Søk i nettsamfunnet

Heisan! Har en kjæreste som gjerne vil være med på tur vinterstid. Spørsmålet mitt er om han trenger en ny sovepose, eller om det holder godt med at han bruker to 3 sesongsposer utenpå hverandre? Begge posene har herretemp på -5, vil det holde han varm dersom gradestokken kryper rundt til -15/16? Kjøper gjerne en vinterpose til han, gjerne en dyr en også, men da må jeg vite at det faktisk er mer komfortabelt med èn vinterpose. Hvis det er litt hipp som happ om man kjører dobbeltpose eller en stor vinterpose, tenker jeg at de pengene er bedre anvendt på andre ting.

Stemmer på veldig mange måter, dyrt lett og bra. 😄 Men gir de bedre gå-egenskaper på flata enn Åsnes Falketind/Tind med kortfell? I bratt terreng med toppen som målet blir det brukt helfell uansett. Som sammenligning så har jeg i dag Völkl Nunataq (188 cm, 1,8 kg pr ski, svingraduis på 30 M) med Dynafit Beast 16 bindinger og nevnte Technica sko som toppturoppsett, så nesten alt kan bli lettere en dette om man ikke trekker det enda nærmere alpint. Har forresten gått flere turer med dette oppsettet og pulk, men da typisk under 10 km pr etappe. Utfordringen har i hovedsak vært gnagsår på helene som jeg får av de skoene når jeg går over en viss lengde uten å forebygge.

Et par at Fjellforums ivrige bloggere er nominert til pris for Nordens beste turblogg. Prisen deles ut av nettbutikken Addnature og Hagløfs. Første del er en avstemming i hvert av de nordiske landene fra 20/11-03/12, og så velger en jury ut vinneren bland de som får mest stemmer. Så om du bare skal stemme i en "hjelp meg å vinne" konkurranse i dag hadde jeg satt umåtelig pris på om du hadde tatt deg tid til å stemme på Tursiden i Nordic Blogger Award 2017. Skulle du ikke være enig med meg i at Tursiden er nordens beste blogg (med all min beskjedenhet ), så er også unge fremadstormende @Isak Knutsen nominert. Så har du tid til å rive deg løs fra alle svartfredag tilbudene, og stemme på litt ekte norsk fjelluft, kan du gjøre det på denne siden: https://www.addnature.no/info/nordic-outdoor-blogger-award-2017/ PS: Det er mulig å vinne et gavekort på 200 kroner når du stemmer.

Jeg har en sovepose (dun) som er 0 grader og -16 extreme.... jeg ville ikke sovet i denne ved så alt for mange minusgradene. Fordelen med denne posen er at den er veldig liten og pakker smått. Å oppgradere posen har jeg inntrykk av at blir veldig mye mer pakkvolum. Er det noen av dere som har god erfaring med varmeflaske, slik som ho bestemor pleide å ha på lur? Å eventuelt hvor høyt kan man realistisk øke komforten/tempen med en slik flaske i soveposen? Jeg har brukt 0.5liter plast flaske noen ganger når det har vært veldig kaldt, med god effekt. Men vil det være bedre egnet med en slik gummi flaske? effekt over lengre tid?

Den tolvte dagen ble en rimelig regnfull affære, når det regner der så regner det. En dag uten noen besøk til et tempel, en ren vandringsdag langs kysten av Shikoku, pakket inn i regntøyet. Grått og trist over stranden ved Geisei. (Shikoku Henro) Dag 12: Tōnohama - Kagami

Høvik nr 41: Jeg har veid min, det er gullet mitt og årsaken til at jeg fattet interesse for "primusser". Derfor blir jeg ekstra engasjert når denne blir nevnt. Det er ikke tatt med spritkanne, min fastnøkkel er uoriginal, stor og i verkstedkvalitet. Vindskjermen til å tre rundt brenneren er i messing, her finnes det en lettere utgave, har du god vindskjerm klarer du deg uten, halverer vi fastnøkkelen tar bort boksen så kommer vi ned på 695 gram, og er ganske nær slik leverandørene oppgir vekt på dagens moderne brennere. Forøvrig lærte jeg av noen nederlandske MC folk å blande 10-12% bensin i parafinen, det letter forvarming og regulering. (og er i nærheten av så mye at det er livsfarlig å bruke i varmegrader) Du må gjerne teste under kontrollerte forhold, og med maks 10% antar jeg at det er til å leve med også på sommeren. Ja jeg har testet 1 tank, og ja det ble enklere å bruke, men jeg følte meg ikke helt trygg så det ble med dette. dsk

Mini trangia med med tre kronestykker for å heve brennerkoppen ,søle noen dråper raudsprit rundt/under sjølve brennerkoppen . Korkplate eller Anna isolasjon under apparatet samt god vindskjerming . Har brukt minitrangiaen slik på dagsturer i 10-12 minus. Eg antar stormkjøkken med vintertilbehør virker bedre.

Det er mulig det er forskjell i produksjonen, men jeg har 24 korte og 16 lange fra Helsport som jevnlig er i bruk på enten sand eller snø. Fantastisk å kunne ha lavvoen stående helt ute på stranda på sand i sjøørretsesongen f.eks. Har montert rød tauhempe på samtlige og har aldri hatt noe problem med dem. Annet enn at jeg har bøyd to lange da jeg var litt uforsiktig mens jeg banket de ned i sanda med en vedkubbe og det tydeligvis var en stein en bit nede i sanda

Jeg gjør også dette Plukket det opp på denne siden: http://www.tursiden.net/2014/02/10-glemte-tips-for-vinterturen/ Jeg koker opp vann, heller de over en pakke nudler jeg har knust med sprøstekt løk, lar det stå i fem minutter, så heller jeg i en halv pose potetmos og rører rundt. Noen minutter til, så er den spiseklar. Og dette er en super base man kan ha mye forskjellig oppi. Biter av stekt bacon, biter av spekepølser, oppkuttet salamiskiver man har kjøpt på tilbud fra påleggshylla, kikerter... You name it, bare fantasien som grenser. Og billigere blir det ikke, noe som er et poeng om man er litt ofte ute på tur. Men som alt annet er det lurt å prøve seg litt fram før man legger ut på en to ukers ekspedisjon med dette, kjipt å finne ut etter en uke at det ikke funker så bra for en.

Jeg skal ikke synse noe fra eller til, men her er min erfaring. Jeg hadde med meg et Reinsfjell SL på hardangervidda august 2016. Ikke store muligheter for ly i akkurat det området. Det var visst 16-18 m/s på nærmeste værstasjon (rett borti høgget). Teltet sto, men jeg var ute flere ganger ila. natta for å sjekke bardunering etc. Enden på visa ble at teltet tåler en trøkk, men en behagelig natt var det ikke. For sjelefredens skyld telter vi nå i et Hilleberg Kaitum på litt mer utsatte turer. Reinsfjell-teltet er fortsatt i bruk, bare ikke som eneste telt til alle anledninger. Legger ved bilde: PS: Som dere ser har kompisen min satt opp sitt Fjellreven lightweight 3 på tvers (90 grader) av der jeg mener vinden kommer fra (fra venstre mot høyre i bildet)! Vinden er mao. ikke helt retningskonstant... Uenigheten var stor, men begge telta sto natta gjennom. PPS: Stoler aldri 100% på værmeldinga, selv om den gir deg en pekepinn. Er selv glad i å ha litt margin

Jeg har hatt ish 10 telt, lest ørten kataloger fra jeg var 16 år, masse på Internett, snakket med Helsport flere ganger om SL-konseptet, samt mange netter gjennom årene i all slags vær, i andre telt. Jeg skal aldri igjen synse om Helsport SL uten å ha mange netter i teltet, selv om synsingen min også var basert på faktiske tilbakemeldinger om problemer og besiktigelse av teltet og det tynne stoffet. Det var en dødssynd! Jeg tror fortsatt Reinsfjell SL er et topp telt til sitt bruk!

Dersom det er annonsert med en type stenger og noe annet er levert vil det foreligge en mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 16.Mangel Tingen har en mangel dersom c.den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet Første ledd bokstav c gjelder tilsvarende for opplysninger noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Kjøper kan kreve retting eller omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet, jf. §26. Etter svaret fra Barents å dømme virker det dog som det er en oppgradering så lenge man kan leve med vekten 😊

10-12 liter vann høres tungt ut, 10-12 kg for å være presis 😁 Oppå alt det andre du mååte bære med deg. En annen ting jeg lurte på er hvordan du har klart å planlegge såpass godt på forhånd hvor du skulle gå. Hadde du tilgang på nokså gode kart, eller har du sittet med google/satelittbilder og plukket ut det som så ut som greie "spor" å følge. Jeg ser jo av map-share at du fulgte veipunktene mer eller mindre helt perfekt. Og hvordan reagerte folk du møtte på tur-prosjektet ditt? Tipper du har fått en del nye venner.

En lang lys kveld, og en flott morgen i heia. Det måtte bli en tur til Blåfjellenden denne uka også. Prislistene på hytta er fra 2021, og prisene har endret seg. Prislisten burde ha vært med i påsken, men ble glemt. Jeg ble igjen klar over dette da jeg kom inn til hytta forrige gang. Det ble en tur til byen bare for å hende prislistene. De ble liggende i bilen, og meningen var selvsagt å ta med disse i sekken neste gang jeg gikk innover. Nå ble broderen med til hytta denne gangen. Noe som er skikkelig bra. Vi har det ganske kjekt i sammen, og trives i hverandres selskap. Han heiv listene i baksetet, og der ble de liggende. Jeg skylder på alderen, min eller broderens, men vi nøyaktig like gamle så..... Listen kom ikke inn denne gangen heller. Broderen ser fram til den første turen innover på våren. En årlig begivenhet, og etter hvert en lang tradisjon. Turen til Blåfjellenden er det broderen trener for. Etter som årene går blir broderen mer og mer skeptisk til turen. Den er, av en eller annen grunn, blitt både lengre og brattere med årene. Forskjellen på ungdom og oss, kom tydelig fram da vi ut på kvelden fikk besøk av en jente på rundt 19 år. Hun kom fra Langavatn, men først hadde hun gått fra Flørli. Hun mente turen den dagen var omtrent 25 kilometer. Her var det heller ikke snakk om «lett sekk», den var antakelig på 16-17 kilo. Dagen ette ville hun tilbake til bilen i Vinddalen. Fra Blåfjellenden blir det en tur over elva nede ved Fidjastølen, så opp bakken mot Skitdalene og ned mot Korvabu, videre opp Sneliane rundt Fossejuvet og så ned mot Vinddalen. Normalt en tur på 6 timer. Jeg tror jenta ville bruke mindre tid enn det. For meg, og antakelig også for broderen, virket opplegget rimelig «umulig». Alt for lang dagsetappe og alt for tung sekk i det terrenget hun hadde gått, og ville gå dagen etter. Vi er ikke ungdom lenger. Da vi gikk mot Hunnedalen dagen etter møte vi en kar som kom løpende i mot. Han var på dagstur frem og tilbake. Nå er det ikke helt uvanlig at vi treffer folk som løper nettopp den ruta. Faktisk hadde vi snakket om dette, og jeg trodde vi hadde muligheter for å treffe en på vei mot hytta. Nå var turen frem og tilbake fra Hunnedalen til Blåfjellenden bare en forsmak, i forhold til han som satt i trappa på hovedhytta da vi gjorde oss klar for tilbaketuren. Han kom fra Flørli. Inn med den tidlige båten, og tilbake til Lauvik med båten som går klokka 4. Frem og tilbake fra Flørli til Blåfjellenden på dagen. Ingen liten tur det heller. Vi, for vår del, var ganske godt fornøyd med å komme frem og tilbake i et greit tempo. Broderen var mer enn fornøyd med, nok en gang, å få oppleve å sitte på terrassen og nyte utsikten nedover Fidjadalen, i godt selskap med en god sigar og et lite glass cognac. Vi er fortsatt bare i midten av juni, men nå er nesten alle fennene bort. Snøsmeltingen dette året har gått kjapt. Det hender de vanlige fennene ligger til langt ute i juli, og i noen tilfeller til august. Dette året forsvinner de kjapt. Sommeren er kommet i heia. Sauene er på plass og det er mange bestillinger på Blåfjellenden. Jeg håper at det blir en tørr sommer med mye sol og gode forhold, men tar til takke med det været vi får server. Det er uansett kjekt å gå i heia.

Kjøpte ein 4 pakning 12 grams frå sølvkroken i dag så no trur eg at eg er klar på den fronten.

Det har dessverre blitt lite tid til overnattingsturer denne våren. Derfor er det med spenning og kribling i kroppen jeg planlegger en 4 dagers pinsetur over Blefjell. Jeg lover kona mi rolige dagsetapper. Det får bli en slags oppvarming til sesongen sier jeg. Tanken er å starte på Bolkesjø fredag 03.06 og gå sliten men lykkelig over målstreken på Numedal kro mandagen etter. Det blir omtrent 41 km fordelt over 4 dager med start på 400 moh, høyeste punkt på 1342 moh (Bletoppen) og avslutning på 200 moh. Litt detektivarbeid må til for å komme seg fra Oslo til Bolkesjø med kollektivtransport. Et supert verktøy til slik planlegging er Entur appen som kombinerer reiser mellom flere reiseselskaper og tilbyr billettkjøp for hele reisen. På den første dagen blir det mye mer regn enn yr lovet. Derfor starter turen med full skallbekledning på, oppover regntung skog. En bekk må krysses og jeg gjør et elegant hopp over. Landingen blir ikke like elegant. Se for dere Donald Duck som sklir på et bananskall. Et frosset øyeblikk henger jeg i luften før jeg deiser ned på steingrunnen med 16 kg ekstra slagkraft fra sekken. Blodet fosser ned fra skinnleggen og jeg må plastre på kryss og tvers for å stoppe blødningen. Vi fortsetter oppover. Det hadde vært fint å komme seg over tregrensen før vi slår leir. Stien passerer rett under Surløytenuten, og en kilometer videre renner en stor bekk med godt og friskt vann. Der slår vi opp teltet. I ni tiden gir regnet opp og en praktfull regnbue svinger seg over kveldshimmelen. Dagen etter skal vi videre inn i fjellet. Stien går rett forbi Store Ble på 1342 meter og vi bestemmer oss for å ta en avstikker opp på Bletoppen. Men først blir det lunsj med nudler og spekepølse. Været er aldeles strålende og den salte pølsen smaker utrolig godt. Det blir også kaffe og sjokolade før vi gyver løs mot toppen. Her er det storslått utsikt utover hele fjellet og vestover ser vi rett bort på den majestetiske Gaustatoppen. Videre nordover er landskapet mykt og bølgende. Det er behagelig å gå i og en mild vind gjør at det ikke blir for varmt. Stien leder oss mellom 2 store bautasteiner. Jeg er ikke overtroisk, men disse må være halvt magiske. Energifeltet gir meg gåsehud idet jeg går mellom steinene. Etterhvert kjenner vi at det er på tide å finne teltplass for kvelden og vi sikter oss inn på Blomtjønn. Vi finner et fint lite høydedrag nede ved vannet som leirplass. Neste morgen blir jeg vekket i sekstiden av sol mot teltet og må ut for å åpne opp dørene på vid gap. På Allak 2 er det store paneler med myggnetting som gir god gjennomtrekk i teltet. Jeg slenger også opp et solcellepanel for å lade telefonen min. På denne turen har panelet erstattet powerbanken. I godvær som dette er den ganske effektiv. På 3 timer lades telefonen full fra 58%. Jeg kryper ned i posen igjen og slumrer videre. Fantastisk å våkne sakte og rolig opp med den svale fjellvinden som stryker over teltet. Etterpå blir det knekkebrød og bøttevis med kaffe. Det ser ut som det blir en ny gnistrende dag. Etter noen kilometer begynner stien å gå nedover mot den ubetjente DNT hytten Eriksbu. Etter en liten rast i nærheten av hytten, så går vi videre nedover. Etter noen timer er det ikke tvil om at vi er i skogsterreng igjen. Det er endel hytter rundt de større vannene, så vi satser på å finne en fin leirplass ved Sølvtjønn. Her er vegetasjonen tett, avløst av våt myr, så vi jubler av glede når vi finner den ene gode teltplassen på denne siden av vannet. Vinden har stilnet helt og jeg forbereder meg mentalt til å møte myggen. Som ikke kommer. Ikke en eneste en. Ingen fluer heller. Det eneste det er mye av er gjøk. Kanskje det enda er litt tidlig i sesongen for myggen? Det er i alle fall herlig å sitte ute å koke middag i ro og fred. Jeg sover uvanlig godt denne siste natten og er full av energi til siste etappe nedover mot Numedal. Det er tydelig at denne delen av stien ikke er så mye brukt. Den er smal og tidvis gjengrodd. Og vi møter haugevis med trær som har rotveltet over stien. Det tar mye tid og krefter å gå rundt i den tette vegetasjonen. Jeg antar at det må være den heftige høststormen i november 2021 som har herjet i skogen på denne måten. Da vi kommer ned til grusveien orker vi ikke flere veltede trær og velger vei istedet for sti. Vi ser også at vi kanskje kan nå en tidligere buss. Derfor setter vi god marsjfart nedover lia. Dette rekker vi. 50 meter unna kan vi nå se hovedveien. Og der dundrer bussen forbi. Rett foran nesene våre. Da blir det i alle fall tid til en god middag på Numedal kro.

Talgsjøen er nok en ganske kort og grei krysning for oss. Mellom Bergen og Kristansund har de tøffeste stykkene hittil vert Fensfjorden i gult farenivå (flere dager med vedvarende 17ms middelvind skrått bakfra/sideveis), og 16 km krysning mellom Runde og Godøya med 11ms middelvind rett imot 😅 Men hvis du bruker mesh innertelt kun i fint sommervær tar jeg den erfaringen med i vurderingen 👍

"tung" er jo relativt, selvsagt. Jeg forsøker også å pakke lett, men det er stor forskjell mellom dagstursekk og teltovernattingssekk, uansett. Nå skal det sies at jeg ikke er i mitt livs beste form, men det handler jo om hva man er vant til å gå med. Og da jeg VAR i mitt livs beste form (sånn bortimot), så gikk jeg jo raskere enn mange andre, men den dagen jeg fikk en øm fot på grunn av en støvel som på 3. eller 4. dagen begynte å bøye inn læret oppå foten på en annen måte, så begynte jeg å halte og gikk plutselig saktere enn de fleste. Det jeg forsøker å si med dette er at det kan inntreffe større og mindre uforutsette ting som setter ned hastighet, utholdenhet etc... og som til syvende og sist gjør at det ikke blir trivelig å holde oppe et dagsgjennomsnitt som er litt krevende i utgangspunktet. Det er noe med å beregne seg sikkerhetsmarginer. Sjekket akkurat Strava for siste turen jeg hadde i skogen, som var på ca 1 mil og med en lett dagstursekk på rundt 6 kg. Jeg brukte 2 timer 50 min, inkludert raster, men det var kun 239 høydemeter på denne turen. Gjennomsnittlig hastighet i fart var 4,4 km/h, men med pausene var jeg nede i 3.7 km/h. Legg så på tyngre sekk (min vil veie rundt 12-13 kg med vann, mat, telt og sovesystem), mer ulendt terreng og lenger total tur, og jeg tror at det fort blir ned under 3,5 km/h i fart, og under 3 km/h i snitt med pauser. I tillegg kommer arbeidet med/på teltplassen. Man er kanskje ikke like uthvilt hver dag, heller. Og hvordan pakker man lett? Det er mulig å droppe mye. Personlig vil jeg ikke kutte ting som gir behagelig søvn, så jeg har både tykt liggeunderlag, romslig sovepose og en god puteløsning med meg (en pute, pluss en pute"sekk" jeg kan fylle med klær for å bygge høyde, siden jeg gjerne sover på siden. Jeg har med førstehjelpsutstyr osv, osv. Det å tune en lett pakning som ikke fjerner for mye sikkerhet eller komfort er en kunst, og jeg er helt sikker på at jeg ikke mestrer den ennå, men bare sekken, sovesystem og telt veier rundt 5-6 kg. Det er vanskelig å unngå at totalen blir det doble av dagstursekken. Det merkes jo, det.

Man må også huske at snittlengden på etappene kan gjøre deg litt for optimistisk. Dersom man en dag etter 10 dager må klare seg med 10km, så betyr det at snittet for gjenværende etapper øker fra 15 til 16 km, evt at man må ta en 20km etappe for å holde gjenværende snitt konstant. I mitt hode bør man ikke regne med at man kan bevege seg raskere enn 3-4km/t med tung sekk, og sannsynligvis saktere enn det i kupert terreng med mer bakker enn flatmark.

De jeg har testet er disse to på bildet nederst. Oppe til høyre ligger GPSen min med ett garmin-batteri og et standard AA-batteri oppå skjermen for målestokk. Jeg kjøpte først det minste som jeg tror er dette på 12W: https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-4-12-watt-portable-folding-solar-panel.html Det fant jeg ut ikke dugde på noen måte til mitt bruk (lade en powerbank som hørte til panelet pluss lade GPSen). Så kjøpte jeg det store som ligner på dette, men som jeg mener å huske er på 28W (men minst 25W da): https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-5-25-watt-foldable-solar-panel.html Heller ikke dette duger til mitt bruk. Grunnen til at jeg sier tror er at det er en stund siden jeg kjøpte disse. De har ligget ubrukt begge to da de som sagt ikke duger. Jeg klarer nok å lade GPSen med disse, men ikke på en måte som ville fungert på en fottur i skog og varierende terreng der panelet vil være mer i skygge enn i sol om man skulle henge det på sekken. Jeg måtte ha vært stasjonær i mange timer, selv på en veldig fin og solrik dag. I overskyet vær tror jeg det er bare å glemme helt. De testene jeg kjørte i hagen viste at selv den lyseste og minste sky strupet ladingen til nær null. Det svære panelet ville heller antakelig ikke tåle særlig lenge å henge bakpå sekken da de ikke tåler særlig mye bank før de gir seg. Solceller er nokså skjøre greier. Dette er nå min erfaring da. Andre kan ha andre behov og derfor andre erfaringer. For meg vil disse bli stasjonert på hytta som ekstra lademuligheter (hadde helt glemt at jeg hadde dem faktisk). Er strømforbruket lite og man er stasjonær er solcellelading absolutt en fin mulighet. Jeg lader for eksempel et viltkamera med et veldig lite solcellepanel med innebygget lader og batterikasse for 6 NiMH AA-batterier (https://browningtrailcameras.com/products/solar-camera-power-pack), noe som fungerer veldig bra. Men et viltkamera (uten GSM) bruker normalt veldig lite strøm pr døgn og tiden med sol på panelet er ved gunstig plassering veldig mange timer pr døgn. Som en kuriositet kan jeg nevne at det store panelet i vekt tilsvarer 17,5 Garmin-batterier til GPSen. Jeg pleier å bytte batteri hver dag i GPSen på lengere turer, så på turer opp til 17,5 dager blir det meningsløst å drasse med seg dette panelet pluss lader + en powerbank som den skal lade, uansett hvordan jeg ser på det. I tillegg pleier det i snitt å være igjen ca. 1/3 av batterikapasiteten i hvert GPS-batteri etter en dag, så vi kan legge på 5-6 dager og er da oppe i over 3 uker. Som en kuriositet nr. 2: Går jeg over til papirkart og kompass kan jeg legge igjen alt av batterier og powerbanker, bortsett fra til hodelykta, men der holder ett 18650 LiIon-batteri veldig lenge, og jeg kan ha med ett i tillegg siden jeg kan skifte ut batteriet i lykta (i tillegg til å lade i lykta med USB om jeg heller vil det) Jadda jadda. Dettane e Vadsø batteriradio. Sendinga vare så længe batterian vare.

En ting er hva tyskerne sier at de skal gjøre, en annen ting er hva de gjør. https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-tyskland-fyrer-opp-nytt-kullkraftverk/ https://enerwe.no/tysklands-gronne-skifte-pa-blindspor/164789 https://www.nettavisen.no/nyheter/vindkraft-keiserens-nye-kraftkilde/s/12-95-3423988850 https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.europower-energi.no/nett/tysk-nett-infarkt-stopper-vindkraft/1-2-275515 https://www.europower-energi.no/vindkraft/tror-manglende-grunnrenteskatt-skaper-vindkraftkonflikter/2-1-1090431?utm_source=email_campaign&utm_medium=email&utm_campaign=2021-11-01&utm_term=europower&utm_content=daily&fbclid=IwAR0lnl62WUwSxU7b4n7jSyPTZZIsRQFUsEPAyiX42O-z8yQuY10GwYsgDH0

Generelt er tyske sikter av høy kvalitet. Om de har blitt bedre med årene eller om de litt eldre holder mål er en evigvarende diskusjon. Sjekk ut bruktmarkedet på finn. Eventuelt så selger xxl zeiss conquest v4 innenfor ditt budsjett med jevne mellomrom. Zeiss, swarovski, smith and bender, docter, leica og noen andre er trygge bruktkjøp i den prisklassen. 3-12 x 56 uten lys kan man få riktig billig om man er heldig. Noen foretrekker lysende retikkel til skumringsjakt på hjort. Andre mener at lyset i retikkelet påvirker mørkesynet og at fordelene derfor går opp i spinninga. Har vært med på en del ettersøk i mørket og det er ikke å anbefale. Jeg forsøker derfor å skyte når det er lyst nok. Hva som er lyst nok kan man diskutere til man blir blå. Lykke til med både hjortejakt og kikkertjakt. Kan være like morro begge deler... Tore

Jeg har i mange år hatt en 6' Shimano stang 2-12 g, og en Shimano snelle. Ultralett og smidig utstyr, perfekt til fiske i små vann/elver, og som Rino nevner ypperlig der er trangt pga. f.eks. vegetasjon. Med tynt Fireline-snøre kaster du mer enn langt nok, og mye lengre enn man skulle tro med ei så kort stang. Veldig moro å fiske med, og skikkelig gøy å kjøre fisk på! Jeg liker lett fiskeutstyr, og har fisket laks i elver i Finnmark med enhånds fluestang, det er mye mer spennende å kjøre smålaks på slikt utstyr enn med de svære 15-fots tohåndsstengene noen står og banker i elva med. Men det er klart, skulle jeg fiske i Tana eller Altaelva ville jeg nok valgt kraftig utstyr, jeg også...

Fått gått ca 200km med mine Ultra 4 GTX mid. Her er mine tanker: - Veldig god plass til tærene, men smaler ganske kraftig inn over vristen. - Litt knotete å stramme, blir aldri stramt på fremsiden av skoen og fort litt for stramt over vristen. - Mid-versjonen er akkurst knappet for lavt for min smak. Skulle gjerne støttet noen cm til lenger opp. Blir knytt over ankelkulene nå og det er lett for å få kvist og barnåler inn i skoen om man går med shorts. - Sålen er markant mykere enn feks Quest 4D og med sekk på langtur så blir det en helt annen opplevelse. Man går mer i ett med terrenget på godt og vondt. Lite støtte og hjelp å få for min del. - På grunn av den store tå-boksen så sliter jeg litt med å stole på grepet til disse skoene. Man får ikke samme presisjon som med Ultra raptor feks. Videre så gir mønsteret på sålen godt grep «fremover og bakover», men på sidelengsbevegelser kan den plutselig glippe. Spesielt på stein. Aner ikke hvorfor dette skjer, men antar at det har noe med mønsteret å gjøre. - Skoene tørker veldig fort om man går i vannet og det renner over. Presser enkelt ut vann og slipper ikke inn. Oppsummert så er det en svært lett og funksjonell sko, men som (i mid-versjonen) sliter med å fylle rollen som langtursko og korttursko. Den havner et sted midt i mellom, dessverre. Den er såpass myk at den ikke må gås inn, men til gjengjeld gir den usedvanlig lite støtte om man går med 12+ kg på ryggen. For min del blir neste langtur med sekk iført Quest 4D og korttur uten sekk ned Ultra Raptor.

Endelig den tradisjonelle turen. En rundtur i Madland hadde stått på ønskelisten ganske lenge. Selv med virkelig bra turvær hadde det ikke blitt anledning til denne spesielle turen. Mange turer kom før, og en dag i uka må liksom være turfri. Rundturen i Madland er egentlig en klassiker. Jeg har gått denne turen i noen år, men da Fisketjønnbu hadde sin storhetstid var dette søndagsturen for mange Stavangerfolk. Fiskefjønnbu er vekk og stien var nesten overgrodd da jeg gikk her for noen år siden, tilbake i 2014. Det var lett å følge stien nå. Ikke skikkelig oppgått, men markert. Fortsatt er det vanskelig å finne en god vei over to steinurer som sperrer veien. Bare varden med rød T på andre siden viser vei. Jeg velger å gå opp fra nederste parkeringsplass og over Sirdalsloen og videre ned til Fisketjønnene. Veien langs indre Fisketjønn er grei, det blir litt verre oppe mot Høylandsskaret. Der er det stein og hull om hverandre, og det skal lite til før en fot plasseres der den ikke bør være. Denne gangen gikk det bra, og jeg kom helskinnet, men med et sår på skinneleggen, opp til flaten over Høylansskaret. Med mange dager på tur den siste tiden, kunne jeg kjenne at beina ikke var like samarbeidsvillige som vanlig. Det gikk greit, men det var tungt å holde farten opp. Den siste bakken opp mot Vådlandnuten var tung å komme opp, og pulsen gikk for fullt. Fra nesten øverst mot toppen, er det mulig å se langt nedover Rolighetsdalen. Den veien jeg hadde tenkt meg. Det var ikke et menneske å se, bare en del sau.... Nettopp nedover mot Rolighetsvannet, er det greit om bakken er noen lunde tørr. Det var den denne dagen. Det tok ikke lang tid før jeg sto ved stidelet ved Rolighetsvannet. Da var jeg litt over halvveis, og hadde bare 5,5 kilometer igjen til bilene. Jeg har alltid innbilt meg at det går nedover fra stidelet og mot Maribakken. En sjekk på kartet viser at det faktisk ikke går så mye ned men noen få høydemeter blir det. Jeg har gått denne turen noen ganger, og alltid synes turen langs drifteveien fra Rolighetsvannet til Maribakken er virkelig flott. Stien går over myrer, bakker og langs småvann. Virkelig flott. Denne gangen ble det litt tungt, og jeg hadde nok med å komme meg fram. Det ble lite tid til kikking på naturen rundt. I bunn av Maribakken var det som vanlig tid for en liten pause. Denne gangen ble det en kjapp drikkepause, før jeg fortsatte. Fra Maribakken og tilbake til bilen er det omtrent 2,5 kilometer, og ganske flatt. Stien er fortsatt grei, men nå er det mer stein og det blir noen lange steg inne i mellom. Siste stykket ned går på opparbeidet driftevei, omtrent som i Viglesdalen. Helt greit å gå på, men også her blir det noen lange steg fra stein til stein. Enkelt å gå, så lenge det er tørt. Nede ved bilen kunne jeg se at det hadde gått noenlunde greit. Jeg hadde ikke brukt mer enn omtrent tre og en halv time på de 11- 12 kilometerne. En grei fart og en flott tur.