Vinnerliste

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Helsport er jo kjent for topp service og det fikk jeg nok en gang bekreftet nå. I går formiddag mailet jeg med Helsport sin serviceavdeling om at jeg trengte et par nye ledd til teltstengene til mitt Svalbard X-trem. Nå i dag har jeg mottatt og satt inn de nye leddene. Så etter mail i går formiddag, fra Melhus Trøndelag via Posten til min teltpose i Drammen nå i ettermiddag og det uten at det kostet meg ei krone. Det er meget bra service synes jeg og gir meg lyst på flere Helsportprodukter. (forresten unormalt bra jobba av Posten)

Tilbake fra 2,5 uker i Femundtraktene nå...

Jomfrutur med Helsport Ringstind Pro 2. Tverrfjellvatnet, Kvaløya, Tromsø - oktober 2019. Panorama av 8 vertikale bilder.

Ble topptur til 3 Svanfjellan i Kaperdalen på Senja. Utrolig flott tur opp, underkant av 2 timer i snakketempo stort sett:) Vannvittig utsikt, og ei super nedkjøring på nesten bare silkesny. Gliset sitter enda😊

Det er alltid kjekt å gi barna det de ønsker seg til fødselsdagen sin, og i år ønsket minstemann, som ble 20 og ikke lenger er minst, seg en Jerven duk.Ok, en Jerven duk ble kjøpt inn og da ble gutten selvfølgelig glad, men, og det er alltid et men. Få dager etter at feiringen var unnagjort så kom beskjeden om at denne helgen hadde han ingen andre ting på timeplanen så da regnet han med at far ble med ut for å prøve den nye jerven duken. Far som har lang fartstid som friluftsmann stilte selvfølgelig opp, selv om gutten for lengst har begynt å bære langt større sekk og går de bratteste bakkene mye fortere enn meg. Værmeldingen for lørdag og søndag var elendig så turen ble ikke lang. Brekko i Gjesdal kommune er en fin plass for småturer og der er det også satt opp noen solide gapa huker i tilfelle været skulle bli dårlig, og det ble det. Lørdagskvelden var fin og middagen som bestod av Entrecote og poteter stekt med løk og hvitløk pluss en god porsjon peppersaus, og med en god og kald bayerøl fra Aass bryggeri. Jeg valgte å ligge i den ene gapa huken, men Jerven duken ble hengt opp mellom to tre og ble en utmerket bolig for natten. Ca. midt på natten forsvant fullmånen og det kom både sludd og mye vind. Jeg ble nødt til å krype helt inn til veggen innerst i gapa huken for å unngå å bli våt, men han som kamperte i Jerven duken så ut til å tåle været svært bra. Søndag morgen var bakken hvit, men etter at vi hadde fått i oss noe egg og litt bacon så regnet det så kraftig at det eneste fornuftige var å pakke sammen og vende nesen hjemover. Vel hjemme konstaterte jeg at absolutt alt jeg hadde på meg var gjennomvått, nok et bevis på at Gore-tex jakken fra Arc'teryx til over 6000 kroner ikke er noe annet enn en dyr regnjakke som verken puster eller holder vannet ute. (Kanskje jeg skulle forsøke å vrenge den neste gang.) "Men alle var enige om at det hadde vert en fin tur".

Planen i dag var topptur på Norefjell sammen med noen kolleger med start på Tempelsetra og opp til Høgevarde og så Augunshaug og så Norefjell Spa. To biler og en i hver ende. Men å finne Tempelseter, eller parkering, var umulig. Ikke alltid turrapporter gir bra nok info. Og prøver du å sette bilen i fri et nanosekund oppi der får du en hytteeier på nakken kjapt 😂 så turen ble ganske amputert og det ble kun Augunshaug. Og bra er det, for i det øyeblikket vi kom til topps så forsvant hele verden i en hvit tykk masse. Men turen ble så absolutt bra den. Gøy, utfordrende, frisk luft og slitne bein. Akkurat sånn det skal være.

Finfin langhelg med fjellforumfolk i Langsua onsdag - søndag. Litt varierende vær og føreforhold fra varmegrader og klabbing til vind og tåke. Men alt i alt veldig trivelig tur. Fra Synstgardsetra inn til Storkvolvbua, et par netter i telt og et par netter på hytte. Noen benyttet også anledningen til å få med seg en topptur til Nordre Langsua, kommunetopp i Gausdal. Med @graham @Kjell Iver @Elisabethsk @Sig Man @Hammer @tronn og Merete

Ingstad har svaret: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Ut på tur og kos deg alene. God tur!

Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt

Min holdning her er: La slike fluktruter være umerkede, så ordner Darwin resten...

Overnattingstur til Sørbølfjell / Storrustefjell. Var meldt 15+ m/s og blåste brukbart utsatte steder , men mindre enn meldt. Overraskende lite vind idag. Ikke akkurat pudderføre, mye skare men helt greit å gå med stålkanter Må som regel ut på nord-pynten for å hvile øynene ned i Vassfaret

For min del har jeg satt stor pris på turrapportene her på fjellforum, håper virkelig at dette tar seg opp. Jeg kan bli flinkere til å gi tilbakemeldinger når folk legger ut sine turer, det får være mitt nyttårsforsett. Det har blitt dårlig med turrapporter fra meg siste tiden, grunnet det har rett og slett blitt lite tid til tur. Har vært gjennom oppussing boligkjøp/salg og det har gått hardt utover friluftslivet. Nå er vi heldigvis i mål. Så da skal det ikke gå for lenge før det kommer ut nye turrapporter fra meg med midt på treet bilder, og ikke minst x antall dårlige forsøk på å være LITT morsom. Lets make turrapporter great again!

Flotte bilder @Heriks - takk for en fin tur . Mye vær og jeg er enda ikke hjemme Noen få bilder tatt inn i mellom

To tillegg er lagt til helt til slutt under beskrivelse av nødvendig verktøy. Tilegg 1 omhandler Dremel, og tilegg 2 gjelder at metall må får en omgang i ovnen slik at spennet går ut. Jeg innrømmer at jeg er i ovekant interssert i ovner, og i fjor i Spania med altfor mye tid til overs, begynte jeg å sysle med en ny type ovn. Nå som før var de ufravikelige kravene: Lav vekt, sammenleggbar og enkel i bruk. Og etter en stund hadde jeg en protype klar kvadratisk med en grunnflate i bunnen på 14 cm, mens toppen var på 10 cm. Og hovedhensikten var at flammene skulle få økt hastighet ved at veggene skrånet innover, altså gi mer effekt. I motsetnig til EBays løsninger med sammenføyning av sidene lager jeg hengsler som vist på neste bilde. Dermed er ovnen meget lett å sette sammen med kun en ståltråd ete sammen 'Hengslene lager jeg ved hjelp av vinger. I eksemplet beholder jeg det som er markert med rødt og tar ved det blå. For lettvintshets skyld der vingen like store, men ved smmenføyning er justering nørvendig. Sammensetning skjer ved at jeg først setter i den 4 pinnen, deretter presser jeg bunnen på plass i sine spor Fordi, men ikke nødvndig, har jeg delt bunnen i to slik at den bygger mindre i oppbevaringsposen. For sammenføyningen skyld har jeg laget en spalte. Hullet i midten, 8 mm, er for montering av Trangias gassbrenner som jeg aldri bruker, men alltid har med som backup Og sammelagt ser den slik ut og veier kun 144 gram Og endelig: Den svarte virkelig til forventningene, den er meget effektiv, og jeg gleder meg til fortsettelsen Alle slags stålprodukter kan nyttes. Jeg bruker gamle 10 liters malingsspann, men ovnen kan lages av metall fra 3 liters malingsspann, blikkbokser, eller spraybokser som har innholdt barberskum, hårspray eller sparymaling. Det er viktig å få ut spennet i metallet. Jeg legger platene i peisen. Alumimium er ikke brukbart. Det trengs ikke mye verktøy, En syl og hammer, en drill og 6 mm bor, en tang til å bøye hengslene, og en vanlig saks + en dremel til frase ut spor for speltene i bunnen. Videre trengs 1 mm og 1.5 ståltråd (Biltema) Jeg lager hengslene med 1.5 mm tråd, slik at det er lettere å sette inn 1 mm etterpå. Millimeterpapir er også nødvendig for å tegne inn risset og luftehullene, ileggsåpninger. Tegningen limes på med et vanlig lim, og så kan du klippe og bore Det er ikke vanskelig, er kanskje litt plundrets til å begynne med å lage vingene, med med litt trening går det greit. Øv på et stykke metall først. Husk å lage vingene med en trå i slik at det blir sånn nogenlunde rett. Ha alltid strengen i når du lager vingene på "naboen" Er du interssert ta kontakt og jeg kan sende ytterligere informasjon

Helsport er et godt eksempel på en bedrift som har forstått at det i dag faktisk går an å konkurrere på andre ting en laveste pris i dagens marked! Jeg heier på bedrifter som fortsatt satser på god gammeldags service. Det er kanskje ikke like umiddelbare effekter men på lang sikt tror jeg dette med service vil bli mye mer aktuelt. Det kommer nye generasjoner som er langt mer miljøbevisste etter oss heldigvis, bruk og kast samfunnet går nok mere ut av mote igjen 😍👍🏼😊

Endelig en finværsdag inneklemt mellom alt møkkaværet her i Bergen - og det samtidig med en helt grei jobbkalender. Da ble buss tidlig til jobb, og så kunne jeg ta løs tidlig på hjemturen over Gravdalsfejllet og Holefjellet - og nyte et par kaffepauser og sol Det gjorde godt

Jeg føler meg ensom og forlatt. Hvor er alle de andre som burde skrive turrapporter?. Det var tidligere mange flere rapporter. "Turrapporter" er en av de store gruppene, men nå er gruppa overkjørt av "Bo og sove" og "Alt annet utstyr". Mine egne enkle og små bidrag bør ikke være de eneste som ligger til glede og nytte for de som er inne på Forumet. Når jeg først er inne på hva jeg savner, så hendte det tidligere at vi hadde opp "svaet under toppen på - en eller annen fjelltopp. Diskusjonen gikk friskt om svært små ting rundt om - ikke bare om utstyr. Jeg husker at det var noen som klaget på at "alle" innlegg handlet om Jotunheimen. (Det var forslag om å endre navnet til å inneholde - nettopp - Jotunheimen.) Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig "krangel" om noe som helst - utenom utstyrsdiskusjoner.

Ettersom det oppfordres til å skrive flere turrapporter, så føler jeg på min litt dårlige samvittighet. Planla en lengre tur på lørdag i den tro at barmarkssessongen hadde startet. Det ble skivebom!! Brodder og truger hadde virkelig gjort seg. Turen ble derfor kortere enn planlagt, men uansett så er det vindunderlig å komme seg ut for å høre fuglene synger og lukten fra skogen!!!! Selvfølgelig er det for meg obligatorisk å ta med kokeutstyr for å lage varm drikke og mat. Jaggu er den lille spritbrenneren effektiv

Alt for lite snø i fjellet nå, men fine turer kan man få uansett snømengde. Bilde fra ett lite bortgjemt fjellvann i måneskinn.

Men det blir bare produsert ett stk. Ihvertfall av meg uten særlig syskills. Kjøpte meg for en stund siden ett stk. exped MW stoltrekk. Det var fabrikasjonsfeil på, så jeg fikk ett nytt, det gamle ble bare liggende. Kjøpte meg nylig ett nytt underlag, themarest xtherm max large med speed-valve. I stedet for å kjøpe nytt stoltrekk, sydde jeg om det ene defekte Exped stoltrekket jeg hadde liggende. Fungerer helt upåklagelig. På bildene har jeg ett halvt z-lite oppå, men det er kun fordi jeg synes Xtherm underlaget er mye bedre å ligge på med dette oppå. Fungerer såklrt like bra uten. Tok meg en time å sy om. Vekten endte på 388 gram. Stoltrekket kan være på hele tiden. Jeg trekker ut stengene under transport, og ruller underlaget rundt stengene. Exped leverer med en pakkpose sammen med stoltrekkene, som er laget for dette.

Etter å ha brukt store deler av gårsdagen på å måke meg fram til døra ble jeg belønnet med et herlige Perlemorskyer over Sjusjøen. Dette lovte godt for morgendagens og årets første skitur. Jeg har aldri hatt noe hell med å være familiens smører. Det eneste jeg til en viss grad hadde hell med var reint blått føre. Det er det jo ikke alltid, altså reint blått mener jeg. Så i 2014 var jeg så lei at alle alternativer skulle prøves. Ved en tilfeldighet ble det denne: Og siden har den sittet der, under skien, og gjort jobben mye bedre enn jeg klarte på en god dag. Så i 4-5 minus lå jeg i vei. Rex tapen er sjelden helt "spot On", men gir akseptabel glid og feste. Gliden var såpass at jeg kom meg til Fjellelva uten alt for mye bruk av armene. Temperaturen denne vinteren har ikke vært nok til å legge noen demper på elva og den slynger seg muntert på sin ferd mot Sjusjøen. Noen få stavtak senere må jeg ta løypevalg og etter å ha sluppet fram løypebasen følger jeg på i nylagte spor. Fine flate kilometere på myrene nord for Snørvillen og trikkeskinner i retning øst. På Midtfjell samles folk til både vaffel og toddy. Hadde jeg tatt med penger kunne jeg også vært en av de på bildet. I stedet for å stå å sutre over manglene penger setter jeg kursen nordover. Løypa tar meg over Gjesbusåsen med fin nedkjøring til myra før Kuåsen som rundes på sørsida før nedkjøring til Kroksjøen. Demningen mellom Kroksjøen og Fjellelva danner et fint vadested for biler og folk. Løypa skifter radikalt himmelretning og glidelåsen trekkes godt opp og lua ned. I fint småbølget terreng ledes jeg tilbake mot Sjusjøen og kan ta de siste stavtak. Jeg logger gode 17km når jeg tar av løypa og "hjemme" Kvelden i kveld kan ikke varte opp med Perlemorskyer, men dette kan jeg fint leve med.

10000kr tilsvarer en uke ulønnet permisjon fra jobben! Dra heller på tur, da har du 9 dager til rådighet om du har fri helgen før! 😃😃😃 (Eller skal man jobber mer for å få råd til ting man ikke trenger, og ting man ikke får tid til å bruke?)...

Deler noen bilder fra et område jeg går mye i - fra Troms. Med litt trasking er man innafor Lyngsalpan landskapsvernområde, som strekker seg over flere kommuner. Jeg går i et område som ligger i en del av Balsfjord. I år har jeg rukket 8 skiturer innover, og venter bare på at vi skal få lengre dager - jo mer dagslys, jo lengre går vi. Flott område å gå med unger, her kan vi gå både korte turer og lange turer. Har som mål å dekke mer av dette området i år, mange fine turruter jeg ikke har gått ennå - både sommer og vinter. Utsikt til Russetind, Storvasstind og Piggtind. (De tre nederste bildene tatt forrige helg, det første er et påskebilde fra fjoråret)

Ris, potetmos og pasta som tilbehør til fisk på litt lengre turer. Får jeg ikke fisk så steiker jeg noen skiver av en pølsesnabb f.eks. fra Grilstad og har i risen, potetmosen eller pastaen. Velsmakende og enkelt. En pakke skogsbacon er også ofte med. Pasta med stekt chorizopølse og sprøstekt løk Stekt Chorizopølse i ris Stekt abbor i ris Stekt skogsbacon til pasta i ostesaus (pastapakken her så jeg på tilbud nå til 9,90 på Spar her jeg bor) Jeg er ikke kresen i matveien. Det er et poeng hos meg at middagene er snarkokt, at det går lite drivstoff/gass i tilberedningen. Ulike frokostblandinger iblandet tørrmelk overtar når brødmaten er spist opp på litt lengre turer over en helg. Litt syltetøy på er ekstra godt. Frokostblandinger med tørrmelk og ekstra nøtter Frokostblandingene pakkes i ziplock-poser

Takk for alle svar! Fikk i all hast kjøpt en sånn tråd til å feste ting utenpå sekken (husker ikke helt hva det heter), og fikk festet liggeunderlaget nederst, og soveposen under lokket. Meeeen, hadde ikke trengt å stresse sånn med det, fikk ha soveposen i pulken 😅 Men glad jeg tok med den tykkeste, sov behagelig og hadde en fantastisk tur!

Hvitt stoff på bakken og en stor, kul og gul dings på himmelen ved Lyderhorn i dag

Hei folkens. Takk for fine kommentarer. Var litt spent på om dere kom til å like kortfilmen! Prøver å formidle litt av den frihetsfølesen naturen gir meg, og målet med filminga er egentlig å prøve å inspirere sånn at flere kommer seg ut!! Må forresten få frem at det er min gode venn og støttespiller Ole Grotbæk Heggen som står for klippinga og sammenstillinga av filmene! Så..... hva er planen og hvordan får jeg det til å gå rundt?? Planen er egentlig veldig enkel. Jeg har som mål å bruke 1000 dager på å bevege meg rolig nordover mot Nordland, Troms, Finnmark og tilslutt Enare i Finland. Jeg ønsker å ha god tid sånn at jeg kan nyte og tilbringe tid i de områdene jeg passerer. Jakte, fiske, vandre, nyte!! Jeg har brukt 76 dager på å komme meg fra Gutulia til Levanger der jeg har ligget i ro fram til nå! Et rolig tempo som dere skjønner. Å ha en sikker plan for økonomien på en sånn tur er helt umulig såfremt du ikke har vunnet i lotto eller har en rik snill tante😂 Jeg har ingen av delene. Nå lever jeg på oppsparte midler og på salg av eiendeler. Samtidig har jeg kvittet meg med så å si alt jeg eier sånn at faste utgifter holdes på et minimum! Men til slutt er jeg selvfølgelig avhengig av få noen kroner inn. Det jeg håper på da er at jeg har skapt et prosjekt som kan være interessant for sponsorer eller eventuelt TV. Så langt ser det lovende ut! Uansett så har jeg bare et mål i livet og det er å tilbringe så mye tid som mulig ute. Leve enkelt. Meg og hundene!!! Bengt-Are Barstad, Bare Friluftsliv PS: I skrivende stund er jeg påtur til å forlate skogsleiren min ved Tomtvatnet! Det har vært en unik tid her, men nå er tiden inne til å komme seg videre!! Det er lenge til jeg er tilbake!

Sitter i skrivende stund på Torghatten - mitt fasteste turmål - vindstille - sol - snø- og ei appelsin. Måkeskrik i det fjerne. Jeg har varslet i fra om at det er mye feil med linja opp hit så karene er i full sving med vedlikehold - kjentfolk det og. En flott tur - nesten vårlig i dag.

En kar som ønsker å dele sin tabbe: Her håper jeg det er læring å hente for alle som tenker starte vintertleting eller annen telting hvor de ikke har tenkt på metoder for å solid ankre teltet fast i noe før oppsett...

I dag vant jeg over dørstokkmila og ryggen er nå bra nok til å kunne sykle litt på asfalt. Prøvde meg på en kyststi for 3 uker siden, men tålte ikke ristingen, noe som ga meg noen søvnløse netter og mye krøll. I dag ser det foreløpig bra ut Lett trening håper jeg gir meg det jeg trenger for å komme meg på tur til våren og sommeren. Det var min andre sykkeltur på noen år nå, så formen er deretter, men det var bra.

Trugetur på totenåsen

Ble en tur til Ånderdalen på Senja igjen. Nydelig område, som jeg setter stor pris på😊Denne gangen på litt skarpt føre, men likevel halvering av tida fra forrige tur. Nydelig fullmåne på kvelden, så ble en kveldstur over vannet.

Skulle jeg en gang få behov for å rømme fra en katastrofe, lensmann, fut eller prest utenfor allfarvei ville kjente, merkete ruter vært noe jeg ville unngått.

Min gode trurvenninne, Akita.

Det har vært en del etterlysning av turraporter i det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2. Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld: Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift bolig og mat. Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda, og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. http://ute-plassen.com/ har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris. Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skredfare, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r, 1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen. Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn. Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen. Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄 Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt. Etter ny runde med vurdering av skredfare, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen. Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg. De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen. Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag. Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av skredfare og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa. Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten. Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget. Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄 Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld. Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen. En liten obs til slutt: https://varsom.no/snoskredvarsling gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.

Skjedde dette på nordavind? På min reise til Spania observerte jeg noen som kanskje har få tt tak i det teltet.. ihvertfall deler av det.. 😆

Tok deg på ordet jeg ass, og peiset ut en rapport. Utstyr nevnte jeg heller ikke, da jeg kunne ikke brydd meg mindre. Fjellforum er en bra plass å starte om man skal "lese seg opp" på nye områder!

Fint @tshansen - jeg var ikke oppmerksom på det der. Det er forskjellig fra den enkelte brukergruppe, slik at om man er med i en annen sekundærgruppe f.eks. så blir det forskjellig. For meg var det 249 Mb, som igjen styres av server. Altså det er maks vi kan ha. Økte den til 100 Mb for dere, og 250 Mb for støttemedlemmer Det burde holde. Selv om bildene er enormt store blir de nedskalert av programvaren. Men tilbake til tema. Turrapporter har en stor verdi for en selv senere. Jeg innrømmer glatt at detaljer fra turer jeg tok for 15 år siden er helt borte, og det er utrolig artig å gå tilbake å se og lese. Ikke bare detaljer om turen, men også utstyret man brukte. Kanskje fjellskoene som står lagelig til for å kastes hadde sin første tur i 2005? Eller brenneren eller teltet.. osv...

Skiføre på totland i bergen i dag.

Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.

Det ble en kaffestopp ved Viggohytten på Gravdalsfjellet på turen hjem fra jobb i dag - startet i solskinn, men det ble gråere etterhvert, så termoskaffen ga velkommen varme Tok en alternativ rute et stykke på dagens tur - tok rett og slett til venstre i stedet for til høyre i et stikryss for å se jeg likevel kom meg til Viggohytten på ukjente stier. Måtte fram med GPS-en på mobilen for å få til det, gitt - og da oppdaget jeg at Locus-appen har blitt svært ustabil etter noen oppdateringer. Den kræsjer med få minutters mellomrom. Må få orden på det der før jeg legger ut på lengre turer (selv om jeg da selvsagt vil ha kart/kompass i bakhånd). På første bildet ser man et par Nike-hansker liggende på sitte-planken med utsikt mot Tennebekktjørna og Lyderhorn- her har nok noen glemt å ta det obligatoriske tilbakeblikket for å sjekke etter om alt er med før man går videre etter en stopp. Jeg lot de ligge der, håper eieren tar seg en tur dit om han savner dem. Syntes det var greit med ekstra bekledning et stykke - NanoAir-jakke under vindjakken, hansker og lue for å holde varmen - men en fin og frisk tur. Etterskrift: Fant ut at Locus-appen kræsjet hver gang mobilen endret orientering fra stående til liggende mens Locus viste kartskjermen. Quickfix-en ble da å dykke ned i innstillingene, og låse kartskjermen i stående modus, uavhengig av hvordan mobilen er orientert. Det ser ut til å funke

Både Monsen og Kvernmo er ambassadører for de lange turene. Insta-jentene derimot er fantastiske representanter for nærturlivet. Den engelske friluftsskribenten Alastair Humphreys har fått "æren" for å konseptualisere fenomenet microadventures, små turer på opptil 24 timer i den alltid nærmeste skog for hvermansen. Her til lands har Marius Nergård Pettersen og Mikkel Soya Bølstad tatt dette til seg og vist det frem i både blogg- og bokform. At Insta-jentene viderefører og i enda større grad alminneliggjør dette er helt topp. At de da på veien gjør dette til levebrød sier bare sitt om dedikasjon og vilje som vi alle kan ta læring av. I siste utgave av DNT sin podcast utestemmer er Christine Danke gjest. Hun krediterer nettopp de nevnte jentene som sin største inspirasjon og innflytelse på det å lære seg om friluftsliv og det å komme seg ut. Kanskje ligger det noe i svaret til TS der, vi liker ofte best de som starter som turfolk for så å presentere sitt turliv, i motsetning til de som prøver å presentere noe som fremstår som regissert.

Årets andre tur hjem fra jobb over Lyderhorn Jeg tror ikke årets januartildeling på ca 7,5 soltimer i Bergen ble økt særlig i løpet av dagen - men det var ganske nært. Tynt skylag høyt oppe, noen få plussgrader og lite vind gjorde det til flott turvær likevel! Var temmelig isglasert på svaene nedover mot nord, og da var broddene gode å finne i bunnen av sekken. Fin tur med innlagt kaffepause på toppen 👍

Bare vent, i etterkant av disse fluktrutene etableres kommer også kravet om universell utforming av naturen der disse offentlige fluktrutene går.

Den listen kan jeg lage uendelig. Tror du skal samle alt som har med f.eks "Å kutte......." på en linje Om ikke så kommer jeg på ca 89 ting til jeg kan kutte på tur...

Vått og grått vær i hovedstaden i går, men yr.no meldte klar himmel fra kvelden og til i dag, så da ble det tur! Kortreist friluftsliv som vanlig: bussen inn til Maridalen, hoppet av på Vaggestein og gikk opp til Midtkollen. Føre: stedvis bart, sølete eller isete, brukte brodder det meste av veien. På Midtkollen var det fortsatt nok snø til å bruke snøplugger. Utpå kvelden ble det stjerneklart. Sov med åpent telt, det ble kanskje en minus eller to i løpet av natta. Fin morgenstemning kvart på åtte, kornete fanget inn av mobilkameraet; Brøt leir etterhvert. Hjemveien gikk om Svartputten og Mellomkollen: Da var årets første utenatt i boks, tiårets til og med. Da har jeg også hatt min første januar-utenatt noen sinne, og har endelig sovet ute minst en gang i måneden gjennom tolv måneder.