Search the Community

Her følger en ganske lang dokumentasjon av en ganske kort mor-og-sønn-ekspedisjon. Det var liksom helt uaktuelt å IKKE komme seg til fjells denne vinterferien. Ønsket om å utnytte undervisningsfrie perioder til det fulle har ikke akkurat blitt mindre etter siste lønnsoppgjør og streikeutfall. Jeg vil unne meg å dra på tur når været er som best, selv om jeg eventuelt ikke er ferdig med alle rettebunkene som fulgte med inn i uka. Ja, skikkelig rebelsk har jeg blitt! Minsten er sendt med besteforeldre på hytteferie, og det slår meg at eldstemann absolutt kunne hatt godt av en aldri så liten wifi- og gaming-detox. Telting i vinterfjellet er ikke noe jeg har gjort med ungene før, men med god planlegging og tilpasning bør det jo være mulig. Det skal blåse mye i fjellet søndag og mandag, men så skal reine påskeværet slå til på tirsdag, avbrutt av en skikkelig ruskedag på onsdag, før finværet det igjen viser seg torsdag. «Lifjell fra nord til sør» (og lovnader om å få velge helt fritt både smågodt og potetgull for turen på butikken) høres akkurat passe kult ut til at niåringen er på glid. Med start på Myregvarv og «mål» på Jønnbu har vi mulighet til å ligge værfast på onsdagen i nærheten av den åpne turistseteren «Hollane». Det føles som en trygg retrettmulighet om noe skulle skje eller om niåringen får kalde føtter (pun intended). I tillegg vil det gi fin variasjon fra teltet på værfastdagen. Litt i underkant av ei mil å gå inn til Hollane på tirsdagen, og like under mila å gå ut til Jønnbu torsdagen, det bør være overkommelig. Det er stikka spor hele veien – jeg er lommekjent i området – Weasel kjører jevnlig i Hollane-Jønnbu-traseen – og det er ikke meldt særlig kaldt. Jo, dette bør funke bra. Jeg kjenner likevel på en kribling i magen og en usikkerhet knytta til at dette er nytt for meg når vi starter ut fra Myregvarv. Det er viktig for meg at han skal få en god opplevelse; at det er mest positivt og lystbetont, at han er varm nok, og at han ikke føler seg utrygg. Dette er noe ganske annet enn å loffe rundt med drevne jevnaldrende og bare ha ansvar for seg selv. Junior har sterke meninger og klare preferanser når det gjelder klesstil, og jeg prøver å minne meg selv om at folk bedriver friluftsliv uten ullundertøy i store deler av verden utenom den skandinaviske. Etter å ha blitt presentert for fjellvettregelen «Lytt til erfarne fjellfolk» går han likevel med på at tynnulla blir med i reserve – det gir ro i sjela mi å vite at vi har det med. Gubben har kjørt oss opp og følger oss innover. Han vil innom og se Turistforeningens hytte på Gavlesjå, så det blir en liten avstikker dit. Humøret på eldstemann er litt lunefullt, mulig kjenner han på samme tvil som meg – er dette egentlig en god idé? Føret er litt hardt og skarpt, og det blir noen knall og fall i bakkene. Klister etterlyses av gubben; det har jeg ikke tatt med (jeg går på kortfeller). Eldstemann knoter fælt med teknikken da vi skal ta en snarvei over en myr for å komme over i løypa fra avstikkeren vår. Han prøver seg sidelengs opp brøytekanten mange ganger, og sklir enten forover eller bakover og detter, for så å sprelle teatralsk rundt og trenge hjelp med å komme seg på beina. Her er det bare å bite i seg kommentaren om mulig Oscar-nominasjon, og heller finne fram «lirke og lure»-triksene og være tilsvarende overdrevent service-minded. Et bringebærdrops, kanskje? Vi kommer oss videre, og etter at løypemaskina passerer og vender opp kald, myk snø sitter skiene helt supert, og det er litt mindre vondt å falle. Langs sida av Gavlesjå drar jeg Trumf-kortet mitt. Jeg har pakka pulken sånn at det er mulig å sitte på (med ett bein på hver side) bakerst, og dette faller i god jord. Forskjellen er nesten umerkelig for meg på flatmark, han hjelper også til med stavtak. I motbakkene fokuserer jeg på treningseffekten dette gir – men begynner også å kjenne at hælene klager. Stemmer det, pulk og feller og skistøvler og hælene mine er jo ikke gode venner. Men hvor ille får det egentlig blitt i løpet av ei mil? Vi prøver litt til. Oppå høgda øst for Kruvla spiser vi lunsj med storslått utsikt vestover. Her tar vi også farvel med følget, som snur tilbake mot Myregvarv. Ny stigning opp rundt Saulifjellet, og så «er det bare nedover til Hollane!» lover jeg. Urutinert! «Er det dette du kaller nedover?», kommenteres det tørt flere ganger bortover lia. Når vi kommer på rette sida av elva og han kan se turisthytta får han los og drar i fra. Jeg følger heseblesende etter. Vi kjøper Solo og vaffel, det må til. Jeg snakker med vertinnen om planen vår, så hun vet at vi skal bo «borti høgget» og håper på å få komme på besøk i løpet av onsdagen. «Øy, mamma! Her står fjellvettreglene – og det er ingen regel her som sier noe om å lytte til erfarne fjellfolk!», utbryter turfølget mitt. Jeg leser gjennom plakaten. Jaggu har han rett! «Det kan likevel være lurt, altså!», sier jeg, og får siste oppdaterte værmelding fra hyttevertinnen. Vi går ca 500 m østover i løypa før vi drar til sida og tråkker til teltplass. Niåringen blir kry over å få og mestre de praktiske arbeidsoppgavene jeg gir ham; tråkke med skia, grave opp hull for snøplugger som legges vannrett, fylle igjen og pakke til snøen over de, fylle pose med snø til snøsmelting. Han spør om å få bruke spaden når vi er ferdige med den, og forsvinner inn i sin egen verden i prosjektet «finn ut hvor langt ned det er til bakken». Med en iver som et jordekorn og en barnlig glede jeg kjenner igjen fra en treåring hjemme i sandkassa i «gamle dager» nynner han seg nedover snølagene. Det gjør meg glad. Jeg er påpasselig med at kortenden av teltet står mot sør-sørøst, hvor været skal komme fra onsdagen. Etter å ha rigga til inni teltet, og oppdaga at begges kosebamser ligger gjenglemt på Gvarv (nedtur! for begge!) tar vi turen tilbake til hytta, hvor vi har observert et Monopol-spill. Jeg trodde den siste langsida i Monopol var den beste å satse på, så feil kan man ta. Junior håver inn for gatene sine på den tredje langsida, og etter et par timer (!) er nederlaget mitt et faktum. Jeg får plastra hælene mine (som rakk å få åpne sår i løpet av den korte mila). På tide å komme seg «hjem» igjen – en hustrig tur i nydelig blåtime. Vel innlosjert i soveposen med Donald-pocket blir det stille fra den kanten, og jeg kan putle med primusen i forteltet i fred. Middag og smågodt fortæres, og etter noen filosofiske betraktninger rundt favoritt-fotballspillere og -youtubere og at noen i verden faktisk MÅ bo i telt fordi de ikke har huset sitt lenger, og fryser, akkurat nå, tar vi natta rundt 7-tida. Jeg våkner i to-tida av at den meldte vinden har tatt seg opp, det røsker og river godt – og på grunn av litt slække pluggfester i forteltet gir det mye lyd. Jeg blir liggende og høre på og engste meg i hvert fall en time, man tåler gjerne mindre av sånt når det går så lang tid mellom hver gang man opplever det. Junior sover godt gjennom i Apache-posen han låner av meg. Jeg nyter komforten i min nykjøpte Rago X-Trem. De strie kamelhårene i halsen etter XXL-handelen er nesten borte nå. Det er kraftig vind, snødrev og omtrent null sikt på morgenen. Tisseflaske viser seg å være et sjakktrekk, den blir godt brukt. Vi spiser frokost, spiller vri åtter og Battleship. Midt på dagen drar vi bort til hytta, godt pakka inn – Junior får ikke dra i forveien som han gjorde i går, det er så vidt vi ser fra stikke til stikke. Peis og sofa er stas, og vi pløyer gjennom runder med Quiz-hefter, «Krig» (tap), «Kast grisene» (tap) og tvungen yatzy (tap igjen). Tida er inne for å lansere konseptet «Fri» i Yatzy, tenker jeg, og haler endelig i land en seier. Vi er de eneste gjestene her inne i dag, været er ganske ufyselig og Weaselen dropper å komme inn. Jeg kompenserer for «okkupasjonen» vår med å ta ansvar for vedfyringa og kjøpe mye forskjellig av det kiosken byr på – blant annet ertesuppe til middag. I fire-tida på ettermiddagen drar vi tilbake til teltet igjen. Godt pakka inn og med googles for sikten er det en gøy utfordring, vi kjenner vinden river i oss. Junior kommer med ros av tidligere fordømte tips om ull innerst, overlappende klær, gamasjer (ûberteite ved turens start!) og å ikke la noe hud være bar. «Jeg får jo faktisk ikke snø ned i skoene! Se, sokkene er like tørre!» Noen ganger vet faktisk de gamle best. Ettermiddags- og kveldstimene bruker vi på å pløye gjennom bildebiblioteket på telefonen min: «Kan vi se på bilder fra da jeg var liten?» En hyggelig ting å gjøre sammen, og jammen har det skjedd mye på disse åra, og jammen har tida flydd fort. Torsdag våkner vi til en sånn magisk morgen som man bare blir stående og ta inn over seg, det er så fint at det nesten gjør vondt. Helt skyfritt, helt vindstille, 10cm nydekt snøteppe overalt, utallige blånyanser og sola som sakte, men sikkert vinder terreng nedover fjellsidene. Snart er den her hos oss. Denne dagen blir bra! Junior får dra aleine til hytta og vente der mens jeg tar ned leiren, han vil innom og hilse på og tegne mer i hytteboka. Veslevoksent betrygger han meg om at han har kledd seg godt, han skal følge sporene hele veien, børste av seg snø før han går inn, og spørre om det passer. Han er tydelig stolt over å få ta disse halvkilometersturene aleine. Jeg får ned leiren omtrent akkurat i det sola har nådd den og følger etter. Junior har måttet grave fram døra som var nesten halvt nedsnødd. Jeg får varmen igjen i føttene mine, og så takker vi for oss og labber i vei østover inn Dyrdalen. Litt oppi dalen ser vi spor etter en stor leir, det må ha vært mange telt der – og den må ha vært i bruk i natt, i og med at sporene ikke er nedsnødd. Oppover i lia mot Skardtjønn tar vi dem igjen; det er en stor gruppe dansker med svære sekker og paris-akebrett på slep. De er imponerende strukturerte der de går to og to på rekke, alle går til sides og lar oss passere, og de har tidsbestemte tekniske pauser for justering av påkledning. Gode minner fra høgskoletida i Bø vekkes. Vi begynner å møte folk som kommer på vei innover også nå, det blir nok folksomt på fjellet i dag. "Går det egentlig en bekk der?" Min tålmodighet til deltakelse i (for meg) uinteressante og tilsynelatende evige debatter om hvorvidt Messi eller Ronaldo er GOAT, eller om det er verdt det å bruke ekte penger på «skins» i BrawlStars, eller om den og den youtuberen er snill, er større enn under tregrensa, og junior setter tydelig pris på det. Skravla går i ett, behovet for pauser eller å sitte på pulken er der ikke lenger. Til tross for at stigningene opp mot rutas høyeste punkt er drøye, leker vi oss oppover bakkene. Det kommer også henrykte utrop over utsikt, eller over skispor ned en bratt side, beundring over hvor høyt opp vi har kommet siden vi starta, og skrekkblanda fryd før nedfarter. Takk og pris for snøen som kom i går og i natt, den har gjort landingene myke og ufarlige – perfekt for en fersk fjellfant uten overdrevent mye skitrening fra før. Og fall blir det en del av, særlig på vei ned mot Storsteintjønna og ikke minst ned Tunglijuvet. Alt tas med et stort glis og rå latter. Interessante refleksjoner dukker opp: «Når jeg er i godt humør, så er det kjempelett å reise seg igjen hvis jeg detter. Da bare spretter jeg opp igjen liksom. Mens når jeg er i dårlig humør, så er det kjempevanskelig å reise seg igjen. Du vet, sånn som den første dagen, da jeg skulle gå sånn sidelengs opp den kanten – husker du det? Da var det skikkelig vanskelig, for da var jeg i dårlig humør.» «Ja, det husker jeg. Men i dag går det lett!» «Ja! Og jeg synes jeg har blitt flinkere til å holde balansen på denne turen også, jeg har fått øvd mye!» «Absolutt!, du er god!». Jeg sakka akterut i motbakkene Når han også svinger innom undring over snøens evne til å forvandle landskapet – til å jevne ut humpler og steiner, skjule bekker og elver og vann, gjøre det lett å finne teltplasser overalt – da kjenner en over gjennomsnittet lettrørt mor på stor takknemlighet. Jeg må klype meg i armen over hvor heldig jeg er som får oppleve dette sammen med ham. Etter hvert som vi nærmer oss Jønnbu kjenner han seg igjen fra barmarksturer, og den gjenkjennelsesgleden er så fin – «Å! Jeg husker dette stedet! Det var her vi hadde pause den gangen det hagla så mye!» Og «Ååå, mamma, husker du den bakken her – det var her den sauen hilsa på meg!» Det er nesten litt vemodig å gå de siste meterne nede på Jønnbu. Glade og stolte begge to klemmer vi hverandre og takker for turen. «Jeg har hatt det ordentlig fint sammen med deg på tur!», sier jeg, og mener det oppriktig. «Det var faktisk ganske gøy!», sier han. «Jeg tror nesten det er den beste skituren jeg har vært på!». Vi er begge lett euforiske på bilturen på vei hjem – han riktignok også dels fordi han kommer stadig nærmere Nintendoen, men beskrivelsene av nedfartene i dag og vinden fra i går og seieren i Monopol til pappaen er herlig entusiastiske. Å skvise ut en så lang turrapport av en to mil lang skitur er nesten godt gjort, og all honnør til de som har greid å pløye seg gjennom hele veien hit. Det er lett å dvele lenge ved gjenopplevelser av turminner når man egentlig skulle gjort noe annet som frister så lite, for eksempel vie oppmerksomhet til rettebunkene som jeg har prokastrinert gjennom hele vinterferieuka. Men nå får jeg nesten ta for meg dem. Junior er tilbake i sitt naturlige habitat (?) og kommer nok ikke til å forstyrre meg med det første.

Tur rapport fredag 9.9.18 Vær: mye regn (Orange flomvarsel) Temp: ca 5-8 grader natt. Høy luftfuktighet. Utstur: Bergans 4076 kuppeltelt. Røst stormkjøkken Div soveposer, liggeunderlag. Turen: Jeg ville ta.med guttungen på sin første tur Vi reiste ca i 14 tiden med sykkel. Fikk han med til å hjelpe med å pakke å prøve å åpne teltet kvelden før skden vi visste det skulle regne mye. Før turen var han ligg overtrøtt så idet jeg pakket sekken og sykkelen ble han veldog vanskelog å ha led å gjøre så jeg visste jeg kom til å glemme noe. Da vi nesten var fremme på teltplassen kom jeg på det. Fyr til kjøkkenet. Det nye skolekjøkkenet har ikke selv tenning. Jeg ville ikke la utstyret ligge igjen ute i regnet så syklet tilbake til butikken (2-3km med 50-60kg sykkelvogn i styrtregn) Jeg satt opp teltet ganske fort å la merke til at guttungen hadde sovnet. La ut liggeunderlag å sovepose, kledde av han lktt og la han inne o teltet. Han våknet opp kjempe fornøyd med det faktum vi lå i teltet i skogen. Vi spiste litt og leste litt sammen. Fikk spise godteri å se litt på Netflix. Så gikk vi en tur ut å plukket litt sopp til maten, fant et magasin forsvaret hadde mistet og gikk hjem til teltet å lagde middag. Det regnet som bare det hele tiden, den turen ut hadde vi noenlunde opphold før turen tilbake. Da begynnte det veldog igjen. Vi lagde middag og hadde det veldig koselig frem til 9 tiden hvor vi begge to sovnet. Det ble noe fukt mellom dukene og viss man tok på duken.men det regnet ekstremt. Vi lå veldig trygt i forhold til drenering, men det var oversvømmelser over alt det kunne bli det. Samt det å leke med kommentarene i teltet på kvelden var jo kjempe gøy han hadde det så gøy at han ikke ville sove, men etter noen runder med leking og at han prøvde å banke meg (leking) så ble vi enig om at han er sterkest og at vi skulle sove Vi våkne samtidig ca i 7 tiden. Kokte opp havregrøt å litt kaffe og en sjokolade bit og hadde en veldig fin fronost. Vi orket ikke ligge i sovepose på morningen soden vi hadde det nokså varmt i teltet Vi pakket ned sammen, han hjalp med alt han kunne, og da vi kom hjem måtte han vøre med å vaske ting, henge opp telt og alt utstyr. Kan like gjerne lære dem det med en gang tenker jeg. Lagde turen kort med vilje og elstra koselog for å så et lite tur-frø. Han skryter av turen overalt. Han fikk lage blåbær syltetøy, fant militære sin pistol mener han, sovet ute osv så dette blir det mye mere av.

Er det noen som har tips til fin tur hytte-til-hytte med 8-åring i sommer? Vi kvalifiserer nok ikke som friluftsfolk / fjellvante, men har vært på noen små vandringer og topper med ujevne mellomrom. Vi har overnatta både i DNT-hytte og telt før, og 8-åringen hadde null problemer med å komme seg over Besseggen i fjor. Mye flate partier blir fort kjedelig, så litt utfordring/variasjon må nok til for å holde motivasjonen oppe. Tenker 4-5 dager og helst ikke fryktelig langt å reise fra Oslo. Veldig takknemlig for alle tips!

Hei! Neste sommers ferie er allerede planlagt. Senja og Lofoten! 🙌🏻⛰ Har dere erfaringer med å ha med en tre åring på tur der? Han liker bæremeis, er turvant og vil også ofte gå selv. Tar imot all erfaring og tips med stor takk! Vi tenker turer som Senjahopen, Segla, Reinebringen ol.

Hei! Dere som er på ukestur og mer med barn - hva spiser dere til lunsj? Hjemme er det brød, yogurt og frukt det går i. Helgeturer er greit, men når turen blir lengre? Barna her er 2 og 4år. Tenker både på sommeren og vinter. Takker så mye for svar! 😊 Ann-Kristin

Hei! Er det noen som har tips til fine kanoturer på Sørlandet som er fine å ha med små våbarn på? (uten bæring )

Hei, alle sammen! Neste uke skal vi på tur med vår 1,5 år gamle datter på selvbetjente hytter i Langsua, fortrinnsvis Haldorbu og Storkvelvbu, og lurer på om dere har noen tips til mat for henne på turen. (Vi har med sov-i-ro som vi deler ut til alle de andre gjestene, så fortvil ikke, om noen av dere også har tenkt dere dit. For tiden går det mye i yoghurt med havregryn og potetstappe for hennes del. Yoghurt og poteter er jo tungt å bære. Noen som har noen forslag til erstatning? Finnes det tørr-yoghurt?? Det smaker kanskje ikke så bra om det finnes overhodet... Pose-potetstappe, kanskje? Kanskje det finnes på hyttene der allerede? Andre som har tips til mat for et så lite barn på fjelltur? På forhånd mange takk for alle tips!

Hei, Hva er deres erfaringer og meninger om barn og fiske? Jeg blir ofte litt overasket når kolleger og venner kommenterer "åh, du er så flink å ta med din datter på så mye uteting...fiske og sånn"... Høres ut som verdens vanskeligste ting når det legges frem sånn, mens det i virkeligheten er såre enkelt :). Tilgjengelig, rimelig, enkelt og GØY! I dag har jeg skrevet et lite innlegg på bloggen min om nettopp dette. JEGERSTINE - BARN OG FISKELYKKE (klikk på linken) Jeg håper å inspirere flere til å ta med de små på fisketurer. Til sommeren skal jeg og min datter reise fra nord til sør med telt og fiskestenger. Det har jeg gjort årlig med min far gjennom livet og det er en fantastisk måte å oppleve både land og vann på, og samtidig være sammen med barn på. Man er til stede der man er, det er det som er så fint med sånne opplevelser. Mange med småtroll som opplever fiskelykke her? Mvh Stine

Hei Har ei lita tulle på vel to måneder som vi gjerne skulle hatt med på telttur i sommer. Noen som har forslag til sovepose og liggeunderlag? Er på jakt etter noe som passer i høyfjellet på sommeren. Finnes det poser med løsninger som hindrer at barnet glir nedi posen på natta? Håper noen har lure tips

Heisann! Vi har tenkt litt på å anskaffe oss en lavvo, for å komme oss ut på turer de helgene vi har fri og mulighet. Vi har sett på en type lavvo, Helsport Nordmarka 8-10 komplett, https://www.xxl.no/helsport-nordmarka-8-10-lavvo-komplett/p/1117791_1_style Regner ikke med vi drar på de mest stormfulle helgene, men det bør jo tåle litt vind, i og med vi bor på Vestlandet. Er det noen av dere som har kunnskaper om denne typen lavvo og kan anbefale den? Barna er altså store barn på 12 og 14 år, og hunden er en Rhodesian Ridgeback.

Hei! Jeg vil gjerne dra på telttur med de tre barna mine i alderen 6-13 år. Jeg har tidligere overnattet på Ulriken, før jeg fikk vite at det er ulovlig der pga drikkevann. Nå har jeg veldig lyst til å overnatte på Gulfjellet i stedet - men er redd for at det er de samme drikkevannsbegrensningene der også? Er det noen som vil være så snill og dele et fint sted å telte ved Gulfjellet? Barna klarer å gå 1-2 timer med oppakning, avhengig av hvor bratt det er. Vi vil gjerne "gjemme oss litt", late som om vi er helt alene og skal klare å overleve langt ute "i ødemarken".

Hei. Er det noen som trenger inspirasjon for friluftsliv med barn og som bor i Hedmark, nærmere bestemt Hamar, Løten, Stange eller Elverum? I kveld kl. 18:30 har @virrma et foredrag om temaet friluftsliv og barn på Løten Folkebibliotek. Arrangementet er gratis å delta på. Link: https://www.facebook.com/events/997135903667074/

Hei, vi skal på Norefjell medio mars. Vi skal ha med vår datter på 8 mnd på dagsturer på ski i en nordic cab pulk. Vi har vært noe i dette området tidligere, men vi har svært, for ikke å si ingen, erfaring med barn i pulk på dagsturer. Vi har testet pulken et par ganger i marka og det fungerte fint. Mitt spørsmål er; hva slags utstyr bør man ha med for at det skal være trygt? Vi skal helt sikkert gå med tynne ski i merkede og oppkjøre skispor. har dere likvel med vindsekk, sovepose, spade, gps osv i tilfelle overraskende vær? Hvor mye mer utstyr / sikkerhet tenker man på når man har med et lite barn? Og hva er praktisk å ha med for å få en fin tur? Blir sikkert som å spørre hvor stor en fisk er, men jeg takker likevel for innspill!

Har dere noen erfaring med vintersoveposer til barn? Vurderer å kjøpe en voksenpose til min datter og knyte nede i beinenden. Hun er 135 cm , 9 år. Må kunne ligge ute i lavvu uten fyring om natten vinterstid/ snøhule. Takker for svar

Det har blitt lenge siden november og forrige tur med ungene. Les om den HER. Vinteren har ikke vært spesielt lang eller kald og det har vært mange tanker om tur siden sist. En 1.åring i hus med et noe utfordrende søvnmønster, jobbhelger, enda flere jobbhelger og økende trass på de nå 3 år gamle tvillingene hadde gjort dørstokkmila utrolig lang. Det å ta med 1.åringen på tur vinterstid føltes ikke aktuelt slik som han sov om natta og tur alene med tvillingene i kulda føltes tungt. Jeg var redd for at påkledning og bleieskift ville ta alt for lang tid i kulda. Våren var godt i gang når kong vinter atter slo tilbake og lagde "snøkaos" på østlandet. Dette tok nesten motet fra meg med tanke på når jeg skulle få til tur. Ikke det at jeg eller madammen har noe i mot tur i snø og kulde, men tvillingene har vist seg ikke å være de ivrigste på ski og med snø enda. Da ble det ekstra deilig når godværet virkelig slo til å påsken! Svigermor kunne passe minsten og et vennepar villle være med på tur! Planen hadde jeg tenkt på lenge. Parkere langs en grusvei ikke langt hjemmefra, gå litt innover veien for så å ta av veien inn på en god sti/traktorvei. Denne gikk inn til en hytte jeg brukte å dra til med speider`n i mine yngre dager. Gutta har ikke vist spesielt gode takter når det gjelder gangdistanse så målet mitt nå var at de skulle klare å gå selv og det gikk kjempefint! Tvillingene bar sekken sin med sovepose og kosedyr hele veien og eneste hjelp var en hånd og holde i fra tid til annen. Mange spennende dammer som vi kunne "fiske" i på veien! Vi fant en fin teltplass og vi fikk satt opp teltet, vårt nyinnkjøpte Bergans Wiglo. Kjempetelt!! Ungene syntes det var superstas å sette opp teltet. Mye inn og ut, alle innganger skulle testes. Var så gøy med nytt telt at det måtte prøvesoves med en gang Videre ble det bål og middag. I 19 tiden påsto småtrollene at de ville sove, noe som selvfølgelig ikke var tilfellet. Ville bare turne i teltet. Ble litt jobb med klær som skulle av og på osv. Godt vi var to voksene om jobben. Først etter en god stund til forran bålet var de klare for soveposen og sovnet greit i 2030 tiden. Vi voksene kunne nyte ett par timer ute rundt bålet med den gode samtale før vi krøp inn i teltet vi også. Natten gikk nokså uproblematisk. Emil våknet og ville ned i posen vår i løp av natten. Ble jo litt trangt, men gikk helt fint. Jeg våknet og så på Vetle i løp av natten og han hadde krøpet ut av posen og lå utenfor... Så litt kaldt ut siden det var minusgrader, men han sov godt. Fikk pakket han tilbake igjen uten problemer. Sto ikke opp før 0830 noe de fleste småbarnsforeldre må være enig i at er høyst akseptabelt! Sol og friskt morgenvær. Kunne det vært bedre. Siden det var litt kaldt ble det kokt havregrøt i teltet til frokost før vi trakk ut til morrabålet for en liten kaffekopp før vi sakte pakket sammen og trasket hjem. Turen var en veldig positiv opplevelse for liten og stor. Nå gleder vi oss masse til sommerferien og nye turplaner. Noen som har tips?? Sykkel med sykkelvogn, rallarvegen og nordmarka er noen tanker jeg har. Kano? basecamp på fjellet med mulighet for fine småturer (opp mot 2-3km?) Noen flere bilder

Minstedattera (på 11 mnd) maser fælt om dagen for å få’n pappa i bedre form. Nå når jeg er hjemme i pappaperm, ser hun hvor slapp han egentlig er, så nå for tida trimmer jeg på et nivå som er langt over min normal. For å ha sjangs til å henge med sånn nogenlunde på den ene fjellturen jeg har i kikkerten den nærmeste framtid, er jeg bare nødt til å følge opp med å røre litt på meg. Denne dagen fikk jeg tid til en liten tur, og målet ble de nokså alpine Eggekollane (525 moh) og Storkollen (536 moh), øst i Finnemarka. Altså, alpint i forhold til hvordan høydene heromkring ser ut. Disse kollene buler opp som noen store steinvorter i Finnemarkas østlige randsone, og jeg har skuet mot disse mange ganger. Det er ikke lange turene jeg rekker i den travle pappapermhverdagen , så dette var et passende mål for å få litt puls kombinert med utsikt. Vi kjørte veien mot Eiksetra til Kleivdammen hvor stor parkering finnes på nordsiden av elva. Trodde kanskje at det gikk en form for sti opp mot kollene derfra, men ingen ble funnet det første minuttet, så da langet jeg likesågodt rett oppover i den forholdsvis åpne skogen. Ikke veldig tett heldigvis. Etter rundt 25 min var jeg på Storkollen med vesla bakpå ryggen. Svetten rant, men det skyldtes også mye at jeg ikke gadd å ta av Soft Shell’en i solvarmen. Vel, andpusten var jeg forsåvidt også. Litt før toppen fant jeg en blåmerket sti, og denne snodde seg opp mot toppen fra skaret mot Eggekollane. Et par steder måtte jeg faktisk nedi med hendene. Nesten klyving jo. Greit å ta det litt med ro når man bærer på noe så verdifullt. Fin og litt småluftig topp faktisk, til å være en skogstopp, med flott utsikt mot Lier og Drammensfjorden, og viderer innover i Finnemarka. På returen stakk vi altså oppom Eggekollane, men her var toppen bevokst med fullvoksen granskog, så med den utsikten vi hadde blitt mettet av på Storkollen, var det ikke lange tiden vi forble på Eggekollane (den høyeste, på ca 525 moh). Returen gikk rolig og pent for seg den også, og jeg nøt fuglekvitter og vindens svake sus i trærne mens sola kom og gikk. Tror hun på ryggen likte seg også, for ”praten” gikk i ett kjør. ”Dæl”, sa hun stadig, og pekte på et eller annet.

Hei Jeg har tenkt å kjøpe sovepose til guttungen som blir 7 nå. Skal kunne brukes i telt eller under tarp vår/sommer/høst. Det er jo januarsalg diverse steder, så jeg må prøve å være litt kjapp. Jeg har sett litt på ajungilak kompakt spring og ajungilak kompakt 3-season Hos Fjellsport er det nå 200 kroners forskjell på 400 gram og 6 grader. For 3-sesongsbruk for barn, er det da bedre å gå for en som har "komfort-temp" på -5 enn +1? (Jeg er klar over at dette er laboratoriemålt tilnærmet voksen med superundertøy). Eller finnes det noe annet dere heller ville anbefale?

Vi har lyst å ta en helgetur med overnatting i telt sammen med et barn på 4 år, og bor i Oslo. Har noen forslag til hvor vi burde dra? (1 overnatting, maks 1 time gange fra bil til teltplass) Vi ønsker å ha en ganske kort tur til teltplassen (helst ved et vann eller en elv, evt fin utsikt), og så ha fine muligheter for kortere turer ut fra den. Ønsker et spennende, urørt område med noe vann/ elv, halvåpent lende kanskje rundt tregrensa. Helst ikke i dypeste skauen, og helst ikke rett ved folk / trafikert område. (Altså ganske vanskelig å finne siden vi ikke har lyst å gå så langt). Vi har tenkt på Aurlandsdalen, men det er litt langt å kjøre. Har noen et bra forslag? Vi kikker litt på Telemarksområdet, men er egentlig åpen for det meste. Fiskemuligheter er et pluss. På forhånd takk.

Villmarksliv og Donald Duck & Co har lansert Villmarksknappen et ferdighetsmerke i friluftsliv for barn. Målet med Villmarksknappen er å få motivert barn og unge til å ferdes mer ute, samt gi dem en grunnleggende kunnskap i friluftsliv og trygghet i naturen. Barn og unge inntil 20 år kan ta Villmarksknappen, og når barnet har innfridd merkekravene kan merket bestilles http://minituren.blogspot.no/2013/08/villmarksliv-og-donald-duck-co-har.html

Med hytte kun en halvtimes tid unna Gråsjøen har det tidligere blitt noen turer til Trollheimen. I fjor hadde vi med barna våre på tur til Ura, da med minstejenta i bæremeis. I år ville vi se om vi klarte å få med den eldste dattera på den høyeste toppen: Snota. Vi satte igjen yngstejenta hos svigers og kjørte til Gråsjøen tidlig på ettermiddagen. Etter nesten fire timer kom vi omsider frem til Svartvatnet hvor vi satte opp teltet for natten. Det er seigt oppover lia fra Gråsjøen og med et stort og tungt telt i sekken ble det tungt for pappaen som har altfor mange kilo å dra på, i tillegg til at formen er dårlig. På vei opp til vatnet oppdaget kona at fjellskoene hennes begynte å synge på siste verset. Jeg kan knapt nok komme på et verre tidspunkt. Og etter litt diskusjon ble hun enig med seg selv at hun ville fortsette. Jeg foreslo at hun skulle legge igjen sekken for å gå tilbake til bilen for å hente nye sko. Men neida, fortsette ville hun. Fremme ved teltet var det en meget oppgitt kone som så at skoene var så ødelagt at hun aldri i verden kunne fortsette mot Snota med de. Vi spiste opp tacoen som vi hadde med, før jeg meldte meg for å ta turen tilbake til bilen… Etter en halvtimes tid fikk jeg omsider dekning på telefonen og jeg fikk tak i svigerfar som kom kjørende til Gråsjøen med nye sko. Jeg småløp i en time og et kvarter ned til parkeringsplassen ved Gråsjøen, fikk skoene og brukte over to timer tilbake til teltet. Sjelden har medbrakt øl smakt bedre, og etter et kjapt bad i Svartvatnet tok vi kvelden i teltet. Solen skinte fra en skyfri himmel da vi våknet morgenen etter. Og allerede klokken åtte var vi ferdige med frokosten og klare for avgang. Med toppen av Snota i sikte startet vi turen oppover. Personlig var jeg ikke sikker på om vi kom til å klare å nå toppen, men jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gi det en sjanse. Og det gikk mye oppover. Bare oppover. Og det ble bratt og vanskelig etter hvert. Men etter omtrent fire timer nådde vi toppen av Snota, 1669 moh. Jeg gikk litt i forveien de siste hundre meterne mot toppen, for å gjøre klart goprokamereat til dattera kom på toppen. Jeg rakk heldigvis også å legge litt godteri i varden på toppen. For datteren vår er så heldig at det alltid finnes godteri i varden på toppene hun besøker. (Lurer på hvor lenge vi må holde den tradisjonen i gang). Det var en helt fantastisk utsikt på toppen! Etter at vi fikk skrevet navnet i boken, tatt bilder, spist litt og slappet av, måtte vi ta fatt på nedturen. På vei ned møtte vi mange som var på vei opp. Og alle ville vite hvor gammel jenta vår er. Da hun sa hun var fem og et halvt år ble de fleste meget overrasket. En mann fra området sa at det måtte være norgesrekord, for han hadde aldri hørt om en femåring som hadde gått hele veien til Snota selv. (Muligens ble det satt to rekorder den dagen, både den yngste og den tyngste.) Det tok oss omtrent tre timer å komme ned til teltplassen ved Svartvatnet. Der stod teltet å ventet på oss. Og mens vi voksne pakket sammen ble det tid for litt lek både i vannet og ved siden av vannet for jenta. Dessverre var ikke turen ferdig da sekkene var pakket. Vi hadde fremdeles en lang tur igjen tilbake til bilen. Det ble en lang og slitsom tur tilbake til bilen. Det tok oss over to og en halv time tilbake til Gråsjøen og da var vi så slitne alle sammen at vi nesten var på gråten. Heldigvis gikk det raskt over, og tilbake på hytta ventet svigers med grillmat og iskald drikke. Sjelden har det smakt så godt med en kald colaboks! Vi kan se tilbake på en fantastisk opplevelse sammen med jenta oss. På turen ned til bilen fra teltplassen slet både jeg og kona med dårlig samvittighet. Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor tok vi ikke med mat til en ekstra overnatting? Heldigvis var det raskt glemt når dattera løp rundt utenfor hytta når vi kom tilbake på kvelden. Men neste gang legger vi noe ekstra mat i sekken, i tilfelle vi må ta en overnatting ekstra. På vei til Svartvatnet Vi kan skimte Snota i det fjerne Skoa til kona ved Svartvatnet... Middagen er servert Kveldsol ved Svartvatnet Velfortjent bad etter "ekstraturen" Fantastisk å våkne til slik utsikt fra teltet Klar for å starte på turen til toppen Møtte sau på veien Det ble tidvis veldig bratt Oppover og oppover Toppen i sikte! Endelig fremme Skriver navnet i boken selv Fin utsikt fra toppen Far slapper av mens dattera nyter utsikten "Se mamma, der oppe var vi!" Lang vei tilbake til Gråsjøen Svart løype.

Jag funderar på att ta en tur till Norge till sommaren med min 6-årige son. Vi vill gå en liten fjälltur på några dagar (3-4?), bo i tält och fiska. Det behöver inte vara några stora vatten, egentligen gärna lite mindre mysiga (koselige?) områden. Vi kör från svenska västkusten via Svinesund, så det är en fördel om det är nära i den riktningen. Vilka tips finns det på platser? Jag inser att hela Norge är fullt av natur som passar in på detta, men var ska man börja? Vi kan tänka oss att gå kanske 5-6 km per dag, så vandringen är nog inte huvudsaken, snarare själva kombinationen av de olika delarna. Det ska vara möjligt att nå med bil och man ska snabbt komma ut på fjället, bort från bebyggelsen. Det ska också vara enkelt att få tag i fiskekort. Jag har googlat fram Mårbu på Hardangervidda som man tydligen kan åka båt till och snabbt komma bort från "civilisationen". Men jag vet inte om det uppfyller önskemålen i övrigt. Jag är tacksam för alla tips som leder mig framåt! Mattias

Noen som har tips? Vi har begynt på skole og jobb etter ferie og savner allerede friluftslivet etter å ha tilbragt hele ferien i fjellet. Vi vil gjerne kompensere med en liten telttur (en overnatting), hvor vi ikke trenger å kjøre i timesvis fra Høybråten (kanskje toppen to timer til utgangspunkt for turen?). Barna er 6 og 9 år gamle og går gjerne 10-12 km, hvis terrenget ikke er altfor ulendt. Turer i sommer var bl a til Dørålseter fra Rondvassbu samt topptur til Smiubelgen fra Peer Gynt. Jeg synes personlig terrenget rundt Oslo generelt har vært litt kjedelig, ettersom jeg er oppvokst i landskapet rundt Dovrefjell, så hvis noen har et tips som kan ta oss med litt opp i høyden, med litt "fjell-aktig" landskap, helst med utsikt, blir det ekstra stas.... Venter spent på svar! Hilsen Torun

Hei Trenger litt råd og tips fra erfarne fjell- og turfolk. I sommer har vi tenkt til å bli med svigers på tur i fjellet. De brukte to uker i fjor på å gå på Hardangervidda og ble skikkelig bitt av basillen, men har ikke så mye erfaring med fjellturer bortsett fra det. Min samboer og jeg har lite erfaring med turer både på fjellet og i skogen. Men det vil vi endre på. Planen er å lage en camp i Jotunheimen og veksle på å gå litt turer og toppturer. Jr får nok ingen toppturer i år. Jeg tipper campen blir liggende på rundt 1300-1400 meter. Det vi er mest usikre på er hva han skal sove i. Det kan jo fort bli minusgrader på nettene, så han må ha noe varmt. I barnevogna ligger han i en sovepose av dun, og har sovet ute hele vinteren. Det har da vært temperaturer ned mot -10. Men da har vi masse klær på han samtidig. Holder det med en slik vognpose, eller burde vi investere i en sovepose. Hvilken sovepose kan anbefales i så fall? Har lest litt om Isbjørn, men de har en til barn som er 170 lang. Jr er ca 90 lang nå, kan jeg da i tilfelle snurpe igjen resten av posen hans? Mvh Hans

Hei. Har tenkt å gå fra Sognefjellhytta og ned til Hjelle midt i Juli. Går med en på 6 og 11. Har tenkt å ta det med ro og slappe mye av. Skal telte istedenfor hytter. Vil ha med varme klær osv. Men hvor kaldt kan det bli om natten? Er det stor tjangs for at vi (barna) vil hutre og fryse mye eller går dette greit? Takk! Thomas

Kople barnepulk med Fjllpulken Xplorer 168 Min første post her inne. Tenkte jeg skulle legge ut litt info om mine erfaringer og løsninger knyttet til forberedelser med det å dra på langtur på vinteren i fjellet med barn og utstyr. Spesifikt gjelder det valg av pulk og modifisering av to pulker sammen for å kunne få med seg avkom OG alt utstyr for 2 måneder. 1. Jeg har lekt med flere løsninger for overnevnte problemstilling. Jeg har i tillegg til barnepulk fra Fjellpulken også en Thule sykkelvogn som kan gjøres om til pulk. Fordelen er at barnet kommer opp fra bakken og er godt kapslet inne. Også mer plass om man slenger på vanntttbagger inne i vognen (dersom du har toseter), samt 2 stk vanntettposer bakpå. Mer plass altså enn Fjellpulken. Etter samtale med en som selger Thule ble det fort klart at mine bekymringer ble bekreftet; galskap var konklusjonen. Den vil ikke tåle påkjenningene som en slik tur gir. Forkastet ideen og søkte inspirasjon. Fant en link her inne om en far som koplet på en mindre transport pulk bak barnepulken. (Finner ikke linken nå dessverre). Etter en del sparring med bla Fjellpulken ble dette løsningen også for meg. Men jeg skal på lengre tur og trengte derfor mer plass. Her kommer en beskrivelse av hva jeg gjorde av modifiseringer. 2. Xplorer har tre festepunkter til draget i motsetningen til tur varianten Xcountry (som er største med 144). Jeg trengte større. Det innebærer at «søsterfeste»/koplingen man kan kjøpe fra Fjellpulken til å kople to pulker sammen ikke passer. (Fungerer bare medio fester). Jeg freste derfor ut poppnaglene til det midterste feste og limte på gaffatape. 3. Målte nøye opp festepunktet for de to feste dingsene som jeg monterte på baksiden av barnepulken. Pass på at selve koplet er i vater. Og husk å få det sentrert naturligvis. Vipps, du har nå et vogntog av en pulk😁