Vinnerliste

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Nå har jeg faktisk fått noen av drømmene tilbake takket være et privat helsevesen. Snart fire måneder inn og ut av det offentliges køer for en forholdsvis enkel utredning resulterte i at jeg på ny hentet frem sparegrisen og fikk ting gjort privat. Det er jo grenser for hvor lenge man holder ut med smertestillende piller og søvnløse netter. Foreløpig ingen endelig konklusjon, men en ting er rimelig sikkert. Det blir ingen ny tur til radiumhospitalet, og bare det er jo en grunn til å få en del drømmer og planer tilbake på kalenderen. Nå ser det faktisk ut som at det hele dreier seg om noe så trivielt som en eller flere nyrestein. Tøft nok når det står på som verst, men det burde vel være en forholdsvis enkel sak både å finne ut av, og relativt enkelt å fikse. Utrolig hva det hjelper med litt penger her og der i systemet, men det er vel ikke akurat slik vi ønsker at det skal være. Drøm nr. 1 er på plass. Sjøørretfiske i Limfjorden Danmark i påsken. Jeg får kjøpe med meg en pose med "dop" fra det lokale apoteket og håpe på at jeg holder meg på beina. Det eneste som kan hindre meg er en ledig seng på sykehuset, men det er vel å håpe på for mye. Det er jo påske.

Serien er helt klart bedre enn "Den siste viking" på TV Norge.

Er glad berre eg får sjå noko anna enn lite raffinerte, vulgære og skrekkeleg usjarmerande norske "komikerar", som stadig dreg an akkurat litt for langt, på tv ein Laurdag kveld.

Vær litt grei med Anne Rimmen da, hun er jo med for å vise at man ikke trenger å være Lars Monsen for å tørre å trakke utenfor asfalten

Var en tur på Sokse og Storebjørn i strålende sol! Utsikt i alle retninger fra Sokse, om du vil zoooome inn, trykk på denne linken: http://imagizer.imageshack.us/a/img834/5598/dhxr.jpg

Vårtur I en del år, har jeg satset på første turen til Bynuten i påsken, men i år har det blitt noen turer oppover. Det kunne passe med en tur denne helga. Nå var ikke værmeldingen så veldig oppløftende, men i forhold til det været jeg har hatt på disse turene, burde det være fullt gjennomførbart. Det var regn på bilruta oppover mot Seldalsheia. På parkeringsplassen var det surt. Men nå er det stort sett alltid surt om det blåser og regner – før turen kommer skikkelig i gang.Men ikke langt oppe i bakken, måtte det tas et valg. Skulle jeg bli våt av svette eller av yr/regn. Det ble jakke av. Og ikke lenge etter, ble det opphold og brukbare forhold. Det ble å gå i skjortearmene omtrent til topps. Det er selvsagt adskillig mindre behagelig helt øverst. Ikke er det skog, og det er tross alt opp mot 700moh. Men det er da ikke nødvendig å hive regn og vind i hode på uskyldige vandrere for det? Dagens dårligste vær kom på toppen. Nedover roet det seg fort, og jakken kom igjen av, og nede på parkeringsplassen var det helt uproblematisk å hive av seg på overkroppen for å få på tørt tøy. Det er vår. Jeg gikk og kikket på bjørka. På de luneste plassene, var det tydelige knopper, og nede i lavlandet var det mulig å finne bjørk som var helt utsprunget. I opphold og nedoverbakke er det mulig å reflektere over verdens viderverdigheter. Og det er en egen stemning disse ukene før det igjen er sommer. Turåret er så vidt kommet i gang. Påsken venter, og etter det er det bare den siste snøsmeltingen som skal til før det – igjen – er mulig å komme opp i heia. Og selv om det omtrent er en måned for tidlig, gikk det på «kom mai du skjønne milde» nedover stien. Oppover bakkene blir pusten brukt til annet. For å strekke det ennå lenger, så gikk jeg og lyttet etter gjøken, omtrent to måneder for tidlig. Med andre ord, skikkelig vårstemning. Det var en del folk og biler på parkeringsplassen, og det var andre som skulle til topps denne dagen. Det ser ut som om rundturen blir mer og mer populær. Det var to partier foran oppover, og de hadde alle fortsatt videre da jeg endelig nådde opp. På nedturen møtte jeg en gjeng. De kunne se toppen, men var ikke helt klar over hvor langt det egentlig var opp. De ble noe overrasket da jeg kunne fortelle at det ikke helt var havveis. Og det var enda en grunn til å være i godt humør, Av erfaring vet jeg at det ofte går fort når jeg må holde igjen fra start. Ikke ta ut i full fart, men prøve å holde jamnt tempo oppover. Det gir litt krefter til den siste bakken, og det er også lettere å justere farten slik at puls og pust holder seg på lite under topp. Og nede kunne jeg se at tempoet hadde vært brukbart. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En titt på Helsport sine hjemmesider ga faktisk svar på ganske mye. http://www.helsport.no/no/Infosenter/Bruk_og_vedlikehold_telt/ Bruk og vedlikehold telt. Ikke vann over 30 grader. Her var jeg nok godt innenfor, men det var visst ikke så lurt å bruke vaskemiddel. Håper ikke Milo har gjort for stor skalde. Og ikke vaskemaskin. Og så var det impregnering. Teltet er impregnert fra fabrikken og det er nok lurt å gi det en omgang etter den vaskingen jeg har utsatt det for, sånn for sikkerhets skyld. Jeg får nok gå innom XXL og høre om de har litt Helsport teltimpregnering. http://www.fjellforum.no/topic/21150-helsport-impregnering/

Til inspirasjon til andre klatreklubber/buldresentre. I overgangen is og klippesesong, arrangerte Lillehammer Klatreklubb sammen med Tyrili Klatresenter den "årlige" jammen for oss over 35 med kreative buldre, hvor artig er bedre enn maks. Her er det ikke lov med barings, høye stønn og hip musikk. Gamle triks hedres med herlig 80 talls musikk på lavt volum, akkompagnert med kamferdrops, fyrstekake, kaffe og premie til alle. Type ruter : Tørrtulling, Pensjonisten, Icemaster, Blackout, Whiteout, Hengeballer, Svada, Tekniker'n, Tarzan, Flis i Fingern m.fl. https://vimeo.com/91105324

Synes egentlig alle episodene har vært bra så langt. Den siste er nærmest det terrenget jeg selv er mest på tur, er ikke så på fjellet. Mange fine plasser der ved bekker og elver.

Flott skrevet! Det var helt klart en fin tur. Litt gaffateip på den skulderen din, så er vi klar for nye turer asap

Monsen-TV er bedre med hund uansett, så syns Kuling bør få være med videre

Sola står vel der Monsen sier at den skal stå?

7homas: Vikinger er jo hått for tiden!! Vet du ikke det Angående Monsen på villspor: Vi digger det. Lørdagens høydepunkt for tiden. Ungene jubler når vi skal se på Lars. "Lars Monsen æj ALLTID på tuj han!" proklamerer treåringen i huset. Veldig kos at det er mer spennende enn mye av det rælet de sender på barnetv.

Står at de vil ligge på nett for alltid. Det er lenge det.

Da ankom Honey Stove Ti idag Måtte teste den og den koker 4dl vann på 7:30 min med esbit og i minimumkonfigurasjon. Det var med en smal kjele og jeg vil nok tro varmetapet er noe mindre med en bredere gryte siden flammene slikket ganske godt opp på sidene. Vekter: Minimum konfigurasjon (4 vegger): 70 gram 6 kantet: 120 gram 6 kantet med grill rist: 154 gram

"Et napp eller to"? Da er vel ikke "suspension" det som egner seg best . . .eller . . . ?

Ser ut som en magisk tur, starten på en vakker bromance.

Hva med den gode gamle sykkelbjella? Har den gått helt av moten? På stiene i Bymarka i Trondheim er det en god del syklister og stiene er smale mange steder, og jeg synes syklister absolutt bør få sykle der, men kjekt å få en liten advarsel når de kommer i full fart bakfra. En syklist var faktisk så hyggelig at han ropte "pling" da han kom

Man må generelt sett ta hensyn til hverandre samtidig som man bruker hue å ser hvor man går

Morsomt å se og lese hvor likt vi tenker, vi er, vi som ferdes mye i naturen. Vi vet ikke så mye om hverandre, men avgjørelsene vi tar er meget sammenfallende. Når jeg kom i samme situasjoner, for ikke å si, når jeg blir trøtt og sliten, selv midt på dagen sa jeg til hunden min: "Shalka! Skal vi ta en liten snork"? Og Shalka var bestandig enig. Etter noen få mnutter lyste min lille Akta rødt og friskt opp i fjellheimen, og snart suste det fra Wisperliten. I mellomtiden hadde vi begge inntatt horisontalen, og da et par skiver med prim og ett griseøre ( det siste til Shalka) hade satt fart på blodsukkeret senket roden og freden seg - lenge. Og da følltes det som Kåre Willoch en gang sa: "Nu går alt så meget bedre". Eller noe sånt.

Kjøpte meg et brukt telt, en Helsport Ringstind Light 2, som sikkert ikke hadde vert pakket opp etter siste tur. Den luktet ca. likt som meg selv etter noen gode døgn i naturen uten dusj og deodorant, og jeg tenkte at da må vel den rette medisinen være den samme for teltet som for meg selv. Altså en tur i badekaret. Behandlingen er enda ikke helt avsluttet, men det ser lovende ut så langt. Men hvis nå dette ikke skulle være nok? Det hadde vert interessangt å høre om noen har erfaring med tilsvarende behandling av telt, og hva med f.eks. en omgang på finvaskprogram i vaskemaskinen?

Takk, takk. Det skal så lite til. Vanskeligste er i grunn å ta nok bilder på forskjellige tidspunkt. Blir ofte mye bilder av samme eller lignende situasjon mens det går mange timer mellomhver gang kameraet er oppe i dagslys.

Nå har jeg bare hatt håndvarmt vann i badekaret plus en skvett Milo. Vannet ble ganske skittent, men det er vel naturlig siden bunnen ofte kan bli lit skitten etter en stund. I følge reklamen så skal alt som tåler vann tåle Milo, og vanntettheten av stoffet ligger vel som et belegg på innsiden. Det skulle vel ikke være nødvendig med så mye impregnering etter en slik behandling. Skal skylle med rent vann en gang til før teltet henges til tørk på loftet så får vi se.

Noen ganger vet man ikke om alt som har betydning. Da jeg kjøpte min første fiskestang i voksen alder, tenkte jeg for eksempel lite på forskjellene mellom markafiske i tett skog og høyfjellfiske med åpent terreng. At jeg måtte ha sterkere stang til forskjellige sluker, visste jeg, men heller ikke så mye mer. Her er mitt forslag til et kompromiss, som vel ikke blir så mye mer enn et kompromiss som funker greit nok til alt: 9" todelt eller tre-firedelt stang med kastevekt ca. 3-12 (kan gjerne bruke tyngre sluker også). 12 sluker i slukboksen, seks skjesluker og to sildesluker i kastevekt 8-12 g, resten spinnere på 3-5 gram), en spole med multilamenat på snella og en ekstra spole, evt. snelle, med mono. En dupp, en boks mark, et par våtfluer, noe søkke. En kniv. Noe å steke/koke fisken med. En leatherman til å nappe ut kroker med.

Er det opp fra Demmevasshytta?

Hei "Tessatroll" Bra ! Da er vi på samme bølgelengde !! Brage

No er det nokre år sidan eg studerte Planlegging og Pbl, så eg må ta eit djupdykk for å kunne svare noko eg kan stå for. Det eg imidlertid umiddelbart veit, er at så lenge ein på kommunalt nivå får drive definisjonsarbeid, er det langt frå sikkert om krav om konsekvensutgreiing kjem gjennom. Men som sagt, skal sjå om eg får gjort eit djupdykk i dette. Evt ta ein prat med tidlegare kollegaer.

Har vel inntrykk at de fleste tror vei, gangvei, grusveier, stier etc er til for akkurat dem og deres utfoldelse. Nordmenn er gangske å egoistiske på mange måter. Er stadig skriving om konfilkter med syklister og biler på veier. Så skjer noe av det samme mellom gående og syklister i marka. Har og lagt merke til at folk som går sammen går i full bredde på grusveiene, burde jo ikke være nødvendig. Skal de gå ved siden av hverandre trenger de ikke gå 1,5-2 m fra hverandre. Skal de prate er det bedre å gå tett. hvertfall hvis de har musikk på ørene, da trenger de jo ikke gå i bredden i det hele tatt. Sykler en del til og fra jobb også. Kommet en ny og fin gang og sykkelvei et stykke av veien. Gangbane er litt opphevet i forhold til sykkelbane. Begge er vel ca 3 m brede. Hvorfor må da folk gå i sykkelbanen? Det er helt nytt så asfalt er like fin begge steder. ingen omveier eller andre ting som skaper forskjell. Det som jeg liker minst av slike "konflikter" er folk som går til fots i skiløypene. og hvertfall de som rir hest der.

Hvordan var forholdene på Storebjørn via Smørtabreen nå? Sprekker/rasfare/stegjern?

Den elvekryssinga over trefallet var vel stort sett et spill for galleriet. Fallet han hadde kunne fort ha medført et brukket ribbbein eller mer mot en avbrekt kvist.

Den suverent beste duppen er Drivaduppen. Den spinner ikke i lufta, kan fylles med vann, og lager ikke så mye 'støy' på overflata.

Formiddagen ble tilbragt på jobb. Dermed ble det bare en rask tur opp på Gråkallen for ettermiddagskaffe. Deilig med frisk luft og utsikt etter en dag i elendig luft inne.

Lim mot lim fungere helt topp. Holdt i flere år.

Hadde du gått på tur med en slik holdning med en turkompis jeg har i Rogaland så hadde du fått så ørene hadde flagret. Men så er han da også ekspert på solorientering. Tar aldri feil. 1 time er tross alt 15 grader. 15 grader her og 15 grader her, ikke rart Monsen var på villspor. Siden Monsen ikke visste hvilken lengdegrad han var på så var det enda større grunn til å ta hensyn til sommertida. Nå er det vel Bodø på 14,40 grader østlig som er byen med mest "korrekt" tid her i landet. Siden Monsen befant seg litt lenger øst burde han ha tilnærmet sann tid korrigert for sommertid.

En liten tur med alle ungene (2, 7&9) på Årbogen. Fin runde på et par timer med boller og kakao som motivasjonsmål halvveis

Hva med å møte en ny bruker på en annen måte? TS: Det finnes mange tråder om Ally -kano her inne. Her har du et lite utvalg. Et søk vil gi deg såpass med svar at du ikke rekker å padle i sommer. http://www.fjellforum.no/topic/25559-ny-ally-tr%C3%A5d-valgets-kvaler/?hl=ally+kano#entry242350 http://www.fjellforum.no/topic/22674-valg-av-ally-kano/?hl=ally+kano http://www.fjellforum.no/topic/20797-ally-kano-velge-15-16-eller-165/?hl=ally+kano http://www.fjellforum.no/topic/11520-ally-tipstriks/?hl=ally%20kano Kos deg!

Syns det var en grei ting han gjorde da han hadde rota seg vekk. Nemlig å slå leir. Jeg gjør noe lignende når jeg blir usikker. Setter meg ned, får i meg noe varmt, og kansje litt mat, og får roa ned. Så er det fram med det jeg har av hjelpemidler for å finne meg sjøl og plassen jeg skulle vært...hadde en sånn opplevelse i fjor sommer. Da jeg ble snudd litt rundt i tull i tett granskog...Ikke artig når du har gått i i en halvtime og det skulle være 10 minutter til målet...og da jeg kom ut av skogen, var jeg 20 meter fra der jeg gikk inn, ha ha

Monsen viser igjen sin klasse ved å greie å orientere seg i meget utfordrende lende. Flatt skogs-og myrterreng er vanskelig! Virkelig et par perler han campa i da. Idylliske steder ved vann og elver som plutselig dukka opp inni skogen. Jeg håper han blir sendt lengre nordover snart, er jo der den virkelige villmarka befinner seg.

Syntes det var et bra program, som viser noe av problemene med navigering i et skogsområde, med store myrer. Det er ikke så lett, selv med vanlige kart og kompass. Og det eneste han hadde å gå etter var vann og vannveier. Han var heldig med været, dette hadde ikke gått i tåke, eller med dårlig sikt (les: sol), uten kompass. Alle som har vært en del i naturen vet, at kartene (1:50 000) ikke bestandig stemmer med virkeligheten. Og at det som ser ut som liten elv, kan være en av flere bekker. Og bekker som er avmerket, kan være vanskelig å finne. Regner det mye, er det bekker over alt. Vann av en viss størelse er avmerket, men ikke alle. Og det hender de er feil utformet på kartet, i forhold til virkeligheten. Kartene "lyver". I fjellet (med sikt) er det gjerne noen fjellformasjoner og gjør det lettere. Skogsområder kan være utfordrende. Der Lars gikk feil, planla han riktig i forkant, men gikk for langt nord. Han skulle grovt sett vestover, for å komme på sydsiden av vannet og så følge elven til vannet og til post 1. Vet ikke om han "la inn" en feil, eller om han var på "bærtur". Uannsett, feilen ble oppdaget og han tok en hvil. Riktig vurdering på langtur (over dager), men kunne vært problematisk på dagstur, uten utstyr for det. De gangene jeg har rotet og blitt usikker på hvor jeg har vært, har normalt vært i slikt skogsterreng. Nå skal det sies at jeg de siste ti-årene hovedsakelig har gått dagsturer fra camp, eller bil. Og det har vært på jakt, eller jakthund trening. Da går vi normalt i en bue og skal tilbake til utganspunktet. Utnytter en dagene, kan det bli problem hvis en roter litt. En planlegger kanskje å komme tilbake i skumringen og så blir det litt kluss på tilbakeveien. Så det er litt anderledes enn turer over flere dager og med utstyr for å overnatte og kanskje en bestemt kurs å følge. Programmet kunne kanskje litt oftere vist GPS trackingen og vi kunne fått noe flere vurderinger og kommentarer. Men, jeg synes dette er bra. Og nybegynnere (kanskje også andre) bør følge godt med. Jeg er ikke opptatt av hvor han er, men av landskapet (natur), hvordan han takler det og hvorfor. Editt: Vil føye til, at i slike myrområder er det vanskelig å holde kurs. En må ofte vike til en av sidene, på grunn av ufremkommelighet, eller unødig plunder. Og det kan være en grunn til, at Lars fokuserte for mye på kortsiktid fremdrift og ikke solen og kursen.

Snedig løsning. Jeg savner imidlertid rutenettet og målestokken, men da ville vel vekta gått litt opp

En kjeft kaffe på siljuknatten idag

Var finvær i går, så jeg tok en liten tur til Langvannet øst for Østmarkskapellet. Det er med andre ord i Østmarka Annet enn det var det ikke mye spennende å fortelle. Kåttelætta på bålet til middag og downmat under åpen himmel. Ble relativt kjølig på natten. Ikke heeelt sommer enda. Standard bål og kjele bilde: Frosty Osprey

Mandag 12 August 2013 - fra Katterat - til teltplass ved Kvilebua Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769434 ca 14 km Denne turen har jeg hatt i tankene og planlagt lenge. Kartene for området ble kjøpt inn alt i 2006, men først i vinter begynte jeg seriøst å studere og planlegge turen. Jeg fyller jo femti år i år og mitt eneste gaveønske var å ha muligheten for å ta en slik tur alene. Opprinnelig hadde jeg planlagt å fly til Narvik, men etter en del om og men fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Fauske og ta buss til Narvik på Søndagskvelden, Bilen satte jeg på busstasjonen på Fauske. Leverte nøkkel i kafe'en slik at en kollega av meg kunne hente bilen og kjøre den til Sulis i løpet av turen min. Sekken er tung og kroppen kanskje ikke i den formen den burde være for en slik langtur? Er det slik at gammelformen kommer frem bare man tar i litt - slike ting er det jeg spekulerer på der toget går ut og inn i alle tunellene opp fra Narvik. Toget klatrer sakte opp mot Katterat stasjon - tåkeskyene ligger over fjordområdet. Jeg er eneste passasjer som skal av. Behagelige 36,- kostet billetten opp hit Når toget har forlatt stasjonen stusser jeg litt - for det er skrevet en stor T i bergveggen på andre siden av toglinjene, og en råtten trestige står der med manglende trinn. Hallo - ikke der jeg skal opp? Det er 3 meter opp til der stien starter... fra Jernbanelinjen.. Jeg velger det opplagte.... ....grusveien som går opp fra Katterat mot Sørdalen. Etter å ha fulgte veien ett stykke kommer jeg til den ryddete og rødmerkede stien som kommer fra der trestigen står. Det virker helt unaturlig at man skal lede folk mot denne råtne trestigen når man jo kan gå rett ned på en grusvei, men bruker ikke energi på det. Sekken er veldig tung. Jeg har med mat for mer enn 7 dager, og som alltid litt luksus de første dagene. slikt som skal drikkes opp med glede Elva er liten i dalføret - det har vært tørt i det siste. Tåken begynner så smått å trekke seg bort - herlig temperatur å gå i. Jeg har en egen rytme når jeg går på tur. Som oftest så går jeg minst 2,5 timer før jeg tar pause. Jeg har funnet ut at det å stoppe å ta pauser også tar energi, derfor er det for meg viktig å holde en viss fremdrift og heller justere tempoet etter hvor mye stigning det er. Jeg har også funnet ut at jeg går mye fortere om jeg fryser litt når jeg starter. Derfor går jeg ofte i bomull når det er varmt ute - for å få nedkjølt skrotten. Blir det for varmt klarer jeg ikke å gjøre tung jobb - det begrenser seg litt selv. Jeg hadde gruet meg til denne bakken opp her, men jeg syns det går veldig fint. Jeg ser det er merket med rødmerket i veikanten men jeg velger allikevel å følge veien et stykke til oppover - og heller gå inn Jeg følger veien helt inn til høyre i bildet nesten, før jeg går inn passet helt til venstre i dette bildet. Mener å huske at dette passet kalles Djevlepasset og at denne ruten ikke kan benyttes vinters tid. Jeg tar meg en god pause i lyngen her nede ved elva. Jeg har trasket over 8 km, og jeg kjenner at freden senker seg. Usikkerheten på om formen er god nok er borte og jeg slapper skikkelig av i lyngen - Life is good - jeg har 2 uker for meg selv. Jeg har lagt opp til svært korte dagsetapper - og dette tror jeg lønte seg. En ting er den fysiske formen, men noe annet er dette med skader på grunn av slitasje, ankel og kne kan være en utfordring. Jeg kom opp på feil side av Oallajohka - mer kupert her, men det betyr ikke så veldig mye for meg. Jeg begynner å få litt høyde. Godt å være i skikkelig fjellterreng igjen! Når jeg kommer til Kvilebua er det litt lunk i ovnen. Noen har hatt lunsjpause her. Jeg fyrer i ovnen i den lille koselige bua, og spiser meg noe middagsmat. Som vanlig styrer jeg unna Real Turmat mest mulig, og denne kvelden har jeg ferdigstekt biff/løk/paprika blanding og ris husker jeg. Jeg begynner å lese i boka jeg har med - Ken Follets "Kjempenes fall". Best som det er hører jeg folk utenom døra - det er to damer som tenkte å overnatte i hytten. Like greit for meg - da får jeg få opp teltet i nabolaget. Jeg prater mye med disse damene - de er kjente i fjellområdet her og har mye nyttig informasjon å komme med. Tirsdag 13 August 2013 fra teltplass ved Kvilebua til teltplass ved Conujavrihytta Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769435 ca 13 km Totalt 27 Jeg har et alt for stort og tungt telt med meg kanskje, men bryr meg ikke så mye om det. Jeg liker veldig godt å ha god takhøyde og 2 innganger - blant annet. Litt luksus skal man vel unne seg. Det er en Exped Orion 2 telt - som nå har tatt over for mitt Ringstind 2 telt fra 2005. Jeg har veldig sansen for selvstående telt. Teltet tørkes. Et virkelig flott fjellområde oppå her - og en fin introduksjon til Narvikfjellene syns jeg. Her ser jeg altså tilbake i mot Kvilebua. Det legger seg etter hvert tett tåke. Her er det godt merket løype, men jeg bruker også GPS flittig - for å se hvor langt jeg har igjen osv. De rutene som ligger på "Lommekjent" har jeg lagt inn på GPS på forhånd. Noen av disse rutene mistenker jeg i ettertid er gått opp på ski, for den følger ikke akkurat sommerleden. På svensk side måtte jeg snekre rutene selv - sånn noenlunde bare. Det er utrolig hvor fort tåken letter - jeg ser her utover Sealggajaevri Legger kameraet i gresset for å ta et typisk kjiver selvportrett - som typisk blir mislykket. Følger elveløpet nedover mot Cunojavrihytta Første bropassering - ned mot Conujavrihytta. Kreativ design. Når jeg kommer til hytta i 14 tiden står den åpen, men det er ikke folk her. Jeg bestemmer meg for å lage meg noe kaffe her. Bare lunsj foreløpig. Jeg har egentlig ikke gått så langt denne dagen, men det er ikke noe stress. Det kommer etterhvert et par - franskmenn - som har vært i fjellet en måned. De er helt tomme for mat og skal ordne det siste de har før de skal til Unna Allakas for å kjøpe mer. Jeg assisterer dama med å lese på bruksanvisningen på maten de hadde igjen - en pose kjøttdeigsaus - 4,5 dl vann - 5 minutt.. Hovedingrediensen - nemlig kjøttdeig, mangler de. Men med pasta blir det sikkert bra. Om litt kommer et svenskt eldre ektepar som straks tar inn på ei lite hytte der for å sove - de hadde startet fra Unna Allakas kl 05 - 7 km.. Så kommer de to damene ruslende. Blir sittende å prate lenge med de før jeg rusler for å finne meg en teltplass. Nok en hengebro passeres før jeg skal finner meg en høvelig plass ved elva her. Det blir en nydelig kveld, med sol rett inn mot teltet. Jeg lager meg middag og storkoser meg med boka mi om kvelden. Onsdag 14 August 2013 fra teltplass ved Conujavrihytta til Cáihnavággihytta Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769436 Lengde ca 10 km - totalt 37 Det er regn på morningen når jeg våkner. Ingen vits i å vente på at det skal gi seg, så jeg bestemmer meg for å pakke ned teltet vått. Som man ser på vedlagte rute så gikk jeg denne dagen ikke etter stien der elvene møtes. Jeg gikk i stedet direkte på og satset på at elva kunne vades. De 2 franskmennene hadde ikke gjort det - de hadde gått broa - som er en omvei på et par km. Samtidig er det litt mer navigering når man går uten sti - men jeg liker det veldig godt. Vadingen var helt kurant. Det er ikke noen god fotodag dette - det er tåke og overskyet og noe regn hele tiden, men legger ut noen få bilder som kan gi et inntrykk av landskapet. Jeg er helt alene også på denne hytta ved ankomsten - Cáihnavággihytta er en flott hytte. Eller egentlig er det 3 hytter - en er helt ny. Jeg fyrer opp i den store hytten. Det er nesten fritt for ved - bare 3 favnved igjen . Jeg gjør en til lomper med sag og øks og sparer så mye på veden som mulig. Det kommer 2 finske kvinnfolk om ettermiddagen/kvelden som tar inn på den nyeste hytta. Torsdag 15 August 2013 fra Cáihnavággihytta til teltplass oppafor Gautelisvatnet Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769437 Lengde ca 13 km - totalt 50 km Jeg forlater dette flotte området med hyttene - det er ur med en gang. De 2 franskmennene jeg snakket med nevnte at det var svært mye ur i passet her. Det viser seg å stemme. Noen somre ligger det snøfelt her, og i kartet er det merket med snøfelt enkelte steder som det ikke er snø nå. Jeg følger denne dagen ikke rødmerkene eller det traseen som er merket i kartet. Det ville vært en alt for stor omvei. Men traseen er lagt for dager med mye større vannføring enn det er i dag. Jeg sparer mye tid og km på å ta egne valg og foretrekker ofte det når forholdene er gode som i dag. Men noen røde steiner er det jo enda Fjellpasset på ca 1200 meters høyde Jeg går i 3 timer før jeg tar meg en skikkelig pause på denne økten - det er mye ur. Jeg er så glad for at jeg har med meg staver på denne turen. De er uvurderlige i ura - og ikke minst senere på turen når jeg gikk kilometersvis på glatte treplanker. Jeg har en liten teknikk når jeg går i ur med storsekk. Når det er på det verste så sier jeg med meg selv hver gang det er en sikker stein eller usikker stein. Blir det mye usikker stein så stopper jeg opp og ser på om ruten kan legges om. Det skjerper sansene å faktisk være helt bevisst underlaget. Men enkelte ganger rugger og sklir jo selv store steiner - så helt sikker er man aldri Ved dette høydedraget tar jeg en skikkelig pause. Det viser seg at det er dekning her fra Norge, og jeg ringer hjem for å få værvarsel og gi en rapport. Jenta på 3 vil bare klemme telefonen. Det er ikke så lett å dra på tur når man har småbarn hjemme Jeg må si - når jeg tenker tilbake på turen, og ser på bildene, så er det disse områdene av turen som er flottest. Kupert ja, men hva finnes bak neste fjellknaus? Jeg tar av fra T-stien og bestemmer meg for å holde høyden over Gautelisvatnet i stedet for å gå ned til Gautelisvatnet - som er regulert og som gjør meg litt mer nedstemt i forhold til det rene høyfjellet som jeg er i nå. Jeg passerer Trehakfjellvatnet på Nordsiden Nå har jeg gått den distansen som jeg skulle gå denne dagen og begynner å speide etter en høvelig teltplass. Jeg har 3 hovedkrav når det gjelder teltplass. Det skal være ved rent vann, være helt mykt og slett, ikke samle seg vann ved regn. Aller helst en liten høyde. Ved dette idylliske fjellvatnet i venstre bildekant i dette bildet teltet jeg på vel 1000 mh. Torsdag 15 August 2013 fra teltplass oppafor Gautelisvatnet til Teltplass ved Hukejaure Ruten finnes her http://www.lommekjent.no/ruter/1769447 NB - på svensk side er ruten svært omtrentlig! Distanse 16 km - totalt 66 km Neste morgen får en noe dramatisk start. Jeg bruker å være nøye med hygienen på turene mine, og i disse ødemarkene er det ikke akkurat folksomt. Jeg bruker alltid å ha alt klart i teltet på morningene slik at frokosten kan ordnes i soveposen. Havregrøt som oftest - selv om jeg er ganske så lei av det Etter at frokosten var fortært var det ut for tannpuss og kroppsvask. Jeg VET jo at steiner under vann er forferdelig glatte når man går barføtt, og denne gangen sklir jeg veldig stygt på en stein og faller uti vannet så lang som jeg er. Jeg bryr meg ikke om kulden fra vannet, at hodet er under vannet eller den brune gjørmen fra bunnslammet som renner ned fra lårene når jeg reiser meg. Det jeg er så glad for med en gang er at det gikk bra! Hadde det vært en skarp stein der i vannkanten - eller litt mer ulendt så kune jeg knekt en arm eller et ribbein. Jeg tar meg en skikkelig vask der i fjellvannet - godt å kjenne prikkingen av det iskalde vannet mot huden. Men såpa - den ble borte Siden jeg ikke drasser på håndduk blir det å springe rett inn i teltet og fyre opp Pocket Rocketen. Jeg tørker fort Det er virkelig flotte områder å vandre i gjennom dette - her mot Gautelisvatnet Mot Gautelisvatnet Når jeg kom til Hukejaure senere på dagen fortalte hytteverten at det hadde kommet folk til hytten som hadde gått hele sørsiden av Gautelisvatnet til Hukejaure. På det svenske kartene ser det umulig ut (bratt), så langt jeg har sett på de bildene jeg tok skulle det være helt kurant. Jeg kommer etter hvert inn på stien igjen - som nå ikke er så veldig synlig. Landtangen som går over i mot Gautelisvatnet - eller egentlig vannaksvatnet. Når vannet er hel nedtappet fremtrer Vannaksvatnet som et eget fjellvann - slik jeg tror det var før. Noen som glemte hagespaden sin? Stien er veldig utydelig i dette området, og stien er også merket veldig merkelig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har valgt å merke helt ut til enden av vatnet, før man merker tilbake igjen og over disse høydene på baksiden før man dreier i mot Hukejaure. Om man absolutt skal gå på nordsiden av vannskillet er det flatere terreng på baksiden - så man slipper all denne stigningen unødvendig. Jeg har uansett bestemt meg for å prøve å komme over ved Ivarsteinen. Denne flotte grensesteinen - en liten milepæl på turen. Uansett hvor jeg leter så er elva litt for stor til å gå helt tørrskodd over. Jeg tar sjansen på å vade elva uten å ta av støvlene. Selv om det går over støvleskaftene er jeg like tørr når jeg kommer på andre siden. Det viser seg at det har vært en bro her som er revet ned. Så det er kanskje derfor at rutene er merket via dette området - at det var meningen at man skulle krysse her? Jeg lager meg noe lunsj og varmmat i vannkanten her. Finner faktisk malingsspann under en stein - tydeligvis en soldat som ikke orket bære ned gulmalingssbøtta! Ivarsteinen er virkelig flott. Et stort monument. Ser at på enkelte nettsteder er dette nevnt som verdens største naturlige merkestein. Den er hele 6 meter høy og må veie flere hundre tonn. Jeg forlater etter hvert denne merkesteinen og setter kursen sørover. Nå er jeg i Sverige og er litt spent på hva det store utland kan tilby. Det er akkurat som om de norske fjellene dukker opp fra tåken og vinker adjø. Jeg skal tilbake til det området jeg forlater en gang sier jeg til meg selv. Foran meg har jeg et lettgått terreng med store steiner Og om ikke lenge kommer jeg over den første "kloppen", som svenskene bruker så mye. Det er jo nesten ikke en myr eller en gresstust uten at man dekker det med treplank. ett 2"x 5" og ett 2"x6" i dette området. Må være godt planlagt. Hukejaure Jeg kjenner white-sprit lukta før jeg ser hytta. Hukejaure er en betjent turistforeningshytte men uten proviant. Stugverten holder på å beiser hytta. All ære til de som holder slike steder i gang. Men i Sverige er det vel kanskje ikke så mye frivillig arbeid som i Norge, men snakk om folk som bruker ferien sin som stugverter. Han har hatt veldig lite besøk på stugan de siste dagene, og det er tydlig at sesongen er på hell alt. Vi snakker om løst og fast før jeg går videre på min vei. Jeg har gjort meg ferdig med dagens økt og skal bare finne en teltplass. Det begynner nå å blåse ganske mye så helst burde jeg funnet noe i le. Et inntrykk fra stien sør for Hukejaure. Jeg finner ingen ideell teltplass som er i le. Det finnes ikke le noe sted, så jeg må bare sette opp teltet ved noen svære steiner ved stien og ved et vann. Det er svært kraftig vind nå - og det er skikkelig plundrete å få opp teltet. Jeg må planlegge bedre når jeg setter opp telt i sterk vind minner jeg meg selv om. Det er rett og slett så jeg nesten ikke klarer å holde teltet når det drar til som verst, men etter hvert får jeg ned noen plugger i den tørre fjelljorden - og med steiner oppå gjør det susten Solen steker og jeg er i le for teltåpningen. Jeg ligger på liggeunderlaget og leser en bok. Et høydepunkt på turen. Ikke bare at situasjonen var behagelig med solsteiken - men kroppen kjennes god ut og formen kjennes bedre. Viltgryte. Jeg har med 6 Real turmat på turen og spiser ikke alle. Jeg prøver å begrense "bruken" av det mest mulig. Jeg liker det rett og slett ikke - alt annet smaker så mye bedre enn Real. Det kan skyldes at jeg har spist min dose av det. Men det er selvfølgelig praktisk. Det er godt å sitte i teltet mens solen steker og forsvinner bak steinen - vinden er sterk, men teltet står støtt. Boken "Kjempenes Fall" med Ken Follett er "tung" lett lektyre Fredag 16 august 2013 - Fra teltplass ved Hukejaure til Sitasjaure hytte Distanse 18 km - total distanse 84 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769448 Det blir et skikkelig ufyselig vær i løpet av natta. Regn og sterk vind, men teltet og alt inni er selvsagt helt tørt. Jeg sover som vanlig som en stein, men det er hustri når jeg stikker hodet ut av teltet. Klokken 0805 - alt er pakket i sekken som ligger i teltet. 0807 Teltstengene er tatt ut av "koppene" og teltet kollapser over sekken. Jeg baller det i hop i sekken sin og har alt pakket i løpet av kort tid. Jeg skiller ikke innerteltet og ytterteltet. Det er mulig det er vanlig å gjøre det. Denne traseen er veldig lettgått. Slakt terreng uten de helt store utfordringene - utenom selvsagt at stien er noe oppkjørt av ATV-spor. Dette blir en av de aller våteste dagene på turen - vind å slåregn, men jeg berger tørr hele dagen. Den tekniske bekledningen fungerer helt utrolig bra i dette været. Svenskene kan dette med broer men ikke alt som står like bra Grått Det surkler godt under treplankene denne dagen Jeg kommer til slutt til Sitasjaure og bestemmer meg for å ta inn her Jeg har berget meg tørr gjennom hele denne regnfulle dagen, og det er jeg veldig imponert over. Jeg er alene på ettermiddagen i denne hytten - som er fra 20 tallet og tar inn på ett tomannsrom. Godt å få fyr i ovnen og få tørket teltet og klærne. Etter sånne våte dager er vel hytter å foretrekke for en sliten fjellfant. Slik jeg har skjønt det er denne hytten svært mye benyttet på vinters tid - av snøscooterkjørere. Ser det er klistret plaster langs de enkle vinduene noen steder . tydelig trakkfullt. På kvelden kommer et stockholmsektepar som tar inn på det store soverommet. De skal gå motsatt av meg og har skaffet seg dnt nøkkel for de norske hyttene. Vi diskuterer rutevalg og turer generellt og har en hyggelig kveld i hytten. Lørdag 17 August Fra Sitasjaure til Ritsem http://www.lommekjent.no/ruter/1769449 Distanse 22 km - totalt 106 km En nydelig dag her i Sitasjaure. Jeg konstaterer for øvrig på morningen at jeg trenger lengre tid på å komme avgårde i fra en hytte enn jeg gjør når jeg har teltet. Denne dagen skal jeg følge veien de 22 km ned til Ritsem. Skal jeg gå med marsjstøvler eller med joggesko? Jeg har med et par gamle og ganske lette joggesko, og bestemmer meg for å bruke de på grusveien. Henger støvlene på sekken - som ikke blir noe lettere av den grunn De har for øvrig et system her med at man kan låne sykkel enten i Ritsem eller i Sitas og sykle veien og sette sykkelen på andre enden. Koster 200 mener jeg å huske. Jeg skal helt opp i mot Akka som dukker opp i det fjerne, altså den lange sletten man ser før fjellene. Denne veien er kjedelig. Gjør det ikke bedre av at det passerer biler i ny og ne Litt variert er det jo De siste svingene - puhh Midt i dette bildet kan man se Vajsaloukta - som jeg skal ta båten over til neste dag - og "fjellpasset" I Ritsem blir det å proviantere litt og ta inn. Samt ta en dusj. Det gjør godt. Halve turen er unnagjort og jeg syns det har fungert bra så langt. I huset der kommer jeg i prat med mange folk - blant annet to russiske ungdommer som telter. De skal gå neste dag men ta en båt tidligere på morningen. Vi studerer litt kart i lag. Videre treffer jeg et eldre ektepar i fra sør-sverige. Mannen har vært geolog i området her på 60 tallet - og de har vært her før kraftutbyggingene osv satte så store spor i naturen. De er mest opptatt av de store endringene i fjellene, ved at de er blitt så grønne - før var det bare stein og grått og mose, men nå er de grønne. Spennende mennesker å prate med. Søndag 18 august - Fra Ritsem - - Vajsaloukt - og til teltplass overfor Kutjaure http://www.lommekjent.no/ruter/1769450 Distanse ca 12 km - totalt 118 Mine aller eldste fjellstøvler står til lufting. Varg Rastegaisa Str 45- kjøpt på Ute i Trondheim i 2004. Les mer her Jeg har siden hatt svært mange andre støvler - også ett par Rastegaisa str 46, som jeg ikke var fornøyd med og som jeg var glad for å kaste. Disse støvlene som jeg brukte nå fikk en ganske stygg rift på en av de første turene - da jeg tråkket i gjennom snøen og ned i en steinsprekk, men med jevnlig smøring har de holdt tett. Siden har det gått en stor bit av helen bak - uten at jeg merker det når jeg går. Jeg var svært godt fornøyd med disse støvlene denne turen, og pleide de godt. Vanligvis har jeg støvlene utenfor teltet når jeg sover, men siden jeg har god plass hadde jeg de nå inni teltet på nettene - og passet de som en smed med å smøre de jevnlig. Byttet også snøring på de underveis. Jeg går via butikken og skriver noen postkort, før jeg går ned til båten som går i 11 tiden. Jeg surrer så lenge at jeg virkelig begynner å få dårlig tid når jeg løper nedover til båtkaia. Måtte allikevel ha bilde av denne bilen - et særsyn - AWD Vaisaloukta Jeg er eneste passasjer denne veien på denne gamle ferjen som går her og jeg kommer i prat med begge mannskapene. De forteller at vinden har vært så sterk for 2 dager siden(da jeg slet med teltet), at båten ikke gikk, så de som måtte over måtte ta helikopter. Det kostet 200 med båten (tar VISA), mens helikopter kostet 450 mener jeg han sa, om man var mange nok. Jeg får halvhumoristisk tilbud om jobb på båten 4 uker neste sommer (jeg har skippersertifikat for alle fartøy på alle hav), og ringer hjem for å høre om det kunne være noe for oss - en måned i Lappland, men det faller ikke helt i god jord.. Det kommer om bord en del folk i Akka, før vi kommer til Vaisaloukta. Jeg stopper på hytten her og slår av en prat med hytteverten før jeg går videre. Jeg kommer til den omtalte kirkekåten her - et fantastisk byggverk som ga et flott inntrykk på denne lille haugen i villmarka. Jeg ser meg tilbake mot Ritsem - og langt bak i blånene der ser jeg fjellene jeg gikk for 2 dager siden. Det er væromslag i luften - og etter en stund blåser det noe infernalsk - og regner. Veldig steinete landskap oppå her. Også klopper her ja - det går fort, men kjedelig å balansere på. Hurra for stavene Et par inntrykk fra stien over fjellet her. Jeg får en kraftig regnskur her - og vind, og jammen klarer jeg ikke "igjen" å miste liggeunderlaget som jeg har knytt utenfor sekken! Jeg snur og går tilbake etter det, men kan ikke finne det noen steder. Jeg har med meg et liggeunderlag til i dun, men dette er ekstra for å ha underst. Liker best å ha to underlag. Sånn kan det gå - å ha ting knytt utenpå sekken har jeg kun dårlig erfaring med. Jeg ser en fyr som står og fisker - det er samboeren til hytteverten i Vaisaloukta vet jeg. Jeg kjenner bållukten lang vei i motvinden og når jeg kommer til nødbua på fjellet her kakker jeg på døra og blir ønsker velkommen av de to russiske ungdommene. De hadde hatt en hard tørn - siden de hadde blingset på båtrutene. De hadde gått stien fra Akka til Vaisaloukta langs stranden før de gikk over fjellet. De hadde tenkt å overnatte i denne bua, selv om taket lakk. De brukte av veden under køyene - og de tilbød meg plass der også. Det var godt å varme seg i denne stuen, men også godt å komme ut og avgårde igjen. Det løyer med vinden og blir en flott ettermiddag/kveld. De lokale Rudolfene holder meg med selskap. Jeg finner meg en teltplass ved den første broa her. Dette har vært brukt mye som teltplass (får jeg greie på senere). Etter at teltet er satt opp ser jeg at det ligger en flat stein i den ene forteltet - og under den steinen da? Hvem gjør fra seg midt oppå den eneste telthaugen i området - jeg flytter teltet en halvmeter - bare konstaterer at vi mennesker er forskjellige Mandag 19 August Distanse 23 km (fra kartet) - totalt 140 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769451 Det er overskyet og utrygt for regn når jeg våkner, men heldigvis ikke regn eller vind. Jeg har sovet som en stein som vanlig. Jeg ser hvor jeg skal gå denne dagen - og i det fjerne skimter jeg neste fjellrygg også. Jeg er i tvil om jeg liker det - men det er bare en ting å gjøre - sette en fot foran den andre Jeg har nå passert Akka fjellene og det er litt motiverende. Stien er god. Nå skal jeg ned til Kutjaure og gå videre ca 7 km før jeg skal krysse en bro og gå over fjellryggen til Låddejåkk - totalt 23 km denne dagen. Stugan i Kutjaure ligger veldig idyllisk til ved elva - med en stor foss overfor. Ved ankomst her får jeg spørsmål om jeg har mistet liggeunderlaget mitt!? Jo - jeg svarer bekreftende og noe overraskende ja på det. Det viser seg at mannen til hun som er hyttevert på Vajsaloukta har funnet det og lagt det ved stien med en stein over. Jeg får tilbud om å forsyne meg med et liggeunderlag i deres beholdning på hytta der - og det er et meget generøst tilbud som jeg selvsagt takker ja til. Stugverten har ellers mange patenter på vindmålere som han har laget - de funker helt utmerket - noe må man vel ta seg til. Det lysner Noe må man ta bilde av ditto Liten bålplass ved de store elvene. Her ligger det en frisk sitron og en hel flaske med Zalo - av alle ting. Broa som man ser i bakgrunnen er enormt stor. På andre siden av broen sitter to danske damer. De har dette som en årlig heppening - å gå denne turen - og de skal nå fortsette på samme rute som meg til Sulis etter hvert. Flatt og stort landskap - med store avstander. Inn i mellom ligger noen gjeterhytter Regnbygene driver forbi i det fjerne, men det regner ikke før utpå ettermiddagen der jeg er. Klokken er blitt rundt 15 - jeg ser meg tilbake dit jeg kommer i fra. Nytt landskap dukker opp Det blåser friskt oppå fjellet her nå, og jeg bestemmer meg for å gå ned til Låddejokk. Ved ankomst denne hytten viser seg at den er full av folk. Alle rom er opptatte men jeg kan få dele rom med andre - det er for så vidt ikke noe problem. Jeg skal legge meg i teltet. Bestemmer meg for å telte ved hytten siden vinden er sterkere i høyden. Neste morgen er jeg oppe klokken 07 - og det viser seg at de fleste nå har dratt sin vei eller er i ferd med å gå! Snakker med en nederlender der og alt kl 05 hadde det vært full fart i hytta. Tydelig at folk er tidlige på'n her i Lappland ---- fortsettes senere ---

Ang lett stekepanne - Du får veldig gode, små stekepanner for mellom 50-100 kr på ikea, clas ohlsson eller rema. disse veier kanskje noen få gram mer enn spesialpanner for turbruk, men bunner tåler primusflammen uten å slå seg, og fordeler varmen bedre, slike at du slipper å flytte panna rundt på primusen for å få pannekakene jevnt stekt. Jeg har slutta helt med turstekepanner - de funker ikke.

Fikk ikke med meg starten, så lurer på hvordan de klarer å frakte han ut på en måte som gjør at Monsen lurer på om han er oppe ved Brønnøysund eller nede ved Sognefjorden. Bare spill for galleriet?

«Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.» (Villanden av H. Ibsen.) Gi aldri opp håpet og ha alltid et mål. 2013 må nok for oss sies å ha vert et "Annus horribilis", men med en vinter nesten uten vinterdekk og utsikter til en fin vår og sommer så dukket både håpet og drømmene opp igjen. Det startet med at min kone som nettopp var blitt behandlet for brystkreft var tilbake på banen igjen, erklært frisk og rask etter utrolig kort tid. Ingen ventetid over hodet. Så vant jeg en weekendtur til Trysil til en verdi av 20 000,- kroner, så inviterer kona meg med til Brugge i Belgia i mai, for å feire at vi har vert gift i 25 år, planleggingen av sommerferie med minst en uke med sekk og fjellsko er godt i gang og starten på året ser bare lys ut i forhold til i fjor. Så nå har drømmene dukket opp igjen, både om natten og om dagen, men så: I begynnelsen av 2011 kjempet jeg og vant et slag inne på Radiumhospitalet og jeg regnet med at denne krigen skulle være over, men nei. Når alt så som lysest ut så ser det nå ut til at jeg må ut i krigen igjen og plutselig raser alle drømmene sammen som et korthus. Nå tør jeg ikke drømme om eller planlegge noe som helst lenger. Jo forresten, jeg har en drøm om at jeg skal kunne gjennomføre det jeg har planlagt selv om jeg sannsynligvis blir nødt til å kjempe meg gjennom noen slag underveis. Ny overtrekks turbukse og nye sykkelregnklær er innkjøpt på trass. Løse armer og bein til de korte sykkelklærne er bestilt fra UK og startkontingenten til Nordsjørittet er betalt. Jeg har "blitt skutt på " en gang før og klart meg så ikke FAEN om jeg skal gi meg denne gangen heller. Sankt Peter får bare smøre seg med tålmodighet en stund til.

Fjellvann, grov ørret, telt og god tid....

Hammerhodet har mange funksjoner. Det fungerer like bra som tverrbladet til å banke bort sprø overflateis der du vil sette en isskrue (i fosseis vel og merke). Det tradisjonelle bruksområdet er til å sette bankebolter i fjell, her fungerer tverrbladet relativt dårlig... I tillegg er noen hammerhoder litt assymmetrisk utformet, slik at man kan bruke de som "kiler" ved drytooling. En viktig lærepenge i min bok er at tverrbladet kan gi stygge kutt i panne/øye/nese-regionen dersom øksen popper... Hammeren gir bare en litt stilig kul Jeg syns tverrbladet kun er nødvendig på bre, der du gjerne må hakke bort mer overflateis og firn for å komme ned til den "gode" isen (f.eks. hvis du skal plassere skruer), eller til trinnhugging etc. På lange alpine ruter kan det også være greit med tverrblad da man gjerne må grave bort litt snø underveis.

Om man er avhengig av internett og mobil på tur så tenker jeg at det kanskje er på tide å begynne å bli litt selvstendig. Har en følelse av at endel mennesker er livredde for å kjede seg litt også, men ingen har daua av kjedsomhet enda. Tror faktisk de fleste kunne hatt gått av det. Vi spinner jo bare igjennom livet uten å tenke på hvorfor eller hvordan. Skjønner at man gjerne vil sjekke hjemom om man har familie og gi noen livstegn, men om man ikke klarer underholde seg selv uten elektroniske hjelpemidler er man virkelig ute og kjører.