Vinnerliste

Ok, jeg var litt bastant her tidligere. Har gitt rødsprit-brenneren en ny tjangs i dag. Dro opp på åsen og kokte meg en kopp kaffe. Satte den gamle brenneren inn i en kvistbrenner slik som andre har vist her tidligere. Var ganske koselig. Ikke mye bråk kan du si. Siden jeg hadde god tid så brydde jeg meg ikke om hvor lang tid det tok. Når kaffen var kokt satt jeg lenge og varma meg på flammen. Kanskje jeg skal ha en Trangia-brenner i sekker fast som backup. Hvis alt annet svikter så vil jeg tro at denne virker. God tur

...og ikke glemme at mange kvistbrennere egner seg utmerket som kjelestøtte/stativ og tildels også vindskjerm for en spritbrenner. Så å ha både-og i sekken er ikke så dumt.

Jeg er som sagt ikke noen tilhenger av rødspritbrenner. Men disse små kvistbrennerne hvor man kan ha en spritbrenner som backup virker jo alldeles ikke så dum.

Jeg mener at koketiden går ned med en tradisjonell liten kaffekjele i forhold til typen du bruker på bildet. Der går veldig mye av varmen til spille fordi kjelen/koppen er smal og høy. Lav og vid fanger mer varme.

Sorry. 😐 Men jeg nevnte da spritbrenner et sted, gjorde jeg ikke? 😁 OT avsluttet.

Her ble jeg minnet på et møte jeg hadde jeg dro kystveien fra Lindesnes til Nordkapp med sykkel i 2010. I Trøndelag møtte jeg en fyr på vei sørover fra Nordkapp. Praten kom inn på fiske i Finnmark. -Nei jeg fisket ikke. -Ikke? Hvorfor ikke dersom du dro forbi mange flotte fiskemuligheter? -Jeg hadde ikke med meg stekepanne. -Ok. Men altså, fisken kan jo kokes også, og du laget deg vel mat på ett eller annet vis? -??? Koke? Det tenkte jeg ikke på.. 😏

Funker fint, det Jeg legger gjerne brennerlokket under brenneren for å få litt mindre avstand til kjelen. Litt usikker på hva som er optimal avstand, men synes dette funker greit i den lille kvistbrenneren.

Forsøk med en boks tomatbønner. Tom selvsagt. Der passer brenneren perfekt oppi slik at den henger på kantringen til brenneren. Bare kutte boksen til passe høyde. Det har jeg gjort for å bruke Trangiabrenneren i min SoloStove Titan (størrelsen over den minste SoloStove). Fungerer glimrende.

Sitat fra Villrein.no: “Hva kan du gjøre? Konklusjonen er at det i dag er alt for mye ferdsel på Hardangervidda som forstyrrer villreinen på en måte som går utover dyrene. Det går derfor ut en generell oppfordring om at de som ikke MÅ legge turen til Hardangervidda forsøker å finne andre reisemål. Kan du som planlegger påsketuren din vurdere andre områder? ” Hele artikkelen (6. April 2022): https://www.villrein.no/aktuelt/kan-du-unng-ferdes-p-hardangervidda-i-vr Det skal være klart at dersom eksisterende tiltak ikke har ønsket effekt, vil andre tiltak vurderes. Personlig hadde jeg planlagt omfattende turer på Hardangervidda neste mars/april, men jeg vurderer nå å unngå området helt. Det er mange flotte fjellområder i Norge.

Tunnelltelt med skrå ende er jeg også ferdig med. Spitsbergen og Keron her nå. Keron 3GT til solotur vinter, 4GT når vi er to eller tre. Har et Spitsbergen 4 X-Trem som er ubrukt og skal selges. Spitsbergen Pro 3 Camp har jeg så ungene har et de kan herje med.

Jeg bruker kvistbrenner til det meste. Titan på grunn av vekt, og fordi brenneren kjølner behagelig raskt etter bruk. Titan kaffekjele er jeg ikke like sikker på. Når kaffen er kokt og blir tatt av brenneren den blir den mye fortere kald i en titankjele enn i en stålkjele etter min erfaring. Det er fordeler og ulemper med alt av utstyr. Trangia spritbrenner og en skvett rødsprit er kjekt å ha i dagstursekken i tillegg, for enkel kaffekoking i veldig vått vær.

Jeg valgte selv Keron 3 til dette formålet. Jeg ville ha to innganger, lik lengde på alle stenger, og et romslig innertelt uten skrå i enden. Det er naturligvis mer enn stort nok for én person, men det er fint å få plass til alt utstyr og ha rom til kokkelering i innerteltet. Samtidig er det en fordel å kunne sove i midten og få litt avstand til blafrende teltvegger når det blåser. Merk at jeg har den vanlige versjonen av Keron, uten GT/stort fortelt. Jeg ville ha dette fordi jeg ikke er noen utpreget 'forteltsperson', all action foregår i innerteltet. Samtidig sparer jeg bittelitt vekt og volum (og noen kroner i innkjøp), har en teltstang mindre å tre i, og teltet får litt mindre vindfang sideveis. I tillegg blir teltet helt symmetrisk og dermed spiller det ingen rolle hvilken vei jeg setter det opp. Jeg vet jeg er rar og skjønner at andre kanskje foretrekker større fortelt. Teltet har robuste og gjennomtenkte løsninger og er lett å håndtere med tanke på stangkanaler, pluggfester og glidelåser og jeg kan ikke komme på noe negativt å si om det. Jeg har faktisk et Spitsbergen Pro 3 Camp liggende i skuffen også, men det blir sjelden brukt altså. Sammenlignet med Keron har det litt trange stangkanaler, fiklete barduner og pluggfester, og glidelåser som kjører seg fast irriterende ofte. I tillegg er det ofte vanskelig å få duken til å tette helt ned mot bakken. X-trem-modellen har naturligvis snømatter langs sidene som løser sistnevnte, men jeg vet ikke om løsningene generelt er mindre fiklete enn på Pro-modellen.

På denne tiden av året bruker jeg jo egentlig "kvistbrenner" mye. Ikke veier den mye heller. Vi må ikke glemme dette alternativet...

Kan nesten garantere deg at du kommer borti skråveggen om du er 186, ialle fall dersom du ligger på rygg og har tykk vinterpose. Vinden presser også veggen innover. Ville ikke nølt med å gå for ett av de to andre du nevner om du er lang. Hvis oppvarming er et behov så bør du ikke gå for større enn 3 manns. Har Spitsbergen 4, og det blir iallefall ikke varmt når jeg fyrer i forteltet. Og liker ikke tanken om å ta brenneren inn i innerteltet og skalke alle luker grunnet avgasser. 4-ern bruker vi som 2-manns vintertid. 115cm takhøyde og så kan man lett komme seg inn og ut uten å komme borti hverandre.

Det kommer an på type brenner og hvilket material de er laget av. Du får dem i titan også. På dagsturer er ikke vekt det viktigste. Jeg bruker ikke kvistbrenner for vekta sin skyld, men for kosen de gir. Erstatning for tradisjonelt bål.

En virkelig flott tur - men lang. Enkelte turer her på Gran Canaria og Puerto Rico, er enkle og lette å gå. For blir det en del slike turer. Først til Norskeplassen og så videre innover eller nedover mot Arguineguin. Andre turer er morsomme, kjekke og byr på en litt annen natur, som turene innover eller nedover til Veneguera. Noen har litt av alt, som turen til Hjermandsplass. Det er likevel en tur som skiller seg ut. Det er turen fra «Cooperativet» i Mogan og tilbake til Puerto Rico over fjellet. Først opp en lang bakke og så en lang tur sørover. Turen fra «Cooperativet» tilbake til «Natural Park» er lang, nesten 24 kilometer, og det er i tillegg over tusen høydemeter. Det er en drøy tur for de fleste, og jeg kvier meg alltid litt på forhånd. Likevel er dette en tur som er verdt alt strevet. Det er virkelig en flott fjelltur på Gran Canaria. Nå er det nok mange som vil mene at turen fra «Mølla» og opp bakken der, med «hylla» som en virkelig utfordring, er mer spektakulær og ellers like flott. Ikke for oss med et lite snev av høydeskrekk. Bergvegg til venstre og stup – rett ned – til høyre, er ikke noe for meg i hvert fall. Jeg foretrekker å starte fra «Cooperativet» hvor bakken er mye «snillere». Det var bare tre av oss i drosjen mot «Cooperativet» i Mogan. Edvin, som turleder, Kjell som offisiell tid og avstands-kontrollør, og meg sånn midt i mellom. Vi snakket med en dame da vi gjorde oss klar til å ta fatt på bakken oppover. Da hun hørte av vi skulle opp 1000 meter og gå 24 kilometer tilsammen, tok hun omtrent bølgen. Hun var imponert. Vi viste jo at det var mange meter opp og tok det med ro. Heldigvis hadde Edvin fått oss opp så pass tidlig , at vi gikk i skygge omtrent til toppen. Nå var stien forbedret siden sist vi gikk her. Noen hadde ryddet og ordnet. Stien, eller Caminoen var nå i god stand, selv om det enkelte plasser fortsatt er mulig å gjøre forbedringer. Vi kom i hvert fall til topps uten problemer, og kunne se tilbake på stien nede i bakken som slynget seg oppover i fjellsiden, Det er ganske godt gjort å gjøre stien så pass grei å komme opp, i det bratte terrenget. Oppe i sola ble det en liten stopp, før vi fortsatte mot Caminoen fra «mølla». Vi diskuterte muligheten for å treffe folkene fra Norskeklubben. De skulle opp bakken og videre til Tauro. I hvert fall ett stykke samme vei som oss. Denne gangen var det mye mer grønne planter og blomster enn det vi har møtt på før. Da var det bare noen trær som var grønne. Nå hadde vi grønne busker og lavendel i blomst langs stien. Nedover mot «to rom og kjøkken» blir det mer og mer skog. Pinjeskogen står ikke tett, men det er likevel skog. Nedenfor «to rom og kjøkken» åpner det seg opp mot dalen under, og stien videre mot Cortadores er lett synlig i fjellsiden nedover. Stien går i svinger og bakker, både nedover og litt opp. For det meste holder den seg på omtrent 900 moh. Det nesten hele tiden bratt ned på den ene siden og av og til ganske bratt opp på den andre, Stien er aldri skikkelig smal, men enkelte plasser har regnet vasket vekk noe av overflaten og laget en renne midt i stien. Denne gangen var vi velsignet med et virkelig bra turvær. Sol, noen skyer inne i mellom, litt vind – enkelte plasser, og passe temperatur. Det ble en skikkelig sommertur, med lukt av pinjene som følge. Utsikten er virkelig god. Det er spesielt å kunne se ned i dalen, samtidig med at stien fremover er synlig i fjellsiden der den slynger seg rundt knauser og inn juv for å runde nok en knaus lengre framme. Det er ikke mange meter i luftlinje, men mange og lange meter å gå. Vi kom fram til platået over Cortadores etter 4 kilometer – fire flotte kilometer. Da hadde vi fortsatt en kilometer fram til veien, og den skulle vi delvis følge fram til Norskeplassen. Det er kjedelig å gå på vei, men det er egentlig ingen annen mulighet enn denne veien for å få med seg denne flotte turen. Spesielt de fire kilometerne fra «To rom og kjøkken» og til Cortadores. Det tok tid å komme til Norskeplassen, og da hadde vi fortsatt tre kilometer ned til «Natural Park». Etter en kor pause, tok vi fatt på innspurten. Det var tre godt fornøyde karer som sto nede ved hotellet og gratulerte hverandre med en greit gjennomført tur. En tur som -igjen- var virkelig var flott.

Her er en film fra årets tur til Femundsmarka Nytes best i 4K oppløsning på full skjerm om mulig eller nødvendig.

Det var litt for lite her også, 5 min med dremmel så var det plass

I og med at plata som fulgte med ikke passer til Trangiaen min, så... ja (Joda, jeg kunne slipt opp hullet så det ble stort nok, men gidder ikke når det funker så greit å bare bruke lokket. Så blir den en løs del mindre på drasse/passe på også.))

Det er godt med snø på Hedmarksvidda om det er interessant å gå til dømes frå Elverum i sør til nøre delar av Rondane. Tenkjer også det er godt med snø allereie i Langsua, der plar vere snøsikkert kring jul.

Har du bevist tatt bort platen til å sette brenneren i ?

Men det er kanskjje ikke alle som samtidig er så flink til å påpeke det og strø om seg og merke innlegg med triste ansikter.

Kan jo være at en som lurer på hvordan han, eller hun, skal få kokt fisken sin på tur fant et brukbart svar da? 😇

Aner ikke. Han var reisende pr. sykkel som meg, men uten tilhenger. Mulig vekt og pakkemuligheter bidro. Ikke sikkert han hadde med seg fiskeutstyr en gang. Det hadde jeg, med tanke på at jeg jo reiste kystveien. Det ble da også noen gode fiskemiddager av det. Torsk, sei, makrell, en og annen harr og ørret. Hadde jeg dratt over Finnmark til fots "over skog og hei" hadde jeg nok fisket mer jeg også. Men det finnes da uansett muligheter til å spe på kosten selv om man reiser langs veien.

Off topic is my middlename Kjele + panne vs bare kjele… det var vel tankerekken

Vi byttet Fjellheimen Xtrem med Spitsbergen Xtrem. Vi blei sprø av de skrånende innerteltet og ser bare fordeler med Spitsbergen.

Jeg har Spitsbergen 3 xtrem. Veldig godt fornøyd med det på vinterturer. 4 like lange stenger, lett å tre med votter. Står veldig fint i vind. Stort fortelt med plass til pulken, hvis jeg vil. To innganger er praktisk. God takhøyde, rette vegger ved beina, og liten sjanse for å få våt sovepose. Masse plass, kanskje litt vel mye plass for bare en person. Likevel praktisk med masse plass på vinterturer. Soveposen, liggeunderlaget og den store dunjakka utenpå meg tar mye plass. Teltet er 4,8 m langt og krever stor plass. Denne plassen finner man lett på vidda eller i bjørkelier. Men feks i Rondane kan det være litt vanskeligere å finne plass til teltet, hvis det er et område med store steiner.

Var det som fikk meg til å tenkte at Titan er en bedre leder enn messing. At man drar slutningen slik er visst ikke uvanlig, se : https://www.natori-mnf.co.jp/english/titanheat/index.html

Den heter Haglöfs Lite Zip Off Pants. En meget lett og komfortabel sommerbukse.

Jo, men når du spør om det er lov eller ikke lov til å anvende kvistbrenner i perioden med "bålforbud" er det forskriften du må forholde deg til, ikke hva folk kaller ting. Svaret er "det kommer an på". Du mener gass er sikkert: https://www.nettavisen.no/primus-startet-brann-pa-blamanen/s/12-95-630040 Mener også å ha lest at den store skogbrannen i 1970 på Melsheia der tusenvis av mål brant vekk skyldtes at noen på tur veltet et gass kokeapparat. Forskriften beskriver ikke hva folk gjør og hva de kaller ting. Den beskriver hva som er ulovlig å gjøre (og også lovlig å gjøre, det finnes unntak hvis du leser forskriften). Siden den ikke snakker spesifikt om bål, men om "å gjøre opp åpen ild" og "behandle brannfarlige gjenstander", så er det dette du må vurdere og forholde deg til. Det nytter ikke å argumentere med at dette jo var en primus eller dette var en kvistbrenner og ikke et bål når brannen er et faktum. Brannforskriften handler om å forebygge brann, ikke om å forby folk å brenne bål. Brann er nøkkelordet, ikke bål. Likeledes forebygging, ikke forbud. Det er forbud mot å ikke forebygge fare for brann kan man si. 😉 Og man kan ikke gi et generelt svar på at for eksempel gass er greit, men ikke bål. Det må faktisk vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det skal mye til at du vil slippe unna en svær erstatning om du skulle starte en brann, selv om du "bare brukte gass". Kan kanskje være hvis gassboksen helt uten påviselig grunn revnet og eksploderte på grunn av en feil, men neppe hvis den veltet og startet en brann på den måten. Men les forskriften (§3, paragrafen gjelder over alt utendørs bortsett fra 3. ledd som kun gjelder i og i nærheten av skog og utmark) , så fremgår det også hvorfor du kan behandle de forskjellige kokemulighetene og stedene forskjellig. Det kreves at du utviser skjønn, og da må du passe på å falle ned på den brannsikre siden når du er usikker. Ellers blir det lett til at du kan anklages for å ha opptrådt uaktsomt hvis det skulle oppstå en brann (aktsomhet=bruke hodet, og det skal man jo som kjent ofte gjøre). Hvis det ikke er fare for brann i det konkrete tilfellet åpner forskriften for at det er helt greit, også i perioden 15. april til 15. september. Også med bål. Er man usikker kan man også spørre brannvesenet om råd ("tillatelse"). Obs. Det er årlig også områder som har spesielle forskrifter. Det kan være forbudt selv å tenne opp en fyrstikk i avgrensede områder i spesielt brannfarlige perioder, så man må også sjekke lokale brannforskrifter. Se for eksempel denne artikkelen i fra i mai i sommer her i Lillestrøm kommune som nevner "stormkjøkken, engangsgrill, andre kokeapparater" spesifikt https://dinside.dagbladet.no/fritid/forbyr-apen-ild-i-flere-kommuner/76001560 (hva nøyaktig brannforskriften sa vet jeg ikke, men jeg leste den og det framgikk helt klart at jeg nok måtte satse på kald mat hvis jeg skulle på tur, eller bruke denne som jeg skaffet meg for andledningen: https://www.outnorth.no/barocook/lunchbox-850-ml?gclsrc=aw.ds&gclsrc=ds#SteelBlack) Ps. Jeg bruker kvistbrenner når det er trygt, også innenfor perioden med "bålforbud". Det gjelder også bål. Når det er trygt. Og gass. Og bensin. Og what-ever. Men bare når det er trygt. Og i et gitt tilfelle skal det som oftest mindre til for at jeg betrakter gass-/bensin-/parafinapparat som trygt enn kvistbrenner og bål som trygt. Det er som oftest lettere å finne en trygg plass for kvistbrenner enn for bål, rett og slett fordi du kan sette den på en stor stein, for eksempel helt ut mot bredden av ei elv eller ei steinlagt strand. Men kvistbrenner er ikke alltid trygt. Hvis det for eksempel er tørt rundt der jeg sitter og det blåser er kvistbrenner direkte skummelt. Gass er heller ikke alltid trygt, for eksempel i et område med tørt gress. Man kan dog helle bøttevis med vann rundt der man sitter så brannfaren forsvinner ved et velt.

De var regnet som flotte stenger, men det har skjedd så mye med stangteknologien siden den gang at den nok vil føles gammeldags nå. Det er jo entusiaster som samler utstyr, så mulig du kan få litt hos dem..

Det går an å ta kontakt med Villreinsenter Sør på Skinnarbu. De kan fortelle hvor dyrene står, og hvor det er minst fare for konflikt.

Hatt Norrøna modell i mange år, Bitihorn. Finfin kvalitet, bor i den på turer når det er varmt. Tynt materiell, ikke lufteventiler dessverre, men overraskende holdbar. Tørker raskt, passe smal form, shorts over knærne. Skulle jeg kjøpt likt produkt på nytt ville jeg kikket på Fjellreven Midsummer, mest for å prøve noe nytt.

På dagsturer bruker jeg aldri slange bensinbrenneren. Det er for mye styr. Foretrukket brenner i rekkefølge på dagsturer høst/vinter: 1. kvistbrenner 2. alkoholbrenner 3. svea123 4. gass (toppmontert) 5. bensin slangebrenner

med koden godjul på fjellsport så var det 30% rabatt på et kjøp, og da var jeg svak og det datt plutselig et hilleberg allak 2 i handlekurven

Vi kunne ikke ha utlendinger flygende rundt og handle sprit i tide og utide så utlendinger var henvist til polet (Systembolaget) eller apoteket.... ;-)

Nuh tror jeg dere trenger å komme dere ut på tur....

Jeg tenkte jeg skulle dele dette bildet av en 111 primus ute av kontroll i jaktbua vår for et par år siden. Man kan kalle det brukerfeil. En operatør ( det var ikke meg) som ikke var helt konsentrert gjorde at bua vår nesten brant ned. Den eneste gangen jeg har brukt en brannslukker til det den er beregnet til og ikke til øvelse. Vi var kommet tilbake til bua etter jaktdagen, det var blitt mørkt og det var min kamerats tur til å lage middag. Vi har ikke strøm i bua, så det var mørkt inne. Jeg satte meg i vindfanget og nøt meg en øl mens jeg ventet på middagen. Jeg hørte lyden av heftig pumping av primus, og etter hvert ett " oh, oh ..." og litt andre lyder. Og kikket inn og så dette synet. Litt flaut å fortelle at jeg tok ett bilde før jeg fant brannslokkeren og slokte brannen. Men jeg forsvarer meg med at det var til utdannings formål. Det som skjedde var at kamerat pumpet opp trykket på tanken uten å sjekke at stengeventil var stengt. Den var ikke det. Han hadde det travelt og hadde heller ikke tatt på hodelykten. Dermed så han ikke at det sprutet parafin ut av dysen som fylte primuskassen og etter hvert fløt utover benken. Han merket seg at det var søl, men trodde det var vann siden vi har en vannbøtte stående på benken også. Det var ikke vann. Og så tømmer han en dryg skvett med rødsprit opp i skålen og stikker en fyrstikk borti. Og voila, ett parafinbål på kjøkkenbenken. Det er ikke mye som er idiotsikkert. Trangia er det ikke, og heller ikke en parafinprimus. Og tro det eller ei, men en gassbrenner er heller ikke idiotsikker.

Hvis en leser igjennom denne tråden når kjelen er satt på rødspritbrenneren er nok kaffen snart klar 🥱

Erik Normark feks, som er ganske stor på Youtube, bruker stort sett alltid Trangia rødspritbrenner, hele året, sammen med Triangel eller hele standardsettet. Han kan bruke hva han vil, men vil altså bruke rødsprit. Også til snøsmelting.

Alt til sitt bruk. Sprit er ikke raskt, og man må være forsiktig. Men det er driftssikkert og man kan få veldig lette løsninger. På en fin dag kan jeg godt ta med ei bok og sette meg på et fint sted i skogen, og da funker sprit helt ypperlig til å brygge en kopp. Har ikke dårlig tid, fryser ikke, og vil gjerne nyte stillheten. Enig. Har man i tillegg dårlig tid på tur er det lite som er raskere - null tid kastet bort på å sette opp brenner etc. Og om man er skikkelig redd for ulykker sørger man for at kaffen i termosen er lunken

Etter å ha sittet noen ganger på en fjelltopp i sur trekk, eller fuktig i tørrdrakten på en holme, mens jeg venter på at vannet skal koke - har jeg begynt å foretrekker brennere som gir god effekt og er rask å få i gang i alle forhold. Derfor bruker ikke jeg rødsprit. Men om man er varm og har det komfortabelt mens man venter skjønner jeg godt at mange foretrekker en helt lydløs spritbrenner. Og skal man være ærlig, så er vanligvis det mest praktiske på dagsturer å ta med thermos og nistepakke Vi bruker vel oftest brenner på dagsturer fordi det er gøy egentlig.

Det er ikke så ofte jeg bruker sprit brenneren, men det er flere ting som allikevel gjør at jeg mener den har sin plass. 1. Driftssikker. Ingenting som kan gå galt med brenneren. 2. Stille. 3. Lar seg kombinere med de fleste kvist brennerne 4. Billig drivstoff som er tilgjengelig overalt 5. Ingen halvtomme bokser med gass som er irriterende. 6. Den oppleves som trygg. Ingen trykksatte systemer, ingen eksplosiv væske. 7. I motsetning til bensin og parafin, er selve drivstoffet (så lenge man benytter etanol) lite helsefarlig.

Du definere det ikke, men tanken med spørsmålet er kanskje mere myntet på turer av lengre varighet enn bare en dagstur? Jeg bruker ikke rødsprit på turer av lengre varighet enn en natt eller når det er flere enn bare meg. Grunnen til at jeg bruker rødsprit er: Det er lettvint. De aller fleste aktiverer og gjøremål er det en risiko ved, men denne kan reduseres betraktelig om man har kunnskap nok til å vite hvordan sannsynligheten kan redusere (risiko = konsekvens x sannsynlighet). Nå trenger ikke jeg å etterfylle rødsprit ved bruk, så det er med på å redusere risikoen betraktelig. Jeg fyller opp til de forskjellige merkene i brenneren, der jeg etter litt testing/bruk nå vet hvor mye vann jeg kan koke opp, og Bob's your uncle 👌 Det er lettere. Samme som ved alternativene, så er det mengden brensel som bidrar til variasjon i vekten. Jeg tilpasser mengden rødsprit til planlagt bruk av brenneren, og finner det stort sett like konsekvent i som forbruk med bensin. Det tar lite plass i sekken. Når brenneren, kjelestøtten, fyrstikkesken og rødspritflasken (ved dagstur, 60 ml) kan ligge inne i kasserollen på 550 ml, så tar det hele veldig lite plass. (Får plass til det i hoftesekken på 2 liter sammen med en real, ref bildet nedenfor). På overnattingstur bruker jeg en litt større flaske som har plass i sidelommen på sekken. Per nå Trangia 0,5 L fuel flaske, men har kjøpt en 0,3 L som kommer til å bli brukt for rødsprit og så blir 0,5 L brukt til bensin for SVEA 123'en. Uten å ha tatt tiden, føler jeg at jeg sammenlagt bruker jeg minimalt med mere tid på å bruke rødsprit sammenlignet med gass. Jeg bruker primært rødsprit brenner oppsettene i barmarksesongen, og om det er vått i marka. Her er noen bilder av det minste rødsprit brenner settet mitt (Har også ett Trail Design Sidewinder Tri-Tri Caldera sett med 900 ml kjele som blir brukt på overnattingsturer. Takk til @Memento mori som "overtalte" meg til å ikke selge 🙏) 207 gram uten rødsprit Alle delene utenom rødsprit flaske Pakket i 2 L hoftesekk (bruker en softbottle alá platypus flaske som jeg også får plass til sammen med en real pakke og en sjokisbar )

Jeg tror det gjelder mange, i hvert fall om man er litt opp i åra. Minnene strømmer lett på når man tar fram gamle ting eller gjør ting på måter man gjorde dem på før. Det blir mer kos av det da. For min del er det bål som gir den beste kosen og de fleste minnene.

Trangia var min første brenner og dermed min første kjærlighet på en måte. Jeg hadde to i noen år, fordi guttene mine lånte dem så ofte når de skulle på tur. For meg er enkeltheten og påliteligheten det største argumentet. Jeg har mer enn en gang opplevd at en primus svikter på tur. En gang ( eller flere ganger egentlig) en Optimus Nova, da jeg hadde den. Og min Optimus 8R ha også sviktet en gang pga en mekanisk brekkasje.Og en gang brakk pumpehåndtaket til en MSR jeg hadde og gjorde det plagsomt å bruke den. Men med Trangiaen er det liksom ingenting som kan slutte å virke. Pålitelig og enkel. Og alle gryter og kjeler i en pakke. Likevel har jeg ikke noen Trangiaer nå, for guttene mine har overtatt dem. At Trangiaen topper ulykkesstatistikken, for det gjør den, skyldes at inkompetanse dyrkes fram i samfunnet vårt. Guttene mine kunne bruke Trangiaen fra de var ganske små, og visste legge hånden over brenneren før de etterfylte med rødsprit. Det er så enkelt. Lettere enn å lære å knytte skoene. Likevel ble Trangiane bannlyst i skolene her i Sør Vest, der min kone jobbet i en av dem, etter den siste alvorlige hendelsen i en Sandnes skole på tur. Nå er det gass som gjelder i skolene. For det er idiotsikkert. Tror de. Og dessverre er det noen som biter på dette med idiotsikkert, så tar de en gasslampe med inn badstuen til hytten de bruker og tragedien skjer. Det er ikke mye som er idiotsikkert. Kompetanse vil alltid være bedre å trakte etter enn idiotsikre produkter.

Jeg tror det skyldes prisen og at det er enkelt å skaffe seg et helt sett uten å måtte komponere så mye selv. Man får brenner, to kjeler, kaffekjele og stekepanne i ett sett sammen med vindskjerm og brenner for under tusenlappen (billigste settet er vel 5-600 kroner?). Sikkert også populært som jule- eller bursdagsgave til en tenåring som starter karrieren som friluftsentusiast. Og det er svært enkelt og intuitivt å bruke. Man tømmer rødsprit i det store hullet i brenneren og tenner på. Det er vel knapt noen mulighet til å missforstå noe her. Ulempen er eksplosjonsfaren ved at man etterfyller en brenner som fremdeles har en usynlig liten flammer som du ikke så. Så vidt jeg har forstått skjer det vel nesten årvisst ulykker med disse enkle brennerne. Søk med google på "ulykke trangia", og du får opp en del tilfeller, også i Danmark. Det er en del som vil forby bruk av rødspritbrennere i forbindelse med skole og barnehager, og noen har allerede innført forbud: https://www.barnehage.no/innforer-forbud-mot-rodspritbrennere-i-skoler-og-barnehager/143771 Norsk brannvernforening anbefaler at skoler og barnehager ikke bruker rødspritapparater, og de skulle vel ha en del statistikk å bygge på vil jeg tro. Hvis gass og andre apparater var like utsatte for ulykker ville de vel nevnt disse også tenker jeg. https://brannvernforeningen.no/nyheter/2018/09/unnga-brannskader/ Så lenge alt går riktig for seg og det ikke skjer noe (velter brenneren/brennstofflaska etc), så er vel rødspritaparatene trygge nok. Men så er det jo sånn at ikke ting alltid går etter planen. For meg er sikkerhet ikke bare forbundet med sikkerheten til tingen, men også til hvor lett det er å bruke tingen feil. Jo mer kunnskap man må ha, og jo mindre feil man kan gjøre, jo mindre sikkert er det. Jeg er tilbøyelig til å tro at gassbrennere er de som har aller færrest ulykker blant barn og ungdom på tur. Det er ikke så mye man klarer å gjøre feil med en gassbrenner. Man kan selvsagt prøve å slå en spiker gjennom gassboksen, men er man på det nivået vil man sikkert finne på like "lure" ting med et rødspritapparat også vil jeg tro. Skulle jeg ha kjøpt noe til en som er i starten av sin friluftslivkarriere ville jeg kjøpt en gassbrenner og et separat kjelesett og vindskjerm. Eller kanskje helst et trangia-sett med gassbluss i stedet for rødsprit. Jeg synes trangia burde ha gassbrenneren som standard og heller rødspritbrenneren som ekstrautstyr, ikke omvendt slik det er nå.

Nja, dette er vel varmelagring, ikke varmegenerering. Sånn jeg forstår det vil du trekke energi ut av den fuktige lufta når fukten absorberes i ulla, og da bare så lenge ulla absorberer fukt. Men denne fukten må da komme fra lufta utenfor genserer/votten, ikke fra svetten. Når ulla så tørker opp vil du få mottatt effekt, varme overføres fra ulla til lufta og ulla vil avkjøles. Men det genereres ingen varme her. Den overføres fra (trekkes ut av) den fuktige lufta så lenge ulla trekker til seg fukt. Vanskelig å se hvordan dette skal kunne utnyttes i tur klær der jo fukta og dermed varneenergien stort sett kommer fra kroppen. Kan kanskje utnyttes hvis du beveger deg fra tørr inneluft (hvor det uansett er varmt nok til at du tåler varmetapet når fukta forsvinner ut av ulla) til kald fuktig uteluft hvor ulla trekker varme ut av lufta ved sorpsjon (hvis ulla har rukket å tørke tilstrekkelig i mellomtida). Og kanskje ved å dyppe tørre ullvotter i vannet (men virkningen vil snu seg når ulla gir fra seg vann i stedet for å ta til seg vann, så...) Fremfor alt betyr ikke dette at du får en slags varmepakke som genererer varme ved å blande ull og vann. Termodynamikkens lover er tydelig på det. Energi kan ikke oppstå av intet eller forsvinne uten å ta veien ett eller annet sted, kun ta en ny form og/eller transporteres.

Devold mener at hvis man blander ull og vann vill temperaturen i ulla øke? Det er fire mulige årsaker til dette: 1) Ulla brytes ned og som følge av dette vil hele blandingen av ull og vann øke temperaturen (ulla ødelegges, kjemisk reaksjon/biologisk aktivitet som bryter ned ulla og produserer varme, lite trolig da ull i så fall ville være lite egnet til å lage klær av, og det gjør man jo) 2) Vannet ble kaldere når ulla ble varmere (umulig hvis ikke vannet var varmere enn ulla i utgangspunktet, bryter med termodynamikkens 2. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da), 3) Man laget (varme)energi av ingen ting (umulig, bryter med termodynamikkens 1. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da), 4) eksperimentet ble ikke riktig utført eller gikk feil (i forhold til hva de påsto at det viste). Personlig holder jeg en knapp på alternativ 4, og den knappen er stor. Termodynamikkens første lov sier at energi aldri kan oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former Termodynamikkens andre lov sier at varme kun kan gå fra noe med høyere temperatur til noe med lavere temperatur Våt ull vil bli kaldere enn tørr ull hvis vannet i ulla kan fordampe. Fordamping krever energi som vanligvis tas fra den overflaten vannet befinner seg på i tillegg fra lufta vannet er i kontakt med. Jo mer du klarer å forhindre denne fordampingen, jo mindre varme vil ulla tape. Men våt ull vil også lede varme bedre enn tørr ull fordi vann er en god varmeleder.

Test Klättermusen Salopette Freke Vart ved ei tilfeldigheit anbefalt Klättermusen Salopette Freke sumaren 2015. Vedkomande prata varmt og lenge om den så eg sette den på "sjekk ut" lista mi. Da verdsveven avslørte prisen på sju laken +/- vart imidlertid planen fort parkert. Seinare på hausten dukka den opp på Black Friday til "berre" fire laken så da var det berre å slå til. Etter omlag to års bruk har eg gjort meg opp nokre tankar om buksa. Buksa har vært brukt mellom 60 og 80 turar, hovudsakleg toppturar. Fyrste inntrykk av buksa er tung og solid. For dei av oss som gje blanke filla i lettpakkingas edle kunst er sjølvsagt tung og solid ein naturleg samanheng. Hekter over sideglidlåsen på beina og sida av låra virka pludrete, noko som vart bekrefta ved seinare bruk. Ein kamerat av meg som kjøpte same bukse måtte file til hekte for at den skulle passe inn i hempa. Dette er diverre noko som går att for denne buksa. Til ein pris på opp mot 7500 og 7000 meir som standard pris er det mange løysingar som er tungvinte og ikkje held mål. Pludrete hekter er allereie nemnd. Gamasjebøyler funker bra når dei er på plass og som metallbøyler tolar dei det meste, men er problematiske om du brukar dei frå smalare fjellstøvlar til breiare plastikkstøvlar. Lause delar ein må huske å pakke med er jo også eit moment. Tipper fleir enn meg har reist på tur med gammasjebøylane liggande att på kommoden i gangen... Gamasjesystemet. At eg ikkje finn nokon praktisk stad å ha stumpen etter stramminga er enda eit irritasjonsmoment. Har dei ikkje testa systemet? Ein liten trykk knapp, borrelås, kva som helst anna enn å ha den hengande å slenge. Dyttar den opp i bretten mellom glidlås og borrelås, men der heng den ikkje lenge om gongen. Det er ikkje unikt for Klättermusen Salopette Freke, men at ei vinterbukse ikkje er ferdig levert med kneputer (spesielt til den prisen) er for meg uforståeleg. KSF har rettnok moglegheit for kneputer, men Klättermusen leverar ikkje dette så vidt eg kan sjå. Til Klättermusens forsvar er det ikkje noko stor heksekunst å lage eigne, men atter ein gong, 7000... Glidlåsen i buksa er solid og går heilt opp så ein kan ta av buksa utan å ta av sko. Dette nyttar ein seg da sjeldan av da nemnte lårhemper er pludrate (går sjølvsagt greitt i fint vær). For meg er dette kun ei vinterbukse. Med såpass tjukt og varmt stoff og farga svart i tillegg vel eg andre bukser sjølv på varme skidagar. Sumarsbruk er berre å gløyme. Så til det positive. Brukskvaliteten er super. Etter over 60 turar med til tider hard bruk ser buksa fortsatt ny ut (ei luktprøve avslørar dog fort at så ikkje er tilfelle). Bibsystemet er svært kjært på ei vinterbukse, KSF er ikkje noko untak. To store gode lårlommer er svært praktiske. Det er også ei tredje relativt stor lomme på bibdelen. Buksa gje også ein del oppmerksamheit da mange er svært nyskjerrige på den. Vinterbuksenes Rolls Royce, på godt og vondt? Eit par representantar for ei forretning som førde KSF vart fort mindre interessert da eg ga dei den negative tirada mi ved eit høve. Summa summarum, har du ein bruk av turbukse som gje ekstra stor slitasje og er villig til å betale skjorta for det er KSF buksa for deg. Har du normal bruk er det mange andre billigare og like bra eller betre alternativ. Den dagen mi noverande bukse er utslitt skal eg ha eit svært godt tilbod før eg kjøpar den på nytt, men er tilbodet godt nok slår eg til utan tvil. Slitasjestyrke trumfar andre heftelsar berre prisen er låg nok. Kamerater med feite Mærcer og fancy Beemers har slutta å invitere meg med på tur. Ein kunne sjå dødsangsten i auga deira da dei såg for seg sensuelt samkvem mellom ei nypolert lakkoverflate og metallhempane...