Vinnerliste

Dette er helt nytt bruksområde for telt for min del...

Skjønner hva du mener, men jeg oppfatter det mer som at de har en samtale i stedet for at Randulf Valle er en slags journalist som intervjuer. Da er det naturlig å dele erfaringer begge veier, akkurat som vel alle her inn ville gjort på tomannshånd. Jeg liker den formen. Det er faktisk utrolig bra å klare å lage så lange podkaster som fenger hele veien fra start til slutt (i hvert fall for meg). ;-)

Det florerer med muligheter for å finne informasjon om turområder på nettet. Her er noen av de nettsidene jeg benytter: Kamerakart: Denne viser webkameraer i Norge. https://www.kamerakartet.no/ "live" satellitt: Sentinel playground. Siden dette er en satellitt, så vil bildene være avhengig av skydekke. https://www.sentinel-hub.com/explore/sentinelplayground/ Varsom: Viser skredfare, isvarsel. https://varsom.no/ Se Norge: Viser snøforhold. http://www.senorge.no/ Turtips og hytter: Ut.no https://ut.no/ Fiskekort og utleiehytter: inatur. https://www.inatur.no/ Kart og terreng: Norgeskart.no https://norgeskart.no/ Google Earth er også et fint supplement til norgeskart for å få inntrykk av hvor bratt terrenget er. Sett på 3D visning, og benytt shift-tast for å justere kameravinkel. https://earth.google.com/web/ Ellers er instagram og facebook en kilde til oppdatert informasjon om området du planlegger tur i.

Ikke akkurat kniv i seg selv, men veldig kniv relatert. Fikk dette slipe systemet fra the Spoon Crank i dag. Jeg må si jeg er over gjennomsnittet imponert over utførelsen og enkelheten med dette settet. Virkelig en drøm å slipe/stroppe knivene for oss som ikke motorverktøy for slikt 🤣

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

Hilleberg selger jo ikke tørkeloft til sine telt og informerer om at de ikke anbefaler tørkesnorer der folk henger tyngre plagg. Vil gjerne se det teltet som ikke får heng om man henger en klissbløt bukse i en snor som er festet i innerteltet. Det må evt. være en flerstangs lavvo

Her er en video som demonstrerer perfekt hvordan det er å gå inn i et Unna, så ikke noe å vurdere, bare handle NB: Baren og drikkevarene følger desverre ikke med!

Synes Valle gjør flott jobb, og hverken i podcasten eller bøkene hans har jeg fått inntrykk av at dette er noe han prøver på. Han har nok vært mer på tur enn de fleste og gjort mange nyttige erfaringer. Disse tar han gjerne opp når det er relevant, uten at man får inntrykk av at det er for å "vise seg frem". Det er vel heller et grep for at podcasten skal høres ut som en hyggelig dialog og ikke en foredrag av Morten.

Det er samme stenger på Unna (og andre Red label telt) som Helsport superlight, 9mm DAC featherlight.

XXL har real turmat Chicken Tikka Masala 2020 til 59 for medlemmer..

Man tager en ansamling med nesten tomme bokser, plasserer de på myra bak hytta etter litt fuktig vær i oktober, setter et solid kubbelys i midten... henter hagla eller salongrifla... og blir generelt like skuffet hver gang over hvor dårlig pyroteknisk effekt det faktisk har.

Et tips når det kommer til snøsmelting er å grave seg et stykke ned og bruke av et av de nedre snølagene. Den snøen inneholder mye mer vann en den snøen som fyker rundt på overflata, og i tillegg så smaker den bedre. Mindre rusk og rask i vannet blir det også. Jeg kan ikke tenke meg at det under noen omstendigheter skulle være nødvendig å rense dette vannet på noen måte. Jeg har i alle fall aldri gjort det. I tillegg kan jeg nevne at jeg noen ganger har funnet rennende vann selv når det har vært ned mot -20 til -25 kuldegrader. Men det har vært i områder der jeg er godt kjent og vet hvor elver og bekker snor seg under snøen. Når jeg kommer til en elv står jeg helt stille ved bredden og lytter, og ofte kan jeg høre klukkelyder av vann under snø, og da er det bare å søke seg fram med skistaven til man finner åpningen. Men forsiktig med å gå ut på elveisen, den skal man aldri stole på.

Ja, det hørtes jo veldig enkelt ut når du beskriver det. 😅 Jeg har også hatt Unna i flere år og er i grunn kjempefornøyd med teltet. Men for å utdype dette med knotete oppsett: jeg opplever at stengene henger seg fast i stangkanelene, både på toppen der stengene krysses, og i enden der overgangen til stanglommen begynner. Som regel må jeg gå fram og tilbake mellom kortendene på teltet en 3-4 ganger for å rette på ting og lirke stengene videre gjennom kanalen, og dette blir særlig knotete når telt og stenger blafrer i kulingkastene. Når første stang er tredd i og satt i stangkoppen vil den stå opp i bue som et lite seil, og gjøre oppspenningen av stang nummer to litt vrien. Dette i motsetning til et tunneltelt, der man kan tre inn og spenne opp alle stengene mens teltet ligger helt flatt på bakken, og så er det bare å dra det ut og sette i plugger. Ellers er jeg som sagt fornøyd med teltet. Det tåler vind ganske godt og håndterer også vekten av snø veldig bra. Det har solide hemper for plugger og praktiske barduner som ikke floker seg. Jeg liker at åpningen kan åpnes fra toppen slik at man får en liten lufteglugge man kan myse ut av i dårlig vær, samt at hele langsiden kan åpnes og brettes til siden slik at teltet blir som en liten gapahuk. Det er god plass innvendig, men en ting skal sies om takhøyden: den er oppgitt til å være 100 cm, men i praksis gjelder dette bare et lite felt på omtrent 10x10 cm helt toppen av innerteltet. Videre nedover tak/vegger oppleves takhøyden som lavere enn forventet. Når det gjelder @Sjimpansen 's punkt 2 "så lett som mulig" så er det jo ikke til å komme forbi at 2,4 kg er i tyngste laget for et solotelt. Men i vinterhalvåret (oktober-mars), som er perioden jeg vanligvis benytter dette teltet, så syns jeg det er håndterbart i og med at jeg da bruker en sekk som takler denne vekten og volumet greit. Og så er det noe med den trygghetsfølelsen man får med et "red label" Hilleberg-telt da. 😉

Det er generelt dårlige vilkår for bakterievekst i snø, og spesielt dårlige vilkår for patogene bakterier. Så lenge snøen er ren ville jeg ikke bekymret meg for å drikke smeltet snø.

Starter en tråd der man kan tipse om røverkjøp og funn fra bruktmarkedet, som man finner på Finn.no eller andre steder der folk annonserer. Diskusjoner om produktene per se oppfordres til å tas i egne tråder, for slike tråder kan jo bli nokså lange når flere skal si hva de mener om kvaliteter/alternativer osv. Men det bør være rom her for å komme med enkle advarsler, for eksempel om noen mener andre er i ferd med å kjøpe den berømte "katta i sekken" om de følger et tips som noen har postet her. MERK: Her poster vi normalt ikke annonser for ting man selv legger ut for salg, det legger man under /forum/15-kjøp-salg-og-bytte/ . Unntak: Dersom det åpenbart at det du legger ut for salg der er et røverkjøp og du samtidig er åpen om at det er din egen annonse du linker til, så kan du lenke til annonsen du har lagt i kjøp-salg-og-bytte avdelingen her.

Takk for svar, jeg får nok bare øve meg. Jeg har oftest bruk Helsport Ringstind SL på fjellet og dette er veldig enkelt å sette opp aleine.

Jeg har ikke med meg vindmåler på tur, så jeg skal ikke skryte på meg at det har vært kuling, men jeg har satt opp Unna i svært kraftig vind flere ganger. Man samler stengene, og stå med ryggen mot vinden, så slipper man å få teltet i trynet.

Bestilt Zpacks Duplex. https://zpacks.com/products/duplex-tent

Har etter mange år med bamseunderlag oppgradert på køyefronten og blitt "ordentlig" køyeligger med underquilt. Incubator fra HG, samt toggles og mønesnor-organisator innkjøpt fra HammocKing.no. Veldig kjapt ekspedert. I tillegg er en Lesovik Draka underveis fra Fjellutstyr.no. Blir sjef og teste den mot Dreamhammock Sparrow, Hennessy og Amok 🤠

Reinskinn er supert å ligge på, men dekker som regel ikke hele lengden. I så fall kan være greit med et annet underlag under, ellers blir man fort kald der hvor skinnet ikke dekker. 🙂

Og ved skrifting er det særdeles viktig med mesh panel ut til forteltet....

Når det gjelder militære overlevelsesposer, så er det nå slik at en del NATO styrker ennå bruker gjennomsiktig overlevelsesbag i plast. - I kombinasjon med sovepose. Disse kan av og til kjøpes på nett, og har eget NATO stock number. Overlevelse pose er ikke noe du vil sove i, med mindre du absolutt må. Men de veier lite da....

Fint å gå nord om jøkulen, via ramnaberg og over Luranuten. Ville hatt breutstyr over "stovegolvet" dog. Vurdere å gå til rembesdalseter i staden? Elles usikker på koss det er å ta seg ned frå Jøkulen via tresnuten, gpr kanskje utan breutstyr? Kjem vel an på snøforholda.

1 kg på beina er kanskje 5 kg på beina ryggen, men 1 km med behagelige sko føles fort som 5 km med ubehagelige. Til ethvert bruksområde finnes det flere skotyper som fungerer, så får man gjøre de kompromissene man vil mtp. komfort, vekt, varme, vanntetthet, etc.

Mye flott natur, og en bratt skrent. Søndag var det fortsatt flott vær, selv om det blåste og varmen lurte nederst på gradestokken. Bestyrerinnen ville på tur. Hun hadde til og med bestemt seg for hvor turen skulle gå. Hun traff andre turgåere på forrige tur, og disse nevnte at de hadde tatt en «god» runde fra Veraland. Dette ville Bestyrerinnen forsøke. Heldigvis tok hun kontakt med Sigbjørn og Anne Lise, som sammen med sin turgjeng hadde gått denne runden litt tidligere. Vi ble altså fire på tur denne gangen, og det var meningen å gå fire topper fra Veraland. Jeg hadde vært på tur her før, men det var mange år siden. Jeg er ikke sikker på hvorfor det ble slutt på å gå fra Veraland, men det var muligens på tide å sjekke ut området på ny. Vi kom oss heldigvis ganske tidlig avgårde. På Veraland var det ikke mange parkeringsplassene igjen da vi kom. Vi fant en utenfor de oppmerkede stedene, og sjekket kartet. Med mange biler, og det kom flere som måtte ned til den nederste parkeringsplassen, så var det også en del folk på tur. Vi traff folk stor sett hele tiden på vår runde. Ikke akkurat folkevandring eller 17. mai tog, men mye folk. Vi startet oppover veien og ut i terrenget. Sauene – med lam var ute og holdt oss med selskap de første bakkene oppover. Ikke lenge etter vi hadde forlatt veien, kom vi til det første stikrysset. Vi hadde tenkt oss til Husafjellet først. Det gikk helt greit oppover. Toppen er på 472 moh. Selvsagt var det en «luretopp» før vi kom helt til opp. På vei oppover, på nordsiden, var det enkelte snøflekker. I stien var det også ny is. Det hadde vært frost om natten, men i sola tinde det kjapt. Vi hadde ingen problemer med is og snø. Fra Husafjellet til neste topp var ikke lange stykket, bare en kjapp liten tur. Vi kunne se toppen hele tiden, Merkingen av stien gjorde det også lett å finne fram. Bestyrerinnen var litt overrasket over at det lå en «luretopp» mellom disse fjellene. Fra Dyrafjellet var det god utsikt over Noredalen og Tengesdalsvannet, og bort mot Nonsnuten og Bukkafjellet som nå sto for tur. Vi måtte opp og ned littegranne, forbi noen småttjørn og også et stidele det var mulig å ta tilbake til stien mot Veraland. Vi valgte å gå videre mot Nonsnuten. For min del et litt problematisk valg. Da vi kom nærmere Nonsnuten kunne jeg se et rødt merke midt på flate bergveggen. Der skulle vi opp – eller forbi? Jeg er skeptisk til bratte og eksponerte stier..... Her var det luftig. Litt for mye på kanten for meg, så det gikk sakte i bakken. Med godt tak og sikker plassering av foten kom jeg omsider opp, men med pulsen i 150 som er maxpuls for meg. De andre i gruppe hadde – selvsagt – ingen problemer med å klatre opp den bratte siden, og det var folk som sprang ned, men altså ikke meg. Det var ikke lange stykket fra Nonsfjellet til Bukkanuten. Vi hadde litt problemer med å finne stien nedover fra Bukkanuten, men kom etter hvert på rett spor. Her var det ned en bratt og steinet li, men inne i skog, med bjørk til å holde i. Det gikk sakte her også, men heldigvis ventet de andre. Fra vi kom ned bakken gikk stien – godt merket – mot først et stidele, hvor stien vi hadde krysset kom ned til neste stidele – hvor vi hadde gått opp. I siste del av turen fulgte vi egne spor nedover mot parkeringsplassen og bilen. Omtrent en mil og godt over fire timer – en skikkelig søndagstur. Takk for følget til Sigbjørn og Anne Lise, og Bestyrerinnen. Som fant på å gå denne turen.

En ekstra kg i sekken betyr mer i oppoverbakke enn når man går bortover. Man må nemlig løfte den ekstra kg oppover hele tiden. Det må man ikke når man går bortover (noe som også er en årsak til at tredemølleforsøket bare sier en liten del av sannheten). Dette vil føre til at den eventuelle forskjellen på å ha de lette og de tunge skoa vil bli mindre i oppoverbakke om du har med deg de tunge skoa i sekken enn om du la de igjen hjemme. Forholdstallet 1:5 (eller hva det nå egentlig er) synker altså i oppoverbakker. Jeg bruker mye lette sko selv, når jeg går med lite eller ingen ting på ryggen. Spesielt hvis jeg løper. Jeg har ingen problem med å se at det ville vært betydelig tyngre å for eksempel løpe på sti med fjellsko enn med oreienteringssko (jeg har også måttet løpe med fjellsko fordi jeg har hatt det travelt, og det merkes godt). Men det er noe helt annet når man lunter med 20-30 kg på ryggen i 0.5-5 km/h (alt etter terreng, jeg går ofte utenom sti og kronglete). Man må ta de påstandene om 1:5 med en neve grovsalt, selv om det er Randulf Valle som har sagt det. (jeg både leser og hører på ham og finner mye interessant og lærer en god del bare for å ha det sagt)

Jepp. Perfekt å steke ett egg av gangen og ett par stykker bacon. Steker heller eggene hver for seg. Da har jeg ett varmt nystekt egg når det første er spist 😉

Det er gode grunner til at det er en "tommelfingerregel". Helt enig i at det hadde vært greit med flere og bedre studier, men faktorene som må med i beregningene blir svært mange. Dyre studier som svært få er interesserte i - ganske mange andre transportmidler som vurderes til å være viktigere enn føtter. Er det positiv effekt av lettere skotøy? Ja, helt klart. Er det mulig å si akkurat hvor mye? Nei. Det vil variere fra person til person og miljøet vedkommende ferdes i.

Datt innom backpackinglight.co.uk i går kveld og fant denne greia her: https://www.backpackinglight.co.uk/camp-comfort/XA107.html Reflekterer varme, slipper gjennom vann og veier 200 gr. Burde da hjelpe på natten uten bakdelene til overlevelsesduker. Meget mulig at denne kommer som mitt bidrag i "Hva har du kjøpt nå"-tråden.

Takk, da fikk jeg bekreftet det jeg håpet på. Blir Reinsfjell pro 2, når det har kommet inn på lager igjen. Har allerede tunneltelt med stort fortelt, men savner ett mer romslig telt som jeg kan sitte i når jeg skrifter, blant annet.

Satt på spissen får du for 4000 kr xtra, en duk som har dårligere slitestyrke (12 versus 18 kg) og ett telt som veier 100+ gram mer, forøvrig er oppbygging og funksjoner ganske like. I våre valg ligger som oftest en logikk på at det dyreste er best, men om du ikke hadde visst prisen, men kun sjekket funksjoner, så er teltene stort sett like + eventuelle preferanser du har for bestemte detaljer. Begge kommer fra anerkjente produsenter av kvalitetsvarer og har god service. Hva de velger som prising har mye med telt porteføljen/branding i segmentene de markedsfører, og i dette tilfelle ligger begge kun hakket under xtrem variantene hhv red og pro segment, som innebærer tøffe duker og kvaliteter for helårstelt til skog og fjell. Jeg har selv både Helsport og Hilleberg telt, men det er alltid type tur som bestemmer hvilket telt jeg tar med og ikke hvem som er produsenten. Jeg har ett Reinsfjell SL 2 (3 sesongers), som benyttes f.eks når vi er 2 personer på gå og kajakk turer hvor selvstående og små/lette teltpakker er fint. Funksjonelt er det helt topp, men det vil jeg tro Allak også er. Ingen av disse har spesielt store fortelt og de er mest for "bagasjebruk" da veggene er skrå. Tenker du dårlig vær og separat "oppholdsrom" så er nok tunnel telt eller lignende med "camp" fortelt mye bedre.

Jerven Orginal er ikke like varm som utgavene med for, men er som dem vindtett og har et lag som reflekterer varme. Trøblet med Jerven Orginal (og lignende), til den bruken du beskriver er at de er vanntette og tynne, det vil si kondens på steder du helst ikke vil ha vann: rett på soveposen. Tror du enten må ta en foret utgave (som du har funnet at virker), eller se nøye på soveposen og underlaget du bruker. Temperaturangivelsene på sånt utstyr skal taes med en solid klype salt og det er bare å finne frem en kopp salt for kvinner. Det finnes også lakenposer i silke og fleece. De kan gi litt ekstra varme, men dersom det er en foret Jervenpose som hjalp, så er neppe lakenposer svaret.

Med en 9 (?) fots stang med 5-20g kastevekt, 0.18 sene og greie sluker på ~18g er ~70m innenfor rekkevidde for de aller fleste, med litt trening. Det er et par gode tips som har blitt gitt i denne tråden, videoen som @Espen Ørud mener jeg gir en god indikasjon på hvor tuppen av stangen bør gå bakover (2 'o clock). Dette tipset under her synes jeg er viktig, men jeg vil legge til noe (som heller ikke videoen diskuterer). Hvis vi antar at du er høyrehendt og holder snøret med høyre hånd, gjør slik: Før stangen i posisjon ved å dytte bakenden litt framover med venstre hånd. Når du begynner å få nok strekk på venstre arm er det egentlig bare å dra den til deg, og så etter hvert slippe snøret med høyre hånd. Hvis du gjør dette, får du utøvd mest mulig moment (ved konseptet kraft x lengde) for å få høy hastighet på stangtuppen når den er på topp i kastet. Det viktige er at det er hånden som holder bakpå stangen som genererer kraften. Når du dytter bakenden framover, gjerne gjør dette slik at stanga går på skrått oppover, det blir veldig effektivt og du ser som sagt om du slipper for tidlig, ved at sluken går langt til høyre. Selve bevegelsen kan du trene med bare stang, uten snelle og sluk, det er da ofte lettere å skjønne hvordan bevegelsen bør gå. Lykke til

Har hatt en billig DAM teleskopstang i flere år nå, kostet vel 499,- med snelle for 5-6 år siden. Den har vært skuddsikker og jeg bruker den på skogsturer når jeg skal fiske. Den tåler godt å hekte seg fast og og tåler litt røff bruk. Stanga var såpass billig at det er ikke krise om den skulle knekke. Men fordelen jeg setter mest pris på, er at man bare kan ha den sammenslått på siden av sekken med sluken på mens man går mellom fiskeplassene. Jeg har en 5-delt Shimano-stang også, den blir som regel bare hjemme, og blir kun tatt med på fjellturer, satt sammen når man kommer fram til der man skal være, og pakkes ned når man skal hjem. Mye mer styr å sette sammen, tre sena osv. Og å gå med den i full lengde i tett skog er noe dritt, fort at den kan hekte seg fast og at tuppen kan brekke om man ikke er forsiktig. Når jeg skal handle fiskestang igjen, blir det teleskop, passer mye bedre for mitt bruk hvertfall som ferdens en del i tett skog. Slik jeg har stanga nå, er det bare å løsne opp bremsen på snella, dra ut stangseksjonene, kaste ut sluken/spinneren og dra opp fisken på få sekunder

Jeg har ikke grov så vet ikke hvordan den er. På min er rill veldig lite og langt unna tennene på baufilblad. Det er vel laget slik for at man har en liten grunnstruktur og så setter man mer rill med rillejern etter føret. Man trenger ikke gjøre det men jeg synes at det måtte rilles og poleres på såle etter føret for å få bra glid på stålsiklede ski. Dog vil skien i seg selv ha mest å si for glid, noen er bedre enn andre på forskjellige fører. Er ski for myk subber man festesmurning og det glir dårlig uansett. Så på fjellski med feller f.eks ville jeg ikke tatt bryet med rill da glid der vil være begrenset uansett.

Takk, det er altså omtrent som jeg tenkte. Hvor fin vil du beskrive "tandingen" på mellom og grov fx sammenliknet med tanding på en fin baufil. Der er tandingen veldefinert med tenner pr tomme. Eller annet sammenlignbart?? Elgen

Alla plast belag oxiderar som ej är mättade med vax och då fäster ej någon valla,och man måste slipa bort oxiden och varjre gång minskar tjockleken och tills slut är man nere på träkärnan. Så efter köpet rengör med någon fett fri rengöringsmedel och torka torrt vänta tills ev rester i belaget dunstat bort. Lägg sedan på något universal vax eller grundvax som smältes i med så låg temp. som möjligt,sedan jämna ut med vallajärn med temp.inst.efter typ v vax. Vänta ca 10 min tills kallt och börja sickla av med stålsickel som man håller rakt och i med båda händer efter att man spännt fast skidorna,sickla först till helt plant och du ser vax kommer jämt ut på sickel över hela ytan. Håll upp skidan och se i ljuset om det ser bra ut,det ska bara vara ett tunnt lager vax kvar på belaget(ev tjockare om man ska ut på en långtur på tex skare). Sedan kan den som vill göra en bättre yta med plast sickel,stålborstar för struktur handhållna eller för cirkulära för borrmaskin dett för att minska fricktion mot snön. När man ställer undan skidorna för sommaren SKA man rengöra från ev fästvalla och se att det är vax kvar på hela belaget även där det ska vara fästvalla om man är noga. Har man tid och vill ha skidorna klara för användning gör om lika tidigare beskivet. Alternativet är ju att ha träskidor typ Tegnässkidan eller om man hittar trä skidor med hickory kanter istf stålkanter betydligt lättare skidor och sedan kan man tjära ytan och sedan valla med burkvalla på hela skidan.Miljövänligare och mer känlsa med dessa skidorna men nackdelen är ju att man lättare får brott på skidan(jag har även haft Elan tävlingsskidor som var fingerskarvade i trampet och det var ej så roligt att åka ca 1 mil skogen på spår som ej dragits med skoter och spårsläde och när det började bli mörkt,hade det varit mindre med snö hadde det gåt fortare att gå)

Jeg har kuzmin sikling, er vel den som heter universal. Den er ikke så stor 6-7cm lang ca 4cm høy. Men den er tykk slik at den ikke kan bøye seg, viktig for å få såle plan. Er skarp og skal jobbes uten trykk, for å unngå bølger i såle. En vanlig stålsikling er som regel mye tynnere. Kuzmin ble hvertfall tidligere solgt i 3 versjoner, fin, universal og grov. Kutt i de var omtrent der samme men kuttflatene er slipt med litt rilling så det blir litt struktur ved bruk, fin kan da nesten ikke struktur, universal ga litt og grov ga mest. Fin for kald finkornet snø og grov for eldrr og våt snø. Er vel og et merke som heter Primatera eller noe som lager slike, dog var de dyrere enn kuzmin sist jeg sjekket.

hei I tidens løp har jeg jo glidet familiens ski noen ganger - ikke spesielt avansert. Men har da "rubbet" med sandpapir under bindingen som hefte for heftevoksen og så siklet og glidet resten omtrent som Marius Engelsen. Det har såmen funket ganske bra. Men nå er det altså belegget på hundesleden jeg konsentrerer meg om. Det er faktisk omtrent det samme plast som skisålen. I hundekjørermiljøet har Kuzmin sikling fået et visst innpas. Men jeg har ikke "sett" en Kuzmin klinge i hånden. Noen her?? For jeg kan se på foto. at den er spesielt slepet. Har den fin tanding, så den gir litt struktur samtidig? Eller er den bare skarp? Så kan en vanlig stålsiklinge jo gjøre jobben like bra for ca.100 kr, i stedet for ca. 500 kr. Forleden skulle jeg kjøpe en stål sikling til male/snekkerarbeide, som den jo egentlig er beregnet for. Ekspeditøren i jernvareforretningen spurte først om det skulle være 10 ampere? -Nei -nei. Det er en flat metallplate til å skrape lakk og maling glatt med! Det endte med at jeg selv måtte finne den, for jeg visste, at det var Bacho som var merket. Min hund har også mye sikling, når den skal ha hundekjeks! Men man skal altså ikke stå og sikle over skiene og så polere! 😜Det er et tysk håndverker uttryk: zieh-klinge - altså dra-klinge. Elgen

Han har ett poeng, men ikke nødvendigsvis pga oksidering, som nevnt over er det nok mer pga slitasje/friksjon ved bruk. Det er "to" skoler. De som prepper med voks og de som kun "sikler og polerer m.m. såle uten voks. Google på Kuzmin eller Kuzmin sikling så vil du finne mye info, Herr Kuzmin er kanskje den som er best kjent for å promotere stålsikling, og har levert en dr avhandling på det. Og han kan nok ha rett i at sålen ikke åpner seg ved varme for å ta opp voks, men uansett hva som skjer rent mekanisk/kjemisk så har begge metoder sine fordeler og ulemper ut fra turlengde, temp osv.

Aner ikke, men godt mulig han har ett poeng. Jeg gnikker gliderklossen mot skisålene, og børster av, og ferdig med den. Noen ganger i sesongen. Har aldri opplevd en skisåle som har tørket ut, klabber, eller glir dårlig. Også på 20 år gamle ski. Varme fra smørejernet er nok det som skader sålen mest...

Altså 😍 den var superdigg! Dessverre syntes også bursdagsbarnet (mannen) det, til tross for at den var i korteste laget.. så da blir køya hans, planen min om at han kunne få ei fiskestang i stedet gikk i vasken 🙈 men jeg får bruke den fritt på alle turer han ikke er med!

Da var den endelig i hus 😍🤩 akkurat ferdig å stroppe den, så i morgen blir det ny skje 🔥

Har aldri opplevd brudd i skituppen og heller aldri sett noen har klart det kunststykket. Brudd midt under skien derimot; skjedde 4-5 timer fra veien på Hardangervidda. Gaffateip holdt det sånn noenlunde på plass , selv om det ikke akkurat blei en kosetur. Utforkjøringene nedover fra Mannevatn var ganske kjipe.

Backwater Maps