Vinnerliste

Første Lørdag i måneden og «Klart det går!» gjengen fra Stavanger Turistforening i samarbeid med Norges Blindeforbund skulle til kulturstien på Bru i Rennesøy kommune. Dette var andre gangen jeg var med som ledsager for blinde og svaksynte og det er en kjekk opplevelse å kunne delta på. Anbefaler alle å prøve å være ledsager en gang. Turen denne gang var med syv stykker som trengte ledsager og noen hadde også tatt med barna. Denne rundturen er på litt over 5 km, er lettgåttt og passer for alle. Men ha gjerne på fottøy som tåler litt dersom det har vært vått over lengre tid da det til steder er veldig gjørmete. Merk at flere av de som var med på denne turen og ble ledsaget tidligere hadde gått både til Viglesdalen og Taumevatn, så denne turen var veldig lettgått i forhold til turene inn til disse turisthyttene. Uansett var det en veldig kjekk tur med hyggelige folk (som alltid på tur) og jeg gjør gjerne dette igjen. Spesiell takk til Randi Miljeteig Bru som bor her, guidet oss rundt og serverte boller og kaffe i sitt koselige naustet etter turen Neste tur finner du her – Bli´me da vel!

Skispor inspirerer meg

Fra fjorårets siste vintertelting på Sennalandet, Finnmark. Så fantastisk vær at man helt glemmer alle turer i "fokk og rokk" som de sier i Finnmark. Strålende føre med hard overflate som gjorde at vi slapp å brøyte med pulkene og tidvis fantastisk vær. Så sent på sesongen blir det heller ikke mørkt så det er mye fin utetid. Er så inspirert av denne siste fine turen med 3 kompiser (2 tobente og en 4-bent) at Arctic beddingen og pulkposen til teltet har vært ferdigpakket i snart 4 måneder!! Nu kommer endelig skiføret her nord så til helgen.....!!!!

Du har fått gode tips om stødig kameraføring. Om du planlegger å filme en del med kamera i bevegelse og satser på å lage videosnutter så finnes det gode, ikke så dyre, gyroer som eliminerer "amatørshaking". Synsintrykket går fra amatør til proff på et blunk. Sliding gjør også mye med synsinntrykket. Skal man lage "proffuteseende" snutter må man rett og slett bruke utstyr eller etterligne utstyr som proffene bruker. I tillegg så lønner det seg enten å bruke et par kameraer eller å gjenta med forskjellige kameravinkler/zoomingsnivåer. Det gir bedre spillerom ved klipping. Lite er kjedeligere enn lange sekvenser. Om du ser et hvilket som helst naturprogram på tv så vil du legge merke til at det er veldig sjelden et klipp varer mer enn 10 sekunder. Bildene veksler ofte. Ellers så fungerer tråden her som et speil på hvordan folk blir på nett når de sitter mer på pcn enn de er på tur Når det er sagt så tror jeg ikke du skal legge lista der at du lager filmer for gjennomsnittsbesøkeren her på forumet. Jeg ville lagt lista der hvor du kan lære og inspirere de som er i startgropen for friluftsliv, da får du litt bredere publikum....

I 2017 har jeg som mål og få flere dagsturer enn det jeg fikk i 2016. Og så planlegger jeg en "ego-tur" alene i Femunden i en ukes tid. Det blir vel også en telttur sammen med hele klassen til jentungen i begynnelsen av juni. Så blir det den vanlige ukesturen i fjellet sammen med svigerfamilien. På disse turene har vi vært 10 voksne og 8 barn. Mye hyttekos og noe fisking og noen barnevennlige turer.

Så bra. Keep it up! Du får mye igjen for å henge på et klamt treningssenter. Jeg trener variert og jevnt over hele året, da jeg har føtter som lager store problemer for meg. Skal egentlig opereres men håper enda mer trening gjør at jeg slipper. Nå er det bare masse tull og teite leger og fandens oldemor her, men ikke f... om det skal stoppe meg. Ergo veldig viktig å ha en sterk og mobil kropp, slik at man er i fysisk stand til å gjøre det man liker.

Sa en som mener han vet bedre - og derfor lot seg irritere. Sa annen som også mener han selv vet bedre - og derfor også lot seg irritere. Tro mange kan ha noe å lære her sier nå jeg da, ... ... med lettere irritasjon i stemmen. For irritert kan man jo bli når overskriften annonserer "Liten video", og man i stedet får en som fyller hele skjermen. grrr.

Jøsses... Ut fra det man leser her blir det ihvertfall ingen hast for meg å bytte ut mine Atomic ARC fra 1994 på tross av at de sikkert er et kilo tyngre enn de nyeste Åsnes-skiene. Hvor mange mil jeg har gått med ARC'ene under alle mulige slags forhold, er ikke godt å si. De er ihvertfall mange. Barmark, stein, trestokker, bekkefar.. Det skal MYE til for at jeg tar de av meg. For meg virker de nesten uslitelige. Møtte en gammel kar en gang, som sa til meg når han så hvilke ski jeg gikk med.. "De der skian skal du ihvertfall aldri bytte ut. Nåkka av det mest solide av fjellski som noen gang e produsert".

Du får - mer enn du gir. Dobbellikes

Jeg har skrevet dette før her på Forumet, men tillater meg å nevne det en gang til, og håper at diktet setter ord på følelsene dine. Jeg har lest det mange ganger og tenker: Slik var det. Og derfor vil jeg aldri mer ha en hund. To ganger til dyrlegen får holde. ------------------ "Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover, som her på Hardangervidda, foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet:" Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Etter høstens tur måtte jeg sende min Norrøna Svalbard sekk til reparasjon. Feilene var egentlig ikke så store. Den røde hempen var i ferd med å løsne, og den ene skulderstroppen måtte jeg ha reparert med en taustump, og en hurtigspenne var ødelagt, men lett erstattelig siden det var samme som på topplokket. Hadde det vært en skredder der jeg bor hadde jeg fikset sekken hos han. Jeg likte sekken veldig godt og var beredt til å betale for å få den reparert. Jeg leverte sekken der jeg kjøpte den, på min lokale sportsbutikk. Etter en tid fikk jeg en sms fra de med beskjed om at jeg kunne plukke en hvilken som helst ny sekk eller annet utstyr. Norrøna hadde sendt en kreditnota! Jeg valgte en Para Ranger. Sekken jeg sendte til service var ganske gammel og må vel kunne sies å vært brukt mye. Ikke bare på turer men på flyreiser og mange togreiser også. Men den har holdt veldig godt i hop de 4-5 årene jeg har hatt den. Jeg tror muligens at jeg har belastet den i det øvre området av tiltenkt bruk. Uansett er jeg superfornøyd med Norrøna sin kundeservice og også fornøyd over å ha handlet lokalt. Nå blir det å teste ny sekk på nyåret.

Planer- en vintertur med en eller to netter i lavvo, sammen med broder og to barn. En Ally-sommertur på Vermevatnet, 4 netter i lavvo, med broder og familien. Ønsker- flere korte pulkturer i Dovrefjell, Lordalen, Dalsida. Snøhetta på ski i mars. Mange korte og smålange fotturer, feks vandre omkring på platået mellom Lora og Lesjaskog, se Dordiholet, ukestur i Reinheimen bare for å se meg omkring, fisketur til Aursjøen og Vangsflyi. Drømmer er fint å ha for det jeg ikke får til i år, gleder jeg meg til til neste år. Ifjor klaffet hverken vær eller helse, så jeg har mye å se fram til i år!

Denne var både fin og festlig syns jeg. Happy Camper's Wilderness Quest - Published on Dec 14, 2016 www.youtube.com/watch?v=pLf0Jr7TRas Artig kar med glimt i øyet!

Så denne og tenkte at jaggu er det er godt å vite at man har et telt som holder mål. Hilleber Talking Tents with Lonnie Dupre

Gammel tråd, men er det bare meg som liker Lundhags? For noen år siden skulle jeg skifte ut et par høye jaktstøvler fra Lundhags. Jeg kjøpte da et par lave Salomon sko for å prøve noe nytt. De var ok i noen timer, men ikke i flere dager. For smal lest og så fikk jeg gnagsår rundt ankelen der skoen sluttet. Så fikk jeg et godt tilbud på et par Alfa Hjerkin Pro. Solide og varme sko, men jeg synes de virket litt klumpete og tunge. Etter å ha gått og tittet litt i forskjellige butikker så hadde XXL salg på sko og da ble savnet etter mine gamle Lundhags støvler for stort og det ble et par nye Lundhags syncro high. De sitter som støpt på foten, er stive nok til det meste og virker ganske lette selv om de ikke er mer enn 170 gr. lettere pr. sko enn Alfa Hjerkin. Det eneste som kanskje kan være et minus er at de er ganske kalde vinterstid hvis du ikke har plass til et par ekstra tykke ullsokker. (En Lundhags syncro veier 915 gr. En Alfa Hjerkin Pro veier 1085 gr. Veid på digital kjøkkenvekt.) Folk må kjøpe hva de vil og det viktigste er nok at skoene passer, men jeg sverger til Lundhags.

Etter å ha bodd i Bergen i 20 år og fortsatt ikke ha besøkt toppen(e) på Gullfjellet, så begynner det å nærme seg flaut - det skal jeg prøve å få gjort noe med ila 2017. Har lyst til å gå fra Os til Bergen, over Svenningen, Gullfjellet og enten Ulriken eller Rundemanen - med en overnatting eller muligens to, under åpen himmel. Edit: Mulig helgerute for en fredagsettermiddag (12,57 km) + en bratt lørdag (13,87 km) + en lang søndag (24,83 km) Lyst på en 2000-m topp til, det kan fort bli Steindalsnosi. 7-fjellsturen i Bergen, og 10 topper på RIL Fjelltrimmen i Trøndelag. En lengre rolig tur med fiske og bål Men aller først må jeg bli litt mer mobil - i disse dager knasker jeg penicillin for å bli kvitt en borrelia-infeksjon, og venstrebenet mitt er absolutt ikke helt i toppform, med en hæl som plages av Plantar fascitt og et kne som har slått seg vrangt og vondt de siste ukene, det knirker og knepper som et gammelt rustent hengsel. Kanskje jeg må gjøre noe mer enn å pakke lett, også - dra kroppsvekten min ned i pingleland? Der folk bare trenger to siffer for å skrive hva de veier...

Jeg har to favoritter

Mitt bilde stammer fra isfiske i Engerdal. Jeg skulle i teltet og hente noe. Dette synet møtte meg da jeg stakk nesa ut igjen. Bror på isen i fantastisk lys. Synd jeg ikke hadde bedre kamera, men har likevel dette på lerret i leiligheten.

Et bilde inspirerende til tusen for undertegnedes del. En turkamerat som sitter ved et isfiskehull høyt til fjells et sted i Troms.. Etter å ha måket oss gjennom enorme snømengder utpå vannet, gjenstod fortsatt en meter med slush/sørpe, før borekrona endelig fant stålisen langt der nede. Så var det å lage seg til en plass for liggeunderlaget, fyre opp en sigarillo og begynne fisket etter røya... Under værforhold som ikke nødvendigvis kunne beskrives som særlig bra. Utallige, utallige timer har han (og jeg) tilbragt på denne måten.

Takk for svar! Skal ærlig innrømme at jeg er helt enig i at jeg må gjøre noe med kameraføring ! Kanskje skaffe meg et bedre kamera også Kløyveteknikken funker egentlig bra den, men var uheldig med veldig kvistete ved haha ! En fordel med denne teknikken er jo at man slipper balansere veden ! Skjelden jeg bærer med meg en hoggestabbe og har man bare øks er dette kanskje eneste teknikken man får brukt ? Og til deg Tiur3 ! Hva mener du med grønnskolling ? Jeg er 26, med mange år bak meg som speider og hele livet blitt oppdratt i naturen ! En ting som irriterer meg er folk som legger så usannsynlig mye tid i å samle inn og forberede bål! Spikker flis, flasser opp never etc ! Jeg viste småkvisten jeg hadde funnet ville ta fyr. Ville det imponere deg mer om jeg lagde ill ved hjelp av bue og drill ? Det får jeg til også, men det var ikke poenget med denne videoen! Men uansett takk for tilbakemeldingen

Har begynt å lage noen små filmer om friluftsliv og sånt så hvis noen her ønsker å lære mer ta en titt da Første video om å lage bål ! Takk for all støtte Mvh Ole

Starten på 2017 blir begredelig. Med ny flott vinterdunpose i skapet blir jeg nødt til å bruke feriedager og penger på å pusse opp ny leilighet. Kanskje jeg rekker en natt ute i mars hvis jeg er heldig. Jeg er glad jeg fikk gått Josten på langs i fjor, det kan jeg leve lenge på!

Som @JanRH sier, så skal det være en god pose du linker til. Men har ikke prøvd den selv. Vinterplugger er ikke noe must. Du kan bruke pinner, ski og staver, hvis snøen er dyp. - Ellers er ett godt tips til snøplugger, sånn oransje veistikker, kuttet i 2

Ja jeg som har laget gapahuken og takk for hyggelig tilbakemelding 👍🏻 Slikt som gjør at jeg vil lage flere Og jo jeg kunne såklart tatt av fallene trær, og gjør vanligvis det ! For eksempel er gapahuken nesten bare av falne trær ! Tvertstokken er fra ett tre jeg felte da jeg tenkte den burde være sterk så det skulle tåle litt snø. Interessert å se litt av hvordan jeg lagde gapahuken for eksempel?

Påsken skal forhåpentligvis brukes til røyejakt. 1 uke sommer tur med pappa, brødre og kanskje nevø. I tillegg 2 uker i Finnmark med en av brødrene. Flere helgeturer i Oslomarka. Også noen isfiskeplaner på Østlandet. Samt mulig langhelg på isen med kompis etter røye og ørret. Det er planene, men mange forbehold. Så er spent på hva som blir realiteten..

Personlig går jeg med kart og kompass, og har en enkel GPS som backup i enkelte tilfeller. Den gir kun koordinater, og ikke kart. Jeg går primært med kartet, og bare leser terrenget. Dermed vet jeg ca hvor jeg er og hvor jeg skal. Kompasset bruker jeg når jeg går i tett skog, hvor oppfang(ting jeg klarer å skille ut, høydetopper, vann, veier) ikke er å se. Kompasset gir meg da en retning i skogen. GPS bruker jeg når jeg er i situasjonen; Shit, nå vet jeg ikke helt hvor jeg er, eller, nå er jeg 99% sikker på hvor jeg er, la meg sjekke for å se om jeg har rett. For din del anbefaler jeg 1:50 000 kart for den vanlige orienteringen, og et 1:100 000 kart, eller 1:250 000 kart for den overordnede ruteplanleggingen framover i tid. Du vil trenge et nytt 1:50 000 kart ca per 2-8 dag i vanlig rolig gå tempo(dette varier veeldig hvor fort du vil gå). IKKE gå i fellen med å tenke, jaja, dette området skal jeg jo bare rett forbi, så trenger ingen kart her. Gjort den tabben, ikke bra. Hvis du først blir desorientert, så skulle du virkelig ønske at du hadde et kart tilgjengelig! Lykke til

Kanskje ikke så elendig til å skrive nei, men om du må ha hjelp til å forstå at spørsmålet nok ikke var alvorlig ment, er det kanskje grunn til bekymring, eller?

Bra service, bevares. Dog stiller jeg spørsmålstegn hva Norrøna gjør med den gamle sekken din. Sannsynligvis blir den vel søppel? Bruk-og kast samfunnet... Reparasjoner er liksom helt ut.

Jeg skal ha én 7 dagers tur på Laksefjordvidda på sommeren, hvor fiske og avslapping vil være i hovedsete. Uten alt maset med å springe hele vidda rundt for å nå å fiske i flest mulig vann slik det har vært de siste 4 åra. (2-3mil per døgn i 3-4 dager tar på) 😏 Ellers så vet jeg at det blir 3-4-5 helgeturer på vidda nå i vinter i telt/hytte.

https://www.dr.dk/tv/se/alene-i-vildmarken-tv/-/alene-i-vildmarken-afrejsen-1-10#!/ Dansker som skal overleve i norsk natur.. Gleder meg til fortsettelsen!

Et heldig valg - finvær i januar. Vinter? Med 4-5 grader sol og nesten ikke vind. På Jæren. Lite minnet om vinter denne lørdagen, bortsett fra at det fortsatt ikke er skikkelig lyst før etter ni – på morgenen. Likevel ble jeg litt overrasket, da det dukket opp snerk på pyttene etter som vi nærmet oss det vi hadde sett ut som dagens turmål. «Vi» i denne sammenhengen var broderen og jeg. Til vanlig blir det søndagstur på brødrene. Med bakgrunn i værmeldingen, ble det kjapt bestemt en lørdagstur. Vi tenkte på en tur på Høgjæren. Planen ble lagt om. Vi besluttet å ta en tur langs sjøkanten – fra Hå til Varhaug. Vinterturen…. Det viste seg ganske fort å være et heldig valg. Lite vind, som kom bakfra. Sol i ansiktet, og stigende temperatur, ga skikkelig gode forhold «nedover» mot Varhaug gamle kirke. Det er langt fra sikkert at forholdene oppe på høgjæren hadde vært like gode. Antakelig frost og is, i hvert fall fra morgenen av. Nede ved sjøen var det kun lav sol som «plaget» oss. Selv om dagene er blitt merkbart lengre, så står sola fortsatt lavt hele dagen. Vi hadde litt og snakke om. Tiden gikk fort. Det er ikke uvanlig å virkelig se fram til en liten pause ved kirkegården. Denne gangen var det også greit med en pause, men ikke helt «nødvendig». Det ble selvsagt ikke like behagelig på hjemveien – nordover. Sola var bak, vinden kom imot, og turen ned hadde jo tross alt tatt halvannen time. Det gikk likevel greit. Vi kom halvveis før broderen, litt overraskende måtte be om at vi satte ned tempoet. Det gjorde vi – en liten stund. Litt lengre nordover, kom ønsket igjen, og denne gangen ble det litt roligere videre. Det var ikke mange andre ute. På tross av fint vær og gode forhold. Noen var på tur, men ikke mange. Jeg gikk og funderte på dette, til det gikk opp for meg at det var lørdag og ikke søndag. En god forklaring på manglende oppmøte… Turen er til sammen nesten to mil. Vi bruker litt over tre timer. Det er omtrent tempoet som kreves for å ta marsjmerket. For vanlige rekrutter… Pensjonister kan bruke lengre tid og likevel klare merket. Nå er det bare å finne ut hvor vi kan melde oss på. Senere i vinter vil turen gå til Puerto Rico og Norskeplassen – 14. dager i syden, og hensikten er å gå tur. En slik utflukt vi hadde denne lørdagen var antakelig god trening for denne turen. Det eneste som skiller vesentlig, er at der nede bruker jeg joggesko og ikke fjellstøvler. Les hele artikkelen

Torky tørkepapir, som de blant annet har på Rema, funker like bra som fiberlene. Legg dobbelt lag Torky over klisteret, kjør over smørejernet et par ganger slik at smøringen trekkes inn i papiret, og skrap av både papir og smøring med plastskrape. Evt gjenta. Blir da lite smøring igjen du må bruke skirens for å fjerne.

Hvis helsa til eldste hunden holder så er planen så langt å utforske naturreservatet i Østmarka. Hvis ikke så blir kortere turer som passer den eldste. Håper på å få noen overnattinger ute, må bare få kjøpt inn utstyr først.

Hei, jeg har brukt Suunto Core i mange år. Den første var all black, men jeg byttet til en med lys skive og kant. Grunnen er minuset med klokka etter min erfaring: Bruken i mørket. Klokka har baklys som ikke er god etter min mening. Tall og bokstaver blir vanskelig å se. Ellers er jeg veldig fornøyd med Suunto Core.

Jeg er veldig glad i en god Whisky, og etter å ha prøvd mange forskjellige typer, kom jeg over denne. Da har det bare blitt denne. Synd den ikke er å få på polet i Norge.

Fint minne fra sommeren 2016 med familie og venner Og fra en fisketur på nordvestlandet

Vinterbilde fra Jæren - tatt 3. januar 2017.....

Ser frem til neste episode selv. Synes nå ikke edderkoppen var så ille, men den vepsen - for en ondskapsfull djevel. Men skjønner menn ikke vil ha kontakt med den edderkoppen 🤓 Og den klatringen ga meg nesten hjertestans

Da er jeg muligens sistemann som opplever at stålkanten ryker på ski fra Åsnes innenfor denne produksjonstiden. Stålkanten løsnet midt på den ene Ingstadskia her i romjula. Etter et lite dypdykk i kvitteringsarkivet/haugen kunne jeg bekrefte at normal reklamasjonstid på produksjonsfeil ikke var over og tok så turen bort til XXL. Der fikk jeg hjelp av en kompetent kar som både kunne informere om at dette var et såppass kjent problem at butikkene selv tok vurderingen på reklamasjonen så man slipper runden med å sende inn skiene til Åsnes og at dette problemet forlengst skal være løst på nyere ski hvor innfestningen til stålkantene er forbedret. Etter et par minutter med tastetrykking ble det hentet ut nye ski til meg og bindingene ble flyttet fra de gamle skiene mens jeg ventet. Så selv om at det er kjipt når en ski blir ødelagt sitter jeg igjen med en positiv erfaring når det kommer til kundeservice på XXL og hos Åsnes.

Sol og fint vær. Pensjonister har god tid – til å gjøre hva de vil. Det blir tid til overs. Slik er det i hvert fall for meg på onsdagene. Da har jeg ikke alltid gode planer for dagen, selv om det etter hvert er blitt til at jeg må ut en tur. For å gå, minst godt og vel en time. Denne onsdagen var det sol. Jeg lurte på hvor kaldt det var. Vinden var merkbart svakere enn kvelden før. Det blåste likevel så pass at jeg mente det var behov for vinterhabitt. Lang under og både skjorte og ull bluse. Gore-Tex dress – selvfølgelig… Det fine været lokket, men selv om jeg egentlig hadde god tid, så burde jeg helst ta en kort tur. Hekkans achillesen trøbler igjen. Jeg har gått rundt Gruda og opp om Grudavarden noen ganger – uten å ha skrevet en rapport fra turen. Denne gangen var været så bra at jeg syntes turen fortjente å nevnes, i godt selskap. Nede på flate Jæren er markene grønne og det er mer høst enn vinter – i forhold til andre plasser i landet. Men ikke langt unna ligger heia med hvitt på toppene. Godt synlig fra Grudavarden. Det er ikke ofte sikten er så god som denne dagen. Det var mulig å se toppene innover ganske klart. Litt spesielt er det jo å se Bynuten, Vådlandsnutne og Fidjanutene fra «sjøsiden». Det er jo vanlig å se mot sjøen fra disse plassene. Litt lengre opp og over på andre siden kommer Synesvarden og vindmøllene på høgjæren til syne. Alle plassene er topper og steder jeg ofte besøker høst og vinter, og litt på våren.... Sommeren tilbringes så ofte som mulig i heia, mye lengre inne. Turen burde nok a gått opp mot en av de snødekte toppene, men ikke på glattå – alene. I det fine været var det kjekt å kunne sjekke forholdene innover, og drømme om turer til våren. Les hele artikkelen

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

Alltid mange planer, men dette er minimum av det som skal gjennomføres: - Minimum en helgetur i telt, hver kalendermåned - Hardangervidda på langs på ski i Mars - Ukes fisketur på Hardangervidda i August

Godt nytt år. Eller muligens ikke? Bakfoten skapte seg etter siste tur. Lørdag – nyttårsaften – ble det ingen tur. Kunne det muligens hjelpe å holde foten i ro? Med pisseregn og dårlig vær, var det en enkel beslutning. Ingen lørdagstur. Søndag – 1. nyttårsdag, var været bedre. I hvert fall til jeg kom ut – temperaturen på morgenen var så vidt under null. Litt is på pyttene, men fortsatt ikke glatt på veien. Likevel brukte jeg tiden innover mot Dale til å tenke på forholdene. Ville det være is i stien, ville det være glatt? Jeg hadde tatt ut tidlig. Bestyrerinnen hadde kalt inn til familieselskap på ettermiddagen, og det var noen småting jeg burde utrette. Jeg måtte være hjemme før 3… Det var fortsatt godvær da jeg parkerte. Sola var framme, selv om den var skjult bak Dalsnuten. Inne i skogen var det kaldt, men ikke frost. Det tok litt tid før jeg fikk opp varmen. Dette var ikke dagen for å gå i jakke, da fikk jeg helle fryse litt før jeg ble varm. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Utenom min var det en bil. I fint vær og gode forhold på en søndag, er det ofte mange flere. Kan feiring av nyttår ha noe med saken å gjøre? Jeg traff ikke noen andre før oppe på toppen. Turen utover langs sjøen, var som vanlig «bløt». Det er fuktig på bakken og fortsatt mye vann rundt om. Men sol inne i Stavanger og skikkelig dagslys, gjorde turen kjekkere enn til vanlig. Det går lettere i bra vær. Det var litt is enkelte plasser. Et tynt lag med is, men steiner og berg var bare, kun normalt glatte av fuktighet. Selv på nordsiden, var det egentlig gode forhold – til å være i månedskiftet desember/januar. Nytt år gir også muligheten til å filosofere over tidens gang – hva vil det nye året innebære. Alt står og faller på helsa, men foreløpig ser det ut som om det vil bli et kjekt turår. På planen står først tur til «syden» i slutten av januar. 14. dager i Puerto Rico med tur innover øya omtrent hver dag. I slutten av juni har vi alt bestilt tur til Østeriket – med tur hver dag. Det skal bli kjekt å prøve et nytt land. Og om alle gode makter slår til, vil det igjen bli en tur til Lochnagar, sammen med broderen og arvinger. Rett under toppen hilste jeg på Ingrid. Det satt en familie og hadde matpause. De manglet bare bålet. Jeg vekslet noen ord, og jenta på 4-5 år spurte hva jeg het. Det fortalte jeg, og spurte samtidig om hennes navn – Ingrid var svaret. Skikkelig hyggelig å hilse på unger på den måten. Værmeldingen hadde meldt bra vær hele dagen, men med 0.1 mm nedbør rundt 12. Og de fikk rett. Midt i blinken - helt korrekt… Da jeg startet på nedturen, kom det seilende en svart sky, og under skyen hang noen små og få dråper. Jeg måtte kikke på en pytt for å være sikker på at det virkelig kom nedbør, regn var det ikke. På slutten av turen ble det folksomt. Ikke mye ensomhet igjen. Mange familier som skulle på tur sammen. Og parkeringsplassen var full.Les hele artikkelen

Det er en stund siden jeg har lagt ut en lang tur film men nå er tiden inne for å dele en ny film med dere her inne på Fjellforum. Tidligere i November spådde yr.no usedvanlig godt vær over en 4 dagers periode og det ble rett og slett for fristende. Dette måtte jeg utnytte meg av og satt kursen mot Justadtind. Håper dere liker filmen! Ps: Det er to grunner til at tittelen på filmen er på engelsk, først og fremst fordi jeg med tiden håper på å kunne legge på engelske undertekster slik at filmen når ut til flere. Også syntes jeg rett og slett at det høres flottere ut på engelsk😃

Eller som jeg gjorde i tett tåke på Lifjell. Jeg "måtte" ringe hjem, og da måtte jeg opp på en høyde for å få dekning. Pakket likegodt sekken og tok alt med meg. Mye smartere enn en annen kveld, ett annet sted, hvor jeg som vanlig ble grepet av hjemlengsel. Så kom tåka! Kortversjonen: 14 timer senere fant jeg teltet igjen.

Og ble du fornøyd? Er i samme situasjon som deg, så driver å bumper opp disse "gamle" skitrådene.

Kroppsvekt spiller ikke så stor rolle da toppturski nødvendigvis ikke har omvendt spenn. Hvor lange ski du skal ha avhenger av et par faktorer. Kortere ski er lettere, og du vil som oftest ha så lette ski som mulig. Korte ski har også kortere svingradius. Smalere ski er også lettere, men bredde velges på ønskede kjøreegenskaper og snøtype. Lengre ski er mer fartstabile og mer retningsstabile, men bare til en hvis grad. Har du mye rocker (bananform) på skiene så vil de flapre i høy fart uansett. Er du god på ski kan du godt velge ski som er like høy som deg +/- 2-3cm. Om du vil være vektbevisst eller vil ha en ski som svinger lettere, men du er ikke så opptatt av å kjøre fort så kan du fint velgen en ski som er 10cm kortere enn deg. Selv kjører jeg med ski som er akkurat like lange som meg selv. Du bør som sagt velge lettest mulig ski innenfor det du prioriterer. Vil du ha brede (100mm pluss) pudderski må du opp i vekt, og hvis målet er å bestige toppen fort og lett, så er det kanskje bedre med en smal ski(80mm minus). Vil du ha litt av begge deler kan du velge noe i midten. Jeg har 85mm (over midtski), men jeg vet mange som har valgt 95mm for å få en mer allround ski. Bindinger finnes i mange utførelser. Siden dette er rando-ski regner jeg med du skal ha tec-bindinger. Det finnes fordeler og ulemper med de forskjellige variantene. Hopper du mye, eller kjører hardt og fort, trenger du en binding som tåler mer og ikke løser ut feil. Disse bindingene har ofte skistoppere i stedet for fangreim slik at skiene ikke henger fast i deg om du faller og løser dem ut (det kan nemlig være ganske vondt). Mindre bindinger er billigere og lettere. Om fokus er å ha det mest mulig trivelig på vei opp så er vekt viktig, og da vil det sannsynligvis være et godt valg med en lettere, mindre binding. Husk også at du må ha feller! Det er lettere med feller som hører til skiene fremfor å kjøpe standardfeller som må kappes til, men det spiller egentlig ingen stor rolle.

Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)

Vanlige turgåere (ikke ekstremutøvere altså) går Kungsleden og har laget en fin og hyggelig dokumentar. Veldig bra laget og narratert.

Store deler av mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet med mennesker som sliter med ulike sosiale og mentale problemstillinger. Jeg har introdusert naturen som en læremester for mestring og trygghet og har uten NOEN unntak utelukkende sett positive effekt på disse menneskene. Finner man rett mestringssone og rette strategier for å operere i denne sona er moder jord den beste terapi. jeg har i stor grad brukt trekkhundene mine som redskap men andre arenaer kan være vel så effektive. Psykisk helseforebygging + friluft og moderens energier= sant