Søk i nettsamfunnet

Både jeg og samboer kjøpte Osprey Aether Pro. Ekstremt fornøyd med valget begge to, men dette er kanskje ikke en sekk som passer alle da den er veldig minimalistisk. https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/aether-pro-70-2019

Noen som har erfaring hvordan MSR teltene er i regnvær? Dette MSR Hubba Hubba NX 2019 lekker jo i denne testen.

Om det er ørret så kan bloggen til @Bjarne H.S. være ett sted å søke informasjon. Bra tips om utstyr som sluker og spinnere. https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/09/disse-slukene-fanget-fjellfisken-i.html https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/01/topp-5-ferskvannssluker.html

Selv en natt mellom midt i forrige uke var det ihverfall minst 3 personer på solotur som overnattet der. (Opp 05:30 og retur før jobbdag for min del, ...håper jeg ikke vekka de andre i nærheten 😄)

Sänder lite fler bilder på HS ringstind sl 2p 2019 Ni kanske undrar varför en Svensk köper Norskt tillv i Kina och ej HB tillv i Baltikum på andra sidan Östersjön. Orsak att de ej delar min uppfattning om Marknads ekonomi i sin affärsverksamhet (exact vad de gör kan ni lätt se när ni jfr priser och ev har kontakt med någon anställd på en återförsäljare) vilket Helsport gör som även har bra support och svarar aceptabelt snabbt.Och lika bra material och produkt utveckling. MSR ska enl många tester också vara bra märke men de modeller jag sett på kan man ej resa inner och yttertält samtidigt och detta behövs i Nordiskt klimat både sommar och vinter. Även provat Bergans ok men ej hittat passande tält vid test och hadde permiterat hela support avd lång tid i våras pga Covid 19,Provat Marmot 2vp kupoltält fel vikt uppgift med ca 500 gr och tältet blåste iväg vid ca 5-10 ms när bågar var isatta men ej tältpinnar i marken detta kan nog hända alla mindre kupoltält så förankra före uppsättning med minst 1 st tältpinne som tidigare visats i video . Jag satt upp HS sl 2p med att sätta bågar på plats och om man reser med branta ände mot vinden och sätter i en tältpinne itaget så blåste det ej iväg jag har de övriga tältpinnarna i fickan på jacka för att ej sticka hål på tält duken. Provat Jack wolfsky Exolite 1 det är ej lämpligt för Nordiskt klimat med enbart mesh i innertält och mycket smalt inv.spänner väldigt mycket i ytterväven vid montering. Helsport har ej någon egen video på detta tält som jag hittat. Någon har länkat till en hemsida med vindtest som jag ej kunnat öppna. Provade att sätta upp hemma och kort med gammal märkes telefon 3-5 MP men ok skärpa Detta tält hadde kunnat tas med på tur direkt utan övning men oftast bra att övat några ggr om inte annat om man har öppet köp och då anv skydd på marken för att ej skada golv. Om man tar loss innertältet för se volym när du vill sänka vikt och lämna hemma på någon framtida tur sätt tillbaka när det är uppsatt mycket svårt att sätta rätt senare om du ej anv tältet ofta och har bra bildminne. Jag fick ej rätt på ett med 4 långa bågar och riskabelt sätta upp inne i en lägenhet med mycket inredning. Fler bilder kommer på de andra testade tälten

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Fin tur på Brønnøysunds tak Breivasstind 1223. Lang dag i krevende terreng sammen med @graham 23 km - 1500 hm. noe snø og is i høyereliggende strøk Og elvene er store. Den nye innfallsporten i tosbotn var en virkelig god sti. Mange biler så mye folk på tur.

De fleste rottefella 75 mm bindingen mener jeg at du kan ta kabelen og kun bruke på tåbindingen. Kjøpte Voile sin i 2018 og kun brukt tåbindingen og funke fint til å gå med. Testa et par gamle telemark støvler kjøpe billig på nettet, men er alt for tungt og ubehagelig å gå med på lengre turer på flat mark, så jeg kjøpte Svartisen. Disse funka også meget bra i bakken med de gamle Tua skia. Har et par eldre fjellskistøvler jeg gikk med før i tida, testa de på slutten av sesongen i 2019 og det føltes som å gå med mokasiner Har ikke brukt de etter det!

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Med etterforsyning 2 steder er det fullt mulig å klare seg på en såpass lang tur uten å bruke DNT-hytter og volumet på real middagene blir ikke nødvendigvis for stort. Jeg har gått 11 dager i strekk med all maten jeg trengte i sekken og da gikk jeg etapper på 25-37 km (riktignok i lett terreng) med en sekk som var helt grei på vekt (ca 14-23 kg). Men luksusen ved å kunne unne seg en boks med bacalao og litt annet snadder fra DNT skal ikke undervurderes. Det er lett å bli lei av tørrfôr i lengden og det kan bli lite variasjon i måltidene.

Mulig jeg er gammeldags men jeg vil kalle en sele uten sentralløkke som sele for brekryssing og "ski mountaineering", dvs. en sele for sikring mot fall (kryssing av bre og andre krevende passasjer) samt rappeller. Skal du sikre andre ut fra selen så er sentralløkka kjekk, tar du et fall, spesielt på led, så er det kjekt å vite at selen henger godt rundt livet. (ikke åpner/utvider seg mye rundt livbeltet) om du skulle ende opp ned i fallet, osv. (Med sekk bør du også vurdere behovet for brystsele mtp å ikke bli hengende opp ned etter et fall.) Dog vet jeg at 89 g selen du refererer til er brukt til klatring på is. Her er noen reviews: https://climbinggearreviews.com/2019/05/21/blue-ice-choucas-light-harness/ https://rockandice.com/gear-reviews/climbing-harnesses/blue-ice-choucas-light/ https://www.test4outside.com/en/produit/blue-ice-choucas-light/ Det koker ned til hva du skal bruke den til, begrenser det seg til det du skriver innledningsvis så vil de duge så lenge du ikke har behov for mer utstyrsløkker etc. Jeg har selv et par seler av den typen uten sentralløkke liggende til brebruk men bruker konsekvent annen sele selv til brekryssing og alpint bruk vinterstid siden jeg har den til isklatring. Denne veier mer enn de du refererer til (300 g) og har hurtigjustering på begge sider i livbeltet samt hurtigjustering på lårløkkene. Null problemer å ta på med stegjern på skoa, om det er avgjørende (men det er like å ta på selen når det er behov for å ta på stegjerna og da gå med selen klar på kroppen). Igjen, det koker ned til hva som passer din bruk best. (Og ikke ta det jeg skriver som fasit, andre på forumet her har garantert mer erfaring eller sertifisering på dette.)

En del forskjeller altså. Som mange sikkert vet kan det være verdt å merke seg at Fjellsport og mange andre aktører selger fjorårets modell til fullpris. Hos Fjellsport er den røde og grønne versjonen 2020-modell, men svart er 2019. Surt å legge 7 lapper på bordet og få noe annet enn det man trodde man betalte for.

Vi leide Hessihomphytta på inatur.no i august 2019. Flott hytte og nydelig område.

Marmot Hydrogen innfridde så absolutt de første forventningene mine. Liker denne passformen mye bedre enn den rette og noe smale passformen på MH Phantom Spark. Posen er produsert våren 2019 i China, så like ny som Fjellsport oppga. posen har mummy passform, med nok armslag, skulderbredde og lengde større og mer volumiøs enn Phantom Spark den er noe tyngre enn Phantom Spark, men fortsatt lett nok for meg (virker tyngre enn oppgitt - ikke veid av meg) hetteløsingen er den beste jeg har prøvd upåklagelig dunfordeling bra liggelengde med nok plass glidelåsen er meget bra, ikke noe dårligere enn på mine andre poser virker forseggjort Legger inn noen bilder i morgen. Tror dette var et svært godt kjøp og en pose jeg definitivt vil trives i. Legger ved test fra 2016. Min pose (2019) er mørkere grønnaktig (fargen kan ikke beskrives så bilder kommer) https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/backpacking-sleeping-bag/marmot-hydrogen og https://www.marmot.com/hydrogen-30-sleeping-bag-24120.html?dwvar_24120_size=00095LZ&dwvar_24120_color=4648&cgid=equipment_sleeping-ultralight-sleeping-bags#start=1 Ytterstoffet viser seg å være Pertex Quantum 20 og ikke Pertex Microlight 20. Quantum er et nyere og mye lettere stoff.

@Tessatroll Er vanskelig dette med kuldekrem, når jeg testa det i barne/tenåra så mente vi jo at det kanskje funka , men opplæringa i Forsvaret så var det motsatt budskap. Når man svetter så blir det "vannlag" mellom kremen og huden som faktisk øker sjansen for frostbitt. Så det var anbefalt å beholde hudens eget fettlag (ikke vask om morgenen) og bruke vanlige fuktighetskremer flere timer før (så de vannbaserte delene ble tatt opp av huden før kuldeeksponering), utover det var det bruk av tekstiler og aktivt varme kalde områder. Interessant undersøkelse fra Finland om dette : 47% of Finnish conscripts had had at least one frostbite of the head (42% on the ears, 23% on the face) at the age of 19. Non-medicated ointments are traditionally used in Finland for protection against facial frostbite without scientific evidence of their benefit. In studies on cold protecting emollients it was found that 21% of the male conscripts in Finland had used them in the cold. 84% of the users had experienced their effect as somewhat or clearly protective. However, in a controlled prospective epidemiological study of 913 cold injuries of the head, the use of cold protective ointments was associated with an increased risk of frostbite to the head (odds ratio 4.5 for ear frostbite, 5.6 for nasal frostbite and 3.3 for frostbite on other parts of the face). The thermal insulation provided by different emollients in the cold was minimal in in vitro experiments using a skin model. In in vivo studies with test subjects the skin on the applied half of the face cooled at least as quickly as the untreated half. However, when white petrolatum was applied, the subjective skin perception of a test persons was warming in the majority of the tests, in contrast to objective measurements. "Protecting" emollients seem to cause a false sensation of safety leading to an increased risk of frostbite probably mainly through neglect of efficient protective measures.

Er jo forsåvidt enig med deg om samfunnstillit og demokrati som er en sjelden vare selv i 2019. Det samme med vestlig selvforakt. Men måten kloden forbruker en knapphetsressurs som olje (tømmes på et par århundrer) er jo hinsides med tanke på hvor sparsommelig denne ressursen er og at det tok flere hundre millioner år å skape den. Vi i Norge flyr mest i verden og at det koster et par tusenlapper for en weekend i New York er jo ikke akkurat bærekraftig. Måten dyr og planter utryddes i stort tempo det samme. På mange måter så kan man si at vi stjeler av våre etterkommeres ressurser.

Mountain Hardware har gått bort fra impregnert dun på 2019-modellene. Ser slik ut på hjemmesiden deres og på produktinformasjonen på min Phantom. WM m.fl bruker heller ikke impregnert dun.

Fant denne gjennomgangen av Spicaen; https://www.tur1.net/2019/12/12/fjellpulken-sleeper-gjennomgang/ Mener det er et medlem her i forumet som har skrevet den? Noen plusser og minuser på utførelsen og løsningene men han har ikke skrevet så mye om vektfordelingen. Skal teste spicaen på en tur i mars, så får vi se hvordan vektfordelingen vil utarte seg!

Vi har 2 turer med kano i Femundsmarka med barn som no er 7 og 10. Første gang når ungene var 5 og 8, og sist i 2019. Vi har også gått hytte til hytte i Tafjordfjella når ungene var 3 og 6. Da satt yngstemann tidvis i bæremeis, og undertegnede fikk dermed en sekk som vart ganske tung. Sjølv om man går hytte til hytte, så må man ha klær, skift, mat, stormkjøkken osv om det er litt distanse mellom hyttene. Kano i Femundsmarka er på mange måter bedre når ungene er små; Bagasjen bærer seg stort sett sjølv, utenom når man må fra et vatn til et anna. Ungene kan gå på land når dei vil det, og kvile i kanoen når dei blir sliten. I tillegg er det ingenting i veien for å la kanoen ligge en dag, mens man tar en fottur. Det ligger nok ann til Femundsmarka i 2020 også 🙂

Active track blir lovlig under EU reglene. Det vil også bli endringer slik at man kan fly utenfor Preikestolen og andre fjellklipper lovlig. Pdd. er det strengt forbudt å fly utenfor Preikestolen, men mange velger å gjøre det likevel for Instagram-likes. Man har likevel begrensninger på avstand fra tilfeldig forbipasserende, så dette gjelder kun profesjonelle operatører med nødvendig sertifisering. EU reglene som kommer til sommeren: https://eur-lex.europa.eu/eli/reg_impl/2019/947/oj

Tja. En sekk skal aldri være vond, kun tung. Jeg har god erfaring med Bergans sine sekker, både hva komfort, løsninger og slitestyrke angår. Jeg har Bergans-sekker i 38, 55, 70 og 110 L, etter hvor mye jeg skal ha med. Alle sekker vil dog ha en maksvekt hvor komforten blir ubehagelig over. 70 L-sekken min synes jeg er god inntil ca. 17-18 kg. Bergans lister den til maks 20 kg. I 2018 ville jeg på død og liv la alpinist-sekken ligge før langtur, så jeg fikk stappet alt i 70 L-sekken med vekt på 23-24 kg, og jeg har aldri hatt så vonde skuldre på tur som jeg hadde de første dagene av den turen. Så selv en god sekk som passer ryggen er vond om den er lastet for tungt. Alpinist-sekken har jeg lastet godt over 30 kg, og det var ikke vondt, bare tungt. 13 kg bør dog ikke være mye for en sekk på 65 L. Høres mer ut som den passer deg dårlig.

Hei! Du finner mye nyttig i denne tråden: Det er riktignok ikke 2019 modellen men ut fra hva jeg har skjønt så er det ikke enorme forskjeller så mye er sikkert overførbart. Jeg har brukt mitt i mange år nå, også i ganske heftig vind og regn og ikke hatt noen problemer, dette forutsatt at det settes opp riktig og med rette modifiseringer

Da er 2019 gått over i historiebøkene og "hvor har du vært på tur i dag - 2019" stenges .. "hvor har du vært på tur i dag - 2020" finner du her: