meg til Mehamn. Mer stein, men også her var det frodig. Fant teltplass ved et vann og gikk ut over mot havet igjen langs bergryggen. Mer å mer stein. Neste stopp var Vardø og Hamningberg. De fleste turene ble i havgapet. Mye rar stein, utrolig frodig med blomster vi ikke har i sør. Så havørn leike seg i vinden. Fuglekoloni ut på en svaberg. Kan ha vært skarv. Dårlige bilder av fuglene dessverre. Måtte innover i fjellet også. Langstrakt terreng og svært lettgått. Ble flere turer innover fra kysten. Fine vann og bekkedaler brøt opp landskapet. En dag kom en reinflokk med kalver å kryssa dalen. Det er alltid stas å se. Tåka kom på vei tilbake til teltet en kveld. Så ingen av høydene rundt. Heldigvis var kompasset med så kom trygt tilbake noen hundre meter lenger sør enn utgangspunktet. Siste bergpartiet kom jeg nok litt for nær et fjellvåkpar som utrykte stor misnøye over søring på tur. Kommer gjerne igjen til Finnmark.

Tilbake etter en fin, liten uke på herlige Sørlandet

Kom ned fra Etnefjellene i går etter 6 dager der oppe. Snø og is over 7-800m gav ikke det beste fiskebettet. Neste år derimot bør det bli bra!

Jeg har en Golden Retriever hannhund på 6 år, Bajas. Full av liv og helt herlig å ha med på tur!

Thermo King Size er knall den, og ikke minst at det er plass til to er ikke noen bakdel! Men hvordan ser dere på dette med Thermo dukene kontra Thermo Extreme? Er det verdt å kjøpe en Extreme istedefor, om man vil bruke duken som sovepose om høst\vinter?