Vinnerliste

Det ble en meget vellykket tur. 1 mil til første camp på fredag. 2,9 på lørdagen, og 3,4 i dag. (viktigste for meg å gå) Ikke gått så langt med så mye på ryggen. (4 mil med dagstursekk, er jo lekende lett og vell så set) Eksperimenterte med ulike innstillinger av ulike stropper. (sekken min kan justeres til det "uendelige") og ulike pakkinger med tanke på vekt. (er jo fersk i dette) Begynte å kjenne mot slutten av 2. etappe. Så på dagens ble mye prøving... uten at jeg følte at noe var nevneverdig bedre. Kjenner naturlig nok på skuldrene. Noe er nok tilvenning. Trur jeg stikker innom butikken og får noen tips der. Var et par ting jeg vet jeg kan sløyfe til neste gang. Og kanskje jeg skal være mindre kresen å kjøre enklere mat på lengre turer. Jeg spiser jo ute i marka nesten hver uke fra mars-okt, så jeg får jo mer en nok av den god følelsen.

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Utsikt fra fanaråk hytta i solnedgangen

Har hatt noen fantastiske dager i Nordland denne uken. Hattfjelldal var første stopp, men egentlig kun for å korte ned kjørteturen. Deretter gikk ferden til Rabothytta som må være Norges råeste DNT-hytte?! Vi var heldige med været og fikk sett både Okstindene og breen. Spesielt flott når det klarnet helt opp til kvelds og vi fikk nyte den mektige naturen i lav kveldssol. Etter en natt på Rabothytta kjørte vi videre nordover, nærmere bestemt til Saltdal hvor vi parkerte ved toglinja på Langånes og gikk inn til Hessihomphytta som vi hadde leid for tre netter. I hytteleien fulgte det med nøkkel til bommen så vi kunne kjøre helt opp til toglinja. Det sparte oss for ca 2 km på grusvei. Etter knappe 8 km kunne vi låse oss inn i en flott hytte med perfekt beliggenhet ved Hessihompvatnet. Hvorfor leide vi den bare for tre dager??? Litt fiske, mer vandring og enda mer «gjøre-ingenting», bare se utover det vakre landskapet og nyte stillheten - slik gikk nå dagene (altfor fort). Når Saltfjellet byr på finvær, da er det ikke så mange plasser som er finere enn dette området. Liten tvil om at jeg en vakker dag skal tilbake!

Mer kvistbrenner. Vi har ved et par anledninger kappet kubber i passe lengde som innmaten og kløyvet de i to eller fire (avhengig av størrelse) med kubbe/turkniv og brukt halvdelene eller kvartdelene i brenneren og stappet never og småkvist mellom. Da oppnår vi en "lengebrennemodus". Har fungert utmerket når man skal lage flere stekepanner med noe på rad og kaffe etterpå f.eks. Kan anbefales! Ca sånn: 20190727_202219.mp4

Holder på med en ekstrem test av jakken under våte forhold..... Jakka fungerer bra

Benyttet dagen i dag til å ha med både minsten og gamlingen på fisketur. Først litt båt til utløpet av elven vi fulgte innover til neste vann. Det ble med den ene mikro ørreten, men heldigvis så var det minsten som fikk den.

Hektapåtur har fått laget en underquilt som de selger under merkenavnet Falkenberg. Den har en annonsert pris på 1999,- og selges akkurat nå for 1399,- . Da underquilt kjøpt fra norske butikker ikke akkurat er metervare, og i hvertfall ikke dunfyllte, kastet jeg meg på muligheten og bestilte så snart jeg kunne. Det som følger er inntrykk etter første opphengsforsøk i garasjen, og ikke en eneste utenatt. Litt teknisk info fra Hektapåtur Mål: 193 x 112 cm Vekt: 792 gram 80/20 andedun Fp 600. Dwr coated ytter- og innerside. Oppgitt temperatur til -9, men ikke info om detter er comfort, limit eller Extreme slik soveposer merkes. UQ-en virker godt laget, og jeg kan ikke se at dun lekker ut. Oppsettet er enkelt, det er en liten karabin i hver ende som tres over opphengstauet. Det er langsgående strikk på hver langside og mindre strikk på hver hodeende. Disse kan strammes da det sitter en lås i hver ende av strikken. Så langt, alt bra. MEN: låsen på den langsgående strikken er alt for simpel. Det betyr at når man vil stramme strikken for å få UQ-en opp til køya/rompa, så gir låsen etter og UQ-en siger for langt ned mot bakken. Det samme skjer om man vil flytte plasseringen i lengderetning. Dette må jeg finne en løsning på. Mulig jeg bare må slå en knute på strikken før låsen. Jeg gleder meg til å få prøvd denne, litt usikker på når det skjer bare...

Yes, ble det Ringstind 2 Superlight 2019. Dette skal testes til uka i Jotunheimen hvis været er ok. Jeg kommer til å skrive noen innledende erfaringer nå etter å ha satt det opp på plenen og deretter se om mine antagelser i bruk blir korrekte. Jeg kommer til å teste det opp mot Ringstinden jeg allerede har siden jeg ikke har erfaringer med Superlight fra før. Bakgrunn: Har et Ringstind 1-2 Pro/Light fra 2016 som er godt brukt i alle sesonger. Har vært og er veldig fornøyd med teltet, men det har sine svakheter. Med meg på tur har jeg en del kamerautstyr og er på jakt etter å shave noen gram her og der. Når Helsport nå kom med en ny versjon kunne jeg like gjerne smelle til med en Superlight. Førstegangsinntrykk - Vekt/størrelse nedpakket: Uten å ha lagt det på kjøkkenvekta så er det definitiv lettere enn teltet jeg har. Det tar også mindre plass i sekken. Førstegangsinntrykk - Oppsett: Helsport mener teltet er enda enklere å sette opp enn før, selv med en ekstra stang. Tja. Det er superraskt å sette opp (færre barduner, enkelt å tre i stenger), men jeg stiller spørsmålstegn ved den ekstremt korte lengden på bardunene. Om det da blir enklere å sette opp i praksis når terrenget rundt må være tilnærmet optimalt på grunn av få justeringsmuligheter vil tiden vise. Innerteltet er mye raskere å sette opp. Kun 3 hemper i stanga på grunn av den nye inngangen vs eehh mange-ish før Førstegangsinntrykk - Komfort: Her fikk jeg meg en liten støkk. Jeg visste at teltet var lavere, men dette blir nærmest umulig å sitte i. Jeg er 185 høy og det gikk akkurat uten liggeunderlag. Synes det trekker veldig ned. Det virker trangere innvendig i bredden men samtidig har man 2 innganger/fortelt (hurra!) med plass til utstyr. Jeg var spesielt spent på fotenden med introduksjon av stang og overgang til 3->1 bardun. Resultat eter at man har litt bedre plass og forhåpentligvis blir det mindre klasking av innertelt mot sovepose. Oppbevaringslommer på hver side i hodeenden: Teltet virker luftig, noe som er bra mtp kondens. Jeg var litt skeptisk til at halve duken på ytterteltet i fotenden er myggnetting, i tilfelle snøføyk, men i innerteltet er de smart plassert på langsiden slik at det ikke burde være noe problem. Bunnduken ligger veldig flatt mot bakken så man kan forvente at rusk og rask finner veien inn. Blir det klasking her mon tro? Førstegangsinntrykk - vs Ringstind Pro 2016: Enklere oppsett i fotenden: Nå kan vi ende diskusjonen en gang for alle. Dette teltet skal definitivt IKKE settes opp med hodeenden mot vinden. Det er betydelig brattere nå. Legg merke til pluggfeste midt på nederst og manglende bardun øverst på 2019 modellen. Det ser ut som stanga er trekt ganske lagt opp også vs midten på tidligere modeller. Det er ikke pluggfester på langsidene på Superlight 2019 Halvering av antall plugger bak: Forventninger til tur: Kjenner jeg er litt nervøs. Det blir lettere å bære og kanskje lettere å sette opp, men jeg tror ikke det blir like behagelig å bo i dette teltet på grunn av høyden. Ytterligere rapport kommer. Bonus: Gammelt footprint passer-ish

Vi har hatt en nydelig 4 dagerstur i vår lokale helgelandske natur. Her fra dagens nedstigning mot Bæråsen fra Båtskardvatnet. Noe kronglete å finne en trase ned. Var for øvrig mer rein i området enn vi noensinne har sett før. Har litt dårlig nett, så tar bare med noen få. Mulig det blir en turrapport en gang. Fisket var OK. Vi fikk med oss en lite topp på 1095, Store Båtskardfjellet.. Her med utsikt ned mot sør.. Breiskardvatnet innfridde.

Jeg er superfersk. Ingenting er lett hos meg. 😅 Bare sekk, underlag, telt og 3-sesongpose ligger på 9kg. 😱 Jeg har ikke råd til mer akkurat nå. Sekken veier fra 14-18kg på en helgetur. Har ingen anelse om hvordan jeg kan få den så veldig mye mer ned. Driver å tester mattørker nå, men er ikke den som spiser mest på tur. For meg er volum viktigere enn vekt. Jeg får ganske enkelt ikke plass til mer i min 95liter sekk 🙈. (Gruer meg til vinterturene, aner ikke hvor jeg skal få plass til ting i sekken da) Jeg er vel i den dårligste formen du kan tenke deg. Det rare er at å gå en runde med hunden på 10 min, da kan jeg være utslitt og pese som en hval. Men å gå en mil med 15kg på ryggen i ulendt terreng, er ikke noe problem overhodet. Sekken føles ikke som tung. Har den godt oppe på hofta og føler ikke skuldrene bærer nevneverdig tungt. Samme erfaring har min 8-åring som bar 11kg sist uke. Så nei, jeg syns ikke 16-19kg er tungt. Flott at du fikk en super tur, det var helt klart det viktigste.

Fra "Merkehåndboka 2019":

Jeg er langt fra overbevist om at Gore-Tex klærene dine "lekker". Ta en tur i dusjen, iført Gore-Tex klærene og et eller annet bomull under. Er bomullen våt etter dusjen har du all grunn til å klage.... Da jeg kom ned fra dagens tur, kunne jeg vri fuktighet ut av ull blusen. Jeg hadde da gått uten annet på overkroppen. Alle som hevder at membranen holder deg tørr, overdriver - veldig. Men slike membranklær er vesentlig bedre en regnklær. Det brukt jeg på 80 tallet og et stykke ut på 90 tallet. Dægeren jeg var glad da Gore-Texen kom.

Jeg har fulgt Turid Rugaas som regel. Og hun har en annen vinkling på saken. Det er like mange meninger som hundefolk, så man får velge den som passer en best. Derfor skal man heller ikke påstå ting så bastant. Jeg skal ikke ha valp nå men jeg hadde styrt unna oppdrettere som sier bastant at valpene skal ut når de er åtte uke. Har vært med å hente en 16 uker gammel valp fra oppdretter. Valpen var vant til å være med på alt. Og enklere valp skal man lete lenge etter. Slapp all den der valpebitingen også. Sånn biting funker ikke på hu mor gitt 😂 Var litt feil av meg å bruke ordet preges men det ble brukt sammen med sosialiseres.

Jeg kom over et Ravneskar, svært pent (og lite) brukt. Dette er en versjon jeg ikke har sett tidligere, det er førsteutgavens design, men med gult innertelt - de jeg har sett før hadde lyseblått. Vil tippe dette er fra tidlig åttitall. Morsomt

Den beste vektbesparelsen er alt du ikke tar med. Hvis du kjeder deg en dag kan du hive forskjellige ting på kjøkkenvekta og la deg sjokkere. Trenger ikke huske alt, men du blir fort klar over hvor mye mer noen ting veier enn du tror. Typiske områder man har med altfor mye er klær, kokkeleringsutstyr, fiskeutstyr, og "kjekt å ha". Sistnevnte kan ofte droppes totalt. En Nalgene-flaske veier 100 g mer enn tom iste-flaske, et par raggsokker ekstra veier 170g, og en mellomtykk ulltrøye kan foet veie 300-350g. I slukboksen har du kanskje 10 sluker på 10g som aldri får en dråpe vann på seg på turen. Et ekstra kokekar veier kanskje 200g mer. Dropper du kompresjonstrekket på soveposen og bare hiver soveposen og leir-klærne i én og samme vanntette pakkpose (de bør jo uansett pakkes vanntett) så har du kanskje spart 100 g igjen. Nå er vi på kiloet spart totalt, og du har ikke brukt en eneste krone. Jeg er langt fra noen lettpakker. Utstyret mitt er bevisst ikke det letteste, da slitestyrke er vel så viktig for meg. Men jeg har eksperimentert med hvor lett jeg klarer å pakke, og tenker på det som defaulten, og så er jeg veldig bevisst på hvilke vektøkende valg jeg tar. Sekken varierer etter tur.

Fikk meg en natt i telt i øvre Fossedalen i Fjaler, ca 5-6km og fin sti. Prøvde fiskelykken og fikk bare masse fiskepinner, er noen gamle bruk i nærheten og det lå noen båter der oppe. Ellers veldig fin tur og godt å få luftet både hodet og utstyret igjen

Da ble det både Fjelltrimtur nr 9 og endelig juledessertmulter i dag Dro med bror og svigerinne til toppen av Tyskenghatten (538 moh) på kanten av havskodda på en fin tur oppover. Forsøkte å få kontakt med en nevø som var på konfirmasjonssamling på en øy i Årsetfjorden nedenfor toppen, men det gikk ikke (det vise seg senere at de badet i sjøen ). I starten lå skodda ganske tett inntil stien: Men til topps kom vi, gitt : Tilbakeblikk etter at jeg la ut på tur vestover, mens turfølget dro ned til bilen igjen. Tyskenghatten til venstre, Heilhornet bak til høyre, og nevøen på øyen foran nedenfor Heilhornet: Og det ble ca 3 liter perfekt modne multer på turen nedover mot Hiller: Skikkelig fin sommerdag, med en givende tur i høyden Og andreposten er blitt oppdatert igjen.

Det er to år siden jeg sist forsøkte meg på å gå opp Heilhornet i Bindal på under to timer - den gang gikk det på 1:47 (Link) I dag var det på tide å forsøke på nytt, etter at the big five-oh ble passert i januar. Så da gikk turen til RIL Fjelltrimmens juvel i kronen, Heilhornet (1058 moh). På bildet under er Heilhornet til høyre, Kula i midten og Lesshornet til venstre: Gikk uten ryggsekk, med en shorts med mange og store lommer. En halvlitersflaske i ene baklomma, solcap i den andre, fenalår mellom tykke osteskiver i Gladpack i ene framlomma, mobil i den andre, bilnøkler og fotoklips i lommer i skjorta og selvfølgelig den gamle trofaste fotostaven. Og til topps kom jeg : Her er Austra og Leka i bakgrunnen: Det er noen stykker med klyving og noen plasser som er småluftige - på en av de mest luftige plassen er det satt opp et kjettingrekkverk for å berolige de høydeskeptiske: Og tiden opp fra veien til toppen? Den ble 1:58, fortsatt under 2 timer, altså Men det er 11 minutter saktere enn da jeg var 48 år... Jeg tror delvis at det ikke skyldes alderes i seg selv, men at jeg jeg sparte krefter til stigningene ved å la være å jogge på noen transportetapper - jeg tok meg rett og slett mindre ut enn før. Bør nok kjenne blodsmaken om jeg skal ha en bedre tid enn det ble denne gang - får se om jeg greier å motivere meg selv til en bedre tid om et år eller to Uansett en flott tur og andreposten er oppdatert med enda en Fjelltrimtur

Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1

Får nesten ta med dette også. Bilde er 45 år gammalt og tatt på Hardangervidda et sted mellom Hein og Tuva seter. I dag har vi til og med 50 års bryllupsdag. Jeg starta tidlig.

Høres mye mer komfortabelt med bånd rundt armen enn rundt brystet spør du meg, men så er ikke jeg vant til å gå med BH som sikkert gjør noe med hva man synes er ok.

@Fjellfilmeren Godt poeng! Men nå går jo jeg fra OK årslønn til ingen lønn om jeg velger å ta et pauseår. @Tufsingen Tenker akkurat som deg, at 1.prioritet er å vandre med sekken og oppleve norges langstrakte land. Forskjellen er at jeg er endel eldre enn deg.. og i en litt annen fase i livet. Jeg får heller ikke innvilget permisjon (noe jeg har forklart tidligere i tråden). Man brenner vel uansett ikke broer til samfunnet... da man alltid vil være endel av det, og jeg alltids kan søke ny jobb. En 6mnd lang NPL-tur tenker jeg uansett vil være fint å ha på CVen. Jeg er jo absolutt instillt på å komme tilbake i jobb, men kanskje i noe helt annet, om 3mnd... 6mnd .. 12mnd.. hvem vet..:) Rent økonomiske har jeg spart meg opp noen årslønner, så skal kunne klare meg relativt bra en stund fremover. Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

Ekte friluftsfolk går vel rundt med det som passer for dem, ikke det som passer for andre?

Tenkte å skrive litt om arbeidet som er gjort på teltet siden sist "arbeidspost" på Fjellforum. Ytterteltet: Stoffet i klaffen over glidelåsen til lufteluka i taket er byttet ut. Det svarte PU-stoffet krøllet seg når det blei kaldt så byttet det ut med sil-nylon. Dette har fungert bedre. men må lage noen festepunkter på hver side, omtrent halvveis på hver side som holder nede klaffen i sterk vind. Da løfter den seg og vann kan komme inn gjennom glidelåsen. festpunkt der tverrstangen skal festes i hver ende er sydd på. Området der denne ringen er festet er forsterket med et lag sil-nylon som er limt på. Dette for å unngå brudd på duken grunna økt belastning siden tverrstangen står i spenn. Dette ser ut til å være ei god løysing. Tverrstanga gjør at det blir høyere under taket og at vinden ikke presser duken ned i den grad som blir resultatet uten stang. Topphatten er nesten ferdig, mangler bare å sy på festepunkta. Topphatten gjør at den øverste lufteventilen kan være oppe selv om det regner. Det funker veldig bra når det ikke blåser så mye at regnet driver inn, men alt i alt er denne topphatten ett møst for å utnytte teltet best mulig Innertelt: Innerteltet er laget med ein bunnduk som har ei vannsøyle på 10.000 mm, den går 10 cm opp på hver side for å få badekar effekten. Innerteltstoffet er 26 g/m:https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-impregnated-inner-tent-20den-26g/sqm-2nd-choice.html. Der er litt løst vevd, så jeg er spent på hvordan det holder seg etter ei tids bruk. I hver kortende er det sydd inn en halvmåne glidelås for å kunne åpne/stenge luftelukene i ytterteltet. Dette bidrar også til bedre lufting i innerteltet. Mulig jeg må få inn myggnetting i innerteltlukene for å få best lufting uten mygg inn. I taket i innerteltet er det ei matchende lufteluke som er i ytterteltet. Denne har myggnetting. Innerteltet er festet til ytterteltet på samme måte som Hilleberg gjør det. Jeg har byttet ut 3 mm barduner med 2 mm barduner. De veier halvparten. Jeg har hatt 2 testturer med teltet i vår/sommer. En med fint vær og en med regn og vind. Erfaringer frå desse turene: Det er god lufting når alle mulighetene blir benytta, om det er litt vind på en av kortendene, bidrar dette til god utlufting og lite kondens Teltet er vindstabilt. Stengene står som påler selv med sterk vind fra siden. Men ser at det bør være barduneringspunkter 1/4 og 3/4 på langsidene for å ta av for vind. Duken bøyer seg en del her. Men det ser jeg at Akto også har problem med dette på videoer jeg har sett av teltet i sterk vind. Ytterteltet er helt tett i sømmene, selv uten seamsealer. Det er jeg overraska over. Unntak er vann som kommer under klaffen på den høyeste lufteluka. Topphatt og ekstra festepunkt på klaffen håper jeg vil redusere dette. Totalvekt: Yttertelt, innertelt, teltstang, tverrstang, 10 x-plugger, topphatt: 1925 gram Legger ved noen bilder og en liten filmsnutt fra testturen med dårlig vær:

Ja da er teltet kommet i hus og her har dere mitt første inntrykk av teltet. Jeg har ikke brukt teltet, så inntrykket jeg har av teltet er basert på det jeg ser. Jeg har forøvrig ingen bindinger mot leverandører og teltet er kjøpt og betalt av meg.

Gå opp fra Rjukan sentrum og slå opp telt på hovednuten. (sirkel) Stor flate og greit feste for tunelltelt. Neste dag drar du på toppen, og ned på andre siden via Svineroi og ned til Rjukan igjen. Finnes også noen telt plasser mellom Svineroi og Selstali om en behøver det. Tok denne ruta i fjor.

To 99$-alternativer fra USA, laget i tett upustende "poncho-stoff", ingen av dem treffer dessverre helt det du ønsker deg: https://antigravitygear.com/shop/product-category/ultralight-backpacking-rain-jacket-with-pit-zips/ Mangler lommer, mangler stramming i hetten, mangler hettebrem. (Test) https://lightheartgear.com/products/rain-jacket Mangler vanntette glidelåser. Ytterlommene for lave? Tynnere stoff enn den ovenfor. (Test) De burde slått sammen designene sine

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland/201908/DKNO99081319#t=3m11s

Jeg er en gramjeger Gikk Kungsleden i år med ca 7 kilo inkl mat og drikke. Enkleste tips for å kutte vekt mener jeg er følgende: 1. Bestemme seg for om man skal gå eller campe. Skal man primært gå, trenger man ikke så mye comfort i camp, men heller comfort når man går som er en lettere sekk. 2. Tøm sekken på stua etter en telttur og legg alt du ikke har brukt i en haug. Dette tar du ikke med på neste tur (unntatt førstehjelp og regntøy) 3. Kjøp en mindre sekk. Personlig går jeg med 35 L. Dette tvinger en til å legge igjen ting hjemme. 4. Hvis man har ork og budsjett kan man gjøre research og kjøpe lettvektsutstyr. Som nevnt i tråden er det mest vekt å spare på telt, sekk og sovepose. Dette trenger ikke koste skjorta, og det er en myte at lettvektsutstyr ikke tåler noe.

Litt mer avsporing med gamle telt fra Norrøna. Solleietind: Bilder lånt fra denne annonsen om noen er fristet til å kjøpe 😄.

Fjellrev krysser elv.

Fredag 25/7 ble det Vestre Torfinnstind. Lars Munch og jeg gikk 1km opp i Langedalen til vi hadde peiling på Vestre, deretter rett opp en bratt snøfonn. Det siste stykke på ur og vi kom opp en fortopp, som hadde forbindelse til Vesttoppen via en liten vass egg. Der eggen sluttet skulle fjellet traverseres noen meter, deretter et bratt opptak med gode tak — samme vei tilbake. På nedturen skulle vi ha gått Torfinnegge en snau km mot N, deretter V til punkt 1766, men kom bort i noe som liknet en sti, men den vei endte i sva og stupp. Lars forsøkte å klatre ned svaet, men måtte gi seg. Deretter ble kursen satt mot punkt 1766, hvor lia ble ganske slakk. Tross mye virren nådd vi allikevel middagen på Torfinnsbu.

@Olav2 det med pels funderer jeg og mye på. Har for tiden en hund som har hår og ikke pels, og dermed burde tåle varmen nede. Men, hun sliter mye mer enn andre av samme rasen og en del av de med mer pels. Kaldt og trøtt vær går mye bedre enn vått, så lenge hun er i bevegelse. Har lest noen steder at hunder med mye pels/underull og får beskyttelse mot varmen fra denne, uten at jeg vet så mye om det selv. I utgangspunktet tenker jeg at en type Finsk Lapphund vil bli fortere varm enn enn Golden Reteiver, men møtt på mange "pelshunder" nå i sommer som ikke har virket mer/mindre plaget enn de fleste andre. Jeg må innrømme at jeg tror min neste hund kommer til å ha litt mer pels/underull enn den jeg har nå, da det å passe på at den ikke fryser er mer jobb enn man skulle tro🤔

Turen op fra dæmningen ved Nesvatn og til Klovsteinen

En hviledag i Snåsa var helt kanon! Det trengte kroppene våre skikkelig da vi hadde gått hardt i mange dager på rad. Nå var sekkene pakket (derfor blytunge igjen!) og vi var klare for sommerens aller lengste etappe til Røyrvik, rett sør for Børgefjell. Sjekk ut oppdatering med bilder fra etappen på Norge på langs ekspedisjonen mellom Snåsa og Røyrvik i bjørnespor her!

Ok, tusen takk for at du deler det du husker👍👍. Veldig bra. Tror vi satser på denne ruta istedenfor stien fra Pollfoss😊.

Vinteren er rett rundt hjørnet, så da har man brukt en liten ettermiddag på å ferdigstille litt DIY stuff som hjelper på teltlivet i kulda. Jeg fikk tak i noen meter bobleplast med alu/reflekterende belegg for en tid tilbake, og har brukt dette til å lage produkter som man får kjøpt til en dyrere penge, men som ut fra det jeg har erfart, fungerer dårligere enn DIY greiene jeg har smekket sammen. STS koppene er fine størrelse på, samt at de holder noe på varmen selv, men litt ekstra isolasjon funger de enda bedre i kulda. (har 2 kopper og lokk til begge): I kulda kan det være utfordrende å la frysetørret mat få hydrere lenge nok siden maten fort blir kaldt. Men med litt isolasjon går det hele litt bedre. Jeg lagde en av disse for ett par år siden som jeg har brukt på så og si hver tur der jeg har spist frysetørket mat, og den har fungert strålende. Kaldeste jeg har testet den i var til -12 grader og da var maten fortsatt så varm at jeg måtte blåse litt på skjeen før det gikk i gapet etter 10 min hydrering. 🙂 Jeg lagde tre til. En av de fikk dobbelt lag med isolasjon. Skal teste til vinteren å se om det gjør mye forskjell. Jeg lagde også isolasjon til en stk 1 liters Nalgene flaske for noen år siden da jeg lagde den første isolasjonen til REAL pakkene. Testet denne ved å koke opp vann og helte direkte på flaske og slang den ut i ca -10’ish grader på kvelden. Sjekket ikke temperaturen, men neste morgen var det fortsatt litt lunk i vannet. Så dermed lagde jeg liksågodt isolasjon til de to halvannenliters nalgene flaskene jeg har. Og inspirert av de to forumtrådene om primusunderlag fikk jeg endelig summa meg til å fullføre det jeg planla forrige høst. Å lage ett skikkelig underlag til brenneren. Jeg liker at ting er lettvint på tur, så jeg har funderte en stund på hvordan brenneren enklest mulig kunne festes til underlaget, og fant til slutt svaret i rote-verktøykassa mi. (Der jeg slenger alt mulig sjit som jeg kjøper fra tilbudskassa for en tier eller en tyvekroning hos Jernia, Clas’ern eller lignende butikker) Små og tynne Neodym Magneter! Jeg limte en magnet på hver av føttene til brenneren med loctite superlim, og så ble en stykk lagt under alutapen som underlaget er kledd i. For å ikke risikere å miste magneten som ble limt på føttene på brenneren, så tapet jeg også der (er en helt utrolig vedheng på den alutapen) Selve platen er tynn pleksiglass. Sitter som støpt, må bruke litt makt for å fjerne brenneren. Kan riste den opp ned og dytte den hit og dit uten at brenneren sklir av. I tillegg hjelper den stive fuelslangen å holde brenneren på plass. Lagde den litt stor slik at jeg får plass til kasserollen i mellom brenner og fuelflasken. Med miste fuelflaska montert. Med største fuelflaska montert. Sist men ikke minst sjekket jeg at jeg fikk plass til dobbelt stangsett i stangkanalene på Hilleberg Unna teltet. Gikk tålig greit å tre inn stengen, men kan hende det blir sprayet en dæsj silikon ved neste montering. Kjøpte karbonstenger av @Memento mori som hjalp på å minske både vekt og volum. Trenger ikke bomberom i skogen vår, sommer og høst, så karbonstengene kommer til å bli brukt fast i barmarkssesongen. Men med dobbelte stangsett kan det nå fint brukes på vinteren uten at man trenger å være alt for nervøs. Ble utrolig stivt med dobbelt sett stenger. Satte 2 åringen på straks 11 kilo på toppen av teltet og så knapt bevegelse i form av belastning på stengene. Neste prosjekt blir å kutte til skjørefjølene jeg snappet opp til 50 kr settet hos Europris i går, i størrelse passe store snøanker. Var på nippet til å kjøpe Helsports snøanker sett som lå i outleten, for en ukes tid siden, men tok ett rask googlesøk for å se om de var dugende. Dette tok meg selvfølgelig videre til Fjellforum, der der brukererfaringer var delt, og tips om skjærefjølene fra Europris som kunne kuttes opp i samme format og størrelse med sannsynligvis bedre holdbarhet enn Helsports alternativ. Fint at det var halv pris når jeg først fikk somlet meg innom butikken for å kjøpe de. 🤗

Helt enig, her er mitt fra 1968

Nei får holde meg til mitt gamle Helsport telt

I dag lager jeg en ny kano, denne gangen blir det en lett 14 fots enmannskano. Det er meningen den skal bli så lett at jeg lett kan håndtere kanoen opp og ned av biltaket alene. Satser på en vekt på ca 15 kg og det ser det ut til at jeg skal klare. Jeg har brukt gran og noe ceder for å lage mønster ved reling og i bunnen. Skroget har fått epoxy/glassfiberduk som forsterkning på innside og utside. Reling, seter og annet blir i ask. Jeg startet før jul og er ferdig i god tid til kanosesongen. Har hatt en del hjelp av sønnen. Vi laget en tilsvarende tomannskano for fire år siden, men den er litt vanskeligere å ha med å gjøre alene. De første plankene er på plass: Feller inn bålflammer i bunnen: Utsiden grunnet med epoxi før jeg legger glassfiber: Epoxi / glassfiber lagt på innsiden også: Nå står relinger og sete for tur....og et antall lag med klarlakk. Tom Brattli

Det går jo an å kjøpe seg en alarm hvis man er bekymet... men verdt å merke seg at den bare fungerer hvis temperaturen er over -10...

Tror jeg skal være litt anderledes og faktisk si min far Han lærte meg fra tidlig alder å gå på ski, plukke bær, fiske, samt tok meg på turer året rundt. Vi dro mye til østfold der vi besøkte familie og der ble det mye fisking. Gammern er snart 86 år, går morratur på drøye 1 time i skauen og en tur på drøye 1,5 timer utpå dagen. Balansen er vel ikke helt den samme som den var men gleden med å komme seg ut i skogen er den samme som for 75 år siden. Vi har bilder av han og min onkel i mønetelt rett etter krigen samt bilder av hjemmelagd kajak som de padlet rundt i på tidlig 50 tall. Han har vel slik sett ingen meritter slik mange andre kjendiser har, men for meg så har han vært ett forbilde på å bruke skog og mark i over 45 år. Så han er mitt forbilde

Takk for de gamle og velkommen til nye sko. Kjørt dobbelt i sommer (brukt begge par) siden det å kaste de gamle var hardt selv om jeg var klissblaut bare jeg så på en sølepytt. De gamle er la sportiva tibet og så ble det crispi skarven som nye sko. Blir litt sliten i anklene av de nye så må foreløbig variere snøring. Men fornøyd med de nye så nå ble de gamle igjen i catalonia (ellers hadde jeg aldri klart å kaste dem!)

Nord-Norge har vanvittig flott natur! For et par uker siden var jeg midt i dette paradiset rett øst for Bodø hvor jeg dro på en utrolig flott topp-tur klokken 5 på morgenen! Akkurat publisert video fra denne turen som jeg anbefaler å ta en titt på her:

Det er en kvistbrenner, jo tynner kvist jo bedre, helst ikke noe som er tykkere enn en fystikk til du har fått fyr, deretter opp til en lillefingerstykkelse på kvisten. Er det så tynn, trenger det ei heller å være så tørr. Brekke av og ikke bruk øks, jo større bruddflate jo bedre brenner det. Mat ovnen ofte, men med lite av gangen, da blir den rask å bruke. Ovner hvor du kan legge kvisten 90 grader på hverandre er lettest å bruke. Blir et brennpunkt. Små poser med parafin, er kjekke om veden du starter med er litt rå. Du kan også ha noen få kvist som du har tørket hjemme på badet til å starte bålet med. Veier nesten ikke noe, og mye lettere å få brenneren i gang med. Ikke mye kvist som trengs for å koke litt kaffe.

Et par fra i går fra Hamnøy i Lofoten.

Sammis jente på 5&yorkie gutt på 10mnd🐶🐶

PDF nedlastbar og lesbar.... Det er lite rype i Finnmark i år. Ekstremt lite i forhold til "normalen" (det var ikke spesielt bra i fjor heller så det året er dårlig sammenligningsgrunnlag). Om folk kunne forholdt seg til kvoter og likevel kost seg på fjellet på tur så tror jeg det ikke hadde vært så ille. Men jeg registrerte i fjor flere steder nordpå der folk legger ut bilder av 20-25 skutte liryper på en dag når kvoten er var 2+2 (i år er den 1+1). Mitt hovedformål med å begynne med rypejakt var for å ha en unnskyldning for å gå på fjellet om høsten. Jeg sliter med å gå tur for turens skyld, men om man kan lete etter fugl osv så kan jeg gå i timesvis og telte i dagevis. I år er kvota så liten at man kan jakte litt smart i tillegg. Dvs nå som vi har jaktet noen helger så vet vi at før eller senere så går man opp et kurant kull i løpet av dagen. (Selv om det kan ta 5 ganger så lang tid som et bra år). Da kan man avvente avskyting til da. Man trenger ikke plukke ned de enkeltfuglene (stamfuglene) man evt møter underveis. ...og man får mer tid til å sitte ned rundt et bål og koke litt kaffe i løpet av dagen. Vi har gjort oss noen vurderinger i løpet av jakten til nuh. Vi har tenkt at vi forholder oss til forvalters regelverk. Det er i grunn det vi forholder oss til på laksefiske osv også. Vi må rett og slett stole på at de som er satt til å forvalte ressursen gjør det på korrekt måte og at vi derfor forholder oss til kvotene de setter. Så får fagmiljøene bli enige seg imellom om hvem som skal bestemme og hvordan de skal forvaltes.