Jump to content

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation on 09/10/2013 in all areas

  1. ost

    Septembertreff i Nordmarka

    Da var det endelig tid for tur i marka igjen. Etter å ha vært tidlige ute med permisjonssøknad i tre eksemplarer til fruen, kopi til barna og en til arkivskapet, var helgen 6. - 8. september spikret. Fruen la inn et par host, og mumlet noe om "hanglende unger", men gubben bar bestem på at nå, NÅ, skulle han på tur. Planene var lagt, Fjellforum skulle ha septembertreff og flerfoldige personer skulle møtes i marka på lørdag og padling. Jeg ville ha inn litt ekstra, og la i vei rett fra jobb på fredag. Startsted var Oslo S, med 40 minutters togtid til Hakadal stasjon. Gangstart halv seks om kvelden, målet var Elvann, ca 5 km inn i marka. På vei opp fant jeg frem et par gåstaver jeg hadde funnet i kjelleren. Det snakkes jo så varmt på fremmedlandske blogger om at man skal bruke staver også om sommeren, jeg tenkte dette kunne være en god anledning til å prøve. I tillegg hadde jeg kun med tarp, og stavene kunne jo brukes som støttestenger for tarp hvis nødvendig. Vel fremme ved Elvann. Ikke en sky på himmelen, ikke et vindpust og marka helt for meg selv. Skulle prøve å sette opp tarpen, men det selvprodusert bardunfeste røk (slik REs så innsiktsfullt hadde advart mot i annen post her på forumet). Satte så opp tarpen som presenning for å ha prøvd det. Lørdag, fortsatt helt knall vær. Overrasket over mygg i september, men man skal ikke klage når alt annet stemmer. Gikk sørover fra Elvann over Eriksknatten, passerte Store Hyttetjern og Karlshaug naturreservat. Et område med god sti, men fortsatt bare meg selv og ingen andre på tur utenfor vei. Tenkt det. Nordmarka helt for seg selv en knallfin helg i september. Noen høstfarger hadde såvidt meldt sin ankomst. Måtte gå på, da jeg skulle møte hordene av andre ivrige Fjellforumsbrukere ved Bjørnholt. Jeg la veien om Fløyta, Tømte og Liggern. Mellom Liggern og Gåslungen ble jeg tatt igjen av flere løpere med nummer på magen, Nordmarkstravern ble visst arrangert denne helgen. På Bjørnholt kom turens nedtur. Kun initiativtager og meg selv som skulle overnatte (@tronn) og en til på ettermiddagsbesøk (@hestehov). En slik helg i marka skal du lete lenge etter, lang nese til alle dere som ikke fikk dette med dere... Bjørnsjøen var blikkstille. @tronn hadde skaffet kano og vi kunne legge ut på bøljan blå. Vi fant en øy, hentet @hestehov (som viste seg å være en trivelig fransk jente med utmerkede norskkunnskaper etter to år i landet), og fant oss ett sted for middag. Guinessbokser kan brukes til så mangt, denne funker utmerket som rødspritbrenner. Endelig noe jeg har mekka selv som virker. Natt til søndag ble tilbragt uten tarp eller telt, ikke behov for dette. Søndag morgen var en av de mest fabelaktige jeg har sett på Bjørnsjøen noen gang. Vanskelig å legge til bilder fra dette når man bare har Iphone. Returen gikk til Sognsvann, sjokkfølelse når man dukker ut av skogen og blir omringet av søndagsturfolket som ikke kjenner stienes gleder (og kanskje er ute like mye for å bli sett, som å se). Takk for et bra initiativ @tronn, og et hyggelig bekjentskap.
    7 points
  2. tronn

    Fjellforums kanotreff

    Da var det dags å få slengt opp rapport nr. 2 fra 2. fjellforumtreff i Nordmarka. Som den kunstneren innen prokrastinering jeg er, starta jeg å pakke sekken etter jobb på fredagen. Det tok lang nok tid i seg selv, og når jeg endelig kom meg på veien, klarte jeg å drite meg ut på Røa når jeg skulle videre inn til Sørkedalen. Der hadde de bytta holdeplass, da uten å skrive noe om det på holdeplassen. Når klokka slo 1943 var jeg på vei fra Sørkedalen skole mot Finnerud. Det begynner å bli mørkt allerede. Når jeg ankommer Finnerud, ser jeg meg nødt til å finne fram hodelykta, da jeg skal inn i relativt tett skog. Får ikke behov for den med en gang, men den er nå kjekk å ha klar. Karrer meg igjennom skogen, og holder på å tryne på glatte steiner i mørket mer enn en gang. Men litt før klokka slår 2130 er jeg kommet til Øyvannet hvor jeg planlegger å overnatte. Ikke lenge etter finner jeg en gammel bålplass på et berg som går rett ned i vannet. Her får jeg etter mye blåsing fyr på noen kvister, som holder meg med selskap til jeg mener det er natta. Det er nesten skyfritt denne natten, og jeg titter opp på stjernene der jeg ligger under åpen himmel. En nydelig avslutning på en rimelig bedriten dag. Dette er utsikten fra soveplassen min når jeg står opp litt før kl. 0700 lørdag morgen: Dette blir da starten på en helt nydelig dag i Nordmarka. Jeg lager meg litt frokost, før jeg pakker sakene mine og setter kursen for Kobberhaughytta. Svak for vaffel som jeg er, blir skuffelsen stor når jeg finner ut det ikke selges noen vaffel på Kobberhaughytta før i 11 tiden. Furten og grinete setter jeg kursen videre mot Bjørnholt, og leke the waiting game der i stedet. Kom fram til Bjørnholt 1030, litt vel tidlig, men da ville jeg i hvert fall være på plass om det evt. ville dukke folk opp. Så jeg satt meg like gjerne på svaberget i sola ved vannkanten langs Bjørnsjøen med kaffe og litt mat. Etter hvert får jeg melding fra hesthov, som ønsker å bli med for en kanotur denne flotte septemberdagen. Da leier jeg meg en kano, og tar meg en liten sving for meg selv mens jeg venter. Tok selvsagt med meg en vaffel mens jeg først var der oppe og viftet med Sigrid Undset. Ikke lenge etter får jeg melding om at ost er ankommet Bjørnholt. Vi finner så ut at vi må slenge fra oss "lettvektsekkene" våre på øya vi skal overnatte på før vi tar med oss Hestehov, som kommer litt senere. Været er knall, og jeg finner ut at solkrem er lurt også i september. Vi finner en åleit øy hvor ingen andre har landa enda(det var en hel del mennesker ute med kanoer denne dagen). Det viser seg også at ost er relativt habil i kano, kanskje litt rusten, men bidro med fler triks enn jeg hadde å vise til. Etter hvert plukker vi opp Hesthov som har kommet med sykkel til nordøst siden av Bjørnsjøen, og vi turer tilbake til solsiden på øya vår for et bedre måltid. Etter hyggelig prat om friluft og mat reiser Hesthov igjen. Da tar jeg og ost en tur for å finne liggeunderlaget mitt, som jeg klarte å legge igjen på en annen øy tidligere på dagen. Det lå pent og pyntelig der det skulle, og det ble mer bålfyring med tilhørende akevitt og 60% til kaffen. Var litt mer skyer denne kvelden, som synliggjorde lysforurensning fra byn, men det var mer enn trygt nok å sove under åpen himmel denne natten også. Vi hadde utsikt mot Kikutstua på andre siden av vannet: Stod igjen opp i 7 tiden søndag morgen til en fantastisk soloppgang: Fyrte også opp et lite morgenbål før ost våknet. Da ble det frokost og mer sjitprat før vi fant ut at folk hadde ting å gjøre hjemme før kvelden snek seg innpå igjen. Vi tok en runde rundt på Bjørnsjøen og fant en hel rekke flotte leirplasser både på øyer og på land. Helt klart mange flotte alternativer her. Halv elleve leverte vi kanoen, og etter en nystekt bolle på Bjørnholt satte vi i vei mot Sognsvann i et stødig tempo. Dette er første dagen på turen jeg møter noe særlig mennesker på tur, samme gjelder ost, men jeg hadde vært litt vel tidlig eller sent ute for vanlige folk tenker jeg. Når vi runda hjørnet på Ullevålseter ble vi møtt av et hav av mennesker. Her gjorde vi det eneste riktige, som var og kjøpe seg en cola, og komme seg til helvete videre. Så snart vi var på blåsti igjen mot lynhytta, var vi så og si alene atter en gang. Merkelig det der. Nede ved Sognsvann fikk vi æren av å gå i kø fram til T-banen. Tøft å svelge etter en regelrett episk tur i Nordmarka. Eneste vi manglet var litt flere folk fra FF, men vi klager ikke, for denne helgen har vært innertier hele veien. Dersom det blir like flott vær til helgen blir det ny tur på meg, om folk vil hive seg på det, er det bare sende meg en melding Og her har du ost sin versjon: http://www.fjellforum.no/topic/29038-septembertreff-i-nordmarka/#entry265269
    6 points
  3. Lompa

    Sjokkert!

    Aller først, bare for å ha sagt det: Håper inderlig Monsen blir fullstendig kvitt sykdommen sin, uansett hva det er han har. Det er dumt at frontene har blitt så steile i denne saken. Jeg hører også til dem som er skeptisk til slike diagnosemetoder som Luneng og hans like bruker, og de dosene med antibiotika de har foreskrevet. Jeg tror at det ofte er stor fortvilelse som driver folk inn på venterommene til slike leger. Det som jeg oppfatter som gledelig nå er at det store flåttprosjektet (ScanTick), som er et samarbeidsprosjekt mellom tunge forskningsaktører i hele norden, også har invitert borrelioseforeningen og andre aktører til samarbeid. Det kan bidra til at forskningsmiljøene klarer å snakke bedre med pasientene, og at de føler at deres erfaringer blir tatt på alvor. En vinn-vinn situasjon.
    4 points
  4. Dalegudbrand

    TV-program

    Ikke til forkleinelse for denne "menneskejegeren", men med et Tv-team halsende rundt seg til enhver tid er kanskje ikke "byttet" så vanskelig å oppspore.
    4 points
  5. Kikut

    Sjokkert!

    Kjell Iver: Jeg mener nå alle mennesker med sunn fornuft kan ta del i en diskusjon rundt et av vår tids største helseutfordringer: antibiotikaresistens. Angående antibiotika for/mot "kronisk borreliose" er det andre som har kommet med oppklarende innlegg her. -Nei, den er ikke påvist. Luneng har virkelig ikke brukt fem flate øre på "ressurser". Han tjener fett med penger på sine telefonkonsultasjoner og hasardiøse behandling. Det at "noen" har blitt bedre er ikke bevis. Det er nettopp det som er snubletråden for så mange. Da kan jo jeg hevde at det er livsfarlig, fordi 2 pasienter nylig døde i USA av langvarig antibiotikabehandling for påstått borreliose. Jeg kan også si at Rolf Luneng feilbehandlet en MS pasient i flere uker, uten å bry seg med å sjekke med pasientens fastlege hva slags sykdommer vedkommende faktisk hadde. Med dette forsinket han behandling og gjorde urettelig skade. Hvorfor nevner ingen dette?? Jeg må si det igjen: Pasientanekdoter er ikke bevis. Det var utrolig mange som ble friske fra syfilis etter kvikksølvbad på 1800-tallet også. "Så lenge vi ikke har en forskningsrapport som forteller hvordan disse menneskene skal bli bra så syns jeg det er fint at noen leger tar dem på alvor og prøver å hjelpe dem." - Så med dette mener du at man bare skal ta helt tilfeldige medisiner og slenge etter mennesker med diffuse muskel og skjelettplager? På hvilken måte vil det hjelpe dem? Er det virkelig å hjelpe dem?Jeg tviler på at det er leger eller øvrige som vil disse menneskene noe annet enn godt. "Om du skulle ende i en situasjon selv hvor ingen kan hjelpe deg, tror jeg du hadde satt pris på om noen ihvertfall hadde gjort et tappert forsøk." - Jeg har full respekt og forståelse for den desperate situasjonen flere av disse menneskene befinner seg i. Jeg begynner å se meg lei på utsagn om "arroganse", "trynefaktor" og "prestisje", i mangel på saklig respons. Og ad hominem utsagn lik det du kom med her kan man vel holde seg for god for i debatten? Forresten er antibiotikabehandling riktig behandling for streptokokkhals. Det var i sin tid med på å utrydde revmatisk feber. Nå til dags er det faktisk ikke alltid nødvendig. At leger kan slurve med antibiotikaforskrivning i så måte skal jeg være den første til å innrømme. Jeg er forsåvidt helt enig med deg at man skal bruke mer penger på å forske frem ny antibiotika. Verden har ikke sett en ny antibiotikatype på mange år, rett og slett fordi det er mer penger i å forske på høyt blodtrykk og hårtap. Hvor tar du dette fra? At operasjonsteknikker og medikamenter er videreføring av flere hundre år gamle tradisjoner? Om du setter likhetstegn med skalpell så er vi kanskje der. Hva er ikke nytenkende med Human genome project? Cytostatika som redder barn som ville dødd av leukemi for bare 20 år siden? Anestesi? Vaksninasjon? Transplantasjon? Nyreerstattende behandling? Behandling av autoimmune sykdommer? Og når vi snakker om det: Antibiotika? Dette er en liste jeg kunne fortsatt på i det uendelige. Er ikke dette nytenkende, hva er? De gangene legen må si "beklager, jeg finner ikke noe galt med deg", er ikke nødvendigvis uttrykk for legevitenskapens mangler. -Og ja, jeg, og oss alle, sitter på massive bevis for at "bruk av bredspektret antibiotika for å kurere borreliose , en behandling som beviselig hjelper de syke, vil ta livet av våre barn og barnebarn?". Du kan gjøre følgende: 1. Du kan slå opp i alle retrospektive studier gjort på antibiotikabehandling de siste årene (studier er sannhetsvitner, i motsetning til ullene utspill om å "støtte kroppens iboende mekanismer"). 2. Du kan slå opp statistikk på antall omkomne som følge av multiresistente bakterier de siste årene. Om du ikke finner det skal jeg gjerne finne det for deg. 3. Du kan besøke et hvilket som helst Norsk sykehus og spørre om hva slags problematikk de har rundt resistene bakteriestammer. Du skriver også at denne behandlingen "beviselig hjelper de syke". For dette finnes ikke bevis. Hadde det gjort dette hadde det ikke vært diskusjon, og Luneng hadde ikke mistet autorisasjonen sin. Dette handler om etikk og å være føre var. Akkurat slik vi vil være i klimadebatten. Antibiotikaresistens tar liv av flere mennesker enn trafikkulykker i Europa i dag. Norge er så og si eneste landet igjen i Europa hvor Penicillin fortsatt er rimelig brukbart. Daglig kjemper sykehus mot multiresistente bakterier som fester seg i lungene til våre barn og våre eldre. Og dreper dem. Også snakker enkelte her om hvilke grupper som "får lasset til å velte". Det mener jeg er helt feil utgangspunkt.
    4 points
  6. Litt sent ute med denne turrapporten, men hadde lyst å skrive en om denne flotte turen, så da blir det slik, når frister stresser litt for å få unna søknader ! Hvem skulle tro at det var solkrem det gikk mest av?!? Saltfjellet!!! Endelig skulle jeg få oppdage dette fantastiske fjellet som vi har kjørt over på vei nordover flere ganger. Forelsket meg mer hver gang, og lurte på hvordan det skulle bli når jeg kommer meg unna «sivilisasjonen»… ! Sekkene og kløven var pakket, bilen klar, så vi la i vei den lange turen nordover. Fantastisk vær i sør, ble kaldere når vi krysset «grensen» til Nordland… Yeah, bare 844 km igjen En overnatting ved Hattfjelldal, så videre for å kjøpe fiskekort, mat og finne parkeringsplass. Morgenutsikt over fjellet (Børgefjell mon tro??) Maten ble pakket og fordelt, så var det på med kløv og tunge sekker. Trodde jeg var lettvekter, men men… skulle jo gå i 10 dager og nord for polarsirkelen må man vel regne med kalde dager selv i juli? Opp opp opp vi gikk, tung start, men vel oppe så var det fint å gå med sola i ansiktet og se seg rundt. Gikk i et par timer, siden vi startet sent på ettermiddagen, og fant oss en fin teltplass, lagde mat og nøt solnedgangen. Litt bekymret for bikkja som ikke spiste hverken frokost eller kvelds i dag… men satser på at hun spiser når hun blir sliten. Neste morgen ble vi vekket av sola som stekte på teltet… varmt ja! Tok det rolig, spiste frokost, pakket sammen og startet videre. Målet var lunsj på polarsirkelen og så videre til Bjøllåga som neste teltplass. Lunsjplassen ved Polarsirkelen - glede! Langbuksa ble rask brettet opp og t-skjorte forsvant… det var deilig sommer i nord ! Lunsjen ble inntatt med fantastisk utsikt og glede over å være her nå. Jo nærmere vi kom elva jo flere små bekk måtte vi krysse… litt redd med tung sekk og etter stygg erfaring sist sommer, men må man så må man. Og ble tryggere etter hvert. Slå opp teltet ovenfor elva, var slitne etter en varm dag med tunge sekker, og hadde heller ikke lyst å stresse. Dyret hadde spist lunsj, men nektet kvelds… nå var jeg virkelig bekymret. For turen og om det var noe gærnt med ho. Men siden hun spiste lunsjen sin (kjøttkaker for hund) så vi håp… blandet en av de i fôret… og da spiste hun litt mer. Ikke lurt å bli matlei på fjellet, hvor det ikke er noe å ta av. Maten vår er rasjonert, og det samme er hennes… Tredje dagen var det en i følget som var VELDIG klar for å prøve fiskelykken, så turen i dag ble kort. Ned til brua og finne teltplass. Tok oss ikke lang tid. Verre var det å få Tira (dyret ) over brua – den var skummel ja. Slo opp teltet i nærheten av brua og siden det var tidlig på dagen og allikevel allerede varmt, fikk hunden sitt eget lufte-skyggetelt Det var fortsatt varmt og sol fra skyfri himmel og elva var fin. BADING neste! Deilig og kjølig. Så var det solings og etter lunsj dro han ut med fiskestanga. Så på en liten stund men fant ut at dyret måtte få seg en tur . Hadde en fin topp rett foran oss (Tespfjellet), så pakket lille sekken med det store kamera, nok vann og en vindjakke og dro avgårde uten kart, men med GPS. Oppover gjennom kratt og i stekende sol. Ble en del fotostopps, fantastisk utsikt utover dalen. Fant noen hjerter på fjellet! Kom oss opp og rundt og ned igjen. Her merket vi oss en ting vi ikke må glemme på neste tur: Walkie-Talkie. Veldig greit å vite hvorfor den ene er forsinket, slik at man ikke setter i gang leteaksjon uten grunn… Denne gangen gikk det veldig fint, selv om GPSen slo seg av halvveis og jeg dermed ikke hadde peiling på klokkeslett. Det ble fiskemiddag ikveld, deilig. Hadde med potetmos og det ble aldeles nydelig. Tira fikk restene (blandet med tørrfôr) og spiste! Lille luringen. Avsluttet dagen med kveldsbad og vasking av klær. Våknet enda en gang av et utrolig varmt telt og en hund som ville ut og drikke. Enda en skyfri og veldig varm dag! Begynte å bli bekymret for om vi hadde med nok solkrem… . Deilig. Pakket sammen og la i vei nordover, med fiskestanga klar, vi skulle følge elva nordover. Ikke lang tid gikk så kom han med en fin ørret… den skulle bli middagen til Tira. Satte oss etter hvert litt ovenfor elva i skyggen for å spise lunsj og nyte utsikten. Og tenk om det ble noe å se på. Plutselig bråkte det noe forferdelig og før vi skjønte noe suste 4 jagerfly forbi oss… rett over elva. Kunne se piloten gitt! Kjempegøy! Dessverre ingen kamera i nærheten… Nå gikk turen gjennom skog og kratt, det var varmt og mye mygg. Gikk derfor litt raskere enn de andre dagene, siden vi fortsatt gikk i shorts. Kom til Krukkistua, det frista litt å sove der pga myggen, men der var det ikke lov med hund og jeg liker meg best i telt. Gikk mot elva og fant en flott plass der, det blåste litt og lite mygg som plaga oss der. Så var det opp med teltet mens fiskestanga prøvde lykken igjen . Et kort bad før sola forsvant bak fjellet og så var det middag igjen. Tira fikk fisken som hun nektet å spise… Da ble det igjen kjøttkake blandet med tørket reinhjertet. Raring. Merker på hun at hun har lite energi, legger seg ned hver gang vi stopper opp og holder seg veldig i nærheten (pleier ellers å stikke litt hit og dit når vi er på tur). Blir kanskje litt kjedelig å lese dette om igjen, men neste morgen våknet vi igjen tidlig på grunn av stekende varme i teltet, skyfri himmel og enda en fantastisk dag ! Mens vi pakket sammen etter frokost fikk vi enda en gang besøk av jagerfly. Denne gangen 3 på vei sørover, som etter kort tid kom tilbake. Moro! Og vi som trodde dette skjer bare en gang. La i vei og kom forbi Saltfjellstua. Rett før hytta kom jagerflyan enda en gang på vei sørover – maken til traffikk altså. Ellers fortsatt ikke truffet et menneske på turen vår – deilig ! Lunsjstoppen var ved søndre enden av det lille Bjøllåvatnet hvor det skulle fiskes. Ble ikke mye fisking, fordi akkurat i det vi hadde slått oss ned og tatt frem maten kom det motorbråk fra fjellet. Og kort tid etter kom det to fjellfinna på hver sin firehjuling som prøvde å krysse elva akkurat i utløpet… de klarte det til slutt og fisken var bortevekk. Må si jeg ble litt oppgitt – da går vi i 4 dager for å komme oss unna folk og alt som er motorisert og så dette. Synes de skulle klart seg med hest jeg . Eller til fots som vanlige folk . Menmen. Gikk videre til neste leirplass, som var et sted mellom begge vann, noen kilometer nord for Midtistua. Her var det fint. Ble kveldsbading i dag også, samt fisking. Neste dag var hviledag, bursdag, fiskedag. Gjør hva man hadde lyst på. Sola og været var med oss, så på med bikini, frem med boka og ligge i sola, må jo vise at man har vært på ferie i nord ! Fikk en bursdagssang og beste gaven – Tira spiste hele frokosten sin (en hel pose tørrfôr blandet med reinhjertet)! Ble enda bedre, vi lagde bacon til lunsj og da fikk hun to skiver – himmelrike for en hund! Da gikk enda mer fôr dit det hører hen. Bortsett fra små turer langs elva var det lite gåing i dag. Avsluttet dagen med en super middag med nøye utvalgt vin til . Kosa oss til sola forsvant bak fjellet. Dagen startet igjen med sol og varmt telt, men så kom det i løpet av dagen noen mørke skyer i nord. Lunsj ved søndre delen av det store Bjøllåvannet, der var det folk som ikke hadde vært så heldige med fisken. Vi fikk heller ikke noe. Vinden blåste sterkere og det ble flere og flere skyer, det regnet langt unna. I tillegg var min kjære turkompis usikker på om han orket å gå 4 dager til, slet litt med ryggen og ville gjerne ut litt før. Uff. Ble til slutt enige om at vi krysser fjellet bak oss (Storpåskfjellet) slik at han kunne fiske litt i Follådalen og så sørover igjen til Saltfjellstua og så til Lønsdal. 2-3 dager istedenfor 4. Det kunne jeg bli med på. Siden gråskyan hadde kommet til oss var det på med jakkene og opp og frem. Satt kursen på Bevertjørna og tenkte å finne en plass der i nærheten, langs elva. Var litt av og på med regn, ikke mye, i tillegg var det fortsatt veldig varmt. Når vi kom til Follådalen, var sola fremme igjen. Vi fant en flott teltplass og det ble kveldsbading i dag og, samt kveldsfiske, uten lykke. Ja, og neste morgen var det ikke sola som vekket oss. Det regnet. Skikkelig gråvær, men ikke kaldt. Pakket sammen, spiste frokost og begynte å gå. Dessverre hadde lite fisk samt litt regnvær kombinert med vond rygg satt en demper på turgleden hos mister fisker… han ville ut av fjellet. I morgen. Så istedenfor å gå sørover ble det nordover og tilbake til Bjøllåvannet, målet var å sove i Bjellåvasstua, på grunn av ryggen. Var litt variert vær i dag, frem til lunsj en del regn, etter det letta det. Så kom vi opp på fjellet igjen og da kom sola frem J. Det be så fint at jeg fikk igjennom at vi skulle sove på fjellet i telt i natt. Fant et vann nord for Sundvatnan som var perfekt. Super utsikt og en flott plass. Det var masse vak utover kvelden så mens jeg gikk rundt med kamera gikk han seg en tur med fiskestanga. Lykke for begge. Litt vemodig siden det var siste kvelden på fjellet (selv om jeg liker å få viljen min skjønte jeg at løpet var kjørt her…). Siste dagen startet med sol og fin temperatur, ikke så varm som hele uka før, men fortsatt nydelig. Pakket sammen og tok farvel med fjellet. Fulgte stien nesten til hytta, kryssa så over langs fjellkanten og gikk via Kjørdalen (ifølge GPS) mot Bleiknesmo. Så var det bare å få tak i en taxi for å komme over fjellet tilbake til bilen. Ikke så veldig lett skulle det vise seg, men fant til slutt en som kom hele veien fra Rognan og kjørte oss til Bolna. Takk til Saltfjellet, jeg har kosa meg ! Og så heldige vi var!!! Har ikke fått brukt ulltøyet som var pakket med, mens shorts og bikini fikk brukt seg. Kommer helt sikkert tilbake hit, så mye jeg ikke har sett. Vil veldig gjerne over mot Beiarn, mange fine topper der, ser det ut til. Det var denne turen. Det ble litt mange bilder, og enda var det vanskelig å velge... jeg håper allikevel at noen får glede av denne rapporten. Jeg kommer til å leve lenge på turen!
    3 points
  7. kdyrud

    Rondane, oktober

    Rondane i oktober kan være både hummer og kanari.. Det kan være knallbra, men ikke bli for skuffet om du må ty til en plan B. For å illustrer dette legger jeg ved to bilder fra egne turer, med 1 år og 1 uke mellomrom. 19.09.09 var det full sommer i shorts og t-skjorte, mens 25.09.10 hadde vinteren overtatt. Veldig fint begge deler, men det er hardt å vasse i snø til livet. Uansett forhold, god tur!
    3 points
  8. Gal Krokfot

    Sjokkert!

    Kven har rett til å uttale seg da? Legestanden som fornekter borreliose eller alternativsida som vil køyre på med antibiotika. Overdreven bruk av antibiotika har konsekvenser for oss alle og difor har vi også rett til å uttale oss. Du veit heller ikkje kva ballast vi har til å uttale oss. Det er sikkert fleire her som kjenner/er i slekt med eller til og med har/har hatt borreliose. Istaden for å irritere deg over debatten bør du sjå det som ein moglegheit til å auke kunnskapsnivået. Mykje interessant informasjon her. Alternativsida har nokre poeng i at vitenskapen kan ha tendensar til å henge att i gamle sannheitar men i debatten framstår alternativsida enda mindre tillitsvekkande. Inntil videre sett eg min lit til legestanden og deira argumentasjon. Men den dagen vitenskapeleg veldokumenterte forsøk tilseiar at alternativsida har rett og vitenskapen/legestanden har benekta og motarbeida dette på grunn av stoltheit skal eg stille meg fyrst i toget for å henge ut/krossfeste dei ansvarlege. Udokumenterbare enkelthistorier er ikkje nok til å vende meg mot vitenskapen. Og ja, med det meinar eg blant anna LM. Ta eit søk på noceboeffekt.
    3 points
  9. Hei! Her følger en turrapport fra Lomsdal-Visten august 2013. Rapporten ligger også i sin helhet på www.dorgerundt.com, og der kommer det også en liten filmsnutt etter hvert. Fjols til fjells: Lavvu i Lomsdal-Visten Lomsdal-Visten er landskapet der du angrer på at du ikke planla bedre, men angrer enda mer på at du ikke stoppet mer underveis - i ren ærefrykt. «Har ni varit vid Elgviddvatnet?! Ja, dit måste man ju bara åka, åtminstone en gong i livet», sa den første stemmen vi hadde hørt på to uker...utenom hverandres. Da vi ankom Storbørja og Lomsdalselvas utløp, etter å ha krysset den nedre delen av Lomsdal-Visten nasjonalpark, møtte vi nemlig to turkamerater, en svenske og en trønder, som har trasket traktene i en halv mannsalder. Jovisst, vi hadde vært ved Elgviddvatnet, i nydelig vær og mutters alene på fjellet. Men som man ofte gjør, uansett hvor vakre omgivelser man går i, trodde vi at det beste fortsatt lå foran oss, og stoppet ikke mer enn et par timer der. Det var tydeligvis et feilgrep. Eller kanskje det var et riktig grep, for det er jo nok en unnskyldning til å legge nye turer til det vi - uten forbehold - vil kalle noe av det vakreste Norge har å by på av natur. Vi har fortsatt mye ugjort i Lomsdal-Visten. Veien til helvete er brolagt med tunge sekker Solnedgang i Stavassdalen Planen vår, kokt sammen i løpet av vårparten, var å følge samme prosedyre som vi har gjort i mange år på rad; spare litt mer enn et par ærlig fortjente ferieuker, pakke sekken og komme oss så langt unna folk som det er mulig. Etter et overmodig – men tross alt vellykket - prosjekt for et par år siden, der vi gikk fra Gällivare i Nord-Sverige til like utenfor Bodø, tenkte vi at «i år skal vi ikke gå så hardt, og få mer tid til å kose oss, fiske og sånt». Og mens vårdagene rant unna, ble vi enige om at «jo, lavvuen må vi ha med, det er jo så kos», og ditto med rundbrenneren, vadebukser, brennevin, kilovis med kamerautstyr, fiskestenger og så videre. Enhver luksus vi kunne komme på ble ført opp på pakklista. Lite visste vi om at vi skulle til gramjegerens rike! Kvitfjellet sett fra Neversletta Vi landet i Mosjøen, tok buss til Trofors, og satte av gårde. Sekkene ga sikkert bagasjemannskapene på flyplassen hekseskudd, og sikret oss en beinhard start på turen. Etter tips fra lokalkjente bestemte vi oss for å gå opp Stavassdalen til Neversletta, runde Kvitfjellet og gå inn Mosskarddalen. Terrenget var så langt relativt lett (med unntak av 100 meter nesten rett opp på grensen til nasjonalparken), men klam luft, mygg, steikende sol og tung bør gjorde at etappene i starten ble ganske korte. Rapadalen i miniformat Mosskarddalen var den første strekningen som lå innenfor nasjonalparkgrensene, og den brakte umiddelbart tankene til Rapadalen i Sarek, Sverige, som vi var innom to år tidligere. I noe mindre format, riktignok, men med de samme bratte, grønne fjellsidene og den grunne, snirklende elva i bunnen. Et ordentlig eventyrlandskap. Åpningen inn til Mosskarddalen markeres dessuten av et ganske spektakulært vann, Litlskardvatnet, som ligger i en bratt skål, omhegnet av spisse fjelltopper. En elgku med kalv kom seg kjapt på trygg avstand, og det var det eneste tegnet til landlevende liv vi så, før mange dager senere. Enden av regnbuen Leir ved Litlskardvatnet Innover i Mosskarddalen skjønner man etter hvert at elva egentlig blir til underveis i dalen, og for hver bekk vi passerte, krympet elva inn. Helt innerst kom vi til turens første virkelig bratte stigning, og fulgte restene av elva opp på rundt 800 moh. Oppe på platået ligger Mosskardvatnan, en serie med vann hvor det vestligste ligger klemt inn mot fjellene, akkurat som Litlskardvatnet. Der fant vi en bitteliten grønn flekk, antagelig den eneste opplagte leirplassen i flere kilometers omkrets, med en 360 graders utsikt man kan bli religiøs av. Turlivet var herlig, og brukbare fiskefangster ble til både sushi og fiskesuppe. Leirplass ved Mosskardvatnan Noen kilometer nedenfor lå Elgviddvatnet badet i sol, og vi følte oss tvunget til å ta tidlig lunsj, prøve fiskelykken og nyte været. Ruta, som vi fant på nettet og bare omtrentlig fulgte, gikk nå hele veien rundt vannet for å følge elva som renner videre på motsatt side. Det fant vi ikke ut før dagen etter. Med det som føltes som livet som innsats, klatret vi ned fra vannet på feil side, og ble så paffe av den flotte fossen som faller sikkert femti meter rett ned, at vi kastet bort enda litt mer tid på foto, bading og posttraumatisk stress etter nedstigningen. På vei ned mot Elgviddvatnet Sti for viderekomne Det er forresten to typer feil man kan gjøre i Lomsdal-Visten: Det ene er å ikke stoppe ofte nok for å ta inn det mektige landskapet. Det andre: Å undervurdere hvor mektig utfordrende landskapet er. Ting går med andre ord ikke som planlagt når man setter sine bein der. Iallfall gjorde det ikke det for oss. Vi hadde jo fortsatt ikke møtt svensken, og reflektert over hvilket paradis vi nettopp hadde besøkt. Vi presset bare på videre. Nå som vi var nede i vassdraget som ender opp i Lomsdalselva, tenkte vi at rutevalget ville bli greit. Bare å følge elva. Kjempelett. Med store strabaser klarte vi å bakse oss ned til Grunnvatnet, men der sa det bom stopp. På vår side av elva møttes vann og fjell i nitti graders vinkel. Bare en ting å gjøre: vade over. Det gikk ganske greit for oss, vannstanden var lav, og vi hadde vadebukser i sekken. Men det er likevel fristende å rette en advarende pekefinger mot andre som skal samme veien: med så glatte, vegetasjonsfrie fjell som det er i de traktene, kan en helt vanlig regnskyll få vannstanden til å stige forbausende mye! Om du har tenkt å vade tørrskodd, må du enten stole på flaksen, vente, eller belage deg på å utsette hele vadingen til lengre ned - hvis det går. Veien videre mot Nedre Grunnvatn var omtrent akkurat like strabasiøs, men nå var vi i et fandenivoldsk humør, og stoppet bare der for å drikke litt. Vi SKULLE ned til Lomsdalen samme dag. Før vi fortsatte, sendte vi noen vennlige tanker til Turistforeningen, som tydeligvis har avstått fra røde t-er i dette området. Redningsmannskapene ville fått hendene fulle – dette er stier man går på egen risiko. To mil, vannrett regnvær og noen nestenulykker senere, satte vi opp lavvuen ved vannkanten øverst i Lomsdalselva. Fiske Joda, det er fisk her. Vi fikk en del, men det var fjellvannene som bød på brukbare størrelser, mens elvene var fulle av småtterier. I de nedre delene av Lomsdalselva går det både sjøørret og laks, og vi fikk se noen imponerende eksemplarer av sistnevnte leke seg i elvemunningen. Storhølen, rett over Storbørja Lomsdalselva var på mange måter målet for turen, der vi skulle slappe av og hadde håp om å oppleve sjeldent god fiskelykke. Sånn sett skuffet Lomsdalen litt, men det kan ha vært vår uflaks. Storhølen, en kjempedyp og smaragdgrønn kulp noen kilometer over utløpet, var vel verdt besøket, men akkurat som med landskapet, lå de aller største perlene bak - eller over - oss, ved Elgviddvatnet. Lasse fisker i Lomsdalselva/Henriksdalselva Beregn god tid Hvis du har tenkt deg inn i Lomsdal-Visten selv, er det et par tips i denne turrapporten som det er verdt å merke seg: Stiene er vanskelige, været uforutsigbart, og landskapet helt fantastisk. Alle tre er grunner til å beregne ekstra god tid. Som oppsummering kan vi også slå fast at lavvu er uegnet til bruk i Lomsdal-Visten, men velegnet til å imponere andre turgåere med. Kanskje grunn nok i seg selv til å ta den med neste gang også. Storbørja - fjordarm fra Velfjorden, og vendepunkt for turen «Det e jammen en ræspektabel tur dokker har gådd», sa trønderen vi møtte ved Storbørja. Joda, vi har vært borti verre, men det var noen slitsomme etapper. Med en dag eller to til overs, hadde vi nok tatt turen over til Vistenfjorden også. Men den får være en gulrot som gjør at vi drar tilbake. Svensken hadde rett: «åtminstone en gong i livet»! Kjekt å vite De nærmeste flyplassene er Mosjøen og Brønnøysund Det går buss til Trofors, Tosbotn og Hommelstø fra begge steder, men få avganger i helgene. Fra Hommelstø må man ta seg videre med båt. Fra Tosbotn og Trofors kan man gå til fots. Noen kommer seg også inn Vistenfjorden med båt. Minimal til ingen mobildekning i store deler av Lomsdal-Visten Uforutsigbart vær Turrapport uten formateringsproblemer, samt oppfølgingsinnlegg og en kommende filmsnutt, finnes på www.dorgerundt.com
    2 points
  10. Sasojen

    Borras i Alta

    I går fikk jeg med meg min nye turvenninne på en søndagstur i fjellet. Hun hadde allerede vært på denne toppen, så det var sporty av henne å bli med meg:) Borras ligger 360 moh og er 4 km lang. Vi brukte 1 t og 5 minutter opp og 50 minutter ned. Jeg synes turene bare blir finere og finere for hver gang, spesielt når været er så bra og høsten viser sine farger. På toppen drakk vi kakao og satt å så utover "Finnmarksverdenen". Ekstra hyggelig er det når man får med seg et så flott følge med godt humør og morsomme historier. Hvis det er noen fra Alta som ikke har vært på denne toppen, kom dere opp med en gang! Bildene er et samarbeid mellom meg og min mor. Hun stiller inn kameraet og redigerer de etter at jeg har tatt dem;)
    2 points
  11. martin.m

    Fjellforums kanotreff

    Det å bruke kano er en virkelig fin måte å oppleve naturen på Kjell Iver. Smilte godt av værgaranti-kommentaren din.
    2 points
  12. Kjell Iver

    Fjellforums kanotreff

    Kjempegode turrapporter dere kommer med karer! Fristet litt - kano har jeg nesten aldri prøvd.. Er det sånn at knallvær er en merkevare for Fjellforumturer? Jeg mener - at vi kan stille med værgaranti?
    2 points
  13. Hjortefot

    Sjokkert!

    Det er noe uvitenhet ute og går når en sier at vitenskapen og medisinen ikke ikke kan være prestisjetunge. De forskjellige instanser der kan være utrolig tunge og "omvende" når det kommer noe nytt og bedre, for den gamle "lære" sitter hardt i disse miljø også, som andre steder. Det er bare å lese om stridighetene som oppstår når det kommer noe nytt. Noen vil forsvare det gamle utifra økonomiske interesser eller at de ikke ser at det er noe bedre enn det som allerde er...! Uansett, historien forteller om prestisje og kamper i disse miljøer. En annen ting i denne debatt er at altenativ settes opp mot skolemedisin. Men vi som jobber i helsevesenet vet det er mange gråsoner, dvs. at det er mye skolemedisin og vitenskap i noe av det alternative (men langt ifra all altenativt). Og en ting til, vitenskap gjør mye bedre, men det er ikke et endelig og avsluttet svar på det de finner ut. Det er kanskje et bedre resultat enn det forrige var, men det "nye" kan fort bli "gammelt" når forskning finner ut mer. Derfor bør vi stille oss åpne til i allfall se om det er noe i dette nye før vi avviser det. Jeg har tro på vitenskapen, men stiller meg åpen for at det kan være innspill og andre behandlinger som er utenfor skolemedisinen som har noe å bidra med. Det vil ikke si at jeg sluker alt som flommer inn på markedet, men noe bra kan finnes der.
    2 points
  14. Elisabeth-81

    Sjokkert!

    Antibiotika kan være livsfarlig ja, har selv fått nyresvikt av det. Hadde jeg vært gammel og skrøpelig hadde det kanskje tatt livet av meg. Er man allergisk mot penicillin kan det også relativt lett ta knekken på deg. Denne ME-pasienten burde vel kanskje ha vett nok til å informere selv om sin sykdom. Jeg er selvfølgelig enig i at man bør ha en ordentlig konsultrasjon, men etter selv å ha besøkt fastlegen endel ganger har jeg tenkt at hvorfor kan jeg ikke bare ringe han, det er jo ikke som at han gjør noe uansett. Å slenge helt tillfeldige medisiner etter folk med diffuse smerter har legene alltid gjort. Men da i form av NSAIDs preparater og kortison. Jeg fikk div betennelsesdempende piller i 7 år uten å ha betennelse. Det var ingen bevis på betennelse, ikke på MR og ikke på blodprøve. Medisinene hadde ingen effekt, men jeg skulle ta de fordet. Heldigvis kom jeg over en fysioterapaut som jobbet på en måte helsevesenet ikke likte. Det tok han 5 min å diagnostisere meg og fikse problemet, ingen medisiner. Mulig jeg er litt av en ulykkesfugl, men har nettopp vært igjennom en tilsvarende runde, men denne gangen bare i 3 år. Stadig beskjed om å knaske betennelsesdempende selvom jeg sa de ikke hjalp. Så etter å ha gått til privat fysioterapaut som gidder å undersøke litt ekstra har de funnet ut at jeg har tarsal tunnel syndrom. Det er ikke så vanlig så det blir ikke undersøkt. Poenget er at er man uheldig å drar på seg noe som ikke er normalt, må man gjennom helvete og tilbake for å få hjelp. Prøvesvar sier ofte ingenting fordi det ikke blir sjekket nøye nok. Kjenner en som hadde kreft i store deler av kroppen før de fant det ut fordi de ikke undersøker ordentlig. Jeg er ganske sikker på at det er mange med borreliose som ikke har fått diagnosen. Ja antibiotika er normalt riktig mot streptokokker, men når man sier til legen at det ikke hjelper med antibiotika og man alikevel skal prøve et par kurer før man ender med å bli frisk på egenhånd, da mener jeg at det er mer sløsing med antibiotika enn å gi det til noen som føler det har en viss positiv effekt. Ingen kjenner sin egen kropp så godt som man selv gjør, samme hvor lenge man har gått på skole. "De gangene legen må si "beklager, jeg finner ikke noe galt med deg", er ikke nødvendigvis uttrykk for legevitenskapens mangler." Det er desverre ofte et tegn på legers latskap og manglende vilje til å finne ut av ting og tenke litt utenom det mest normale. Ofte trenger de ikke gå utenfor legeboka engang, bare titte litt nøyere. Jeg tror de forskjellige meningene i denne tråden har endel å gjøre med de forskjellige erfaringene folkene her har. Noen har aldri hatt behov for å bli tatt seriøst av legen, noen har aldri hatt sykdommer utenom de mest normale. Noen har vært litt mer heldig med de legene de har vært hos. Personlig har jeg nok erfaring til å ikke ha tiltro til endel leger. Det er fåtallet som skiller seg ut og virker oppriktig interessert i å finne ut hva som er galt, desverre er disse ofte i det private helsevesenet, men det er en helt annen diskusjon. Jeg tror mye mer hadde vært oppdaget om legene hadde hatt litt mer tid og litt mer empati.
    2 points
  15. Kikut

    Sjokkert!

    Fantastisk bra innlegg. Når alternativ medisin viser seg å virke, vil den jo ikke være alternativ lenger, og vil bli adoptert inn i skolemedisinen. Det er jo det som er så flott . Leger kan være prestisjetunge, medisinen og vitenskapen er det ikke.
    2 points
  16. Brungmarka Ja da var det fisketur som skulle gjennomføres via Hissi turgruppen. Vi endte bare opp med tre stykker men denne turen var bare for spennende som måtte oppleves. Været var ikke meldt til å bli det beste men det skulle vise seg at dette kom til å bli en skikkelig flott tur. Vi endte bare opp med gutter på denne turen Ruben, Tommy og meg som skulle utforske den ukjente Brungmarka. Hadde vært inne i dette terrenget en gang i fjor og hadde en flott opplevelse med pent fiske vann og villmarksopplevelser. Turen startet på Brøttem der vi gikk over elven som renner ned fra Selbusjøen, her er bruen som det er bom på for å skille av området til kun hytteeiere som har tilgang til å bruke transport middel inn i området. Vi fulgte veien til vi fant stien som går rett igjennom området og ender opp ved Storvatne som ligger midt i området i Brungmarka. Det var her jeg var i fjor da jeg var å utforsket området og opplevde en bra fiske opplevelse. Turen opp til Storvatne tok rundt to timer i fra parkeringsplassen, her var det fortsatt noen kilometer som var planlagt å gå. Været var 20 grader og perfekt vandre vær men med en sekk som veide ganske mye så begynte svetten å renne ganske godt hos oss alle. Da vi kom frem til bestemt fiskevann så satte vi opp telt å begynte å fiske med både marka og spinner, dette var vist plassen som det lønte seg å fiske med mark pga her tok Ruben opp første ørrett som ikke var større en mark boksen, men som de sier «Noe er bedre enn ingenting» hehe. Mørket kom fort så det var bare å fyre i bålet og forberede oss for en kveld med mat stekt over åpen flamme og mye god drikke. Her ble det fortalt mye jakt og fiske historier som man har opplevd og gav hverandre forskjellige tips og triks. Vi overnattet i telt ved vannet og våknet opp til solskinn og herlig vær så det var bare å kaste duppen og sluken ut. Det tok ikke lang tid før Tommy fikk en fisk som nesten stakk av gårde med fiskestanga, den lå på bakken da den plutsetlig begynte å bevege seg ut mot vannet. Dette viste seg etter en lang kamp å være en flott ørrett på 7 hg som smakte meget bra til frokost. Vi ryddet området etter oss og pakket våre saker og begynte turen nedover til Brøttem. Denne turen brukte vi bare litt over to timer på å komme oss nedover til bilen med slitne føtter. Dette var en herlig gjeng å dra på tur sammen og gleder meg til neste tur allerede. Takker til Ruben og Tommy for en gal gjeng og gode turkamerater. Finner flere rapporter og flere bilder på min blogg : Mitt Villmark Noen bilder fra turen :
    1 point
  17. Synes tanken din er god, Tor Magnus, så hvorfor ikke? Humanisme i denne sammenhengen må jo tolkes som at det er plass til alle, uansett religion eller etnisitet osv. Tenkte kanskje å høre med de lokale foreningene av NJFF, kanskje også DNT, om dette er et opplegg de kunne tenke seg å være med på.
    1 point
  18. Tirali

    Fjellforums kanotreff

    Flotte bilder og en fin rapport . Fin ide å stille med værgaranti - smilte godt av den jeg!! Trasker rundt i østmarka på lørdag (prøver oss på x-run for første gang)... hvis jeg er like hel etter det kunne det kanskje vært moro med en overnatting i det fri. Hvor har du tenkt deg, tronn?
    1 point
  19. Denne diskusjonen tar litt av, og jeg regner med tråden snart blir utskilt da vi er langt fra det trådstarter spurte om, men allikevel, det ble jo litt interessant : Jeg bruker bøkene: Hundens stell og helse som er skrevet av diverse vetrinærer. Den er utgitt av landbruksforlaget. Den andre boken jeg bruker er Hunde encyklopedi også skrevet av en rekke veterinærer og forskere. Dette er bøker jeg anbefaler til dere som ønsker å lære mer. Jeg har studert mennesklig ernæring på skolen, og jeg regner med det er like mye å lære mtp hund. Jeg har en drøm om å sammenfatte det som står om ernæring i disse bøkene til et dokument, for meg selv, rett og slett for å dra mest mulig lærdom ut av det. Men så langt har jeg ikke kommet enda. Derfor klarer jeg ikke å dra ut alle de smarte setningene fra bøkene som begrunner det lille jeg har uttalt meg om. Dog jeg hadde heller ikke uttalt meg om jeg ikke var sikker jeg har lest det. Men begge disse bøkene forteller om at hunder ikke er rene kjøttetere og har behov for stoffer de bl.a får gjennom grønnsaker. Forøvrig synes jeg dere andre har hengt dere vesentlig opp i dette utsagnet. Det er snakk om en liten mengde i forhold til resten av kostholdet. Selv om det er en liten mengde er det fortsatt viktig. Egentlig tror jeg vi er enige. I tørrfor, som jeg skjønner de fleste her bruker, er dette tilsatt enten ved å tilsette grønnsakene eller ved kunstig tilsetning. Antagelig oftest det siste. Når det er snakk om hva hunder omsetter lettest til energi så er det fett. Når det gjelder kalorier så gir karbohydrater og protein ca. 4 kalorier per gram. Fett inneholder ca. 9 kalorier per gram. Hvis det er om å gjøre å dytte i hunden flest mulig kalorier, uten tanke for hva andre ting den trenger så sats for all del på fett og ikke karbohydrater som det står lengre opp. Hunder er ikke mennesker og har ikke problemer med høyt kolestrol eller karsykdommer som følge av fett. Uten en god forståelse for ernæringens roller, inkludert hele samspillet mellom kroppen og det ytre miljøet, vil det ikke være mulig å tilføre hunden alle de næringstoffene den daglig trenger. Dette gjelder karbohydrater, fett, lipider, proteiner, mineraler, vitaminer, andre næringstoffer som vann, antioksidanter, glykosamin, kondroitin, fruktsyrer, kurkumin osv... En annen ting jeg stusser på er utregingene av kaloribehovet for hund. For å regne ut basalbehovet regner man hundens vekt x30 + 70. På min hund blir dette 970 kilokalorier. Vedlikeholdsbehovet skal være ca det dobbelte av dette. Dermed er jeg oppe i 2910 kilokalorier for vanlig bruk på en hund. Med vanlig bruk er noen timer tur til dagen inkludert. Herifra må man legge til kalorier for høyere aktivitet. Det er klart en jakthund som jobber hele dagen skal ha mer mat, men at 8000 kalorier er normalt for en vanlig jakthund hørtes litt drøyt ut. At en trekkhund som jobber i kulden i 14 timer skulle kunne komme opp i noe sånt synes jeg derimot ikke er så rart. Men kom ikke å si det ikke er forskjell på en vanlig jakthund og en slik trekkhund.
    1 point
  20. En ting jeg lurer på er hvorfor det blir foreslått grønnsaker til hund? Hunder er jo definert som "Carnivore" eller kjøtteter på godt norsk. Mao er det vel ganske logisk at de burde kunne leve på kun mat fra andre dyr. Sjekket litt her: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog#Diet og jaggu, ser det ikke ut som hunder har opparbeidet seg evnen til å spise litt mer allsidig. Litt interessant å lese her også: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_food der blir det bl.a. nevnt at hvete ikke er bevist allergifremkallende. Har ikke hund og har ikke peiling på hund, så hvis kildene mine er feil, så tar jeg feil. Det hadde kanskje vært greit hvis folk grunnla påstander om hva hunden må ha i seg osv med noen referanser før man kommer med bastante påstander. Jeg kan ikke skjønne annet enn at f.eks påstanden om at hunden må få i seg grønnsakspure for å få i seg vitaminer bare er tull med tanke på at hunder har utviklet seg fra kjøttetere (og fortsatt er klassifisert som det, ikke alt-etere)
    1 point
  21. han kan trene opp gode spise vaner hele poenget med tilleggs for er jo å slippe å spise en kilo tørrfor og hele poenget med foring er jo at dyret skal dale minst mulig i intensitet utover dagen syns du ser på det veldig bakvendt. men nå har jeg en gjeng som venter på meg
    1 point
  22. vi får håpe tråd starter kan plokke ut noe mat nyttig her mellom grønsaker, vom og tørrfor nå skal jeg ut å trene 14 grønsaks frie hunder
    1 point
  23. dette var sommer foring/vedlikeholds foring ikke foring til en aktiv jakt hundse litt på hva han sier om hunder i arbeid de hundekjørere jeg kjenner forer ikke med så høy andel karbohydrater om sommeren fordi hundene trenger det men fordi det er en konsekvens av lite tilleggs for, da blir jo anndelen tørrfor og karbohydrater større mulig ikke Engholm har noen fasit men de fleste hundekjørere forer med noe lignende å det fungerer bra nei trodde ikke du mente tørrfor og grønsaker
    1 point
  24. Nå lurer jeg på om du tror jeg mente at man gjerne kan gi tørrfor og suplere med grønnsaker, det mente jeg ikke. Tørrfor inneholder mer enn nok karbohydrater, men utifra hva jeg så på Engholm sin fordeling av fett, proteiner og karbohydrater er det ganske likt det jeg mente, så da skjønner jeg ikke hva det er vi diskuterer. Jeg mener 15-25% for normalt aktive hunder. Om vi ser bortifra det mest ekstreme (lite trolig at TS sin hund har dette energibehovet) så mener Engholm 10-30% karbohydrater. Syns ikke den forskjellen er mye å krangle om. Men igjen, problemet var at hunden bare ville ha brødskiver. Jeg har en mening om hva en hund bør ha og forteller dette, det gjør jeg fordi TS lurer på om det er greit å fore hunden med brød, samtidig kommer jeg med et par enkle og konkrete forslag til hvordan han kan få hunden til å spise mer. Det finnes utallige meninger om hva som er et korrekt kosthold for hunden. Hverken du, jeg eller Engholm har fasiten på det. Men ihvertfall så har Engholm og jeg omtrent samme oppfatning av fordelingen mellom fett, proteiner og karbohydrater.
    1 point
  25. vist ts sin hund er litt heit er nok ikke sammenligningen så søk, skulle hunden hans bruke"bare"4000 kalorier i døgnet så er dette også langt mere enn en sofahund. hvor Engholm henter sine karbohydrater vet jeg ikke men tørrfor jo en kilde
    1 point
  26. en hund som tusler litt rundt på tunet kan sikket gå opptil flere dager uten mat en hart arbeidene hund er noe ganske annet når det gjelder grønsaker og hund så er nok ikke tiur3 helt aleine om å si det han gjør kalorien får jeg fra tall som både forprodusenter og andre med mye erfaring med arbeidene hunder har nok lest en del innholds deklareringer ja og også vert heldig å være med å teste en del for. vir.kelige tester ikke synsing og ikke betalt av noen
    1 point
  27. Tull, dette har du lite grie på! I steden for å lage en lang utredning, så kan du se litt på linken under. Den er beregnet for trekkunder. Men stående fuglehunder som blir hardt brukt trenger omtrent samme prosentandel av fett, protiner, karbo., m.m. Vitaminer dreier seg om alt fra 1 promille, til kanskje en prosent av foret, til en hardtarbeidende hund. Se også forskjell på "sommer foring" (hvileperiode for trekkhunder, men ikke jakthunder som blir trent) og det som står under "Svend Engholms resept" http://naturtips.no/foring.htm#Hunden som tåler kontinuerlig bruk Har drevet med hardtarbeidene hunder, i ca 40 år. Og jeg (og jaktkompisser) har flere bekjente innen trekkhundmiljøet som har rådet oss jegere angående foring. Følger fremdeles med. En del har jeg også lest opp i mellom årene og har utprøvd div typer for selv, for best mulig utholdenhet og kraft.
    1 point
  28. selv så forer jeg med stort sett de samme ingrediensene hele året å bare varierer sammensetningen tørrfor vom, laks, kylling og litt tilskudd av fett og proteiner. sammensetningen varieres etter behov/belastning mine hunder brukes hele året så jeg foretrekker en relativt kraftig kost året rundt
    1 point
  29. nei han sier ikke noe om vekt tap, men jeg regner det som en følge av å ikke spise hvilke påstander vil du jeg skal dokumentere vist du mener at inntil 25 prosent av kosten skall være grønsaker så vill det tilsi et tap på ca 2500 kalorier i døgnet på det mest ekstreme, det er antagelig mere enn en rolig hund trenger totalt sett.nå er nok ikke dette typisk jakthund forbruk men en heit jakt hund bruker nok fort tja muligens 6000 kalorier i døgnet det vil fortsatt si ca 1500 kalorier i døgnet i tapt energi dette er energi hunden trenger syns for øvrig det å henvise til en naturterapaut for dyr er en noe mager dukumentasjon
    1 point
  30. Hunder trenger ikke grønnsaker, men vitaminene som finnes i dem.! Problemet er at det er lite hundene klarer å utnytte av vegitabelsk føde, uten at det er riktig behandlet på fabrikk. Eller så må det ha gått i mellom magesekk og delvis tarmer (på et dyr), før hunden spiser det. Noe kan de også få i seg, ved å spise egen, eller dyrs avføring. Det hjelper IKKE å mose rå, eller kokte grønnsaker, hunden får fremdeles ikke i seg vitaminene de trenger! I vill tilstand, får hundene vitaminene ved å spise tarm- og vomminnhold, som er "halvfordøyd". Selve vommen spiser de på grunn av fett og proteiner. Rent kjøtt, er mest protiner og minimalt med fett, på et felt villdyr. Et hjerte, er proteiner. Andre indre organer, er som du nevner også viktig, der får de også noe mineraler og andre viktige næringsstoffer. Rått kjøtt, ennten det er skjært som en biff, eller et annet kjøttstykke (også hjerte) er nesten utenlukkende protiner og ikke noe annet vesentlig. Animalske produkter som er frysetørket, eller hermitisert har god holdbarhet, gjerne ca 2 år. Derrimot så har de samme produktene ganske kort holdbarhet, hvis det er frosset rått. Som regel fra 6 - 12 mnd. Ferske animalske produkter er noe bedre, men ikke mye, hvis en ser på hva som er utnyttbart. Kan nevne, at frysetørket vom har ca. 2 år holdbarhet. Brød er mest karbohydrater, som hunder skal ha lite av. Og brød tilfører hunder lite nyttig næring og er mest vomfyll, på lik linje med ubehandlete grønnsaker. Ei halv brødskive for "kosens skyld", under en lunch pause, er nok ikke skadelig hvis hundemagen tåler det. På jakt kan det være uheldig, for heite hunder. Men skal den ha noe til lunch, burde den heller få noe egnet, som er animalsk. Eks. oppbløtt frysetørket vom. Vær også klar over at heite jakthunder, er mer avhengig av godt og riktig for, enn en hund som "dasser" rundt deg på tur. En trent jakthund, galloperer det meste av dagen, i ulent terreng, opp og ned skråninger, m.m. Mine har vært ute i søk 7 - 9 timer hver dag (9 - 11 timers jaktdager) og slikt kan ikke sammenlignes med vanlige turhunder. Men det finnes jo også noen som jakter- og trener lite. Og heller ikke deltar på jaktprøver, da kan dette bli noe anderledes. Men stående fuglehunder, bør uansett være opptrent og holde formen den perioden en ønsker å jakte. Ser du nevner en "begrenset periode", i forbindelse med vitaminer. Tja.... for en ukes jakt, er det ikke kritisk med vitaminer. Men skal en jakthund utnytte høyenergi for, må den trenes opp til å tåle det (les nyrer) og for å kunne utnytte energien i fett og protiner. Ellers jobber nyrene på "høygir" og tarmene/kropp klarer ikke å ta opp all næringer og muskelene klarer heller ikke å utnytte energien. Vitaminer/mineraler er også viktig i denne prosessen. Noen lar hundene gå på høyenergifor hele året, kanskje med noe tilskudd rett før og under jakt. Personlig så trener jeg hunden det meste av året og "topper" formen mot jakttrening, jaktprøver og jakt. (På sommeren sykler jeg/vi og om vinteren går det i snørekjøring og hunden trekker i gallopp). Hunden får gradvis mer energi, opp mot disse aktivitetene og da er foringen ganske kraftig i mange måneder. (Og mange gjør det samme). Er det en periode (en uke eller to) uten forannevnte aktiviteter, trener jeg hunden med sykkel/ski. Så her er det snakk om mange måneder med rett for, ikke kun for EN ukes tur! Hvis en ikke trener opp hunden og gradvis øker energien, bør en også være forsiktig med "for" kraftig for! Bl.a kan heite hunder og utrente hunder, utskille røde blodlegemer og tisse ut "transportsystemet" fra blodet. Om vinteren er det lett å se, hvis andre stiller med hunder som tisser rødt og slokner etter en dag eller to. Mens andre holder formen, i både en og to uker i strekk, eller mer. Vet ikke om TS tenker på vanlige måltider, eller litt brød til lunch. Hunder bør få fullkostfor for hunder. Og stående fuglehunder, bør få for med høyt protin- og fett innhold. Da fortrinnsvis animalsk. Mine får i tillegg, frysetørket vom. Dette passer til min form for jakt og det er praktisk. Men for som Norwegian Polar (med vit. tilskudd) gjør samme nytten, men så var det holdbarheten i lavo da. Samme blir det med "slakteavfall" og lignende føde.
    1 point
  31. Ides

    Villmarksklubb for barn

    En villmarksklubb for barn hadde vært kult. Jeg tror nok det er lettest å starte en slik gruppe lokalt, gjerne i tilknytning til en eksisterende gruppe. Selv vurderer jeg å gjøre noe slikt her i Oslo. Selv tilhører jeg de hvor speideren ikke er et alternativ pga det sterke religiøse preget. Human Etisk Forbund syns jeg er et blindspor i denne sammenheng. Jeg er ikke ute etter en klubb hvor livssyn er viktig, det er naturen og utfoldelse i den som er cluet. Jeg tror også at der fins ganske mange andre som ikke er opptatt av å knytte natur og livssyn så tett sammen som speideren gjør. Til dere som bor i Oslo kan jeg ellers anbefale DNT sin familiecamp på Sæteren Gård til helgen. Her er det bare å ta med seg telt og alt annet som skal til og møte opp. For de som ikke er medlem av DNT koster dette hele 50kr
    1 point
  32. Har kjøpt meg lett Active Shell jakke og testet denne på noen turer i sommer. For første gang opplever jeg at goretex faktisk puster. Det er noe HELT annet enn det gamle rælet.
    1 point
  33. En flott tamrein fotografert i lav kveldsol på Kvaløya (Finnmark) under gårdagens fjelltur.
    1 point
  34. Er utvilsomt stor variasjon i kvalitet på ulike GoreTex produkter. Noe er meget bra, mens mye er "rallemikk". Jeg har etterhvert fått god erfaring med noen merker og siden holdt meg til disse. Betaler gledelig 5000,- for ei Patagonia eller Arc'Teryx jakke i "old school GoreTex" (kraftig rip-stop nylon). Disse lette, tynne greiene puster ikke spesielt bedre og gir vesentlig mindre isolasjon når de ligger som pølseskinn mot kroppen i en flau vestavindsbris. Vektbesparelse er dog et pluss... Dermizax fungerer nok bra i seg selv, men bergansplaggene har generelt for dårlig byggekvalitet (hvis vi ser bort fra ekspedisjonsmodellene som jeg erfarer som gode). Har sansen for det enkle (Less is more). Plagg i enkle farger, uten noen unødvendige lommer og sømmer, helst med solide glidelåser. Etter min mening er det for mye fokus på trender og moter.
    1 point
  35. Hva med et løp mot tre gullmerker? Ett for tur (telt, gapahuk, kano, toppturer, offroad sykling, klatring, ski etc.) Ett for jakt og fiske (fangst, tilberedning m.m) Ett for flora, fauna, mineral og historie (gjenkjenne og se planter, dyr, steinsorter, gamle dyregraver etc) Friluft er mangfolding og jeg tenker at hovedmotivet for slike merker er å få flere barn (og foreldre) ut i naturen. Noen liker å ha noe å strekke seg mot mens andre er mer glad i å samle. Noen er glad i jakt og fiske mens andre er mer opptatt av lære om blomster og stein.
    1 point
  36. Jeg er ingen ekspert på hundekosthold, men jeg leser meg opp. @Gummitotten, en hund trenger faktisk vegetabil mat så vel som kjøtt. Kjøtt/fisk er hovednæring, men det er en hel haug aminosyrer og vitaminer en hund skal ha som den ikke får fra kjøttet alene. Dette får den fra f.eks noen grønsaker eller bær. Kanskje har du opplevd at hunden din spiser bær på eget intiativ? Et annet poeng jeg vil trekke fram er at jakten ikke er en kort periode. Fuglejakta varer fra 10 sept til 28 feb, og det er nesten halve året. Så mangelsykdommer kan helt klart oppstå ved feil foring "kun under jakta" I og med at vi er inne på saken, vom (vanlig vom) er ikke fullfor. Selv bruker jeg det kun til å fete opp hunden, få i han næring underveis, eller smakstilsette vann for å få det i han. Når det gjelder vom og hundemat sine pølser er mange av de fullfor, men den mest populære, nummer 33, trenger tilsetning av noen fettsyrer. Selv fyller jeg på en dasj med selolje nå og da for å veie opp for dette. Eventuelt gi hunden fisk (men det liker selvfølgelig ikke min hund, men når vi har rester av sel får han det) Vom og hundemats pølser kommer i flere sammensetninger og varianter, så det går ann å variere innen for disse og dermed slippe unna med tilsetninger. Nå detter jeg vel litt av tema men allikevel: De fleste forer vel med tørrfor og her faller jeg litt av da tørrfor har funket veldig dårlig på min hund (dårlig mage, dårlig form osv) Men bruker du dette ville jeg sørget for høyest mulig innhold av kjøtt, og mindre korn, soya, mel, mais og lignende. Jeg har ikke noe vitenskapelig å begrunne dette i, men jeg tror min hund reagerer på kunstige proteinsammensetninger i tørrforet. Derfor tror jeg dette er en av årsakene til at han tåler kjøttpølsene bedre. @rypehund, det hadde vært kjekt å høre hva som må til for munster'n din når du har fått sjekka ut litt!
    1 point
  37. Fantastisk!!! For en flott vennegjeng du har ! Skulle jeg gifte meg en gang, hadde det vært det perfekte utdrikkningslaget for meg det...
    1 point
  38. Nordhauk

    Sydentur på saltfjellet

    Støtter meg på Vandrefalks betraktninger.. Ut over det: Knallrapport fra et mektig landskap! Det frister med fisketur på et par uker innover Saltfjellet. Skal gjennomføres før jeg går i grava.
    1 point
  39. Vandrefalk

    Sydentur på saltfjellet

    Flott rapport fra vakre Saltfjellet! Ja, de lappan, de lappan: Vi verner stadig flere fjellområder for all mulig slags aktiviteter, så spinner de rundt på motorsyklene sine og hevder sine rettigheter(??!!) som (tullt)urbefolkning!
    1 point
  40. Om goretex ikke er vanntett, hvordan kan det da være at jeg har vadebukser i goretex som er meget vanntette? Når den begynner å lekke, er det fordi jeg har slitt hull i den som må tettes. Goretex jakker kan ofte bli fuktige på innsiden. Jeg tipper det er svetten som ikke klarer å dampe gjennom under visse forhold. Det er spesielt når det er veldig fuktig ute. Ellers er det slik at når jakken ikke er impregnert, så blir stoffet selv våt og det føles våt på kroppen under. Derfor er det bra med impregnering. Jeg pleier alltid å gjøre det etter vask, siden min erfaring er at jakken virker mindre vanntett enn med impregnering. Men det kan bare være stoffet, altså. Det er STOR forskjell mellom å bruke goretex plagg og helt tette regnjakker. Samme gjelder for vadebukser. Jeg har tidligere hatt helt tette modeller og i disse svetter du mye mer og føles det helt klamt. Jeg har forresten også en regnbukse i Dermizax, som er en annen membran. Denne buksen føles også behagelig i regnvær, kanskje pga nettingstoffet på innsiden. PS: goretexjakker til kr. 5000 kommer alltid på tilbud på slutten av sesongen. Da har du ikke lenger all verdens utvalg, men da klarer du å kjøpe jakke til halv pris eller enda mindre.
    1 point
  41. Marmot

    Sjokkert!

    Samfunnet vårt er heldigvis bygget slik at fellesskapet kommer foran individet, dessverre så vil det da dukke oppe situasjoner som denne hvor man må være restriktive med bruk av udokumentert behandling selv om det for den enkelte føles veldig urettferdig og unødvendig. I situasjoner som denne handler det desverre litt om flaks/uflaks.
    1 point
  42. qwer993

    Sjokkert!

    Det kan høres ut som at de borelliasyke skal ofres på antibiotikaresistensens alter. det kan da ikke være en etisk handling å nekte en pasientgruppe en medisin andre grupper får?
    1 point
  43. Idag ble det topptur til Fongen i fantastisk høstvær Det bygges ved Ramsjøhytta
    1 point
  44. Solnedgang fra Malmangernuten 14/08 Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/
    1 point
  45. Hege P.

    TV-program

    Artig å følge med på "Mantracker (Menneskeger) som går på TV2 Zebra (Viasat) nå om dagen. Reality der et par personer skal førske å komme unna en sporer til hest. http://www.tv2.no/TV2/do/tvguide/minisite?uniqueId=-1315348974
    1 point
  46. Merker iallfall veldi stor forskjell på sjørørret dersom man har en meter med mono foran sluken. Da tenker jeg at dette har stor betydning også i klare fjellvann. Jeg bruker liten svivel og maks en halvmeter mono på fjellet.
    1 point
  47. Tenkte forresten kanskje at det var verdt å fortelle litt om hvorfor jeg tror jeg er interessert i å pakke lett. Jeg er ingeniør at utdannelse, men tydeligvis også i personlighet. Når man kombinerer det med å være i IT så blir man kanskje litt fokusert på kunnskap, teknologi og hvordan hacke seg til en bedre tur. For å strø litt melis på den kaka så er det nok en liten djevel som går i meg og insisterer på at dette er en utfordring også. Så for meg er det rett og slett morsomt å finne ut hvordan jeg kan "forbedre" utstyret. En hobby man kan leke med når man ikke kan oppfylle den andre hobbyen, å være ute i naturen.
    1 point
  48. Hei. Jeg er helt ny og grønn på terrengsykling, men ønsker altså å starte forsiktig med dette i sommer, og vurderer derfor å kjøpe meg en billig terrengsykkel hos xxl for deretter å kjøpe hydrauliske skivebremser seperat, og få disse satt på ettersom jeg syns det er viktig med bremser. Avid Elixir 1 bremser: http://www.ebay.com/itm/Bicycle-Bike-Cycling-2012-Avid-Elixir-1-Hydraulic-Disc-Brakes-G3-Rotor-Black-/220940632692?pt=Cycling_Parts_Accessories&hash=item3371168274 Sykkel: http://www.xxl.no/ProductPage.aspx?ProductId=34951&trackingcode=197c6a45e4747a33d885c4dc8f84f705 Vil bremsene passe på sykkelen? Ser at sykkelen leveres med mekaniske skivebremser, var innom xxl før helgen og kjente på forskjellen mellom mekanisk og hydraulisk, og ble egentlig med en gang klar over hva jeg ville ha. Kom gjerne med andre innspill også. - John
    1 point
  49. Skal 1-2 uker i fjellet nå i høst og ser etter både jakke og bukse til turen. Holder på å bli sprø av mylderet av utstyr, ekspeditører som ikke veit noen ting, hundretusener av tester på nettet, andres erfaringer, billige bukser kan være bra, dyre kan være mindre bra osv osv. Et eks: XXL selger Lundhags-buksa Traverse til 1200, Field-buksa til 400. Ekspeditøren sier at nei Traverse-buksa den er vel ikke vindtett, men sier så at "denne er både vind- og vanntett" og peker på en Stormberg-bukse til 300 kroner. Mens andre bukser koster to til tre lapper. Noe heter turbukse, noe heter vanntett turbukse, noe annet heter skallbukse, og noe heter regnbukse, mens Norrøna har vantette jakker og bukser til 1500,- som "egner seg til alle typer jakt". Jeg lurer også på om ei jakke trenger være veldig tjukk. Jeg har denne jakka: (http://www.moabsports.com/web-pid-52171-Helly-Hansen-Zone-Jacket-item.htm). Den er vindtett og lett og jeg er fornøyd med den, men er rett og slett usikker på om jeg bør ha en varmere jakke for fjelltur, eller om det er greit at 3.-laget er ikke er så varmt om man har godt undertøy og mellomlag. Jeg vil ha ei jakke og bukse til en fjelltur der det kan bli mye vind regn. Vindtett jakke og vindtett bukse som tørker fort er det viktigste tenker jeg. Og pris helst ikke over 3000 tilsammen.
    1 point
  50. Og du kan banne på at når du først har kjøpt en bukse er den for varm, for kald, blir for våt osv. Umulig å finne noe bra synes jeg.
    1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy