Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for '나주흥출장안마[카톡: po03]『goos20.c0m』콜걸업소출장샵콜걸Y┎☣2019-01-21-03-08나주♫AIJ←안마출장오피콜걸후기▶모텔출장♬출장업계위┖나주'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Mulig det finnes virus som er så smittsomme. Man mangler egentlig data på dette i følge denne artikkelen, men det er gjort et eksperiment som viser at det er mulig å bli syk av ett enkelt virus. Riktignok var det en insektslarve og ikke ett menneske som ble syk, men teoretisk skulle vel det samme kunne skje også i et menneske: https://www.sciencedaily.com/releases/2009/03/090313150254.htm Ellers tror jeg det er generell enighet innenfor fagområdet om at jo mer virus man smittes med, jo større er faren for å bli syk, og for virus som kan gi alvorlig sykdom at jo mer virus man smittes med, jo høyere er risikoen for å bli alvorlig syk. Dette gir i hvert fall mening da mange virus inn i kroppen på kort tid vel vil stresse immunsystemet mer enn få virus. Det forutsetter dog at immunsystemet er i stand til å oppdage viruset og deretter å ødelegge det. Det samme gjelder vel egentlig alle sykdomsfremkallende organismer tror jeg. Men jeg er altså ingen fagmann på dette, så ta mine påstander med sunt bondevett. Vurder selv. ;-)
  2. Her har vi noe som kanskje kan være relevant: https://www.nrk.no/nordland/korona_-knut-sverre-horn-ble-oppfordret-til-a-oppgi-feilinformasjon-pa-grensa-av-politibetjent-1.15617520 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-27-470/KAPITTEL_2#§6a
  3. Jeg var på foredrag med Monsen og Mattis i mars 2020. De hadde gått turen i 2019 som du sier. de viste klipp fra turene og kom også med svar på div spørsmål vi stilte. ting som ikke kom frem i tv serien.
  4. Jeg har skrevet noen ord om dette tidligere, i tråden En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 (1,5 år forsinket) Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Med vanlig oppsett synes jeg ikke det føles særlig trekkfullt før vinden kommer opp i laber/frisk bris eller der omkring, fordi myggnettingen på sidene demper vinddraget mer enn man skulle tro. Men det som er vanlig å gjøre med dette teltet i mye vind er jo å senke høyden på stavene med ~ 10 cm og korte inn bardunene slik at teltduken kommer (nesten) helt ned til bakken. Da blir det mye lunere i teltet, men det går på bekostning av takhøyde og lufting så klart. Jeg har brukt dette teltet mye over tregrensa, og det takler vind og nedbør veldig bra så lenge det er skikkelig satt opp. Teltet er laget i DCF-materiale (som kommer fra seilduksindustrien) og har den fordelen at det er 100% vanntett og ikke absorberer vann (slik som nylon/polyester gjør) slik at man unngår at duken blir tung og slapp i regnvær. I tillegg har DCF en rivestyrke som tilsvarer 500D nylon eller der omkring. Teltet kommer ferdig med barduner påmontert, men det følger ikke med stenger eller plugger. De aller, aller fleste bruker nok dette teltet sammen med vandrestaver. Men det er mulig å få kjøpt med både rett-opp-og-ned karbonstaver, og noen lengre teltstenger som gjør at teltet blir selvstående (free standing kit) på nettsiden deres. Jeg bruker Black Diamond vandrestaver og 8 stykk Helsport Y-plugger av den letteste typen med dette teltet.
  5. Tusen takk for utfyllende svar! Det er jo det beste. Dessverre får man ikke alltid til det når familie og barn er med i planleggingen, og ferietidspunktet er satt Vår tur var egentlig planlagt for 2019, men jeg valgte å avlyse pga værmelding. I 2020 var meldinga litt bedre, så da tok vi sjansen. Planen var et stopp mellom Bjørnhollia og Rondvassbu, men det regna i et kjør. Så da tok vi alt en etappe. Var ingen vits å slå opp telt bare for å slå det opp. Var heldig å få et rom på Rondvassbu. Så da fikk vi tørka opp. Etter en natt på rommet og en natt i telt utenfor tok vi båten videre. Slo opp teltet på flata mellom Midtronden og Rondslottet. Og der fikk vi snø. Har ikke noe mot dårlig vær, det krydrer litt. Men man vil gjerne ha en godværsdag innimellom for å tørke opp litt. Man blir optimist av å se slikt i horisonten, men det kom aldri dit vi var. Sommer i fjellet kan være så mangt. Vi hadde minusgrader om natta, turen var i Juli. Hadde med to Ajungilak soveposer, den ene har t-comf -1 (damemodell) den andre -5 t-comf. (Herremodell). Disse kan settes sammen, guttungen og fruen lå der. Guttungen frøys ikke, men det gjorde fruen. Jeg hadde med en sommerpose og lå med en Jærvenduk over, jeg frøys. Cumulus gjengen kan være glade for din tråd, jeg bestilte en Lite Line 300 i går. Fruen fikk en RAB Ascent 900 til bursdagen, håper den holder henne varm.
  6. Men hva som gjelder selve Mår, vites ikke. Takk for innspillet det var nyttig Opprinnelig er planen å komme meg opp til Holken - nok en gang. Men, og de står i kø. Men i 2017, i forbindelse med en kneoperasjon ble en nerve - varig skadet. Slik at jeg i utgangspunktet er lite gangbar. Selv om jeg både i 2019 truet meg opp til Holken, med resultat at jeg bare med nød og neppe kom meg tilbake. Og nå, to år senere har jeg et nytt håp om Holken. For å unngå Mårshallene mar jeg kjøpte meg en gummibåt som jeg vil kjøre opp til utløpet av Vikbekken og gå opp derfra. Men det igjen var avhengig av en, for meg ny, behandlingsform - bokade av nerven. Pr i dag har dette blitt forsøkt her i Tønsberg, uten at det har gitt resultater over tid, derfor er det søkt "oppover", men, ny nedtur oppsto, fikk time først i november. Derfor måtte jeg revurdere det hele til å gjelde utløpet av Vikbekken. Men jeg er på Hardangervidda, i det minste ganske nær. Men utfordringene står i kø. En kommunal lov tillater ikke bruk av motor, og det er grunneiere som regulerer fisket i Mår. Så vet jeg i det minste det. Og så har jeg noe å jobbe med. Men selv om jeg ikke kan bruke motor har jeg årer. Og så er det rimelig kort vei derfra opp til Holken så er det ikke utenkelig at jeg drar opp med lett pakning. Egentlig er det realistisk fordi jeg pr i dag vet eksakt hvor nerven som er skade har sin bane. Og siden jeg har et behandlingshjelpemiddel som heter TENS har jeg nå satt elektroder over nervebanen og opplevder nå smertefrihet/reduksjon. Så kanskje -------.
  7. Definer tidsramme for kjapt. De fleste telt er greie å sette opp og går raskere når man har vært igjennom noen runder. Vil du unngå å knote med teltstenger så er jo Heimplanet sine et alterativ: https://www.heimplanet.com/shop/shelters/tent https://blog.derute.no/2019/06/17/heimplanet-backdoor-test/?gclid=EAIaIQobChMIvczdyZL66wIVjKkYCh3UeAufEAAYASABEgJR3PD_BwE - ""det er rett og slett utrolig enkelt å bruke. Selv i mørket er det latterlig enkelt å sette opp camp. Rull ut teltet, koble på pumpen og se ditt hjem for natten stige opp fra bakken på få minutter." https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/heimplanet-de-ikoniske-teltene-som-det-tar-ett-minutt-a-sette-opp/3423973969.html
  8. Mulig jeg er litt sent ute til å bidra i diskusjonen angående bukse. Men jeg har funnet ut at det som passer til min bruk sommer og vinter er faktisk gamle feltbukser. Har testet bukser fra fjellreven og andre levenrandører og kan ikke si at jeg har vært imponert i forhold til hva jeg har betalt for produktene deres. Så jeg ville anbefalt å test M03 og M75 fra Østerrike, og til vinterbruk så ville jeg ha satset på m58 fra det svenske forsvaret! Men den beste av de er nok m03, for den har ripstop, er veldig lett og tørker enda lettere. Legger ved linker til Varusteleka i Finland. https://www.varusteleka.com/en/product/austrian-anzug-03-cargo-pants-lightweight-surplus/20661 https://www.varusteleka.com/en/product/austrian-m75-cargo-pants-surplus/515
  9. Både jeg og samboer kjøpte Osprey Aether Pro. Ekstremt fornøyd med valget begge to, men dette er kanskje ikke en sekk som passer alle da den er veldig minimalistisk. https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/aether-pro-70-2019
  10. Noen som har erfaring hvordan MSR teltene er i regnvær? Dette MSR Hubba Hubba NX 2019 lekker jo i denne testen.
  11. Du er ikke den første som har problem med Coleman boksene. Jeg hadde tilsvarende problem med en boks for mange år siden. (husker ikke merke) da putta jeg en liten stein ned i ventilen, det funka som bare det, men ventilen lakk etterpå så boksen måtte stå tilkoblet slangen til den var brukt opp. Ei lita kule hadde vært å foretrekke for den ville ikke ha kilt fast boksens ventil. Prøve en boks fra en annen leverandør så kanskje det løser seg. dsk PS :https://adventuresinstoving.blogspot.com/2017/03/coleman-canister-gas-caution.html Jim bor i Orange county like ved L.A. det virker kanskje ikke tillitvekkende, men han har virkelig peiling og lang erfaring. DS
  12. Trangia fuelflaske kjøpte jeg for 21 år siden Bruker den enda Forvarmer alltid mine brennere med rødsprit (utenom MSR Simmerlite). Den ekstra flasken, sparer drivstoff fra tanken, så den økte vekten kommer kun fra beholderen slik jeg ser det
  13. Om det er ørret så kan bloggen til @Bjarne H.S. være ett sted å søke informasjon. Bra tips om utstyr som sluker og spinnere. https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/09/disse-slukene-fanget-fjellfisken-i.html https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/01/topp-5-ferskvannssluker.html
  14. Sänder lite fler bilder på HS ringstind sl 2p 2019 Ni kanske undrar varför en Svensk köper Norskt tillv i Kina och ej HB tillv i Baltikum på andra sidan Östersjön. Orsak att de ej delar min uppfattning om Marknads ekonomi i sin affärsverksamhet (exact vad de gör kan ni lätt se när ni jfr priser och ev har kontakt med någon anställd på en återförsäljare) vilket Helsport gör som även har bra support och svarar aceptabelt snabbt.Och lika bra material och produkt utveckling. MSR ska enl många tester också vara bra märke men de modeller jag sett på kan man ej resa inner och yttertält samtidigt och detta behövs i Nordiskt klimat både sommar och vinter. Även provat Bergans ok men ej hittat passande tält vid test och hadde permiterat hela support avd lång tid i våras pga Covid 19,Provat Marmot 2vp kupoltält fel vikt uppgift med ca 500 gr och tältet blåste iväg vid ca 5-10 ms när bågar var isatta men ej tältpinnar i marken detta kan nog hända alla mindre kupoltält så förankra före uppsättning med minst 1 st tältpinne som tidigare visats i video . Jag satt upp HS sl 2p med att sätta bågar på plats och om man reser med branta ände mot vinden och sätter i en tältpinne itaget så blåste det ej iväg jag har de övriga tältpinnarna i fickan på jacka för att ej sticka hål på tält duken. Provat Jack wolfsky Exolite 1 det är ej lämpligt för Nordiskt klimat med enbart mesh i innertält och mycket smalt inv.spänner väldigt mycket i ytterväven vid montering. Helsport har ej någon egen video på detta tält som jag hittat. Någon har länkat till en hemsida med vindtest som jag ej kunnat öppna. Provade att sätta upp hemma och kort med gammal märkes telefon 3-5 MP men ok skärpa Detta tält hadde kunnat tas med på tur direkt utan övning men oftast bra att övat några ggr om inte annat om man har öppet köp och då anv skydd på marken för att ej skada golv. Om man tar loss innertältet för se volym när du vill sänka vikt och lämna hemma på någon framtida tur sätt tillbaka när det är uppsatt mycket svårt att sätta rätt senare om du ej anv tältet ofta och har bra bildminne. Jag fick ej rätt på ett med 4 långa bågar och riskabelt sätta upp inne i en lägenhet med mycket inredning. Fler bilder kommer på de andra testade tälten
  15. Hei. Det går buss fra Drammen til Haglebu. Fra Drammen buss-stasjon kl 10:03 og 15:03, Sjekk appen Brakar Reise. God tur.
  16. Jeg har barn på 4 og 8. Vi er på vår andre Focus Junior. Den første mistet vi i Trollheimen. Den vi har nå har fått endel juling etter å ha gått endel i bakken. De springer rundt med den selv. Det er viktigst at de får lekt med den for meg. Enn at den er så dyr at jeg må gå rundt å passe på. Kvaliteten er grei nok. https://www.magasinet.no/focus-junior-6-x-21-kikkert-blue
  17. Info finner du i Helsports 2015-katalog her: https://issuu.com/helsport/docs/no_kat_helsport_160415__1_/88 Innerposen alene har en T-lim på 21 minus og vekt på 2,7 kg. Hele pakka har en T-comf på -19 og T-lim på -31. Vekt totalt 4 kg. Du blir i allefall varm og god av å trekke med deg denne pakka til camp...
  18. De fleste rottefella 75 mm bindingen mener jeg at du kan ta kabelen og kun bruke på tåbindingen. Kjøpte Voile sin i 2018 og kun brukt tåbindingen og funke fint til å gå med. Testa et par gamle telemark støvler kjøpe billig på nettet, men er alt for tungt og ubehagelig å gå med på lengre turer på flat mark, så jeg kjøpte Svartisen. Disse funka også meget bra i bakken med de gamle Tua skia. Har et par eldre fjellskistøvler jeg gikk med før i tida, testa de på slutten av sesongen i 2019 og det føltes som å gå med mokasiner Har ikke brukt de etter det!
  19. [gallery280x280] [album]442[/album] [/gallery] Produkt Lumonite Compass 1000 Levert av Valostore Veiledende pris kr. 1.499 Fakta fra leverandør Vekt: 56 gram (uten batteri) Mål: 103 x 21 x 33 mm Fakta fra Fjellforum Vekt: 134 gram (inkl. batteri og hodebånd) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Robusthet Batterikapasitet Lysfelt Tilbehør Vekt og størrelse Pris Beskrivelse av produktet Compass 1000 er en enkelt konstruert kompakt Led-hodelykt. Det er ingen løse deler, ledninger eller ledd som kan ødelegges. Av/på knappen er tydelig merket med gul farge og trykkes inn for å slå på lykten og holdes inne for å justere styrken. Batteriene byttes ved å skru av enden av lykten. Hodebåndet har gode justeringsmuligheter rundt og over hodet. Lykten kan også brukes med clips på plagg om man ønsker det i tillegg til hjelmfeste eller som håndholdt lykt. Lykten er festet til hodebåndet med en innfestning av gummi. Vinkelen på lykten kan justeres som man ønsker. Testforhold Lykten har vært i bruk i den mørkeste tiden på året her i Finnmark - altså med kun noen få timers dagslys. Temperaturene har vært fra -5 til -38 grader celsius. Noen av turene har vært i sterkt snødrev både på ski og med hundespann. Vurdering Formålet med testen har vært å finne ut hvordan lykten og batteriene ville fungere i vinterkulda når man er ute i timevis på ski eller med hundespann, og til bruk på hyttetur over flere dager. Tester var på forhånd skeptisk til denne type lykt av tidligere erfaring med batterier så eksponert for kulde. Compass 1000 er en enkel lykt å bruke. Av/på knappen er robust gummiert og er lett å bruke med vinterhansker og votter. Ved bruk av større votter kan knappen oppleves mer knotete å bruke og man må lete litt for å treffe og få den trykket den inn. Lykten har vært brukt med vanlig lue og pelslue og hodebåndet har gode justeringsmuligheter i forhold til brukers behov. Til bruken under testforholdene er lykten godt egnet og har ikke vist tegn til svakheter med hodebånd og spenner til justering. Under testturene har lykten holdt seg godt på hodet. Compass 1000 skal tåle fall fra ca. 2 m – under testen har den blitt mistet i gulv flere ganger. Det har ikke vært noen tegn til ytre eller indre skader på lykten. Huset virker å være solid og da det ikke er noen deler som stikker ut som kan ødelegges anslås levetiden å være lang. Lykten er ikke blitt testet i regnvær, noe som vil bli gjort så fort som mulig ila vår/høst sesongen. Batteriene som ble brukt i testen er av typen 18650 fra Olight, 3,6V 3400mAh 12,2Wh og virker å være av veldig god kvalitet og har fungert veldig bra i ekstrem kulde med veksling fra inne temp på +20 grader til å gå ut og være ute i 4-5 timer i temperaturer ned mot -38. Det har ikke vært registrert at lykten har blitt svekket av å bli brukt i perioden med medfølgende batterier. Lykten har i hovedsak vært brukt på lav, medium og høy lysstyrke. På lav lysstyrke holdt de to batteriene på hyttetur i fire dager med veldig mye bruk pga. mørketiden og få timers dagslys. Lykten er utstyrt med markedets kraftigste LED, Cree XM-L2. Lykten gir et godt lysfelt med god bredde. Rekkevidde er ifølge valostore.no oppgitt til 90m. Til snørekjøring, skiturer og hundekjøring og turbruk ellers er lykten godt egnet. Lykten leveres med hodebånd og clips til å bruke lykten på klesplagg i pakken til kr. 999. Om man går opp i pris følger det med alternativer med forskjellig tilbehør. Tester ble tilsendt pakken til kr. 1.499, hvor det i lyktpakken fulgte med i 2 stk. 18650 batterier i tillegg til lader fra Olight. Laderen i pakken er også fra Olight - Omni-dok2 som kan lade opp batterier i forskjellige størrelser. Følger med 12V adapter så kan lade i bilen eller på hytta om man har behov for det. Konklusjon En noe høytpriset lykt i forhold til hvor enkel den er – men man får uten tvil en kvalitetslykt som kan brukes hele året til turbruk. Lykten leverer det produsenten lover og et stort pluss med batteriene den er testet med at den fungerer godt i veldig lave temperaturer. Batteriene kan være noe vanskelig å få tak i på vanlige butikker, men finnes å få kjøpt på mange nettbutikker. Alt i alt har lykten overrasket med sin ytelse og gode lysfelt i tillegg til å være enkel i bruk. Vi er nå i oktober 2017 og lykta har sagt takk for seg - Har vært en robust lykt å bruke og har tålt alt den har vært utsatt for. Dvs inntil den innimellom kunne slutte å virke ved batteribytte for eksempel. Nytt batteri i lykta men kom kun et svakt lys på og man kunne ikke slå av lykta igjen uten å ved å ta ut batteriet. Etter noen forsøk med dette virket plutselig lykta igjen og kunne fungere fint i lang tid etterpå. Skjedde mellom 5-10 ganger i perioden og tenkte ikke noe videre over det inntil i høst hvor man tilslutt ikke kunne få lykta på skikkelig, kun et svakt lys, uten mulighet for å juster styrken og ikke kunne slå av/på lykten med knappen. Etter å ha konferert med Valostore.no som Fjellforum fikk lykten til testing fra fikk jeg vite at det ifølge produsent hadde vært noen lykter med produksjonsfeil hvor dette kunne skje. Fjellforum fikk da tilbud om å teste Compass 1000R som er siste modell og vi kommer tilbake med artikkel om denne lykten i tillegg til Navigator 3000 som også er fra Lumonite. Dette skjedde med produktet etter endt test Lykten har blitt brukt hardt frem til høsten 2017 hvor den tilslutt ble defekt. Men det skal sies at den har utallige timer bruk og kan virkelig anbefales til friluftsfolk som ønsker en lykt som tåler kulde bra, er ukomplisert og har en bra lyskjegle.
  20. Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne
  21. Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!
  22. Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler
  23. .@GermanyDiplo 1.4m citizens are urging you to speak out and stop the execution of 21yo #AliAlNimr in #SaudiArabia:http://t.co/gJUzMYr9gw

  24. Da er en beslutning landet, tak for hjelp til å lufte tankene på utsiden av hodet! 🙃😅 Forøvrig interessant at CAA skriver følgende i forbindelse med kurssesongen 2020/21: Dual antenna digital transceivers aren’t obsolete, but they’re dated. The current crop of three antenna digital transceivers supercedes them and provides clear advantages over previous generations. While there are certain courses(check your course equipment list) where we accept modern dual-antenna transceivers we strongly recommend students to have 3-antenna devices. https://www.avalancheassociation.ca/page/Course_equipment/Course-Equipment---ObsoleteRecommended-.htm
  25. Ikke mer enn at jeg har sett på den i butikk. Er vel ganske lik type Bacho Laplander m.fl men andre farger. Er vel en helt grei sag. Skal du ha foldesag er den til Eagle veldig bra. Biltema har en som heter campingsag til 99,90. Overaskende til den prisen. Ikke like fin finish som mamge andre men sager som bare det. Skal du ha en skikkelig god tursag så se på Boreal 21. Sammenleggbar buesag som bruker standard blader du får kjøpt overalt. Finnes og i andre lengder. Er vel noen som har begynt å forhandle de her i landet nå.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.