Vinnerliste

Har samme sekken, og senest i helgen har jeg hatt god nytte av den "dingsen" ☺️ Den lar deg heve lokket ganske mye og hindrer det du har under å bule for mye inn i hodet mens du går, legger ved et bilde av min hvor den er dratt ut nesten max for å få plass til soveposen til bikkja ☺️

Med litt cropping ble bildet ganske bra. Historien er at hunden snudde og ville hjem etter 100 m. Tilfeldigvis var lyset perfekt og bildet ble bedre enn forventet. Vi kom oss på tur etterhvert. Bildet er tatt med telefon Huawei p30 pro med +1 på kompensasjon for eksponering og blå snø. Tore

Jeg kjøpte Hilleberg sitt rep-kit med lapper for å lappe mitt Saivvo. Innerduken hadde stor rift etter hund, jeg sydde på lapp. Instruksjoner for å lappe med lapp og symaskin fulgte med reparasjonskitet fra Hilleberg. På ytterteltet sømforsegler du sømmene. Var veldig greit når man brukte klyper, for knappenåler går jo ikke. Rep-kitet kjøper du etter «Hilleberg label», Saivvo er red-label så det kjøpte jeg. Var med lapper i alle fargene og glidelåskramper og litt forskjellige deler til reparasjon og utskifting. Jeg kjøpte symaskinen for å lære meg å lappe utstyr og kunne ikke bruke symaskin fra før. Kjøpte en modell som var egnet for barn (dvs læring) og lærte den ut fra bruksanvisningen. Jeg kommer til å lappe telt på denne måten fremover. Jeg har også kjøpt teltstoff inner- og ytterduk, samt mesh, fra Extremtextile.de så jeg har en del liggende til de andre teltene og andre ting.

Jeg har i årevis brukt en Exped Bivybag Dul UL vindsekk. Den er stor nok til to personer, man kan bruke den som tarp, nødtelt, og man kan stikke ut hode og armer og bruke den som pauseplagg. Det er utvilsomt som pauseplagg den blir mest brukt, men da er den unødvendig stor, har for mange snorer, strammere, festepunkt, og mangler hette. Når jeg er på tur i fjellet gir en slik vindsekk veldig god varme når man trer den over seg, spesielt når man er våt, og det går fort. Når jeg er på padletur om vinteren er det helt genialt å gå i land og tre en vindsekk over seg uten å av vest og spruttrekk, det holder godt på varmen og hindrer fordamping og stort varmetap. Ingen av produktene i handelen er godt nok egnet, uten at de veier for mye og tar for stor plass. Jeg måtte lage en selv. - Er skreddersydd til meg. - Har hette - Har minst mulig strammere og ubrukte funksjoner. Den skal være rask og lett å ta på/av med hansker og votter. - Ikke er unødvendig lang. Med passe lengde blir den fin å gå litt rundt med også. Den må kunne snøres igjen rett under skoene. - Den må være stor nok til å kunne ta utenpå padlevest, tørrdrakt og spruttrekk. Og stor nok til ett liggeunderlag inni slik at man kan ligge inni lett sammenlrøket og bruke den som nødly uten at det blir for trangt. - Lett og ta liten plass. - Sterk nok til at jeg ikke trenger å være forsiktig med den. - Strikk i armene, ikke strammere som er tullete å betjene med hansker på hendene. - Den må være uten fór, for jeg tar den over våte klær og det blir fort kondens/damp i posen. Hensikten er at den ikke skal være pustende, for den skal stoppe fordamping og dermed det aller største varmetapet. Den skal også være mulig å ta på seg FØR man tar på dunjakken, så slipper man dunjakke som fort blir våt av svetten fra klærne under når man trekker den på i pausene. - Ingen glidelåser. Dette ble resultatet, jeg tror det er det beste plagget jeg har! Den er laget av vanntett 30D sterk ripstop nylon, og veier 190 gram 👍 Full funksjon som pauseplagg og nødbivuakk med kun 2 strammere som kan betjenes! Hetten er hjelmkompitabel. Det er særlig når man er våt, eller har vått yttertøy, og spesielt ved havpadling, at dette pauseplagget reduserer varmetapet mer enn noe annet jeg har forsøkt, på en rask og enkel måte

Nei, det hjelp ikke noe særlig. Det som fungerer best er kombinasjon av plastposer, doble sokker, compeed og taping etter alle kunstens regler. Problemet er at det ritualet med å få på seg skiskoa tar en evighet og det tærer på min (heller dårlige) tålmodighet. Jeg vil ha sko jeg bare kan sette på meg og gå med, ikke noe som krever 45 minutter med mekking for å få det brukende.

Påskens siste skitur fra hyttedørstokken (i Ålen) med sol som uventet bonus siden den ikke var på værkartet i går.

Nytt forsøk på en behagelig utenatt i påska måtte til. Begge ungene ville bli med, så vi pakka hengekøyer, soveposer og liggeunderlag i sekken og gikk ut døra og bortover Frierstien. Der har Nærmiljøsenteret hengt opp natursti og kunst fra barnehagen til minsten, stor stas! Vi fant en fin plass med nydelig utsikt til solnedgangen. Omsider sovna kidsa, langt etter normal leggetid. Jeg ga opp den minste TTTM-køya, følte ikke at jeg fikk minsten til å ligge trygt nok i den - så da havna jeg på bakken. Amok Draumr kommer i posten på tirsdag.. Det ble minusgrader på natta, og morgensola nådde ikke over åskammen til oss. En litt hustrig morgen (de våkna 06.30), men kakao hjalp på. Så var det bare å pakke sammen alt og labbe hjem igjen til en bedre påskemorgen-frokost innomhus. Mye som skal med for å holde varmen! Full 85-literssekk.

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Gikk greit å sy. Jeg har en symaskin, men jeg har bare forsøkt meg fram, og det gikk greit. Jeg har bare en nål, og en type tråd. Aner ikke tykkelse, men det gikk jo greit. Ikke noe poeng i å bli avansert for en amatør som meg Ingen poeng i å teipe, eller sømtette. Det er ikke ment som en regnponco, og det er ikke mange sømmer på den om man bruker den som nødbivuakk. Men man kan sømtette med eks. silicon seam-sealer om man vil. Tok korte armer for å spare vekt og volum. Armene går akkurat ut til håndleddene mine, husk at sekken er bred nok til ett liggeunderlag og meg selv inni. Dette med stinglengde, sømtyper og alt mulig annet har jeg ingen greie på. Har aldri sydd før, og har knapt nok funnet ut hvordan man slår på symaskinen. Dette er noe av det første jeg har sydd. Hehe. Jeg har padlet fra Bergen til Selje i ett vanvittig regnvær, en tur på 9 dager. Jeg bruker kun dunjakke som camp-jakke på vinteren, til alt annet er det syntet. Også som pausejakke på vinteren er det syntet. Dunpose hele veien, ingen problem. Njorden min har bra tette lasterom Pakkposene er helt tette. I mai er sjøtemperaturen lavere enn i November, og i dårlig vær, vind og regn, blir det ikke for varmt. Jeg padler dog en del med tørrbukse og padlejakke som jeg kan åpne/lukke i halsen.

Jeg og Terka tar aldri feil... ....samtidig 😉

Acapulka Vidda har D-ringer i hoftebeltet til pulk, og løkker litt lengre frem som det er mulig å montere en hanefot i

Jeg mener bestemt at Terka har rett og at du skal "plugge stormmatta" på dette og tilsvarende telt... Helsport skriver om tilsvarende telt :

Et alternativ er gneik fra lundhags. Jeg liker den bedre enn fjellpulken sin. Festet for pulk sitter under lommene på hoftebeltet. https://www.lundhags.com/no/ryggsekker-vesker/ryggsekker/turryggsekker/gneik-34-rl/

ser at det mangler på to av pluggfestene på Patagoniaen min og. Det er på samme side, så tydligvis ikke meningen at det skal være slik. Jeg har stormmatter med hull, så det får duge (bruker teltet nesten bare på vinteren)

På nye stier over Skjørestadfjellet Det må nesten være en liten rekord. 8 dager på tur på rad. 7 av turene med sekk på ryggen og 6 av turene godt over to timer. Jeg pleier å ta en «hviledag» sånn inne i mellom – omtrent hver 7 dag. Det vil si tur i 6 dager og så en dag i godstolen. Bestyrerinnen er forståelsesfull, og hybelkaninene formerer seg i hurtig tempo. Det mangler litt på «overskuddet» til å ta i et tak hjemme. Tur får 1. prioritet. Det er kjekt å gå tur. Det har vær vår de siste dagene. Flott vær og nesten tørre forhold. Alt for bra vær til å slite stolen hjemme. Yr mente vinteren vill komme tilbake, med både snø og vind. For noen dager ville det være skikkelig utrivelig med kuling og kuldegrader. Det var bare å pakke sekken og komme seg ut på tur. Som vanlig er det ikke helt lett å finne en tur som frister. Det blir jo mye de samme turene, og jeg er ikke direkte kjent for å tråkke utenom «den smale sti». Nå var «ekspedisjonen» innover Bjørndalsmyra rimelig vellykket, og jeg har tråkket der noen ganger. Ville det muligens være andre uoppdagete stier? Jeg snakket med noen ved Resasteinen og de hadde kommet fra Skjørestad. En kort tur, men det kunne jo tenkes at det var andre stier som kunne gi en rundtur fra Gramstad. Planen var altså å ta til Gramstad for å gå til Resasteinen og videre mot Skjørestad – om jeg fant fram. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for om jeg skulle ta tilbake til bilen gjennom Fjogstadskaret og til Gramstad, eller om jeg skulle forsøke meg på Dalevann, Dale og tilbake til Gramstad. På kartet så det ut til å være en helt grei tur, men det var bare delvis tegnet inn sti. Jeg fikk ta innover og sjekke ut forholdene. På Gramstad var det mye folk og biler, fortsatt noen ledige plasser, men det fullt opp fort. Så snart jeg forlot stien mor Dalsnuten, var jeg alene. Det var en gjeng foran meg, og litt etter Resasteinen tok vi omtrent samlet mot toppen av Skjørestadfjellet og flyvraket et lite stykke bortenfor toppen. Det var ikke lange stykket, men jeg hadde aldri tatt bryet med å gå bort til der restene av Henkelen ligger. Det var egentlig på tide. Jeg var på jakt etter stien fra toppen og ned til Fjogstadskaret. Den var ikke vanskelig å finne. Ikke merket på noen måte, men grei å følge ned fra toppen. Like under toppen gikk stien over i en skikkelig opparbeidet sti. Her var det ingen tvil om hvor jeg skulle. Litt lengre ned møtte stien en skogsvei, som jeg bruker for å komme ned til Dalevann fra - i stede for å gå den T-merkede stien. Som nok er litt for bratt for meg. Så var spørsmålet om jeg skulle ta mot bilen eller gå rundt til Dalevann. Siden jeg aldri hadde fulgt skogsveien annet en et stykke, valgte jeg å gå oppover igjen, nesten parallelt med stien jeg hadde kommet ned. Fra der jeg gikk inn på skogsveien og til der jeg vanligvis kommer inn, var det omtrent 500m og videre til jeg igjen var på den T-merkede stien et lite stykke over Dalevann, var det nye 500m. Det siste stykker går i skog, nesten uten sti og i bratt bakke. Den halve kilometeren tar tid. Fra demningen og ned til Dale gikk fort, og videre tilbake mot Gramstad fulgte jeg den vanlige stien. Det betyr en ganske lang bakke opp, men denne dagen gikk det greit. Turen var antakelig ikke mer enn omtrent en mil, men jeg brukte ganske lang tid. Det tar tid å gå ukjente stier. Det var likevel en flott tur. Neste oppdagelsesferd går da i samme spor, men tilbake til bilen fra Fjogstadskaret.

@rigotta sjekk evt hullet i stormklaffene. Jeg har vurdert det dithen at båndet for pluggfester er sydd inn i kanten på hullet i selve stormklaffen og fester plugg på den. (Har ikke Fjellheimen men Spitsbergen.)

Jeg har det på den måten med Crispi Svartisen 75mm. Det er bare å putte beina nedi, snøre og labbe i vei. Svartisen i BC derimot, kommer jeg ikke en mil med uten å få gnagsår.. (Stetind fungerer litt bedre) Det er sålen på selve støvlen som er forskjellen, og kanskje måten den bøyes på når man går. En kamerat fikk gnagsår av 75mm Svartisen, så det er ikke noen eksakt vitenskap hverken det ene eller det andre..

Det tror jeg kanskje er det eneste tipset her jeg ikke har prøvd enda, ta ut de sålene som medfulgte skoen, ellers har jeg vært gjennom plastposer, ulike sokker, oppbygging av hælen, taping og det meste .. men kan jo prøve å bytte såler også. Kanskje man snubler over en løsning

Butikk tok det bare videre med produsenten. Mitt argument er at skoen måtte være feilkonstruert, når hælkappen presser midt på hælen, lager en hard skarp kant med gnagsår som resultat.

At skoene passer er selvfølgelig viktig, meg jeg tror at sokker og sokketype kanskje er en litt undervurdert faktor. Jeg får problemer med ullsokker f.eks, sansynligvis fordi de har grovere tekstur enn syntetisk og derfor gnager mer. Neste sesong kommer jeg til å gå opp 1-2 størrelser på skoa og forsøke å gå med syntetisk innerst med ullsokk utenpå.

Ja, dette har jeg også lest, og da blir det mer en bekymring enn trygghet. Og så kan disse enhetene gå tom for batteri (noe man ikke trenger å tenke på med en PLB). Episode 3 i kajakkpodden, Trond Eri og co brukte 6 spoter i Norge på langs. Altså 2 ukers levetid per spot, og en falsk nødmelding... Det er for dårlig.

Det er flere som lager løsninger med to metallringer fra biltema (fortøyningsringer) eller rapellringer av aluminium (lettere) som gjør det svært lett å justere. Selv syns jeg at knutene er endel av sjarmen med HH-køyen og at det går kjapt om man har gjort det en gang eller to(lager først en enkel "jukseknute" for å justere inn den rette lengden). Ligger med hodet som bardunfestene i køya skisserer. Bamseunderlag er det som fungerer best syns jeg om man ikke skal kjøpe underquilt. Det gir litt friksjon som gjør at det ikke glir unna samtidig som det gir bra med varme. Å ikke stramme køya for hardt men la den få cirka 30 grader helling på opphenget samt å ha hodeenden litt lavere er å anbefale.

Ja det er store individuelle forskjeller, men jeg snakker ikke om å holde varmen, men faktisk ha en god natt søvn i bare boxeren! Å bruke posen som dyne deler av sesongen ser jeg på som bare positivt... men ja, det er litt mer værutsatt og vind inn i en hengekøye enn telt 👍🏻

Her har nok vi litt forskjellig erfaring i forhold til hva som er varmt nok. Tidlig vår og sein høst så har jeg en pose med t-lim på -11, og på sommeren så har jeg en på t-lim -2. Jeg hadde kokt i den posen som har t-comf på -10 grader. Når det er sagt så er det litt forskjell på hengekøye og telt. I teltet holder jeg varmen ned til t-lim eller et par grader kaldere enn det ( så ved t-lim på -2 klarer jeg og holde meg varm ned til en 4 kuldegrader). I hengekøya som har et litt for dårlig r-verdi på liggeunderlaget så jeg trenger en litt varmere pose enn t-lim temperaturen.

Dette vil jo gjelde uansett hvilket system man velger. Hvis det er sånn man bruker disse tjenestene er man jo like langt. Man har bare gjort det litt mer sannsynlig at man får gitt beskjed om at alt er ok enn om man bruker telefon. For meg er dette helt uaktuelt. Jeg sier at jeg selv skal påkalle hjelp hvis jeg trenger. Det var jo hele poenget med å gå til anskaffelse av en SOS-knapp. Min har også mulighet for å sende meldinger (til en annen enhet, mobil, e-post eller nettside), og jeg bruker disse, men jeg lager ingen avtale om at jeg skal sende noen. Jeg sender når jeg har lyst. Jeg kan også sende spor, men sier at det godt kan hende at jeg slår det av under veis. Følg med om du vil - når jeg vil. Det kan godt hende at jeg vil kjenne på å være helt alene, helt frakoblet, uten at noen vet hvor jeg er. Sånn må det være - for meg. Men det er klart, andre har vel andre behov og forpliktelser.

Hyggelig at du likte det! Børli er helt enorm på akkurat det der, synes jeg. Han har så mange fine! Ikke spesifikt fjellet altså, men natur generelt (og kanskje skog spesielt)

Del 1 skildring av en værmessig etterhvert noget utfordrende kryssing av fjelldalspartiet mellom Dividalen og Rostadalen i indre Troms. https://veidemannsblod.no/2021/04/02/vaer-og-uvaer-del-1/

Lånte samboerens fjellski i påska, da mitt oppsett med Riva, helløftere og tunge 75mm Varg sko var litt overkill for telttur med ungene. Hun har akkurat samme ski med BC binding og Crispi Stetind. Aldri lånt dem før, da jeg var bombesikker på at skoene var for små til meg, men hun kjøpte tydeligvis "noe å vokse i", så med ikke alt for tykke ullsokker satt de faktisk ganske fint på foten. Hun hadde to par såler i skoene, ett par ullsåler og noe som så ut som orginale såler. Siden jeg ikke kunne gå helt bananas på ullsokk-fronten så valgte jeg å beholde ulsålene. Og jeg mistenker det var turens største tabbe. Straks jeg begynte på de bratte motbakkene å la på kortfellene, kom gnagingen ganske umiddelbart. Jeg likte skoene, men tipper ullsålene gjorde at hælen havnet i en ugunstig posisjon ifht. hælkappens utforming. Når hælene har grodd og neste års snø har lagt seg, skal jeg gi dem ett nytt forsøk, med nye såler.

Kort tur i Grövelsjön på kalfjäll Väderprognoser såg bra ut lite vind och minus 3-4 gr.Liten spade med och stora kvar hema för att spara vikt. Men det blev helt annorlunda dubbelt så kallt och 10-15 ms,fick leta lite lä fram och till baka bakom en mindre topp kan skilja mkt på några 10 tal meter fast 100-200 m från topp. På med HH dunjackan vanir icefall som värmde bra. Började mörkna när jag börjat gräva men viktigast att hitta bästa möjliga plats före det blir mörkt,så på med pannlampan som ska vara i ytterfickan på ryggsäck eller jackan på eftm. Hade tänkt sätta upp tältet med minsta area mot vinden men i mörkret blev gropen längsmed sluttningen delvis pgaa mörker men mest pga stress, Trodde att jag grävt långt nog och satte upp tältet Helsport himalaya 2 men fattades minst en halvmeter satt fast tält i pulkan och några 40 cm trä pinnar i linfästena och satt i bågarna i kanalerna. Det var lite besvärligt i vinden och med fingervantar och fick ta av dessa för att få in stängerna rätt då hade ett par tunna hanskar varit bra att ha i fickorna. Spännde i stängerna i de stora plastkopparna och gick upp på snöhögarna och satt i tältpinnarna ca 15 st långa uppe rakt ut från linfästena och i snöhögen och några kortare till abesiden. Jag hade satt upp tältet på prov 1 gång i lungt väder och 1 gång i ca 10 ms vilket var bra när det var mörkt och bara pannlampa Oligt ca 400 lux med 2 dioder. Stega upp ditt tält på båda håll så du kan detta i ´sömnen´det blir betydligt svårae att gräva större grop när tältet redan är uppsatt och du ej kan spänna fast tex absiden i marken fick linda upp dessa remmar på tältpinnarna ändå när jag ej orkade gräva mer. Bra att sätta spaden som stöd att hålla balansen med när du ska lasta in packningen i tältet om du har en djup grop och ha innertältet stängt för att hålla ute snön och bara lasta in i aesiden först . Jag satt ner skidorna i snön på läsidan band fast pulkan och stavar med påse om handtag för att skydda mot snö och is ev lägg i ryggsäck satt på regnskydd på ryggsäcken och in under pulkan och band fast. Jag hade 4 lager av underlag plus footprint 1 tunn Al ,2 tunna skumm och en tunn Uppblåsbar och tunn byggskum underlag vid ingång då övriga är rätt korta och långa ej behövs då jag sover på sidan och man drar upp benen som stöd. Av med kängor och på med torra stumpor och duntofflor. På med torrt ull underställ och fleec byxor och av med dunjacka för att ej skada av tex bränsle eller värme från köket. Kokar vatten till mat och dryck på kvällen och fyller upp termos till grötvattnet,och till värmeflaskan,detta går fort med mitt Kap-Artic kök på fotogen med stor tyst brännare fast brännare pulserar lite troligen av lite luft pga den djupa gropen fast abesiden mkt öppen då vinden avtagit sent på kvällen,jag gjorde en halvmeter lång kryssfaner skiva med ett isolerade skum under på en del där kök står. Bilder saknas då det ej blev något sparat på minneskortet trots exp ljud från kameran. Bilder nu på spadar och pinnar org och kopia som jag gjorde med cirkelsåg och sticksåg. Det var flera lager skare trots detta syns ej något slitage på denna Norska Vitco spaden som även varit med några ggr förr till bivackbygge och iglo vid skulptering av mindre jobb men för liten till att gräva stor grop till 2-3 mans tält ev ok till 1 mans.Den gamla fjällräven spade är därrmot lite väl stor men skulle halverat grävtiden. Slutsats; Tag med medel stor spade även vid bra väder prognos,börja gräva minst 1 h före det blir mörkt,ha ett stadigt kök med hög effekt på ett underlag har en Al org.Al skiva under Trianglia köket med optimus 207 Sv tillverkad brännare. Jag hade byggt ett drag till Paris pulk av Al stänger från gammal städutr och ramförlängare till en ryggsäck tagit 2 olika fästen för koppling till ryggsäck det ena öppen ögla det sämre var en montage skruv till bygge som var för vass för kopplingar. 2st skackel för tex fäste av nycklar i livrem som ser ut att klara en del bara ryckter sönder och vanliga karbinhakar för universlbruk av Marmot ca 40 mm öppnade sig men en schackel med skruv fungerade bra men hade bra en med mig som reserv. Det hade blivit mörkt och med panlampa på var svårt att åka ner för fjället fast valde skoter spår då jag trodde de ej skulle vara så branta men fick åka jämte på skrå ändå så kom pulkan glidande på sidan och jag fick nästan åka tvärs backen tills skaren var mindre tjock och det styrde bättre. När man senare kom ner i skogen och skulle leta upp bilen så skulle jag haft koordinaterna på bilen så man lättare kunde hitta. Lite vår på gång och snölega över en bäck var lite för svag och pulkan gled ned mot vattnet och man fick snabbt ta av sig ryggsäcken och dra upp pulkan in packningen blivit våt var på gränsen att gå igenom väskor,plastpåsar räddade mot fukt. Det var nog närmare 1m djup snö så svårt kliva upp på skidorna igen och komma i gång. Sedan var det svårt att gissa vilka skidspår som leddefram till bilparkeringen och den smala skoterspår ränna som jag åkte lätt uppför med långa stighudar var för smal för att ploga i och en skida skar upp i snön ovan rännan och ryggsäck kom flygande över ryggen och pulka på ca 35 kg tryckte på . Fler vurpor på några hundra meter än på 3 Vasalopp. Sedan Satt jag på gasköket som låg i bilen som var ca -10 gr och enligt Biltema 40% propan gas men tvivlar starkt på denna specifikation då det knappt smälte snö till lite varm dryck på bilresan hem tog för ca halv liter lika lång tid som att lasta av pulkan och in med skidor i bilen o

Ser ut som at Stetind har samme type hælkappe som Crispi Valdres fjellstøvler. Jeg prøvde meg på disse, men måtte returnere de som en reklamasjon pga jeg og fikk gnagsår på hver eneste tur. Prøvde å gå de inn, men det hjalp ikke fordi det var kanten på hælkappen som presser mot hælen.

Jeg kjøpte meg først Alfa skarvet fjellskisko, da de utrolig nok hadde de i min størrelse, 49. Men etter et år eller to med masse trøbbel og smerter innså jeg at det bare var å kjøpe nye, og ta det som et bomkjøp. Min første tur i de nye stetind skoa var Josten på langs, fra Grotli til flatbreen. Det gikk uten problem! En lettelse! Kjøpte nye fjellskisko til min samboer til jul, men hun har ikke fått testet dem enda. Det ble fra crispi til alfa. Blir spennende og se hvordan det blir.

Nysnø på Sør-Senja!

Jeg føler egentlig det er omvendt for de fleste jeg kjenner. De fungerte utmerket med Alfa helt til de gjorde en endring for noen år siden. Etter det har det vært gnagsårfabrikk nr 1! Selv har jeg også byttet til Crispi. Jeg får også antydning til gnagsår ved mye bratt eller tung pulk. Antakelig for at man lener seg fremover og får en annen vinkel. Jeg taper kun helene med leukotape som forebyggende og slipper da helt unna ser det ut som. Så jeg taper faktisk helene til alle typer skitur for sikkerhetsskyld nå av ren vane. Fordi det setter en utenfor i flere dager om man først skulle dra i gang gnagsår på en tur. Forrige og siste forsøk med Alfa for min del:

Jeg har også twinskin powerlite og er godt fornøyd med dem. Har brukt dem i hele vinter til å trekke pulk rundt i marka, om det har vært minus 10 eller pluss 10, og synes det fungerer bra. Som andre skriver så er nok et par godt smurte ski nesten alltid bedre, men spørsmålet jeg har stilt meg er om hva som er bra nok til at jeg skal kose meg på tur. Når jeg skal ha med en liten en i pulk er det så mye annet som skal holdes styr på at det å slippe å tenke på smøring er ganske deilig.

En liten husmorferie på Lifjell tors-fre. Ble sluppet av på Grimås og hadde pakka for to netter. Valgte storsekk i stedet for pulk denne gangen. Bar skia opp de pratte bakkene fra Grimås, og gikk på universalklister fra toppen og innover - nydelig med både feste og glid! Nydelig vær. Satte opp teltet ved Blomtjønnan, ca 6 km vest for Hollane. Det var meldt en del vind utover kvelden og natta, så jeg bardunerte godt. Lagde middag, smelta snø og binga tre sendinger av Påskelabyrinten på nedlasta podkast. Sovna før sola gikk ned. Våkna rundt midnatt av vinden og at jeg måtte på do. Det ble en hustrig tur ut, hvor jeg ble velta overende i et kast. Vinden hadde dreia litt og kom inn rett mot «langsida» av Souloen, ved åpningen. Alt av nysnø som hadde kommet et par dager i forveien virket å samle seg som finkorna fokk inne i forteltet, og å oppholde seg inni innerteltet ga god massasje. Det ble lite søvn resten av natta. Jeg var trygg på at Souloen ville stå fint, ikke bekymra sånn sett - men det bråkte sånn, og jeg likte ikke all snøen som fant veien inn i ytterteltet. Vurderte en stund å pakke ned alt løsøre og prøve å snu teltet for å få vinden inn mot kortsida ved beina igjen, men frykten for å miste teltet avgårde gjorde at jeg slo fra meg tanken. På morran var det bare å grave fram løsøret i ytterteltet. Jeg orka ikke mekke noe på primusen, både mtp at den var bra pakka av snø, og at forvarming ute i vinden frista lite. Jakta på en god, forsvarlig løsning inne i teltet er i gang. Termosvannet fikk duge til frokostblandinga og etterpå ble alt pakket ned i sekken inni ytterteltet. Jeg tusla videre til Hollane, som dagens første gjest - og kjøpte Solo og en vaffel. Videre på ferden kom fellene på. Egentlig var planen ei natt til på fjellet på vei til Jønnbu, men behovet for en komplett vindstille natt vant - jeg ville hjem. lærdom fra turen: alt i ytterteltet bør pakkes ned / beskyttes for natta.. halvveis til 70 + ikke trent eller vært spes mye fysisk aktiv siste 8 år + storsekk ca 25 kg + kuperte fjell = heftig for kroppen. Gangen er fortsatt ikke normal, det gjør vondt ca overalt. Hofteleddsbøyerne, knærne og lår fikk kjørt seg, her var det visst mange muskler og sener som ikke har vært i bruk på en god stund. litt mer respekt for vinden og omtanke ved plassering av telt er ikke dumt. Jeg lå sånn til i en dal at det antakelig ble en trakt-effekt av de 15-16 sekundmeterne vind yr meldte om. jeg må finne en løsning for fyring av primus i Souloen, nærmere bestemt forvarminga (resten føles trygt nok). Å forvarme ute i kuling er liksom ikke et reelt alternativ voksing av feller er gull, takk til den som foreslo det her! Hadde betydelig bedre glid. pulk er å foretrekke framfor storsekk på ski for meg, tror jeg Dette er første gang i livet at jeg har kjent på at jeg begynner å bli gammel. Mulig jeg faktisk bør begynne med trening. Før var det et godt fysisk grunnlag fra mange turer gjennom sesongen, nå skjer det for sjelden. Både kropp og hode fikk kjørt seg, det var frykt for lårhalsbrudd i nedoverbakkene.. IMG_0255.MOV

Skjærtorsdag Langfredag

Som du sikkert ser på kartet, så var det ganske beskjedne etapper vi la opp til. Stort sett rusletempo med nok pust til prating hele veien Å dra bildekk frister mindre enn en ny runde pub-til-pub, hvis jeg skal gjøre det samme igjen 😁

Heisann. Satt igang med nytt prosjekt ! Lager noen wobblere for hånd og tenkte jeg kunne dele det med dere. I videoen kan du se hvordan det gjøres så kan du prøve selv. Ganske artig og det blir spennende å se hvordan de funker og om de fanger fisk. Håper du tar en titt. Legg gjerne igjen en kommentar på videoen hvis det er noe du lurer på. - Ole

Sitter veldig langt inne å si det høyt, men jeg har kjøpt et Hilleberg Tarra. Sneket inn i huset og lagret ute av syne for Bedre Halvdel.

Jeg har kjøpt meg nytt turkamera. Et Sony RX100 ble fullt opptatt av å zoome inn og ut og nektet å gjøre annet. Så da kjøpte jeg en nyere variant, RX100 III. Ikke av de dyreste, men et hakk opp fra det jeg hadde. Mye lettere enn speilrefleksen sånn at det blir med, men tar bilder som jevnt over duger bra likevel. Så har jeg også bestilt ny vaskemaskin - en med tørketrommel. Ikke friluftsrelatert tenker kanskje du, men det er det! Nå skal jeg nemlig bli kvitt tørkestativet som så ofte tar det meste av plassen på badet, sånn at det blir plass til tørking av padleutstyr og telt omsider! 😆

Du har stort sett rett. Jeg er 184 og trives greit i en vanlig Draumr. Akkurat i grenseland om jeg skal strekke ut maks, noe jeg sjelden gjør. De jeg kjenner som har brukt begge er mest fornøyd med XL selv om de passer greit i den "vanlige". De mener det er større plass og bedre komfort. Du MÅ ikke ha Amok sin i XL-køya om du finner tilsvarende langt underlag, men du bør absolutt ha et som matcher målene og sist vi "Googlet halve verden rundt" så var det ingen gode alternativer vi fant den gang. Du kan bruke XL-underlaget til alt annet du vil bruke et oppblåsbart til ellers, MEN sjekk ut innvendig lengde i favoritt-teltet ditt. DET kan by på utfordringer ettersom underlaget sånn +/- er 20 cm lengre enn de fleste andre underlag og dermed kan by på utfordringer lengdemessig Du bør ha LW-underlag i den normale køya. Ellers får du samme problem som du får om du ikke har langt underlag i XL-køya. Det vanker nok noen nye produkter skal jeg tolke infoen jeg har fått fra dem. De er imidlertid såpass hemmelighetsfulle at jeg ikke en gang fant ut om de vidferefører dagens model så jeg kan få tak i en til så hele familien har makent (i dag har vi en 3.0 også...)

Lys! Svalbard er ordentlig fint om dagen!

Kunne brukt billigere fiskeboller, men kommer de fra Vesterålen er vel brenneren nesten dømt til å virke i norsk vintervær.

Hvis noen er i markedet for en Garmin Fenix 6X sapphire, så er denne nå til 6499,- på XXL (med XXL reward). Den har ikke vært så lavt før.

Hei Det store priselementet er pris på bushfly og det er helt avgjørende hva du gjør fra f.eks yellowknife. (om du skal bruke bushfly) Padler du ut fra yellowknife og hentes med fly, flyr du ut og hentes der ute og til sist hvilke avstander skal du fly. Flyr du fra yellowknife og ut til e.g Sled Lake eller whitefish lake kan du regne en Beaver til ca 30.000,- hver veg. E.g 2019 pris med to fullastede beavers til sled lake og henting på Eileen lake er ca 130-140.000,- Så det er som du skjønner svært varierende budsjetter alt etter om og hvorledes du benytter bushfly. 1. Klær, har du turklær for norske turer så er ikke det noe investering av betydning 2. Fly fra norge til yellowknife t/r ca 14.000,- (Air Canada) Litt billigere med Icelandair, men da må du bytte flyselskap i edmonton og litt mer krunglete, men kortere flytid. 3. Du får det meste av det du trenger i Yellowknife. Store matbutikker rett uten for sentrum (Old airport Road: Independent grocer, Wallmart, Canadien Tire) I sentrum har du Overlander Sports, der du vår turklær, telt, soveposer etc, samt kan du leie Ally kanoer med redningsvester og det du trenger til kano. Du kan også leie bjønnesikre tønner der som er bra, Husk også bjørnespray, flairs mm. 4. Våpen er greit å få med inn i canada. Det finnes linker hos flyselskapene til hvorledes, samt noen andre linker jeg kan finne frem. Sjekk på forhånd kaliber om du skal kjøpe ammo i yellowknife. Nummerering er ulikt, jeg kan ikke detaljene på dette da jeg selv ikke benytter våpen. Vi har alltid benyttet fly ut og inn på ganske lange avstander. Når vi er 6-8 personer regner vi et budsjett på ca 50.000,- per person, men vi sparer ikke på noe. Jeg har mange lister og tips for din tur, du kan ta direkte kontakt med meg for deling hvis du er intressert. Peter

Jeg og er veldig fornøyd med Crispi Skarven og egenskapene dems, har ikke hatt problemer med lekkasje med mine og er på tredje året med dem. Jeg er vedlikeholdsnerd og er særs nøye med tingene mine. Når det er sagt, så er dette nubuck greiene (med membran) og det at lærstøvlene puster bedre når de blir børstet osv er nesten bare en gimmick. Lærstøvlene vil trekke til seg vann fortere uten skikkelig lærimpregnering og "puster" hvertfall ikke når de er kliss våte i læret. Jeg bruker samme type lærimpregnering som på vanlig lærstøvler, som fks. Sifra sin. Etter endt tur så tar man ut såler og av med lisser, børst av dem med en skobørste og vask med mildt såpevann og la dem tørke i friluft noen dager - så sette dem inn med lærimpregnering og så er de good. Og jo dette er nevnt og vel diskutert tidligere i en egen tråd på dette forumet

Ny link til koiekartet. Nytt og oppdatert kart. https://drive.google.com/open?id=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&usp=sharing

Jeg har brukt ovnen rundt en 2 mnd nå, men under svært like forhold og kun med granved(Så føler ikke helt jeg har konkludert for meg selv enda, men fikk et spørsmål fra @Tullebukken på PM, og nå igjen om jeg ikke kunne poste svaret mitt i tråden;) Så kan si litt om inntrykket så langt: Ovn: Byggemessig virker selve ovnen veldig stødig, det er relativt tykt gods, gode sveiser og stødige "føtter"- nesten litt overdimensjonert. Dør: Jeg er litt usikker på hvordan dørløsningen vil fungere i det lange løp, er jo ringer og "fjærløsning" i lukkemekanisme og trekkregulering(førsteinntrykket var at dette virket litt lite solid), men så langt har det fungert utmerket. Døren er jo også avtakbar(har ikke benyttet med av denne funksjonen enda.) Jeg skulle veldig gjerne ønsket meg at døren kunne hengsles på begge sider, da jeg ligger på “feil” side av ovnen. Dimensjoner og logistikk: Ovnen er avlang som gjør at man må ta et valg om retningsplassering i lavvuen. Tradisjonelt vile man jo i en lavvu plassere døren på ovnen mot inngangen grunnet trekk og ikke minst i forhold til inndeling med ” skitten sone” ved inngang etc. og ”ren sone” innen for ovnen med matlaging etc. Når ovnen er avlang som i dette tilfellet, får man ikke plass til å stable ved mellom inngangen og ovnen. Ideelt sett ville man stablet det med tverrsnittet av skiene i flukt med inngangenfor å utnytte trekken til å tørke veden. Med døren i retning inngangen må man også flytte seg et godt stykke for å legge inn i ovnen. Tur 365 (http://tur365.wordpress.com/2014/10/17/testrapport-g-stove-lavvo-ovn/)som G-stove viser til har montert ovnen motsatt vei. Som nok er en bedre løsning for kortere turer. Rør: Rørene er litt mer sårbare for bulker etc. under transport. I min 4-6 manns lavvu må jeg ha ett ekstra rør for at ovnen skal gå over taket. Dette røret går derfor ikke inn i ovnen under transport. Ellers liker jeg at omkretsen på ovnen er liten slik at den faktisk går ned i sekken. Men igjen stikker jo da festet for ovnsrøret ut og det er veldig lett for at dette får seg en kakk, (eller snitter sekken) Og får det seg først en liten kakk er det vanskelig å koble ovnsrøret til ovnen. Men rørene er jo betraktelig mer solide enn de "sammenrullbare" av aluminiumsplate, dersom man har vært borte i disse, så alt er jo relativt;) Var også litt usikker på om ovnsrøret ble solid nok når det var satt sammen av mange små deler. Men har ikke hatt noen problemer med dette enda. Etter en god del uker med fyring har jeg enda ikke rengjort ovnsrøret. Har fortsatt god trekk. Vannbeholder: Genial løsning, som varmer opp vann på en blunk. Men litt dårlig sveis, er jo store temperaturforskjeller nå på vinterstid- så har fått en liten lekkasje på min. Men har så langt opplevd super kundeservice fra G-stove. ( Fikk gode svar med en gang når jeg sendte en spørsmålsmail, og da de glemte å sende med bag til ovnen var de svært ydmyke og sendte bagen innen 1 time fra jeg kontaktet de...) så får sikkert byttet eller fikset vannbeholderen om jeg tar kontakt- men tenkte jeg skulle se om jeg fikk sveiset den selv en dag. Stekeovn: Det er best trekk bak i ovnen rundt stekeovnen. Da det er litt vanskelig å regulere temperaturen langt inne i ovnen blir stekeovnen svært varm! Man er helt avhengig av en rist for å få utnyttet denne godt. Jeg har brukt alu beholdere som man gjerne bruker til grilling etc., det fungerer fint, men må ha rist under disse for at det ikke skal bli for varmt.(De smelter om de står inne i stekeovnen en stund…) Topp plate: Topp platen er jo hevet over stekeovnen( under vann beholderen) dette tenker man ikke over når man bruker vannbeholderen, men litt irriterende når man tar av vannbeholderen og ikke får utnyttet hele topp-platen. Man får kun plass til en kjele/ kasserolle om gangen. Bærehåndtak/tørke anrettning: "Bærehåndtakene" er geniale til tørking av ved når de er slått utover, faktisk noe av det jeg liker best med ovnen!(etter vannbeholderen) Litt irriterende at de ikke kan slås over ovnen ( f.eks. for å holde mat varm, småkoking etc.) når vannbeholderen står på ovnen. De kommer også litt i veien for bruk av stekeovnen. Men greit å huske at jeg nok har litt større krav til multifunksjonell bruk og er litt mer utålmodig enn den gjengse nordmann på tur;) Kommer jo gjerne opp i lavvuen på kveldstid og skal få lavvuen varm, varmet vann, laget mat og tørket ved samtidig og så raskt som mulig. Jeg har ikke prøvd å bære ovnen i håndtakene så vet ikke hvordan dette fungerer. Høyde på ovn: Ovnen er jo relativt lav i forhold til endel andre ovner på markedet. Da ovnen er relativt lav, sprer den varme nærmere bakken enn f. eks Hellsport sin ovn. Til gjengjeld har den mer varmeutslag mot bakken. Jeg så på dette som et potensielt problem før jeg kjøpte ovnen. Da jeg bor i lavvuen er jeg jo trolig litt over gjennomsnittet opptatt av brannsikkerhet. Jeg har derfor bygd opp ovnen litt slik at jeg har lufting under, samt lagt en ovnsplate i metall under ovnen. Dette er nok litt overilt da det var betraktelig mindre varmeutslag ned mot bakken enn jeg hadde trodd. Men ville absolutt ikke brukt ovnen uten underlag! På spørsmål ang dette til G-stove før jeg kjøpte ovnen fikk jeg følgende svar: “Det blir raskt varmt under ovnen så man burde ikke ha noe liggende under, på sommeren hvor det kan være veldig tørt gress og lignende anbefaler vi å legge ovnen oppå noe (treplanle/flat stein) eller helle vann under hvis det er veldig tørt der man befinner seg for sikkerhets skyld da G-Stove avgir veldig mye varme, men mest på sidene og topp og bakpart, når man ikke bruker rist vil det danne seg mye kull og derfor dempe varmen ovnen gir på undersiden, men anbefaler bruk av ristene for maksimal effekt og enklere rengjøring.” Trekk i ovn: Det eneste jeg egentlig har å utsette på ovnen er trekkegenskapene. Jeg sliter med å få god trekk i hele ovnen ( fyrer hovedsakelig med ristene i ovnen) det brenner godt inne i ovnen, men får det ikke til å brenne godt under hele kokeplaten frem til døren.. men jeg har ikke hørt om andre som har samme problem. Jeg brenner for tiden noe granved (jeg fikk ferdig kappet av en nabo) som ikke er av beste kvalitet. Så endel av problemet kan skyldes veden;) Jeg har dessverre ikke fått testet ovnen med god finkløyvd ved. Men på generelt grunnlag krever nok ovnen mer finklyvd ved enn de fleste andre vedovner... den krever også relativt liten omkrets på vedskiene dersom man skal fyre med full lenge( v ovnen) og benytte ristene. Dette igjen fører jo til at man må passe ovnen endel:) Til gjengjeld er den relativt lett å tenne opp i. Jeg slet tidligere med at hellsport ovnen ble fuktig innvendig dersom den sto i regn eller snøvær over tid uten fyr i ovnen. I G- stove samler det meste av fukt/snø seg over stekeovnen, og havner derfor ikke ned i kammeret hvor man tenner opp. Risten gjør det enkelt å få god trekk. Leste en test av ovnen( dog fra en som var sponset) men han hadde nesten motsatt problem, hvor det var for god trekk i ovnen. Gnistfanger: Topphatten på ovnsrøret har ikke gnistfanger. G-stove selv svarte følgende på mitt spørsmål: Spm: Det er litt uklart hvordan topphatten er løst(litt vanskelig å finne gode bilder, ser ut til at det kanskje er ulike versjoner på video og bilder), har den en form for gnistfangernett, men tett topp- plate? Svar G-stove: "Topphatten er formet slik at trykket røyken fordeler seg jevnt utover, det er ingen gnistfanger da det ikke blir mye gnist eller glør som kommer flyvende ut noe særlig siden bakerovnen er formet og plassert slik at flammene møtes bak med pipen og forhindrer dette (blir ett slags dragsug kan man si) Dette for at man skal kunne fyre med døren åpen også på store kubber uten at røyken kommer ut men blir sugd innover. Vi beklager at bilder og videoer ikke er helt på topp og skal gjøre noe med dette:)" Mener å huske G-stove også har kommentert ang. topphatt løsningen at denne gjør det mulig å ikke la pipen stikke opp over taket på lavvuen. Jeg ville overhodet ikke stolt på dette. Det er ikke gnistregn ut av pipa, men det forekommer gnister! Vedkommende tester som g-stove selv linker til lagde en provisorisk gnistfanger. Da det hovedsakelig har vært vått og mye snø rundt min lavvu i det siste har ikke jeg gjort lignende. Askeskrape: Askeskrapen fungerer fint, veldig praktisk, men litt irriterende at den passer perfekt i glippen mellom rist og bunn slik at det er vanskelig å skrape ut aske- mens det er fyr i ovnen. Man ender ofte opp med å dytte endel av asken inn i ovnen, men virkelig ikke et stort problem! Føtter/støtter Føttene er svært stødige, men har grunnet sin runde utforming svært liten friksjon mot underlaget-spesielt i mitt tilfelle med plate under ovnen. Det er derfor lett å skyve på ovnen når man lager mat eller legger inn ved. Jeg er veldig fornøyd med ovnen! Jeg håper trekkproblematikken min vil ordne seg med annen ved(kanskje annen plassering av lavvuen) og at jeg da kan konkludere med at jeg er superfornøyd.