Vinnerliste

Hilleberg har vore veldig konservative med tanke på endringar på teltmodellane sine. Keron har ikkje endra seg mykje sidan det vart lansert i 1980. Men nokre endringar har det vore. Nokre små endringar på mål og materialbruk har det vore, og dette lar det seg gjera å spore dersom ein studerer katalogane. Eit telt frå 2010 er heilt sikkert ikkje nøyaktig likt dagens telt, men det er dei små forskjellane som eventuelt finns, er neppe av betydning. Teltduken er den same, teltstengane er dei same. Desse vart endra frå ein litt tunnare duk og 9mm easton stenger ca 2004, det er nok siste signifikante endring på Keron. Eg trur Keron vart levert med andre pluggar, litt tyngre og kraftigare, i 2010 enn nå. Så er det sikkert nokre ubetydlege smådetaljar som ein må studere dei anktuelle telta for å finne. Eit 10 år gamalt telt har derimot ei historie. Det har vore brukt og det har vore lagra. UV-lys bryt ned duken, og eventuell fuktig oppbevaring er heller ikkje bra. Forskjellen mellom ulike 10år gamle telt med forskjellig historie, kan derfor vera større enn forskjellen mellom korleis eit nytt telt var for 10 år sidan og korleis eit nytt telt er i dag.

Hvis jeg skulle anbefale deg noe - og det skal jeg vel kjenner jeg meg selv rett - så ville jeg gått for den @Tom42 lager i første omgang hvis han er villig til å lage en til deg. Den er rimeligste alternativ tror jeg, og den fungerer i min erfaring utmerket selv om den kanskje ikke har allverdens finish og ikke er supersolid (men lett å rette opp igjen om man skulle komme til å deformere den). Det jeg liker best med den er at den har stor åpning for mating og at den rommer litt kvist. Jeg har også andre kvistbrennere kjøpt for dyre penger, men synes ikke de fungerer spesielt mye bedre. De er penere å se på og er nok mer solide, men funksjonsmessig synes jeg den Tom42 lager er vel så bra. Og vektmessig er det ingen som er i nærheten av Tom42 sin, kanskje bortsett fra Firebox Nano Titan (eventuelt lignende små i titan), men denne er så liten at den har andre ulemper, for eksempel at den må gjetes hele tida og trenger et veldig flatt, hardt og vannrett underlag (planke, stein) for å stå stødig nok til å ta en kjele uten å velte. Og jada, jeg har prøvd alternative matingsmetoder som skal gi lengre brenntid, men synes ikke de fungerer særlig bra heller. Det tar bare enda lengre tid å forberede før man kan starte kokinga. Vel, det er nå bare min mening.

Ha, ha. beskrivelsen "selv om den ikke har all verdens finish" likte jeg! Jeg uttrykker meg nok på en annen måte når jeg beskriver utseende, men i fremtiden kommer jeg nok til å bruke dine ord. Men, jeg våger påstanden at det den mangler av finish tar den igjen når det gjelder praktisk bruk. Når det gjelder soliditet er det klart at her har jeg inngått et kompromiss. En kuriositet: For en stund siden laget jeg en ovn av spraybokser, et enda tynnere metall. Men selv den ovnen tålte 10 kgs belastning uten å knele. (Klarte ikke å presentert bildet riktig)

Hei. Jeg skjønner problemet ditt, men kanskje er overskriften "Hvorfor bruker ikke alle kvistbrenner" litt misvisende. Hadde jeg ikke vært så til de grader beskjeden hadde jeg nok tilføyd ordet "min". For da jeg lagde min kvistbrenner hadde jeg egentlig multifunksjonen for øye. For jeg kunne ikke tenke meg dra uten backup. Primært er den selvfølgelig en kvistbrenner Men jeg regnet med at det ikke alltid var like lett å finne ved, så jeg klargjorde den for Trangias gassbrenner. Og akkurat det kom godt med i høst, Men siden det var så mange som var interessert i ovnen og ikke ville bruke penger på en gassbrenner så er det bare å ta med en annanasboks, leverposteiboks eller en annen boks, fylle den med rødsprit, sette den inn i ovnen og tenne på. Eller man kan bruke Trangias rødspritbrenner, en brenner som til en viss grad kan redusere flammen. Ellers fyrer jeg med det som finnes på stedet, mose, gress eller kongler. Kongler er også utmerket som "grillkull" Og skal jeg nevne et fortrinn til: Om du fyrer alternativt fungerer ovnen som vindbeskyttter.

Etter å ha vært en lidenskapelig vandrer i årevis, og gjerne tok 4-5 mil på en dag gjennom en Oslo-mark, på jakt etter Kjentmannsposter og utsiktspunkter med matpakke og primus i sekken, har jeg omsider funnet gleden ved å overnatte. Har sovet på mange hytter i Oslo-markene (og et par andre marker), men i fjor begynte jeg å telte. Hadde mange fine turer der. Så i våres var det på tide skaffe seg køye. Og det har vært utelukkende helmaks. Både til overnatting og dagsturer med slækking. Har «hengt» meg ved Jonsvanna i Fjella ved Ørje. I «bakgården» min oppe ved Linderudseterhøgdene, Kroktjern innafor Bjørkelangen. Hadde 17-mai-helga med to netter i Østmarka, en pinse-natt ved Goliaten i Drammensmarka, og en natt ved Store Sandungen i Vestmarka. Men høydepunktet i min henge-karriere så langt er utvilsomt «Finnemarka på langs», fra Tyrifjorden til Hokksund, 13-19. juni. Jeg har de siste åra fått et «kjærlighetsforhold» til Drammensregionen, og drar ned dit en del ganger i året, både for å gå og sykle. Mye er utforsket, enda mer skal utforskes. Startet med tog til Drammen, buss til Vikersund, og taxi siste biten til Hanseløkkveien, så jeg kunne angripe Marka fra nord. Det var ganske hett og bra med sol, så jeg var forberedt på at det ville litt tyngre en vanlig. Like oppi lia, kom jeg i prat med en kar på en hytte, han ville nesten ikke a meg gå videre, kjempe hyggelig. Han insisterte på at jeg skulle ha med 1,5 l. Farris, så da ble det enda tyngre last. (hadde med en nok vann, siden jeg var usikker på hvor mye bekkevann som ville være tilgjengelig) Møtte på en sauflokk (gjør jo ofte det, særlig på Romeriksåsen), men denne gangen vil Dolly komme å hilse på. Det er ikke vanlig. Ungen stod bak, mens jeg fikk klappe henne litt. Koselig. Gikk opp til Aborttjern, og spiste matpakka ved en hytte som lå der. Gikk så veien videre, som ble til sti/skitrasé oppom Breiliflaka, og videre ned til Sandtjern/Sandvollen. Tok et bad der (nakenbad er DIGG).. planen var å henge seg ved De Pene Tjerna, men det var så nydelig ved Sandtjern, så da ble jeg der. Slækka i køya, en stund, før det ble et nytt bad, og så middag. Jeg pleier normalt sett å ha med utstyr for å lage middag fra scratch, men når jeg skulle være ute så lenge, ble det Real med någet attått. Gikk en runde rundt vannet som kveldskos, før det kom en liten skur. Koselig å ligge i køya, under tarp, høre torden, og se på regnet. Dag #2 Dagens mål var Jakobsstigene. Hadde jo opprinnelig tenkt å sove ved DPT, og ta stigene fra den siden, men nå gikk jeg heller mot Lårvika, og så via Lunnaas, og Bumlekollen. Kjapp titt ned på stigene, og tauet på andre siden, opp igjen til sekken, og stabba med ned til Vesle Nykjua. Nakenbad mens Realen stod og trakk, topp stemning, fra ikke den mest idylliske plassen, men det funka. Planen videre var et av vanna vest for Glittre, men jeg «feiga ut».. og slo camp ved Store Elgtjern. Så langt på turen, hadde jeg sett en sykelist på veien ved Nykjua, (att og fram) samme med en bil. Så jeg tenkte at å slå camp rett ved blåsstien, ikke ville by «problem». Herlig bad (i netto’n selvsagt, må jo det når det ikke er folk rundt). Mat og køyekos med Kindle og podcast. Har aldri vært borti et vann med mer vaking enn her. Jeg spiser ikke fisk, så den fikk svømme fritt 😊 Dag #3 Ganske åpen for rutevalg, men ville retning Snaukollen. På vei mot Svarvestolen, møtte jeg at hav av kuer. Og en som virket spesielt interessert i meg. Tenkte først at hun ville jage meg vekk fra ungene sine da hun kom rolig mot meg (jeg kan ikke mye om kuer) Jeg gikk rolig og lagde ikke noe styr, men hun fulgte etter…. i ca 1 km… da stoppet jeg opp, hun kom mot meg. Hun ville bare ha litt kos. Jeg er ikke vond å be, når dyr skal klappes. Kan ikke huske å klappa en ku før. Koselig. Gikk videre forbi Vindsjø og Damtjern. Endte opp ved Bergdamtjern. Rigga meg til, tok et bad (jepp 😊 ) og spiste lunsj. Vrengte så lokket på sekken, så det ble til en 10 l. sekk, tok med vann, og gikk opp til Snaukollen(e), og tok Vardeåsen på vei tilbake. Middag etter hvert, og en kveldsrunde rundt vannet, før jeg tok et kveldsbad. Køyekos med Kindle og podcast. Dag #4. Da var det kurs mot Hokksund. Gikk veien til enden, forbi Snaukollen, og bratt ned mot Midstua og videre mot Øytjern og Lauvtjern. Der ble det et bad (for å ikke lukte helt krise på toget), med shorts for engangs skyld, da en skoleklasse hadde avslutning rett ved. Ned til Hokksund, og en lunsj fra Rema, før toget tok meg hjem til Tigerstaden. Køye er topp. Finnemarka ruler. Terningkast 10. Vil du se bilder, kan du klikker her: https://drive.google.com/drive/folders/1t594-SEOvr4kFlEmbfreN-L8DNBq71ds?usp=sharing

Det er eit kjent faktum at korte personar er langt meir redd for å koma i kontakt med teltduken. Eg trur det er fordi dei har moglegheita til å unngå det. Sjølv er eg 190cm og ikkje så redd for teltduken. Jakke over soveposen har eg derimot veldig dårleg erfaring med, soveposen har aldri vore så våt som den morgonen. Sumarstid var Nammatj greitt nok for meg, med tanke på vekt og plassbehov dette teltet kunne spare meg for i forhold til eit større, tyngre og lenger telt. No brukar eg eit endå trongare telt der eg ligg mot ytterteltduken i begge endar. Men vintertid fungerte aldri Nammatj for meg. Når snøen bygde seg opp på den skrå teltenden, vart innerteltlengda kraftig redusert. No var det ikkje lenger spørsmål om redsel for å koma i kontakt med teltduken, men ubehaget av snøen som tyngde over føttene. Einaste måten eg kunna ligge i Nammatj vintertid, var med hovudet så langt inn i teltet som mogleg, og føttene ut i forteltet. Utan grop i forteltet, kunne eg sjølvsagt ha ligge med hovudet i den enden. Det skal ikkje så mykje vær til, før snøen gjer innerteltet 40-50 cm kortare, og då er det ikkje lenger ein fleksibel vegg som gjer etter der føttene pressar mot teltduken, men ein tung og hard vegg. I skogen fungerer det sikkert heilt greitt, det har eg aldri prøvd. Det er 20 år sidan mine erfaring med Nammatj, så det kan godt hende måla og formen er endra litt sidan då. Vekta som er oppgjeve no er i alle fall 300g tyngre enn teltet eg har erfaring med. Som solotelt, ville eg nok ikkje valgt Keron GT, sjølv om stort forttelt sjølvsagt er kjekt. Eg har rett og slett ikkje bruk for så mykje plass. Sjølv om vekt og volum ikkje betyr så mykje i pulken, betyr det litt. Og unyttig vekt og volum kan eg heller bruke til å ha med meg andre ting, til dømes meir mat så eg kan vera på tur lenger. Men det er korleis eg vurderer det. Det finnst ingen fasit når det gjeld telt, alt er kompromiss mellom vekt, pakka volum, innvendig plass mm. Det er så mange ulike telt på marknaden fordi folk er ulike og tar ulike valg, heldigvis.

Med tilhørende batteribank, sherpa 100

Fikk pakke med posten i dag gitt 🔥 Reagerte litt på vekten og hvor liten pakken var. Stod liksom ikke helt i stil 🤣 Denne imponerte meg veldig... skal bli spennende å få tatt den skikkelig i bruk å se om den kan slå bena under Hobo Stoven min. Den er naturligvis veldig mye lettere, men funksjonalitet foran vekt for meg i denne omgang

Hvorfor er moderne soveposer glatte og klamme på innsiden? Et stoff som for eksempe er hyppig benyttet, er Pertex Quantum. Dette er vindtett og vannavisende, og visstnok også "pustende". Men et vindtett og vannavvisende stoff vil selvsagt ikke puste like godt som et stoff som ikke er vindtett og vannavvisende. Og det er ikke slik at denne typen stoffer tar unna vanndampen. De "puster" rett og slett ikke godt nok til det. Et voksent menneske svetter gjerne 0,3-0,6 liter per natt, og en voksen mann kan svette opp til én liter per natt. Resultatet er at man blir klam - og kald - i soveposen. Jeg ser at mange anbefaler å bruke en "liner", eller lakenpose, inne i soveposen. Men kjøper man en sovepose til kanskje 3000 - og gjerne mer - skulle det være helt unødvendig å drasse rundt på en lakenpose i tillegg. I min gamle Ajungilak Igloo var fuktighet på innsiden aldri et problem. Finnes det en moderne sovepose med et stoff på innsiden som ikke blir klamt?

Tusen takk for utfyllende svar. Må ærlig innrømme at jeg synes det er vanskelig å velge, fått så mange gode tips om soveposer. Akkurat nå tror jeg at jeg kommer til å gå for Rago Superlight Lady. Jeg får den for 3670 hos xxl, gjennom DnB sitt Mastercard. Også innbiler jeg meg at det er en fordel å ha en sovepose som ikke er unødvendig lang med tanke på varmetap og den er bare 175 cm vs 180. Vet egentlig ikke om det har så mye å si....

Nå har ikke jeg sett Lady modellen av Rago Superlight i real life, så noe forbehold, men jeg forstår det slik at den er helt lik den vanlig versjonen av Rago Superlight. Dvs samme stoff, glidelås og dunkvalitet. Noen av det som gjør at jeg setter WM høyere; - Jeg liker hetta på WM bedre, føler den er mere komfortabel. Det sagt sover jeg varmt, så som regel er den ganske så åpen. - Stramme funksjonen i hals (og hette). Her er det lagt mere sjel i designet. Jeg finner løsningen på WM posene veldig behagelig og lite "forstyrrende". - Glidelås løsningen. WM har en strimle med "hardt stoff" rett innenfor glidelåsen som gjør at stoffet sjelden setter seg i glidelåsen. For en som er rimelig omtåket når jeg våkner på natten for å lense forpiggen, så er akkurat det veldig fint når man må ut av posen i full fart 🙈😎 Det som går i helsport favør er at Rago posen faktisk er litt mere romslig enn Summerlite posen fra WM. Har ikke sjekket tallene for mål, men det føltes i hvert fall slik. Jeg mollkoste meg i Rago posen. Dun er digg. Jeg er veldig fornøyd med WM produktene, noe som skinner litt igjennom når jeg har fire soveposer, tre dun jakker, en dun bukse og ett par dun tøfler fra dem. Bortsett fra de to vinterposene, så brukes alle produktene jevnlig. Så jeg tror ikke det bare er jeg som prøver å forsvare innkjøp av dyrt produkt 🤠 Når det kommer til vekt kontra varme, så er vel del de største konsumerprodusentene i toppsjiktet for soveposer allerede nevnt i tråden. Det finnes flere som lager gode quilten og soveposer (har selv en flott quilt fra Zpacks), men de selges gjerne direkte fra små produsenter. Cumulus posen som er nevnt har jeg tafset litt på, og fikk veldig godt inntrykk. Har dog ikke prøvet den. Generelt er regelen at loftet på posen bestemmer hvor varm den er, og for å få mye loft med lav vekt, så må dunkvaliteten være høy, 700 eller mer (eller mer = enda dyrere). Og der føler jeg at Helsport endelig har truffet blink med Rago Superlight serien sin. Så jeg kan varmt anbefale Rago Superlight, og jeg er overbevist om at Lady modellen er like god som den vanlige versjonen. Helsport har jo samarbeid med en god del kvinnelige ambassadører, så jeg tror de faktisk hører på feedback’en de får fra de, noe som vel er en av grunnen til at Lady modellen ble laget. Det er en jungel av tur utstyr, og soveposer så vel. Jeg velger å se på det som en investering når jeg nå kjøper utstyr. Før så jeg først og fremst på pris når utstyr ble handlet, nå prøver jeg å se innkjøpet i litt lengre perspektiv og mine dun poser er planlagt å bli brukt i mange år fremover. Tillater meg derfor å bruke litt penger for godt utstyr som jeg har tro jeg blir godt fornøyd med.

Mandag kom med virkelig flott turvær. Sol og blå himmel og nesten ikke vind. Selv om det hadde blitt ganske mange turer den siste uka, var det umulig å sitte hjemme – å se på det kjempefine været. Broderen ble kontaktet, og han var kjapt klar for en tur. Fortsatt er det slik at han ikke helt er innstilt på langturer. Bakker, både opp og ned er en annen sak. Det går greit. Vi ble enige om å treffes på parkeringsplassen på Gramstad. Det var snakk om Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten – og muligens Dalsnuten, om alt stemte. Det viste seg at vi ikke var enige i tidspunktet for når vi skulle møtes på Gramstad. Jeg ventet en stund på broderen, men fant ut at jeg fikk bare ta oppover mot Bjørndalsfjellet. Skulle broderen komme senere, siden han ikke hadde møtt opp på «riktig» tidspunkt, ville vi i hvert fall møtes. Like under toppen av Bjørndalsfjellet dukket broderen opp. Det ble til at vi tok mot Fjogstadnuten og Dalsnuten. Broderen mente at det ville gå helt greit å ta opp om denne toppen også. Broderen var langt fra den eneste som kom i mot. Det var nesten fullt på parkeringsplassen og mange folk overalt. Det var mer folk på tur denne mandagen enn på en «dårlig» søndag. Det hender ofte at jeg, eller vi, treffer folk vi kjenner på stiene rundt Gramstad. Denne gangen var det mye folk, men ingen kjente. Selv på stien mot Fjorgstadnuten og videre mot Revholen, var det masse mennesker. Her treffer vi som oftest bare noen ganske få andre tur-gåere. Dette var så avgjort dagen for en litt lengre tur enn bare den kjappe to-nuts turen. Her måtte vi legge til Dalsnuten. Det er noen høydemeter fra Revholen, opp mot 150. Den «gamle» stien var forholdsvis bratt, og med noen vanskelige trinne her og der. Det er mulig å gå noen flotte trapper opp over fra Revholen og mot toppen. Der trappene slutte går det en sti – rimelig flatt – over til stien som kommer fra Gramstad direkte over myra. Videre oppover mot toppen er det nye trapper og god sti til selve blanke berget under toppen. Det er helt greit å komme opp denne veien. Nedover går mye fortere enn oppover – for oss. Vi valgte denne gangen å gå tilbake samme vei vi var kommet opp – mot Revholtjørn. Videre er det god sti med flate steiner å gå på til veien. Denne ruta mot Gramstad er muligens 100 meter lengre, men det går antakelig like fort, da det er letere å holde fart på god sti. Det ble noen stopp underveis denne dagen. Med flott vær og nesten vindstille, var det mange muligheter for å ta gode bilder. Etter omtrent to og en halv time var vi tilbake på parkeringsplassen. Der var det mindre biler enn da jeg startet. Det var likevel folk som begynte på sin tur da vi kom tilbake. En flott dag gjorde at mange ville på tur. Både broderen og jeg var fornøyd med dagen. En kjekk tur i flott vær.

Begge de to foregående forslagene er gode valg, men dersom du tenker å lage annet enn drikke (grøt, koke fisk m.m.) i samme kjelen ville jeg gått for kjelen fra GSI.

GSI Glacier 1 liter. Denne er rustfri, har hank som står av seg selv og har stort lokk som gjør den lett å rengjøre og oppbevare ting i.

Eagle har en fin en, med kobberbunn. Tåler mye og sterk varme, også fra tyribål. Fine praktiske opphenghaker. Fåes kjøpt de fleste nettsteder, eks Magasinet. Finnes i to størrelser, 0,7 L og 1,5 L.

Noen soveposer kommer jo også med vanntett stoff i fotenden. Feks Mammut Tyin MTI Winter Bison, men hvis dette var genialt hadde alle gjort det.

Jeg tror det vil bli mer fuktig. Har som sagt prøvd plastpose mot soveposen, det blir veldig fuktig.

Mitt stalltips er at du kommer til å bli så fornøyd med denne at du vil ha en "bærbar" en også. så da blir det nok titanium på deg også skal du se . Regner ellers med du har konsumert noen Firebox videoer og fulgt tråden her så du vet at kan bruke den med Trangia sprit- og gassbrenner også.

Så at linken med bilder var død, Ny link her til de som vil se. https://drive.google.com/drive/folders/1uDcQ6BjbDTpTA3WFHNFkRKJ_dURg4tdq?usp=sharing

Jeg bruker også Staika. Solo om vinteren og med 2 voksne og hund på kanoturer om sommeren. Forteltet er liten, men jeg lager en grop som er stort nok til brenneren og føttene mine slik at jeg kan sitte og lage mat. Under opptenning brukes evt. spaden for å beskytte teltduken. Man kan også hekte av en del av innerteltet for å få større fortelt. Bombesikker telt forresten.

Tusen takk for at du tok deg tid. Fantastisk oversikt du lagde. Jeg fant rabatt koden du snakket om, så av de du foreslår er det litt fristende å slå til å kjøpe Western Mountainering Ulralite 6.0.

Ikke så mange månedene siden jeg var igjennom samme runda og endte opp med et Staika, men da hadde jeg noen andre mot-kandidater enn det du kanskje har listet her, bla.a. hadde jeg først blinket meg ut et Hilleberg Allak. Helsport, Exped, Bergans og Fjällräven har også kuppeltelt, for å nevne noen. For meg var selvstående telt et krav, så tunnel-varianter ble ikke vurdert. Personlig hadde jeg vel aldri valgt et telt hvor jeg måtte sette opp innertelt og yttertelt separat. For vinterbruk forøvrig sverger mange til tunneltelt, og da gjerne med utvida fortelt (Hilleberg GT, Helsport Camp modeller) Tunnel gir nok noe større plass innvendig, men mitt Staika er stort nok for meg alene i massevis, sommer som vinter. Skal du ha et med et barn så går nok det også bra. Jeg finner at forteltene er store nok for kokkelering, særlig om du åpner innerteltet helt opp. Ryggsekk får du også plass til. Det er hemper i taket som det går an å rigge til snorer evt, mentørkehyller stjeler takhøyde også. Mitt eksemplar veide inn på 3.85kg og prisen ble 25% lavere enn annonsert, ved å bruke rabattkoder som er tilgjengelige. Støttemedlemmer på dette forumet har tilgang til koder som gir 20-25% rabatt, så det er jo kanskje noe å tenke på? Sparer altså fort inn medlemsskapskosten ved et teltkjøp... Jeg målte høyden i innerteltet til rundt 1.05 Byggekvaliteten og "feel" på Hilleberg er veldig bra, så du får vel kanskje det du betaler for, men jeg ville sett på eventuelle rabatter og tilbud og vurdert opp mot det.

Det har kommet veldig mange gode råd og tips om utstyr. Jeg ser at din egen utstyrsliste er lang som et vondt år, og at det er mange ting du fortsatt mangler. Veldig mye av dette er ting du klarer deg utmerket uten, og som du heller kan supplere med i årene som kommer. Tenk praktisk og realistisk, ikke minst sett ting i perspektiv. Du skal krysse Hardangervidda, ikke Grønland eller Antarktis. Du skal ferdes i et område der det er et godt utbredt nettverk av stikkede løyper, et forholdsvis stort antall åpne hytter og buer, samt relativt store sjanser for å treffe på folk. Dunklær, bedding, dampsperrepose, reservebrenner, InReach, osv er ikke ting man trenger for å ferdes trygt i fjellet. De øker selvfølgelig komforten og marginene noe, men det er likevel ting de fleste av oss har klart oss uten i de aller fleste årene vi har drevet friluftsliv. Eks.: Ønsker du å holde soveposen tørr, så tørker du den litt hver morgen før du bryter leir. Heng den over skiene og la sol og vind trekke fuktighet ut av posen. Det holder i massevis for en ukestur.

Hei Det store priselementet er pris på bushfly og det er helt avgjørende hva du gjør fra f.eks yellowknife. (om du skal bruke bushfly) Padler du ut fra yellowknife og hentes med fly, flyr du ut og hentes der ute og til sist hvilke avstander skal du fly. Flyr du fra yellowknife og ut til e.g Sled Lake eller whitefish lake kan du regne en Beaver til ca 30.000,- hver veg. E.g 2019 pris med to fullastede beavers til sled lake og henting på Eileen lake er ca 130-140.000,- Så det er som du skjønner svært varierende budsjetter alt etter om og hvorledes du benytter bushfly. 1. Klær, har du turklær for norske turer så er ikke det noe investering av betydning 2. Fly fra norge til yellowknife t/r ca 14.000,- (Air Canada) Litt billigere med Icelandair, men da må du bytte flyselskap i edmonton og litt mer krunglete, men kortere flytid. 3. Du får det meste av det du trenger i Yellowknife. Store matbutikker rett uten for sentrum (Old airport Road: Independent grocer, Wallmart, Canadien Tire) I sentrum har du Overlander Sports, der du vår turklær, telt, soveposer etc, samt kan du leie Ally kanoer med redningsvester og det du trenger til kano. Du kan også leie bjønnesikre tønner der som er bra, Husk også bjørnespray, flairs mm. 4. Våpen er greit å få med inn i canada. Det finnes linker hos flyselskapene til hvorledes, samt noen andre linker jeg kan finne frem. Sjekk på forhånd kaliber om du skal kjøpe ammo i yellowknife. Nummerering er ulikt, jeg kan ikke detaljene på dette da jeg selv ikke benytter våpen. Vi har alltid benyttet fly ut og inn på ganske lange avstander. Når vi er 6-8 personer regner vi et budsjett på ca 50.000,- per person, men vi sparer ikke på noe. Jeg har mange lister og tips for din tur, du kan ta direkte kontakt med meg for deling hvis du er intressert. Peter

Hei, har en av Toms blikkboks ovner og 2 stk FB nano (titan og stål) som jeg har brukt en del. Og foretrekker uten tvil Toms MKII 😁 rett og slett fordi den er større og har større åpninger for mating. FB nano er lett og kompakt men jeg synes de er for små.

Ja hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner? Kanskje det kommer av at områdene vi ferdes i ikke er så sterkt preget av skog som på Østlandet. Jæren var en gang dekket av edelløvskog, men da noen fant ut hvordan man kunne lage jern av myrmalm, så ble hele skogen brent opp i jakten på dette fantastiske nye materiale. Det som lå igjen var stort sett preget av myr og morene og i dag er mesteparten av dette dyrket opp til noe av Norges beste jordbruksland. Områdene innenfor Jæren er stort sett bare lynghei og snaufjell og der kommer man ikke så langt med en kvistbrenner.

Jeg testet ut min kvistbrenner med grillkull i går. Hensikten var å se hvordan metallet og popnaglene tålte den høye temperaturen. Begge bestod

Mine: Blikkboksovnen: lengde 140 mm, høyde og bredde : 100 mm. Vekt 157 gr Pyramideovnen: Bunn kvadrat 140 x 140 mm, Høyde 100 mm. Topp: Kvadrat 100 x 100 mm. Vekt 165 gr Begge er sammenleggbare. Pris: Kr 350 inkl frakt

Ally kano til neste sommer! Tore

Ny kniv. Adventure Sworn Explorer

Exped Downmat UL Winter er ganske kald, jeg ville derfor tatt med en Mammut Bamse liggeunderlag i tillegg til å legge oppå, det gir i dessuten litt ekstra sikkerhet i tilfelle Downmat skulle punktere. Er du opptatt av å spare vekt/plass kan du ta barneversjonen. https://www.speidersport.no/produkt/mammut-bamse-junior-skumunderlag-til-barn/

Da er du kjent med buss tilbudet, i alle fall til Sylling. Og har vært i området flere ganger. Ja - mye interessant natur i Finnemarka også. Men gapahuken, som du passerte på ca. 20 m hold, så du ikke. He.. he.. Men en ser den ikke på avstand, så en kommer nok litt brått på i en svak venstre sving, Da kommer en åpning inn til venstre og en kan se en flat plass (plass til 2 - 4 biler) og i bakkant, så var det oppsatt et lavt tregjerde (alla skigard) og gapahuken ligger bak gjerdet. (Gjerde mot beitedyra). Ser en del av bakveggen og hele skråtaket. Godt synlig, hvis en ikke knoter på gps/mobli, eller ser på kart mens en går. Har ikke bilde av den på denne pcén, eller kunne jeg lagt ut bilde av den. Men det er nok flere bilder av den, på "Finnemarkas venner". Også den nye som blir oppsatt nå.

Jeg la ikke merke til noen gapahuk, som jeg kan erindre, hadde nok tatt bilder om jeg hadde sett tipper jeg. I 2018 tok jeg buss til Sylling, gikk over Hørtekollen, mot De Pene Tjerna, Breili og ned til Vikersund. Sov på hotell. Dagen etter, taxi til Åmot, opp til Glomsrud, mot Krokstad og til Drammen. Har også gått fra Vikersund, over Hovlandsfjell, og sov på Goliaten. Har gått mye i høgget mellom Krokstadelva og Drammen. Og på lørdag sykla jeg Tyrifjorden rundt fra/til Sundvollen... lanfs alle fjordarmene..så langt det lar seg gjøre. Utrolig vakkre omgivelser langs fjorden. Spektskulære fjellsider Takk for tilbakemelding, og info om ting og tang. 🙂

Bra turbeskrivelse og mange fine bilder. Ser du fulgte omtrent samme rute fra Vikersund, som Memento Mori gjorde under sin "Tyrifjorden rundt" tur. Vet ikke om det var tilfeldig, eller …. Ser inv. bilder av den åpne hytta på Lundås også, der han stekte en fet ørret. Da du benyttet skogsbilveien sørover fra Nykjua området mot Glitre vannet, savner jeg bilder av Gapahuken som Statskog har bekostet og som Drammen fiskestell har oppsatt ved Nord Sneisa. Det er en av 3 gapahuker som Statskog nå har bekostet i området, i tillegg til ny hytte på Gjevlekollen (602 m.o.h.) og oppgradering av andre hytter i området. Den siste gapahuken er nå under oppføring, ved Lelangen. Du var kanskje ikke klar over det, men veien som går inn til venstre sør for Vesle Nykjua, går bort til en hytte (med minnestein), hvor 2 motstandsmenn ble drept av tyskerene på slutten av krigen, en kom seg unna og til bygda. Tyskerene hadde leitet etter disse cellene, i denne marka stor deler av krigen, men med hjelp av en nassist (som var kjent), fant de frem her. Kort veg bort til hytta, trolig bare ca. 500 m. Ser du har hatt en fin tur, tross mange høydemeter deler av marka. Og så fikk du kost med både sauer og kuer. Vet ikke om du er klar over bussforbindelsene som også går på østsiden av Finnemarka. Og at det også går noen busser fra Sylling mot Vikersund, så en kan angripe Finnemarka fra alle kanter.

Apropos turkniv. Fra før har jeg en Strømeng 8", der jeg ved å bryne litt på bladryggen et stykke på ca. 5 cm. oppover fra skaftet, fikk til en skarp kant som fungerer veldig bra til å stryke av tennstål. Bladene er jo av karbonstål, og skal fungere bra bare ryggen har skarpe kanter. Nylig spanderte jeg på meg en flott 7" Old Fasion, og brukte brynet på bladryggen der også. Stor ble overraskelsen da det bare kom et par fislete små gnister de første par forsøkene etterpå. Selv etter mer bryning og meget skarpe kanter gjentok det samme seg. Deretter kom det ikke stort gnist i det hele tatt. Ved nøyere sjekk av bladryggen så jeg at det ikke var tennstålet som ga etter, men knivstålet. "Eggen" jeg brynet til var helt avrundet etter noen på stryk med tennstålet. Denne kniven kan altså ikke brukes om striker til tennstål. Så lurer jeg på, har Strømeng endret på stålet? Som sagt opplever jeg ikke dette på den andre kniven. Der holder ryggen seg skarp, og er glimrende til tennstål. Jeg bruker tennstål som hovedverktøy for tenning av bål, og en kniv som ikke kan brukes til dette mister dermed litt av verdien ved en ellers flott kniv. En bagatell kanskje, men for meg er det slik. Kan for moro skyld nevne at Gerber Strongarm, som ogå er i karbonstål, sender så kraftige gnister at man risikerer å sette fyr på omgivelene om man ikke passer på.

Akkurat testet mitt nye Helsport Himalaya 2 på en tur i -7. Perfekt for en person og en husky. Teltet har to lufteventiler (et vindu på hver side) og er et solid vintertelt som tåler en trøkk. Smarte løsninger med refleks og fargekoder på stengene gjør det greit å sette opp også i mørket. Jeg gir det terningkast 5 av 6, fordi det passer ypperlig til mitt behov. Ser du etter et telt med god plass til to personer, bør du gå opp ett hakk.

Nei nei nå fjaser du. Lettpakkerne lager det selv on the fly, noen kjappe drag på reinsdyr eller moskus spenene, og så følger de denne oppskriften http://www.nrk.no/video/a_lage_smor_pa_setra/0174351736333266/emne/arbeidsliv/ Siden du skriver steikesmør regner jeg med du skal bruke det til steking og ikke på brødskiva. Isåfall vil jeg anbefale flytende smør. Fint å steke med, og fint å lage litt "kryddersmørblanding" som man har på fisken før man steker den. Forholds lite gris og mindre sjanse for å skitne til smøret når man ruller rundt i teltet eller under tarpen. Og jo så smaker det helt greit med en dærsj midt i havregrøten