Vinnerliste

To do-tips til besøk i ukjent by? Første tips: Gå på do når du føler behov Andre tips: Bare spis gjennomvarmet mat, så do-behovet blir så lite som mulig. For å være litt on-topic: Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver Miss Winther

Det er 12 år siden jeg og samboeren min var på ferie sammen uten hundene (vi har fire stk. med mye energi), og i år klasket vi til med en reise til New York. Ettersom vi elsker musikk, godt øl og liker å se på reiseprogrammer fordi vi lærer noe nytt av det, skulle man tro at en storby som New York var midt i blinken for oss. Etter to dager i storbyen tok jeg meg selv i å regne ut hvor mange ganger til jeg måtte sove før jeg fikk se hundene igjen, men det måtte jeg bare prøve å ikke tenke på. Vi var på ferie og måtte ut å utforske. Det var flere positive opplevelser, som for eksempel turen gjennom Central Park. Den parken er heldigvis så stor at vi kunne bruke nesten en hel dag der. Ikke var det så mye folk der heller! Turen langs Hudson River var heller ikke så verst, selv om nesten alle hadde funnet ut at de skulle gå samme rute den dagen. Vi tok dessuten turen opp på "Top of the Rock" og fikk utrolig bra utsikt over hele byen. I følge google besøkte vi et par av de beste pubene i byen, og vi tok subway'en til Brooklyn og brukte nesten en hel dag der også. New York tok meg ikke akkurat med storm. Jeg og samboeren hadde det koselig sammen, men jeg ble veldig bevisst på at jeg hater store folkemasser med turister, selgere som alle innleder til en akkurat litt for lang samtale om ingenting, klam luft som oser av public toilet og frityrgryte, stiv hotellbetjening som alltid er der like freshe og på pletten for deg, mens du selv syns du ser ut som et vrak etter å ha vandret hvileløst rundt i en ukjent by i alt for mange timer. Huff, dette er ikke god reklame for New York, men det var jo sånn jeg opplevde det. Ellers burde jeg vel ha skjønt det på forhånd, at dette ikke var noe for meg. Jeg satt jo å googlet hikingruter i nærheten av NYC før jeg bestilte reisen.. Men, nå er jeg tilbake i hverdagslivet og har heldigvis mer ferie å se fram til i år! Jeg gleder meg til å pakke sekken og dra til fjells, gå uten sminke og stinke svette hver dag fordi jeg har gått ulendt og langt i fantastiske omgivelser! Gleder meg til å kjenne gleden over små ting som utgjør så stor forskjell når man er på fjellet, som for eksempel solskinn etter regnvær, en sjokoladebit og en rykende varm kopp med kaffe i pausen midtveis, ta av seg sekken og skoene før man setter seg for å koke vann til en pose med Real Turmat- som selvsagt smaker himmelsk etter en lang dag i fjellet. DET er ferie for meg! Merkelig nok er jeg ikke helt komfortabel med dette. Jeg syns jeg ser det på dem, de som spør meg om hvordan turen var, at de forventer å få høre at den var en av de beste! Men det er kan hende ren innbilning fra min side. Jeg føler meg veldig sær, for jeg akter ikke å pynte på sannheten, når jeg forteller at jeg er kjempeglad for å være hjemme igjen. Heldigvis kan man ro i land med "borte bra- hjemme best", ettersom det er noe de fleste kjenner seg igjen i. Jeg trenger jo ikke å si at i mitt tilfellet var det mer "borte pyton- hjemme fantastisk".. Noen andre som kjenner seg igjen?

Lørdag 7. juni kl. 13:00 rusler jeg ferieklar, glad og fornøyd ut av eksamenslokalet. Årets siste eksamen er gjennomført, og nå er det ferie! Etter et par stillesittende måneder skal det bli godt å få rørt litt på seg. Samboeren tar ferie 19. juni, og anledningen var perfekt for en god uke på tur før vi kjører nordover. I all dagdrømminga under eksamenslesinga ble Femundsmarka sett ut som turmål. Har aldri vært der, og etter 5 år i trøndelag var det absolutt på tide. Camilla kommer hjem 15:30 og nevner at hun skal en snartur på butikken før den stenger. "Stenger?" sier jeg, i det det demrer for meg at det er pinse. Slike ting kan fort gå deg hus forbi i eksamenstiden. Da er det bare å sause sammen en lynrask ukesmeny og håpe man ikke glemmer noe. På søndag pakkes sekken, og mandag hopper jeg på toget til Røros. Offentlig transport til Synnervika er vel bare å glemme, så jeg tar en taxi. Taksameteret går fort på røddager! 920 kroner svir godt i en slunken studentlommebok. På parkeringsplassen ved Langen møter jeg en trivelig dame, med to like trivelige hunder, som er på vei ut. Vi slår følge den første timen, før jeg fortsetter til Nordvika og oppover Mugga. Fortsatt bra med vann i elva. Her ved utløpet til Mugga. Etter noen timers fiske og vandring oppover Mugga anser jeg slaget som tapt. Det klekker litt døgnfluer, og jeg ser ett og annet vak, men alt jeg får er et par knøttsmå harr. Allerede dag én må jeg gå løs på reserveprovianten. Jeg spiser en pose Real ved elvebredden og rusler slukøret opp til Langmyrbua. Hadde egentlig tenkt meg til Nedre Muggsjø, men denne koia var så fin at jeg tar natta her. Jeg er ikke alene om å nyte godt av bekkestokker. Dag 2 står jeg opp tidlig til nydelig vær og begynner vandringen opp mot Nedre Muggsjø. Ved innløpet og stikrysset til DNT-ruta spiser jeg frokost og tar en liten fiskeøkt, fortsatt uten hell. Oppe ved Volsjøan er det litt mer liv, og her sikrer jeg i det minste fisk til middagen. Fautbua ligger som en liten perle ved Skjelbrotjønnan. Lunsjrasten tas utvilsomt her! Reingjerdet og riksgrensen krysses før nedstigningen av Skjelbrofjellet. Jeg aner ikke om svenske oppsynsmenn er en farlig rase, så det er med øynene i nakken jeg tar et par tjuvkast i Skedbrosjön, før jeg ordner i stand middagen. Etter en god middagspause fortsetter jeg ned mot Norge. Svenskene pleier å være flinke til å legge klopper, men nå begynner de å slurve litt synes jeg... I 8-tida ankommer 1 stk sliten, eksamensdvask kropp Reva/Rogen. I dag ble det litt flere kilometere enn jeg egentlig foretrekker. Til nå har jeg ikke møtt noen siden starten, men her møter jeg på to hyggelige karer, en sveitser og en tysker, som har vært ute et par uker allerede. Vi prater en stund, og jeg får etter hvert høre at "you look quite groggy". Nei, nå er det bare å ta kvelden! Dag 3 starter rimelig sløvt med en sein frokost og litt fisking før jeg tar farvel og fortsetter videre. En liten bris og en overskyet himmel med noen rolige regndråper er velkomment vær for dagens vandring nedover mot Grøtåa. Det tar likevel ikke lange tiden før det klarner opp og sola steiker som i går. På med shortsen igjen. Årets første bad, ufrivillig som sådan. Jeg sklir på en stein og faller uti i begynnelsen av krysningen av Røa. På ett eller annet vis får jeg tak i en grein fra en vier, og klamrer meg fast mens jeg ser vannflaska seile nedover elva. Omsider får jeg karra meg opp uten at hele sekken og overkroppen blir våt. Vannflaska hadde heldigvis stoppet i en bakevje inne ved land, så den fiska jeg opp. Vel, vel, kanskje like greit med kjøling i varmen. En god del vann i Røa, og null tegn til fisk eller insekter. Prøver noen kast, men fortsetter raskt videre. Jeg rusler videre nedover DNT-stien, og fisker litt smått i vannene på veien. Med badingen ferskt i minne trår jeg ekstra varsomt når de neste bekkene skal krysses. På ettermiddagen ankommer jeg nedre del av Grøtåa, like nedenfor Krokåthåen. Har ikke sett et eneste tegn til fisk i hele dag, men Grøtåa gir meg et par pinner på tampen av dagen, akkurat nok til å berge middagen. Godt å være framme her nå, det setter både jeg og kneet mitt pris på. Har gått på litt (for mye kanskje) de første dagene, så jeg kunne bruke mesteparten av tiden i dette området. Fra nå av blir det definitivt mye mer fisking og mye mindre gåing. Det liker jeg tanken på! Hadde satt opp duken som skydd for sola, men duken fikk plutselig en annen funksjon. 2 minutter med en solid haglbyge mens jeg gjorde klar middagen. Slutta like plutselig som den starta. https://www.youtube.com/watch?v=dgy2vnxxWfI Tordenskyene bygget seg faretruende opp litt senere. Det buldra litt i nord, men skyene passerte aldri over dalen. Et lite triks om morgensola steiker og teltet står en åpen plass. Hver eneste kveld Pløyde meg med god samvittighet gjennom 3 store sjokoladeplater på turen. Deilig avslapning etter hele dager med vandring og fiske. En fluefiskers drøm! De neste par dagene tilbringes i dette området, hovedsaklig med fisking i elva. og litt i området rundt. Etter hvert labber jeg meg rolig nedover mot Skogtjønna/Abbortjønna og fisker og slapper av i godvær her et par nye dager. Den vinden som er roer seg ofte på kveldene, og gir gode muligheter for litt myggfiske. Slike bilder taler best for seg selv. En fluefisker nyter livet akkurat slik det bør nytes, her ved Skogtjønna. Lunsj, kaffe og lesing i godvær. Godt å lufte beina etter en formiddag med fiske i varmen. Fluefiske er riktignok noe av det beste man kan bruke tiden på, men kan til tider være frustrerende også. De fleste som har håndtert et fluesnøre kjenner seg vel igjen her, og har nok på ett eller annet tidspunkt forbannet det meste av lyng, dvergbjørk og vier, som på magisk vis huker tak i snøret uansett hvor forsiktig man er. Kanskje spesielt når fisken endelig vaker innenfor kastehold. Kikkert er kjekt. Hovedsaklig til fuglekikking, men også når man lurer på hvilke insekter fisken vaker på, eller hva som er oppi lia der på andre sida av dalen. Jeg ble imponert over den varierte naturen i Femundsmarka, som også gir rom for mye variert fugleliv. Et par nye kryss i fugleboka ble det. Søndag formiddag hadde jeg egentlig tenkt å prøve ut Rølvoltjønnan, men vinden hadde tatt seg opp, så jeg bestemte meg for å gå ned i dalen og gi Røa en ny sjanse. Da var det bare å hoppe på 4-feltsen igjen og følge løypa ned mot Røvollen. Jeg slo leir nede ved elva rundt Vollhåen, og brukte hele dagen på fiske der nede. Det tok helt av med døgnflueklekking, men vakingen uteble. Etter hvert begynte en annen døgnflueart å klekke, hvor fisken ble adskillig mer ivrig. I slike tilfeller er det gøy å være fluefisker. Et annet velkjent problem for fluefiskeren er manglende muligheter for bakkast. Og uten bakkast blir det ikke mye framkast. Vaderne ble igjen hjemme, så da blir vassing eneste alternativ. Her ble en liten gresstust redningen, å stå i elva hadde blitt litt for kaldt. Det holdt akkurat for å nå ut til strømmen med vaking. Knyt på en feit, uimotståelig døgnflueimitasjon og kast ut. Uttelling på andre kast. Deilig! Det ble en fin fiskedag i Røa, og det virket som den hadde bedret seg veldig siden onsdag. Mandag morgen var fiskekortet utgått, og planen var bare å slappe helt av, og rusle rolig ned til ferga. Med en og annen regnskur ble det litt kaffekoking, frokost og lesing i teltet før jeg pakket sammen og var klar til å gå i 11-tiden. Ferga kom ikke før 14:45, men jeg ønsket å ta meg god tid på vei ned og kanskje kikke på litt fugler før jeg satte meg ned og ventet på ferga, kanskje med enda mer kaffekoking og lesing. Et stykke nede på stien, et par km fra fergeleiet, møtte jeg en gjeng som hadde kommet med ferga fra Synnervika. De fortalte det hadde vært veldig mye vind, og at det var usikkert om ferga kom til å legge til på retur. Jeg fikk nummeret til ferga og snakket med mannskapet, men de kunne ikke si noe før de var ved Røa på vei tilbake. Klokka var da 11:30, og en rask titt på kartet fortalte meg at jeg fortsatt kunne rekke bussen 15:30 fra Synnervika. I verste fall 20 reelle kilometere, og med en snittfart på 5km/t skulle jeg være trygg. Ugh! Ikke akkurat den avslutningen jeg så for meg, men bussen måtte jeg rekke, og jeg følte ikke for å gamble med å se om ferga fikk lagt til. GPSen ble skrudd på og brukt som tripteller for å holde øye med farta og distansen, så var det bare å skjære av stien og marsje nordover. I en sabla fart. Hah! Beat you to it! Det var ikke akkurat behagelig, men jeg rakk det heldigvis med 15 minutter. Det var 17 sure kilometere ekstra, i til dels kjipt terreng. Avslutningen ble et realt spark tilbake til hverdagen, hvor klokka er den store hersker. Det var bare såvidt jeg turde å spørre, men ferga hadde ikke lagt til ved Røa. Gjett om jeg var glad for at jeg gikk! Glad og fornøyd slapp jeg meg ned i et bussete, og betalte behagelige 76 kroner for turen tilbake til Røros. Sett bort fra avslutningen var hele turen fantastisk, og jeg blir nok nødt til å dra tilbake senere år. Fisket var greit, myggen var grei og været var stort sett fint. I dag er en rolig dag, med potetgull til lunsj og pizza til middag. Og sannsynligvis noe godis til kvelds. Utrolig hvor matvrak man blir etter lange turer. Ruta, grovt sett:

Ikkje akkurat i dag, men kom att frå Svalbard forrige veke. Har vore der nokre veker, og blandt anna hatt en litt lenger skitur saman med ei venninde. Har ikkje starta arbeidet med kamerabilda enno, men her er ein liten stemningsrapport frå mobilen. Isfjorden frå campingen på hotellneset, isbjørnspor i Adolfsbukta og camp Lomonosov. Isbjørn, sel, reinsdyr og fuglar i fleng fekk me også kome innpå, men lite bilder av det her. Hadde også for dårlige kamera til at dei vart særlig vellukka bileta som blei tekne med dei. Godt ein har innebygd minnebrikke

Tenkte å meddele at Packrafting.no fikset ny båt til meg i valgfri farge direkte fra fabrikken, og at jeg i tillegg får kjøpe den skadede båten til en sterkt redusert pris. Tommel opp!

Må si med enig med @martin.m her! Sjøl synes jeg ingenting er bedre enn å veide innover viddene med fiskestanga i hånda, men jeg digger også storbyer og sydenferier! Akkurat den kontrasten mellom å kunne tusle rundt blant folkemassene i en storby, for så å veide innover Troms' fantastiske fjell et par dager senere, den er herlig! Jeg synes slike kontraster gjør livet spennende.

Interessante prinsipp i linken her. Kanskje vi nordmenn ikkje er så gode på sporlaus ferdsel som vi trur? F.eks det med å bruke stien uansett ver og ikkje trakke den breiare. Dei mest brukte nærturane her har blitt til 10 meter breie gjørmegater. Det ser ikkje fint ut og legg klart ein dempar på turgleda. Likedan den med kart og kompass framfor merking. Er vi blitt for bortskjemde og vil ha turen med "teskei"? Det med å splitte større grupper til mindre grupper, nokre organisasjonar driv jo med det stikk motsette. Trur både organisasjonar og privatpersonar (inkl. meg sjølv ) her heime har godt av ein runde på eigen aktivitet og sporlaus ferdsel. Kan det vere på tide med eit nasjonalt løft på sporlaus ferdsel og søppelprosjekt?

Gifte deg på nytt eller reise til Paris ??.....

Da var et Hilleberg Keron 3 GT på vei, så nå blir dama fornøyd med plassen vil jeg tro!

For noen år siden var jeg først på 8 dagers kanotur med to kompiser og hunden min, dro så hjem i et døgn og dusjet/pakket om, leverte hunden på kennel (sukk) for så å dra til Berlin i 10 dager. Så gikk turen hjem igjen (igjen ca et døgn med ompakking) før jeg dro med hund, kløv og sekk til Dovre og gikk til Ringebu. Jeg må si jeg likte variasjonen, ja takk begge deler, sier nå jeg. Det verste var egentlig kvelden da jeg kom hjem fra Berlin, hunden min var på kennel for første gang og jeg kunne ikke hente henne før neste dag. Det føltes tomt å komme hjem uten at hun var der med meg. En perfekt sommer for meg er: masse friluftsliv i skog og fjell, litt storby med kulturelle opplevelser av ymse art samt en ukes tid i seilbåt. Da storkoser i alle fall denne herren seg @Miss Winther, så ja, du er nok en snåling

Jeg lagde meg en Beer can stove her før helga. Den koker 4dl vann på 8-9min TEST Mengde fuel: 2 korker rødsprit fra 1 ltr rødspritflaske, litt usikker på hvor mange gram det blir fordi vekta mi ikke klarte å registrere egenvekta av korken, men det blinket 2g før den nullet igjen. 1 kork full av rødsprit (til kanten) veier 8g altså 8g-2g=6gx2=12g rødsprit * Opptenning: Første gang tok det et par-tre forsøk for å få den til å brenne (Andre gang fyrte den på første forsøk) Startet stoppeklokka i det jeg fyrte opp første gang Satt på Trangia kaffekjele med 4dl vann etter ca 1m 20sek (en Real storfegryte skal ha 3,7dl) Vannet foss-kokte etter 9m 40sek Flammen slukket etter ca 13minutter * Jeg oppdaget at den brant bedre med 2 korker enn 1 kork. Ved å kvele flammen etter at det kokte opp og vente et par minutter er rest av rødspriten kald og kan helles tilbake på beholderen. Derfor er reelt forbruk lavere enn 12g uten at jeg har veid opp rest. Antar at det kan dreie seg om 4g - det var en "betydlig mengde som lå igjen". Også er det jo deilige biprodukter av produksjonen også

Fra en lille tur rundt på området kaldet Helgenæs https://www.google.dk/maps/dir//56.1196673,10.5263802/@56.1248105,10.5450913,14z/data=!4m3!4m2!1m0!1m0 Flot åbent og bakket landskab.

Søppel flyter over alt, og ikke bare ved populære steder. Erfaringen er at på populære steder flyter det av småpapir, pølseplast, potegull og slikt, mens det langt fra folk flyter av ølbokser, spritflasker og halvbrente folieposer. Holder en seg unna fiskevann og bålplasser er det ikke så mye... Må også gi skryt til turfolk og naturveilederne fra SNO i Femundsmarka. Der har det blitt merkbart mindre søppel de siste årene, selv på hovedveien langs Roasten og Røa.

Hvor langt går du per dag når du går i fjellet? Det spørs hvem jeg går sammen med. Med barn maks 6-7 timer. Med andre har det blitt opp i 12-15 timer. Ideelt er ca 9 timer. Hva savner du mest når du er i fjellet alene? Jeg er aldri på lange turer alene. På mine kortere turer savner jeg ingenting. Foretrekker du å sove i telt eller på hytte? Har enda ingen erfaring med teltlivet, sikkert en sjarm med begge deler. Er det ikke kjedelig å gå alene? Ikke på kortere turer. Mulig jeg hadde blitt selskapssyk etter en uke til fjells alene ja. Hvilken type fjelltur liker du best? Topptur. Er du ikke redd for å skade deg eller gå deg bort? Jeg kan være redd for å skade meg når jeg tipper litt på grensa til hva jeg tør. Ikke for å gå meg bort. Hva er din drømmetur? Sol, topp, hyggelig selskap. Hva er den beste turen du har vært på til nå? Jotunheimen for et par år siden. Mjølkedalstind i strålende vær, etter å ha spist taco kvelden før på Olavsbu Hvor var du på tur sist? Ruten i Hemne. Hvor går neste tur? Har planer om en liten tur til Rondane for å gjøre noe ugjort der før sommerferien. Hva er det typisk å glemme når man pakker sekken? Solkrem Nevn tre småting du absolutt ikke klarer deg uten på fjelltur! Turmix med rosiner og peanøtter, Compeed, solbriller. Nevn tre litt større ting du helst vil ha med deg! Et par ekstra sko ( blir sjeldent prioritert ) . Turkompis. Vin. Ditt beste tips til de som skal på langtur i fjellet? Pakk lett og ikke overdriv hvis du ikke er sta og ser lyst på ting. GOD SOMMER

Selv om reporteren er lettere retardert, - i hvertfall all den tid hun har prestert å bruke "Telttur i hagen" Så ser vi jo her en gryende interesse for hengekøye - Skal tidlg krøkes

Ja ikke misforstå - jeg ser på ingen måte på Monsen som noe fasit. Men både Monsen og Turistforeningen er jo blant dem som formidler friluftslivets gleder - med skikker og sånt som det innebærer - til Hvermannsen. Så da er det kanskje ikke så rart, tenker jeg. At det for eksempel ligger steinring på steinring når man kommer i land et sted, fordi alle skal ha sin egen bålplass, for eksempel.

Jeg har vert i Paris. For 25 år siden og da ble jeg gift. Jeg tror ikke jeg vil prøve en gang til.

Hei. Årene ble sendt ut i går til alle kunder som fikk båt men mangler årer mvh www.packrafting.com

Dersom dei ikkje skal bære sekk greier det seg med eit par kraftige joggesko i gtx og gamasjar. Dette pga at om det vert vått, er det pest og pyton å måtte gå i gummistøvlar. Mine har hatt lette mjuke fjellstøvlar frå dei var nokså små, mest fordi mine born er kronisk tiltrekte av vatn, og gummistøvlar på lange turar unnar eg ingen. Då har det vore greit med skikkeleg skotøy. Mine har vore tørre og nøgde i Norrøna Vale jr.sine. Du finn dei mellom 299 og 499 på ymse g-sport og gmaxbutikkar. Ikkje gale dyrt, og ein sko som mine gjerne også brukar på skule på rufsette dagar.

Var på min første kommunetopp i dag, Sørdalsnuten (957) i Lindås. Rett under 8 timer tilbakelagt via instebotsknolten og med middag. Obs stor post (mykje bilder)

Dette syns jeg var en veldig hyggelig tråd, ingen diskusjoner og ingen feil svar Takk for at du startet den Miss Winther

Kun dersom alle mennesker er ett menneske og hele verden er vårt reir. Dette er det som på god nynorsk kalles "Tragedy of the Commons".

Kurt Vollmo : 92435383

Bra! Da slipper jeg å drasse med meg det! Ja, det er fint å tenke på at de er fire stykker sammen når de er på kennel, men det blir likevel lenge til neste gang. Betalte 6000 for 8 dager, og da fikk vi ha en hund der gratis! Dyrt, men verdt det ettersom de fikk 5 lufteturer i løpet av dagen + løpe løse sammen i en stor hundepark.

At jeg ikke skrev noe om det betyr ikke at vi ikke opplevde noe musikalsk. Jeg skrev heller ikke at vi var på museum, men det betyr ikke at vi ikke var det. Dette innlegget skrev jeg mest med en humoristisk undertone, og tenkte at flere her inne ville kjenne seg igjen i det og humre litt. Det var ikke et sutrete innlegg om at vi ikke klarte å underholde oss selv i NY.

Interessant. Både i 101 villmarkstips-boka til Monsen og siste utgave av Fjell og Vidde, er oppskriften på bål med steinring. Ikke et ord om å legge dem på plass etterpå heller.

“The old school of thought would have you believe that you'd be a fool to take on nature without arming yourself with every conceivable measure of safety and comfort under the sun. But that isn't what being in nature is all about. Rather, it's about feeling free, unbounded, shedding the distractions and barriers of our civilization—not bringing them with us.” ― Ryel Kestenbaum, The Ultralight Backpacker: The Complete Guide to Simplicity and Comfort on the Trail

He who would travel happily must travel light. Antoine de Saint-Exupery French writer (1900 - 1944) (rene lettpakkerfilosofen han her...)

Til de som skal til Barcelona, ca en time fra byen (tog/buss/bil) finner du nasjonalparken Montserrat; http://www.barcelona-tourist-guide.com/en/tour/montserrat-spain.html Klosteret er et av de viktigste i det katolske Spania og ligger et fantastisk fjellområde. Vi var der på guidet tur, som forsåvidt bare var mas og kjas, men drømmer om å reise tilbake på egenhånd, bo på "munkecelle" i klosteret for en billig penge, og gå i fjellet der. Barcelona var i og for seg et hyggelig bekjentskap også; avslappet stemning, mye kultur og historie. Og så har de vært flinke til å beholde parkanlegg og rekreasjonsomåder som f.eks Montjuic og Parc Guell

Jeg er forsåvidt enig. Se svaret mitt til martin.m

Hehe, nei skoene gror ikke! Men, du har nok rett, jeg bør gå for de jeg er fornøyd med. IGJEN. Ikke er de dyre, og de passer foten min. I tillegg skal jeg ta i mot pussetips av de jeg kjøper dem av, og følge disse tipsene. Smart å varme opp det man pusser med! Kanskje jeg til og med skal spandere på meg enda en halv størrelse større, så kanskje "turtåa" min slutter å mase. Ellers følger jeg bikkja nesten blindt, og hun går som regel rundt alt av feil farge! Hehe..

Prøvde meg på en sånn syden ferie et par ganger. Første gang var greit. På tur med gutta til Aya napa, man var 24, og livet var en fest. var tilbake som 34 åring på alenetur...endt med å leie meg en motorsykkel og kom meg vekk fra turistene...og fikk sett hele kypros, minus den delen som Tyrkerne har knabba...var vel 5 minutter på+ stranda og en halvtime i en turistbar den turen Ellers, har jeg vært i Dublin, som er greit for ei helg, så leide man bil og så resten av det herlige landet...brukete 3 uker og ante ikke hvor jeg var halve tiden. har ellers bodd i overfylte Colombo i Sri Lnaka i halvannet år, og vært i diverse storbyer i Asia i lange perioder....like glad hver gang jeg kommer meg vekk

Hei Bortsett fra at Barcelona også har en del historie og ølse i brød er en "HOT DOG"! i Danmark, så er jeg da i blann også på storbyferie med hunden parkert hos sin hundefamilie med 12 andre huskyer. Man ser tydelig at de kjenner hverandre igjen og han o søsteren og onkel Ferrari finner hurtig sammen i voldsom aktivitet, så jeg har ikke dårlig samvittighet. I storbyferien har vi som regel innlagt en utflukt fra byen f.eks leid sykler og sykle fra Wien langs Donau. Wien er faktisk godt tilrettelagt for sykling i motsetning til norske byer. London ut på landet og til Oxford og i pubben til insp. Morse (Turf Inn) - vanskelig å finne i et smug. Dette bar som eksempler. Det har fungert fint med et sådan innslag av "luft". Hilsen Elgen

En av stedene jeg tenker på er i nærheten av noen gapahuker med masse sitteplass. Men jeg har da noen liggeunderlag også som kan sittes på. Te regner jeg med de tar med hjemmefra. Jeg skulle i grunnen ikke behøve å ordne noe som helst da jeg skulle være deres gjest, ikke omvendt. Det enste de trenger fra meg er guiding og noen tips og råd. slik at de får handla litt og kommer seg ut i skogen, samt litt sightseeing i området...men hovedformålet er vist sosialt samvær rundt et leirbål i skogen. å det gjelder bare å finne en fin plass, dete r enkelt å komme til. Så skulle de betale drivstoff og fore meg sa de Alderen på denne gjengen 40-60, og noen har dårlige knær og andre plager, så noe ordentlig tur med lange marjser er ikke aktuelt. Her blir det å kjøre dem til skogs, og sette opp leir. Og så kommer nok de sprekeste til å rusle litt rundt med leieren som utgangspunkt... Til sist, jeg har en kjempesvær bålkjele som aldri har vært brukt til anna en vannkoking...får vel ta den med til tevannet ders

Uten tvil. Storbyferier og sydenturer er uaktuelt her i huset. Var i Danmark en sommer, da min forrige hund var ca 1 år. Har familie der så jeg bodde gratis, kjørte ned så var fri til å reise rundt som jeg ville uten å tenke på offentlig kommunikasjon. Danmark er på en måte mitt andre hjem. Trives godt i det området jeg har feriert siden jeg var drittunge. Var litt moro å sitte på stranda med engangsgrill og se de rare blikkene til danskene da jeg puttet grillpølsa i brødet. Er vel kjent at de har alt separat på en tallerken. Men etter et par dager savnet jeg hunden min. Visste han hadde det som plommen i egget hos foreldrene mine og sammen med bestevennen hans, men jeg ville heller være der sammen med han enn å vandre rundt blandt folk og fe. Nå er nok jeg en av de mest introverte menneskene som finnes men storbyferier er bare mas syns jeg. Ferie er å vandre fritt på fjellet. Det primitive og enkle. Å slippe å forholde seg til fler enn man ønsker. Det er to ting i denne verden som får meg til å slappe av og koble fra og det er å trene bruk og lydighet med hunden og å gå i fjellet

Ja regner også med at de greier seg godt. De er turvante folk. Men spurte meg om råd siden litt av grunn en til at de kommer akkurat hit er at de har sett de gørrkjedelige Youtube videoene mine Har allerede anbefalt dem å ta med 3 sesongs soveposer og gode liggeuderlag hvis de skal sove på bakken. Men regner med at de fleste vil henge i trærne...hengekøyer er stort der borte. Og det blir uansett antagelig stort sett soving under tarp, og ikke telt på hele gjengen. Så jeg tenker vi tar den vanlige pakkelista på overnattingtur jeg...ull og gode støvler, samt shorts og t-sjorter, + regntett.

Jaja...du går vel for mye da Jeg fikk et par Alfa Walk i 2010, de ødela jeg på første langtur, altså i 2010. Lær er nemlig ikke spes glad i "feil farge" eller fjellkratt eller hva det nå heter. Kaller det feil farge fordi jeg etterhvert har lært at om jeg ser fargen til disse torturbuskene så er det faktisk bedre å finne en rute rundt Så blir det sånn "shit her var det mye feil farge" og nå vet alle jeg går på tur med hva jeg prater om, det var en periode de trodde jeg var blitt gal.Vel, dette kan vel kalles en liten avsporing. Jeg hadde fått træl på legga etter å ha tilbragt hele sommeren på et kryploft og krabbet over x antall ventilasjonsrør, med tilhørende glava og dårlig hønsenetting. Så mine ben var ferdig kutta og lot seg ikke bikke av noen fjellbusker. Turfølget derimot, hadde en litt mer human jobb og ingen herda legger. Leggene hans så ikke ut, allerede etter første dag. Dette ble mye blablabla for å si at etter å ha sett de leggene så skjønner jeg at støvlene gråt, og de gror ikke igjen. Hadde jeg hatt på et beskyttende lag hver dag eller kanskje t.o.m flere ganger liøpet av dagen så hadde de kanskje overlevd, men går man utenfor stia endel steder på fjellet, så får støvlene svi for det. Jeg fortsatte å bruke støvlene selv om de så rimelig mishandla ut. De ble litt mer våte for hver dag. Det var først etter en lengre tur i Jotunheimen året etter at jeg bestemte meg for å spandere på meg nye. Hovedgrunnen var at jeg trengte mer ankelstøtte. Kjøpte da Lundhags. De er like fine som nye og det er ikke fordi de ikke har blitt brukt eller fordi jeg har vært særdeles flink til å pusse. Men den gummien nederst beskytter godt. Syns disse dog fort blir for kalde store deler av året så jeg sneik meg til et par Bever også. De er ikke av letteste sort, men ikke så ille syns jeg. Men de blir i varmeste laget på sommeren. Men jeg elsker de støvlene. Fantastisk gode å ha på bena. Har vært veldig mye flinkere til å pusse dem, men ser at læret er ganske slitt på de også. Mitt siste stunt var å varme den guffa jeg gnir de inn med så den ble litt mer flytende og fikk trekt seg godt inn. Har hatt Bever i to år. De blir brukt til mye mer enn bare fjellturer. Bruker de mye hjemme på vinteren, og nå som jeg har operert er det de eneste støvlene jeg kan gå med. Burtsett fra at jeg plompa i myra til langt over støvleskaftet sist jeg var på tur og ble så våt at jeg dreit i om det gikk over skaftet da jeg skulle krysse en bekk også, så blir de ikke våte annet enn fra fukten jeg selv produserer. Jeg tror de aller fleste fjellstøvler blir slitt og våte fortere enn man skulle ønske. Jeg er skeptisk til semska og stoff fordi jeg tror det trekker vann lett. Har jo enda ikke haddt noen gtx sko som har holdt tett mer enn 6 mnd. Blir støvlene våte utenpå så vil det også trenge gjennom gtx'en. Vurderer du en vanlig lærstøvel så hadde jeg nok gått for de du vet passer foten din, støvler er dyre bomkjøp. Vil du ha noe som holder lenge så ville jeg gått for Lundhags Når alt det er sagt. Godt å høre at det ikke bare er jeg som har et høyt skoforbruk

Alfa sin sko er dyr, og har til mine born (har hatt eit par) hatt skrekkeleg dårleg passform.

Absolutt.

Så i kundeavisen til xxl at de hadde besseggen til 1300 kr. Vet ikke hva de normalt koster, men syns det hørtes billig ut. Jeg bare tenkte om du er fornøyd med de støvlene bortsett fra at de blir våte så er det jo på en måte trygt å gå for de igjen og heller bli flinkere med vedlikeholdet Alt lær trenger jo en form for behandling uavhengig av merke

Hei tronn takk for bidrag i tråden. Slik reglene har vært praktisert, skal skogbrukeren sørge for gjenfylling av spor som er mer enn 30 cm dype over en strekning på 10 meter eller mer. Ny vei langs med Nedre Skjortjernet ved Katnosa, og nordover. Veien er skåret inn i terrenget og planert ut, så det er mer enn spor etter hogstmaskin. Ny vei ved Nedre Skjortjernet ved Katnosa Ny vei ved Nedre Skjortjernet ved Katnosa Veien fortsetter, vet ikke hvor langt. Kart: https://www.google.no/maps?q=60.164294,10.590262&hl=no&ll=60.164209,10.598631&spn=0.012747,0.027595&num=1&t=m&z=15

Skal selvsagt ikke nekte deg å gå den myr- og krattbefengte Virmadalen (gjelder de nederste kilometerne), men selv ville jeg valgt å gå på vestsiden av dalen til godt over tregrensen, slik som det kommer frem på kartet. Mener også dette er den vanlige traseen, i hvert fall opp til Gaukarelva. Lettgått og vandrevennlig fjell på vestsida.

Ble en tur med packraften i dag. (til mitt forsvar så hadde jeg en stor klumpete redningsvest under jakken på siste bildet...)

LNT https://lnt.org/ Er den den store globale siden angående temaet... I Osprery ryggsekken er LNT prinsippene printet inn på innsiden av stoffet... Akkurat kommet tilbake fra en liten tur nå å det er nok første turen jeg ikke har funnet noe søppel overhode! (men så er det ikke noen soneklare stier her.) Teltplassen så uberørt ut å eget søppel ligger på kjøkkenet, å jeg tok det et steg videre siden hunden presterte å drite 20meter fra parkeringen nærme stistart så plukket jeg opp hundebasjen også, mellom all sauedrittn... Ta med søppel, er så lite som skal til... Både naturen og samvittigheten er så mye renere etterpå. Leave No Trace.

Vi kan jo lage våre egne regler... x) Ta med deg 1 stk av andres søppel hver dag (det gjør i alle fall jeg - hvilket blir rart; lettpakkeren plukker opp ekstra vekt, mens idiotene som slengte fra seg sjokoladeplasten (hei, Freia: tursjokolade pakket i PAPIR!), har hav av plass i de digre sekkene sine). x) Ikke bygg steinringer når du lager bål - eller legg dem pent tilbake på plass etterpå. x) Hvis det er steiner i myra/blauthølet du skal over, bruk dem - de tåler vekten din mye bedre enn torv og mose.

Har ingen link til sporløs ferdsel men i naturen prøver jeg å leve etter: Leave nothing but footprints....

I en asym hengekøye så er vel det optimale rundt 30 grader tenker jeg. I likhet med telt så er det en avveining på komfort, praktiske løsninger og slitestyrke. Du kan få de i en eller to lags, forskjellige tykkelser stoff, med integrert nett og/eller toppduk, fortøyning av alle mulige typer, fra belter med tunge spenner til tynne tau som krever litt mer oppmerksomhet. Så kan du fylle på med alt mulig ekstrautstyr inne i køya for oppheng av klær og utstyr, snakeskins for å kjapt ta opp og ned køya og for noen køyer, stenger for å spenne opp myggnetting. Så fra 1/4 kilo til 2+ kilo tipper jeg. Stort sett så kan du ha tau, belter eller en kombinasjon. Variasjonene er i hvor enkle de er å bruke og hvor tunge de er. Jeg synes det er fint å a en stor lett tarp, så jeg ville kjøpt det separat. Den du har mest lyst på. Her blir det egentlig ganske forskjellig med hengekøyer. Det er egentlig tarpen som gir deg rom. En køye er mer behagelig jo lenger den er (sånn ca) og bredde gir deg mer plass til å legge seg litt på tvers. Så alt du trenger å vite om køya er egentlig hvor lang og hvor bred den er.

Solgte en Defender pickup før jul for 77.000. Fungerte brukbart som bobil med to løse madrasser. 2 m langt plan og baklemmen fungerte som kjøkkenbenk.

1:100.000 fungerte utmerket på Hardangervidda i fjor. I marka synes jeg imidlertid 1:25.000 er kjekt.

Her er et par bilder fra blåsti øst for Kalvsjøen i Nordmarka like nord for Tømtehytta. Dette er relativt nytt, bildet er tatt november 2013. Går over og parallelt med blåsti et godt stykke. Tipper det skal brukes i forbindelse med både tømmerhogst og skispor etter hvert. Det er vinterløyper både øst og vest for blåstien som går parallelt med denne.