jakt Hvorfor går jegere med grønne klær?

[Kjell Iver]

Har stusset litt på hvorfor jegere går med grønne klær eller kamuflasjedrakter.

Ofte har de røde luer "for å synes". Er det ikke sånn at viltet ikke kan se forskjell på farger?

Jeg går i disse tider alltid med godt fargede klær - for å unngå å bli skutt - burde ikke jegerne gjøre det samme?

[Kjellis]

Du er inne på noe der. Jeg jakter litt på fjellrype og min erfaring er at de ser kontraster godt i alle fall. Min teori er at farger som skaper liten kontrast til fargene i terrenget i rundt fungerer best.

[knutis]

Det har nok litt med tradisjon å gjøre. Grønne klær er i alle fall ikke noe spesielt bra kamu i fjellet. Ser svarte ut på litt avstand. Grått er bedre der. Under en del jaktformer er kamuflasje ofte viktig for å få skuddsjanser. Hva viltet ser av farger varierer mellom ulike arter. Elgen har visstnok sorthvitt syn så litt rødt der skader ikke.

[Guest Srx (Ron)]

Tradisjonelt har det vært grønne og kamoklær som har vært tingen blant jegere og fiskere. Dette har vært gjengs i årtier.

Jeg vet ikke hvor vidt vilt har fargesyn eller ikke. Har aldri jaktet i "knall" farger.

Rød lue er ofte for å se hverandre.

Personlig kan jeg aldri tenke meg og gå på fjellet i "71 grader nord" klær. Gule, røde og lyse grønne.

Først fordi det ikke er farger som appellerer til meg, men også fordi jeg liker å gå uten å bli sett.

[Lompa]

Det har skjedd mye i forståelsen av viltets syn de siste årene. Kamomønster er viktigere enn kamofarge om man vil gjemme seg for fugler og dyr. Nå ser vi at det kommer mer og mer signalfarger inn i jaktbutikkene. Viltet reagerer mer på "rene flater" i grønt, enn "spraglete" plagg med innslag av oransje.

Det er moter blant jegere på samme måte som hos alle andre. Det vil sikkert være slik lenge at det selges mer jaktklær som tiltaler jegerens smak enn viltets syn.. Selv har jeg brukt ei lue med oransje under jakta i mange år. Det gir større trygghet for meg, da mine jaktkamerater ser meg mye lettere.

Er enig med Srx i at jeg ofte vil gå mer i ett med naturen. Da kamuflerer jeg meg for folk, ikke for viltet. Å stå langs et fiskevann i knallfarger ville jeg aldri finne på.

[Kjell Iver]

Man lærer stadig mye nytt. Jeg leste en reportasje om noen jegere som nå alltid går i refleksvest etter en jaktulykke i fjor. De sverger kun til det nå, men det er jo storvilt og det blir jo noe helt annet når man faktisk går på jakt eller jakter. Sikkert flere som burde gjort det.

Jeg har aldri tenkt over at det er "feil" å gå med fargede klær, eller tenke på å kamuflere meg for folk i fjellet eller når jeg går å fisker. Det er veldig lite folk der jeg ferdes som oftest og noe motepress har jeg egentlig aldri kjent.

[Jan Erik Hansen]

Det kommer vel av mange ulike årsaker, som tradisjon, "personlig smak" og psykologi.

Det har skjedd mye i forståelsen av viltets syn de siste årene. Kamomønster er viktigere enn kamofarge om man vil gjemme seg for fugler og dyr. Nå ser vi at det kommer mer og mer signalfarger inn i jaktbutikkene. Viltet reagerer mer på "rene flater" i grønt, enn "spraglete" plagg med innslag av oransje.

Det er moter blant jegere på samme måte som hos alle andre. Det vil sikkert være slik lenge at det selges mer jaktklær som tiltaler jegerens smak enn viltets syn.. Selv har jeg brukt ei lue med oransje under jakta i mange år. Det gir større trygghet for meg, da mine jaktkamerater ser meg mye lettere.

Er enig med Srx i at jeg ofte vil gå mer i ett med naturen. Da kamuflerer jeg meg for folk, ikke for viltet. Å stå langs et fiskevann i knallfarger ville jeg aldri finne på.

Som Lompa skriver har ikke hjortedyr fargesans som mennesker, og er mer avhengig av kontraster og bevegelse. Da er kamuflasje uavhengig av farge et bedre alternativ en ensfargede klær i naturfarger. Ofte holder det med felt i ulike farger for å fjerne formen av menneske. Fugler har imidlertid et annet syn en hjorteviltet. Det er for eksempel en grunn til at mange fugler bruker farger i parringsjakten. På fuglejakt er nok naturfarger et tryggere valg.

Tradisjon er nevnt tidligere, og dette er nok en av hovedgrunnene til at utvalget av jaktklær i oransje og blått er lite i Norge, sammenlignet med enkelte andre land. Jegere er vel heller ikke de som står først i køen for å prøve noe nytt (om det da ikke er siste kikkert, lokkefløyte, radio...)

En av hovedgrunnene er kanskje også psykologisk. På jakt føler jeg meg rett og slett mer synlig for det jeg jakter på om jeg er synlig for meg selv. En kommer muligens mer i et jaktmodus om en har nøytrale farger?

[afe]

I jaktlaget vårt går det i kamuflasje frå innerst til ytterst. Og så er det obligatorisk med refleksvest utanpå for å bli sett

Men når eg jaktar aleine, er det bare kamuflasje. Og når eg bare er på tur, brukar eg mest mogleg kamuflasje for å ikkje vera til sjenanse for andre turgåarar.

[Lompa]

Man lærer stadig mye nytt. Jeg leste en reportasje om noen jegere som nå alltid går i refleksvest etter en jaktulykke i fjor. De sverger kun til det nå, men det er jo storvilt og det blir jo noe helt annet når man faktisk går på jakt eller jakter. Sikkert flere som burde gjort det.

Jeg har aldri tenkt over at det er "feil" å gå med fargede klær, eller tenke på å kamuflere meg for folk i fjellet eller når jeg går å fisker. Det er veldig lite folk der jeg ferdes som oftest og noe motepress har jeg egentlig aldri kjent.

Når det gjelder fiskevannet, så var det kamuflasje for fisken jeg tenkte på..

[Hege P.]

At mange foretrekker grønne/kamuflasjeklær på jakt skjønner jeg. Men hvorfor på skytebanen? Jada, de er der også. Kanskje det kommer av at det er en fordel å bruke de samme klærne som under jakta når man skyter inn rifla? Veldig annerledes påkledning kan jo påvirke skytebildet. Men jeg vet ikke. Har bare lagt merke til det.

[Perra]

En del av de grønne klærne er jo også produsert for jakt, tenker på lydløse klær, og det er praktiske dresser med tanke på slitasje, lommer, vind og "vanntette".

Tror det med grønne klær på skytebanen er pga dette også.

[+Grimner]

Tradisjoner og moter. Lurer på om det ikke var en tid da "jaktklær" i stor grad var militært overskudd.

Vet ikke hva viltet ser, men kontraster synes på lang vei. To jegere går ved siden av hverandre i fjellet. Ene har rødrutet skjorte og lysegrønn bukse. Den andre har en dress i mørkegrønt. Gjett hvem som ser ut som en svart, mistenkelig flekk på lang avstand?

Skytebanen. Stort sett vil det kort og greit være klærne som er assosiert med jakt og våpen. Også lurt å trene i klærne man bruker på jakta slik at det ikke er noe forstyrrende element. Særlig andre grunner skal man lete lenge etter, om man ser bort fra en myte blandt hagleskyttere.

[dirdøling]

Her er mine 2 cent:

Hjort er meget var og kamuflasje hjelper veldig om du skal lykkes på jakten, ergo bruker jeg kamuflasje og siden skytebanen kom opp bruker jeg nøyaktig samme oppsett når jeg øver på jaktskudd da nettopp skytebilde forandrer seg. Kan godt være jeg har på andre sko og bukser men jakke og genser er samme.

Siden bekledninger er dyr (svindyr) bruker jeg samme på all jakt ikke bare hjortejakten, skal jeg bevege meg i terreng hvor andre er på post er jo fluoriserende lue og refleksvest kjempegreier, og ikke minst si fra på jaktradioen det øker sikkerheten veldig.

Nå må jeg si at det er mange som ikke burde jakte, dersom en skyter mot en person i kamuflasje/grønnt/hva som helst da skyter man ikke sikkert. En skal ALDRI skyte på ett mål som man ikke vet 100% hva er, og at man kan felle med et velrettet treff med rifle. De bryter jo denne absolutte regelen. Men jeg har truffet folk med skudd i kammeret som går rundt blandt andre, folk med sikringen av på post, ladet rifle slengt inn i bil og hva har vi. Jeg er ikke konfliktsky og sier ifra men mange sier ikke noe og det kan ende med katastrofe. Riflen skal være uladd til en er på post, da lades den og sikringen skal være på, sikringen skal kun tas av rett før man skyter, så skal den på igjen. Og første en gjør når en skal forlate post er å ta skuddet utav kammeret. På snikjakt er det fantastisk viktig å ha en god sikring som skal være på helt til rett før en trekker av, i tillegg skal en alltid anta at mennesker og andre ikke jaktbare dyr er i nærheten og at en skal være jernsikker på det en skal skyte er rette dyret. På småvilt synes jeg altfor mange går rundt i rekke med ladd våpen og altfor mange brenner av haglen mot noe som beveger seg, et bevis på dette er jo antallet hihunder som blir skutt hvert år. Når hunden min går i hi og jeg har med andre jegere da blir det en førjakt samtale slik at ALLE vet de ikke fyrer av før de VET det er en rev og at den hvertfall er 5 meter ute av hiet og hunden IKKE er nærmere enn 5 meter til reven.

[REs]

Kamuflasje eller ikke, farger eller ikke. Det som er poenget med kamuflasje er å gå så mye som mulig i ett med terrenget.

Det dyrene reagerer på er bevegelse og silhuett. Bryter man silhuetten så er det vanligvis ikke så nøye med fargen og hvis man ikke beveger seg så er det liten mulighet for at dyret reagerer. En bevegelse som alarmerer dyrene er når noe eller noen reiser seg opp. Dyr eller mennesker som ser ut som om de ligger og hviler eller går og spiser pleier å roe ned andre dyr.

Dette har jeg forsøkt. Hvis jeg har kommet uforvarende på et rådyr, som det er ganske mye av her, så pleier de å løfte hodet opp og lytte og snuse ut i luften. Hvis man da bøyer seg forsiktig ned og prøver å ligne på et beitende dyr så hender det ofte at de ikke rømmer, men fortsetter å beite videre.

[Nordhauk]

Personlig kan jeg aldri tenke meg og gå på fjellet i "71 grader nord" klær. Gule, røde og lyse grønne.

Først fordi det ikke er farger som appellerer til meg, men også fordi jeg liker å gå uten å bli sett.

Tiltredes!

[Tor Einar]

Til jakt brukte jeg gammelt militærtøy, dette var laget i myke materialer som ikke laget støy i kontakt med vegetasjon.

Når jeg nå går alene i fjellet bruker jeg kun tøy i sterke farger, dette fordi jeg ønsker at det skal være lett å finne meg dersom jeg blir utsatt for et uhell.

[Guest Srx (Ron)]

Når jeg nå går alene i fjellet bruker jeg kun tøy i sterke farger, dette fordi jeg ønsker at det skal være lett å finne meg dersom jeg blir utsatt for et uhell.

Har alltid med en oransj regnponsjo (liten plastiksak som er sammenbrettet 5x10cm) samt rødflagget som følger med fjellduken.

Dette burde holde om uhell inntreffer.

[Tor Einar]

Har alltid med en oransj regnponsjo (liten plastiksak som er sammenbrettet 5x10cm) samt rødflagget som følger med fjellduken.

Dette burde holde om uhell inntreffer.

Dersom du bare brekker et bein burde det holde. Jeg er både hjerteoperert og har hatt slag. Denne erfaringen har lært meg at du kan sitte å nyte utsikten det ene sekundet og ligge hjelpeløs det neste.

[Nordhauk]

Dersom uhellet skulle være ute, har jeg med meg en signalorange duk som kan spennes ut/legges ut. I tillegg til bluss. Så kan man jo fyre opp bål evt for å lage røyk. Fri og bevare meg for å bevege meg i naturen med klær som gir en assosiasjoner til raveparty.

[Tor Einar]

Dersom uhellet skulle være ute, har jeg med meg en signalorange duk som kan spennes ut/legges ut. I tillegg til bluss. Så kan man jo fyre opp bål evt for å lage røyk. Fri og bevare meg for å bevege meg i naturen med klær som gir en assosiasjoner til raveparty.

Tror neppe klassisk rød anorakk passer inn i et raveparty

Jeg vil driste meg til å si at at dersom du går alene er det ren idioti å ikke bruke sterke farger ut fra et sikkerhetshensyn.

[Guest Srx (Ron)]

Jeg vil driste meg til å si at at dersom du går alene er det ren idioti å ikke bruke sterke farger ut fra et sikkerhetshensyn.

Da foretrekker jeg å gå som en kamuflert idiot på fjellet.

Rød anorakk på vinteren er greit.

Men gul, lysegrønn, rosa og rød jakke om sommeren utgår maksimalt.

Men har skjønt det nå: De som går i selvlysende klær på fjellet er kansje ikke inspirert av søttiengradernord men er i stedet redd for å få slag på fjellet.

I min verden er kansje fjellet ikke det verste stedet å dø på

[Guest Pikachu]

Jeg foretrekker å gå relativt kamuflert på fjellet. Bruker stort sett grønne klær og svart eller grå lue. Liker å kunne gå litt skjult. Det føles også tidsnøytralt å gå i klær som ikke har så veldig knæsj farge. Vil gå så mye som mulig i ett med naturen og være litt kamuflert hvis jeg føler for å skjule meg litt for rypa og andre dyr.

[Tor Einar]

Da foretrekker jeg å gå som en kamuflert idiot på fjellet.

Rød anorakk på vinteren er greit.

Men gul, lysegrønn, rosa og rød jakke om sommeren utgår maksimalt.

Men har skjønt det nå: De som går i selvlysende klær på fjellet er kansje ikke inspirert av søttiengradernord men er i stedet redd for å få slag på fjellet.

I min verden er kansje fjellet ikke det verste stedet å dø på

Jeg har selv tilbrakt alt for mye tid på sykehus og er helt enig i at fjellet er en fin plass å dø.

Det mange ikke tar inn over seg er at man kan komme i en situasjon der man ikke er i stand til å tenne bål, legge ut markeringer, bytte til fargerikt tøy eller kalle opp hjelp via spot/mobil/nødpeiler. Dette har jeg selv opplevd.

Enten du blir hentet ut død eller levende bør du gjøre letemanskapenes jobb lettest mulig. Dette handler også om å vise respekt for mennesker som gjør en stor innsats og bruker mye av sin fritid på å gjøre fjellet til et sikrere sted å oppholde seg.

[afe]

Kall meg gjerne idiot, dersom dette er nok til å kvalifisere for tittelen. Eg går som regel aleine. Fargene på kleda eg brukar er bevisste valg. Og eg har prioritert å synast minst mogleg når eg er på tur. Dette valget har eg gjort i respekt for dyr og andre som likar å føle at dei har naturen for seg sjølv. Desse skal ikkje sjå meg på lang avstand dersom dei ikkje gjer aktiv innsats for å få auge på meg. Dersom eg skal gjera det enklare for etterlatte å finne meg, skal eg starte med å fortelje omlag kvar eg reiser på tur, og halde meg til stigar og andre naturlege leder.

I mine auge er fargerike klede, visuell forsøpling av naturen, og det er i område med liten trafikk at dette merkast mest. I område med mykje trafikk, er den menneskelege aktiviteten likevel så stor at fargebruk til kvar enkelt turgåar har mindre betydning. Men eg respekterer dei som gjer det etter bevisste valg.

[Tor Einar]

Kall meg gjerne idiot, dersom dette er nok til å kvalifisere for tittelen. Eg går som regel aleine. Fargene på kleda eg brukar er bevisste valg. Og eg har prioritert å synast minst mogleg når eg er på tur. Dette valget har eg gjort i respekt for dyr og andre som likar å føle at dei har naturen for seg sjølv. Desse skal ikkje sjå meg på lang avstand dersom dei ikkje gjer aktiv innsats for å få auge på meg. Dersom eg skal gjera det enklare for etterlatte å finne meg, skal eg starte med å fortelje omlag kvar eg reiser på tur, og halde meg til stigar og andre naturlege leder.

I mine auge er fargerike klede, visuell forsøpling av naturen, og det er i område med liten trafikk at dette merkast mest. I område med mykje trafikk, er den menneskelege aktiviteten likevel så stor at fargebruk til kvar enkelt turgåar har mindre betydning. Men eg respekterer dei som gjer det etter bevisste valg.

Full forståelse for dine meninger om dette afe. Mine meninger er byggd på egen erfaring med å momentant bli satt ut av stand til å ta vare på meg selv. Derfor foretrekker jeg helt klart å gå rundt som visuell forsøpling.