Vinnerliste

Tror det er noen her, som har hatt feil, eller for store forhåpninger til serien. Jeg har ikke lest forutsettningene for serien og hva som egentlig var meningen å vise. Utover det at Monsen skulle settes "blindt" ned div. steder i Skandinavia og klare seg med det utstyret han fikk utlevert, nå frem innen tidfrist og rasket mulig gjette hvor han var. Her har han innfridd, selv om andre (som hadde vært på stedet før), visste stedsnavn før Lars. Hele serien var med elendige kartutsnitt og en gang uten kompass. Men det er vel først og fremst en serie om friluftsliv, for det "brede lag" av befolkningen. Viser til seertallene! Og IKKE for folk, som har ferdes mye i naturen over flere ti-år. Skulle en tatt med flere detaljer, måtte vel også hvert enkelt episode vært mye lengere, eller delt opp. Men det hadde vært ønskelig, at det hadde vært vist utstyr for hver tur/etappe og noe forklaring av bruk. Samt hvordan Monsen finner kursen, valgmuligheter i forkant og underveis. Og når han går feil, burde det kanskje vært mer fokus på hvordan finne ny rett kurs, o.l. Og en forklaring i ettertid om hvorfor, eller hva som gikk galt. Trond forklarer noe, men det er ikke bestandig Lars gjør det på den måten. Det er også vist noe fisking, men lite om utsyr, valg av tilgjengelige sluker, o.l. Tilbredening av fisken er også lite av. Valg av og rigging av camp. Kunne nevnt mye mer, som kunne vært med i programmet. Og det er mye ferske, eller uerfarne folk gjerne skulle sett. Men, da hadde det vært et annet program. Synes likevel programmet viste en naturlig friluftsman, noen utfordringer (som enkelte kan lære noe av) og mye flott natur. Bra program, til en "billig penge".

Noe av nøkkelen til lykke er å ha lave forventninger. Jeg har alltid hatt lave forventninger til Monsen, og har da hatt mer glede av han enn jeg normalt sett skulle hatt Lykke til

Du har jo gjennom flere innlegg påpekt hvor misfornøyd du er med både det ene og andre i denne programserien så hvorfor spør du ?

Lars Monsen har vel skrevet bok om bruk av kart og kompass om jeg ikke tar feil. I den tar han vel også opp problemet med misvisning,så at han skulle "glemme" å ta hensyn til dette når han selv orienterer tror jeg ikke. Når man i tillegg vet hvor mange feltdøgn han har bak seg og hvor viktig korrekt navigering har vært for ham ja,så vil jeg anta at han kjenner sitt kompass. Det kan nok hende at Lars i råmaterialet til siste program nevner noe om denne misvisningen,men at de ikke fant plass til akkurat den sekvensen,hvem vet. Jeg tror nok den naturligste forklaringen på at han gikk feil rett og slett er at det er mer spennende for seerne å se at han havner utenfor kurs av og til,og hvordan han greier å "reorienterer"seg . Vi må ikke glemme at de setter sammen programmet slik at de skal få flest mulig seere,og med tanke på at rundt 900 000 seere har fulgt serien så har de truffet bra .

Har i fleire aar hatt lyst aa gaa ein klassikar blandt vaarskiturane i Sunnmoersalpane. I dag klaffa det med ver og turfoelge. Kvitegga var ein fantastisk tur. Gjentas herefter aarlig.

Noen ganger er det nesten gratis. Fast føre opp og flott renneføre ned igjen. Sol og stilt på toppen, av med skisko og sokker. Kanskje det viser på bildet, en rastunge (sementsnø) frem mot skisporet og hengeskavler på hø side oppe? Jeg hørte bråket fra toppen, best å holde seg midt på breen, på dager som denne. Ceciliekruna.

Det beste er vel å slå knute på snabelen med en gang.

Østmarka innover fra Mønevann er åpent som det sies, har observert masse kanoer innover der i påsken. Padler man forbi Røyrivann og inn i naturreservatet får man som regel være i fred og naturen der er veldig fin. Litt trilling til Mønevann og en litt slitsom bæring mellom Røyrivann og Nordre Krokvann, ellers veldig enkle distanser mellom vannene. Anbefales! Jeg har også blitt fortalt at Fjorda/Velmunden er nærmest isfri nå, og at man regner med at det er helt isfritt i løpet av helga der. Det er riktignok litt lenger unna enn Oslomarka, men et fint kanosted.

Ny ettermiddags/kveldstur i Bymarka. Denne gangen fra Ila-siden. Fulgte driftsveien innover og tok av mot Tyandalsvannet, og før jeg visste ordet av det var jeg på full fart ned mot Trolla der gårsdagens tur startet- Brakk av på stien og gikk i retning Svarttjønna i stedet. Aldri vært der før, så det passet jo fint. Ved denne idyllen av et tjern ble det kafferast. Litt vind ble det der siden det er åpent terreng runt tjernet, men med sommerdunjakka på, var ikke det noe problem. Koselig selskap av et andepar hadde jeg også. Nok en nydelig kveld i bynære strøk.

Var på en flott orrleik denne uken. Bilder her, http://uteligger.com/wordpress/?p=1483 Det er starten av april og kong vinter har for lengst sluppet taket. I alle fall i lavlandet her i sør. Selv om jeg synes månedene med snø nærmest er som en høytid å regne, er det ikke fritt for at det varmer i sjela når dagene blir lengre og temperaturen stiger om kapp med sevja. Og like sikkert som vi mennesker kjenner våryrheten på kroppen, livner det i skogen og orrleiken setter sitt preg på landskapet. Jeg er utrolig fasinert av dette spillet, og selv om jeg har fått med meg mang en orrleik, er jeg ikke mindre klar for en ny opplevelse. Jeg pakker sekken, og min firbente venn og jeg setter kursen mot Mykland. Det er meldt strålende sol, og det tegner til å bli en fantastisk tur. Et ekstra spenningsmoment er den to måneder gamle schäfervalpen som skal være med på telttur for første gang. Ikke fordi selve turen kommer til å bli en utfordring, men jeg er spent på om den klarer å holde seg i ro når leiken starter. Vi parkerer bilen på Mykland og legger i vei innover skogen. Det er snart 6 år siden den store skogbrannen, og det er fint å se at vegetasjonen er godt i gang med å reparere seg selv. Det vil allikevel ta lang tid før historien om Norges største etterkrigsbrann er visket ut fra terrenget, og ikke minst fra lokalbefolkningens minne. Etter en knapp times gåtur gjennom myr og kratt, er vi fremme ved spillplassen. Jeg kjenner at det kribler i kroppen likt et barn som venter på julaften. Det er lenge siden jeg var liten, men spenningen og gleden av orrleik tror jeg aldri jeg vokser i fra. Bolig for natten settes opp i passende avstand for ikke å forstyrre fuglene. Det blir tid for både avslapping i solsiden og noen kast med fiskestanga før kvelden kommer. Vi går tidlig til køys, og min firbente venn ser ut til å være tilfreds med det. Fantastisk å sovne til stjernene som lyser ned på oss, og lyden av kanadagjessene som fortsatt holder det gående. Jeg våkner tidlig og kikker forsiktig ut gjennom teltåpningen. Det er fortsatt bekmørk natt og ingen antydning til liv. Jeg legger meg ned og lytter etter tegn på at leiken skal starte, men det skjer lite. Orrhanene pleier å gi et lite forspill kvelden i forveien, men det gjorde de ikke i går. Jeg funderer på om det kanskje er litt for tidlig i sesongen, før jeg sovner på nytt. Det går ikke lange tiden før jeg våkner brått av den litt flaksete vingelyden som er så typisk for orrfuglen. Bikkja rykker til og reiser seg opp. Heldigvis lager den ikke noe bråk. Jeg kikker forsiktig ut av teltåpningen, men ser ingen ting. Det er fortsatt mørkt. Det går enda en liten stund før det begynner å lysne, og jeg ser konturene av en orrfugl som sitter på en stor stein. En etter en lander orrhanene på spillplassen, klar for å gjøre opp om hvem som er den tøffeste. De spankulerer frem og tilbake, uten at noen tar initiativet. Plutselig brytes nattestillheten av den skarpe tsjoo-vysch lyden og den velkjente kneppingen. Orrleiken er i gang. Hanen som sitter på steinen er sjefen, og den hopper ned når en utfordrer nærmer seg. Med utspilte fjær, følger de med på hverandres bevegelser. De danser lett frem og tilbake, som to boksere som ikke vil gå i klinsj med hverandre. Plutselig smeller de sammen så fjæra fyker. To og tre ganger før utfordreren trekker seg tilbake, og en annen ypper til strid. Det blir en tøffere kamp denne gangen, men sjefen gir seg ikke og vinner etter hvert en overlegen seier. Det er pause på arenaen og alle hanene har funnet sitt eget område der de løper frem og tilbake, mens de bruser med fjæra og lager de flotteste lyder. Alt for å imponere hønene som til slutt vil velge seierherren. Det ankommer en ny duellant som lander i et av trærne like ved. Den følger med på det som skjer på bakken, før den sikter seg inn på sjefen og lander i nærheten. Nå blir det virkelig kamp, og jeg kjenner at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å overvære dette spillet. De deiser sammen og det blir en kamp nærmest på liv og død. Det ser ut som det er mellom disse to slaget står, og de andre hanene trekker unna. Til slutt er det bare disse to kamphanene igjen og det kjempes i lang tid før sjefen må trekke seg unna og nykommeren står igjen som seierherre. Den hopper opp på steinen og gestikulerer mot taperen som flyr sin vei inn i skogen. Etter en liten seiersdans, letter vinneren og forsvinner samme vei, og jeg takker for oppvisningen. Jeg tenner et lite kaffebål og nyter en god kopp svart kaffe mens jeg kjenner på alle inntrykkene de to siste timene har gitt meg. Jeg gir den lille valpen noen anerkjennende klapp på hodet som takk for at den forholdt seg rolig, før sekken pakkes. Mens vi spaserer tilbake til bilen, planlegger jeg å ta turen tilbake så snart det lar seg gjøre.

Dag 1 Haukelister til Midnutvatnet 17,2 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2628-/ Så var det endelig klart for turen jeg ikke hadde gjort annet enn å tenke på de siste månedene. Tok meg fri fra jobb på tirsdagen for å utnytte godværet som var meldt før det skulle blir verre onsdag og torsdag. Kom meg avsted hjemmefra halv sju om morgenen og ankom Haukeliseter kl 11. En halvtime senere var jeg klar for å ta fatt på bakkene opp fra Haukeliseter. Det manglet ikke på advarsler når jeg luftet denne veien å gå på forumet her og bakkene levde virkelig opp til det som blir sagt. Å gå 20 grader stigning er ikke så avskrekkende når jeg er vant til å gå toppturer på ski, men med en pulk på 50 kg blir det hele så sykt mye tyngre. Å gå med ski med kortfeller var håpløst, fikk ikke nok feste og snøen var så hard at om jeg gikk fiskebein så kom ikke fellene nedi. Det ble derfor bare å legge skia på pulken og gå opp. 10 steg om gangen for deretter å få igjen pusten og repetere så kom jeg til slutt opp de første 100 høydemeterene og den verste delen av bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2571-/ Når jeg kommer opp første delen er det fin utsikt mot Veslenup og en liten pause i form av snillere terreng før den lange delen av stigningen starter, heldigvis ikke fullt så bratt som forrige og selv om skiene må av også her så klarer jeg ihvertfall mer enn 10 skritt om gangen. Vel oppe på skaret vest for Velsenup har jeg allerede brukt 4 timer, ikke lange strekningen, men desto mer slitsomt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2572-20140415-02/ Ned mot Mannevatn og videre til Slirdokkhølen går det raskere. Men derfra og oppover ble det igjen litt mer kupert, kvisten var lagt litt om i år pga åpne råker i elva oppover og det ble noen nye småbakker før jeg kom opp til Årmotvatni. Når jeg kommer til Midnutvatnet føler jeg dagen har vært lang nok og jeg slår opp teltet for natta. Dag 2 Midnutevatnet til Vetla Urdavatnet 15,4 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2629-/ Neste morgen våkner jeg til vindstille og solgløtt, dette var da langt bedre enn værmeldingen hadde meldt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2577-/ Jeg skjærer av fra kvista løype ved Knutsbu og tar opp mot skaret mellom Simletind og Midnututane. Sola har allerede forsvunnet før jeg har fått pakket teltet og jeg kommer ikke langt oppover fjellsida før vinden tiltar. Når jeg når skaret så blåser det friskt og sikten er dårlig, ut av skaret må jeg føle meg fram for å komme meg forbi noen skavler vinden har blåst opp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2578-/ Over 1330 vannet og videre er det ok sikt om ikke akkurat godvær, jeg har vinden i ryggen og det går greit framover til jeg kommer ned til Hellevatn. Der tar jeg en pause i vindsekken og for i meg litt mat, vinden tiltar hele tiden og det blafrer kraftig i duken jeg sitter under. Når jeg skal pakke den ned drar jeg den under to stropper på pulken mens jeg skal ta tak i andre enden og brette den under beddingen, men vinden tar pluttselig tak og røsker den løs og hele vindsekken forsvinner oppover fjellsiden. I løpet av 1 minutt forsvinner den over fjellet og ut av syne. I tillegg til vinden har det nå begynt å sludde ganske kraftig og det fryser til is på alt det treffer, buksen er belagt av et lag med is og jeg bestemmer meg for en timeout inne i hytten til Vinje kommune som står ved søndre del av Nedre Hellevatn. Fyrer opp i peisen og får tørket klær og sovepose. Uværet fortsetter i flere timer utenfor og jeg vurderer tanken på å overnatte i hytten, men det ville også satt målet om Finse i fare. Det er meldt dårlig vær også torsdagen og to dager værfast har jeg ikke råd til om jeg skal nå fram i tide. Heldigvis åpner det seg litt på ettermiddagen, vinden er fortsatt relativt kraftig, men bedre sikt og mindre nedbør. Jeg pakker pulken igjen om kommer meg avsted igjen kl 5. Det blir ikke lange etappen før det blir for sent så jeg slår opp teltet ved Vetle Uravatnet, fikk ihvertfall tatt en god stigning og det er en lett tur videre mot Hansbu neste dag. Dag 3 Vetle Uravatnet til Sandhaug 24,7 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2630-/ Når jeg våkner er det fortsatt uvær og det frister lite å gå videre før det roer seg litt så det blir en lang formiddag i teltet. Tar meg tid til å steke pannekaker og koser meg mens uværet raser utenfor. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2582-/ Halv tolv er jeg klar for avmarsj igjen, selv om det fremdeles er svært liten sikt og god vind er det tross alt snillere terreng som ligger foran meg og det er helt forsvarlig å bevege seg ute så lenge man vet hvor man er. Går på kompass og GPS. I bakkene ned mot Nedre Bjørnevatn legger jeg skiene på pulken og går ned. Tar ingen sjanser med null sikt og ingen andre folk i nærheten, bedre å bruke 10 minutt ekstra enn å ligge med brekt bein på fjellet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2583-/ Over Bjørnevatn er det bare å gå på kompasskursen. I blant er det klart nok til at jeg kan skimte noen steiner og formasjoner foran meg og da er det bare å sikte seg inn og gå videre. På toppen av Jakobsbudalen begynner det å klarne opp og jeg ser sola for første gang. Herlig å få litt sikt igjen og vinden har også roet seg betraktelig. Glir lett ned mot Nedsta Krokvatnet med Hansbu i sikte. På Hansbu er det fullt liv ettersom været begynner å bli bra og det er flere som er ute og leker seg i snøen. Jeg tar en stopp etter å ha forsert noen av høydemeterne opp fra Hansbu og spiser pannekaker og nyter utsikten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2590-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2591-/ Videre over Storemyr og ned Vestre Lakadalen har jeg været på min side og det går straks lettere. Treffer et par andre også som har valgt denne ruten, men som kommer andre veien fra. Ellers er det lite folk å se her utenfor løypene. Klokken har blitt 9 på kvelden når jeg kommer fram til Sandhaug og det passet like greit å ta inn for middag og en seng. Dag 4 Sandhaug til Dyranut 26,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2631-/ Var herlig med god mat og en øl på Sandhaug, men søvnen var mye bedre i telt. Får i meg en frokost og litt prat med de andre gjestene før jeg legger videre. De fleste skal gå mot Litlos, mens et par tar ruten mot Stigstuv og Krekkja. Været er helt fantastisk denne dagen og det er nesten ikke et vindpust når jeg legger avsted fra Sandhaug. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2594-/ Oppover den slake stigningen fra Sandhaug føler jeg formen er storartet, holder langt høyere fart enn de andre dagene. Treffer jo likevel folk på dagstur mot Sandhaug som tar meg igjen på vei tilbake igjen, men slik er det å gå med pulk mens andre kommer skøytende. En dame jeg treffer som er ute og snørekjører med et par hunder har tilbakelagt 8 mil når hun tar meg igjen rett før Dyranut. To samojed spann møter jeg også begge veier. De fleste jeg treffer på denne ruten virker å være dagsturister bortsett fra en tidliggere kollega jeg treffer halvveis til Dyranut som skulle gå til Haukeliseter via hyttene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2598-/ Dagen er heldigvis lang og selv om det ser ut til at de fleste andre har det langt travlere enn meg tar jeg meg tid til en god rast med varm lunsj og lufting av føttene. Ikke dårlig når man kan vifte med tærne ute etter god økt på ski. God kontrast i været fra de to foregående dagene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2597-/ Framme på Dyranut treffer jeg Kari, eier av Dyranut Fjellstova og som var leder for treningssamlingen jeg var på i desember. Det blir en god prat om både Expedition Amundsen og Grønnland som hun har krysset to ganger. En god middag og en øl blir det også tid til før jeg legger i vei videre et par km før jeg slår opp teltet øst for Dyranutene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2600-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2601-/ Er en herlig kveld og jeg er ute flere ganger for å ta bilder. Utrolig flott når vidda viser seg fra sin beste side. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2602-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2603-/ Dag 5 Dyranut til Finnsberg 16,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2632-dyranut-til-finnsberg/ Satt vekkerklokken på for første gang på turen, ville få med meg soloppgangen og det var det virkelig verdt. Å våkne opp til et slikt syn er verdt hele turen alene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2610-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2607-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2608-/ Selv om jeg var tidlig oppe har jeg ingen hast, har fått tatt igjen det tapte og har god tid på de 3 mila som gjenstår. Så jeg nyter formiddag, lager meg pannekaker og drøyer det litt før jeg legger avsted. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2612-/ Velger å legge turen ned mot Skarstjørnane og oppover Kjeldedalen istedenfor å følge kvisteruten. Flott oppover dalen der og det er bare noen få andre skispor å se bortsett fra løypa mellom Kjeldebu og Krækkja som jeg krysser. Været holder seg flott hele dagen og jeg tar meg god tid uten å stresse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2615-/ På vei ned mot Drageidfjorden blir det turens første tryn, pulken velter, men heldigvis går det bra. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2617-/ Bakken opp mot Finnsberg så ganske uskyldig ut på kartet, men det har blitt litt utpå kvelden og begynt å fryse på. Det er knallhardt opp bakken og flere steder er det nesten ren is, jeg sliter med å få feste og et nytt tryn blir resultatet. Men blod, svette og tårer hører med på en slik tur. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2618-/ Slår opp teltet ved 1239 vannet før bakken ned mot Finnsbergvatnet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2619-/ Dag 6 Finnsberg til Finse 19,9 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2633-/ Turen videre starter med bakken ned mot Finnsbergvatnet, hadde ikke helt sett for meg at denne var så bratt, og her er det ikke sjans i havet for at jeg tørr å stå på ski ned. Er noen andre med pulk som har rent skrått nedover, men det funker ikke med parispulken, da velter den med en gang. Så jeg legger skia på pulken igjen og går ned bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2623-/ På Finnsbergvatnet prater jeg litt med noen isfiskere som jeg så gikk inn mens jeg pakket ned tidliggere på morgenen, de får noen småfisk på isen der og ser ut til å hygge seg stort i det flotte været. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2624-/ Oppover bakkene igjen har jeg ikke den helt store futten i kroppen. Går noe sakte, men kommer meg nå opp på 1400 meter etterhvert før turen går ned mot Finse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2626-/ Blir et par øl og en dusj på Finsehytta før jeg tar de siste 200 meterne mot stasjonen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2627-/ Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellet med en 3 retters middag og mere øl før nattoget hjem. Strålende fornøyd med turen. Moro å få oppleve kontrastene i været og se hvor fort det kan skifte. Ble mye bilder her, men vil du se enda flere ligger det en haug i galleriet: http://www.fjellforum.no/gallery/album/295-haukelister-til-finse-påsken-2014/ Erfaringer Utstyret fungerte i alt hovedsak veldig greit. Skiskoene mine er noen billige Rossignol sko jeg fikk med i en pakke med ammundsen skia på XXL. Disse finnes ikke vanntette så jeg gikk med fuktige sko hele veien, snøen smelter på skoene i sola og de blir våte med en gang. Men tross dette så fikk jeg ikke et eneste gnagsår og det er nok takket være coolmax liner sokkene til Bridgedale som jeg brukte hele veien. Ammundsen skiene fungerer bra, men skulle gjerne hatt noen som er litt lettere å kontrollere nedover. Gikk også kun med kortfeller og neste gang skal jeg definitivt ha med langfeller i tillegg, spesielt i bakkene opp fra Haukeliseter så gir ikke kortfellene godt nok feste, ihvertfall ikke på de snøforholdene som var denne gangen. Fjellheimen teltet fungerte helt stålende. Tapet alle stengene så jeg kunne pakke teltet oppå pulken. Bruke klemmebeslag for å feste fast stengene i hylsene så ikke disse gled ut. Startet turen med rundt 50 kg i pulken og dette var klart mye mer enn nødvendig. Klarte ikke å spise opp i nærheten av all maten jeg hadde med. Ble mye igjen når jeg kom fram og hadde for mye av både mat og snacks. Kunne nok glatt spart inn 10 kg på vekta bare i mindre mat. Er jo tross alt mulig å proviantere litt på hyttene også i påsken om det skulle bli for lite. Rutevalget både med tanke på sør - nord og de avstikkerne jeg tok fra kvisteløypa er jeg godt fornøyd med. Helt greit å ha sola i ryggen når jeg likevel blir men enn nok solbrent på turen. De to dagene med verst vær hadde jeg også vinden i ryggen så var heldig der. Pakket mat og klær i en stor duffelbag for å få litt færre kolli, men ble fort litt rotete siden det er så lett å bare slenge ting oppi. Synes det var bedre system forrige tur hvor jeg hadde alt i separate pakkposer. Skulle hatt et par ekstra pakkposer til utstyret, men butikkene her var helt tomme for 20 liters baggene jeg liker best uken før påske, så det var ikke å oppdrive.

Hei Oddbjørn gratulerer med en godt gjennomført tur og en kjempebra rapport Flott tur du har hatt. Typisk det der med å dra med seg for mye mat. Pleier også å komme tilbake med endel. Prøver å ta med meg en drøy 1kg pr døgn + noe for å ligge værfast. Men en eller annen psykologisk mekanisme lurer alltid endel mer ned i pulken

Ap og Venstre stiller seg også bak et ønske om lovendring nå... Håper ikke for mange bryter ut i hysterisk massegråt vi kun har sett i Nord-Korea hittil... http://www.ranablad.no/nyheter/article7314802.ece

Jeg tror programmet prøver å vise nettopp det du sier her, et enkelt liv på fjell, vidde og skog med telt og litt fisking. Noe veldig mange andre enn Monsen kunne vist fram, men nå har han jo skaffet seg et godt navn og han er ganske flink med kamerabruken. Hvis du aldri har vært på telt-tur ute i skogen, så virker det ganske fristende etter å ha sett noen episoder med Monsen på Villspor. Det er litt mindre fokus på utsikt, og mer fokus på selve terrenget i mindre skala. F.eks når han sliter med å komme seg ned til dalen i det ene programmet og når han sliter seg gjennom ur i et annet. Du kan jo si det sånn at programmene gir deg lyst til å dra til områdene han er i for å få sett mer, i stedet for å gi deg en full oversikt, som gjør at hvis du drar dit, så føler du at du har vært der en gang før.

He he... Monsen er IKKE på villspor her, nei. Se(x) og (fylle)Hør får passet påskrevet her. http://www.vg.no/rampelys/media/monsen-ut-mot-se-og-hoer/a/10122549/

Etter fire mil med Inova-8 295 kan det kanskje passe med en liten rapport. Sparer ca 180 gr (360 totalt), fra støvlene (Bates Zero Mass), men det merkes ikke i særlig grad. Overgangen fra lette støvler til lette sko er langt fra like stor som den var fra tradisjonelle støvler til lette støvler. Ganske kort innkjøringstid, men for min del ser det ut til at føttene må lide litt i starten for å venne seg til nytt fottøy. Gikk heldigvis mye raskere denne gangen enn da jeg begynte for tre år siden. Sålene skiller seg meget positivt ut. Her er det mye grep og overraskende god komfort tross tynne såler og grove knotter. Så får vi se hvor holdbare de er. Innbyr til løs knytting av lissene, men har ekstra hakk for skikkelig stramming. Utenfor sti i skog og hogstfelt er helt greit. Eneste er at kvist og kvas finner veien ned i skoen, men vel, det er jo sko, så det er ikke annet å forvente. Har ikke fått testet dem i vann ennå, men gitt mengden hull, vil jeg anta at de lenser fortere enn ZM. I sterk vind blir det bris i skoene Stor sannsynlighet for at 295 blir med til fjells i år.

Er langt på vei enig i skuffelsen, men det har nok mest med forventninger å gjøre. For min egen del var det bare å justere ned adskillige hakk etter første episode og heller kose seg med ren og skjær underholdning - der fungerer serien utmerket. Monsen + kamera + natur = sant. Som kilde til å lære noe er det heller magert. Gå meg bort kan jeg bedre enn Monsen og resten av sjansene å utvide repertoaret ble ikke brukt. Vi får heller vente på serien "Villmarksskolen ved prof. Monsen" eller lage noe selv. Men ganske langt unna skuffelsen over filmen Hobbiten...

Monsen har tidligere brukt Foss (alaska husky) og Kayak (malamute) på TV i alle fall, begge eid av Nina Skramstad tror jeg.Kayak var visst best som kløvhund og ikke brukt mye som elite-trekkhund, så han var det neppe så farlig med villmarksdisiplinen mtp hundekjøring-livet. Men tror det var Foss mest i nordkalotten-serien.

Jeg tror også at misvisning er for komplisert for folk flest. Det lite kompasskurset Rimmen fikk var allerede litt teknisk. Men uansett er det rimelig vanskelig å navigere i terreng når du ikke kan sikte på et punkt litt lenger bort. Og myrer er vanskelige. Monsen hadde jo gått en omvei rundt en myr og han bare gjettet hvor mange km han hadde gått ut av kurs. Det kan godt hende at han bommet met en km der.

Spørsmålet er jo hva man skal bruke den til. Jeg har selv en Dovrefjell 3x4 meter. Den synes jeg er for stor. Ville heller hatt 3x3 meter.

    Den påstanden har eg høyrt utallige gonger av personar som ikkje vert plaga av mygg. For oss som vert plaga av mygg, stemmer påstanden veldig dårleg.

Skal det være mer kosetur, så er jo det lettvint å leie kano på Bjørnsjøen. Men det er jo litt døvt når man eier egen.

Isen har gått manga steder men ikke helt nord i Nordmarka. Er f.eks is på Mylla og vann i det området enda. Lenger syd er vist bl.a Øyungen, Gåslungen, Rottungen, Bjørnsjøen, Elvann, Langvann, Helgern og Trehjørningen isfrie. Men er et stykke å drasse kano inn utenom Øyungen. LIllmarka er alt isfritt men er ikke så egnet for kano. Østmarka har vel alle vann vært isfrie minst en uke. Da f.eks padle fra Mønevann og innover Fløyta, geitsjøen osv.

Bruker en MH Phantom 32 selv. Den har T-komfort på 3 og T-Limit på -2, vekt 670gr lang versjon. Er da en lett 3 sesongs pose men jeg synes det er fint om sommern. Det blir ofte litt rå luft om kvelden og kan komme litt fuktnedslag på pose(hvis man ikke bruker telt). Derfor foretrekker jeg å ha noen grader varmere pose. I tillegg bruker jeg ha med en lett dunjakke på tur istedenfor tjukk ullgenser. Da kan den kombineres med sovepose hvis det blir kjøligere enn antatt. Siden du er jente og fryser litt lett så ville jeg valgt en noe varmere pose enn jeg selv har. Den Rab 600 du har sett på virker innenfor fornuftig tempertur. I følge Rab sin side har Neutrino Enurance T-komfort på - 3. 1100gr er helt greit for en pose, selv om jeg selv foretrekker litt lavere vekt på sommerposen. En "feil" som er lett å gjøre er å kle på seg for mye når man legger seg, sånn "nå fryser jeg hvertfall ikke". Med resultat at man svetter en del første del av natten og våkner da at man er kald fordi det er rått. Gå en tur før du hopper i posen, sånn for å få litt varmen i kroppen. Legg deg med minst mulig fra start, ta heller på genser etc hvis du våkner og det er kaldt. Standard for meg om sommern i posen er boxer, t-skjorte eller tynn ulltrøye, headover rundt hals og hode. Siste mest fordi jeg pleier vri armen og hode ut av posen..

Det har du aldeles rett i. Får skylde på tasteleif på liten skjerm i solsteiken. Da er jo nesten hele feilnavigeringen pga ukorrigert kompasskurs. Rart dette ikke er noe tema i programmet.

Ettermiddagstur til Høgdebrotet (2226). Dårlig mobilbilde, men det er nå i alle fall Tjønnholstinden i bakgrunnen. Tungt føre nedover, men strålende vær!

På tur over breen, Skeie i bagrunnen. Sokse. Sokse, lille Sauen til venstre. Skeie. Mot Kniven fra Sauen. Mot Leirdalen, Galdhøpiggen i det fjerne. Store Smørstabbtind, Kniven, Sauen og Sokse.

Tror det het Himmeljegerne, Dag

Dagens tur gikk til Jervfjellet fra Saksvikvollen. Rekordtidlig - i likhet med de to andre turene jeg har hatt til toppen (men da "kortversjonen" fra veien mellom Jervan og Bakken). Føret var variert. Alt fra bar, fin, tørr sti, til råtten snø, gjørmesti og våt myr. Heldigvis har ikke tæla gått helt ut av myra, ellers ville det blitt enda tyngre enn det det var. Lite folk å møte - som forventet.

Kanotur siste døgn. Finværet ble utnyttet til fulle

Vi kan enes om at kajakken ikke er veldig lang. Jeg vil dog fortsatt sette den i kategorien "stor kajakk". Ut over det tror jeg vi kan være enig i at vi er uenig både i hvilke utfordringer som bør prioriteres, samt måten å løse problemene på. Mitt råd er uansett at Dag på 73 kilo med lett baggasje bør prøve flere modeller enn Expedition HV i de forhold han skal padle under, og gjøre seg opp en formening om hva som passer best. Lykke til

De fortalte det vel i programmet at nå var han sliten, og at man som regel gjør masse feil når man er sliten. Løsningen var å slå leir og klarne hodet, for så å returnere samme vei man kom fra og angripe problemet på ny med klart hode. Det fungerer ihvertfall slik for veldig mange av oss.

Du bør absolutt prøvesitte en kajakk før du kjøper. Enormt mye forskjellig der ute, og comfort er nesten det viktigste med en kajakk.

Jeg blander sammen lettkokte havregryn, solsikkekjerner, gresskarfrø, brunt sukker, litt salt, ei stor skje peanøttsmør. Blir nesten 1000 kalorier og smaker skikkelig godt på tur. Har det i en ziplocpose og bare heller på varmt vann. Ingen oppvask, raskt, næringsrik og billig.

Med Anne Rimmen ventende skulle enhver som er utstyrt med testron funnet rimelig greit fram !

Det målet er nådd. Hvordan? Startet for fullt og har siden bare gitt på mer og mer.... Treningsopplegg: 20 år med tur to ganger i uka, med sekk gir antakelig godt nok grunnlag.

Hei Tenk langsiktig her, så dere også klarer å gå til fjells som pensjonister uten slitasje skader! Jo lettere sekk dess bedre. I ungdommelig vovemot har jeg også båret omkring 25-30 kg, men gikk rask ned til omkring 20-22 kg på telt turer, hvilket jeg klarer ennå. Hilsen Elgen

Setetrekk bruker man ikke. Man sykler heller litt mer slik at ræva blir vant til setet. Kjøp gjerne et sete som stussen din liker.

Ta gjerne turen innom bloggen vår for å lese om flere turer https://turhistorie.blogspot.com/ lørdag 6. juli 2013 På jakt etter storfisken i Femundsmarka Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side. Etter ei natt på hytte på Jonasvollen tok vi båttaxi til Storvika, strålende service. Vi tok båt med en far og sønn som hadde feriert her de siste syv siste somrene, de fortalte at den såkalte Monsen effekten hadde roet seg betraktelig og man kunne få store deler av marka for seg selv, spesielt utenom fellesferie perioden. På veg mot Skogtjønna En kort pause ved Røvoltjønnan Planen var å slå leir med Skogtjønna, vi hadde en avtale med Bjarne og Jan Erik om å møtes her. Da vi kom hit tok det ikke lang tid før fiskestengene var i bruk, men noe fangst ble det ikke. Ut på kvelden kunne vi skimte to karer som kom gående langs sørsiden av Skogtjønna, da de kom nærmere så vi at det var Bjarne og Jan Erik. Nå bør kaffen være klar var det første som ble sagt, før en kjapp hilserunde. Resten av kvelden ble brukt til kaffe slabberas med kake (takk for den Jan Erik) og noe sterkt attåt (takk til Bjarne for det). Ivrig etter å prøve fiske. Leir ved Skogtjønna. Neste dag ble det fokusert på ørret og røyejakt i Skogtjønna og Abbortjønna, men heller ikke i dag ble det noe fangst å snakke om. Ut på kvelden fyrte Jan Erik og Bjarne opp St. Hans-bålet og siste rest av de edle dråpene ble drukket. En fantastisk kjekk kveld der vi fikk høre om flere av turene til Bjarne og Jan Erik, de gutta har mye spennende å fortelle. Håper det ikke blir siste kaffebålet vi deler. Fullt fokus. Jan Erik kan skimtes i bakgrunn. Kathrine prøver lykken i Abbortjønna. Kathrine går slukøret tilbake mot Skogtjønna. Fin dag. Det ble en fin kveld selv om fiske var dårlig. Feiring av St. Hans Da vi våknet neste dag hadde de andre karene brutt leir og vi satte kursen mot Grislehåen, når man er i Femundsmarka må man ha bløtt en sluk i denne legendariske fiskeplassen. Da vi hadde etablert leir ikke så langt unna oppsynsmannhytte kunne vi se Jan Erik kom gående opp langs elva, han fikk seg en kaffekopp og jeg slo følge opp til innoset. Her fikk han en fin ørret, mens undertegnede ikke fikk noe som helst. Det ble flere turer hit i løpet av kvelden uten så mye som et napp. Kursen settes mot Grislehåen. Veldig greit med bro når elven skal krysses. Ingen fangst i Grislehåen. Fin leirplass i nærheten av hytten til oppsynsmannen. Alt dette fikk vi nesten helt alene. Neste etappe ble til Stortjønna i Grøtåadalen. Vi gikk på nordsiden av Grøtåa og dette ble en slitsom etappe før vi kunne slå opp teltet på den eneste teltplassen som var å finne her. Det sto en tre, fire andre personer å fisket da vi kom, men de gikk etter kort tid. Hadde sikkert leir nede ved elven. Fisk fikk vi en del av i Stortjønna, men snitt størrelsen var vel på ca 150 gram, noe skuffende, men det var da hvert fall fast fisk. Dagen etter ble en teltdag siden det stort sett regnet hele tiden og tåka lå tett over vannet. På veg mot Stortjønna. Kathrine er ikke fornøyd med rutevalget. Kathrine har fortsatt troen. Kaffepause er viktig. Denne ørreten fikk livet tilbake. Ny dag, nye muligheter. Det var fortsatt en del tåke, men det hadde stort sett sluttet å regne. Vi satte nå kursen mot Stortjønna i Krattland, nå skulle storfisken på land! Vi fulgte tråkket som gikk fra Grøtåadalssetra opp til Kratltjønna, vi tok av mot Stortjønna og slo leir mellom Stortjønna og Rundtjønna, der Bjarne hadde vist oss på kartet. Det ble en del fisking første kvelden, men alt vi fikk var en hallkilosabbor i Stortjønna. Neste dag skulle vi prøve noen av de andre tjørnene Vi kastet,kastet og kastet i timevis, ikke et napp. Humøret mitt ble ganske labert og frustrasjonen økte. Da foreslo Kathrine å fiske på sørsiden av et av de andre tjørnene som sagt som gjort. Vi fant oss ei vik og kunne nå kaste ut med vind i ryggen. Vi ble begge enige om at her blir vi stående til noen av oss har fått fisk. Etter en liten time roper Kathrine, "fisk!"Jeg tar håven og springer mot henne, fisken raser ut med senen og snella hyler. Plutselig retter stanga seg ut og Kathrine ser skuffa bort på meg,"den gikk". Surt, men nå visste vi at fisken var her, det var tegn på liv, trua var tilbake. Etter enda en time så jeg bort på Kathrine, stanga hennes sto i bøy og hun var stiv i blikket."Har du fisk ?" ropte jeg, "ja, men tror den er liten". Så brøt et beist av en fisk overflaten, vi så det var ei røye, dette er kilosfisk tenkte jeg og sprang bort til Kathrine med håven. Etter noen lange minutter lå fisken trygt på land og begge jublet. Vekten viste 1,5 kg, ny rekord for Kathrine, veldig kjekt, hun slo min rekord på 1,3 kg, ikke så kjekt. Joda, neida, joda. Mye stein, men målet nærmer seg. En av veldig få plasser det var greit å slå opp teltet. Utallige kast utenså mye som et napp. Dårlig fiske kan gjøre noe med psyken. Kathrine er på sporet av storfisken. 1,5 kg og ny rekord. En så fin fisk fortjener et bilde til. Takk til Bjarne for sluktips. Foliebakt røye med fløtegratinerte poteter er aldri feil. Mange spennende tjørner her i Krattland. Etter tre dager i Krattland helt alene, satte vi kursen mot Korstjønna, via Grøtåadalssetra og Oasen. Ved Korstjønna kunne vi se noen folk på andre siden, vi hadde også truffet på en tre fire personer som var på vei mot Grøtåa. Vi fant en fin leirplass og vi hadde ei overnatting her. Jeg fisket en del i Korstjønna, men fikk kun småfisk. Kathrine lå for det meste å slappet av, hun var fornøyd med fisket så langt, hadde ikke behov for mer mente hun. Pause ved Grøtådalsætra. Kathrine i fullt driv. Grøtåa i bakgrunn. Oasen. Korstjønna. Neste dag gikk vi til innoset til Øvre Roasten, ikke langt unna der vi hadde leir ved Grislehåen. Her var det lett å finne leirplass og det så ut som et lovende sted med tanke på fiskeriet. Etter teltet var slått opp kom oppsynsmannen gående, hyggelig kar med navn Torfinn. Han spurte etter fiskekort og hvor lenge vi hadde vært på tur. Forøvrig første gang vi har blitt spurt om fiskekort, ikke at det var noe problem, er jo bare bra at der er en oppsynsmann som passer på litt. Da vi fortalte om fangsten i Krattland var ikke Torfinn overasket, han kunne fortelle at det går mye fin fisk der. Ørret og røye på opp mot fire kg sa han, men den er vanskelig å få, og sjansene er størst på vinteren med pilkestikke. Senere på dagen blir det en del fisking, men vi fikk kun småfisk. Neste dag traff vi på en kar som kom padlende på en packraft, han hadde planer om å padle opp til Revsjøen, ikke første gang han ferierte her, og det kom nok ikke til å bli den siste. Han kunne fortelle om dårlig fiske på nedre og øvre Roasten. Litt lenger oppe i elven fant jeg en liten kulp, hadde ikke særlig trua, men satte på en sølvfarget spinner og kastet ut i strømnakken. Bang! der satt den, og litt senere lå en fin 6 hektos ørret på land. Glimrende stekefisk og det er lenge siden jeg har blitt så glad for en ørret på litt over hallkiloen. Senere på kvelden sprøstekes den og med rikelig med krydder og ris ble villmarksmiddagen reddet. Kathrine navigerer oss til neste mål. Litt filosofering ved teltet. En mink som lot seg fotografere. En glad fisker. Ørret smaker alltid like godt. Kathrine nyter utsikten mot Øvre Roasten. Neste dag bestemte vi oss for å gå tilbake til Abbortjønna for å gjøre et nytt forsøk etter storfisken der. Når vi kom hit så vi at det var en del mer her enn når vi startet turen. Tydelig at dette er et populært område, men det er ikke "plagsomt" mye folk, vi finner en leirplass der vi er alene kan skimte noen på andre siden av vannet, det er alt. Fisken uteblir som forventet og kvelden blir brukt til å drikke opp kaffen og konsumere resten av søtsakene. Matposen blir tømt ved Abbortjønna,turen nærmer seg slutten. Siste dag gikk vi til Haugen og ringte til Jonasvollen og bestilte båt-taxi, vi hadde ikke tålmodighet til å vente på Fæmund 2 som skule gå neste dag. Etter en times-tid kommer transporten vår og turen er over. Snart med Haugen. Haugen gård. Turen er ferdig og vi venter på å bli hentet. For oss ble Femundsmarka en positiv overakelse. At det er så folksomt her stemte hvertfall ikke når vi var der, og vi fikk den følelsen av å være alene som vi setter stor pris på når vi er på tur. Å treffe på noen få folk og slå av en prat er jo bare kjekt, og man kan jo til og med få gode råd om "hemmelige vann" på veien. Det som irriterte oss litt var alle bålplassene, en del folk mener tydeligvs at en må lage sin egen bålplass for at turen skal bli komplett. Vi kunne finne bålplasser med en hallmeters mellomrom, det er unødvendig. Fyr der det har blitt fyrt tidligere er vår oppfordring. Men tross dette er Femundsmarka et område som absolutt er verdt å besøke. Fin natur og mulighet for bra fiske. Kanskje du også får storfisken?

Hei. Jeg er helt ny og grønn på terrengsykling, men ønsker altså å starte forsiktig med dette i sommer, og vurderer derfor å kjøpe meg en billig terrengsykkel hos xxl for deretter å kjøpe hydrauliske skivebremser seperat, og få disse satt på ettersom jeg syns det er viktig med bremser. Avid Elixir 1 bremser: http://www.ebay.com/itm/Bicycle-Bike-Cycling-2012-Avid-Elixir-1-Hydraulic-Disc-Brakes-G3-Rotor-Black-/220940632692?pt=Cycling_Parts_Accessories&hash=item3371168274 Sykkel: http://www.xxl.no/ProductPage.aspx?ProductId=34951&trackingcode=197c6a45e4747a33d885c4dc8f84f705 Vil bremsene passe på sykkelen? Ser at sykkelen leveres med mekaniske skivebremser, var innom xxl før helgen og kjente på forskjellen mellom mekanisk og hydraulisk, og ble egentlig med en gang klar over hva jeg ville ha. Kom gjerne med andre innspill også. - John