Vinnerliste

sukk .....eneste turen vi får her er på tredemølla. Er jobb i havet så ingen fjelltur her men fine dager å se utover det mektige havet å drømme seg bort i alle minnene etter di fantastiske turene jeg har vert på. Gleder meg virkelig til å komme i land å få ski eller truger på beina å gå innover det nydelige nådeløse fjellet . Vil ønske alle ei nydelig romjul. Nyt dagene på tur . bilde 2 fra en vakker morgenstund i havet . bilde 1 fra drømmetur tidlig i vinter .

Fant et bide til. Ikke Trangia kjele, men Trangia stekepanne, diameter ca 22 cm. Jeg blir rent sulten.

En tradisjonell juletur. Ren nysgjerrighet – jeg måtte ned å se hvilke skader stormen hadde gjort på stranden. For noen år siden ble stort oppstyr da en storm tok omtrent halve dynene nærmest sjøen. De kommer tilbake – og blir vasket vekk – med noen års mellomrom. Denne gangen så det ille ut. Det var virkelig mye sand som var vasket i sjøen enkelte plasser. En oppgave for noen å få sanden på plass? Sjøen og vinden vil antakelig sørge for det, etter hvert. Tirsdag er f ast dag for styrketrening. 3. juledag var treningssenteret stengt, og koden for kortet virket ikke. Jeg kom ikke inn. Det skal ikke mye til før jeg blir i dårlig humør, og bli utestengt fra trening, gjør ikke humøret på topp. På ettermiddagen ble jeg lei av å ikke gjøre noe. Været var ikke dårlig. Vinden hadde løyet. Det var bare så vidt vimplene beveget seg. Etter mye dårlig vær i julen, var det endelig brukbart, og det ville være feil å sitte inne. Det ble sent før jeg tok ut. Det ko selvsagt noe i veien – ting tar tid. Klokka nærmet seg halv tre før jeg var klar til å gå. Problemet var hvor. Det måtte bli en kort tur. Fra Reve havn til friluftshuset på Orre, (og tilbake) ville være sånn akkurat passe. Det manglet sand. En masse rullestein langs sjøkanten gjorde det vanskelig å komme fram det første stykket. På Revestranden var det også rullestein, men her var det mulig å komme seg utover oppe i dynene. Her var det virkelig mulig å se at stormen hadde herjet med dynene. Det var høye kanter og bratte sanddyner mot sjøen. Fordelen var at stranden var flat og fin – lett å gå på. Det gikk greit å komme seg ut til selve Reve. Her var det nå en liten sandstrand der det tidligere bare var rullestein. Det var selvsagt ikke andre ute, utenom en kar som jogget forbi. Orrestranden lå temmelig øde. Det var ikke mennesker på stranden utenom helt borte ved Friluftshuset. Ved Friluftshuset, fikk jeg litt annet å tenke på: klokka. Jeg hadde tatt sent ut. Det blir tidlig mørkt, og jeg hadde et stykke å gå før jeg ville være med bilen. Når blir det egentlig mørkt… Skumringen virket som den alt var på gang. Det var lys på inne, og jeg så tydelig billysene. Og jeg hadde ikke klokke eller telefon. Ut fra start-tidspunkt, anslo jeg klokka til å være tre-tiden, og at jeg ville være tilbake til bilen noe over fire. Det gå ikke store rommet for feil. Det var bare å komme i gang med tilbakeveien – snarest. Og det gikk fort tilbake – lite stopp for å se på utsikten, ingen bilder, og helst full fart. Jeg så for meg å gå over rullesteinene i mørket. Selvsagt holdt lyset til jeg var ved bilen. Det ble mørkere og det var ikke mye dagslys igjen da jeg kom hjem. Les hele artikkelen

Jeg har både telt, tarp og hengekøye(amok). Alle har sine fordeler og ulemper. Jeg tror den største fordelen jeg har med hengekøye er at jeg føler jeg er ute i det fri, akkurat som med kun tarp, men at jeg samtidig har mulighet til å komme unna mygg og knott. Lage mat/kaffe fra hengekøye går helt fint. I skogen har du mange flere muligheter til å sette opp hengekøye enn telt. Om sommeren bruker jeg derfor mest hengekøye. Fullt utsyn mot den vakre naturen uten å tenke på myggen. Om vinteren i skogen bruker jeg kun tarp. Lett vekt, mulighet for bålkos og fullt utsyn er det jeg trekker frem som positivt. Teltet brukes på fjellet, gjerne med min poncho/tarp utenfor. Behagelig og trygt. Så jeg tenker at alle tre har sine positive og negative sider. Jeg vil anbefale å prøve alle måter å friluftsiere på

Stille og klar natt på Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten å bli forstyrret av noe vind. Ganske så spesielt når man kryper over 800 moh. Tror jeg kan gå så langt å si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vesterålen. Da er det vel på sin plass å ønske alle dere fjellfolk God Jul🎅

Hei. Jeg har ved flere anledninger kommet over ungdommer i fjellet som forsøppler og lager faenskap. Jeg har ved flere anledninger sagt ifra og nærmest tvunget dem til å rydde opp - dårlig oppdragelse manifesterer seg på de merkeligste plasser. Min generasjon ( Jeg er da 29 ) - er nok siste generasjon i Norge med bittelitt respekt for det som er blitt bygget her i landet.

Dypt tragisk 😢

@TonePåTur Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsene dine, har ikke opplevd fullt så dramatisk hendelse men smerter involvert.. Jeg har jo hund nå og det ser ut som det blir enda en til på meg om jeg vil utpå vinteren gang, men jeg tårene er ikke langt unna når jeg tenker på eller ser enkelte bilder av forrige hundene mine. Det hjelper ikke på sorgen din men om det skulle være noen trøst så er du ikke aleine om å oppleve dette som veldig vondt og sårt. Men for min del er beste medisin å få en ny hund, men det må være opp til hver enkelt hva en føler for og når en orker å tenke på anskaffelse av ny hund.. Men jeg føler med deg på sorgen over tapet av din hund og måten dette skjedde på :'(

Jeg er 2 x ryggoperert og trodde teltlivet mitt var over, men etter å ha oppdaget hengekøye har jeg hatt flere døgn i felt det siste året enn de forrige 10 til sammen. Jeg våkner helt smertefri etter en natt i hengekøye, det skjer ikke hjemme i tempurmadrassen... Selv sverger jeg til en såkalt bridge hammock fra Warbonnet. Den kan kjøpes fra USA eller fra buschcraftbutikken.dk i Danmark. Videoen nedenfor er fra et par turer siden i Østmarka. Her ser du bl.a. "sokken" noen nevner ovenfor. Den blokkerer elegant vinden. Søk gjerne etter "Vi som trives i hengekøye" på facebook. I februar arrangerer vi Frozen Butt Hang 2017 i Finnemarka. Alle er velkommen! ser du bl.a.

@zimwalker. Da finner du kanskje noe av interesse å lese på i det som finnes på flg side: aprovecho.org/publications-3 Utrolig interessent. For over 30 år siden bodde vi, 5 mennesker, langt inne i bushen i Liberia. Og der hadde vi et ordentlig hus med strø, innlagt vann, kjøleskap og gassovn. Det var bare en hake - aggregatet. Så lenge det virket hadde vi strøm 4 timer på dagen og fra 1800 til 2300 på kvelden. Men stort sett var det ikke diesel å op. pdrive, eller så streiket aggregatet. Og dermed var det bare gassovnen som virket. Men her var det også et men. Gass var ingen enkel sak å få tak i. Det var som å reise fra Tønsberg til Trondheim. Dermed brukte vi gass kun til brødbaking. Derfor var vi "pokka nødt" til å ta i bruk de innfødtes ovn, en liten jernkonstruksjon, nærmest en rist., og koke ute. For oss var utekokingen den eneste løsningen, men de innfødte kokte på denne ovnen inne. Røyk overalt. Etter at vi kom hjem var jeg derfor svært opptatt av å forbedre ovnssituasjonen for dem, men langvarige kriger og konflikter gjorde at det ikke var mulig å gjøre stort der. Nå er situasjonen noe bedre, og jeg vil svært gjerne ta med dine artikler til vår oppdragsgiver. Om det er av interesse er bildet tatt nyttårsaften 1983. Jeg har hugget hodet av noen høner som vi skal ha spise på kvelden, sammen med ris, "greens" (Ugressplantern mellestokk, nam, nam). og vidunderlig palmeolje! Og husker jeg ikke altfor feli tror jeg vi hadde et par Colaflasker som kveldens høydepunkt. Litt av et friluftsliv. Ser at mange er opptatt av vannkoking om vinteren. Hver dag måtte vi koke 20 liter vann i 20 minutter, deretter filtrere det. I tillegg til all matlaging. Men man har da vært speider

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/12/26/Fosen-Vind-får-lov-til-å-etablere-værstasjon-på-Storheia-13979880.ece#cxrecs_s Værstasjon må til ... Forøvrig et flott bilde i reportasjen over utsikten som for alltid vil være ødelagt fra 2019.

Fikk en sjelden mulighet til et par timers alenetid i marka. Kjørte inn i Maridalen og parkerte langsmed Greveveien ved Berntsberg. Gikk inn mot Dausjøen på vestsiden av elven før jeg gikk tilbake over en liten bro og opp på Dausjøberget. Flott kveldslys over Maridalsvannet som en IPhone6 ikke kan gjengi.

Har brukt kinaprodusert Littlbug-lookalike siste halvannet år, og er godt fornøyd. Den er uhyre enkel, betrakt den som en sammenleggbar bålbeholder med kjelestøtte - her er det ikke noe doble vegger for vedgass-forbrenning eller noe. Det er ulemper med sot, den passer bedre ved en tarp enn et telt, og den er ikke helt enkelt å kontrollere varmen på om du skulle drive med avansert kokkelering. Men disse ulempene er ikke verre enn at man kjapt lærer seg å håndtere dem noenlunde greit - og synes at det er den desidert triveligste måten å lage varme på når man er ute i det fri. Særlig om man har tørr nok ved, det er som nevnt av andre alfa og omega for å redusere ulemper. At denne også kan tas med som en vindskjerm-løsning for en annen brenner, og samtidig være en back-up for den, synes jeg er snedig Etter å ha tenkt meg om, slo jeg fra meg tanken om "å oppgradere til en stilig Caldera-løsning i titan" - dette funker godt nok for meg. Når den en gang tar kvelden, er nok sannsynligheten stor for at jeg heller går for en original Littlbug Junior. Kjøper du en "Piratebug", skaff en med buede kjelestøtter istedet for et rett kryss, de er mye enklere å pakke. Vær også klar over at mens den originale leveres ferdig formet, er kinaversjonene å regne som flatpakket halvfabrikat - der du selv må krumme kjelestøttene og sideveggene blir krumme først etter fyring. "Piratebug" har for øvrig to like sidevegger, slik at det er luftehull hele veien rundt - mens orinalen har en vegg med og en vegg uten hull, noe som kan gi bedre muligheter for å tilpasse seg vindforholdene. På eBay er det nå bare versjonen med rette kjelestøtter å se, mens det er en med krumme kjelestøtter på Aliexpress: https://www.aliexpress.com/item/The-bug-firewood-stove-2-generation-portable-foldable-wooden-coal-Chai-to-windshield-outdoor-camping/32329949189.html

Måtte svi av noen kalorier etter juleribba ..... Så i dag gikk turen til Langevannstoppen i Kongsberg, ca. 300 høydemeter for meg å gå. Toppen ligger på ca. 500 meter og gir en nydelig utsikt. På toppen er det fasiliteter som gjør at man kan kose seg, jeg kjørte en enklere form med Jetboil.... Så noen obligatoriske bilder av Kongsberg og Knutetoppen samt det anerkjente ski-stedet Funkelia Nå er det bare å nyte lutefisken med god samvittighet !

En tur mellom gårsdagens svært solide og kjempegode svineribbemiddag og dagens ventende pinnekjøttmiddag (som sikkert blir like smakfull og mettende) - min fjelltopp nummer 10 blant de 14 i Fjelltrimmen som arrangeres av Rørvik idrettslag: Valøytind. Har dermed gjort meg fortjent til et krus Morgenen startet med strålende vær, lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men skyene kom sakte sigende fra sør, og på toppen rakk jeg akkurat å se solen bli slukt av dem: Deretter var det tid for fjelltoppkaffekopp Gidder vanligvis ikke å drasse med meg AeroPress, kvern og hele kaffebønner - men Valøytind er en meeeeget overkommelig tind å bestige, og det er jo jul, for svingende. Så da tok jeg bryet med å lage en ekstra god kopp kaffe: En fin tur, som gjør at jeg ser fram til nok en tung middag med lett humør - muligens hjelper også tanken på andre runde av presangåpningen etter desserten Nyt romjulen, folkens - og er det drittvær ute, så er det sikkert plass til et turkart på stuebordet

Jeg er lei. Møkk lei! Av søppel. Ikke av søppel som ligger i søppelposen i en overfylt søppeldunk, eller av matposen som er så full at den sprekker på vei ut fra kjøkkenet. Slikt hører med. Det jeg er lei av er søppel som flyter i marka. Gamle engangsgriller. Tomme ølbokser. Halvfulle poser som var for ekle til at noen ville ta det med ut etter endt tur. På søndagens tur kom jeg over en gammel teltplass der soveposen og teltet stod igjen. Må ha vært der i et år minst, råttent og ødelagt. Fint? På sist overnatting kom jeg over en fin oppbygd bålplass. Hele bålplassen var fylt av søppelposer fra tidligere brukere. Noen som har lyst på grillede pølser? På tur med familien har gjennomgangstonen blitt "ikke ta i det" når småbarna finner søppel overalt hvor vi setter oss ned for å spise. Er det slik vi vil ha det? Jeg starter herved en motaksjon. Aksjon søppel. Følgende prinsipper legges til grunn. - sekken min skal alltid inneholde en ekstra søppelsekk og plasthansker - søppel som finnes dokumenteres med bilde, plukkes opp og legges i nærmeste søppeldunk - bilder publiseres i denne tråden Om flere tenker som meg er dere velkomne til å være med! Ost

Etter vårens og sommerens turer i Helgelandsfjellene, der været skifter raskere enn engelske fotballspillere bytter lag, har jeg i alle fall en soleklar favoritt: Jerven Fjellduk. Hva DU alltid med i sekken?

Er så heldig å fikk meg ullklær og downmat som skal brukes på vinteren, fikk også hjemmestrikket votter og en kjempefin espegaard bålpanne . Jeg må ha vert utrulig snill i år .

Jeg fikk jo en flott bivy fra opphavet, som nevnt her: I går kveld ranet jeg diverse gjestesenger hos opphavet for en skumgummimadrass og tre dyner, som jeg stappet inn i bivyen, deretter smurte jeg en 7 grams-tube med SeamGrip over alle de mest utsatte sømmene: Heldigvis holdt det med 7 gram, for den første tuben (var en pakning med 2 x 7 gram) jeg åpnet var helt forsteinet. Om ikke lenge har forseglingen tørket i de foreskrevne 24 timer, og er da klar for bruk. Hadde egentlig tenkt å test-overnatte ute i natt, men det blir i så fall en i overkant kraftfull dåp - det 5-6 grader, kuling og slåregn i svartmørket utenfor. Er ikke en gang sikker på om jeg kan komme meg ned i posen før jeg (og alt annet) er dyvåt... Så det kan godt hende at det heller blir et glass rødvin eller to og avslapning innendørs - det er jo ikke helt feil i jula det heller Et lite tillegg med litt lærdom: Deler av sømforseglingen ble ikke bra, ser jeg nå. Den som ikke involverte bunnduken, ser ypperlig ut - men den som ligger på halvveis inn på bunnduken, fester ikke. Jeg spurte Borah Gears John West om forseglingen skulle gjøres på inn- eller utside, siden jeg antok at bunnduken hadde en PU- og en silikonmettet side - og anbefalte SeamGrip fester ikke på silikon. Svaret var "The seam sealer is best applied to the outside of the seam." Det var feil, jeg antar nå at PU-siden av bunnduken er på innsiden. Lærdommen er: Test alltid først

Det var en god ide! Takk

Beklager men klarte ikke å la være

Universalfeste selges hos Clas Ohlson for 29 kr 😁

Ikke sant. I min erfaring er dette en grei måte å fyre slike kvistbrennere på når man skal lage mat, pakke brenneren rimelig full før man fyrer opp, og lar det brenne fra topp til bunn. Fylle etter ved behov.

Pokker det glemte jeg å spørre om da jeg takket for gaven. "Du forresten, kan denne festes til en gåstol?"

Min måte å plassere veden i min toppmatede "Piratebug" før jeg tenner opp, er at jeg legger den sammenklipsede ovnen på siden og legger inn ved/kviser rett inn i bunnåpningen. Så vender jeg den på lokket som jeg bruker som bunn, slik at kvistene blir stående vertikalt. Oppå dem legger jeg tynne einerkvister, never etc, og har jeg rødsprit med, blir det den liten sprut med det også før lighteren tas frem. Det blir litt røyk det første minuttet eller to når "toppbålet" brenner, men deretter - når de vertikale kvistene brenner fra topp til bunn - er det så å si røykfritt (forutsetter tørr ved selvsagt, ellers må vannet i dem kokes av). Funker helt ypperlig for en kort kokkelering - fyller man ovnen ganske tett luft må nå fram da) fra starten, snakker vi vel 40 minutter før man må etterfylle. MEN - må man altså etterfylle, vil den nye veden gi røyk. Tested and true. Da vil kvisten som man slipper inn fra toppen brenne fra bunn og opp, ikke fra toppen og ned - og da varmes altså den øvre delen som ikke brenner, og gir en del røyk. Røyk er fin mot mygg...

Du kan "motta" tekstmeldinger med Garmin 64, da den har Bluetooth og kan kommunisere med en telefon som har Bluetooth. Men for at du skal få opp meldingen må telefonen din ha dekning. Noen Satelittelefoner har Bluetooth. Jeg har brukt funksjonen litt, når jeg har mobilen i topplomma på sekken. Edit:Hold kontaktenNå kan du dele friluftsopplevelsene dine med familie og venner på direkten – bare koble GPSMAP 64s til smarttelefonen og ta i bruk sporing i sanntid og Garmin Connect. Med smart varsling kan du ta i mot e-post, tekstmeldinger og varsler trådløst fra din kompatible iPhone® 4s eller nyere. Hold kontakten mens din dyrebare iPhone ligger trygt i ryggsekken. Men Iphone og tur er ikke så veldig kompatibelt, systemet spiser strøm, og er du litt vekk fra senderen er du tom for strøm ganske fort selv om det ikke er kaldt. (Elsker Iphone, men hater den på tur)

Hei Fordelen med denne enheten er at den har knapper. Dette gjør den enklere å betjene med votter og i regn. Ulempen er at skjermen er relativt liten. Brukervennligheten er betydelig dårligere enn det du opplever på smarttelefoner o.l. Det samme gjelder tilhørende programvare ( Basecamp). Allikevel er nok Garmin 64 det beste alternativet (med knapper), på markedet i dag. Det er ikke mulig å sende meldinger med denne gpsen. Inreach har en enhet (Explorer) som også skal fungere som gps, men jeg tviler på at denne fungerer like godt som en ordinær gps. Garmin har kjøpt opp Inreach. Derfor kommer det nok en bedre versjon av Inreach Explorer etter hvert.

Meget gode besøkstall for nye Skåpet

Bare en liten småtur ut i frisk luft, HER i bloggen.

Da finner du kanskje noe av interesse å lese på i det som finnes på flg side: aprovecho.org/publications-3/ ? f.eks. Design Principles for Wood Burning Cook Stoves (40 pages, June 2005) http://aprovecho.org/?paybox_id=77 Der lister de opp flere prinsipper, hvor av ett viser en annen fordel (utover at de er lettere å mate) med en side- eller frontmatet ovn/brenner, der man kan "etterfylle" ved å skyve ved/kvister inn fra fronten/siden etterhvert som den delen som først når inn i forbrenningskammeret har brent opp, er: S.k. "rocket stoves" er en slik type sidematet design.

Kikka etter Lurdalsnissen på Aspesetra i dag, men han viste seg ikke. Flott var det likevel! Eirik W

Ønsker å forsterke uttrykket "tørt nok til å brenne". Så lenge det er einer hvor barken har sluppet og fargen er hvit er veden tørr en halv millimeter innenfor overflaten. Ved å brekke sakte får du fine fliser, og hjelper du litt til med kniven er saken i boks. Ellers støtter jeg @zimwalkeri å hele tiden å sanke ved. I min ovn er det ikke nødvendig å knekke kvist i nøyaktig lengde fordi den er endematet. Jeg burde nok bruke litt mer never til å fyre opp med, men for lettvinthets skyld bruker jeg tennbriketter. De er ca 6 cm lange og jeg deler dem derfor i 4. Ellers har jeg også med noen tamponger om(dersom jeg bruker tennstål. Flott tips med litt Zalo på kjelene, for å eliminer sot og dermed isolasjon. Eller gleder det mitt hjerte at flere begynner å skrive om vedfyring på fjellet. Selv om jeg nok har en gassbrenner som backup og har brukt den en "speiderhilsen" ganger, har det aldri egentlig vært nødvendig. På den andre siden ved å markedsføre ved ovn så sterkt, kan det bli vel lite ved å fjellet. ################## Og siden jeg nok er i overkant opptatt av vedovner og at flere skal oppdage deres fortreffelighet, sitter jeg nå å konstruerer 2 forenklede utgaver av vedovn, dog med min blikkboksovn som mal. De, blir så enkle å lage at du kan sitte ved mors kjøkkenbord i 90% av tiden. Uten å røpe for mye er materialet denne gangen ikke malingsbokser, men spraybokser som har innholt barberskum, lightergass, krem å bok maling osv. Så ikke kast tombokser, folkeutgaven er rett rundt hjørnet.

Ja og det veit eg innerst inne...men det var så fælt, at han skulle måtte oppleve desse smertene...var ikkje slik eg ville han skulle forlate meg...ønskte at han skulle få sovne stille og rolig inn heime i senga si...smertefri... men sånne akutte tilfeller styrer vi jo ikkje med dessverre...ser føre meg blikket hans også, da han låg i senga si før han gjekk i sjokk...helt ubeskrivelig jævlig....

Så trist å høre om din kjære firbeint som måtte forlate deg... Det er ditta som er minuset med dyr...at dei forlater oss lenge før oss.. Livet og kvardagen går vidare enten ein vil eller ei, men eg kjenner at savnet og tomrommet er like stort enda. Gråter ofte, spesielt når eg ser på bildene av han. Har urna hans stående i stova med halsbandet hans rundt, er innom den kvar dag og "helser" på han. Prøver å tenke på alle dei gode minnene vi fikk i lag og alle turane våre. Men det blir enda veldig overskygga av bildene fra da alt skjedde så fort, dei sterke smertene som han fikk , det at han gjekk i sjokk så fort og synet av den store sprøyta med blått middel som han fikk da eg tok valget med å la han slippe....det er fryktelig tungt og eg sliter veldig med skyldfølelse enda....eg håper det blir lettare med tida, men eg trur aldri at eg vil tilgi meg sjølv helt 100 % sjøl om eg veit innerst inne at eg gjorde det riktige der og da...

Det ble bil, faktisk. En ekte padle- og turbil, som også kan kjøres til jobb hver dag. Forhåpentligvis perfekt.

Riktig God Jul alle sammen

Her takles savn med et smil når jeg tenker på hvor heldig jeg var som hadde disse dyrene i mitt liv. Hver eneste dag med de var en gave og en glede og jeg blir faktisk glad av å tenke på de. Fy søren så heldig jeg har vært. Men jeg vet også at noen av disse dyrene var så unike at de aldri vil kunne erstattes. Det båndet vi hadde var helt spesielt og noe likt vil aldri skje igjen. Men et nytt dyr vil nok få en spesiell plass igjen senere. Jeg er helt dyrefri for første gang i mitt liv. Og det er greit selv om jeg ønsker meg både en drøss med ponnier, noen hunder og rotter med mer. Så da får jeg heller låne litt i ny og ne. Jeg tror jeg skjønner hva du mener @langdistanse og samtidig var du heldig også som fikk så mange gode år med henne.

Tragisk å se. Tagging har vært et byfenomen til nå. Men kanskje er det også et generetlt ungomsfenomen, spesielt for de som er i opposisjon til noe? I Finnmark er også hærverk på hytter en større aktivitet enn ellers i landet. Det kan komme av at snøscooter er så akseptert som det er. Når jeg bodde der, så var det nokså vanlig for scootergjenger i helgene, å stjele alle drikkevarer i hytter, for deretter å sette fyr på dem etterpå før de dro videre. Finnmark er ikke verre en ellers i seg selv, det er bare det at scooteren gjør fjellet tilgjengelig for folk som aldri skulle vært der. Jeg husker at for noen år siden var det noen som kjørte snøscooter gjennom Stabbursdalen nasjonalpark for å plukke opp søppel. Der fant de oljekanner, scooterdeksler og svært mye annet skrot. Deretter stilte de søppelet ut på torget i Alta. Det kom sterke reaksjoner fra noe forbipasserende. Av dem, så var det sikkert folk som følte seg truffet. Andre kunne ha svært positive kommentarer på tiltaket. Dette burde man gjøre andre steder i landet også. Å legge fram virkeligheten er det eneste som nytter. Blant annet det som dere gjør med å legge ut disse bildene av taggingen. For en tid tilbake, så var det hærverk i ei nabohytte der jeg holder til. Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av det som hytteeieren fikk se da han kom til hytta senere.

Jeg har ekspidisjon selen til fjellpulken, Kjøpte den i vinter og har brukt denne 40 døgn i år, er veldig fornøyd, solid og brett hoftebelte, gode skulder reimer, veldig lett å justere om du vil dra med hoftetene eller skuldrene, Toattal set kjempe fornøyd.

Nydelig turrapport med like fine bilder!

Jeg trykker liker fordi jeg misliker. Naturtap er fullstendig uinteressant for moderne mennesker. Vi har mer enn nok med formueskatt, muslimer og feil størrelse på de indre kjønnsleppene.

Det er denne endringen utført av høyre-frp-regjeringen det gjelder: Her er et utdrag fra Dagsavisen ( http://www.dagsavisen.no/innenriks/tvinger-sanner-1.712603): "...et brev Sanner sendte fylkesmennene i februar 2014. Her går det fram at fylkesmennene skal være svært tilbakeholdne med å fremme innsigelser i utbyggingssaker slik som den i Vassfaret. Fylkesmannen i Buskerud har da heller ikke fremmet innsigelse, til tross for store innvendinger mot utbyggingsplanen." Sanners mål med brev/rundskriv er: "Målet er at flest mulig saker blir løst så tidlig som mulig i planprosessen og på lokalt nivå. Jeg vil presisere at plansakene må behandles så raskt og effektivt som mulig, slik at viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling ikke blir unødig forsinket." Denne maktforskyvningen over til kommunene og næringsinteressene er antagelig et av de største slag mot norsk natur noen sinne. Og noe som har gått under radaren til de fleste. Brev: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-h-214---supplering-av-rundskri/id751306/ Rundskriv: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-for-innsigelse-i-plansaker-etter-plan--og-bygningsloven/id751295/

Etter hvert har jeg opparbeidet meg en del meninger om en felt ovn. Og etter å ha prøvd en rekke løsninger landet jeg til slutt på eget verk, Tom`s Wood stove som du finner arbeidsbeskrivelse av på "Gjør det selv". For meg er den (så langt) den optimale ovn. Gir også god bålfølelse. Men når jeg ennå en gang nevner den er det for å komme med en kommentar til BRUM BRUMs runde lille ovn. At en fungerer bra med paddene er jeg ikke i tvil om, men når det hevdes at de også kan fyres med kvist, har han også sine ord i behold. Men pga størrelsen blir det forferdelig plundret, men det går. ------------------------- I min streven etter å lage den optimale ovn har jeg prøvd det meste. En av dem, som er lett å lage, er den såkalte "hobo ovn" av blikkbokser. Dette var de ovnene landstrykerne i Amerika brukte når de skulle klargjøre alkoholen for en skikkelig fyllekule (Jack London har skrevet noen meget leseverdige beretninger om dem). Du finner den for øvrig beskrevet på "andersj.se" under "vedkjøk". Men skal man koke mer enn en kopp kaffe, basert på kvister, blir det rett og slett for plundrete, ---------------- Et godt alternativ til kvist er: Penny can stove. Om du skal bruke et alternativ til de påtenkte putene, tennhjelp, vil jeg mye heller satse på en soda can stove, i stedet for å fyre med kvist med denne ovnen Du finner oppskriftene på Youtube. Om du skal lage en ville jeg satse på en såkalt penny can stove. De brenner ikke så voldsomt som de åpne. Når du lager den skal den ha 5 hull for å fylle på rødsprit (alkohol)) Fyll på ønskelig mengde (20 ml for å koke opp 2 dl vann) rødsprit gjennom påfyllingshullene, og ha i litt rødsprit i syltetøylokket. Legg så mynten, uten hull over påfyllingshullene (skaper litt trykk) og tenn på rødspriten i lokket. Ganske fort vil rødspriten i ovnen antennes og etter en stund "roer" flammene seg. Du kan da koke opp en kjele over ovnen til BRUM BRUM (sjekk først om surstofftilgangen er tilstrekkelig)eller du kan fylle en bønneboks med vann og sette den på ovnen, slik at nevne ovn fungere som et vindskydd.

Har hatt en liten tur i skogen rundt Granestua (arendal) med min beste (firbeinte) turkompis. Under slagordet "det er de små turene det blir noe av" tok jeg med tarp, jerven, rett i koppen fiskesuppe og en esbit-brenner på en kort vandring hjemmenfra. Lå et par timer på "lading" og hørte vinden suse i trærne. Når regndråpene trommet lett på "taket" vårt var idyllen komplett. Man trenger jammen ikke dra på ekspedisjon for å nyte friluftslivet!

Kjempeflotte bilder, Bjørnar. Det er så en bare får lyst til å pakke sekken

Har en onkel som er så snill å låne bort hytta si i Rendalen til meg Tok ei langhelg der i høstferien. Det ble jo noen bilder, har lett for det. Et minnekort på 4GB var smekk fullt etter 3 dager på hyttetur. Noen av de kan du se her. Ingen ekstremtur dette. Men en nydelig tur. Første tur i snøen denne sessongen for min del. Artig å ha med ivrige unger på tur Store Byringen viste seg fra en meget god side i denne dagen. Takk for turen! Jeg vet vi ses igjen en annen gang